Årsrapport 2011 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Transkript

1 Årsrapport 2011 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) Året 2011 I 2011 hadde vi prosjektstart for prosjekter innvilget under tre ulike utlysninger. Klimateknologi og fornybar energi-seminarene under EXPO ble fulgt opp direkte gjennom at RENERGI og CLIMIT lyste ut 6 mill. kr til nettverksetablering rettet mot Kina med søknadsfrist i oktober Utlysningen resulterte i at 15 nettverksprosjekter ved norske forskningsinstitusjoner ble tildelt midler, prosjektene har oppstart i Miljø- og klimaseminarene på EXPO var knyttet til to fellesutlysninger mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS), som ble implementert på norsk side gjennom forskningsprogrammene NORKLIMA og MILJØ2015. Utlysningene ble publisert i juni 2010 med frist 1. desember. samme år. Forskningsrådet mottok 24 søknader, hvor det ble søkt om til sammen 196 mill. kr. I norsk bidrag. Til sammen seks prosjekter, tre klimaprosjekter og tre miljøprosjekter, ble innvilget. Søknadene var alle av meget høy kvalitet. Det var stor grad av samsvar mellom prioriteringene i Kina og Norge. Tildelingen innebærer en innvilgelse på i overkant av 20%. Prosjektene startet først høsten 2011 grunnet budsjettkalender på kinesisk side. Det ble i 2010 gjennom vedtak i styret for Divisjon for store satsinger (DSS) opprettet et rådgivende utvalg med kinaekspertise fra forskning, samfunns- og næringsliv. Sammensetning av denne gruppen reflekterer ambisjonen i Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid om at samarbeidet med Kina skal være bredt, og reflektere bredden i norske forskningsprioriteringer. CHINOR Expert Advisory Group (EAG) ble etablert og hadde sitt første møte våren Programmets overordnede mål/formål Programmet ble etablert i CHINOR er etablert for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisk-norsk samarbeid om forskningsfinansiering. Programmet rommer ved starten de prioriterte tema klima, klimateknologi, miljø og velferd. Utlysninger, søknadsbehandling og oppfølging av forskningsprosjekter gjennomføres i samarbeid med etablerte forskningsprogrammer hhv NORKLIMA, RENRGI/CLIMIT, MILJØ 2015 og VAM. Etableringen av CHINOR gir Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina, og å integrere samarbeidet i Forskningsrådets tematiske og faglig rettede aktiviteter for å sikre høy faglig kvalitet i samarbeidet. Programmet gir Forskningsrådet mulighet til å gjennomføre samlede forhandlinger om finansielle samarbeid med kinesiske myndigheter, og til å rapportere og formidle samlet fra arbeidet for økt forskningssamarbeid med Kina. Programmet utgjør et viktig grunnlag for Forskningsrådets engasjement i utviklingen av en felleseuropeisk agenda for samarbeid med Kina. Det vil bli lagt vekt på å følge opp Regjeringens kinastrategi, St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, Forskningsrådets strategi, og spesielt strategi for internasjonal samarbeid.

2 Både FoU-institusjoner og næringsliv er målgrupper for Kinaprogrammet, og avhengig av tema og fag vil utlysningene kunne spenne fra grunnforskning til næringsrettet forskning. Mål for CHINOR: 1. å styrke det bilaterale institusjonsforankrede forskningssamarbeidet med Kina gjennom å styrke det internasjonale perspektivet i relevante tematiske programmer i Forskningsrådet og bevirke til at tematiske programmer øker sin innsats innen internasjonalt samarbeid gjennom å styrke det kinesisk-norske samarbeidet; Under dette punktet er måloppnåelsen høy for de tema som var utgangspunktet for CHINOR. For andre tema er den lav. Forskningsrådet har ikke lykkes i å mobilisere midler til innsats på andre tema enn miljø, klima og velferd. 2. å utvikle forpliktende finansieringssamarbeid med kinesiske myndigheter, for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, sammen med tematiske programmer i Forskningsrådet; Dette har vi fått til, og det innebærer en milepæl for Forskningsrådets Kinaengasjement. NORKLIMA og MILJØ2015 er de tematiske programmene som har lykkes i å levere på dette målet. 