FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Laksevåg Laksevåg verftsområde gnr. 153 bnr. 1 m.fl PLANNAVN (Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl Laksevåg verftsområde) Plannr FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

2 Innhold 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET UTTALELSER OG MERKNADER EVT. ANNEN MEDVIRKNING FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR ILLUSTRASJONER M.M RAPPORTER OG TILLEGGSRAPPORTER

3 1. SAMMENDRAG Reguleringsområdet med Laksevåg verft ligger ved Puddefjorden. Planforslaget omfatter Sørevågen og verftet. Sjøarealer utenfor inngår, i alt 188 daa. Foreslåtte formål på verftsområdet er industri/lager og kontor. Lokalisert til verftsområdet foreslås nye kontorlokaler for bedrifter innen administrasjons, ingeniør- og designvirksomhet, med marin og maritim tilknytning. Nye tiltak som innbærer regulering av trafikk på land og sjø er nødvendig. Åpen bilparkering på verftsområdet fjernes og legges til et nytt fellesanlegg. Parkeringsanlegget har kapasitet til å ta i mot biler fra den øvrige næringsvirksomheten på Laksevågneset. Marin Eiendomsutvikling AS (Marin AS) kjøpte verftet fra NJARI Holding i februar Laksevåg verft er et historisk verft med tilhørende anlegg. Tilstand og antikvarisk verdi på bygninger er kartlagt. Eier har sikret bygninger og området er i bruk av nye leietakere. Verftet er i drift. Trafikkareal og parkering på kai er reorganisert. Viktigste leietaker og bruker er Bergen Group ASA. Selskapet ble notert på Oslo Børs i Bergen Group utvikler også industri og verftsdrift på Askøy (Hanøytangen). Dersom Bergen Group ASA vil trekke seg ut fra området før , og eller dersom Norge utsettes for ytterligere konjunkturmessige endringer (oppgang/nedgang), vil det bli aktuelt med reguleringsmessige tilpassinger og endringer av reguleringsforslaget. Oppstart av ny reguleringsplan ble kunngjort og varslet i juni Forslag til planprogram var i tidsrommet til lagt ut til offentlig ettersyn. Planprogram for revisjon av reguleringsplan for Laksevåg verft, Gnr. 153 Bnr. 1 m.fl. ble vedtatt av Byrådet den tema må belyses spesielt: - Bylandskap og byform. Utbyggingsformer innenfor planområdet, herunder å flytte ut kai i indre del og rette opp kaifront i ytre del av Sørevågen - Kulturminne og antikvariske forhold - Atkomst, trafikk og parkeringsforhold - Risiko-, miljø-, sårbarhet og sikkerhet Spørsmål om å beholde eksisterende bygg og anlegg i forhold til nye tiltak, er vurdert. Revisjon av dette forholdet er innarbeidet i foreliggende forslag til reguleringsplan. På grunn av arealets størrelse, løpende tilpassinger og mer langsiktige behov, er det behov for å utarbeide reguleringsplan. Krav om ny reguleringsplan ligger også nedfelt i overordnet planverk. Området er regulert i en eldre industriplan fra Gjeldende reguleringsplan har ikke egne bestemmelser. I kommuneplanens arealdel er Laksevågneset angitt som eksisterende næringsområde for videreutvikling. Planområdet omfattes også av kommunedelplan (KDP) for Bergen indre havn som nå er under sluttbehandling. 1 BMV Laksevåg/ Bergen Group ASA har leieavtale med Marin Eiendomsutvikling AS til 2012, avtalen kan forlenges. 3

4 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Laksevåg Laksevåg verft Gnr.151, bnr. 3, 4 og 181 m.f. Gnr.152, bnr. 118 m.f. Gnr.153, bnr. 1, 691 og 692 m.f Regulert område Marin Eiendomsutvikling A/S Marin Eiendomsutvikling A/S ABO Plan & Arkitektur AS Ny plans hovedformål Industri/kontor/lager og parkering Planområdets areal i daa 194,2 daa Grad av utnytting % BRA = 85 % for delområde A. % BRA = 310 % for delområde B. % BRA = 90 % for område C. Eksisterende bygninger inngår i beregnet BRA. Nytt næringsareal (BRA) med innebygd trafikk- og m 2 eks. sjøareal parkeringsareal Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Trafikkapasitet og parkering, utfylling i sjø, nye anlegg, utforming og høyde på nye bygg, virkning i bybildet, dokumentasjon av tidligere industri og kulturhistoriske anlegg, tidligere forurensing, fremtidig havnivå, støy, risiko- og sårbarhet Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) N Konsekvensutredningsplikt (j/n) J Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) J 4

5 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Overordnet planverk stadfester at Laksevågneset har stor betydning som næringsområde. Videreutvikling av verftet og Laksevågneset som rent næringsområde, er nedfelt i retningslinjene for arealdelen i kommuneplanen og i kommunedelplan for Bergen Indre havn. Verft med parallelle produksjoner og ferdigstilling av skip, trenger større landareal og økte sjødybder ved kai. Nye produksjons- og monteringshaller og utvidede, nærliggende lagerarealer for verftet og for underleverandører er aktuelle tiltak. Plassering, dimensjonering og utforming av nye anlegg må vises i planen: - Utvidelse av bredde og teknisk tilstand på kai, i indre del av Sørevågen. - Dybder langs verfts- og industrikaier, må økes. - Lengde på effektiv kailinje på verftet må utvides. - Plan for fornyelse som viser etappevis utvikling av verftsområdet. - Fremkommeligheten til Laksevågneset for eksisterende bedrifter må økes. - Boligområde langs Håsteinsgate må skjermes for tungtrafikk og ansattes bilkjøring til verftet. Intensjonen med planforslaget Intensjonen med planforslaget er å legge fysisk til rette for: - nytt kryss mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien med fordeling av nyttetrafikk og persontrafikk til verftet og Laksevågneset. - nytt parkeringsanlegg for Laksevågneset plasseres på verftsområdet - nytt høylager tilknyttet verftsindustrien 2 - over nytt lager plasseres nye kontorlokaler for underleverandører og nærstående virksomheter - realisere visjonen om en marin / maritim næringsklynge inntil Laksevåg verft Nye kontorlokaler over kai og høylager, kan gi grunnlag for et styrket industrielt miljø. Ved verftet kan man utvikle et marint knutepunkt som samler maritime bedrifter. Verftsdelen forutsettes som den industrielle basen. Underleverandører som dekker en sammensatt kompetanse og flere tjenesteområder kan knytte seg til verftsområdet. 2 Viktig premiss i reguleringsforlaget er at verftet skal videreføres og utvikles. Leieavtale mellom områdets eier, Marin Eiendomsutvikling AS og verftskonsernet Bergen Group ASA, ligger til grunn. Laksevåg verft er del av selskapsgruppen Bergen Group ASA. Spørsmålet om videre drift av Laksevåg verft er knyttet til partene Bergen Group ASA - og Bergen kommune - som er planmyndighet for området. En legger til grunn at Bergen Group ASA informerer Byrådet / Bystyret dersom planforutsetningene om fortsatt verftsdrift på Laksevåg verft skulle endres. Skulle Bergen Group ASA etter leieperioden til 2012, trekke seg helt ut av Bergen med industriell virksomhet, for eksempel til Hanøytangen på Askøy, kan det på et senere tidspunkt være aktuelt å endre planen i samsvar med den industrielle situasjon på Laksevåg. Situasjonen for industri i Bergen, ellers i Norge og i vest-europa har felles utfordringer. Skulle det motsatte også inntreffe - en stor verftsvekst på Laksevåg - kan det også bli aktuelt å ta opp endringer i reguleringsforslaget. 5

6 4. PLANPROSESSEN Prosessen til nå har vært: - Forslag til planprogram ble sendt på høring i tidsrommet til Varsel om oppstart av privat reguleringsplan ble tinglyst i BT og BA Varsel om oppstart av privat reguleringsplan ble sendt i brevs form til berørte parter og naboer iht. varslingsliste levert av Bergen kommune. Datert Åpent informasjonsmøte om planarbeidet/planprogrammet avholdt i kantinen i Grønneviken AS, den Frist for å komme med merknader til planprogrammet var satt til Etter oppklaring av verftsfunksjonen og visse presiseringer vedtok Bergen kommune ved Byrådet revidert planprogram for konsekvensutredning for Laksevåg verft. Plan nummer Byrådet vedtok 4 utredningstemaer med supplering av 3 tilleggstemaer : 1. Bylandskap og byform (herunder byggehøyder og utbyggingsformer) 2. Risiko, sårbarhet og støy 3. Veg og trafikksituasjon, parkering i fjell (herunder ny hovedtilkomst) 4. Kulturminner og kulturmiljø (herunder verneverdige bygg og anlegg) De vedtatte utredningstemaene skulle suppleres med 5. utfylling og bruk av sjøareal 6. forholdet til KDP - Indre havn 7. Ulike alternativer for utbygging innenfor planområdet Byrådet anbefalte at fokuset også skal rettes mot hvilken konsekvens ulike utbyggingsalternativer kan få for eksisterende virksomheter, herunder verftsvirksomheten som er kjernevirksomheten i området. Det skal også utredes hvilken betydning en utfylling i Sørevågen kan få, både for den daglige næringsdrift og Sørevågens rolle som nødhavn ved dårlig vær. Orientering om innhold og omfang på ny plan på Laksevåg verft ble gitt i Laksevåg og Fyllingsdalen bydelsstyre, den (Loddefjord) og (Håstein skole) 6

7 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Fylkes(del)plan Hordaland Fylkeskommune utarbeider fylkesdelplan for en ny sentralhavn i Bergensregionen. Berørte kommuner er med i arbeidet. Planen vil definere hvilke havner i regionen en i fremtiden skal satse videre på. På års sikt, er det sannsynlig at dagens gods- og containermengde i Bergen havn vil gå ned. Antall båtpassasjerer pr år kan øke videre inntil Bergen når sin kapasitetsgrense. Bergen kan utvikle sin andel av landets cruiseanløp og båtpassasjerdelen ytterligere. Inntil videre (til 2025) vil endelig vedtak til kommunedelplan for Bergen Indre havn være det aktive styringsredskapet for verfts- og sjørelatert virksomhet langs Byfjorden og Puddefjorden og blant annet gjelde reguleringsområdet for Laksevåg verft. Kommuneplanens arealdel Utsnitt av arealdelen til kommuneplanen for Bergen viser ytre Laksevågneset som industri, kontor og lager område. (I/K/L 13). Laksevåg verft inngår i område I/K/L 6 med de samme arealbruksformål. 7

8 Laksevågneset skal videreføres som rent næringsområde for tyngre og arealkrevende næringsvirksomhet/verft. Deler av Laksevågneset kan transformeres til et mer sammensatt og intensivt utnyttet nærings- og byggeområde. Her kan økte byggehøyder vurderes i etterfølgende reguleringsarbeid. Transformasjon med utvikling av verft og annen næring kan legges inn i reguleringsplan(er). I ytre del av Laksevågneset er det angitt en mulig byggehøyde på 27 meter. Området S9 omfatter Laksevåg senter med tilstøtende bebyggelse mellom Kringsjåveien og Johan Berentsens vei. I/K/L 6 omfatter Laksevåg verft. Området I/K/L 13, omfatter Ytre Laksevågneset/Sørevågen og Nordrevågen med Forsvaret og Ubåtbunkeren. Denne siste er en aktiv forsvarseiendom og et krigs-/ kulturminne. I retningslinjer og bestemmelser til kommuneplanens arealdel er det for flere tema stilt krav til avklaring forut for videre utvikling av Laksevågneset. Kommuneplanens retningslinjer krever generelt - VA rammeplan - Dokumentasjon av kulturminnegrunnlaget - Avklaring av forholdet til fremtidig system for fjernvarme - Trafikkmessige avklaringer gjennom analyse og konkrete tiltak for tilpassing til overordnet vegnett for kollektivtrafikk, kjørende i bil, syklister og gående. - Parkering etter vedtatt norm Om felt I/K/L6 og I/K/L13 Laksevåg verft står: Nye næringsområder skal prioriteres for virksomheter som gir høy utnyttelsesgrad i form av arbeidsplasser og som kan medvikre til positive ringvirkninger i form av nyetableringer. Næringsområdene nord for Puddefjordsbroen (Laksevåg, Dokken og Nøstet) skal beholdes som næringsområder i planperioden (12 år) Transformasjonsområdene på Midttun (I/K/L 9), Næringskorridoren Sør (I/K/L 7) og Laksevåg (I/K/L 6) vises som videreutviklingsområder for Industri/Kontor/Lager. Om felt I/K/L 13 Laksevågneset står: Fra Kirkebukten til Laksevågneset bør området opprettholdes som mest mulig rene næringsområder. Som forsterkning av eksisterende landskapstrekk, og uavhengig av høyde på tilgrensende bebyggelse, kan maksimal byggehøyde på inntil 27 m, vurderes. 8

9 Kommunedelplan Bergen Indre havn (Høringsutkastet) Utsnitt av kommunedelplanen Bergen Indre Havn. Laksevågneset er delt inn i 8 delområder, hvorav Laksevåg Verft inngår i tre: I/L 1, IKL 4 og I/KL/landutvidelse i Sørevågen. Verftet med område i sjø For verftet, område I/L 1, er det satt av plass (AB 3) til en flytedokk nr 2. Flytedokk nr 2 skal ligge parallelt med nåværende. Område I/L 1, skal nyttes til industriformål og lager, samt kontor tilknyttet virksomhetene. Maks tillatt byggehøyde for mindre deler av I/L 1 er 27 m, for øvrig 20 m. Utenfor verftet vises farled i fjorden. Område I/K/L 4, kan nyttes til industri, kontor og lagerformål. Maks tillatte byggehøyde på verftsområdet inn mot Vågsgaten er 20 m. Her må en ta hensyn til utsikt fra Kringsjåveien og bakenforliggende bebyggelse. Maks tillatt utnyttelse for begge områder er 250 %. Sjøområdet i Sørevågen er betegnet som område VH 9 (Vannareal havn) Laksevågneset forøvrig - Ytre del av Laksevågneset er definert som område I/L 2, industri /lager med offentlige veger fram til sjø via forlengelse av Vågsgaten og Laksevågneset. - Byggehøyde er satt til maks 27 meter med enkeltelementer som kan være høyere. - Næringsarealene som ligger mellom Vågsgaten og Johan Berentsens vei har områdebetegnelsen I/K/L 5. Byggehøyde her er satt til 20 m. - Forsvarets anlegg og område på Laksevågneset ligger i enden av Vågsgaten og har betegnelsen O 2. - Næringsområdet mellom Johan Berentsens vei og Nordrevågen har betegnelsen I/K/L 6. 9

10 Reguleringsplaner nær planområdet 15 Oversiktskart med reguleringsplaner på og rundt Laksevågneset. 1. Kringsjåveien Ubåtbunker, plan nr Laksevåg, gnr. 150 bnr. 4 og 29 m.fl. plan nr Laksevåg, gnr. 151 bnr 180 Kringsjåveien 83, plan nr Johan Berentsens vei reg. endring, plan nr Laksevåg, Store Damsgård, plan nr Herman Grans vei, reg. endring, plan nr Laksevåg, gnr. 153 bnr 187 og 304, plan nr Laksevåg, kvartalet Kringsjåveien Ferjeveien Håsteinsgate og Damsgårdsallmenningen, plan nr Kringsjåveien, Bussprioritering, plan nr Kirkebukten, plan nr Laksevåg, Jansonsmarken Kirkebukten Kringsjåveien, plan nr Laksevåg, Vestre del av Strandveien 4 6, plan nr Laksevåg, Frydenlund gnr. 155 bnr. 18, plan nr Dokken Nøstebukten, plan nr Laksevåg, Strandveien, industristrøk, plan nr

