PBL byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense. Ole Ramberg

Transkript

1 PBL byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Ole Ramberg

2 29-4 regulerer byggverkets plassering på tomta høydeplassering (sokkelhøyden), byggverkets høyde i seg selv (både møne- og gesimshøyde), og avstand til nabogrense Bestemmelsens regler om høyde og avstand gjelder så langt ikke annet er bestemt i plan. I byggesaken skal kommunen fastsette plassering og høyde innenfor de rammer som følger av 29-4 og gjeldende planer. Jo mer detaljert planen er mht. plassering og høyde, jo mindre plass for skjønn er det iht. 29-4

3 29-4 historikk En videreføring av pbl uten realitetsendringer. Rettspraksis, rundskriv (H-18/90) m.v. til den gamle loven er derfor fortsatt relevant ble endret i 2010 «bygning» ble endret til «byggverk», for å klargjøre at bestemmelsen også omfatter konstruksjoner og anlegg endringen er ikke konsekvent gjennomført, det står fortsatt «bygning» to steder i bestemmelsens første og siste ledd Uansett gjelder loven «så langt den passer» for konstruksjoner og anlegg, vesentlige terrenginngrep mv., jf Kan f.eks. fastsette form og høyde på terreng når dette ikke er bestemt i plan.

4 Bestemmelsens formål Skal bl.a. ivareta hensynet til: Brannsikkerhet avstand til bygg Sikre lys, utsiktsforhold, luft og trivsel på tomta, og herunder ivareta kravene til uteoppholdsareal,, parkering mv. i Arealene skal blant annet kunne brukes til lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. sikre åpenhet mellom bygg og en viss avstand og orden i forhold til nabobebyggelse. Byggverket må tilpasses terrenget og omgivelsene, og ivareta naboers interesser best mulig.

5 TEK 8-3 Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold. Forskriftens 8-3 utdyper forhold som skal ivaretas ved plassering av tiltak.

6 29-4 første ledd - essensen Plassering/høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Gjelder kun søknadspliktige tiltak. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse, jf. 20-3, kan plasseres hvor som helst på tomten uten kommunal godkjenning innenfor de rettslige rammer som følger av gjeldende arealplaner og lovens øvrige bestemmelser. Plassering i strid med dette kan forfølges som et ulovlig byggearbeid Ikke (fullstendig) avslagshjemmel, men kommunen kan nekte en plassering og/eller høyde/høydeplassering hvis det omsøkte tiltaket medfører kvalifiserte ulemper for naboen og det foreligger et alternativ som ivaretar hensyn til nabo (lys, luft, innsyn) Brannsikkerhet osv NOU 2005: 12 s. 338: «Utgangspunktet er at den omsøkte plassering skal godkjennes, hvis ikke tungtveiende hensyn taler imot og tiltaket for øvrig ikke er i strid med øvrige begrensninger som følge av bestemmelsen» Sivilombudsmannen SOM , uttalelse 11.april 2013: 29-4 videreføring av pbl Kriteriet «tungtveiende hensyn» i forarbeidene til 29-4 har ikke noe annet meningsinnhold enn begrepet «avgjørende grunner» etter pbl

7 Fradeling av boligtomt fra boligtomt Avstandskravet gjelder for plassering av «byggverk». Det kan likevel gjøre seg indirekte gjeldende ved fradeling, jf forutsetningene i 26-1 om opprettelse og endring om eiendom. Må passe på at både avgivereiendommen (dersom den er en boligtomt) og den nye tomta er egnet som byggetomt, og at det ellers ikke oppstår forhold i strid med pbl., forskrift eller plan ved fradelingen., f.eks. ved at krav i plan eller lovens krav om tilfredsstillende uteoppholdsareal i 28-7 ikke blir mulig å oppfylle.

8 29-4 byggverkets plassering, høyde og avstand til veg Første ledd første punktum: Høyde, høydeplassering og plassering skal godkjennes av kommunen. Første ledd andre punktum: Kommunen skal påse at veglovens bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Plikter å kontrollere om tiltaket overholder veglovens bestemmelser om byggegrense og frisikt. Er avslagshjemmel. I uregulert strøk eller der planen ikke inneholder bestemmelser om byggegrense, skal bygningsmyndighetene ikke vurdere veglovens materielle krav, men påse at nødvendig tillatelse fra vegmyndighetene foreligger. Byggegrenser langs veg fastsatt i plan gjelder foran veglovens byggegrenser, jf. vegl. 29. Dispensasjon fra planen treffes da av bygningsmyndigheten på vanlig måte. I regulert strøk anses veglovens byggegrenser som integrert i planen der planen selv ikke har byggegrenser langs offentlig veg, jf. MD i planjuss 1/2012. Bygningsmyndigheten treffer evt. vedtak om disp. fra grensen, men vegmyndigheten må høres. Første ledd tredje punktum fastslår at bygninger med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter bare kan oppføres med hjemmel i plan.

