Årsrapport 2010 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Transkript

1 Årsrapport 2010 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) Året 2010 Kinaprogrammet CHINOR arrangerte i 2010 seks forskningsseminarer på den norske EXPOpaviljongen i Shanghai: et to-dagers seminar om klimateknologi og fornybar energi mai, ett klimaseminar og ett miljøseminar hhv 13.-og 14. september, hvor polarkomponenter var innbakt, samt et to-dagers velferdsseminar, det siste i samarbeid med UD. Klimateknologi og fornybar energi-seminarene under EXPO ble fulgt opp direkte gjennom at RENERGI og CLIMIT lyste ut 6 mill. kr til nettverksetablering rettet mot Kina med søknadsfrist i oktober Utlysningen resulterte i at 15 nettverksprosjekter ved norske forskningsinstitusjoner ble tildelt midler, prosjektene har oppstart i Miljø- og klimaseminarene på EXPO var knyttet til en fellesutlysning mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS), som ble implementert på norsk side gjennom forskningsprogrammene NORKLIMA og MILJØ2015. Utlysningen ble publisert i juni 2010 med frist 1. desember. Samme år. Vi mottok 24 søknader, for til sammen 196 mill. kr. Det innebærer en innvilgelse på mellom 20 og 25%. Prosjektene har planlagt oppstart 2.halvår Seks nettverksprosjekter innefor velferdområdet, tildelt gjennom VAM-programmet, er i avslutningsfasen. De skulle opprinnelig være ferdig ultimo 2010, men pga forsinkelser vil frlere av dem ikke avsluttes før i Det ble i 2010 gjennom vedtak i styret for Divisjon for store satsinger (DSS) opprettet et rådgivende utvalg med kinaekspertise fra forskning, samfunns- og næringsliv. Det rådgivende utvalget vil være viktig premissgivere for utvikling av strategier knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid både i bilaterale og multilaterale sammenhenger, og for rådgivning til myndighetene knyttet til forskningssamarbeid med Kina. Programmets overordnede mål/formål Programmet ble etablert i CHINOR er etablert for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisk-norsk samarbeid om forskningsfinansiering. Programmet rommer ved starten de prioriterte tema klima, klimateknologi, miljø og velferd. Utlysninger, søknadsbehandling og oppfølging av forskningsprosjekter gjennomføres i samarbeid med etablerte forskningsprogrammer hhv NORKLIMA, RENRGI/CLIMIT, MILJØ 2015 og VAM.. Etableringen av CHINOR gir Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina, og å integrere samarbeidet i Forskningsrådets tematiske og faglig rettede aktiviteter for å sikre høy faglig kvalitet i samarbeidet. Programmet gir Forskningsrådet mulighet til å gjennomføre samlede forhandlinger om finansielle samarbeid med kinesiske myndigheter, og til å rapportere og formidle samlet fra arbeidet for økt forskningssamarbeid med Kina. Programmet utgjør et viktig grunnlag for Forskningsrådets engasjement i utviklingen av en felleseuropeisk agenda for samarbeid med Kina.

