Realfag i videregående opplæring. Strategisk plan for økt rekruttering til realfag

Transkript

1 Realfag i videregående opplæring Strategisk plan for økt rekruttering til realfag

2 2 Innhold DEL 1 Målsetting og status Innledning Målsetting Status i Nord-Trøndelag Statistikk Tiltak for økt rekruttering til realfag Samarbeid med grunnskolen/kommunene Samarbeid med næringslivet... 9 Lektor 2-ordning... 9 Energinettverk Hospiteringsordning Ressurssentre for realfag i Nord-Trøndelag Samarbeid med Universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale sentrene Kompetanseheving Videreutdanning Etterutdanning Andre tiltak på de videregående skolene som bidrar til økt fokus på realfag DEL 2 Innsatsområder for økt rekruttering til programfag i realfag i perioden Innledning a) Kartlegging b) Økt grad av samarbeid med grunnskolen/kommunene c) Styrket samarbeid med lokalt næringsliv d) Styrket rekrutteringsgrunnlag til realfagene gjennom tiltak rettet mot vg1-elevene e) Fortsatt trykk på kompetanseheving og erfaringsutveksling i de etablerte fagnettverkene f) Styrket samhandling med Universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale sentrene... 15

3 3 DEL 1 Målsetting og status 1 Innledning Del 1 beskriver «dagens tilstand» for realfagene innenfor videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Det gis en oversikt over hvor mange elever som velger fordypning innenfor noen av programfagene, samt over ulike tiltak innenfor videregående opplæring som bidrar til økt rekruttering til realfag. I del 2 presenteres fem innsatsområder for økt rekruttering til realfag: a) Kartlegging av fagtilbud, elevenes fagvalg og faglige resultat b) Økt grad av samarbeid med grunnskolen/kommunene c) Styrket samarbeid med lokalt næringsliv d) Fortsatt trykk på kompetanseheving og erfaringsutveksling i de etablerte fagnettverkene e) Styrket samhandling med Universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale realfagsentrene I del 2 vil vi finne igjen mange av de satsingene som blir beskrevet i del 1. Pågående satsinger blir viktige elementer i den strategiske planen for økt rekruttering til realfag for perioden Målsetting I den nasjonale strategien Realfag for framtida. Strategi for styrking av realfag og teknologi beskrives de overordnede målene som følger: «å styrke elevenes og studentenes kompetanse i realfag, øke interessen for realfag og styrke rekrutteringen og gjennomføringen på alle nivåer, ikke minst blant jentene». Ved opptak til høyere utdanning gis tilleggspoeng til søkere med programfag innenfor realfag. Fylkesrådet har i den politiske plattformen satt fokus på at vi trenger flere elever som velger studiespesialisering med fordypning i realfag i Nord-Trøndelag. Målsettingen er en økning i kompetansenivå og rekruttering til teknologi og realfag i Nord-Trøndelag. I Realfag for framtida er det satt opp en rekke delmål for strategiperioden. To av disse utgjør også målsettingen for Nord-Trøndelag når det gjelder økt rekruttering til programfag i realfag. Målsetting for Nord-Trøndelag: Andelen elever som velger fordypning i matematikk, fysikk og kjemi på høyeste nivå i videregående opplæring, skal øke med minst fem prosentpoeng innen 2016 Andelen elever som fullfører fordypning i matematikk, fysikk og kjemi på høyeste nivå i videregående opplæring, skal øke med minst fem prosentpoeng innen 2016

