Årsrapport 2011 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)"

Transkript

1 Årsrapport 2011 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) Året 2011 I 2011 hadde vi prosjektstart for prosjekter innvilget under tre ulike utlysninger. Klimateknologi og fornybar energi-seminarene under EXPO ble fulgt opp direkte gjennom at RENERGI og CLIMIT lyste ut 6 mill. kr til nettverksetablering rettet mot Kina med søknadsfrist i oktober Utlysningen resulterte i at 15 nettverksprosjekter ved norske forskningsinstitusjoner ble tildelt midler, prosjektene har oppstart i Miljø- og klimaseminarene på EXPO var knyttet til to fellesutlysninger mellom Forskningsrådet og Chinese Academy of Sciences (CAS), som ble implementert på norsk side gjennom forskningsprogrammene NORKLIMA og MILJØ2015. Utlysningene ble publisert i juni 2010 med frist 1. desember. samme år. Forskningsrådet mottok 24 søknader, hvor det ble søkt om til sammen 196 mill. kr. I norsk bidrag. Til sammen seks prosjekter, tre klimaprosjekter og tre miljøprosjekter, ble innvilget. Søknadene var alle av meget høy kvalitet. Det var stor grad av samsvar mellom prioriteringene i Kina og Norge. Tildelingen innebærer en innvilgelse på i overkant av 20%. Prosjektene startet først høsten 2011 grunnet budsjettkalender på kinesisk side. Det ble i 2010 gjennom vedtak i styret for Divisjon for store satsinger (DSS) opprettet et rådgivende utvalg med kinaekspertise fra forskning, samfunns- og næringsliv. Sammensetning av denne gruppen reflekterer ambisjonen i Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid om at samarbeidet med Kina skal være bredt, og reflektere bredden i norske forskningsprioriteringer. CHINOR Expert Advisory Group (EAG) ble etablert og hadde sitt første møte våren Programmets overordnede mål/formål Programmet ble etablert i CHINOR er etablert for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisk-norsk samarbeid om forskningsfinansiering. Programmet rommer ved starten de prioriterte tema klima, klimateknologi, miljø og velferd. Utlysninger, søknadsbehandling og oppfølging av forskningsprosjekter gjennomføres i samarbeid med etablerte forskningsprogrammer hhv NORKLIMA, RENRGI/CLIMIT, MILJØ 2015 og VAM. Etableringen av CHINOR gir Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina, og å integrere samarbeidet i Forskningsrådets tematiske og faglig rettede aktiviteter for å sikre høy faglig kvalitet i samarbeidet. Programmet gir Forskningsrådet mulighet til å gjennomføre samlede forhandlinger om finansielle samarbeid med kinesiske myndigheter, og til å rapportere og formidle samlet fra arbeidet for økt forskningssamarbeid med Kina. Programmet utgjør et viktig grunnlag for Forskningsrådets engasjement i utviklingen av en felleseuropeisk agenda for samarbeid med Kina. Det vil bli lagt vekt på å følge opp Regjeringens kinastrategi, St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, Forskningsrådets strategi, og spesielt strategi for internasjonal samarbeid.