2 Det vil bli lagt vekt på å følge opp Regjeringens kinastrategi, St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, Forskningsrådets strategi, og spesielt strategi for internasjonal samarbeid. Både FoU-institusjoner og næringsliv er målgrupper for Kinaprogrammet, og avhengig av tema og fag vil utlysningene kunne spenne fra grunnforskning til næringsrettet forskning. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: 29,0 mill. Forbruk i 2010: 21,4 mill. Programmets finansieringskilder i 2010: UD Antall og type prosjekter i 2010: - 6 Forskerprosjekter (NORKLIMA), - 6 nettverkprosjekter (VAM): prosjekttype. Arrangementsstøtte. Kodeplan: 81) Samlet finansieres prosjekter for 23,8 mill., hvorav 6 prosjekter er større samarbeidsprosjekter innenfor klimaforskning, 6 er nettverksprosjekter innenfor velferd, videre ble det brukt mill kr. til EXPO-seminarene, inklusive forberedelser og utvikling av materiell. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Målsetningene til CHINOR er økt forskningssamarbeid mellom Norge og Kina av høy kvalitet innen gitte tema. Selv om det brukes bistandsmidler til dette er utgangspunktet at samarbeidet skal gjenspeile likeverdighet på alle måter. Kunnskaps- og brukerbehov, utvikle programmet Vi har opprettet en rådgivende ekspertgruppe med kompetanses videre enn CHINOR sitt tematiske spenn, for å kunne utvikle en langsiktig forskningsagenda overfor Kina i inngrep med prosesser utenfor Norge, som for eksempel EU og rammeprogrammenes tredjelandspolicies og multi- og biltalerale avtaler. Vi er i dialog med andre departementer enn UD om deres Kinasatsinger, men har så langt ikke fått inn andre departementer på finansieringssiden. Både MD, FKD og andre departementer finansierer forskningssamarbeid med Kina direkte. LMD og NHD har interesse av å sette i gang aktiviteter, og er dialog med Forskningsrådet om dette. Konkret ønsker man å etablere flere samarbeidsprosjekter, forskerprosjekter, med Kina. Klimateknologi er det eneste tema hvor vi har lykkes i å mobilisere interesse fra næringsliv, også på kinesisk side. De tematiske utfordringene i programmet er globale, og det vises til programbeskrivelsene i NORKLIMA, MILJØ2015, RENERGI, CLIMIT og VAMprogrammene. I første fase av programmet ble det innvilget seks forskerprosjekter (klima) og seks nettverksprosjekter utlyst fra Norge med krav om samarbeid med Kina. Deretter har man jobbet med å etablere møteplasser og fellesutlysninger for å relasjonene skal bli tettere og nettverkene større og mer diversifiserte mellom Kinesiske og Norske forskere. Vider tror vi at forankring på embetsnivå og politisk nivå er viktig for samarbeidets legitimitet i Kina. Det er bakgrunnen for at vi valgte å bruke EXPO som møteplass innen alle programmets tema. I oktober 2010 ble det bevilget midler til oppstart av 15 nettverksprosjekter innenfor klimateknologi (inkludert fornybar energi). 2

3 Mål og ambisjoner med EXPO-seminarene: Seminarene hadde ulike målsetninger, men felles for målsetningene var at: - vi ville skape møteplasser for norske og kinesiske forskere, og at - vi ville tiltrekke oss kinesiske forsknings og fagmyndigheter for i størst mulig grad å legitimere forskningssamarbeidet og etablere kontakter. Klimateknologi og fornybar energi På klimateknologi og energiområdet var formålet å mobilisere sentrale norske aktører innenfor utvalgte klimateknologi- og energiemner, samt deres kinesiske partnere, for å bygge og styrke partnerskap innenfor forskningsutførende sektor. I tillegg ville vi ved hjelp av allerede etablerte forskningskontakter mobilisere nasjonale myndighetsaktører innenfor energi- og forskningssektorene, med sikte på diskutere hensiktsmessig samarbeid i fremtiden, og å bygge opp vår egen kunnskap og forståelse for strukturene innenfor klimateknologi- og fornybar energiforskning i Kina. Vi inviterte også relevante næringsorganisasjoner og bedrifter. Vi tok utgangspunkt i noen sentrale FMEer på norsk side, fordi disse FMEene var relevante, og fordi vi ønsket å signalisere at det forventes av FMEer at de tar et internasjonalt ansvar på vegne av nasjonen innenfor sine temaområder. Klima og miljø Innenfor klima og miljø var