9 29-4 byggverkets plassering, avstand til nabogrense Andre ledd fastsetter det alminnelige krav om avstand til nabogrense. Skal som hovedregel ikke være under 4 meter, eller minst svare til byggverkets halve høyde. (Dvs. at avstandskravet øker med en halv meter pr. høydemeter over 8 meter). Dette gjelder bare dersom ikke andre avstander er fastsatt i plan. Tredje ledd gir kommunen hjemmel til i visse tilfeller å godkjenne at et byggverk plasseres nærmere nabogrensen enn det som følger av andre ledd, uten at det er nødvendig med dispensasjon, dvs. ved a) samtykke fra nabo (avstandserklæring), eller b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak. Mindre tiltak i bokstav b gjelder bygning hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2, jf. TEK 6-4. gjelder ikke for tiltak som innredes for beboelse Egne avstandsregler for visse mindre tiltak unntatt fra søknadsplikt, dvs. mindre forstøtningsmurer, mindre fyllinger og terrengplanering, se SAK 4-1 bokstav c nr. 5 og nr. 6 Presisert i brev av fra Krd til Oslo kommune at 29-4 tredje ledd, bokstav b) bare kommer til anvendelse på frittliggende byggverk. Kommer tilbake til avstandserklæringer

10 29-4 byggverkets plassering- dispensasjon fra avstandskravet? Sivilombudsmannens årsmelding 2009 s. 325 (Somb ): Kommunene bør være varsomme med å gi slike dispensasjoner, fordi: «Et forbud i loven mot bygging nærmere enn 4 meter fra nabogrensen innebærer at lovgiver allerede har foretatt en avveining av interesser. Det må da utvises tilbakeholdenhet med å dispensere fra dette. Når ingen mothensyn gjør seg gjeldende og det heller ikke foreligger forhold som taler for dispensasjon, bør det legges avgjørende vekt på at det er tale om dispensasjon fra et lovbestemt forbud.

11 29-4 byggverkets plassering- dispensasjon fra avstandskravet? «Skal det gis dispensasjon fra plbl. 70 nr. 2, er det ikke tilstrekkelig at hensynene bak bestemmelsen ikke blir skadelidende. Søkeren må i tillegg påvise positive grunner for dispensasjon. En slik grunn må være tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og den må ligge innenfor de rammene plan- og bygningsloven setter.» Med andre ord: Vis stor tilbakeholdenhet med å dispensere til fordel for utbygger på naboens bekostning når det gjelder forhold som det klart er tatt stilling til i loven. Skal ikke foretas en «ren» interesseavveining. At naboen ikke lider noen nød er i seg selv ingen dispensasjonsgrunn. Kan sette vilkår til dispensasjon for å avbøte de negative konsekvenser for naboen, f.eks. om brannsikring. Men ikke sett vilkår om at naboen må brannsikre sitt hus, det er selvsagt ikke bindende for naboen, se Ombudsmannens årsmelding 1997 s. 296

12 29-4 forskrifter til utfylling av bestemmelsen - plassering I medhold av fjerde ledd i 29-4 er det gitt nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av 29-4 i TEK kapittel 6 om «Beregnings- og måleregler» (for bl.a. høyde og avstand) Se nærmere veiledningen til TEK og veilederen «Grad av utnytting» og i SAK 6-3 om «Plassering av tiltak». Kommunens oppgave er begrenset til l, i den utstrekning det er nødvendig a. å (på forespørsel )fremskaffe oppdatert situasjonskart som grunnlag for prosjekteringen, Den prosjekterende har ansvar for å sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for planlegging av tiltaket, herunder plassering, høydeplassering, terrengtilpasning, atkomstløsning mv. og dermed at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen, se SAK 12-3 bokstav b. Tilsvarende har utførende ansvaret for at tiltaket faktisk plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen og prosjekteringen, jf. SAK bokstav b.» Eks: BB s gt. 25, b. i vedtaket oppgi toleransegrensen som gjelder for plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen og i marken (utstikkingen). Kun aktuelt der det, f.eks. pga dårlige kart, er vanskelig å være helt nøyaktig.