11 Området er regulert i en eldre plan fra 1939 som industri. Den eldre planen har ikke reguleringsbestemmelser. Ny plan med bestemmelser er under arbeid. Gjeldende reguleringsplan for Kringsjåveien ( ) er også omfattet av reguleringsforslaget. Plan Laksevåg. Strandveien, Industristrøk. Vedtak i kraft Plan LAKSEVÅG. Johan Berentsen vei, reguleringsendring. Vedtak i kraft

12 Plan , området mellom Kringsjåveien og ubåtbunkeren. Stadfestet Laksevåg senterområde. Plan Laksevåg. RV 555 Kringsjåveien, Bussprioritering. Vedtak i kraft

13 Plan , Laksevåg senter og Laksevåg industrihus (øst for Vågsgaten, mellom Kringsjåveien og Johan Berentsens vei) ble godkjent av bystyret i møtet , sak Bergensprogrammet, miljø og kollektivtransport Tidligere hovedveg, fra Bergen sentrum mot vest - er lagt i tunnel gjennom Damsgårdsfjellet (1992) 3. Omlegging av hovedåren mot vest har redusert tidligere trafikkmengder og redusert vegstøyen i Kringsjåveien, i vesentlig grad. Hovedsykkelvegen mellom Bergen sentrum og Nygård / Ytre Laksevåg / Loddefjord, følger Kringsjåveien. Det er god frekvens i kollektivtrafikken frem til og med Fyllingsveien. Busstopp i Kringsjåveien er dels merket i kjørefeltene og dels som egen lomme. Linje 71 må øke frekvensen i Kringsjåveien dersom buss skal betjene verftsområdet og Laksevågneset hyppigere. Sykkelfiler med miljøtilpasset busstopp, er del av Bergensprogrammets gjennomførte tiltak for et bedre bymiljø i Kringsjåveien. Rikspolitiske retningslinjer Følgende rikspolitiske retningslinjer er førende for reguleringsplaner - Universell utforming. - Samordnet areal- og transportplanlegging. - Styrke barn og unges interesser i planleggingen. 3 Trafikk i Damsgårdstunnelen (ÅDT): 2000: kjøretøy 2007: kjøretøy 13

14 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Laksevågneset ligger mot Puddefjorden, 3 km fra Bergen sentrum. Rundt verftet finner man gatenett og tett bebygget byområde. Private og offentlige servicetilbud ligger i nærheten. Sørvest for verftet ligger Laksevåg Senter. Senteret har større dagligvarehandel og flere spesialbutikker. Nærliggende skoler er: - Håstein - Holen - Damsgård Sørøst for verftet, inntil Kirkebukten ligger tidligere kommunehus i Laksevåg og Laksevåg kirke. Ved Kirkebukten ligger en dagligvarehandel. På gateplan langs Damsgårdsveien finnes fasader til butikklokaler og håndverksfirma i virksomhet. Oversiktskart med lokalisering av skoler 14

15 Avgrensning Planområdet består av Sørevågen og verftsarealer til tidligere Bergen Mekaniske Verksted, BMV, Laksevåg. Del av Puddefjorden inngår også i planområdet. Mot sør og vest følger grensen Damsgårdsveien, Kringsjåveien og Vågsgaten. Grensen følger kaifronten på ytre Laksevågneset. Kartutsnitt som viser avgrensing av planområdet for regulering av Laksevåg verft. 15

16 Tilstøtende arealers bruk/status Tilstøtende næringsområder er eid av private og Forsvaret. Området, sørvest for Kringsjåveien, består av eksisterende boliger. Flyfoto på forrige side viser Laksevågneset og Laksevåg verft som del av den sammenhengende bystrukturen. Kringsjåveien er grensen for den tyngre næringssonen langs Byfjorden. Høyereliggende boliger har god utsikt til Byfjorden, Sandsviksfjellet og delvis Fløyen. Damsgårdsveien går fra krysset i Kringsjåveien, via hovedporten til verftet, langs Kirkebukten og følger Puddefjorden mot sør til Michael Krohns gate mot Danmarksplass. Flyfoto viser også Dokken og Nøsteskaien. Farled i fjorden (gitt i KDPL ) definerer verftets interesseområde i sjø. Skråfoto nedenfor viser verftet med tilstøtende arealer. Sjøfronten på Laksevågneset, nedenfor Kringsjåveien, er regulert til industri og næring. Lenger sør, fra Gamle Laksevåg ved Kommunehuset / Kirkebukten langs Damsgårdsveien ligger boliger i blanding med næringsformål, med håndverksbedrifter, kontorer, lager og industribygg. Forsvarets interesser og hensyn definerer bruken av Nordrevågen. Laksevåg verft ligger til Sørevågen. Skråfoto av verftsområdet på Laksevåg 16

17 Eksisterende bebyggelse Arealer på Laksevåg verft, bærer preg av tidligere virksomhet. Her er bygninger, kaier og anlegg fra verftets historie de siste 100 år. Eksisterende bygninger i planområdet består av anlegg som lager, verksted, et ytre verft, tørrdokk, flytedokk, høy kran, produksjonslokaler og kontorbygg. 4 sentrale bygninger er nylig blitt oppgradert. Eier og verftsgruppen Bergen Group har lagt vekt på å bevare Laksevåg Gamle Forbruksforening og tre administrasjonsbygninger på begge sider av hovedporten. Byantikvaren utførte i 2005 en antikvarisk dokumentasjon av bygningene på Laksevåg verft. Her er tatt med en fotografisk gjennomgang av området: Sett fra Vågsgaten mot nord. Del av verftsområdet og murbygg på verftsområdet i forgrunnen. Søre vågen midt i. Bebyggelse på Laksevågneset, Puddefjorden utenfor. Sandviksfjellet mot horisonten. Forbruksforeningen i venstre kant og Laksevåg fergehall, sett fra Damsgårdsveiens nedre del. 17

18 Forbruksforeningen til venstre og Fergehallen rett i mot, sett fra Håsteinsgate. Verftsområdet og kai 2 sett fra Kirkebukten. Fartøy i blått og hvitt i flytedokk. Flytedokken har fast ankring i Puddefjorden. Sørevågen sett fra bebyggelse ovenfor Kringsjåveien 18

19 Tømmermannsverkstedet og Kringsjåveien sett fra eksisterende parkeringsplass mellom Lagerbygning og Tømmermannsverkstedet. Av bildet fremgår det at boliger som ligger til Kringsjåveien ligger på mur som ligger 5-8 meter over gateplan i Kringsjåveien. Ledningsanlegg VA på kaiplan er gravd opp, kontrollert og oppgradert. Sørevågen sett fra Vågsgaten Vegkrysset mellom Damsgårdsveien og Kringsjåveien. Sørevågen og deler av verftsområdets parkeringsområde sentralt i foto. 19

20 Topografi / landskapstrekk Figur som viser landskapsformer og bebyggelse mot sørvest. Planområdet ligger til sjøen. Terrenget stiger bratt mot Damsgårdsfjellet/Holafjellet. Mellom verftsområdet og fjellet er det eldre boligbebyggelse. Mot øst er det fra reguleringsområdet utsyn over Puddefjorden - til Jekteviken, Nøstet og Nordnes, med Sandviksfjellet og Fløyen i bakgrunnen. Verftsområdet varierer i høyde fra kote +1,8 til +3,0. I bakkant av verftsområdet, mot Kringsjåveien er det en høy mur på opp til 20 m høyde. I krysset Kringsjåveien/Vågsgaten er kotehøyden+22,0. Fra krysset mellom Kringsjåveien/ Damsgårdsveien faller Damsgårdsveien til nivå med verftsområdet i sør. Fra krysset Kringsjåveien/Vågsgaten faller Vågsgaten til nivå med verftsområdet i nord. Damsgårdsfjellet har en skogkledd fjellside som strekker seg ned til bebyggelsen. Det er kun et mindre parti fra hovedporten til verftsområdet og langs Damsgårdsveien mot Kringsjåveien som har trevegetasjon. Laksevåg verft sett fra USF verftet. Her ser man overordnede struktur og grense mellom Laksevåg byområde og Damsgårdsfjellet. På noen punkt går grønne drag fra fjellet ned og inn i bebyggelsen. 20

21 Solforhold Sol- og skyggeforhold for eksisterende situasjon på Laksevågneset er analysert. Det er en intern og markant lokal egenskygge for bedriftene på Laksevågneset. Industrien og verftet påvirker i dag ikke sol- og skyggeforholdene for de nærliggende boliger som ligger høyere. Dette skyldes verftets plassering nede ved fjorden og posisjonen til Laksevågneset, sett i forhold til solgangen. By og boligområder som ligger på øst siden får ikke skygger fra eksisterende bebyggelse på Laksevågneset eller fra verftet. Sol fra vest stenges av posisjon, form og høyde på Damsgårdsfjellet og Holafjellet. Det er høydedragene og naturterrenget som styrer lys og sol på Laksevåg. Dette er vist i underliggende dokumentasjon. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Det er lite eksisterende grønnstruktur nær verftsområdet. På Laksevåg er veier, boliger, industri og næringsarealer de dominerende arealformål. Langs strekningen Laksevåg kirke til Damsgård hovedgård finner en det tydeligste grøntdraget på Laksevåg. Dette grøntdraget ligger tilbaketrukket fra verftsområdet. Langs fjellskjæringen, sørvest i reguleringsområdet, vokser noen trær. Disse er ikke del av en større grønnstruktur, men gir en grønn skjerm til utsikten fra Kringsjåveien. Kulturminneverdier Hovedtrekk fra kulturhistorisk rapport fra Byantikvaren, 2005, viser at området er regulert og har vært verft og industri siden Knut Sjursen Flage startet Flageverftet her. Fra 1907 drev Laxevaags Maskin og Jernbyggeri AS og fra 1929, Bergen Mekaniske Værksted. Innenfor planområdet ligger eldre verftsbygninger som har hatt ulik bruk over tid. Det er i dag en bred omfattende verfts- og næringsdrift i området. Bygg, tørrdokk, flytedokk og sjøarealer er i bruk av verftet. Byantikvaren har på oppdrag for Marin AS, utarbeidet en antikvarisk dokumentasjon over bygningene ved BMV- Laksevåg, datert oktober Nærmere beskrivelse og verdsetting av kulturverdier er gitt i rapporten. Viktig dokumentasjon av eksisterende bygninger foreligger. Skrevet om Laksevåg verft av Byantikvaren: På Laksevåg har det pågått skipsindustri i 200 år. Anlegget er som helhet også et kulturminne der trekk fra det forrige århundrets industrihistorie i Norge og Bergen er bevart. Den samlede bygningsmassen har kvaliteter som historiefortellende, industrielle verftselementer. Det er viktig at noen av områdets industrielle trekk og objekter opprettholdes, og at de historiefortellende strukturene som den ytre havne- og kailinje representerer, blir videreført. Spenningsforholdene mellom kulturhistorien og de aktiviteter som er knyttet til moderne skipsutrustning og reparasjon, vil komme frem i saken. På området foregår det i dag verftsproduksjon i milliardklassen, samtidig som området har industrielle kulturminner fra 1900 tallet, med begrenset funksjonalitet. 21

22 Assuransekart utarbeidet av Mjellem & Karlsen i Bygningene er nummerert og navnsatt. 22

23 Bunker i massiv betong ble bygget på verftet under 2. verdenskrig. Anlegget nyttes fortsatt til test og service av skipsmotorer og utstyr for Forsvaret. Bunkersen med tilbygg sett fra Vågsgaten. Mot øst. Mayback verksted I og II sett fra Vågsgaten 23

24 Del av vedlikeholds- og snekkerverksted, Maybackverksted II og Mayback verksted I sett fra Kringsjåveien. Tørrdokken, kanonbåthallen og Personalbygningen sett fra Kringsjåveien Tørrdokken sett fra verftsplan med Storkranen på kai 2 i bakgrunnen. 24

25 Kaiplan og Tørrdokken. Personalbygningen i bakgrunnen. Sett fra verftsplanet nær hovedporten. Mot sør. Mayback verksted II og Snekkerverkstedet sett fra kaifronten i Sørevågen 25

26 Grønne interesser Inntil krysset Kringsjåveien, Vågsgaten og Johan Berentsens vei ligger en park og nedenfor denne, en eldre lekeplass. Parken er en utsiktsplass der en kan se vestover ut Byfjorden, nordvest mot Puddefjorden, mot Nordnes, Sandsviksfjellet og Fløyen. Lekeplassen ligger nær biltrafikken. Lekeplassen egner seg for barnelek for de nærmeste boligblokkene i Kringsjåveien, eller når voksne / eller erfarne tilsynspersoner kan følge og være tilstede. Det er begrensinger i bruk av denne sitteparken og lekeparken i perioder med intens biltrafikk i Johan Berentsens vei (til og fra Laksevåg senter) og Vågsgaten (til og fra Laksevågneset) og Kringsjåveien som går rundt denne grønne lungen. Utsiktsplass og lekeplassen som ligger i krysset mellom Kringsjåveien, Vågsgaten og Johan Berentsens vei. 26

27 Vei og trafikkforhold Veikart over Laksevågneset Laksevåg verft har atkomst fra sør, via Håsteinsgate og Damsgårdsveien. Fra nord via Vågsgaten og Laksevågneset. Det er i dag ikke mulig å kjøre fra Damsgårdsveien og svinge til vestre (mot Bergen sentrum) inn i Kringsjåveien. Tungtrafikken ned Vågsgaten, fra Kringsjåveien, trenger kapasitet og tid i krysset. Kryssene Kringsjåveien / Vågsgaten, Kringsåveien / Damsgårdsveien og Kringsjåveien / Håsteinsgate er lysregulerte. Trafikk, atkomst og parkeringsforhold er medvirkende til at planarbeidet er igangsatt. På de etterfølgende sider omtales veiene som ligger nær verftet; 27

28 Rv582, Kringsjåveien Eksisterende kryss mellom Damsgårdsveien og Kringsjåveien Rv 582, Kringsjåveien, er hovedveg gjennom Laksevåg. Kringsjåveien er forlengelsen av Michael Krohns gate og Carl Konows gate. Kringsjåveien har to kjørefelt med sykkelfelt og tosidig fortau. Trafikkmengdene i Kringsjåveien v/ Lyngbø er pr registrert til ÅDT (fast tellepunkt, Statens vegvesen). Trafikknivået i Kringsjåveien ved Laksevågneset er trolig noe lavere, anslagsvis rundt Krysset mellom Kringsjåveien og Vågsgaten er et signalregulert kryss med svingefelter i alle vegarmene. Det er fotgjengerkryssing over Vågsgaten og over Kringsjåveien vest for Vågsgaten. Krysset har trafikkmengder opp mot kapasitetsgrensen og det kan være noen kødannelser i ettermiddagsrushet, spesielt for tilfart fra Laksevågneset. Største busstrafikken gjennom indre del av Laksevåg følger Kringsjåveien fram til Fyllingsveien. Her går ruten over Melkeplassen til Fyllingsdalen. Vågsgaten Vågsgaten er en samleveg for næringsvirksomheten på Laksevågneset. Vegbredden er ca. 9 meter med 2,5 meter fortau langs østsiden. Krysset mellom Vågsgaten og J. Berentsens vei er uregulert og uten kanalisering/svingefelter. Det er ikke oppmerket gangfelt i noen av vegarmene. Krysset mellom Vågsgaten/ Johan Berentsens vei 28

29 Fra svingen Laksevågneset / Vågsgaten mot Kringsjåveien Vågsgaten følger fjellskjæringen i bakkant av verftsområdet. Kantparkeringen tar vegbredde fra tung- og nyttetrafikken. Fra parkeringsanlegget ved Laksevåg senter. Sett mot sørøst, kryss mellom Vågsgaten og Johan Berentsens vei 29