4 4 Konkret betyr dette en målsetting om følgende økning av andelen elever med programfag i matematikk (R2), fysikk (F2) og kjemi (K2) på høyeste nivå i perioden : Skoleåret Skoleåret K2 R2 F2 K2 R2 F2 14,7 % 18,4 % 12,3 % 19,7 % 23,4 % 17,3 % I Nord-Trøndelag legges altså målsettingen på linje med den nasjonale strategien med særlig vekt på realfagene matematikk, fysikk og kjemi. I tillegg er det viktig å samtidig jobbe for økt rekruttering til andre programfag i realfag - biologi, geofag og Teknologi og forskningslære. Det er viktig å poengtere at også øvrige utdanningsprogrammer i den videregående opplæringen er med og utvikler den realfaglige kompetansen blant elevene og kan åpne for videre høyere utdanning innenfor teknologi og realfag. Alle elevene i videregående opplæring har realfagene matematikk og naturfag som fellesfag og bygger realfaglig kompetanse gjennom dem. Vi nevner også Y-veien som er en ingeniørutdanning for studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning på videregående skole og relevant fagbrev. 3 Status i Nord-Trøndelag 3.1 Statistikk Statistikkverktøyet PULS blir brukt til å registrere bl.a. gjennomføring i VGS, samt karakterdata. PULS er et samarbeidsprosjekt mellom 14 fylkeskommuner. Data fra disse 14 fylkene utgjør de nasjonale tallene i denne sammenhengen. I rapporten presenteres antall elever og karakterer i kjemi (K1 og K2), matematikk (R1 og R2) og fysikk (F1 og F2). Fullstendig oversikt over alle realfag kan fremskaffes. Data vedrørende standpunktkarakterer og antall elever er lastet ned fra PULS den 15. og 16. oktober 2012, eksamenskarakterer er lastet ned I fagene Kjemi 2 og Fysikk 2 er det både muntlig/praktisk og skriftlig eksamen. Kun sistnevnte eksamensform blir omtalt i denne rapporten. Tabell 1 viser at det er et økende antall elever fagene Kjemi K1, Matematikk R1 og Fysikk F1, både nasjonalt og for Nord-Trøndelag gjennom de siste tre årene. Tabell 1 antall elever i K1, R1 og F1 Kjemi K1 Matematikk R1 Fysikk F1 Antall elever Nasjonalt Nord-Trøndelag

5 5 Tabell 2 viser et relativt stabilt elevtall i Nord-Trøndelag i fagene Kjemi K2, Matematikk R2 og Fysikk F2 siden De nasjonale tallene viser en nedgang på over 300 elever i R2 fra skoleåret til Elevtallet i F2 synker også samme skoleår. Tabell 2 antall elever i K2, R2 og F2 Kjemi K2 Matematikk R2 Fysikk F2 Antall elever Nasjonalt Nord-Trøndelag Tabell 3 viser hvor stor andel av elevene på studieforberedende (SF) utdanningsløp i Nord-Trøndelag som tok disse realfagene skoleåret Dette skoleåret var det 815 elever på SF VG2 og 814 elever i SF VG3 (data hentet fra skoleporten.no ). SF er i denne sammenheng kun de elevene som gikk enten studiespesialiserende, idrett eller musikk. For enkelthets skyld tar vi forbehold om at kun de elevene som gikk VG2 kunne ta fagene K1, R1 og F1, og at kun elevene på VG3 hadde mulighet til å ta K2, R2 og F2. Tabell 3, andel elever i realfagene, Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag skoleåret K1 R1 F1 23,4 % 33,3 % 27,2 % K2 R2 F2 14,7 % 18,4 % 12,3 % De nasjonale standpunktkarakterene i de tre fagene holder seg relativt stabile fra år til år (tabell 4 og 5). I Nord-Trøndelag er det større variasjon i karakterer fra år til år. Et lavt antall elever kan forklare noe av denne variasjonen. Tabell 4 standpunktkarakter K1, R1 og F1 Karaktersnitt Standpunkt Kjemi K1 Matematikk R1 Fysikk F Nasjonalt 4,15 4,23 4,20 3,88 3,98 3,93 4,22 4,17 4,23 Nord-Trøndelag 4,15 4,43 4,33 3,90 3,89 3,85 4,34 4,17 4,21 Tabell 5 standpunktkarakter K2, R2 og F2 Karaktersnitt Standpunkt Kjemi K2 Matematikk R2 Fysikk F Nasjonalt 4,03 3,95 4,00 3,82 3,81 3,88 3,93 3,88 3,89 Nord-Trøndelag 4,26 3,88 4,07 4,09 3,73 3,91 4,25 4,04 3,96 Graf 1 og 2 viser Nord-Trøndelags differanse fra det nasjonale snittet når det gjelder standpunktkarakterer. Nord-Trøndelag har stort sett høyere snittkarakter i «tredjeklassefagene» sammenliknet med det nasjonale snittet (graf 2).