målsetningen mer instrumentelt rettet mot en fellesutlysning mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences. Utlysningen ble publisert sommeren 2010, i god tid før seminarene. Seminarene ble derfor planlagt mer som workshops, for at forskerne fra Norge og Kina kunne diskutere konkrete prosjektforslag, men også her inviterte vi en rekke myndighetskontakter knyttet til nasjonale myndighetsaktører innenfor forskningssektoren, og spesielt knyttet til klima og naturvitenskapelig forskning. Det mest konkrete målet ved disse seminarene var at det ble utviklet mange fellessøknader om midler som ble sendt inne til RCN-CAS utlysningen. Velferd Når det gjelder velferdsseminarene var målsetningen å lage en møteplass for norske og kinesiske forskere med utgangspunkt i seks allerede finansierte nettverksprosjekter, samt et eksisterende NCE (Nordic Centre of Excellence). Videre å vurdere kvaliteten på kinesisk forskning på området, og bruke arenaen til å etablere et tettere samarbeid med CASS. Av prioriteringene i CHINOR var Forskningsrådets inntrykk at velferdsområdet var området med lavest kvalitet. Dette inntrykket ble bekreftet under seminarene. Det ser ut som temaet i større grad enn i Norge er politisert, og at kinesiske forskere i mindre grad enn norske er opptatt av grensene for hva slags konklusjoner de kan trekke på bakgrunn av empiri. Vi så også at flere norske forskningsaktører på velferdsområdet driver oppdragsvirksomhet i Kina, og at noe av denne virksomheten er knyttet til konsulentoppdrag for kinesiske myndigheter kanskje snarere enn forskningssamarbeid. Arbeidsformer og spesielle tiltak For å få til deltakelse på høyt nivå fra kinesiske myndigheter, konsentrerte vi oss om to ting: - sikre planlagt deltakelse på høyt nivå fra Norsk side (politikere, høytstående embetsfolk, bedriftsledere) - i tillegg til e-postkontakt besøkte vi i løpet av vinter/vår 2010 mange av de viktigste myndighetsorganene på kinesiske side, for å motivere dem til å bli med. Svaret vi fikk av mange var nedslående: vi måtte ikke forvente deltakelse fra de nasjonale myndighetene i Beijing, vi måtte forstå at de fikk mange invitasjoner og kunne være i Shanghai et halvt år hvis de ville. 3

4 Selv om vi var blitt advart valgte vi å fortsette planleggingen, og forsøkte å mobilisere ytterligere på kinesisk side, ved å følge opp invitasjoner og ha hyppig kontakt med de inviterte kinesiske institusjonene. Utbytte og resultater Mobilisering av forskerutførende nivå: Her har vi data knyttet til søkning og finansiering av nettverksprosjekter innenfor klimateknologi og fornybar energi, samt søknader om felles forskningsprosjekter knyttet til Forskningsrådet-CAS sin fellesutlysning innenfor klimaforskning og miljøforskning. RENERGI og CLIMIT lyste ut 6 mill. kr til nettverksetablering rettet mot Kina med søknadsfrist i oktober Utlysningen mottok 16 søknader, og 15 prosjekter ble tildelt midler. Fellesutlysningen mellom Forskningsrådet og CAS, som ble implementert gjennom NORKLIMA og MILJØ2015 med i alt 45 mill. kroner tilgjengelig på norsk side til forskningssamarbeid, mottok til sammen 24 søknader (som var identifisert på begge sider og som oppfylt alle formelle krav og dermed ble tatt med videre i søknadsbehandlingen), for til sammen 196 mill. kr. Det innebærer en potensiell innvilgelse på mellom 20 og 25 %. I tillegg ble flere søknader avvist fordi de ikke oppfylte formelle krav. Mobilisering av myndighetsnivå Representasjonen fra nasjonale og lokale myndigheter, bedrifter, organisasjoner og forskere var overveldende på EXPO-seminarene om klimateknologi, energi, klima og miljø. Alle de viktigste kom, Kina var dog ikke representert politisk, men hadde orientert oss om at det ikke ville være politisk representasjon i god tid på forhånd. Bedrifts- og næringsorganisasjonsdeltakelsen fra kinesisk side, spesielt under energi og klimateknologiseminarene, var over forventning. Under velferdsseminarene var det ikke det samme oppmøtet fra myndighetssiden, her var kinesisk presse derimot mye mer interessert enn i de andre temaene, og det ble påmeldt over 20 kinesiske journalister, over ti dukket opp, og det ble laget tre TV-innslag fra seminaret som