30 Johan Berentsens vei Johan Berentsens vei er samleveg med 6 meters bredde. Det er tosidig fortau med bredde på ca. 2 meter mellom Vågsgaten og Laksevåg senter. Videre er det fortau på sørøstsiden av vegen. Vegen har en funksjonsdeling med boligtrafikk i vest og industri/handelstrafikk i øst (fra Vågsgaten). Trafikkanalysen fra 2004, som var en delutredning til plangrunnlaget for reguleringsplan for Laksevåg senter og tilliggende eiendommer, viste en økt beregnet trafikkmengde i J. Berentsens vei på rundt 10 % som følge av planforslaget. Den nyskapte trafikken ville ikke påvirke avviklingsforholdene i særlig grad i krysset ved Vågsgaten, fordi de to strømmene som trafikken fordeles på ikke er i konflikt med hverandre. Ved en trafikkøkning på rundt 30 % vil det oppstå tidvis tilbakeblokkering til krysset mellom J. Berentsens vei og Vågsgaten, men fortsatt med akseptabel avvikling. Damsgårdsveien Damsgårdsveien møter Kringsjåveien i kryss like vest for Laksevåg verft. Lenger sør er det planlagt trafikksikringstiltak på Damsgårdsveien. Ved Laksevåg kirke skal det planlegges fotgjengerkryssing og ved Frydenbø eiendom planlegges fortau. Håsteinsgate Håsteinsgate er kommunal veg, og er i dag hovedadkomsten fra Kringsjåveien til verftsområdet. Bebyggelsen langs gaten består for det meste av boliger, noen bedrifter, service og håndverkere og en kommunal institusjon/ bofellesskap. Laksevågneset Laksevågneset er privat felles vei og atkomstvei til ytre Laksevågneset Parkering I dag er det ordnet parkering på verftsområdet. Dagens parkering konkurrerer med verftet sine behov for utearealer til lager, tung- og intern transport på kaiplanet. Deler av tilstøtende gatenett blir benyttet til kantparkering. Støy På Laksevågneset og verftsområdet drives industri der det i perioder fra tidlig morgen kl 06:00 til kl 20:00 på kvelder foregår støygenererende aktiviteter. Støy fra tungtransport og biler til verftet som kjører gjennom Håsteinsgate. Kartlegging av eksisterende situasjon viser at vegtrafikken i Kringsjåveien er områdets sterkeste støykilde. En rekke av bygningene i Kringsjåveien og Bakken ble bygget før krav om skjerming etter dagens støyforskrifter ble iverksatt. Med hensyn til støy inne i bolig, er flere adresser i Kringsjåveien eksponert og har høye verdier allerede før en verftsutbygging. Det er et miljømessig etterslep på støyskjerming for boliger langs Kringsjåveien. 30

31 Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Kollektivtrafikken til og fra planområdet er betjent av rutebusser og arbeidsruter som følger Kringsjåveien. Frekvensen for bussrutene er god fram til Fyllingsveien. Gangavstanden fra bustoppet nær Fyllingsveien frem til verftsporten er ca 500 meter. Rutefrekvensen for buss i ytre del av Kringsjåveien er begrenset. Kringsjåveien er tilrettelagt med en kombinasjon av oppmerkede busstopp og egen busslomme. Vann og avløp Marin Eiendomsutvikling AS har kartlagt og påbegynt opprustning av eksisterende VA anlegg i grunnen. VA rammeplan foreligger. Energi Laksevågneset ligger innenfor et fremtidig, utvidet konsesjonsområde for fjernvarme som nordlig sentrumssone for nytt ledningsnett med fjernvarme (vannbåren varme). Privat og offentlig servicetilbud Nær planområdet ligger Laksevåg senter med fasiliteter som dagligvarebutikk og barnehager. For virksomheter på Laksevåg verft vil det være kort vei til lege, sykehus, helsetjenester av alle slag, og til øvrige aktuelle samfunnsmessige institusjoner. Dette er en styrke og et fortrinn for Laksevågneset. Med sitt betydelige potensial for utvikling, vil næringsområder på Laksevågneset gi et økt marked for tjenester og handel i nærområdet. Laksevågneset er et kompetanse-, leverandør- og produksjonssted som ligger nær til alle typer service og kompetanseområder som Bergen kan vise og utvikle. Dette gir et unikt utviklingsgrunnlag for bedriftene og de ansatte på Laksevågneset og for Bergen generelt. 31

32 Risiko og sårbarhet Det er gjort en vurdering av hvilke potensielle risikoelement / problemstillinger som kan komme til å kreve avbøtende tiltak i planarbeidet. Sårbarhetskilde Naturbasert Naturbasert Naturbasert Infrastruktur Infrastruktur Infrastruktur Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Forsvar/militær Mulig risiko Grunnforhold på land og i sjø. Havøkning og springflo truer eldre og lavereliggende bygg på verftsområdet Fjellskjæring mot Kringsjåveien. Kryss og gatenett rundt verftet er på enkelte punkt for trange. Utkjøringen fra Damsgårdsveien til Kringsjåveien er begrenset med hensyn til kjøreretninger. Håsteinsgate er belastet med verftstrafikk. Gjennomgående standard i vegmiljøet for fotgjengere og syklister bør sikres ved nye regulerings- og anleggstiltak. Eldre kai i Sørevågen er laget i treverk og må skiftes ut. Bruk av kjemiske produkter og avfall som kan forurense omgivelser, overflatevann, sjø og luft. Dybder i havna i deler av Sørevågen er begrenset for dagens verftsdrift og Sørevågen som havn. Forurensing i forbindelse med industri på land og i sjø. Området ligger nær anlegg som hører til Forsvaret. Ubåtbunkeren på Laksevåg ligger i enden av Vågsgaten og grenser til Nordrevågen. Noen av Sjøforsvarets båter blir vedlikeholdt på Laksevåg verft. Privatrettslige bindinger Sa langt en kjenner til, foreligger det ikke heftelser, formelle rettigheter som hevd, hjemler i grunnbok, eller andre privatrettslige avtaler som skulle være til hinder for en nyregulering av Laksevåg verft. 32

33 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Utvikling av Laksevåg verft krever konsekvensutredning. Arbeid med nytt reguleringsforslag for Laksevåg verft, utløser krav om konsekvensutredning for definerte tema. Størrelsen på forslått utbygging er avgjørende for kravet. Forskrift om konsekvensutredning, nr 855 definerer i 2, vedlegg 1, krav om konsekvensutredning for: 1. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2. Bergen kommune er planmyndighet. Forskrift for konsekvensutredninger beskriver hvordan utredingene skal knyttes til planarbeidet. Utdrag: 9. Innhold og utforming av planforslag eller søknad med konsekvensutredning (Gjelder alle plantyper som omfattes av forskriften) Planforslag eller søknad med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt program for plan- eller utredningsarbeidet og i lys av relevante krav til dokumentasjon gitt i vedlegg III. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap.. Planforslag eller søknad med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument.. 33

34 Planforslag eller søknad med konsekvensutredning for tiltak skal beskrive virkninger av tiltaket for miljø og samfunn. For reguleringsplaner skal virkningene av planen som helhet inngå ved vurderingen av konsekvensene. Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, skal ikke utredes på nytt. Det skal redegjøres for hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte skader eller ulemper, samt hvilke undersøkelser og tiltak som kan gjøres for å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av planen eller tiltaket. Temaene er i planbeskrivelsen omtalt i kapittel 9.0. Konsekvenser av planforslaget Foreliggede utredninger er listet opp i kapittel 12. Temarapporter. Følgende punkt skal også inngå i plan- og utredningsarbeidet, se kapittel 4, Planprosessen. ( Ref. Vedtak i Byrådet til planprogrammet) 1. Forholdet til KDP- havn inngår som eget utredningspunkt 2. Verftet på området skal drives og utvikles videre 3. Alternative utbyggingsløsninger for ny bebyggelse innenfor planområdet skal vises 4. Planleggingshorisonten for endringer i det aktuelle planområdet er satt til år Utfylling og bruk av sjøareal skal vurderes i lys av de to nevnte punkter 6.Utviklingen på Marin Eiendomsutvikling sine eiendommer skal ikke være til hinder for tilgjengeligheten, og trafikken til de øvrige virksomheter på de ytre deler av Laksevågneset. Kommentarer til vedtatte punkt i utredningsprogrammet: Til 1: Forholdet til Kommunedelplan Bergen Indre havn. Konsekvens: Er tatt inn og behandlet som del av tema Byplan og byform. Momenter i kommunedelplanen Bergen Indre havn, som vedrører Laksevågneset, er referert i omtale av kapittel 9. Kommuneplanen for Bergen omtaler hele Laksevågneset, inklusive verftet, som et transformasjonsområde. Kommuneplanens arealdel definerer Laksevågneset som et samlet videreutviklingsområde innenfor formålene: industri/ kontor og lager, med en maksimal byggehøyde på 27 m. på Ytre Laksevågsneset. KDPL Bergen Indre havn deler Laksevågneset inn i flere områder enn det kommuneplanens arealdel viser. Kommunedelplanen viser cruiseformål, på ytre Laksevågneset med ny offentlig veg fram til Puddefjorden. Den sentrale delen av verftet er i kommunedelplanen vist som industri og lager, med 20 m byggehøyde. De perspektiver på transformasjon og videreutvikling, som kommuneplanens arealdel trekker opp, er delvis fulgt opp og klargjort i kommunedelplan for Bergen Indre Havn. I arbeidet med reguleringsforslag for Laksevåg verft har en vurdert konkrete muligheter for utvikling på stedet og klargjør materiellet for offentlig høring / offentlig ettersyn.. Perspektivene for aktuell teknisk utvikling på det opprinnelige verftsområdet er belyst. Aktuelle tiltak er: forlengelse av verftskai i ytre Sørevågen, nye verkstedshaller og kontorlokaler. For verftet fjerner en parkering i dagen, setter av mulighet for et lager i fjell 34

35 og høylagerbygg ute. Over høylageret-, verfts- og kaiplanet, langs Kringsjåveien og Vågsgaten er det et potensial for videre næringsutvikling. Nyttiggjøringen av byggvolumet over høylageret, er et av de undersøkte muligheter og det anbefalte utbyggingsalternativet. Stabling av flere funksjoner i høyden av nye bygg kan gi god utnyttelse av tilgjengelig volum. Øvre deler nye bygg overstiger de makismale byggehøyder som kommunedelplanen angir og er beskrevet i kapittel 9. Økt byggehøyde på deler av verftstomten er forutsatt løst slik at de nær- og høyereliggende boliger fortsatt får utsikt, lys og luft: Til 2. Verftet på området skal drives og utvikles videre. Oppfølging og konsekvens: Dette er en premiss for planforslaget. Nybygg medfører at eldre bygg på verftet og langs Kringsjåveien /Vågsgaten må rive til fordel for nye verftshaller og et nytt høylager. Til 3. Alternative utbyggingsløsninger for ny bebyggelse innenfor planområdet skal vises og følgende alternativer er undersøkt: Alternativ1 Dagens situasjon. Ingen utflytting av kailinjer, dagens trafikknett omkring verftet opprettholdes uendret. Blanding av verftsproduksjon, transport og bilparkering på kaiplan videreføres. Verftets videre drift må tilpasses provisoriske tiltak i eksisterende verftsbygninger og verftsanlegg. Dette gir ikke grunnlag for større investeringer. Alternativ 2 Utvikling innenfor dagens rammer med sammenhengende byggehøyde på nivå med kommunedelplanens høyder 20/27 med og uten åpninger av utsikt for omliggende boligbebyggelse i Kringsjåveien. Alternativ 3 Nytte stedets reelle potensial for utvikling. Tilpasse omliggende trafikkanlegg med vesentlig utvidelse av krysset melllom Kringsjåveien og Damsgårdsveien. Nye parkeringsløsninger slik at privatbilparkering for ansatte settes i nytt fellesanlegg. Verfts- og områdeutvikingen kan deles i 5 8 byggetrinn med varierende tilpassede byggehøyder. Delvis utfylling av kailinjer, ny internveg for tungtrafikk til verftet og anlegging av høylager og lagerhall i fjell bygges. Modernisering av verftet og verftsområdet tenkes gjennomført i løpet av de kommende 15 år. Til 4. Planleggingshorisonten for endringer i det aktuelle planområdet er satt til år 2025 Til 5. Utfylling og bruk av sjøareal er vurdert i lys av de to overnevnte punkter. Spørsmålet inngår i alternativvurderingene. Se også neste punkt. Til 6. Utviklingen på Marin Eiendomsutvikling AS sine eiendommer skal ikke være til hinder for tilgjengeligheten og trafikken til de øvrige virksomheter på de ytre deler av Laksevågneset. Plan for videre bruk av Marin AS eiendommer skal fremme utvikling av tilstøttende næringseiendommer på Laksevågneset. Viktige spørsmål om fremtidig vegkapasitet også i forhold til de tilstøtende bedriftene, er vurdert i en trafikkanalyse. 35

36 Sammendrag/konklusjon av KU Kaier og historiske verftsbygg innfor planområdet ligger i dag på ca kote 1,7 1,9 m. Eldre bebyggelse på verftsplanet ligger dels lavere enn dagens ytre kailinje, dvs. i området 1,7-2,0 m. Eldre bebyggelse er truet av fremtidig nivå på springflo og havnivåøkning. En ønsker at eksisterende bygninger, bygningsmiljø og tørrdokken nær hovedporten videreføres så lenge dette er mulig. Nye kailinjer vil bli lagt på kote 3.0 m.o.h. og gulv i høylager kan bli lagt på inntil kote 3,3. For nye bygg og anlegg har en tatt høyde for den prognostiserte økningen i nivå på springflo og hav. Tiltak i planforlaget: sette av plass for to flytedokker i Puddefjorden (en ny i tilegg til eksisterende) med grense mot farled i KDPL Bergen Indre havn forlenge eksisterende kai på ytre verft øke sjødybden langs verftskaier utvide kaiområdet langs Kringsjåveien /Vågsgaten 25,5 m. ut i Sørevågen bygge 3 nye haller for verftsproduksjon bygge nytt høylager for verft og underleverandører bygge nye kontorer for verftet på ytre del av verftsområdet som et høyhus/punkthus bygge nye kontorer for marin / maritimt teknologisk miljø over høylageret regulere /forby kantparkering i Vågsgaten anlegge ny trase for tungtrafikk til verftet anlegge felles parkeringsanlegg for ansatte på hele Laksevågneset med ny atkomst utvide krysset Kringsjåveien/Damsgårdsveien, stenge Håsteinsgate for gjennomkjøringstrafikk til verftet utbygging skal skje i definerte etapper Nye Laksevåg verft er synlig sett fra store deler av Byfjorden, Nordnes vestside og området ved Dragefjellet skole som nå er del av UiB. Store skip i flytedokk på verftet er markante innslag i bybildet. Store skip i flytedokk vil i høyde dekke store deler av de foreslåtte nybygg. Verftsområdet har et stort potensial for utvikling. Forslag til reguleringsplan er i samsvar med kommuneplanens intensjoner om en videreføring av industri- og øvrig tyngre næringsutvikling med en sjørettet profil på Laksevågneset. Ved gjennomføring av tiltak som inngår i reguleringsplanen kan verftsområdet bli et bæredyktig næringsområde, også når en legger tema som risiko-, sikkerhets- og miljøperspektiv for omgivelsene - til grunn for vurderingene. Konklusjoner fra gjennomført plan- og utredningsarbeid viser at de tiltak som inngår i foreslått regulering av verftet med omliggende vegnett, kan bidra til en markant videreutvikling av Laksevågneset - med verftet og utviklingssonen langs Kringsjåveien - der ordnet fellesparkering, nye høylager- og kontorlokaler kan innpasses. Åpen havn i del av Sørevågen og revidert system med kjøreveger er innarbeidet og vist i foreliggende reguleringsforlag. 36