6 6 Graf 1 karakterdifferanse standpunkt Nord-Trøndelag vs. nasjonalt K1, R1 og F ,20 0,12 0,13 K1 0,00 0,02 0,00 R1 F1-0,02-0,09-0,08 Graf 2 karakterdifferanse standpunkt Nord-Trøndelag vs. nasjonalt K2, R2 og F ,32 0,27 0,23 0,16 0,07 0,07 0,03 K2 R2 F2-0,07-0,08 Eksamenskarakterene viser en positiv utvikling i K1 og F1. R1 er stabilt rundt landsgjennomsnittet alle tre år (Graf 3). For tredjeklassefagene har Nord-Trøndelag en negativ utvikling (Graf 4). Skoleåret 2009/2010 lå fylket godt over landssnittet i alle fagene, mens det skoleåret 2011/2012 lå under det nasjonale snittet i alle fag. Kjemi 2 skiller seg spesielt ut, med 0,34 karakterpoeng under nasjonalt snitt. Graf 3 karakterdifferanse eksamen Nord-Trøndelag vs. nasjonalt K1, R1 og F1.

7 ,59 0,49 K1 0,1 0,13 R1 F1-0,08-0,05-0,03-0,06-0,34 Graf 4 karakterdifferanse eksamen Nord-Trøndelag vs. nasjonalt K2, R2 og F ,33 0,27 0,19 0,12-0,06-0,04-0,09-0,12 K2 R2 F2-0,34 Det er stor forskjell i standpunkt- og eksamenskarakterer både nasjonalt og i Nord-Trøndelag. Nullpunktet i graf 5 og 6 (se under) er standpunktkarakterer. Det er størst variasjon i tredjeklassefagene (graf 6). Ytterpunktet her er Kjemi 2 i Nord-Trøndelag, hvor eksamenskarakter er mer enn en karakter lavere enn standpunktkarakter. Graf 5 karakterdifferanse eksamen vs. standpunkt Graf 6 - karakterdifferanse eksamen vs. standpunkt skoleåret skoleåret Nasjonalt Nord-Trøndelag 0,35 Nasjonalt Nord-Trøndelag -0,01-0,12-0,27-0,73-0,71 K1 R1 F1-0,48-0,62-0,63-0,8-0,91-1,03 K2 R2 F2

8 8 Andelen bestått i samtlige fag ligger godt over 90 %, med små årlige variasjoner. Graf 9 og 10 viser beståttprosent for skoleåret i hhv. K1, R1, F1, og K2, R2, F2. Graf 9 andel bestått N-T. vs. nasjonalt skoleåret Graf 10 - andel bestått N-T. vs. nasjonalt skoleåret Nasjonalt Nord-Trøndelag Nasjonalt Nord-Trøndelag 100,0 % 100,0 % 99,0 % 99,0 % 98,0 % 98,0 % 97,0 % 97,0 % 96,0 % 96,0 % 95,0 % K1 R1 F1 95,0 % K2 R2 F2 4 Tiltak for økt rekruttering til realfag I dette kapitlet beskrives eksisterende tiltak i Nord-Trøndelag som støtter opp rundt målet om flere elever med realfaglig fordypning. Vi presenterer tiltakene under følgende kategorier: Samarbeid med grunnskolen/kommunene Samarbeid med næringslivet Ressurssentre for realfag i Nord-Trøndelag Samarbeid med Universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale sentrene Kompetanseheving 4.1 Samarbeid med grunnskolen/kommunene Flere av de videregående skolene har et samarbeid med lokale ungdomsskoler innenfor det fagområdet realfag. Ungdomsskoleelever i Meråker deltar på et tema i teoretisk matematikk sammen med Vg1-elevene om høsten. Lærer fra ungdomsskolen er med sammen med lærer fra Meråker videregående skole. Dette bidrar til økt forståelse for overgangen til videre realfagstilbud i videregående skole. Dette gjelder både for elevgruppa og for lærerne. Ytre Namdal videregående skole har også et samarbeid med den lokale ungdomsskolen. Det arrangeres møter mellom lærere i ungdomsskolen og vgs for å ha oversikt over hvordan det jobbes innenfor realfag. Vg1-elever fra studiespesialisering har en mattedag sammen med ungdomsskolen, der lærerne fra begge skoleslag deltar sammen med elevene.