2 Både FoU-institusjoner og næringsliv er målgrupper for Kinaprogrammet, og avhengig av tema og fag vil utlysningene kunne spenne fra grunnforskning til næringsrettet forskning. Mål for CHINOR: 1. å styrke det bilaterale institusjonsforankrede forskningssamarbeidet med Kina gjennom å styrke det internasjonale perspektivet i relevante tematiske programmer i Forskningsrådet og bevirke til at tematiske programmer øker sin innsats innen internasjonalt samarbeid gjennom å styrke det kinesisk-norske samarbeidet; Under dette punktet er måloppnåelsen høy for de tema som var utgangspunktet for CHINOR. For andre tema er den lav. Forskningsrådet har ikke lykkes i å mobilisere midler til innsats på andre tema enn miljø, klima og velferd. 2. å utvikle forpliktende finansieringssamarbeid med kinesiske myndigheter, for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, sammen med tematiske programmer i Forskningsrådet; Dette har vi fått til, og det innebærer en milepæl for Forskningsrådets Kinaengasjement. NORKLIMA og MILJØ2015 er de tematiske programmene som har lykkes i å levere på dette målet. 3. å styrke samarbeid med Kina som er basert på, EU-samarbeid, nordisk samarbeid og multilaterale organisasjoner hvor Kina og Norge er partnere, og Forskningsrådet har deltatt i ulike initiativ (NoriaNet ASIA, Era-Nettet Coreach, EraNet planleggingen Coreach II) for å få dette på plass. På nordisk nivå har det strandet på ulike tematiske prioriteringer for Kinasamarbeidet i de nordiske land. Når det gjelder EU har vi deltatt i planleggingen av to ulike initiativ, ingen av dem har blitt realisert. Forskningsrådet er involvert i en SFIC-aktivitet for å finne samarbeidsformer og arenaer med Kina på europeisk nivå. 4. å drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid. Gjennom alle de oppstartede prosjektene har det vært en mobilisering og en kapasitetsbygging både i Kina og Norge for forskningssamarbeid. Vi ser at forskere som har mottatt midler fra CHINOR har deltatt i samfunnsdabatten i særlig stor grad, spesielt knyttet til utviklingen i kinesisk økonomi, muligheter for oppbygging av velferdsordninger i Kina, og knyttet til menneskerettighetsaspekter. Det er også en betydelig vitenskapelig publisering fra prosjektene. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 20 mill. Forbruk i 2011: 19,95 mill. Programmets finansieringskilder i 2011: UD Antall og type prosjekter i 2011: - 9 Forskerprosjekter (NORKLIMA), - 3 Forskerprosjekter (MILJØ 2015) - 6 nettverksprosjekter (VAM): prosjekttype. Arrangementsstøtte. Kodeplan: 81) - 15 nettverksprosjekter (RENERGI/CLIMIT) Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Målsetningene til CHINOR er økt forskningssamarbeid mellom Norge og Kina av høy kvalitet innen gitte tema. I 2011 kan vi for første gang vise frem en bredportefølje av prosjekter innenfor alle tema i programplanen. Innenfor velferd og klimateknologi har vi foreløpig kun 2

3 finansiert nettverksprosjekter. Neste skritt er å etablere forskerprosjekter eller institusjonssamarbeid også på disse områdene. Kunnskaps- og brukerbehov, utvikle programmet Vi har opprettet en rådgivende ekspertgruppe med kompetanse videre enn CHINOR sitt tematiske spenn, for å kunne utvikle en langsiktig forskningsagenda overfor Kina i inngrep med prosesser utenfor Norge, som for eksempel EU og rammeprogrammenes tredjelandspolicies og multi- og bilaterale avtaler. Vi har hatt dialog med andre departementer enn UD om Kinasatsinger, men har så langt ikke fått inn andre departementer på finansieringssiden. I første fase av programmet ble det innvilget seks forskerprosjekter (klima) og seks nettverksprosjekter (velferd) utlyst fra Norge med krav om samarbeid med Kina. Deretter har man jobbet med å etablere møteplasser og fellesutlysninger for at relasjonene skal bli tettere og nettverkene større og mer diversifiserte mellom Kinesiske og Norske forskere. Videre tror vi at forankring på embetsnivå og politisk nivå er viktig for samarbeidets legitimitet i Kina. Det er bakgrunnen for at vi valgte å bruke EXPO som møteplass innen alle programmets tema. Dessverre er forankringen på politisk nivå ikke like enkelt for tiden, slik at direkte kontakt mellom forskningsinstitusjonene har blitt viktigere. Høsten 2011 ble det startet opp 15 nettverksprosjekter innenfor klimateknologi (inkludert fornybar energi), og 6 store forskerprosjekter innenfor klima og miljø. Forskerprosjektene er finansiert både fra Norge og Kina (CAS). Etablering av multilateralt samarbeid med Europeiske land om Kinasamarbeid: utvikling av en felleseuropeisk agenda ERA-Nettet COREACH II, ble innstilt til forhandlinger med kommisjonen, men kravene til endring, som var meget rimelige og i tråd med Forskningsrådets innspill tidligere i prosessen, kunne ikke etterkommes av konsortiet, og spesielt vanskelig var det å få gode nok kinesiske partnere. Forhandlingene ble derfor avsluttet, og prosjektet skrinlagt. Et initiativ fra tysk side, om å etablere et nettverk mellom de mest interesserte europeiske landene, uten tilknytning til EU, med formål om Kina-samarbeid, ble positivt mottatt av Forskningsrådet. Interessen var imidlertid for liten i andre europeiske land, slik at initiativet strandet. Arbeidet i ERAC-konfigurasjonen SFIC, og Forskningsrådets deltakelse i SFICs Kinaarbeidsgruppe er det viktigste tiltaket knyttet til en felleseuropeisk forskningsagenda mot Kina. Nøkkeltall, 2011 (mangler VAM og RENERGI) Antall prosjekter: 33, 21 av disse nye i Dr.gradsstipendiater: 1 mann, 1 kjønn uavklart (under utlysning) Postdoktorstipendiater: 5 menn, 2 (kjønn uavklart) (under utlysning) Prosjektledere: 5 kvinner, 12 menn (mangler data for en del av småprosjektene (VAM og RENERGI), men alle de store prosjektene er med) 3