37 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Her beskrives forslått utbygging. Alternativer er omtalt i kapittel 9, Konsekvensutredning. Planfaglig hovedgrep: Industri og næringsvirksomhet på sjø avgrenses mot farled, vist i Kommunedelplan for Bergen Indre Havn Hoveddelen av Sørevågen sikres som havn. Indre del av Sørevågen flyttes ut 25,5 m for å oppnå større dybde ved kai og økt bredde på land for å få plass til utvidet virksomhet og de planelementer og tiltak som er beskrevet nedenfor. På sjøareal reguleres inn plass for to flytedokker til verftet Kringsjåveien reguleres med gjennomgående hovedsykkelveg fra Bergen sentrum til Laksevåg / Loddefjord. Tungtrafikk på veg føres ned Vågsgaten der kantparkering fjernes. Den nye Verftsveien etableres for å sikre tilkomst for tungtransport. Krysset Kringsjåveien / Vågsgaten avlastes for personbiltrafikk til Laksevågneset. Parkering for besøkende og ansatte på Laksevågneset sikres i nytt parkeringsanlegg på verftsområde. Hovedatkomst til parkeringsanlegget er lagt i utvidet kryss mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien. Boligområder langs Håsteinsgate skjermes for verfts- og industritrafikk Eksisterende miljø rundt hovedport bevares. På verftet legges ny sjøfront og ny bebyggelse høyere enn dagens kainivå. Planeringsnivå tar høyde for fremtidig spring- og stormflo. På ytre deler av verftet kan det bygges 3 nye produksjonshaller og et signalbygg for verftskonsern og nærstående virksomhet På indre deler av verftet kan det bygges et nytt høylager for verft og underleverandører Over høylageret bygges det 5 frittstående kontorbygg. Mellom disse er det 5 visuelle allmenninger. 37

38 Reguleringsformål i planforlaget Reguleringsformål Formål Delområde Underområder Areal m 2 Totalt areal fordelt på reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Industri / lager / kontor A m 2 Industri / lager /parkering / kontor B B B Industri / lager C Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Næringsvirksomhet D 240 Veg m 2 Fortau Gangveg Sykkelveg 777 Kollektivlomme 281 Annen veggrunn Havn H Bruk av sjø Industri / havn I/H m 2 Totalt areal * Planområdets areal m 2 overlappende regulering over/under bakkeplan m 2 overlappende regulering over/under bakkeplan m overlappende regulering over/under bakkeplan * ink m 2 overlappende regulering over/under bakkeplan. Byggeformål Hovedtrekk i ny bebyggelse innenfor planområdet er: - Område A- Kontor/lager/industri: Utnyttelse i % BRA = 85 % ( I kommundelplan for Bergen Indre havn er TU i % BRA = 250 % ) Forlengelse av en verftskai i Sørevågen med 45 m lengde. 3 nye produksjonshaller plasseres øst for dagens skipsbygg og sveisehall. Nye produksjonshaller er planlagt med maks byggehøyde på kote Som gir byggehøyde på maks 27 meter. Planeringsnivå er planlagt lagt til kote + 3. Sør i området på ytre kai er det planlagt ett høyhus med kontorlokaler øst for personalbygget. Byggehøyde er satt til kote + 44,5. Dette vil gi en total bygghøyde på 41,5 meter med planeringsnivå på kote + 3. Bygget er planlagt med 12 etasjer. - Område B- Industri, lager, parkering og kontor: Utvidelse av kai i Sørevågen med 25,5 m. Her legges nytt høylager til kai- og verftsplanet. All parkering legges bak lager og kontorbebyggelsen inntil Kringsjåveien og Vågsgaten. Lamellbebyggelse i 7 etasjer er plassert over høylageret. Planlagt utnytting inkl. eksisterende bebyggelse for delområde B, er % BRA = 310 %. ( I kommundelplan for Bergen Indre havn er TU i % BRA = 250 % ) Maks byggehøyde er kote + 42,0 meter, som gir en tilgjengelig bygghøyde på 38,7 meter, regnet fra et planeringsnivå på kote + 3,3. Maksimalhøyden inkluderer teknisk rom for ventilasjon og heis over tak. Gesimsen blir liggende 4 meter under makismalhøyde, på kote Planlagt ny bebyggelse er inndelt med ulike byggehøyder avgrenset med byggegrenser på plankartet. 38

39 - Område C- industri og lager (Fjellhaller) Utsprenging av to parallelle fjellhaller. Hallene vil få en innvendig lengde på 140 meter, bredde på 17 meter og ca høyde på 10 meter. Det totale bruksarealet i fjell vil bli ca 5150 m 2. Nøyaktig plassering og utforming må gjøres ved byggemelding. I byggemelding skal det følge med en fullstendig geoteknisk rapport for planlagt fjellanlegg. Gjennomsnittlig % BRA for område A og B er 177 %. Kommunedelplan for Bergen Indre havn har satt TU som % BRA = 250 %. - Område D- næringsvirksomhet (eksisterende bygg) Eksisterende bygg på gnr. 153 bnr. 591 omfatter eksisterende bygg og er regulert til næringsvirksomhet. Tabell som viser BRA og byggehøyde på planlagte bygg. Område Bygg* Grunnflate m 2 Etasjer antall Byggehøyde, meter Byggehøyde kote + BRA m 2 B P ,0 15, Bygg A ,6 40, Bygg B ,6 40, Bygg C ,6 40, Bygg D ,6 40, P , Bygg E ,6 28, A Hall ,4 28, Hall ,4 28, Hall ,4 28, A Signalbygg ,6 43, C Fjellhall *Navnet på bygg referer til illustrasjonsplanen. Snitt som viser planlagt bebyggelse langs Kringsjåveien med plassering av de ulike funksjonene i bygget 39

40 Spørsmål om utsiktsareal for allmennheten (skjerming av hensyn til barn og unge) På verftet drives næring som krever transport av materialer og tunge produkter. Flere underleverandører med egne lagre kan komme inn i området. Virksomheten må internt følge regler for helse, miljø og sikkerhet, HMS. Dette legger begrensinger på allmennhetens tilgang til lager, verft og kaier og sjøarealer. Hensyn til sikkerhet på mange felt, gjør at kaiområdene på verftet ikke kan være offentlig tilgjengelige. Det er ikke planlagt permanente boliger innenfor området. Leke og uteoppholdsareal er uaktuelle funksjoner innenfor verfts- og området. I tilknytning til fortau langs Kringsjåveien er det vist en offentlig tilgjengelig utsiktsplattform. Den ligger like ved den offentlige parken øverst i Kringsjåveien. Plattformen er knyttet til fortauet i Kringsjåveien og Vågsgaten. Her vil allmennheten få et nytt utsiktspunkt mot verftet, Laksevågneset, Puddefjorden og Byfjorden. Parkering/garasje(r) Kai- og verftsplanet skal ryddes for parkering. Det er i dag ca 300 parkeringsplasser for privatbiler på verftet. I dag er det ca personer som arbeider på verftsområdet. Bedriftene på øvrige deler av Laksevågneset har et begrenset parkeringstilbud for virksomheten, for sine kunder og egne ansatte. Tilbud om organisert parkering vil bedre fremkommeligheten for den tyngre yrkestrafikken til Laksevågneset og verftet. Merknader ved planoppstart og undersøkelser i foreliggende trafikkanalyse viser behov for tiltak. Vågsgaten reguleres uten kantparkering og skiltes med parkering forbudt. Felles parkeringsanlegg legges i bunnen av fjellskjæringen, under Kringsjåveien og Vågsgaten. Anleggets plassering gir kort avstand fra parkeringsplass til eksisterende og ny bebyggelse. Nytt parkeringsanlegg har kapasitet som dekker behovet også for de tilstøtende bedrifter på Laksevågneset. Dimensjonering av parkeringsanlegget for Laksevåg verft skal romme dagens trafikk, nybyggbehovet og en viss økning i utnyttelsen for resten av Laksevågneset: Planforslaget legger til rette for i alt m 2 BRA parkering. Plass for intern kjøretilkomst, ramper som overvinner høyde, søyler, sykkelparkering og tekniske anlegg innenfor parkeringsarealet gjør det realistisk å regne med ca 37 m 2 pr bilplass. Dette gir i alt m 2 / 37 m 2 = 1020 biler. Laksevågneset ligger innenfor parkeringsnorm til indre by, sone sør og vest. Forholdstall mellom eksisterende arealer, nye arealer og normtall for parkering gir følgende fordeling. - Eksisterende verftsparkering 300 p- plasser - Parkering for øvrig del av Laksevågneset 265 p- plasser - Nye haller på verftet (6 750 m 2 / 2 pr 1000 m 2 ) 14 p- plasser - Nytt lager ( m 2 / 2 pr 1000 m 2 ) 58 p- plasser - Nye kontorer, ( m 2 / 7 pr 1000 m 2 ) = 454 p- plasser Sum 1091 p- plasser 40

41 Trafikkareal Dagens vegnett er vurdert. Foretatt analyse viser at det er behov for tiltak og endinger i trafikksystem og vegnett. Nødvendige tiltak og endringer er innarbeidet i planforslaget. Planforslaget knytter seg til Kringsjåveien som hovedatkomst. Fra hovedvegen fordeles kjøreveg gang- og sykkelforbindelser til delområder i planen og til ytre Laksevågneset. Kringsjåveien er utformet med god fremkommelighet for syklister, og er en hovedtrase mot vest. Utforming av veier ivaretar fremkommelighetskravene for renovasjons- og brannbiler. For nye tiltak følger kurvatur, stigning og tverrprofil Vegvesenets håndbok 017, etter forventet Årsdøgntrafikk /ÅDT. Utvidet, lysregulert T kryss i krysset mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien, er tilpasset vogntog, for kjøremåte A. Verftsveien blir en ny intern privat veg for spesial- og tungtransport til verftet. Bakgrunn og gjenomgang av mulige alternative trafikksystemer er omtalt i rapport om Trafikkanalyse, utført av Sivilingeniør Helge Hopen AS Område Områdets Bygg/anlegg Grunnflate m 2 areal m 2 Samferdselsanlegg og Veg teknisk infrastruktur Fortau Gangveg Sykkelveg 777 Kollektivlomme 281 Annen veggrunn Havn Totalt BYA= Avfallshåndtering/miljøstasjon Anlegg for avfallshåndtering skal inngå i industri- og kontorformålene i planen. De ulike virksomhetene vil ha ulike behov og vekslende krav til avfallshåndtering. Avfallshåndteringen vil bli ivaretatt i hver etappe, innenfor formålene. Innpassing av anlegg, innretninger og løsninger for avfallshåndtering er tatt inn i forslag til reguleringsbestemmelsene. Risiko og sårbarhet Følgende forhold er relevante og vurdert slik i planen: Det vises også til kapittel 6 beskrivelse av planområdet (dagens situasjon). For fremstilling i dette punktet har en tatt inn utviklingstiltakene i planlagt situasjon med referanse til tiltak i kapittel 7. Konklusjoner fra utarbeidede rapporter blir gjengitt i eget sammendrag om risikoog sårbarhet. 41

42 Sårbarhets kilde Mulig risiko 42 Avbøtende tiltak i plan Naturbasert Grunnforhold på land og i sjø. Grunnforholdene er vurdert sikre på land og i sjø. Naturbasert Havøkning og springflo truer eldre og lavereliggende bygg på verftsområdet Flesteparten av verftets bygninger erstattes med nye bygg som settes på sikre nivåer over havet. Naturbasert Fjellskjæring mot Kringsjåveien. Det er ikke planlagt tiltak som vil endre fjellskjæringens stabilitet Naturbasert Radon Det vil bli foretatt radonmåling av eksisterende bygg innenfor planområdet. Nye bygg vil bli oppført med radonsperre for å hindre eksponering. Infrastruktur Kryss og gatenett rundt verftet er på enkelte punkt for trange. Utkjøringen fra Damsgårdsveien til Kringsjåveien er begrenset med hensyn til kjøreretninger. Trafikksystemet foreslås endret med nytt kjøremønster og tilpassing av veier til fremtidig bruk. Disse forhold er ivaretatt gjennom løsninger i plan og bestemmelser. Det er utarbeidet trafikkanalyse for valgt trafikkløsning. Konklusjonen i denne blir redegjort for i kapittel 9 om risiko- og sårbarhet. Infrastruktur Håsteinsgate er belastet med verftstrafikk. Håsteinsgate foreslås stengt for Infrastruktur Sikkerhet og tilrettelegging for fotgjengere og sykelister langs vegnettet. gjennomkjøring Dette tema er fulgt opp med Statens vegvesen og Bergen kommune. Begge er vegmyndigheter. Utbedring i hovedvegen Kringsjåveien, og regulering av trafikk og parkering, er innarbeidet i planforslag og bestemmelser. Virksomhet Eldre kai i Sørevågen er laget i treverk. Det planlegges å fylle ut deler av Sørevågen, samt utretting og forbedring av dagens kaifronter. Virksomhet Virksomhet Spredning av slam og partikler fra masser som inneholder forurensing fra tidligere verftsdrift i sjø. Støy, nattarbeid og rystelser i grunnen i.f.m. anleggsarbeid kan forstyrre og føre til ulemper/skader for tilgrensende bebyggelse. Det er utarbeidet en tiltaksplan i.f.m. planlagt utfylling i Sørevågen. Denne skal legges til grunn for planlagt arbeid. Hensyn er ivaretatt gjennom forslag til reguleringsbestemmelser. Fremtidig verftsvirksomhet, anleggs- og byggeaktivitet på vertsområdet må følge gjeldende normer for støy og tid for gjennomføring. Man må unngå nattarbeid som gir støy, rystelser i grunnen, arbeid og trafikk som gir støy over tillatte/ akseptable nivå Virksomhet Bruk av kjemiske produkter og avfall som kan Dette ivaretas av lov om

43 Virksomhet Virksomhet Virksomhet Virksomhet Forsvar/militær forurense omgivelser, overflatevann, sjø og luft. Dybder i havna i deler av Sørevågen er begrenset for dagens verftsdrift og Sørevågen som havn. Forurensing i forbindelse med industri på land og i sjø. Støy fra verftsvirksomhet og annen virksomhet innenfor området Skade på overliggende bebyggelse og eiendom som følge av grunnrystelser i f.m. utsprengning av fjellhaller. Området ligger nær anlegg som hører til Forsvaret. Ubåtbunkeren på Laksevåg ligger i enden av Vågsgaten og grenser til Nordrevågen. Noen av Sjøforsvarets båter blir vedlikeholdt på Laksevåg verft. forurensing med tilhørende forskrifter. Verftet må ha varslingsrutiner og definerte håndteringsrutiner for uforutsette utslipp. Ved fremtidig utfylling i Sørevågen vil en mudre og evt. foreta utsprengning for å balansere dybden i havnen med hensyn til verftsvirksomhet og havneforhold. Det er gjennomført en miljøteknisk undersøkelse for å dokumentere forurensede sedimenter og masser på land og i sjø. Konklusjonen av den miljøtekniske undersøkelsen blir det redegjort for i kapittel 9 om risiko- og sårbarhet. Det er utarbeidet en støyanalyse for valgt utbyggingsløsning. Det blir redegjort for konklusjonen og hovedmomenter i kapittel 9 om risiko- og sårbarhet. Det er i reguleringsbestemmelsene tatt inn følgende punkt: Ved rammesøknad for tiltaket skal det foreligge en geoteknisk vurdering/ingeniørgeologisk rapport. Tiltaket kan gjennomføres på vilkår av påvist sikkerhet mot skade på overliggende bebyggelse og eiendom. Forsvaret er høringspart til planforslaget. En kan ikke se at reguleringsforslaget representerer noen økt trusselfare eller konflikt mellom sivile og militære interesser i området. Verftet har oppdrag fra Forsvaret. Rekkefølge i utbygging Rekkefølgebestemmelser og krav til gjennomføring av kryss i offentlig veg før annen utbygging, er tatt inn i forslag til reguleringsbestemmelser. Universell tilgjengelighet. Nye parkeringsanlegg/ kontorer, lagre og produksjonshaller skal formgis slik at krav om universell tilgjengelig og likhet i yrkesdeltakelse sikres. Dette er tatt inn som krav i forslag til reguleringsbestemmelser. Tilknytning til fjernvarme Nye bygg skal legges teknisk til rette for fleksibel energiforsyning slik at en kan nytte varme fra sjøvann og fjernvarme. Dette er tatt inn som krav i forslag til reguleringsbestemmelser. 43