9 9 Kommunene i Indre og Midtre Namdal, Grong videregående skole og Olav Duun videregående skole har et etablert samarbeid om det 13. årige skoleløpet (se pedagogtreff.no). De har bl.a. etablert et regionalt nettverk i matematikk, der lærere både fra ungdomsskolene og de videregående skolene deltar. Det er 1 samling i året der det blant annet blir fokusert på forventninger i overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring. Vi har flere eksempler på at elever i 10. trinn får mulighet til å ta Vg1-matematikk (T1) i ungdomsskolen. Dette krever en tilpasning av studieløpet også når elevene kommer over i videregående skole, slik at elevene kan starte med matematikk for Vg2 allerede i Vg1. Ole Vig vgs kan nevnes som en av de skolene som gir elevene mulighet til forsering av matematikkfaget på denne måten. Elevene tilbys valg av andre programfag på Vg3. Inderøy vgs har også hatt et samarbeid med ungdomsskolen om forsering av matematikkfaget, se også: I forbindelse med deltakelse i Energinettverket gjennomfører Steinkjer vgs et naturfagprosjekt i samarbeid med Egge og Steinkjer ungdomsskole. Elever og lærere fra 10. klasse besøker skolen, og fysikklærere ved Steinkjer vgs. har ansvar for undervisningsopplegg innen temaer knyttet til energi. Skoleåret 2011/2012 er det lagt opp til tre besøksdager for 10. klasse. Videregående skoler som deltar i SUN-prosjektet (se også under punktet om kompetanseheving) får etablert samarbeid med ungdomsskolen innenfor naturfag. 4.2 Samarbeid med næringslivet Flere av de videregående skolene i Nord-Trøndelag har etablert samarbeid med lokalt næringsliv med et felles fokus på realfag. I Leksvik er det for eksempel et nært samarbeid mellom Næringshagen i Leksvik og den videregående skolen. Bl.a. blir elever som tar Teknologi- og forskningslære ved skolen introdusert til de lokale kunnskapsbedriftene. Lektor 2-ordning Kunnskapsdepartementet og Naturfagsenteret opprettet i 2009 ei Lektor 2-ordning i samarbeid med NHO. Lektor 2-ordninga har som målsetting å gi økt læringsutbytte i realfagene, bidra til økt rekruttering og bidra til gode og nyttige relasjoner mellom skole og næringsliv. Innenfor Lektor 2- ordninga benyttes eksterne fagpersoner i undervisninga. Gjennom et samarbeid med faglærer bidrar eksterne fagpersoner i undervisning i tilknytning til utvalgte læreplanmål. Studieturer til relevante bedrifter er også et element i satsinga. Levanger vgs har deltatt i ordninga siden 2009, mens Steinkjer vgs, Verdal vgs og Olav Duun vgs har kommet til etter hvert. Flere ønsker å bli deltaker i ordninga framover. Lektor 2-ordninga er aktuell for elever både i Vg1, Vg2 og Vg3, og skal gjennom en formalisering og systematisering forbedre og intensivere samarbeidet mellom skole og bedrift.

