Programrapport 2018 Kinaprogrammet (CHINOR)

Transkript

1 Programrapport 2018 Kinaprogrammet (CHINOR) Sammendrag CHINOR ble etablert for perioden , for å styrke kinesisk-norsk forskningssamarbeid, og kinesisk-norsk samarbeid om forskningsfinansiering innen de prioriterte temaene klima, klimateknologi, miljø og velferdsforskning. Programmet er nå inne i sin andre fase ( ), med en bredere tematisk innretning. CHINOR ble i 2018 finansiert av UD med 19 mill. kroner over post 03 på statsbudsjettet. Det innebærer at alle prosjekter må tilfredsstille kriteriene i ODA-regelverket. Forskningsrådet må fremover utvikle en mer systematisk og dokumenterbar oversikt over ODA-regeletterlevelse på prosjektnivå for tildeling av 03-midler, da dette kan bli etterspurt. Programplanen er utformet slik at det er tematisk rom for finansiering av CHINOR også fra andre departementer. CHINOR er et distribuert program, og har ikke egne utlysninger. Midlene kanaliseres gjennom tematiske utlysninger i tematiske forskningsprogram. CHINOR har gitt Forskningsrådet anledning til å ta et samlet grep om satsingen overfor Kina, og å integrere samarbeidet i Forskningsrådets tematiske og faglig rettede aktiviteter for å sikre høy faglig kvalitet i samarbeidet. CHINOR er således ikke å betrakte som et tradisjonelt forskningsprogram, men mer som en mekanisme for å organisere Forskningsrådets samlede finansieringssamarbeid med Kina knyttet til bistandsfinansierte prosjekter (03) som skal lede til kinesisk-norske prosjekter med bærekraftsrelevans. I og med at det politiske og diplomatiske forholdet til Kina er normalisert, har Forskningsrådet etablert plattformer for fellesutlysninger med kinesiske partnerinstitusjoner. CHINOR har i 2018, i nært samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet, gjennomført en fellesutlysning med National Science Foundation of China (NSFC). CHINOR har også deltatt, som en del av et konsortium med 10 europeiske partnere (JPI Urban Europe), i en bilateral fellesutlysning med NSFC. Forskningsrådet har også blitt enige med Ministry of Science and Technology (MOST) om en fellesutlysning i 2019 (undertegnet en MoU om dette med MOST i 2018.) Programmets overordnede mål og formål Målsetningene for CHINOR er knyttet til å løse store, globale utfordringer, og å bygge kunnskap om Kina, og Kinas rolle i Øst-Asia og globalt. CHINOR skal bidra til å sikre høy kvalitet i denne forskningen, og bidra til å legge grunnlaget for fremtidens forskningssamarbeid med Kina. I og med at et av de viktige målene ved CHINOR er å øke samarbeidet med Kina på områder som allerede er høyt prioritert i norsk forskning, vil temaene i CHINOR overlappe sentrale satsinger i Forskningsrådet. Hovedmålet for CHINOR er å Styrke forskningssamarbeidet med Kina. De tematiske delmålene er alle knyttet opp til spesifikke SDGs: Bidra til at Kina når sine målsetninger på klima- og miljøområdet. Bidra til å løse globale utfordringer som uttalt gjennom FNs bærekraftsmål Bidra til å oppfylle nasjonale nærings- og utviklingspolitiske mål knyttet til økt samarbeid med Kina. Øke kunnskapen om og forståelsen av Kina og Kinas geopolitiske rolle. 1