44 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Her oppsummeres antatte konflikter og viktige avbøtende tiltak i planforslaget refereres. Ved vurdering av konsekvenser ser en her på tiltak som ligger i nytt planforslag - i forhold til dagens situasjon. For hver av de aktuelle utredningstema vises til oppsummering i kapittel 13. Tilleggsrapporter. Overordnede planer og vedtak Plantype Tema: Byggehøyde Konflikt i planforslaget / avbøtende tiltak Kommuneplan Arealdelen Maks. på Laksevågneset er 27 m med tillatelse til høyere anlegg/ kran flytedokk dokk, tekniske konstruksjoner og fartøy i dokk som hører til nærings- virksomheten Ny plan for verftet foreslår ny bebyggelse langs Kringsjåveien og Vågsgaten med høylager på 8 m, kontorbygg i 7 etasjer over på 24,6 m, heis og ventilasjon på 4 m. Total byggehøyde på 37 m. På ytre verftskai forslås et høyhus med 11 etasjer på 40 m. Kommunedelplan Bergen Indre Havn Maks. høyde på Ytre Laksevågneset er satt på vilkår av ny reguleringsplan til 27 m og 20 m langs Kringsjåveien og Vågsgaten Ny plan for verftet foreslår ny bebyggelse under Kringsjåveien med høylager på 8.0 m + kontorbygg i 7 etasjer over på 24,6 m + heis & ventilasjon på 4.0 m, dvs. byggehøyde på 37.m. På verftet forslås 3 nye produksjonshaller med gesims på 20 m og møne på 28 m. I flytedokker kan det gå skip i størrelser som tilsvarer hurtigruter med høyder på m. For mønjing og maling av denne type fartøy om vinteren - utenom sommersesongen - er det med overbygg og stillas aktuelt med konstruksjonshøyder på 40.0 m i front av verftet. Ny bebyggelse langs Kringsjåveien / Vågsgaten er delt opp og tverrstilt. Visuelle allmenninger gir gjenboere fortsatt gløtt og utsikt til By- og Puddefjorden 44

45 Eksisterende reguleringsplaner Plan Tema Konflikt / endring Industriplan 1939 Laksevåg bygningskommune Industriområde for Laksevågneset som industriområde. Nytt forslag for verftet erstatter del av helhetsplan fra Ytre Laksevågneset blir liggende i eldre plan. Ved vedtak til Kommunedelplan Bergen Indre havn kan det bli aktuelt å utarbeide offentlig plan for avlastningshavn Plan Kringsjåveien 1968 Plan , Området mellom Kringsjåveien og Ubåtbunkeren. Stadfestet Kvartalet Kringsjåveien, Ferjeveien, Håsteinsgate og Damsgårdsalmenningen plan Reguleringsplan Bussprioritering Vågsgaten er regulert med ett fortau og to kjørefelt. Håsteinsgate for cruisetrafikk. Regulert bredde, dagens inndeling i kjørefelt og fordeling med gjennomgående hovedsykkelfelt på begge sider opprettholdes. Lysregulert kryss Kringsjåveien /Damsgårdsgaten utvides og åpnes for alle kjøreretninger. Skiltes i fremtiden slik at kantparkering i Vågsgaten forbys. Parkering for tilstøtende næringsdrivende legges til nytt, felles parkeringsanlegg Håsteinsgate stenges ved Damsgårdsveien. Tilkomst for tungtrafikken til verftet vil skje via Vågsgaten og Laksevågneset og nye Verftsveien. Hovedtilkomst for ansatte og gjester med bil til verftet og øvrige bedrifter på Laksevågneset skjer via oppgradert kryss mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien. 45

46 Konsekvenser for bybilde og estetikk Viktig element i Type virkning og eksponering planen til vurdering To flytedokker i Under teknisk ferdigstiling, reparasjon og vedlikehold Puddefjorden, med av skip, herunder rengjøring og maling under og over fartøy vannlinjen på båtene, vil fartøy og stillas i flytedokk kunne rage m over fjorden. 3 nye produksjonshaller på verftet Hallene vil bli viktig del av den permanente havnefronten til verftet. 2 flytedokker og 3 produksjonshaller vil dekke størstedelen av verftsbebyggelsen bak. Konfliktnivå Skiftende produksjoner av skip er tradisjon. Skip i flytedokk trer klart fram som store objekter ut i Byfjorden og i sjøfronten av verftet. Estetisk virkning av nye høye produksjonshaller kan reduseres ved dempet fargebruk. Laksevåg verft gir Bergen identitet som en aktiv sjøorientert by. Spørsmål om estetisk konfliktnivå for 3 nye produksjonshaller og 2 flytedokker er knyttet mer til skala enn kontrast i funksjon, utforming og fargebruk. Punkthus / kontorer I høyhus på Verftskaien 4 byggetrinn med høylager nede og kontorer i 7 etasjer over. I hvert bygg er det en sentral lys- & glassgård som klimakontrollert / energisparende sone Ytre del av verftsvirksomheten vil bli godt synlig fra Puddefjorden, Byfjorden nord, Nordnes og Sandviken. Disse tiltak er klassisk industrielle og kan betraktes enten som store, karakteristiske og interessante anlegg og bygg, eller som store, skjemmende kontraster til et den omliggende bystrukturen. Det nye punkthuset med en avgrenset grunnflate vil tre synlig fram som et viktig bygg på Laksevåg. Fotostudie av ny bebyggelse langs Kringsjåveien / Vågsgaten i fysisk modell, viser at på tross av betydelig byggehøyde vil bare del av denne bli synlig for fjerntliggende byområder. I nærmiljøet for 4 hus med adresse til Kringsjåveien vil to av nye bygg på motstående side ta deler av dagens direkte utsikt til Byfjorden. Åpninger mellom byggene og aktuelle avstander mellom bygg i utbyggingsetappene vil gi visuelle allmenninger også for de mest berørte naboeiendommer. Konfliktnivået for hoveddelen av verftets sjøfront, er vurdert som middels og som akseptabel. Punkthuset ute på kaien understreker verftets posisjon. Bygget står fram som en sterk kontrast som gir en bevisst virkning i samlet byplan og det tilhørende bybildet. 4 kontorbygg over høylager trer frem som rytmisk plasserte elem. Toppen vil bli synlig mot Byfjorden og Nordnes vestside. Fjernvirkningen vurderes som middels. Konflikt med tilstøtende gjenboere vurderes som stor. 46

47 Konsekvenser for naboer Relasjon/ tema Konsekvenser av tiltak Grad av konflikt Utsikt For boliger over Kringsjåveien Sterk 4 boliger Middels 6 boliger Liten 30 boliger For tilstøtende næringsbygg Sterk 2 bygg Middels 7 bygg Liten 10 bygg Innsyn For tilstøtende boliger over Kringsjåveien Delvis konflikt For tilstøtende næringseiendomer Liten Solforhold / Lys For tilstøtende boliger over Kringsjåveien Liten Støy Tre nye produksjonshaller på verftet og nye kontorbygg langs Kringsjåveien skjermer for støy fra utvidet verft/ lager og virksomhet på Ytre Laksevågneset. Fasade på øvre del av nye kontorbygg mot Kringsjåveien må formgis slik at støy fra vegtrafikken blir dempet, ikke reflektert og forsterket til eksisterende, høyereliggende boliger. Konflikt med avbøtende tiltak. Støydempende vikning ved utforming av nye bygg er mulig. For 15 boliger mot Kringsjåveien, (Bakken 1-5 og Kringsjåveien 36A-C, 38-56) er støynivået høyt og delvis blir dette økt litt for de nevnte adresser, som følge av økt biltrafikk i krysset Damsgårdsveien / Kringsjåveien. Aktuelle avbøtende tiltakstyper er støyisolering av utsatte fasader, nye lydisolerende vinduer, balanserte ventilasjonsanlegg og skjerming av uteplass. Antatt kostnad pr adresse er 0,5-1.0 mill, dvs. i alt ca 15 mill NOK. Stor konflikt, ved trafikkøking for 15 eiendommer. Avbøtende tiltak er mulig. 47

48 Konsekvenser for trafikk- og parkeringsforhold Tema/relasjon Tiltak Virkning Sterk trafikkregulering innføres i området, sammen med nye tiltak i vegsystemet Ansatte på verftet øker fra 600 til nødvendig. Nytte- og tungtrafikken reguleres til Vågsgaten, Laksevågneset og den nye Verftsveien. Kantparkering i Vågsgaten forbys. Atkomst til nytt parkeringsanlegg for Laksevågneset og verftet tas inn fra utvidet kryss mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien. Håsteinsgate stenges for gjennomkjøring. Boligsoneparkering innføres i tilstøtende vegnett til verftet for å hindre fremmedparkering fra ansatte på verftet og Laksevågneset. Parkeringsanlegget frigjør plass på kai og verft til produksjon og rasjonell intern transport. Parkeringsanlegg dimensjoneres for dagens parkering på vertsområdet + dagens parkeringsbehov på øvrige deler av Laksevågneset + for nye kontorbygg over høylageret. For Krysset Kringsjåveien Damsgårdsveien har en vurdert: A. Dagens løsning B. Rundkjøring C. Fullkanalisert, lysregulert T kryss Løsning C er vurdert som den beste for alle trafikkantgrupper, med vekt på de myke trafikkanter og fremkommelighet for buss og sykkel. Hyppigere avganger i kollektivtilbudet i Kringsjåveien er Kapasitet i eksisterende vegnett utnyttes. Nytt internt ledd, Verftsveien, og utvidet kryss mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien gir et nytt system for trafikk. Ulike trafikktyper separeres. Nabolagene med boliger utenfor Kringsjåveien skjermes. Forventet økt trafikk i utvidet trafikksystem vil ligge innenfor vegnettets tilgjengelige kapasitet og innenfor akseptable rammer for trafikkavvikling. Blokkering av parkerte privatbiler opphører. Forpliktende bruk av parkeringsanlegget må sikres i reguleringsbestemmelser og bruk av p-anlegget må settes som vilkår for utvikling av tilstøtende berørte eiendommer. Gjennomgående standard i løsning for gående og syklende i Kringsjåveien er sikret. Trafikksikkerheten for disse grupper er prioritert høyt. (møte i Statens vegvesen ) 48

49 Konsekvenser for kulturminner Tema Konsekvenser. Referanse Bygg og anlegg i Grad av konflikt Assuransekart for verftet Bevaring Tørrdokken Liten Kai 1,2,3 Liten Gamle Forbruksforeningen Liten Lagerbygningen Liten Administrasjonsbygningen Liten Tilfluktsrom med trafo Liten Skipsbyggerhallen Liten Kanonbåthallen Liten Riving Maskinverkstedet Sterk grad av konflikt i Smie og rørleggerverksted Trafo og verktøyavdeling Kjele og tynnplateverksted Tømmermannsverksted og riggloft Flissilo og skorstein forhold til å ta vare på et komplett historisk verft med verksteder for tidligere faghåndverk innen plater, metaller, smed, maskin, tre Trelastlager og materialtørk og elektro, og tilhørende Mayback verksted 1 & 2 lager og monteringslokaler Snekkerverksted og trafo for disse delproduksjonene Vedlikeholdsverksted og kjelehus 49

50 Konsekvenser av ulike utbyggingsalternativer/ utbyggingsformer Alternativ Tiltak/ konsekvens Type/grad av konflikt Alt. 1 Dagens situasjon O-alternativet Tiltak. Videreføre verftet slik det er i dag med historiske bygg, anlegg og kaier, kailinjer Alternativ 2 Delvis utbygging på eksisterende areal (ikke utfylling i sjø) Alternativ 3 Nytte stedets muligheter med utbygging av verftet med plass for underleverandører + nytt trafikksystem m. parkeringsanlegg for Laksevågneset. Konsekvens. Utvikling med vekt på rehabilitering av eksisterende bygg og eldre anlegg er kostnadskrevende og begrenser de nødvendige tilpassninger av infrastrukturen for aktuell type verftsdrift og underleverandører til verftet. Uten nye tiltak i vegnettet, vil trafikksituasjonen bli uakseptabel for naboer i Håsteinsgate og for de øvrige næringsdrivende på Laksevågneset. Tiltak. Ytre del av verftet beholdes/ rehabiliteres. Arealer i Sørevågen utvikles i en kombinasjon med bevaring/ rehabilitering nybygg/ mindre parkeringsanlegg. Plass til færre/ mindre underleverandører, samarbeidsparter. Konsekvens. Økt aktivitet på dagens areal kompliserer transport og trafikksituasjonen. Dette legger begrensninger på tilgjengelig areal og interntransporten til verftet. En oppdeling i småskala virksomhet vil true verftsdriften. Atkomst- og parkeringsforholdene for øvrige deler av Laksevågneset forverres. Tiltak. Utnytte Laksevåg verftsområde sitt potensial. Fylle 25 m ut i Sørevågen og forlenge verftskai, dvs: A. Regulere størstedelen av Sørvågen som åpen havn B. Sikre stedlige forurensede masser bak ny kaifront C. Tilpasse bygg og anlegg for et rasjonelt drevet verft. D. Løse trafikk- og parkeringsutfordringene i området. E. Bygge nytt lager for verft og underleverandører. F. Bygge kontorer for en marin / maritim næringsklynge. Konsekvens. Dagens Laksevåg verftsområde kan utvikles innen en helhetlig ramme. Laksevågneset får ordnet ulike typer trafikk, flere atkomster og en samlet parkeringsløsning. 2 kontorbygg tar noe utsikt fra 4 boliger over Kringsjåveien. 3 kontorbygg tar noe utsikt fra 2 næringseiendommer på Stor konflikt i forhold til utviklingsmål for, sentrumsnære næringsområder, Ref. KPA/ KDPL Stor konflikt i forhold til utviklingsmål for, sentrumsnære næringsområder, Ref. KPA/ KDPL Delvis i samsvar med KPA / KDPL Lokal middels alvorlig konflikt Lokal og middels alvorlig motstående side av Vågsgaten Høyhuset på ytre verft blir signalbygg ved Puddefjorden Stor /delvis i konflikt m. Høyhusmeldingen BK 50

51 Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Planforslaget innbærer nyregulering av verfts- og nærliggende, eksisterende trafikkområder. Planforslaget vil ikke legge beslag på grøntområder, områder som blir brukt av barn og unge. Offentlig adgang til sjøen for allmennheten er ikke en prioritert funksjon. Næringsaktivitet må drives slik at krav om sikkerhet for ansatte og omgivelser kan ivaretas. Omlagt kjøretrafikk vil i mindre grad påvirke omgivelsene. Kommunal lekeplass og et lite parkområde vest for planområdet, der Vågsgaten møter Kringsjåveien, vil bli mer preget av trafikk. For Vågsgaten er det forventet en reduksjon på ca 300 ÅDT. Forskjellen som kan påvirke lekeplassen og grøntområdet er at tungtrafikk til verftet ledes ned Vågsgaten. Dette vil føre til en større andel tungtrafikk. Privat og offentlig servicetilbud Konsekvens av tilrettelegging for mer kontorlokaler og omforming av verftsindustrien kan gi flere arbeidsplasser og føre til økt behov for flere boliger i nærområdet. Risiko og sårbarhet Følgende forhold er vurdert som relevante. Forslag til risikoreduserende og/eller skadebegrensende tiltak er angitt. Tidspunkt for gjennomføring av avbøtende tiltak er forslag til hvor i utbyggingsprosessen en må gjennomføre tiltak for å minimere risikoen. Naturbasert Uønsket hendelse / årsak til uønsket hendelse Uønsket hendelse Skade på lavereliggende bygg på verftsområdet Årsak Havnivåøkning og springflo Uønsket hendelse Oppsamling av radon i bygg som kan forårsake lungekreft ved langvarig eksponering. Årsak Radon dannet i jordskorpen migrerer gjennom grunnen og samler seg opp i bygninger. Forebyggende tiltak Fremtidige bygg må plasseres på et høyere nivå for å unngå skader. Sørge for god ventilasjon i bygg. Nye bygg oppføres med radonsperre som del av konstruksjonen. Skadebegrensende tiltak Heving av verftsplanets grunnivå til kote + 3. Erstatte eldre bygg truet av havnivåøkning og springflo med nye bygg plassert på et høyere nivå. Gjennomføre radonmåling i eksisterende bygg. Der målingene vise over 100 Bq/m 3 må tiltak gjennomføres. Tidspunkt for gjennomføring Ved gjennomføring av tiltak på verftsområdet. Radonmåling i eksisterende bygg bør gjennomføres så snart som mulig. Ny bygg oppføres med radonsperre under bygging. Infrastruktur Uønsket hendelse / årsak til uønsket hendelse Uønsket hendelse Ulykker i kryss og gatenett rundt verftet. Ulykker der sykelister og Forebyggende tiltak Nytt kjøremønster og tilpassing av veier til trafikk mengde og brukergrupper/tungtrafikk. 51 Skadebegrensende tiltak Redusere fartsgrenser og forlenging av utkjøringsintervaller i lysregulerte kryss. Tidspunkt for gjennomføring Før gjennomføring av tiltak på verftsområdet og samtidig med at