13 29-4 byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Rundskriv H-18/90 mht. til høydeplassering og avstand: «Adgangen til å foreta justeringer pluss/minus inntil en halv meter antas å ligge i selve tillatelsen og er ikke å betrakte som et selvstendig enkeltvedtak.» Dette gjelder ikke lenger. Se nå i vegledningen til SAK 6-3: «Det er ikke gitt noen generell justeringsadgang på pluss/minus inntil 0,5 meter. Justeringsadgangen kan heller ikke forstås som en rettighet for tiltakshaver i forhold til plassering, men krever at kommunen tar aktivt stilling til spørsmålet.» Justeringsadgangen gjelder kun i forhold til de høyder og den plassering kommunen har vedtatt etter 29-4, ikke i forhold til de avstands- og høydebegrensninger som følger av lov eller plan. Ingen har altså generelt en «halvmeter å gå på» i forhold til f.eks. 4- metersregelen i 29-4

14 29-4 første ledd oppsummert Plassering/høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Gjelder kun søknadspliktige tiltak. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse, jf. 20-3, kan plasseres hvor som helst på tomten uten kommunal godkjenning innenfor de rettslige rammer som følger av gjeldende arealplaner og lovens øvrige bestemmelser. Plassering i strid med dette kan forfølges som et ulovlig byggearbeid Ikke (fullstendig) avslagshjemmel, men kommunen kan nekte en plassering og/eller høyde/høydeplassering hvis det omsøkte tiltaket medfører kvalifiserte ulemper for naboen og det foreligger et alternativ som ivaretar hensyn til nabo (lys, luft, innsyn) Brannsikkerhet osv NOU 2005: 12 s. 338: «Utgangspunktet er at den omsøkte plassering skal godkjennes, hvis ikke tungtveiende hensyn taler imot og tiltaket for øvrig ikke er i strid med øvrige begrensninger som følge av bestemmelsen» Kan bestemmelsen også danne grunnlag for at kommunen kan vedta endret utforming av tiltaket (?) Tja

15 29-4 første ledd - Sivilombudsmannen SOM , uttalelse 11.april 2013 Askøy kommune ga A tillatelse til oppføring av en tomannsbolig. Tomten lå i et uregulert område, avsatt : til boligområde i kommuneplanens arealdel. Vedtaket ble påklaget av naboen. Fylkesmannen i Hordaland omgjorde vedtaket og ga ikke tillatelse til plassering av tomannsboligen som omsøkt. Kommunen måtte, ifølge fylkesmannens vedtak, «angi en ny plassering av hele eller deler av tomannsboligen eller eventuelt angi en endret bygningsutforming». Tiltakshaver klaget saken inn for ombudsmannen. Ombudsmannen ba tiltakshaver i første omgang om å fremme sine nye anførsler overfor fylkesmannen som en begjæring om omgjøring. Fylkesmannen opprettholdt sitt vedtak, og saken ble brakt inn for Ombudsmannen.

16 29-4 første ledd - Sivilombudsmannen SOM , uttalelse 11.april 2013 Ombudsmannen ba kommunen redegjøre for om 29-4 første ledd første punktum gir tilstrekkelig klar hjemmel til «endringer i bygningskroppen», som «å redusere byggets lengde, foreta endringer i byggehøyden for deler av bygget eller lignende» Kommunen svarte Ombudsmannen: «den meget lange og ubrutte fasaden gir slike betydelige ulemper for nabo at tiltaket ikke kan godkjennes plassert som omsøkt, jf. vår saksutredning. Fylkesmannen har videre lagt til grunn at dersom bygget ikke kan plasseres på et annet sted på tomten, må det gjøres endringer i bygningskroppen.»

17 29-4 første ledd - Sivilombudsmannen SOM , uttalelse 11.april 2013 Krd ble bedt om sitt syn: ««Etter departementets mening innebærer pbl at bygningens høyde kan justeres eller utformingen endres noe. Når det gjelder adgangen til å kreve endret utforming har dette lenge vært lagt til grunn, jf. blant annet rundskriv H-18/90» H-18/90: Ut fra formålet lys luft osv. «kan det tenkes tilfeller der kommunen med hjemmel i 29-4 kan vedta at størrelsen på bygget reduseres. Dette kan tenkes der kommunens adgang til å henvise byggverket til en alternativ plassering vil være svært begrenset, slik at en noe endret størrelse vil være den eneste måten å ta hensyn til kvalifiserte ulemper for naboeiendommene.» KrD «Formålet bak bestemmelsen, om å sikre tilstrekkelig lys, luft og utsyn mellom bygg miste sin betydning dersom bygningsmyndigheten, ikke kan gi anvisning på en endret utforming i de situasjoner hvor byggverket ikke kan plasseres på et annet sted på tomten.»