10 10 Energinettverk Steinkjer vgs har inngått en samarbeidsavtale med Naturfagsenteret, Statens strålevern, Statkraft Energi AS, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Utdanningsdirektoratet om deltakelse i Energinettverket Nettverk Steinkjer består av Steinkjer vgs, Steinkjer u-skole, Egge u- skole og Steinkjer skole. Vitensenteret i Nord-Trøndelag er en viktig samarbeidspartner for det lokale nettverket. Hovedideen i prosjektet er å skape entusiasme for fysikk og naturfag med et spesielt fokus på fornybare energikilder. Energinettverket innebærer bl.a. samlinger med ungdomsskoleelever på Steinkjer videregående skole. Samlingene er et samarbeid mellom lærere i begge skoleslaga. Hospiteringsordning Det er etablert ei hospiteringsordning mellom skole og næringsliv. Det er ca. 30 lærere årlig som er på hospiteringsopphold hos bedrifter for å utvikle sin kompetanse innenfor ulike fagområder. Det er i hovedsak yrkesfagslærere som tar del i denne ordninga, men det er ønskelig å få flere fellesfaglærere til å knytte tettere bånd til næringslivet gjennom hospitering. Realfaglærere som hospiterer i bedrift kan få bedre innblikk i hvilke arbeidsoppgaver realfaglig kompetanse kan åpne for på ulike arbeidsplasser i Nord-Trøndelag. 4.3 Ressurssentre for realfag i Nord-Trøndelag Vitensenteret i Nord-Trøndelag åpnet i oktober Prosjektet eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune, Steinkjer kommune og NTE. Vitensenteret er todelt med en interaktiv utstilling som er åpen for alle, og et Newton-rom som skal drive undervisning og aktivitet med skoleklasser fra grunnskoler og videregående skoler i fylket. Midt-Norsk Realfag- og Teknologisenter ble etablert høsten 2007 og ligger i Verdal Industripark. Målsettingen med MNRT er å øke barn og ungdoms interesse for og kompetanse i industri- og håndverksfag, realfag og teknologi. MNRT driver læreplanbasert undervisning innen teknologi, kjemi og matematikk. Miljørom er under planlegging. Senteret mottar besøk fra barnehager og skoleklasser fra grunnskoler og videregående skoler i de tre kommunene Verdal, Levanger og Inderøy. Det fins tre Newtonrom i Nord-Trøndelag i Namsos, Steinkjer og Verdal. Undervisning i Newtonrommene har fokus på praktiske metoder og skal være en alternativ læringsarena for å nå aktuelle kompetansemål i realfagene naturfag og matematikk. Faglærerne som kommer med klassene sine skal møte oppdatert og annet faglig utstyr enn de har på egen skole. Newtonrommene bidrar til å stimulere realfagsinteressen hos skoleelever, og de er også et viktig etterutdanningstiltak for deltakende lærere. Newtonrommet i Namsos ligger på Olav Duun vgs. Skolen har etablert et eget Newtonrom med et nært samarbeid med kommunene i Midtre Namdal. Denne satsinga skal utvides til også å gjelde Indre og Ytre Namdal. I tilknytning til Newtonrommet i Namsos, er det også en mobil enhet (Newtonbuss) som skal bidra til å gjøre Newtonkonseptet bedre tilgjengelig for distriktsskolene.