52 fotgjengere blir rammet. Trafikkulykker i boliggater. Årsak Trange kryss og gatenett begrenser kjøreretninger og manøvreringsrom for tyngre kjøretøy. Få fotgjengeroverganger fører til at personer krysser veg utenom markerte overganger. Etablere fotgjengeroverganger med naturlig tilpassning til ferdselsårer. Lysregulerte fotgjengeroverganger. Skille mellom veg, gang og sykkelareal, evt. med fysisk barriere. Stenge Håsteinsgate for gjennomkjøring Området ligger nært nødhjelpsetater som brann, ambulanse og politi. nytt kjøremønster blir satt i verk Håsteinsgate er belastet med verftstrafikk Virksomhet Uønsket hendelse / årsak til uønsket hendelse Uønsket hendelse Ulykker som følge av konstruksjonssvikt i kaianlegg. Årsak Eldre kai i Sørevågen er laget i treverk, ved bruk av tungt materiell, lasting og lossing kan denne bryte sammen. Uønsket hendelse Spredning av forurensede sedimenter i sjø Årsak Graving, utfylling og oppvirvling av sedimenter i Sørevågen. Uønsket hendelse Spredning av forurenset overvann til sjø Årsak Uhell, lekkasje og dårlige håndteringsrutiner for miljøskadelige stoff Forebyggende tiltak Redusere bruk av tyngre materiell på kaiområdet laget i tre. Forbedring av kaikonstruksjon, benytte betong/stålkonstruksjon. Unngå graving, utfylling og oppvirvling av sedimenter. Etablere en filterduk oppå sedimenter og kjemisk stabilisering av sedimenter før evt. utfylling. Innarbeide gode rutiner for lagring og bruk av kjemikalier som kan påføre miljøet skader og som kan fraktes med overflatevann. I tilknytning til overvannsystem må det etableres fett- og oljeutskillere. Det vil også være aktuelt å etablere flere system for filter og akkumulering av overvann fra områder som benytter miljøskadelige stoffer. Skadebegrensende tiltak Bruke siltgardin som dekker alle utløp fra Sørevågen slik at spredning av forurensede sedimenter blir begrenset til Sørevågen. Beredskapssystem for håndtering av utslipp til sjø. Dette kan bestå av lenser og oppsamlingsutstyr. Tidspunkt for gjennomføring Gjennomføres samtidig med utfylling og oppretting av kaifront i Sørevågen. Før og under gjennomføring av graving, utfylling og andre tiltak på sjøbunnen i Sørevågen. System må utvikles parallelt med planlagt utbygging og virksomheter innenfor verftsområde. 52

53 Konsekvenser for infrastruktur vei/ vann / avløp el anlegg En forutsetter at infrastrukturanlegg m/ veier blir godkjent med VA- rammeplan som utgangspunkt og detaljplaner av aktuell veimyndighet. Med et omlagt kjøremønster til Laksevågneset næringsområde vil en få et sikrere, mer effektivt og forutsigbart trafikksystem. Konsekvenser for næringsinteresser Økt sysselsetting i området gir grunnlag for et utvidet servicetilbud i nærområdet. Handelsbedrifter i Laksevåg senter og ny aktivitet i eldre butikklokaler nær Kommunehuset på Laksevåg, vil over tid får et større marked for tilbud om varer fra kiosk-, kafé-, baker- og dagligvarer, catering- og andre tilsvarende tjenester. Planforslaget legger til rette for fortsatt nærings- og industridrift på verftsområdet. Planforslaget legger til rette for mer differensiert bruk av verftsområdet og Laksevågneset. Et sammenhengende opplegg for fremkommelighet i trafikken gir grunnlag for utvikling på Laksevågneset. En differensiert industrivirksomhet på verftet vil legge til rette for en maritim næringsklynge. Aktuelle bedrifter på verftet kan drive teknisk ingeniørarbeid, produktutvikling, produksjon, testing, utredning, forskning, utdanning, forsikring, finansiering og administrasjon av marine fagfelt, nasjonalt og internasjonalt. Ved reguleringsvedtak kan eier tilby mer areal og større lokaler til utvikling av BMV Bergen Group med underleverandører. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen De økonomiske konsekvenser av reguleringsforslaget for Laksevåg verft er for kommunen knyttet til fremtidig drift av busstilbud, kommunalteknisk infrastruktur og innføring av boligsoneparkering rundt næringsområdet. Det siste for å hindre at ansatte på Laksevågneset parkerer i boligstrøk. Stengning av Håsteinsgate og anlegging av nytt kryss ved Damsgårdsveien / Kringsjåveien, inngår i områdeeiers forpliktelser for utvikling av 1. etappe i foreslått utbygging. Økt kollektivtrafikktilbud i Kringsjåveien er ikke utløst alene av foreslått utvikling på Laksevåg verft og Laksevågneset. Gitt en arbeidsstokk i planområdet på mellom på Laksevåg verft sitt område, legger en til grunn at eiere og de ansatte her vil være med på å sikre Bergen en betydelig næringsaktivitet og kompetansearbeidsplasser. Ved å vedta reguleringsforslag for Laksevåg verft, vil Bergen kommune få inntekter i form av skatt på lønnsinntekt og skatt på eiendom. 53

54 10. UTTALELSER OG MERKNADER Sammendrag av uttalelser og merknader med forslagstillers kommentar. Det har blitt mottatt totalt 17 merknader, 13 offentlige og 4 private. Merknadene er tidligere gjennomgått i forbindelse med planprogrammet, her er gjennomgang i relasjon til selve reguleringsplanen som utgangspunkt for et undervegsmøte med Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer. Offentlige merknader 1. Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum, datert Bergen kommune, Bergen brannvesen, datert Statens Vegvesen, datert BKK Nett AS, datert Kystverket, datert Riksantikvaren, datert Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga, datert Bergen kommune, Vann og Avløpsetaten, datert Bergen kommune, Byantikvaren, datert Bergen kommune, Næringsseksjonen, datert Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, brev datert Bergen kommune, Grønn etat, brev datert Bergen kommune Helsevernetaten, brev datert Private merknader 14. NCC Roads AS, datert og GC Rieber AS, datert Harald Arne Sævareid, datert, Hamstål Invest AS, datert

55 Offentlige merknader: 1. Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum, datert Sammendrag av merknad: Viser til brev av Regner med at svar av og senere korrespondanse har klargjort SBS sitt syn på mulige konsekvenser for marine kulturminner i planområdet Kommentar: En marinarkeologisk undersøkelse er gjennomført for områder som foreslås utfylt i sjø. Tema er utredet og situasjonen er dokumentert. 2. Bergen kommune, Bergen brannvesen, datert Sammendrag av merknad: Bergen Brannvesen ser det som viktig for brannsikkerheten at planlagt bebyggelse og anlegg blir tilrettelagt for rednings- og slokkemannskap. Det er av betydning at brannvesenets mannskap med utstyr har brukbar tilgjengelighet til og i planlagt byggverk. Det stilles også krav om plassbehov ved tilkjørsel og oppstilling av brannvesenets kjøretøy på brann- / skadested. Uttak til slokkevann skal være tatt med i reguleringsfasen, i følge krav til uttak for slokkevann for VA- norm for Bergen kommune. Skal planlagte byggverk sprinkles, må kommunen påse at vannforsyningen til sprinkling blir prosjektert og etablert. Kommentar: Hensyn til brannsikkerhet i eksisterende og planlagt bebyggelse blir ivaretatt iht. til krav i plan- og bygningsloven og tilhørende teknisk forskrift. Atkomst for brannvesenets kjøretøy og mannskap er ivaretatt ved egne tilkomstveier tett frem til bebyggelsen. Forsyning og uttak for slokke- og sprinklervann er dimensjonert og ivaretatt gjennom VA- rammeplan, ref. forslag til reguleringsbestemmelser og dokumentasjon som vedlegg til planforslaget. 3. Statens Vegvesen, datert Sammendrag av merknad: Statens Vegvesen ser det som viktig å utarbeide en grundig trafikkanalyse for planområdet med de endringer som utbyggingen vil medføre for atkomst- og parkeringssituasjonen. Dette gjelder både for planinnhold, volum av utbyggingen og for andre arealer på Laksevågneset. Med en trafikkanalyse vil det være mulig å vurdere størrelsen i utbyggingen i forhold til nødvendig kapasitet og trafikkutviklingen i Laksevågområdet. Kommentar: Trafikkanalyse for Laksevågneset med tilhørende hovedfartsårer er utarbeidet parallelt med planutvikling og utredningsarbeid. 55

56 Viktig avklaring med Statens vegvesen er gjort i fagmøte, holdt i desember Fagansvarlige for generell vegplanlegging, kollektivtrafikk, gang og sykkeltrafikk i stat og kommune gjennomgikk reguleringsprosjektet. Statens vegvesen ga premisser for utvikling i området. Sentralt moment er at nytt kryss mellom Kringsjåveien og Damsgårdsveien skal utformes som et lysregulert T kryss, ikke som rundkjøring. Lysregulert T kryss her ble begrunnet fordi vegmyndighetene ville videreføre et gjennomgående system i kryss langs Kringsjåveien. I Kringsjåveien er kryssene lysregulert. Hensyn til kollektivtrafikk, gående og syklende i Kringsjåveien er sterkt vektlagt, og oppmerking av filer for sykkel og kollektiv er utført som del av Bergensprogrammet. Parkeringssituasjon på hele Laksevågneset er kartlagt. Informasjonen er vurdert, tatt inn i utforming av planforslaget og konsekvenser er vurdert av trafikkrådgiver. Trafikkanalysen viser: - Nåværende og fremtidig trafikksituasjon på Laksevågneset. - Parkeringssituasjonen på dagens verftsområde og tilstøtende veiarealer - Alternative trafikksystem for verftsområdet, Laksevågneset, Verftsgaten, Damsgårdsveien, Kringsjåveien og nedre del av Håsteinsgate. Ved en betydelig økning med mer arbeidsintensiv virksomhet på Laksevåg verft, vil det anbefalte trafikksystem sikre tilstrekkelig avviklingskapasitet fra Kringsjåveien til Vågsgaten, Laksevågneset og Johan Berentsens vei. I planlagt utvikling av Laksevåg verft vil det fortsatt være krysskapasitet for trafikken til og fra de øvrige bedriftene/eiendommene på Laksevågneset og de nye bedriftene på verftsområdet. I ny løsning utvides krysset Damsgårdsveien/ Kringsjåveien med en svingebevegelse, tilstrekkelige feltbredde og plass for oppstilling før krysset. Tungtrafikken til verftet forslås lagt via Vågsgaten og tilbake i ny vei, Verftsveien som går på ny kai langs Sørevågen. Vågsgaten skiltes med forbud mot kantparkering. Håsteinsgate stenges for gjennomkjøring til Damsgårdsveien. Krysset Damsgårdsveien/ Kringsjåveien inngår i 1. etappe i utbygging av verftet. Dagens parkering på kai og langs veier overføres til parkeringsanlegg. Langs Kringsjåveien og Vågsgaten, anlegges et felles parkeringsanlegg. Anlegget er dimensjonert for verftet, for ansatte i nytt høylager, for ansatte i nye kontorer over lageret, for ansatte i bedrifter på Laksevågneset og for andre bedrifter som ligger sør for Vågsgaten. Atkomst for de ansatte som får tildelt plass, blir fra øvre og vestre del av Damsgårdsveien via nytt kryss Kringsjåveien / Damsgårdsveien. Kollektivandelen for ansatte i området må bli høy. Kollektivtilbudet for ansatte i næringsområdene på Laksevåg må økes tilsvarende, i takt med utviklingsetappene. Trafikkopplegget i planforslaget frigir åpne arealer til industriell transport og produksjon på verftet. 56

57 4. BKK Nett AS, datert Sammendrag av merknad: Viser til vedlagt kart over 132 kv høyspentkabler, lavspentlinjer og nettstasjoner. For utbygging som krever forsterkning av eksisterende linjer vil det bli regnet anleggsbidrag etter gjeldende regler. Høyspentkabler regnes som permanente installasjoner. Kommer forvaltningsplanen i konflikt med øvrige anlegg må et samarbeid opprettes for eventuelle tiltak. Det er viktig at det blir satt av areal til nye nettstasjoner,( ca 10 m 2 ). Videre kontakt og informasjon er viktig for planlegging og aktuell supplering av energianleggene i området. Kommentar: Det er kontakt mellom BKK og eier av verftsområdet. Gjennom behandling av planforslaget fastsettes behovet for energiforsyning til verftet og de planlagte nybygg i området. Spørsmål om endring på eksisterende kabeletraseer i de aktuelle utbyggingstrinn er tatt opp med BKK Nett. 5. Kystverket, datert Sammendrag av merknad: Kystverkets interesse er ferdsel og sikkerhet til sjøs knyttet opp mot utredning og plan. Kystverket ber om et eget avsnitt med omtale og vurderinger av ferdsel og sikkerhet til sjøs knyttet opp mot planen. Gjør oppmerksom på at tiltak som kaier, flytebrygger, utfyllinger, sjøledninger m.m. krever tillatelse av havnemyndighetene i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven. Det bør ikke avsettes større arealer i sjø til enkelt interesser enn det som er nødvendig. Areal i sjø må trekkes inn i planarbeidet og endelige reguleringsbestemmelser. Kommentar: Havne- og verftsareal i sjø inngår og er avklart i forhold til farled og havneområde. Vilkår for ferdsel og sikkerhet i havneområdet samsvarer med KDP. 6. Riksantikvaren, datert Sammendrag av merknad: Planlegging må forholde seg til kulturminneforvaltningen i Hordaland Fylkeskommune og Byantikvaren i Bergen kommune og Riksantikvaren uttaler seg etter forespørsel fra fylkeskommunen. Kommentar: Tema kulturminne er tatt opp med Byantikvaren i Bergen og Fylkeskonservatoren. Dokumentasjon av anlegg og bygg foreligger. Dokumentasjon av kulturminnegrunnlaget i planområdet har Byantikvaren i Bergen tatt opp med Hordaland Fylkeskommune. Situasjonen for flere av de eldre bygg er at de er enkelt bygd og var tilpasset tidligere verftsdrift. Grunnplanet til flere av disse bygg ligger under fremtidig havnivå. Riving er forutsatt og betydelig del av eldre bebyggelse forutsettes erstattet med nye produksjonshaller og nytt høylager. 57