4 Måltall kvinner Programmet har ikke egne mål for dette, og på programnivå er tallene for små til å skille underliggende trender fra tilfeldigheter. Alle utlysninger er underlagt Forskningsrådets generelle retningslinjer for utlysninger og Forskningsrådets implementering av tiltak knyttet til målsetninger om en balansert kjønnsfordeling i utlysningstekstene. Resultatindikatorer, 2011 Publisert artikkel i periodika og serier 26 Publisert artikkel i antologi 14 Publiserte monografier 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 10 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 5 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi 1 9 Kommentarer til tallene: Seks av FoU-prosjektene er i sitt andre år, og det forventes høyere publisering i årene som kommer. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsrådet publiserte i juni 2010 en fellesutlysning med CAS innenfor Klima og Miljø NORKLIMA og MILJØ2025 har håndtert utlysningene. Utlysningen krevde en felles prosjektbeskrivelse. Deretter ble det foretatt en separat evaluering, og til slutt et forhandlingsmøte (telekonferanse). Prioriteringene på norsk og kinesisk side var såpass like at det ikke bød på problemer å komme til enighet. Seks forskningsprosjekter for til sammen 90 mill. kr, hvorav 45 mill. fra CHINOR, ble igangsatt. Prosjektoppstart høsten Klimateknologi og fornybar energi-seminarene under EXPO ble fulgt opp direkte gjennom at RENERGI og CLIMIT lyste ut 6 mill. kr til nettverksetablering rettet mot Kina med søknadsfrist i oktober Utlysningen resulterte i at 15 nettverksprosjekter ved norske forskningsinstitusjoner ble tildelt midler, prosjektene har oppstart i Internasjonalt ERA-Nettet COREACH II, ble innstilt til forhandlinger med kommisjonen, men kravene til endring, som var meget rimelige og i tråd med Forskningsrådets innspill tidligere i prosessen, kunne ikke etterkommes av konsortiet, og spesielt vanskelig var det å få gode nok kinesiske partnere. Forhandlingene ble derfor avsluttet, og prosjektet skrinlagt. Et initiativ fra tysk side, om å etablere et nettverk mellom de mest interesserte europeiske landene, uten tilknytning til EU, med formål om Kina-samarbeid, ble positivt mottatt av Forskningsrådet. Interessen var imidlertid for liten i andre europeiske land, slik at initiativet strandet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Fra 2010, se EXPO-seminarene samt en rekke nyheter på programmets web-side: Regelmessig dialog med UD og NORAD I 2011 har CHINOR holdt en meget lav profil. 4