11 11 Newtonrommet i Namsos har til nå vært et tilbud mot grunnskolen med 2 ulike fagmoduler, men det utvikles nå også tilbud for Vg1-elever og også barnehagen. I Steinkjer ligger Newtonrommet på Vitensenteret. Newtonrommet på Steinkjer tilbyr 10 ulike fagmoduler for målgruppen fra barnehager og opp til vg1. Newtonrommet på Verdal ligger på Midt-Norsk Teknologi- og Realfagsenter. 4.4 Samarbeid med Universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale sentrene Nord-Trøndelag fylkeskommune deltar i et partnerskap om kompetanseutvikling i videregående opplæring mellom NTNU og tre andre fylkeskommuner (Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland fylkeskommune). Partnerskapet skal bidra til å: Utvikle varige samarbeidsformer mellom NTNU og skoleeierne preget av likeverd og gjensidig tillit og respekt. Strukturere, samordne og styrke samarbeidet og utvikle modeller for samarbeid mellom NTNU og skoleeierne på et bredt felt av felles oppgaver. Nord-Trøndelag har et etablert samarbeid med Skolelaboratoriet, NTNU. Blant annet finansierer vi en 50 % hospiteringsstilling sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Skoleårene 2011/2012 og 2012/2013 er en lærer ved Inderøy vgs ansatt i denne stillingen. Skolelaboratoriets hovedmål er god realfagundervisning i skolen. Skolelaboratoriet skal først og fremst bidra til at undervisningen i realfag i skolen er av høy kvalitet og skal initiere og koordinere tiltak som styrker realfagslærerne sin kompetanse. Flere av de videregående skolene i Nord-Trøndelag deltar på ulike arrangement i regi av universitet og høgskoler. Eksempler er Forskningsdagene, Researcher s Night som blir arrangert av NTNU og Åpen dag på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det er aktuelt med deltakelse på denne typen arrangementer både for Vg1-elever og for elever med realfaglig fordypning i Vg2 og Vg3. Kjemielever fra Steinkjer vgs har deltatt på faglig opplegg innenfor kjemi på NTNU. De nasjonale sentrene innenfor realfag Matematikksenteret og Renatesenteret (begge i Trondheim) og Naturfagsenteret (Oslo) kan også være viktige støttespillere i arbeidet med rekruttering til realfagene. Renatesenteret (senter for rekruttering til realfag) tilbyr bl.a. rollemodeller (alfamodeller), som skolene kan bestille for inspirasjon/motivering av elevene. Dette kan være et nyttig virkemiddel for å synliggjøre realfagenes relevans i arbeidslivet for elevene. Det kan synes som om noen av virkemidlene de nasjonale sentrene kan bidra med ikke er godt nok kjent innenfor videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Nettverket for naturfagslærere hadde høsten 2012 en orientering fra Renatesenteret om deres arbeid. Det vil være hensiktsmessig med presentasjoner fra de nasjonale sentrene også i andre realfaglige nettverk.

12 Kompetanseheving Videreutdanning I Norge er alderen på lærere i videregående opplæring med fordypning i realfagene høy. I strategien Realfag for framtida kan vi lese følgende: «Uten bevisst rekruttering og omfattende og målrettet videreutdanning vil videregående opplæring om få år ha en betydelig mangel på lærere i matematikk, fysikk og kjemi». Det blir viktig i framtida å ha god oversikt over kompetansebeholdningen innenfor realfag i de videregående skolene. Videreutdanning i realfag for lærere som allerede er tilsatt i skolene kan være et viktig virkemiddel for å sikre godt kvalifiserte lærere. Av 15 prioriterte søkere til den statlige videreutdanningen Kompetanse for kvalitet har vi i Nord-Trøndelag tre lærere som vil ta videreutdanning innen realfag i 2012/2013 (i fagene naturfag, matematikk og kjemi). Etterutdanning Nord-Trøndelag fylkeskommune er som tidligere nevnt med i et partnerskap for kompetanseutvikling sammen med NTNU og tre andre fylkeskommuner. Det fins faglige nettverk innenfor både matematikk, kjemi, naturfag, naturfag og biologi. De faglige nettverkene er en viktig arena for faglig diskusjon og utvikling på tvers av skoler. Nettverkene er viktige for kompetanseheving innenfor realfag, og mange realfagslærere i Nord-Trøndelag deltar på faglige kurs i regi av de faglige nettverkene. Det blir arrangert en årlig realfagskonferanse i samarbeid med NTNU, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, Matematikksenteret og Naturfagsenteret, se: Ole Vig vgs har deltatt i SUN-prosjektet skoleåret 2011/2012 sammen med Stokkan ungdomsskole. Inderøy vgs vil delta i SUN sammen med Inderøy ungdomsskole skoleåret 2012/2013. SUN er kompetanseheving for lærere i naturfag. Lærerne skal sammen definere hva som er deres metodiske og evt. faglige utfordringer, og får opplæring/veiledning fra Skolelaboratoriet, NTNU 4.6 Andre tiltak på de videregående skolene som bidrar til økt fokus på realfag De videregående skolene har orienteringsdager om tilbudene ved skolen. Steinkjer vgs arrangerer hvert år, som en del av yrkes- og utdanningsveiledningen, en egen realfagsdag (også egen samfunnsfagdag og språkdag) for Vg1-elevene på studiespesialisering i forbindelse med at de skal velge programområde og programfag for Vg2 og Vg3. På realfagsdagen får skolen besøk av representanter fra ulike yrker der realfagskompetanse er nødvendig, også studenter innen ulike realfagsstudier deltar og holder foredrag for elevene. Det vil bli arrangert en tilsvarende realfagsdag på Verdal vgs med deltakelse fra lokalt næringsliv. Levanger vgs arrangerer egne realfagsdager for å skape realfagsidentitet.