ble sendt på kinesisk TV. På velferdsområdet kan myndighetsaktørene være vanskelige å definere, fordi det er mange svært mektige organer på dette området med tunge politiske agendaer. Chinese Academy of Social Sciences (CASS) var en nøkkelaktør for oss, og for å vise hvor viktig denne relasjonen er for Forskningsrådet hadde vi umiddelbart etter seminaret et eget møte med CASS i Beijing for å diskutere konkret samarbeid. Dette møtet resulterte i at man ble enige om å undertegne en samarbeidsavtale mellom CASS og Forskningsrådet, som nå er under utarbeidelse. Avtalen skal igjen føre til et utlysningssamarbeid mellom Forskningsrådet og CASS. Mobilisering av institusjonssamarbeid Vi vet at mange norske aktører benyttet anledningen knyttet til EXPO-seminarene til å ha møter med egne partnere, og vi håper at noen av prosjektsamarbeidene som startes opp som et ledd i oppfølgingen av EXPO-seminarene vil føre til utviklingen av langsiktig institusjonelt samarbeid. To avtaler ble også signert knyttet til Forskningsrådets arrangementer, under hhv Kyrre Lekves (NTNU-Shanghai Jioatong Univ. materialteknologi) besøk i mai 2010 og Tora Aaslands (Norsk Polarinstitutt - Polar Research Institute of China - PRIC) besøk i september, begge besøkene var motivert av å åpne Forskningsrådets arrangementer. 4

5 Videreutvikling av samarbeidene mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS) og Chinese Academy of Social Sciences (CASS). Seminarene har bidratt til utvikling av disse samarbeidene, men ikke vært avgjørende. Dette henger sammen med at CAS og CASS ligger i Beijing, og selv om vi ønsket å ha dem med i sentrale roller under seminarene har de hatt roller først og fremst på forskernivå, i mindre grad på ledelsesnivå. Etablering av multilateralt samarbeid med Europeiske land om Kinasamarbeid: utvikling av en felleseuropeisk agenda Forskningsrådet deltar i en søknad om ERA-Nettet COREACH II hvor finansieringsvedtak ikke er fattet ennå. Hvis dette blir en realitet vil nettverket utgjøre den viktigste arenaen på forskningsfinansieringssiden rette mot Europa. Arbeidet i ERAC-konfigurasjonen SFIC, og Forskningsrådets deltakelse i SFICs Kinaarbeidsgruppe er det viktigste tiltaket knyttet til en felleseuropeisk forskningsagenda mot Kina. Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: 12, 6 av disse nye i 2010 pluss 15 (nettverksprosjekter) vedtatt i 2010 med oppstart Dr.gradsstipendiater: 1 mann Postdoktorstipendiater: 3 menn Prosjektledere: 3 kvinner 9 menn (2 av kvinnene er i permisjon) Måltall kvinner Programmet har ikke egne mål for dette, og på programnivå er tallene for små til å skille underliggende trender fra tilfeldigheter. Alle utlysninger er underlagt Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger og Forskningsrådets implementering av tiltak knyttet til målsetninger om en balansert kjønnsfordeling i utlysningstekstene. Resultatindikatorer, 2010 Vitenskapelige artikler med referee: 7 Vitenskapelige artikler uten referee: 3 Annen publisering/kommunikasjon: 19 rapporter og foredrag, 8 populærvitenskapelige artikler og annen publisering Disse stammer alle fra NORKLIMA-prosjektene og inngår også i NORKLIMAs rapportering. Kommentarer til tallene: De seks FoU-prosjektene er i sitt andre år, og det forventes høyere publisering i årene som kommer. Viktigste aktiviteter i 2010 Forskningsrådets EXPO-arrangementer i 2010 og forberedelsene til dette. Teknisk sett ble det arrangert fire seminarer: et to-dagers seminar om klimateknologi og fornybar energi mai 5

6 ett klimaseminar og ett miljøseminar hhv 13.