5 Høydepunkter og funn Advancing Modelling and Observing solar Radiation of Arctic sea-ice understanding changes and proce (Polarinstituttet) AMORA: Fremgang og resultater under veis En massebalansebøye (IMB) ble installert i fastis i Rijpfjorden/Svalbard og målte fra April til Juni Dataprosessering før inkommende bøyedata er nå etablert ved Norsk Polarinstitutt. Noen problemer som dykket opp med bøyen i Rijpfjorden (underis sonardata) ble identifisert og løst for den andre IMB bøyen, som drifter nå i Polhavet. Data som er motatt så langt derfra tyder til at bøyen fungerere bra Mechanisms of the air-surface exchange of organic pollutants and mercury in a Chinese subtropical forest (NIVA) A early stage assessment of the results for mercury allowed to define a first consideration on the fact that significant fraction of Hg present in the litter fall matrix is labile towards reduction to volatile Hg0. This was inferred from the component of Hg efflux to air. On the contrary, Hg present in the run-off water from the organic material is consistently low. Another important outcome of this preliminary assessment of result is that the seasonal variability of air-surface exchange of POPs was successfully captured by the exchange-meters. A scientific paper is close to submission to Environmental Science and Technology (the top journal in the field), titled: Climatic, biological and land cover controls on the exchange of gas phase semivolatile chemical pollutants between air and forest canopies. The paper detailed, from the theoretical point of view the effect of climatic stress on the exchange of semivolatile chemicals in the air-forest system Asian DecCen: Exploring Decadal to Century Scale Variability and Changes in the East Asian Climate during the last Millennium (UiB) - Project web pages are being updated regularly and used - 13 peer reviewed papers have been published during this report period, and several others are in the pipeline. One paper made it into Science. - The DecCen project and DecCen results have been presented at many international conferences in particular in the South and Southeast Asiatic region. Francesco Pausata with coauthors studied linkages between the African and Asian monsoon on multi-millenium time scales, and found that sea surface cooling was the most likely explanation for a catastrophic drought in the Afro-Asian monsoon region during the very cold Heinrich Event 1 some yrs ago. Their results were published in Science in March In a second study, Pausata and coauthors studied linkages between the Indian and East Asian monsoon, and demonstrated that Chinese stalagmite d18o was controlled by changes in the Indian monsoon during a simulated cold (Heinrich) event. This was published in Nature Geoscience in June In a paper in Journal of Geophysical Research on the linkages between Atlantic temperatures and Indian monsoon, it is demonstrated that higher than normal sea surface temperatures in the Atlantic (positive AMO) favours more rainfall in India through a teleconnection involving Rossby wave propagation in the atmosphere. Other analyses point to the importance of the wind field (atmospheric circulation) over the Labrador Sea and the Nordic Seas. Dao-Yi Gong and colleagues have studied teleconnection between the atmospheric circulation anomalies in Arctic during spring and the East Asia summer monsoon and demonstrate a 5

6 linkages between the two. The mechanisms they propose for the memory in the system involves Arctic influence on the sea surface temperatures in the North Pacific, and subsequent impacts on the East Asia monsoon due to anomalous sensible and latent heat fluxes. Michel Mesquita and coauthors found relationships between sea ice variations in the Sea of Okhotsk and storms in the Northern Hemisphere during winter, and in a broader review paper, Jürgen Bader and colleagues have described the relationships between northern hemisphere sea ice, storminess and the North Atlantic Circulation Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in northeast China and in the Arctic (Polarinstituttet) Foreløpige dataanalyser viser at sotinnholdet i snø er i størrelsesorden 100 ganger høyere i Changbai enn i Ny-Ålesund, som igjen gjenspeiles i en signifikant lavere albedo N2O emissions from N saturated subtropical forest in South China (UMB) Vår forskning viser at særlig i sør Kina en beskjeden del av nitrogen nedfallelet renner av med sigevann, mens en stor andel denitrifiseres. Spesielt i denne delen av Kina, med sitt sure jordsmonn og sine varme og humide sommere, fører denitrifisering til forholdsvis mye N2O utslipp, et viktig klimagass. I TieShanPing feltet utenfor Chongqing fant vi store N2O flukser om sommeren, først og fremst etter intensive nedbørsepisoder. Overraskende nok var N2O utslippet høy fra godt drenert jordsmonn på skråninger, mens det var lavere lenger ned i dalbunn dominert av vannmettet jord. Grunnen til det viser seg å være en bedre tilgjengelighet av organisk materiale på skråningen som driver denitrifiseringsprosessen. Prosjektet viser med all tydelighet at estimering av N2O utslipp fra landbruket ikke skal begrense seg til det som kommer fra dyrket mark alene, noe som er dagens praksis. Det må også tas hensyn til en betydelig N2O utslipp fra skogsjord som først og fremst er et resultat av høy nedfall av ammoniak i skog; ammoniak, som i sin tur har sitt opphav i landbruk bla fra overgjødsling og dyrehold Sources of Greenhouse Gases in East Asia (NILU) Our results show signs that Japan has successfully phased out CFCs and HCFCs in compliance with the Montreal Protocol (MP), Korea has started transitioning from HCFCs to HFCs, while China still significantly consumes HCFCs. Taiwan, while not directly regulated under the MP, is shown to have adapted the use of HFCs. This work has been published by Li et al. (2011) in Environ. Sci. Techn. Another publication, specific on HFC-23 emissions, is currently in preparation by Kim and co-workers. An unexpected activity concerned the emissions of radioactive compounds from the disaster in the Japanese nuclear power plant (NPP) Fukushima. During the Fukushima accident, we made model predictions of the dispersion of radioactivity and this received a lot of worldwide media attention, especially in Japan. This included two interviews with Science Magazine on 18 March and 15 August. We also wrote a related short comment in Nature (Galmarini et al.,