2 De to siste delmålene vil være avhengig av finansiering under departementene sitt sektoransvar (02). Strukturelle delmål: Etablere forpliktende finansieringssamarbeid med kinesiske myndigheter i samarbeid med relevante tematiske/faglige programmer i Forskningsrådet. Videreutvikle relasjonene med Kina bilateralt og gjennom samarbeid med EU og nordiske land samt multilaterale organisasjoner hvor Kina og Norge er partnere. Drive kapasitetsbygging, formidling og stimulering knyttet til kinesisk-norsk forskningssamarbeid gjennom investering i felles forskningsprosjekter. Bidra til kontinuitet i Kina-samarbeidet ved å stimulere til inkludering av unge forskere i prosjektene. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Prosjektene under CHINOR har gjennom den første ti-årsperiodene gitt viktige bidrag til forståelse og håndtering av miljøproblemer i Kina, inkludert kvikksølvforurensning, luftkvalitet og pre-natal eksponering for miljøgifter i Kina. I sluttfasen av første ti-årsperiode har har CHINOR 6 løpende prosjekter rettet mot på systemer for kvotehandel og endringer for et lavkarbonsamfunn. Innenfor velferdsområdet har CHINOR prosjekter på Chinese perceptions of distributive justice, og Provision of basic public services in China. I 2018 løper det seks prosjekter på OSLOMET, Cicero, FNI, Meteorologisk inst., FAFO og Folkehelseinstituttet. Prosjektene i første tiårsperiode har spilt en vesentlig rolle for å etablere relasjoner mellom norske og kinesiske forskningsinstitusjoner, og vi ser igjen disse relasjonene i søknader om forskningsmidler til andre programmer i Forskningsrådet, og til EU. Dette ble synliggjort under Forskning- og høyere utdanningsministerens besøk til Kina i 2018, hvor CHINOR sine prosjekter var en viktig bestanddel i de 34 vitenskapelige seminarene som ble gjennomført under besøket. De prioriterte tema i CHINOR synes gjennom økt kinesisk-norsk sampublisering innenfor disse tema i bibliometriske data. CHINOR-prosjektene, sammen med bistandsprosjekter bevilget av den norske ambassaden i Beijing, har bidratt til at Kina har sluttet seg til Minamatakonvensjonen om reduksjon av kvikksølvutslipp. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Temaene for programmet er basert på FNs bærekraftsmål. Det vil dermed være rom for finansiering fra flere ulike sektordepartementer i tillegg til UD. Foreløpig har vi imidlertid kun finansiering fra UD, og satsingen på Kinasamarbeid har ikke vunnet fram i prosessen som leder opp mot Forskningsrådets budsjettforslag. Endringene fra fase I ( ) til fase II ( ) består i at: - Urbaniseringstrenden i Kina som overbygning, berører alle de foreslåtte tema - Matproduksjon, mattrygghet og matsikkerhet har kommet inn som et nytt tema - Velferd forsvinner som eget tema, men er relevant i et urbaniseringsperspektiv samt for å oppnå bærekraftsmål 17. Den nordiske velferdsmodellen vil være relevant for det foreslåtte temaet Policyutvikling og styring (governance). - Marine og polare komponenter tydeliggjøres, spesielt aktuelt knyttet til ny kinesisk forskningsisbryter. 2

3 Det er noen flere temaer i den reviderte programplanen til CHINOR enn i det opprinnelige programmet. Dette er for å kunne gi rom for forhandlinger med partnere om temaer uten at utgangspunktet blir for smalt. Andre temaer kan også være aktuelle, spesielt der det er flere partnere i forhandling. En forutsetning er dog at temaet tydelig støtter opp om FNs bærekraftsmål, at det er et prioritert tema i Forskningsrådet, og at det kan lede til prosjekter som kan støttes i tråd med ODAregelverket. Forskningskapasitet I 2018 var det 6 pågående prosjekter, med samlet disponibelt budsjett for 2018 på 8,6 mill. kroner. Samlet er det fem mannlige og to kvinnelige prosjektledere. I prosjektene er det til sammen fire rekrutteringsstillinger, to kvinner og to menn. Det er i 2018 publisert et bidrag til en antologi, åtte vitenskapelige artikler, 15 rapporter, 25 brukerrettede bidrag, og ni oppslag i media. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Prosjektene som har blitt innvilget under CHINOR I har gjennomgående vært av høy kvalitet. De har blitt vurdert sammen med tematiske lignende prosjekter i Forskningsrådet, av de samme fagfeller og paneler, og kvaliteten har ikke stått noe tilbake for den nasjonale innvilgede portefølje. CHINOR har, sammen med INTPART og andre programmer, bidratt til å etablere eller styrke gode, langsiktige relasjoner mellom kinesiske og norske forskningsmiljøer. Videre ser det ut til, spesielt innenfor samfunnsfagene, og ha forekommet en kapasitetsbygging, når det gjelder vitenskapelige metoder, ved kinesiske institusjoner. Dette vil på sikt heve kvaliteten på samarbeidsprosjektene, og bidra til å heve kvaliteten innenfor kinesisk samfunnsforskning. Internasjonalt samarbeid Alle prosjektene som er finansiert av CHINOR har kinesiske prosjektpartnere, mange har også partnere fra andre land, som f. eks. Storbritannia, USA, India, Japan og Uganda. Alle programmets aktiviteter og prosjekter bidrar til å oppfylle internasjonaliseringsmål, både hva gjelder regjeringens Panoramastrategi, Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid og Forskningsrådets veikart for Kina. Etter normaliseringen av relasjonene mellom Norge og Kina har Forskningsrådet etablert et samarbeid med National Natural Science Foundation of China (NSFC) og Ministry of Science and Technology (MOST). Forskningsrådet har avtalt fellesutlysninger med begge disse aktørene, basert på likeverdighet, dvs. at man stiller tilsvarende midler til disposisjon til samarbeidsprosjekter på begge sider. Det har blitt gjennomført en fellesutlysning med NSFC i 2018 (søknadsfrist 25. april 2018). Forskningsrådet og NSFC gjennomførte en felles panelbehandling, og tildelte 9 treårige samarbeidsprosjekter støtte. Forskningsrådets bidrag er 45 mill. kroner. I tillegg til midler fra CHINOR, var fem andre programmer i Forskningsrådet med som bidragsytere. Tidligste prosjektstart for disse prosjektene er 1. januar I august 2017 ble en handlingsplan mellom MOST og KD undertegnet. KD delegerte senere oppfølgingen av denne til Forskningsrådet. Forskningsrådet og MOST har deretter gjennomført langvarige forhandlinger, og deretter inngått en MoU som ble signert under kongens besøk i oktober I MoUen stadfestes at partene har blitt enige om å gjennomføre en fellesutlysning på (1) miljøvennlig energi og (2) digitalisering i Søknadsfrist våren Tidligste prosjektstart 1. januar Det er avsatt 75 mill. fra Forskningsrådets side til hvert av de to temaene i utlysningen. 3