-og 14. september. Begge seminarene hadde polarkomponenter, men disse to seminarene hadde separate budsjetter og målgrupper, selv om de hadde delvis overlappende deltakerlister og ble profilert samlet. et to-dagers velferd seminar på vegne av hhv KD og UD. Felles for seminarene var at de var vesentlig mer krevende arrangementsteknisk enn ordinære seminarer. Ikke bare knyttet til å arrangere i Kina, som i seg selv er utfordrende, men den kinesiske EXPO-organisasjonen stilte en rekke spesifikke krav, for eksempel til tidlig forhåndsinnmelding av en rekke personopplysninger, begrensninger på hva som kunne bringes inn på EXPO og at materiell som skulle deles ut måtte være produsert i Kina. EXPO-deltakelsen har ført til produksjon av en del infomateriell, blant annet en brosjyre på kinesisk som presenterer alle norske forskningsinstitusjoner som har samarbeid med Kinesiske institusjoner, dette materialet kan bruke også fremover. Forskningsrådet har i et Eget brev orientert KD om Forskningsrådets syn på EXPO-satsingen samlet sett og Forskningsrådets vurdering av profilering av Norge som et kunnskapssamfunn. Konklusjonen i denne orienteringen er at det er et stort potensial for koordinering av Norgesprofileringen, og å dreie denne mot forskning og teknologiutvikling. Vi tror man vil tjene på å vise frem Norge som et kunnskapssamfunn, og profilere norsk høyere utdanning og kunnskapsbasert industri. Vi tror ikke en ensidig eksponering av Norge som uberørt (natur) og uskyldig (kultur) land gir ønsket merverdi, hverken for norsk industri generelt, eller reiselivsnæringen spesielt, på lang sikt. Neste gang deltakelse på en slik satsing blir diskutert håper vi man legger føringer knyttet til hva man skal vise fram og hva som skal eksponeres, og at man søker å fremme et eller få tydelige budskap. Forskningsrådet har deltatt i søknadsutformingen og i diskusjonene rundt et nytt ERA-Net (COREACH II). Forskningsfaglige: Forskningsrådet publiserte i juni 2010 en fellesutlysning med CAS innenfor Klima og Miljø Utlysningen krever en felles prosjektbeskrivelse, og legger opp til separat evaluering og felles beslutningsprosedyre. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: EXPO-seminarene samt en rekke nyheter på programmets web-side: Regelmessig dialog med UD og NORAD Høydepunkter og funn Forenklede høydepunkter: Kinesiske utslipp av flere ulike halocarboner,og til og med perfluorkarbonerer dominerende i en global målestokk. Andre Øst-Asiatiske land har mye lavbere utslipp av disse stoffene. Prosjekt: Sources of Greenhouse Gases in East Asia, Andreas Stohl, NILU Målinger tyder på mye høyere denitrifisering av jord i det våte og skogkledte TieShanPing enn det som tidligere er rapportert i literaturen. (Prosjekt: N2O emissions from N saturated subtropical forest in South China, Jan Mulder, UMB), se meri detalj I boks under. Detaljerte studier av kjerner fra de øvre sedimentene på bunnen av Qiangyongsjøen tyder på at det har vært fem perioder med forhøyet monsunaktivitet i løpet av de siste 5000 årene. 6

7 Analysen av disse dataene er ikke ferdig. ). (Prosjekt: Asian DecCen: Exploring Decadal to Century Scale Variability and Changes in the East Asian Climate during the last Millennium, Tore Furevik, UiB) Nedredigerte Gjengivelser: Denitrification requires the availability of nitrate-nitrogen in addition to reducing conditions, common in water-saturated, organic-rich soils. The research indicates that such conditions are met in sub-tropical forest soils of South China, characterized by elevated nitrogen input from the atmosphere, organic-rich surface soils, and hot and wet summers. Flux measurement data for 2009 at the forested TieShanPing site confirm that the emission of nitrous oxide is very high relative to values reported for other ecosystems. Initial data suggest that nitrous oxide emissions account for 10% to 25% of the removal of nitrogen input (about 4 gm-2 yr-1). Emissions are elevated throughout the hot season. (Prosjekt: N2O emissions from N saturated subtropical forest in South China, Jan Mulder, UMB). Spatial-temporal features of the intense snowfall events (ISE) in China and their possible changehave been investigated. Analysis indicates that, in the last 39 years, the ISE exhibits a decreasing trend for eastern China and an increasing trend for northern Xinjiang and the eastern Tibetan Plateau. Based on model simulation for the 21st century, it is found that global warming will cause the ISE frequency over southern China to decrease, while the ISE over northern China will initially increase and then decrease (Sun et al., 2010, Journal of Geophysical Research). ). (Prosjekt: Asian DecCen: Exploring Decadal to Century Scale Variability and Changes in the East Asian Climate during the last Millennium, Tore Furevik, UiB) 7