58 7. Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga, datert Sammendrag av merknad: Arealbruksformål skal være avklart i overordnet plan og minner om aktuelle føringer, prinsipp og problemstillinger for planarbeidet. Landskap / estetikk Universell utforming, tilgjengelighet for alle Tilgjengelighet for alle til sjø, strandloven Forurenset grunn Følge forskrift, prosedyrer i PBL om konsekvensutredninger Kommentar: Det er utarbeidet fysisk terrengmodell og digital 3D modell av planlagt bebyggelse. Modellene har gitt grunnlag for sol-, skygge- og utsiktsanalyser som redegjør for planlagt bebyggelses og bebyggelsens virkning på naboer landskap ved Puddefjorden, også sett fra Nordnes og Dragefjellet skole/ Juridiske fakultet UIB. Felles parkeringsanlegg og ny kontorbebyggelse er planlagt med tilkomst etter kravene til universell utforming, ref reguleringsbestemmelser. Offentlig adgang til sjøen for allmennheten i et privat næringsområde er ikke prioritert, en viser til KPA og KDP som tilsier at området er prioritert til næringsformål. I planforslaget er det lagt inn en ny utsiktsplattform som gi innsyn og utsyn fra området. Atkomsten er lagt vis avis parken i kysset Vågsgaten / Kringsjåveien. Miljøteknisk undersøkelse for Sørevågen foreligger. Tiltaksplan for håndtering av forurenset masse i sjø og på land foreligger. 8. Bergen kommune, Vann og Avløpsetaten, datert Sammendrag av merknad: Vannet i området leveres fra Svartediket vannbehandlingsanlegg, avløpet føres til Holen renseanlegg. Maks. statisk trykk er normalt maks 90 moh. - Det må utarbeides en helhetlig VA rammeplan for området der forhold og behov til nye og eksisterende anlegg blir sett på som en helhet. - Det ligger kommunal vann- og avløpsledning innenfor planområdet, det må tas tilstrekkelig hensyn til disse. Ved konflikt mellom planlagt tiltak og eksisterende VA anlegg i området må utbyggeren dekke kostnader ved omlegging av disse. - Minste tillatte avstand mellom offentlig ledningsanlegg og byggverk/fundamentering og lignende er 2 meter. - Ved installering av sprinkleranlegg gjelder vedtatte prosedyrer for avklaring og kontakt med etaten. 58

59 - Maks avstand fra brannobjekt til slukkevannsuttak, skal være 200 meter målt langs kjørbar vei. Dersom tomteutnyttelsen er over 60 % skal planen forelegges Bergen Brannvesen som kan kreve hydrant eller flere slukkevannsuttak. - Retningslinjer for overvannshåndtering skal ivaretas gjennom VA- rammeplan. - Håndtering av avløpsvann som kan inneholde olje, fett, o.l. skal håndteres med olje-, fettutskiller. - Vann og Avløpsetaten har planer om å oppgradere/utvide Holen renseanlegg. ( ), Dette kan medføre trafikk i området både i anleggsperioden og etter at anlegget er ferdigstilt. Kommentar: VA anlegg på Laksevåg verft er i drift og områdeeier og verft er aktive brukere av eksisterende kommunaltekniske anlegg. Frittstående rådgivende ingeniør samarbeider med områdeeier og VA etaten om løsninger. Helhetlig VA rammeplan er utarbeidet og inngår i samsvar med krav i reguleringsbestemmelsene. Nytt lager og ny kontorbebyggelse blir sprinklet. Hensyn til redning og beredskap / forebygging av risiko mot brannskade vil bli lagt til grunn ved detaljplanlegging av bebyggelse og for å imøtekomme kravene i VA rammeplan. Reguleringsforslaget tar hensyn til tilgjengelighet for brannvesenet, tilkomstveier gir fremkommelighet for brannvesenets kjøretøy. Overvannshåndtering vil bli gjort rede for i VA rammeplan med mulig utføring til sjø. Fett- oljeholdig avløpsvann føres inn på nettet via utskiller som angitt i VA rammeplan Utvidet kommunalt renseanlegg med sentral slambehandling inngår ikke i tiltakshavers område og planer, men området ligger nær VA Etaten sitt anlegg på Holen. 9. Bergen kommune, Byantikvaren, datert Sammendrag av merknad: Byantikvaren har utført en kulturminnedokumentasjon for verftsområdet. I tillegg er det i kulturminnegrunnlaget til KDPL for Bergen Indre havn en omtale av kulturminnene på Laksevåg som også omfatter planområdet. Byantikvaren var tilfreds med at programmet tok høyde for kulturminnene og at det er laget en kulturminnedokumentasjon over bygningene på verftsområdet så tidlig i planarbeidet. I planprogrammet var det vekt på at områdets industrielle karakter skulle opprettholdes og at historiefortellende elementer og trekke fra tidligere strukturer skal ivaretas. Planprogrammet la opp til en videreført dialog med Byantikvaren. 59

60 Utfylling i Sørevågen bør inngå i konsekvensutredningen og ikke behandles utenfor reguleringsplanen som en egen søknad i rammesøknad jfr. Punkt 4.4 i planprogrammet. Ved utfylling skal Bergen Sjøfartsmuseum undersøke forholdet til automatisk fredete kulturminner i henhold til kulturminneloven Kommentar: Utfylling av Sørevågen er tatt med i reguleringsforslaget. Det er utarbeidet en marinarkeologisk rapport som del av konsekvensutredningen. Temaet bevaring og vern av kulturminner er inngående vurdert under planarbeidet. Tiltakshaver vil ta vare på viktig miljø og karakterbygg nær hovedporten og tørrdokken. Prinsipielt ligger den eldre bygningsmassen på verftet lavere enn fremtidig havnivå. Et omfattende og ambisiøst bygningsvern på Laksevåg verft vil stoppe videre verftsog næringsutvikling med nye bygg og tilpassede anlegg. 10. Bergen kommune, Næringsseksjonen, datert Sammendrag av merknad: Reiser prinsipiell innvending til endring av dagens næringssammensetning og ytre form på Laksevåg verft / Laksevågneset. Tiltaket med foreslått lamellbebyggelse er ikke visualisert og problematisk å kommentere. Utfylling i Sørevågen er ikke ønsket, viktig å sikre Sørevågen slik den er (med henvisning til samtale med Bergen kommune og Bergen Yards) Eksisterende kailengde brukes etter leietakers utsagn til oppstillingsplass for skip på vei inn og ut fra arbeid på Verftet. Konsekvensutredning i forhold til dagens drift av verftet bør inn i planprogrammet og utredes Øvrig: - Informasjon om parkeringsbehovet for området etterlyses - Endring der eksiterende virksomheter må flytte som følge av en mulig kontorisering, er en type konsekvens som må utredes. - Bergen kommune ser ikke for seg en utvikling på Laksevåg verft som følger samme trekke som har funnet sted i Solheimsviken. - Planprogram og plan må ta utgangspunkt i dagens virksomhet både for verftsområdet og nærområdet som verftsområdet inngår i - Tiltakshaver ønske om å endre områdets karakter og innhold så vesentlig som utkast til planprogram indikerer, bør konsekvensvurderes. - Behov for å avklare hvordan dagens mer arealkrevende støyende og støvende aktivitet, gjerne kalt industri, skal gjør av seg om planen og tiltakshavers intensjoner realiseres. 60

61 Kommentar: De innvendinger til oppstart av reguleringsplan for Laksevåg verft, som Næringsetaten uttrykte, ble avklart i forbindelse med vedtak til planprogrammet. Vilkåret om at verftet skal fortsette er tatt til følge. Verftsvirksomhet i Norge i det 21. hundreåret krever nære bånd mellom verftet og andre servoindustrielle virksomheter. Samlokalisering av industrielle aktører er et mulig konsept som fulgt opp i utforming av trafikksystemet og utbyggingsform i reguleringsforslaget. Det er utarbeidet en fysisk modell samt 3D modell for å vise tiltaket som reguleringsplanen setter utbyggingsrammer for. En utfylling på ca 25m og forlengelse av verftskaien med 45 m i Sørevågen vil gi en mer funksjonell kaifront med større seilingsdybde. - Parkeringsbehovet for området er undersøkt. En ønsker å utvide tilbudet for ny parkering utfra verftets behov i forhold til Bergen kommunes norm for parkering i indre by. Parkeringsanlegget vil da ha kapasitet og kan betjene ansatte og besøkende i den øvrige næringsbebyggelsen på hele Laksevågneset. - Samarbeid mellom leietaker i planområdet (verftet) og områdeeier er organisert. Under gjennomføring av nye tiltak må en regne med midlertidige tilpassinger for eksisterende næringsvirksomhet. - Det er lagt opp til en bred industriutnyttelse av arealene på grunnplanet. Ved høylager med tilknytning til kaien i Sørevågen, vil last og varer effektivt kunne transporteres mellom havn, lager og verft. Verftsområdet vil bli et anvendelig næringsområde, med en funksjonell kailinje. - Etter at planprogrammet ble vedtatt har en redegjort for muligheter og visuell virkning av en utbygging. Resultatene og konklusjoner fra utredningene er lagt ut i denne planbeskrivelsen. - Ved en utvidelse av kaifronten i Sørevågen, vil en få økt areal til kaiområde med ny veg for tungtransport, lager og parkeringsanlegg. - Parkering forutsettes lagt bak ny bebyggelse. Areal mot sjø frigjøres til havn-, industri- og næringsformål. 11. Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, brev datert Sammendrag av merknad: Hordaland Fylkeskomme vil kommentere kulturminneinteresser i oppstartsmeldinga sendt fra private. Eier av området har etter Kulturminnelova plikt til å undersøke kulturminne i reguleringsområdet. 61

62 Reguleringsplanen skal utvikles i samsvar med overordna planer som kommuneplan og fylkesplan. Kommentar: Byantikvaren har dokumentert antikvariske verdier innenfor planområdet. Marinarkeologisk undersøking av Sørevågen er gjennomført. Planforslaget forholder seg til overordnede planer KPA og KDP som sier at verftet er et utviklingsområde. Se for øvrig kommentar til Byantikvaren / Riksantikvaren. 12. Bergen kommune, Grønn etat, brev datert Sammendrag av merknad: Ønsker å åpne opp for offentlig adgang til sjøen selv om dette er et industriområde. Minner om en kommunal lekeplass og et lite parkområde vest i planområdet oppe ved Kringsjåveien kryss til Laksevåg senter. Disse arealer må ikke beskjæres eller på annen måte få redusert sin kvalitet som følge av de tiltak som skal gjennomføres i området. God kommunikasjon mellom dette og planområdet og utvikling i tilstøtende plan for Laksevåg senter Kommentar: Offentlig adgang til sjøen for allmennheten i et rent næringsområde er ikke en prioritert funksjon. I følge næringsetaten kan dette være en begrensning for næringsaktiviteter og i strid med krav til sikkerhet. Dette punktet blir i samsvar med KDPL for Bergen Indre havn. Den kommunale lekeplassen inngår ikke i reguleringsforslaget. 13. Bergen kommune Helsevernetaten, brev datert Sammendrag av merknad: Helsevernetaten ser det som svært viktig at det blir gjennomført en støyutredning for dette området i henhold til T 1442, (Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging). Minstekrav er at både eksisterende og fremtidig støysituasjon kartlegges og synliggjøres. For nybygg skal også tekniske forskrift etter plan og bygningsloven tilfredstilles. Ved anleggsvirksomhet vises det til støy i Miljødepartementets retningslinjer i samme forskrift Kap. 4 (bergrensing av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet), og ber om at det tas hensyn til denne i den videre planlegging, spesielt dersom plan om å sprenge ut en fjellhall blir realisert. Vil presisere at natteperioden regnes fra kl og innefor dette tidsrommet bør ikke støyende arbeid forekomme. For boliger stilles det også krav om stille periode fra kl for å sikre innsoving. Andre viktige tema for utredning Støy og inneklima 62

63 Veg- og trafikkstøy Næringsvirksomhetsstøy Bygge- og anleggsstøy Ulykker Trafikk / sikker tilkomst til området for gående og syklende på gang- og sykkelsti Det er viktig at avfall og overskuddsmateriale fra byggeprosessen bringes til godkjent fyllplass. Det bør legges opp til universell utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, uten behov for tilpassning og en spesiell utforming. Kommentar: Merknaden er tatt til etterretning. Støyutredning for nåværende og fremtidig situasjon er gjennomført og redegjort for i punkt om konsekvenser. Prinsipielt må verftet og annen virksomhet i reguleringsområdet følge de til enhver tid gjeldende forskrifter og grenseverdier for støy og annen forurensning. Kriterier for miljøbelastning i forskrift om støy fra vegtrafikk, anlegg, bygg og industrivirksomhet gjelder. Forskrift om utslipp fra industri gjelder også. Referansene til lovverk med forskrift er tatt inn som del av foreliggende forslag til reguleringsbestemmelser. Anbefalt alternativ til trafikkavvikling for planområdet og Laksevågneset tar hensyn til gående/syklende med regulert gang- og sykkelvei og valgt utforming av kryss. Trafikkanalysen omfatter trafikksikkerhetsaspekter. Avfall og overskuddsmateriale fra byggeprosessen vil bli håndtert etter gjeldende forskrifter, ref reguleringsbestemmelser. Planlagt kontorbebyggelse og nye parkeringsanlegg vil bli tilrettelagt for universell utforming. Tilstøtende uteområder for kontorbebyggelsen vil bli gjort tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. 63

64 64

65 Private merknader 14. NCC Roads AS, datert og Sammendrag av merknad datert : NCC driver tungindustri, asfaltverk, lager, leverer ferdigbetong og virksomhet knyttet til returmetall og lagerfunksjoner. Veien inn til området er en privat felles vei, denne er sterkt belastet med tungtrafikk. Krysset ved Kringsjåveien er en flaskehals som er sterkt belastet og med liten kapasitet. NCC Roads understreker betydningen av oversikt og avklaring av trafikk- og atkomstforhold og rettigheter til bruk av eksisterende veier. Trafikk- og avviklingskapasiteten oppleves som sprengt. Ved en utfylling i Sørevågen og etablering av ny kailinje vil det begrense mulighetene til full utnyttelse av eksisterende kai på nordsiden av Sørevågen. Denne kaien er importkai for råvarer til asfalt og betongproduksjon på NCC sin eiendom. Det er 3-5 båtanløp pr. uke. Sørevågen er også viktig for anløp og sikring av båter ved sterk vind i fjorden og som reservekai. Går i mot videre utfylling i Sørevågen NCC sin virksomhet slipper i dag ut støv og støy og vil advare mot ny bebyggelse nærmere enn dagens eksiterende bebyggelse utenfor industriområdet angir sin sikkerhetssone til 300 meter. NCC utrykker misnøye med planbehandlingen der de som har interesse i saken ikke får informasjon om hva den endelige planen omfatter og blir således lett offer for rekkefølgebestemmelser Sammendrag av merknad datert : NCC Roads AS er bekymret for konsekvensene av gjennomføring av reguleringsplanen for verftsområdet, men er positive til at det gjennomføres en konsekvensutredning som del av planarbeidet. Forbehold er knyttet til framtidig trafikksituasjon ved at hovedatkomsten til området er foreslått lagt til Vågsgaten og Laksevågneset. Laksevågneset er ikke kommunal vei slik som nevnt i planprogrammet, men er en privat felles vei som tilhører industribedriftene langs veien. Verftsområdet har i dag ikke en vesentlig tilkomst via Vågsgaten / Laksevågneset som er benyttet av tungtransport. NCC er bekymret for planen om utfylling i Sørevågen. En utfylling vil komme i konflikt med nabointeresser og må konsekvensvurderes i forhold til dette. Kommentar: Reguleringsforslaget bygger på et helhetlig system som løser viktige trafikkforhold for de virksomheter som har tilkomst fra Kringsjåveien/Vågsgaten. Trafikkanalysen belyser nåværende og framtidig situasjon for Laksevågneset og Kringsjåveien. 65