3. å styrke samarbeid med Kina som er basert på, EU-samarbeid, nordisk samarbeid og multilaterale organisasjoner hvor Kina og Norge er partnere, og Forskningsrådet har deltatt i ulike initiativ (NoriaNet ASIA, Era-Nettet Coreach, EraNet planleggingen Coreach II) for å få dette på plass. På nordisk nivå har det strandet på ulike tematiske prioriteringer for Kinasamarbeidet i de nordiske land. Når det gjelder EU har vi deltatt i planleggingen av to ulike initiativ, ingen av dem har blitt realisert. Forskningsrådet er involvert i en SFIC-aktivitet for å finne samarbeidsformer og arenaer med Kina på europeisk nivå. 4. å drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid. Gjennom alle de oppstartede prosjektene har det vært en mobilisering og en kapasitetsbygging både i Kina og Norge for forskningssamarbeid. Vi ser at forskere som har mottatt midler fra CHINOR har deltatt i samfunnsdabatten i særlig stor grad, spesielt knyttet til utviklingen i kinesisk økonomi, muligheter for oppbygging av velferdsordninger i Kina, og knyttet til menneskerettighetsaspekter. Det er også en betydelig vitenskapelig publisering fra prosjektene. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 20 mill. Forbruk i 2011: 19,95 mill. Programmets finansieringskilder i 2011: UD Antall og type prosjekter i 2011: - 9 Forskerprosjekter (NORKLIMA), - 3 Forskerprosjekter (MILJØ 2015) - 6 nettverksprosjekter (VAM): prosjekttype. Arrangementsstøtte. Kodeplan: 81) - 15 nettverksprosjekter (RENERGI/CLIMIT) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Målsetningene til CHINOR er økt forskningssamarbeid mellom Norge og Kina av høy kvalitet innen gitte tema. I 2011 kan vi for første gang vise frem en bredportefølje av prosjekter innenfor alle tema i programplanen. Innenfor velferd og klimateknologi har vi foreløpig kun 2

3 finansiert nettverksprosjekter. Neste skritt er å etablere forskerprosjekter eller institusjonssamarbeid også på disse områdene. Kunnskaps- og brukerbehov, utvikle programmet Vi har opprettet en rådgivende ekspertgruppe med kompetanse videre enn CHINOR sitt tematiske spenn, for å kunne utvikle en langsiktig forskningsagenda overfor Kina i inngrep med prosesser utenfor Norge, som for eksempel EU og rammeprogrammenes tredjelandspolicies og multi- og bilaterale avtaler. Vi har hatt dialog med andre departementer enn UD om Kinasatsinger, men har så langt ikke fått inn andre departementer på finansieringssiden. I første fase av programmet ble det innvilget seks forskerprosjekter (klima) og seks nettverksprosjekter (velferd) utlyst fra Norge med krav om samarbeid med Kina. Deretter har man jobbet med å etablere møteplasser og fellesutlysninger for at relasjonene skal bli tettere og nettverkene større og mer diversifiserte mellom Kinesiske og Norske forskere. Videre tror vi at forankring på embetsnivå og politisk nivå er viktig for samarbeidets legitimitet i Kina. Det er bakgrunnen for at vi valgte å bruke EXPO som møteplass innen alle programmets tema. Dessverre er forankringen på politisk nivå ikke like enkelt for tiden, slik at direkte kontakt mellom forskningsinstitusjonene har blitt viktigere. Høsten 2011 ble det startet opp 15 nettverksprosjekter innenfor klimateknologi (inkludert fornybar energi), og 6 store forskerprosjekter innenfor klima og miljø. Forskerprosjektene er finansiert både fra Norge og Kina (CAS). Etablering av multilateralt samarbeid med Europeiske land om Kinasamarbeid: utvikling av en felleseuropeisk agenda ERA-Nettet COREACH II, ble innstilt til forhandlinger med kommisjonen, men kravene til endring, som var meget rimelige og i tråd med Forskningsrådets innspill tidligere i prosessen, kunne ikke etterkommes av konsortiet, og spesielt vanskelig var det å få gode nok kinesiske partnere. Forhandlingene ble derfor avsluttet, og prosjektet skrinlagt. Et initiativ fra tysk side, om å etablere et nettverk mellom de mest interesserte europeiske landene, uten tilknytning til EU, med formål om Kina-samarbeid, ble positivt mottatt av Forskningsrådet. Interessen var imidlertid for liten i andre europeiske land, slik at initiativet strandet. Arbeidet i ERAC-konfigurasjonen SFIC, og Forskningsrådets deltakelse i SFICs Kinaarbeidsgruppe er det viktigste tiltaket knyttet til en felleseuropeisk forskningsagenda mot Kina. Nøkkeltall, 2011 (mangler VAM og RENERGI) Antall prosjekter: 33, 21 av disse nye i Dr.gradsstipendiater: 1 mann, 1 kjønn uavklart (under utlysning) Postdoktorstipendiater: 5 menn, 2 (kjønn uavklart) (under utlysning) Prosjektledere: 5 kvinner, 12 menn (mangler data for en del av småprosjektene (VAM og RENERGI), men alle de store prosjektene er med) 3