18 29-4 første ledd - Sivilombudsmannen SOM , uttalelse 11.april 2013 Det siste spørsmålet som ble forelagt departementet, var om et avslag på ønsket plassering etter pbl første ledd forutsetter at det konstateres konkrete alternativer som kan godkjennes. Krd svarte: «Et krav om at tiltaket plasseres et annet sted på eiendommen, forutsetter at det foreligger alternative plasseringer som kan godkjennes. Som ovenfor nevnt dreier det seg om et valg mellom alternative muligheter; byggherren må altså nøye seg med det som etter hans oppfatning er et dårligere alternativ, hvis dette etter bygningsmyndighetenes oppfatning tilsies av hensynet til omgivelsene. Hvis kommunen finner at de mulighetene som foreligger for plassering på tomten er uakseptable, må den eventuelt nedlegge bygge- og deleforbud eller avslå søknaden på annet grunnlag.»

19 29-4 første ledd - byggverkets plassering og høyde, SOM : Somb. tok utgangspunkt i lovens ordlyd; hva hjemler pbl første ledd? «Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen» Utg.punkt: omsøkt plassering skal godkjennes Unntak: Konkret interesseavveining er det saklig grunn til å påføre naboen slike ulemper?

20 29-4 første ledd - byggverkets plassering og høyde, SOM forts.: Somb: 29-4 videreføring av pbl kriteriet «tungtveiende hensyn» i forarbeidene til 29-4 har ikke noe annet meningsinnhold enn begrepet «avgjørende grunner» etter pbl Høyesterettspraksis til 70 derfor relevant. I Rt s uttalte HR, og som må anses som gjeldende rett: «Plan- og bygningsloven 70 nr 1 gir ikke hjemmel til å nedlegge forbud mot bebyggelse, men til å avslå den omsøkte plasseringen dersom byggherren kan anvises en annen tjenlig plassering av bygget. Det fremheves ellers i forarbeidene til plan- og bygningsloven 70 nr 1 at byggherrens ønsker vedrørende plasseringen bør følges innen lovens ramme så langt disse kan forenes med tilbørlig hensyn til naboens interesser og til de formål bygningslovgivningen ellers skal ivareta, jf blant annet Ot.prp.nr.27 ( ) side 19.»

21 29-4 første ledd - byggverkets plassering og høyde, SOM forts.: Ombudsmannen konluderte ut fra lovens ordlyd: Det er «høyde, høydeplasering og plassering» som skal godkjennes. Uttalelser i H-18/90 om at «..kommunen kan påby en endret utforming av huset.» på visse vilkår, har ikke rettskildemessig dekning i lovens rettspraksis, lovforarbeider, litteratur m.v.. Endring av grunnflaten faller derfor utenfor lovens ordlyd. Grunnflatens form og størrelse kunne derfor ikke endres av kommunen.

22 29-4 første ledd - byggverkets plassering og høyde, SOM forts.: Om adgangen til å endre bygningers høyde uttalte Ombudsmannen: «En skranke for hvor lav høyde bygningsmyndighetene kan angi må være der høyden blir redusert så mye at byggverket ikke lenger kan oppfylle sin funksjon. En slik angivelse om høydereduksjon vil i realiteten være et (fullstendig) avslag på byggesøknaden, noe 29-4 første ledd som kjent ikke hjemler.» Ombudsmannen fant støtte «i Rt side 1939 på side 1946, hvor Høyesterett uttalte at «[d]en alternative plassering som det kan henvises til, må tilfredsstille formålet med den omsøkte bebyggelsen». Somb: «Selv om Høyesterett her uttaler seg om endring av plasseringen, kan jeg vanskelig se at dette ikke også må gjelde for endring av byggverkets høyde.» Somb utelukket likevel ikke at en omsøkt toetasjes bygning kunne endres til kun én etasje, til tross for KrD s motsatte syn i rundskriv H-18/90. Men det skal mye til: «ikke åpenbart at tap av hele eller deler av utsikten fra naboeiendommen i seg selv kan være tilstrekkelig»