4 For CHINOR er kun temaet miljøvennlig energi aktuelt å bidra til, og det er avsatt 15 mill. fra CHINOR til dette ( ). Mens samarbeidet med NSFC er knyttet til grunnforskning, vil samarbeidet med MOST være orientert mot innovasjon, med bedriftsinvolvering. Forskningsrådet har signalisert at vi ønsker utlysning med NSFC og MOST hvert annet år, slik at vi hvert år har en fellesutlysning med Kina. For å opprettholde dette over tid, er vi avhengig av midler fra andre steder enn CHINOR. CHINORs programadministrasjon har ledet disse prosessene på vegne av Forskningsrådet. Samordningen skjer i Forskningsrådets Kina-team. Vedtakene fattes av IKG, og bevilgningsfullmakten er gitt administrasjonen av Styret. Norges som aktør i Europa-Kina-aksen Forskningsrådet er engasjert i SFIC (Strategic Forum for International STI Cooperation) som primært er en rådgivende komite overfor Rådet og Kommisjonen, og har som mål å stimulere til et mer strategisk og koordinert samarbeid mellom EU og tredjeland. En annen arena er gjennom Norges medlemskap i Joint Programming Initiative (JPI) Urban Europe, hvor medlemslandene skal utvikle europeiske løsninger gjennom samordnet forskningsinnsats, for å skape attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktige byområder. Forskningsrådet ved CHINOR deltok i en fellesutlysning med Kina i 2018, om en del av et europeisk konsortium på 10 land, inklusive ANR (Frankrike), DFG (Tyskland), UKRI (UK) og NWO (Nederland). Utlysningen resulterte i 11 prosjekter, hvorav tre med norsk deltakelse, og to av disse har norsk koordinator. De største utgiftene bæres av BILAT, ENRGIX og MILJØFORSK. CHINORs administrasjon håndterte utlysningen på vegne av Forskningsrådet. Den administrative innsatsen knyttet til denne fellesutlysningen var relativt stor, sammenlignet med størrelsen på beløpet som ble tildelt fra norsk side. Forskningsrådet har vært assosiert medlem i Dragonstar Plus, som er en CSA som ble avsluttet ved utgangen av Dragonstar plus skulle på vegne av Kommisjonen yte tjenester for å støtte europeiske og kinesiske forskningsmiljøer til blant annet å etablere samarbeid i Horizon Norske Forskningsmiljøer, spesielt ved NTNU, NIBIO og NMBU, har hatt stor suksess i H2020 ved at de både koordinerer og er store deltakere i flere innvilgede prosjekter innenfor EU-Kina satsingen, som kommisjonen og MOST har utarbeidet, og som også innebærer finansiering fra kinesisk side. Temaene for disse prosjektene dekkes alle av CHINOR, og det ser ut til at CHINOR har hatt en mobiliserende effekt, ved at forskningsgrupper som har hatt CHINOR finansierte prosjekter vinner prosjekter i H2020. Innovasjon Norge deltar i en EU-Kina innovasjonsplattform i H2020, ENRICH China, hvor de bygger opp et tjenestetilbud som også norske forskningsinstitutter og bedrifter kan nyte godt av. Forsknings- og innovasjonssystemet CHINOR-finansierte prosjekter er alle forskerprosjekter. I og med at tema i programmet er bistandspolitisk motivert og finansiert, er næringslivsdeltakelsen lav. Det innebærer videre at CHINOR ikke tar opp i seg alle tema som Forskningsrådet prioriterer i vårt Veikart for Kina. Forskningsrådets finansiering av Kinasamarbeid er sterkt økende, og mer og mer skjer utenfor CHINOR. CHINOR har gitt Forskningsrådets administrasjon mulighet til å bygge kompetanse på Kinasamarbeid, som også har blitt brukt til å fremforhandle næringsrettede utlysninger. Administrasjonen bidrar på ulike nasjonale arenaer med informasjon og råd om Klimasamarbeid. CHINOR har bidratt til å etablere og videreutvikle kompetanse på Kinasamarbeid ved norske institusjoner, for eksempel knyttet til hvordan det kinesiske forskningssystemet fungerer, hvordan kinesisk forvaltning fungerer, og hvordan man kan operere feltundersøkelser i Kina, i samarbeid med kinesiske partnere. Kina er et byråkratisk land, og det er tilnærmet umulig å gjøre feltforsøk i Kina 4