13 13 Ole Vig vgs satser på rekruttering til realfag gjennom en egen forskerlinje. Forskerlinja ble opprettet skoleåret 2011/2012 og har et elevkull på 25 elever. Elevene blir i samlet klasse i alle fag i Vg2 (realfagene kjemi, fysikk, R1, geofag og teknologi- og forskningslære). Det gjennomføres flere store tverrfaglige prosjekt gjennom skoleåret på forskerlinja, og besøk både fra og til ulike aktører i næringslivet i Stjørdalsområdet og Trondheim er sentralt. Forskerlinja bidrar positivt til å utvikle godt samarbeid med næringslivet. Mære Landbruksskole tilbyr Energi- og miljøfag fra høsten Dette et 3.årig studiespesialiserende utdanningstilbud innenfor utdanningsprogrammet Naturbruk. Energi- og miljøfag gir relevant kompetanse som legger til rette for videre utdanning rettet mot fremtidens energi- og klimautfordringer. Realfagene matematikk, fysikk og kjemi er sentrale i utdanninga. Se også: Det blir arrangert nasjonale og internasjonale tevlinger innenfor realfagene. Ole Vig vgs deltar med alle elevene som har realfag i Vg2 og Vg3 i Abelkonkurransen, kjemi-ol og fysikk-ol. Flere skoler deltar også i tevlingen om Statoils realfagspris og Skolelaboratoriets realfagspris. Realfagsmiljøene ved de videregående skolene er aktive med realfagsekskursjoner, jf. også punkt 4.5. og 4.6. Realfagsekskursjonene kan være lokalt i fylket (eks.sykehus, Norske Skog, NTE), nasjonalt (eks. NTNU, strikkhopp Rjukan, besøk på Universitetet i Oslo eller internasjonalt. Noen skoler har hatt realfagseksursjon til CERN i Sveits. DEL 2 Innsatsområder for økt rekruttering til programfag i realfag i perioden Innledning I denne delen tydeliggjøres noen innsatsområder som vil ha betydning i arbeidet for økt rekruttering til programfag i realfag. Det dreier seg om følgende områder: f) Kartlegging av fagtilbud, elevenes fagvalg og faglige resultat g) Økt grad av samarbeid med grunnskolen/kommunene h) Styrket samarbeid med lokalt næringsliv i) Fortsatt trykk på kompetanseheving og erfaringsutveksling i de etablerte fagnettverkene j) Styrket samhandling med Universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale realfagsentrene Målsettingen for økt rekruttering til programfag i realfag: Målsetting for Nord-Trøndelag: Andelen elever som velger fordypning i matematikk, fysikk og kjemi på høyeste nivå i videregående opplæring, skal øke med minst fem prosentpoeng innen 2016 Andelen elever som fullfører fordypning i matematikk, fysikk og kjemi på høyeste nivå i videregående opplæring, skal øke med minst fem prosentpoeng innen 2016