23 SOM , 13. mai 2013, takvinkel og pbl første ledd Moss kommune ga tillatelse til oppføring av garasje med takvinkel 45 grader i tråd med reguleringsplanen. Takvinkel kunne være mellom grader. Fylkesmannen i Østfold mente garasjen innebar stor ulempe for naboen og anga en takvinkel på 30 grader, ved at garasjens «høyde og plassering får en svært uheldig effekt på klagers utsikt». De mulige alternative plasseringene ville i beskjeden grad redusere garasjens uheldige effekt på naboens utsikt. Kommunal- og regionaldepartementet tok ikke tiltakshavers omgjøringsbegjæring til følge Ombudsmannen enig med FM og Krd: 29-4 første ledd første punktum kan gi hjemmel til å angi en annen takvinkel enn det som følger av reguleringsplanen. Reduksjon av takvinkelen var i realiteten en reduksjon av garasjens høyde. Han uttalte: «At vedtaket er formulert som en reduksjon av takvinkelen kan i seg selv ikke medføre at fylkesmannen har gått utenfor det pbl første ledd første punktum gir hjemmel til. Om fylkesmannen hadde angitt en maksimal mønehøyde for garasjen til en bestemt kote og deretter latt det være opp til tiltakshaver å avgjøre om han ønsket å senke høydeplasseringen eller endre takvinkelen for å oppføre garasjen i tråd med angitt mønehøyde ville det vært et vedtak som etter sin art kunne ha hjemmel i 29-4 første ledd. En slik løsning ville ivaretatt de hensynene fylkesmannen har søkt å ivareta ved å angi en bestemt takvinkel» FM/KrD hadde også foretatt en konkret interesseavveining av alternativene, både i forhold til tiltakshaver og naboen.

24 Krd sak 12/994, brev til Bærum kommune ledninger i grunnen Det er relevant å ta hensyn til eksisterende ledninger i grunnen når plassering av tiltak etter pbl nr. 1 skal vurderes, jf. uttalelse Somb 2009/553, 6.april KrD i brev av : Det samme gjelder etter Tiltak i konflikt med eksisterende privat stikkledning i grunnen, som er en forutsetning for byggetillatelsen: «Tiltak bør ikke ødelegge forhold som er en forutsetning for tidligere tillatelser. I utgangspunktet bør ikke private parter ødelegge de krav som det offentlige har stilt til eiendommen i byggesaken gjennom senere tiltak.» Gjelder i forhold til Adkomst og parkering Private stikkledninger for V/A Fremgår av SAK10) 5-4 tredje ledd bokstav i) at minsteavstand til annen bebyggelse, kraftlinjer, vegmidte, vann- og avløpsledninger kan være relevante opplysninger ved søknad om byggetillatelse. Tiltakshaver skal altså opplyse om dette. I vedlegg til Byggblankett 5174 Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon fremkommer det at dersom vann og avløpsledninger kan være i konflikt med tiltaket, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert. Evt. må kommunen be om ytterligere opplysninger. Dette kan være relevant både i forhold til den vurderingen kommunen skal foreta etter pbl og i forhold til spørsmålet om søknaden skal avvises etter pbl (privatrettslige forhold). Kan stilles vilkår om avbøtende tiltak.

25 KRD plassering av septiktank, tolking av «lignende mindre tiltak» iht. pbl tredje ledd bokstav b) Krds brev av , sak 13/1178. Kan en kommune godkjenne at en septiktank blir lagt 1 meter fra nabogrensen? Plassering av vann- og avløpsanlegg, herunder stikkledningsanlegg, er søknadspliktig etter pbl første ledd bokstav a og b. Unntak er gjort for lokal drenering som ikke er tilknyttet overvanns- og avløpsnett, samt reparasjoner på vann- og avløpsanlegg ved rør- og ledningsbrudd (forskrift om byggesak 4-1 nr. 8).