Årsrapport 2010 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Årsrapport 2010 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) Årsrapport 2010 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) 2009-2017 Året 2010 Kinaprogrammet CHINOR arrangerte i 2010 seks forskningsseminarer på den norske EXPOpaviljongen i Shanghai:

Detaljer

Årsrapport 2014 Kinaprogrammet CHINOR ( )

Årsrapport 2014 Kinaprogrammet CHINOR ( ) Årsrapport 2014 Kinaprogrammet CHINOR (2009-2017) Året 2014 I 2014 ble det ikke gjennomført noen nye utlysninger i Kinaprogrammet (Chinor). Isteden ble det utført en nøye gjennomgang av programmets budsjett

Detaljer

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Årsrapport 2012 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) Årsrapport 2012 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) 2009-2017 Året 2012 I 2012 ble det gjennomført to utlysninger og tildelinger av midler. Fem institusjonssamarbeid ble etablert

Detaljer

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( ) Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.

Detaljer

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global

Detaljer

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( ) Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen

Detaljer

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Året 2012 I 2012 har programmet Praksisrettet utdanningsforskning PRAKUT) tildelt de resterende forskningsmidlene i programmet. Utlysningene i

Detaljer

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( ) Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.

Detaljer

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Indiaprogrammet (INDNOR)

Indiaprogrammet (INDNOR) Indiaprogrammet (INDNOR) Program for styrket indisk-norsk forskningssamarbeid Programplan 2010-19 1. Innledning Indiaprogrammet er etablert for å styrke indisk-norsk forskningssamarbeid og indisk-norsk

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

Årsrapport 2013 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR)

Årsrapport 2013 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) Årsrapport 2013 Program for styrket kinesisk-norsk forskningssamarbeid (CHINOR) 2009-2017 Året 2013 I 2013 ble det gjennomført en utlysning. Tre forskerprosjekter ble innvilget innenfor temaet «Klimaomstilling

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

1 Atle Harby, CEDREN

1 Atle Harby, CEDREN Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og

Detaljer

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.

Detaljer

Hvorfor er internasjonalisering

Hvorfor er internasjonalisering Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan

Detaljer

Sluttrapport Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH. Rapporteringsfrist: Mottatt:

Sluttrapport Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH. Rapporteringsfrist: Mottatt: Side: 1 SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 267417 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Prosjektansvarlig: Economic Analysis of Corporate Misconduct: A PhD Course at NHH Søreide, Tina FINANSMARK

Detaljer

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( ) Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges

Detaljer

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( ) Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I

Detaljer

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( ) Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene

Detaljer

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2015 IKTPLUSS Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( ) Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2014 Året 2014 har vært det siste året for programmet DEMOSREG. Det har vært 14 aktive forskerprosjekter under programmet i

Detaljer

Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )

Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( ) Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 (2012-2021) Året 2012 Året 2012 var oppstartsåret for BIOTEK2021. En foreløpig programplan forelå ved oppstart av programmet og revisjon og endelig

Detaljer

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Åpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel

Åpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel 1 Åpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel 07.12.2018 Problembeskrivelse mangelfull tilgang på forskningsresultater Resultater fra offentlig finansiert forskning ligger bak betalingsmurer

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( ) Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Finanssektoren har en sentral rolle i samfunnet ved at den skal finansiere økonomiske aktiviteter for

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Årsrapport 2014 Styrket indisk-norsk forskningssamarbeid, INDNOR ( )

Årsrapport 2014 Styrket indisk-norsk forskningssamarbeid, INDNOR ( ) Årsrapport 2014 Styrket indisk-norsk forskningssamarbeid, INDNOR (2010-19) Året 2014 To forskerprosjekter startet i 2014 som resultat av utlysningene i 2013 om hhv. klimaomstilling (i samarbeid med KLIMAFORSK)

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013

Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013 Fri prosjektstøtte «Nye FRIPRO» Informasjonsmøter ved universitetene, april-mai 2013 Vi skal gi informasjon om årets FRIPRO-utlysning og litt om søknadsbehandlingen Endringer Unge forskertalenter Å søke