5 uten kinesiske partnere som kan navigere i byråkratiet. Dette gjelder både innenfor samfunnsfagene og miljøforskningen. Man har skaffet seg erfaringer knyttet til flere ulike forvaltningsnivåer, i ulike provinser. Dette er en form for realkunnskap som er vanskelig å systematisere, og som blir utdatert etter hvert som forvaltningsreformer i Kina blir implementert. Kulturforståelsen derimot, er i større grad systematiserbar og bestandig. Fem av prosjektene i 2018 ligger i instituttsektoren, og et i UoH-sektoren. Alle ligger i Oslo og Akershus. UoH-sektoren og andre landsdeler var sterkere representert i CHINORs tidligere faser. I 2019 planlegges det en fellesutlysning med MOST, som beskrevet tidligere. Videre er det planlagt bidrag fra CHINOR inn i en utlysning under NORGLOBAL (10 mill) og UTENRIKS (10 mill), alle med krav om kinesisk partner i prosjektene. Kommunikasjon og rådgivning Forskningsrådet har gjennom CHINOR kombinert prioriteringen av økt internasjonalt forskningssamarbeid (i dette tilfellet kinasamarbeid), med konkurranse om midler som sikrer kvalitet. I og med at alle prosjektsøknader har vært underkastet den samme vitenskapelig evaluering som de ordinære prosjektene i programmene man har samarbeidet med, vet vi at alle prosjektene holder høy faglig kvalitet. Rådgivning og kommunikasjon har i 2018 skjedd gjennom deltakelse i arbeidet med å implementere Panoramastrategien, på ulike internasjonale møteplasser, og knyttet til ministerbesøk og statsbesøk til Kina. Forskningsrådet har opprettet en Facebookgruppe, som formidler nyheter og utlysninger knyttet til forsknings, innovasjons- og utdanningssamarbeid med Kina. Inntekter og overføringer Med unntak av 2015, hvor tildelingen ble redusert fra 20 mill. kr. til 5 mill. kr., har man fulgt forventningen, som har vært 20 mill. kr. per år. De siste årene har man fra dette måttet trekke 2 mill. per år til en egen stipendordning, som er en oppfølging av en avtale mellom UD og det kinesiske China Scholarship Council (CSC). Forskningsrådet foreslo i 2016 å legge ned ordningen, men UD ønsket videreføring med to år til. Deretter vil ordningen bli overført KD, og KD har lagt gjennomføringen til DIKU fra og med skoleåret , det vil si fra og med søknadsbehandling våren For tiårsperioden , har UD signalisert 19 mill. per år, til sammen 190 mill. kr. Bevilgning i 2018 er i tråd med dette. Ambisjonene om større kinesisk involvering og fellesutlysninger har krevd til dels langvarige forhandlinger, og har ført til at prosjekter ikke blir igangsatt før i Ytterligere prosjekter vil bli igangsatt i Overføringene fra 2018 til 2019 er store, og vil øke fra 2019 til 2020, deretter vil de gå ned mot null allerede fra 2021 til CHINOR har bidratt med midler til å finansiere et humanioraprosjekt gjennom INPART i I 2018 ble det vedtatt 12 nye samarbeidsprosjekter med Kina med oppstart , med en samlet økonomisk ramme på 90 mill. kr., hvorav 26 mill. kommer fra CHINOR. CHINOR bevilgningen var katalyserende for å kunne etablere disse fellesutlysningene. Alle prosjektene har kinesisk finansiering, og tre av dem også finansiering fra andre europeiske land. 5

6 6