4 Måltall kvinner Programmet har ikke egne mål for dette, og på programnivå er tallene for små til å skille underliggende trender fra tilfeldigheter. Alle utlysninger er underlagt Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger og Forskningsrådets implementering av tiltak knyttet til målsetninger om en balansert kjønnsfordeling i utlysningstekstene. Resultatindikatorer, 2011 Publisert artikkel i periodika og serier 26 Publisert artikkel i antologi 14 Publiserte monografier 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 10 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 5 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 1 9 Kommentarer til tallene: Seks av FoU-prosjektene er i sitt andre år, og det forventes høyere publisering i årene som kommer. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsrådet publiserte i juni 2010 en fellesutlysning med CAS innenfor Klima og Miljø NORKLIMA og MILJØ2025 har håndtert utlysningene. Utlysningen krevde en felles prosjektbeskrivelse. Deretter ble det foretatt en separat evaluering, og til slutt et forhandlingsmøte (telekonferanse). Prioriteringene på norsk og kinesisk side var såpass like at det ikke bød på problemer å komme til enighet. Seks forskningsprosjekter for til sammen 90 mill. kr, hvorav 45 mill. fra CHINOR, ble igangsatt. Prosjektoppstart høsten Klimateknologi og fornybar energi-seminarene under EXPO ble fulgt opp direkte gjennom at RENERGI og CLIMIT lyste ut 6 mill. kr til nettverksetablering rettet mot Kina med søknadsfrist i oktober Utlysningen resulterte i at 15 nettverksprosjekter ved norske forskningsinstitusjoner ble tildelt midler, prosjektene har oppstart i Internasjonalt ERA-Nettet COREACH II, ble innstilt til forhandlinger med kommisjonen, men kravene til endring, som var meget rimelige og i tråd med Forskningsrådets innspill tidligere i prosessen, kunne ikke etterkommes av konsortiet, og spesielt vanskelig var det å få gode nok kinesiske partnere. Forhandlingene ble derfor avsluttet, og prosjektet skrinlagt. Et initiativ fra tysk side, om å etablere et nettverk mellom de mest interesserte europeiske landene, uten tilknytning til EU, med formål om Kina-samarbeid, ble positivt mottatt av Forskningsrådet. Interessen var imidlertid for liten i andre europeiske land, slik at initiativet strandet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Fra 2010, se EXPO-seminarene samt en rekke nyheter på programmets web-side: Regelmessig dialog med UD og NORAD I 2011 har CHINOR holdt en meget lav profil. 4

5 Høydepunkter og funn Advancing Modelling and Observing solar Radiation of Arctic sea-ice understanding changes and proce (Polarinstituttet) AMORA: Fremgang og resultater under veis En massebalansebøye (IMB) ble installert i fastis i Rijpfjorden/Svalbard og målte fra April til Juni Dataprosessering før inkommende bøyedata er nå etablert ved Norsk Polarinstitutt. Noen problemer som dykket opp med bøyen i Rijpfjorden (underis sonardata) ble identifisert og løst for den andre IMB bøyen, som drifter nå i Polhavet. Data som er motatt så langt derfra tyder til at bøyen fungerere bra Mechanisms of the air-surface exchange of organic pollutants and mercury in a Chinese subtropical forest (NIVA) A early stage assessment of the results for mercury allowed to define a first consideration on the fact that significant fraction of Hg present in the litter fall matrix is labile towards reduction to volatile Hg0. This was inferred from the component of Hg efflux to air. On the contrary, Hg present in the run-off water from the organic material is consistently low. Another important outcome of this preliminary assessment of result is that the seasonal variability of air-surface exchange of POPs was successfully captured by the exchange-meters. A scientific paper is close to submission to Environmental Science and Technology (the top journal in the field), titled: Climatic, biological and land cover controls on the exchange of gas phase semivolatile chemical pollutants between air and forest canopies. The paper detailed, from the theoretical point of view the effect of climatic stress on the exchange of semivolatile chemicals in the air-forest system Asian DecCen: Exploring Decadal to Century Scale Variability and Changes in the East Asian Climate during the last Millennium (UiB) - Project web pages are being updated regularly and used - 13 peer reviewed papers have been published during this report period, and several others are in the pipeline. One paper made it into Science. - The DecCen project and