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat

Detaljer

The North-South Corridor - showing progress

The North-South Corridor - showing progress The North-South Corridor - showing progress Euro-Asian Transport Links Expert Group meeting Tashkent, Uzbekistan November 1-3.2010 Stig Nerdal, Senior Adviser, UIC The initial founders of The International

Detaljer

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter

Detaljer

Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Jose de Pool, Just Kornfeldt,

Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Jose de Pool, Just Kornfeldt, MØTEPROTOKOLL Internasjonalt Utvalg Dato: 08.05.2018 kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja

Detaljer

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SØKERE

RETNINGSLINJER FOR SØKERE UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2016 Søknadsfrist: Fredag 29. april 2016 Utvelgelse av prosjekter:

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 MØTEPROTOKOLL Internasjonalt Utvalg Dato: 07.02.2018 kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 Tilstede: Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Margarita Novoa-Garrido,

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( ) Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet (2011-2015) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra 2006-2010. Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot

Detaljer

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes Forecast Methodology September 2015 LightCounting Market Research Notes Vladimir Market Kozlov Forecast Methodology, September, September, 2015 2015 1 Summary In summary, the key assump=on of our forecast

Detaljer

Programrapport SAMRISK

Programrapport SAMRISK Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til

Detaljer

Dok.dato: 25.02.2011. NFR prosjekt 193717/S30 Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in north-east China in the Arctic

Dok.dato: 25.02.2011. NFR prosjekt 193717/S30 Long range Transport of black carbon and the effect on Snow albedo in north-east China in the Arctic Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.4.2011-30.4.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2011 nnhold: Framleieavtale mellom Norsk olarinstitutt og CCERO Framleieavtale CCERO 2011/93-1 396/2011

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( ) Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2013 Programmet er i driftsfase med 13 aktive forskerprosjekter. Et av prosjektene avsluttes ved nyttår. Gjennom disse prosjektene

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( ) Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et

Detaljer

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger ENERGIX - trender og portefølje Anne Jorun Aas Programstyreleder ENERGIX ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger Et stort og viktig program ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig

Detaljer

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik INTPART INTPART-Conference 2019 Survey 2018, Key Results Torill Iversen Wanvik INTPART Scope of the survey 65 projects, 2015-2017 Different outset, different countries Different needs Different activities

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )

Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( ) Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse (2011-2015) Året 2012 Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot sosial ulikhet i helse i overensstemmelse med målene for

Detaljer

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING Lanseringsseminar 17.02.2016 Utlysningsplaner Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING)

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Internasjonalt forskningssamarbeid. Julie Christiansen Seniorrådgiver Divisjon for energi, ressurser og miljø

Internasjonalt forskningssamarbeid. Julie Christiansen Seniorrådgiver Divisjon for energi, ressurser og miljø Internasjonalt forskningssamarbeid Julie Christiansen Seniorrådgiver Divisjon for energi, ressurser og miljø HOVEDGREP 1. Alle Forskningsrådets satsinger skal ha konkrete mål og planer for internasjonalt

Detaljer

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 Bedriftenes møteplass Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 2 Investorer avskyr klimarisiko 3 NORDEA ENABLES TRANSITION TOWARDS A SUSTAINABLE FUTURE Kilde: Dagens Næringsliv, Financial Times, The Guardian

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )

Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( ) Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk (2011-2015) Året 2013 Programmet har hatt én utlysning i 2013. 66 søknader ble behandlet hvorav 11 ble innvilget. Ett av disse prosjektene ble bevilget

Detaljer

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen. Årsrapport 2015 Program for samfunnssikkerhet - SAMRISK II (2013-2018) SAMRISK II startet opp i 2013 for fem år og med et totalt budsjett på 100 mill. kroner. Programmet har til nå gjennomført tre utlysninger

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Programrapport 2018 Kinaprogrammet (CHINOR)

Programrapport 2018 Kinaprogrammet (CHINOR) Programrapport 2018 Kinaprogrammet (CHINOR) Sammendrag CHINOR ble etablert for perioden 2009-2017, for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisk-norsk samarbeid om forskningsfinansiering

Detaljer

Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( )

Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( ) Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg (2011-2013) Året 2013 Programmet hadde 13. februar utlysning av 60 millioner kroner som tematisk dekket hele programplanen. Til sammen ble 66 søknader

Detaljer