26 KRD plassering av septiktank, tolking av «lignende mindre tiltak» iht. pbl tredje ledd bokstav b) Både søknadspliktige tiltak og tiltak unntatt fra søknadsbehandling i pbl første ledd bokstav a til f må være i samsvar med de materielle regler i plan- og bygningsloven. Dette innebærer blant annet at reglene om avstand til nabogrense må overholdes, noe som i utgangspunktet også gjelder for nedgravde konstruksjoner og anlegg. Imidlertid gjelder de materielle regler så langt de passer for konstruksjoner, anlegg, terrenginngrep mv, jf. pbl første ledd. Noen tiltak har liten eller ubetydelig innvirkning på naboeiendommer, og departementet har tidligere uttalt at for mindre konstruksjoner og anlegg kommer avstandsbestemmelsen i 29-4 ikke til anvendelse fordi hensynet bak kravet om avstand fra nabogrense neppe er til stede for disse typene av tiltak. (jf brannsmitte, lys, luft osv). Departementet har tidligere gitt uttrykk for at eksempler på slike arbeid kan være oppføring av mindre forstøtningsmurer og de fleste typer/størrelser av (frittstående) parabolantenner.

27 KRD plassering av septiktank, tolking av «lignende mindre tiltak» iht. pbl tredje ledd bokstav b) Det vil i utgangspunktet være opp til kommunens skjønn å avgjøre hvilke tiltak etter pbl som passer inn under pbl. 29-4, herunder å avgjøre hvilke tiltak som kan karakteriseres som "mindre" i relasjon til pbl tredje ledd bokstav b. Dette medfører at en kommune etter pbl tredje ledd bokstav b kan godkjenne at en septiktank kan legges 1 meter fra nabogrensen.

28 Spørsmål om intern veg kan være et mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 29-4 tredje ledd bokstav b)? Krd s brev , sak 12/2853. Utg. pkt. søknadspliktig etter Intern vei på en tomt unntatt fra søknadsplikt etter SAK 4-1 bokstav c) nr. 9, forutsatt at opparbeidelsen ikke krever vesentlig terrenginngrep. de materielle bestemmelsene i loven gjelder likevel så langt de passer, jf. pbl Normalt skal intern vei på tomt derfor følge kravet i pbl tredje ledd om minimum 4 meter avstand fra nabogrense. Kommunen kan imidlertid godkjenne plassering nærmere enn 4 meter fra nabogrense etter pbl tredje ledd bokstav b). KrD: «Hvilke mindre tiltak godkjennelseskravet gjelder for, er det opp til bygningsmyndighetenes skjønn i det enkelte tilfelle å avgjøre ut fra stedlige forhold. Men typiske tilfeller kan være mindre tiltak som i utgangspunktet er unntatt fra søknadsbehandling, herunder intern vei på tomt.»

29 Samtykke fra nabo, pbl tredje ledd bokstav a) - standserklæringer Plassering skal godkjennes av kommunen Utg.punkt i 29-4 annet ledd om minimum avstand til nabogrense Kan fravikes ved skriftlig samtykke fra eier og/evt. fester av naboeiendom, jf tredje ledd, bokstav a)

30 Samtykke fra nabo, pbl tredje ledd bokstav a) - standserklæringer Tolkning av samtykket Krav til klart og utvetydig samtykke, jf Somb. 1997, s 296. Problemer oppstår når Det er uklart hva det er samtykket til, og/eller tiltakshaver ikke forholder seg til samtykket og tillatelsen og bygger noe annet (høyere, nærmere, større). Kan samtykket trekkes? I tilfelle på hvilket stadium i saken? Hva er samme sak? Endringssøknader (dispensasjon f.eks) Regelen i 21-6 om privatrettslige forholds betydning i byggesaker

31 Ot.prp. nr. 45 ( ) kap Krav om plassering og høyde Samtykke om mindre avstand kan medføre økte omkostninger, blant annet fordi det vil kunne stilles krav om branntekniske tiltak. Av denne grunn er det stilt krav om at samtykke skal være skriftlig for at det senere skal kunne dokumenteres. Samtykke skal foreligge på vedtakstidspunktet. Trekkes samtykke senere tilbake av eier eller fester av naboeiendommen, er dette et forhold som i utgangspunktet ikke vedkommer bygningsmyndighetene, og som må løses privatrettslig. Dette svarer også til fortolkning av gjeldende bestemmelse.

32 Hva betyr dette i praksis? Samtykker som trekkes før vedtakstidspunktet: bygn.myndigheten skal konstatere at samtykke ikke foreligger, og heller ikke ta stilling til om det privatrettslig var anledning til å trekke samtykket Samtykker som foreligger på vedtakstidspunktet kan legges til grunn Samtykker som trekkes etter vedtakstidspunktet: er et privatrettslig forhold. Byggetillatelsen består. Ikke vurdere om det privatrettslig var anledning til å trekke samtykket.