DecCen results have been presented at many international conferences in particular in the South and Southeast Asiatic region. Francesco Pausata with coauthors studied linkages between the African and Asian monsoon on multi-millenium time scales, and found that sea surface cooling was the most likely explanation for a catastrophic drought in the Afro-Asian monsoon region during the very cold Heinrich Event 1 some yrs ago. Their results were published in Science in March In a second study, Pausata and coauthors studied linkages between the Indian and East Asian monsoon, and demonstrated that Chinese stalagmite d18o was controlled by changes in the Indian monsoon during a simulated cold (Heinrich) event. This was published in Nature Geoscience in June In a paper in Journal of Geophysical Research on the linkages between Atlantic temperatures and Indian monsoon, it is demonstrated that higher than normal sea surface temperatures in the Atlantic (positive AMO) favours more rainfall in India through a teleconnection involving Rossby wave propagation in the atmosphere. Other analyses point to the importance of the wind field (atmospheric circulation) over the Labrador Sea and the Nordic Seas. Dao-Yi Gong and colleagues have studied teleconnection between the atmospheric circulation anomalies in Arctic during spring and the East Asia summer monsoon and demonstrate a 5

6 linkages between the two. The mechanisms they propose for the memory in the system involves Arctic influence on the sea surface temperatures in the North Pacific, and subsequent impacts on the East Asia monsoon due to anomalous sensible and latent heat fluxes. Michel Mesquita and coauthors found relationships between sea ice variations in the Sea of Okhotsk and storms in the Northern Hemisphere during winter, and in a broader review paper, Jürgen Bader and colleagues have described the relationships between northern hemisphere sea ice, storminess and the North Atlantic Circulation Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in northeast China and in the Arctic (Polarinstituttet) Foreløpige dataanalyser viser at sotinnholdet i snø er i størrelsesorden 100 ganger høyere i Changbai enn i Ny-Ålesund, som igjen gjenspeiles i en signifikant lavere albedo N2O emissions from N saturated subtropical forest in South China (UMB) Vår forskning viser at særlig i sør Kina en beskjeden del av nitrogen nedfallelet renner av med sigevann, mens en stor andel denitrifiseres. Spesielt i denne delen av Kina, med sitt sure jordsmonn og sine varme og humide sommere, fører denitrifisering til forholdsvis mye N2O utslipp, et viktig klimagass. I TieShanPing feltet utenfor Chongqing fant vi store N2O flukser om sommeren, først og fremst etter intensive nedbørsepisoder. Overraskende nok var N2O utslippet høy fra godt drenert jordsmonn på skråninger, mens det var lavere lenger ned i dalbunn dominert av vannmettet jord. Grunnen til det viser seg å være en bedre tilgjengelighet av organisk materiale på skråningen som driver denitrifiseringsprosessen. Prosjektet viser med all tydelighet at estimering av N2O utslipp fra landbruket ikke skal begrense seg til det som kommer fra dyrket mark alene, noe som er dagens praksis. Det må også tas hensyn til en betydelig N2O utslipp fra skogsjord som først og fremst er et resultat av høy nedfall av ammoniak i skog; ammoniak, som i sin tur har sitt opphav i landbruk bla fra overgjødsling og dyrehold Sources of Greenhouse Gases in East Asia (NILU) Our results show signs that Japan has successfully phased out CFCs and HCFCs in compliance with the Montreal Protocol (MP), Korea has started transitioning from HCFCs to HFCs, while China still significantly consumes HCFCs. Taiwan, while not directly regulated under the MP, is shown to have adapted the use of HFCs. This work has been published by Li et al. (2011) in Environ. Sci. Techn. Another publication, specific on HFC-23 emissions, is currently in preparation by Kim and co-workers. An unexpected activity concerned the emissions of radioactive compounds from the disaster in the Japanese nuclear power plant (NPP) Fukushima. During the Fukushima accident, we made model predictions of the dispersion of radioactivity and this received a lot of worldwide media attention, especially in Japan. This included two interviews with Science Magazine on 18 March and 15 August. We also wrote a related short comment in Nature (Galmarini et al.,