66 Foreslåtte løsninger legger til rette for deling av personbiltrafikken og tungtransporten. Tungtransport til verftet føres ned Vågsgaten til Laksevågneset og tilbake til verftsområdet på en ny veg Verftsveien. Ved bygging av et større høylager, vil en oppnå effektiv transport, levering og utnytting av ledig vegkapasitet utenfor rushtiden. Bilparkering får hovedtilkomst via Damsgårdsveien. Nytt felles parkeringsanlegg legges bak høylageret. Areal langs havneområdet i Sørevågen og i verftsområdet kan fristilles for rene næringsformål. Detaljerte løsninger for trafikkavvikling, er utarbeidet. Regulering av åpen havn i Sørevågen, er kombinert med en hensiktsmessig kai med større ankringsdybde. Kommer utfylling i konflikt med eksisterende aktører som grenser til planområdet vil en søke løsninger i den åpne havnedelen som alle parter kan finne hensiktsmessig. Se plankartet. Det er ikke planlagt boliger innenfor planområdet. Området ønskes tilrettelagt for verft, industri, lager og kontorer. Under utredningstemaet risiko, sårbarhet og støy har en tatt opp og vurdert miljøaspektene ved aktuelle aktiviteter. Konsesjonsvilkårene for de store virksomheter på Laksevågneset gjelder uansett. Her henvises til Lov om forurensing og tilhørende forskrifter for de ulike virksomheter. Når det gjelder informasjon til berørte parter, i forbindelse med planarbeidet, har en invitert til møter og gitt anledning for de berørte til å gi informasjon. Arbeidet med reguleringsplanen er fasedelt og sikrer prosessen med avklaringer undervegs. Under offentlig ettersyn etter 1. gangs behandling er det full anledning til å komme med innspill og følge opp tidligere forbehold som eventuelt kan få betydning for endelig plan. 15. GC Rieber AS, datert Sammendrag av merknad: GC Rieber konsernet har to datterselskaper som driver virksomhet i tilgrensende områder. GC Rieber Skinn A/S driver på eiendommen gnr 151 bnr 230. Driften er i perioder høy innen transport. GC Rieber Salt AS har stor trafikk med båtanløp og stor trailervirksomhet spesielt i vintersesongen med blant annet veisalt, tidvis også nattestid. Aktivitetene kan være til sjenanse og uforenlig med regulering til eventuelt kontor eller boligformål. Kommentar: Reguleringsforslaget inneholder ikke formål boliger, men ønskes tilrettelagt for et moderne verft, industri, lager, kontor og parkering. Som del av planarbeidet, også for tema risiko, sårbarhet og støy, har en lagt brede miljøaspekter til grunn for viste løsninger i forslaget. Konsesjon for de store virksomheter på Laksevågneset må følge Forurensingsloven med tilhørende forskrifter, herunder støy. 66

67 16. Harald Arne Sævareid, datert Sammendrag av merknad: Tidligere sprengningsarbeid i omtalte områder har medført store rystelser med påkjenning på grunnmurer og annet byggverk. Det kreves derfor at utbygger tar hensyn til dette ved sprengningsarbeider. Oppstår det skader på hus eller annet byggverk vil det kreves at utbygger holdes ansvarlig. Kommentar: Det er tatt inn i forslag til reguleringsbestemmelser at det i forbindelse med utsprengning av fjellhall skal utarbeides en geologisk/geoteknisk rapport. I rapporten skal evt. konsekvenser som arbeidet kan få for overliggende bebyggelse bli gjort rede for. Det vil også være aktuelt å ta målinger/registrering av overliggende bebyggelse for å kunne registrere skader og påkjenninger som arbeidet eventuelt kan påføre de nærmeste bygningene. 17. Hamstål Invest AS, datert Sammendrag av merknad: Hamstål opplever de eksterne og interne trafikkforhold på Laksevågneset som kritiske, sett i forhold til nødvendig transport på sjø, land og nærliggende veier. Det er viktig å ivareta hensynet til intern trafikk for eiendommer som har tversgående grenser fra Puddefjorden til Sørevågen og utover langs Laksevågneset. Dagens økning i tungtrafikk til og fra planområdet fører til en økt opphopning av biler i Vågsgaten, sammen med stadig økende trafikk til/fra Johan Berentsens vei som avskjærer trafikken fra Laksevågneset. At det i planarbeidet legges opp til at trafikken skal ledes via Vågsgaten / Laksevågneset virker uhensiktsmessig. Vil anbefale at trafikken ledes direkte til eksisterende hovedport med uhindret adkomst direkte fra Kringsjåveien og Damsgårdsveien. Hamstål ønsker en industriell utvikling på verftsområdet velkommen, men ut fra dagens situasjon vil en økning i trafikken virke negativt for hele det industrielle området. Tiltakshaver har gjennom ekstern leietaker søkt om å etablere hovedlager for import av tilslagsmateriale for asfalt i størrelsesorden tonn pr. år. Dette vil føre til en vesentlig trafikk økning som skal inn i et belastet trafikksystem. Planarbeidet burde utvides til å omfatte hele Laksevågneset. Og virksomheter på tilgrensende eiendommer bør ikke bli offer for rekkefølgebestemmelser der dagens forhold blir forverret. Nye tiltak på veg, trafikk-, miljø- og sikkerhet må defineres i plan og settes i verk før økt og ny aktivitet kommer inn på Laksevågneset /Laksevåg verft. Rekkefølgebestemmelser for nye tiltak må formuleres. Det er viktig at planarbeidet gjennomføres på en slik måte at det er i samsvar med KDPL for Bergen indre havn og ha som mål å ivareta/forbedre forholdene for nåværende og fremtidige virksomheter på hele Laksevågneset. 67

68 Kommentar: Merknaden er tatt til orientering og i realiteten er merknaden fulgt opp, videreført og løst. I planforslaget inngår ny bruk og nye tiltak / løsninger i vegsystemet. Disse vil ordne og løse trafikkforhold internt og for tilkomst fra Kringsjåveien. Foretatt trafikkanalyse har belyst nåværende og framtidig situasjon for Laksevågneset og Kringsjåveien. Trafikkløsningen deler personbiltrafikken og tungtransporten. Tungtransport føres ned Vågsgaten til Laksevågneset og verftsområdet. Med et nytt lager i tilknyting til havneområdet, vil dette gi en effektiv transport. Parkeringsanlegg bak planlagt kontorbebyggelse frigjør arealer for eksisterende og fremtidige virksomheter. Detaljert trafikkløsning er utarbeidet. Full regulering av Laksevågneset nå er ikke nødvendig. I forslaget for verftet har man funnet gode felles løsninger på trafikk og kan tilby parkering for hele Laksevågneset. Planarbeidet for verftet gir Laksevågneset en framtidsrettet trafikkløsning. Nytt system skal fjerne dagens ulemper for de tilstøtende virksomheter til Laksevåg verft. 68

69 11. EVT. ANNEN MEDVIRKNING Tiltakshaver Marin Eiendomsutvikling AS og forslagsstiller har i perioden fra juni 2007 til denne dato gjort tiltak for å informere følgende interesser og parter om utvikling av området Laksevåg verft: - Naboer i boligstrøk, brev ved oppstart og invitasjon til møte i 16. august Bedriftene på Laksevågneset (Undersøkelse av transport- og parkeringsbehov) - Bergen Group ASA (Drift av Laksevåg verft, største leietaker til Marin Eiendomsutvikling AS) - Andre leietakere på verftsområdet - Statens Vegvesen(Trafikksystem, kollektivnett, trafikksikkerhetsspørsmål, gang- og sykkelveier) - Bergen og Omland Havnevesen KF, (Kommunedelplan Bergen Indre Havn) - Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer - Bergen kommune, Etat for plan og geodata, (Kommunedelplan Bergen Indre Havn) - Bergen kommune, VA etaten KF - Bergen kommune, Næringsetaten - Bergen kommune, Byantikvaren - Hordaland Fylkeskommune, Kulturetaten Fylkeskonservatoren - Bergen Business Region AS - Bergen Næringsråd, Marin Møteplass - Laksevåg og Fyllingsdalen Bydelsstyre 69

70 12. FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Prosess og avklaring av verftets fremtid. Tiltakshaver Marin Eiendomsutvikling AS og planlegger ABO Plan & Arkitektur AS, har arbeidet i åpnet rom med planforslaget og hatt samme agenda i møte med partene som er omtalt i kapittel 11. Spørsmålet om fortsatt verftsdrift ble oppklart i forbindelse med utforming av endelig planprogram. Verftet skal fortsette. Da må bygg, anlegg og transport følge virksomhetens fremtidige krav. Videre utvikling krever oppdatering av arbeids- og produksjonsvilkår. Verftet må også samhandle med andre deler av konsernet. Leverandører til verftet bør kunne tilbys plass på verftsområdet. Marin Eiendomsutvikling AS stiller seg åpen for spørsmål og tilpassinger etter høring, for å få vedtatt en ny plan for Laksevåg verft. For Marin AS er det imidlertid avgjørende at områdets virkelige potensial for utvikling, kommer fram til offentlig høring og offentlig diskusjon og politiske avgjørelse. Nabobedriftene på Laksevågneset sin bekymring for fremtidig trafikk i Vågsgaten kan møtes med ny organisering av atkomst og tiltak i tilknytning til Kringsjåveien. Laksevåg verft kan ta i mot parkering for ansatte fra hele Laksevågneset næringsområde. Utvidet kryss i sør avlaster Vågsgaten for trafikk. Da må kantparkeringen i Vågsgaten og Laksevågneset fjernes. Tiltakshaver og eiere til verftet må ta investeringsansvar og bygge om krysset Kringsjåveien/ Damsgårdsveien. At det vil skje endringer i atkomsten for tungtrafikken og tilbud om en helhetlig parkeringsløsning for Laksevågneset, må formidles tydelig undere offentlig ettersyn av planforslaget. For å få gjennomført de endringer som nyttiggjør muligheter på verftsområdet - uten å skape trafikkproblemer for de øvrige deler av Laksevågneset - er det viktig at endelig utbyggingen på verftets arealer blir av slik størrelse at investeringene kan bære kostnadene med krysset Kringsjåveien Damsgårdsveien + anlegg av felles parkeringsanlegget. Hensyn til økning i havnivå og miljø Ny bebyggelse og ny sjøfront må ligge høyere enn dagens kainivå. Fremtidig nivå på gulv i 1. etasje må ligge over foreliggende prognoser for stormflo, springflo og havøkning. Den eldre bebyggelsen på Laksevåg verft ligger lavere enn fremtidig havnivå. Fysisk modell av reguleringsforslaget er utarbeidet Anbefalt utbygging er vist i en fysisk modell. Modellen er presentert for de sentrale fagetater i Bergen kommune. Tilsvarende presentasjoner er gjort for Bergen Group ASA. Modellen av reguleringsforslaget står utstilt i foajeen i administrasjonsbygningen der Bergen Group ASA har sine hovedlokaler. 70

71 Naboer er varslet og bydelsstyret er orientert to ganger Beboere rundt området ble ved starten av planarbeidet kontaktet skriftlig og invitert til et informasjonsmøte. Bydelsstyret er i to åpne offentlige møter orientert om forslaget. Naboer og næringsdrivende som har ønsket utfyllende informasjon har fått det. Atmosfæren i tilknytning til omgivelsene under reguleringsprosjektets utvikling, har vært rolig. Spørsmålene fra naboer går på endringer i kjøremønsteret ved Kirkebukten/ Håsteinsgate / Damsgårdsallmenningen og det var spørsmål om følger av utsprengning av en lagerhall i fjell. Gjennomkjøring av Damsgårdsallmenningen kan om nødvendig stenges ved skilting. For bilkjøring er Damsgårdsveien da alternativet. Virksomhet på verftsområdet Verftet skal nyttes videre til ferdigstilling og reparasjon av skip. Verftet inngår i et leveringsnettverk. I nettverket er det andre industrileverandører i Bergen, i øvrige deler av Norge og i utstrakt grad med bedrifter i utlandet. Båtskrog blir produsert i andre land. Ansvar for finansiering, programmering, design-, administrasjons- og prosjektgjennomføringen med utrustning og ferdigstilling av skip, vil ligge på verftskonsernet 4. Viktige deler av konsernet Bergen Group ASA ligger på Laksevåg. Utvidelse av industrien her kan skje når flere leverandører, blant annet til verftet flytter inn i planområdet. Samlokalisering av ny industriell eller teknologisk rettet virksomhet, kan effektivisere og opprettholde den industrielle og verftsteknologiske kompetansen i Bergen. Produksjon av skip som har ulike funksjoner innen olje og gassvirksomhetene viderefører tradisjonell verftsdrift. På lang sikt kan verftsvirksomheten utvides for eksempel til service for energianlegg til havs (vindkraft). Utvikling av Laksevåg verftsområde, er avhengig av konjunkturmessige og næringsstrukturelle usikkerheter. Ny reguleringsplan for Laksevåg verft vil være med på å sette rammer for videre næringsvirksomhet. Arealbruk på verftet, grad av utnyttelse og trafikkopplegg i planforslaget er tilpasset den tilstøtende infrastrukturen på land og mot farleden i Byfjorden og Puddefjorden (vist i KDPL Bergen Indre havn). 4 Universitet i Bergen, ved gruppe for Sosialfilosofi og politisk teori, ISSN , skriftserie SPT 2008/I, beskriver bygging og utrustning av GEO CELTIC, et seismikkskip på Bergen Yards /BMV (på Laksevåg verft). Rapporten omtaler blant annet samarbeidet mellom verftet som kjerneindustri og hvilke underleverandører (bidrag fra servo-industriell virksomhet)/entrepriser som Laksevåg verft knytter til seg for å planlegge, bygge opp og ferdigstille denne type avanserte fartøy. 71

72 Tiltak i forslaget for å oppnå en effektiv arealbruk Utflytting av kaien i indre del av Sørevågen øker kaidybde og gir mer landareal til verftet. Utvidelsen gir areal for ny intern transportvei Verftsveien og til en bygningsmessig utvikling innenfor. Ny kai i indre del av Sørevågen gir en stabil kai med plass for verft og lossing av varer. Ny kai blir høyere enn dagens kai. Forlengelse av ytre del av verftskaien, i Sørevågen med 45 m, vil gi verftet nødvendig utvidet arbeidsrom mot sjødelen av virksomheten. Nytt høylager på kaiplan innenfor Sørevågen på vel 9000 m2 med høyde på 8 m. Her kan to konteinere stables i høyden. Høylageret er et viktig tiltak for å øke bakrommene til verftet, jfr. tidligere momenter om å gi plass til flere underleverandører. Lagerlokalene kan bygges ut samlet, eller i etapper. Parkeringsanlegg som legges langs Kringsjåveien og Vågsgaten, med hovedatkomst fra Damsgårdsveien vil rydde plass til biler fra de øvrige næringseiendommer på Laksvågneset. Parkeringsanlegget vil frigi uteplass for verftet. Parkeringsanlegget kan nyttes av ansatte hos underleverandører og bedrifter som leier kontorer over høylageret. 5 nye kontorbygg over høylageret vil gi verftet og områdets eiere lokaler til nye samarbeidsparter og leietakere. Disse blir med på å utvikle Laksevågneset til et sted med sammensatt næringsaktivitet, fortrinnsvis med en marin / maritim tilknytning. Høybygg / Signalbygg ute på verftet, er lagt inn som et fellesprosjekt, evt. som dagens verftsgruppe sitt fremtidige hovedsete. Høybygget ute på verftet, vil bli et markant element i Bergens næringsmessige sjøfront. Fjellhall vil gi verftet og tilstøtende virksomheter mulighet til utvidet lagerkapasitet. Dette vil ikke bli et synlig tiltak og legge beslag på verftsarealet ute. 13. ILLUSTRASJONER M.M Oversiktskart KP 13.1 Reguleringsplan 13.2 Illustrasjonsplan 13.3 Snitt 13.4 Høydeplan 13.5 Sol-, skygge, og utsiktsillustrasjoner 13.6 Fotomontasjer 13.7 Arealoversikt Se oversikt og plassering i materialet side 83 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 Situasjonsplan som viser skyggeforholdene på Laksevåg verft i juni kl. 18. Situasjonsplan for utsiktsvurdering med soneinndeling 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 14. RAPPORTER OG TILLEGGSRAPPORTER 83