14 14 a) Kartlegging Det vil bli foretatt en årlig kartlegging av elevenes valg av realfaglige programfag, slik at vi kan følge med på antall elever/andelen av elever med realfaglig fordypning. Det vil også bli utarbeidet en oversikt over den enkelte skoles fagtilbud for disse programfagene. Dette vil være grunnlag for en videre vurdering av om samarbeid mellom videregående skoler om fagtilbud kan være aktuelt (jf. nettbasert fremmedspråk nivå III). Det vil bli arbeidet videre med å få en oversikt over kompetansebeholdningen innenfor realfag blant lærerne i videregående opplæring. b) Økt grad av samarbeid med grunnskolen/kommunene Grunnlaget for elevers fagvalg i videregående opplæring blir lagt gjennom grunnskoleløpet. Det er derfor viktig at elever også i ungdomsskolen opplever realfagene som interessante og relevante i et framtidsperpektiv. Det er viktig å ha et godt samarbeid med grunnskolen/kommunene for å lette overgangen for elevene fra ungdomsskole til videregående skole. I arbeidet med økt gjennomføring, har denne overgangen også vært tillagt stor betydning. Økt kunnskap om og forståelse av likheter, ulikheter, utfordringer innenfor realfagene i ungdomsskolen og videregående skole vil være et viktig bidrag i arbeidet med økt rekruttering til programfag i realfag. Det er ønskelig med et utvidet samarbeid mellom realfagslærerne innenfor de to skoleslaga. Vi har i del 1 beskrevet flere eksempler på slikt samarbeid. Blant annet er forsering av fag nevnt som modell. Det er ønskelig å legge til rette for at elever kan følge undervisning på et høyere faglig nivå enn på eget årstrinn. Forsering av fag krever stor fleksibilitet og velvilje fra alle parter også ressursmessig. Det må være et tett samarbeid med universitet/høgskole for å muliggjøre forsering av fag utover det som ligger i videregående opplæring. c) Styrket samarbeid med lokalt næringsliv Innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram er det tradisjon for tett samarbeid med lokalt næringsliv, for eksempel i faget Prosjekt til fordypning. Det er samtidig satt fokus på å yrkesrette fellesfagene for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, for at elevene lettere kan se fagenes relevans til arbeidslivet. Det er viktig at elever på studieforberedende utdanningsprogram også ser relevansen av sine fag i arbeidslivet og at de videregående skolene utvikler samarbeidet med næringslivet for denne elevgruppa. Økt kunnskap om realfagenes betydning i arbeidslivet og bedre synliggjøring av fagenes relevans for elevene, vil være en motivasjonsfaktor for elevenes fagvalg og vil kunne bidra til at vi får flere elever med realfaglig fordypning. NHO kan være en samarbeidspartner i arbeidet med å knytte kontakter i ulike bedrifter, som tilfellet er innenfor Lektor 2-ordninga. Denne og flere andre tiltak er beskrevet i del 1.

15 15 De videregående skolene bør i større grad bruke rollemodeller i undervisningen for å synliggjøre fagenes relevans i arbeidslivet. Rollemodeller som kan bestilles gjennom Renatesenteret vil være gode ambassadører for realfag. Realfagslærere bør i større grad delta i hospiteringsopphold i bedrifter for å styrke kompetansen om fagenes relevans i arbeidslivet. d) Styrket rekrutteringsgrunnlag til realfagene gjennom tiltak rettet mot vg1-elevene. Økt rekruttering til programfag i realfag, avhenger blant annet av motivasjonsarbeid mot elevene i Vg1. Fagdager på skolene, ekskursjoner til universitet eller høgskoler, kobling til næringslivet er viktige elementer som bidrar til dette. e) Fortsatt trykk på kompetanseheving og erfaringsutveksling i de etablerte fagnettverkene Alle de videregående skolene skal fortsattdelta aktivt i de faglige nettverkene innenfor realfagene, og deltakelse på aktiviteter i regi av nettverkene skal prioriteres fra skoleledelsen. Samlet sett i Nord-Trøndelag er det mange gode tiltak som setter fokus på realfag. Det er vesentlig at det på felles arenaer for lærere og skoleledere pågår et spredningarbeid og en videreutvikling av de gode tiltakene. I tillegg til den kunnskapsdelingen som skjer i fagnettverkene, er det ønskelig å etablere flere treffpunkt for realfagsseksjonene på skolene for å bli kjent med de ulike satsingene innenfor realfag. Det vil bli prøvd ut workshops mellom noen skoler, der et eksternt kompetansemiljø engasjeres for å hjelpe til i prosessen med kunnskapsutvikling. NTFK skal ta del i Kompetanse for kvalitet og derigjennom utvide den realfaglige kompetansen innenfor videregående opplæring. f) Styrket samhandling med Universitets- og høgskolesektoren og de nasjonale sentrene Flere av de videregående skolene deltar på arrangement i regi av Universitet eller høgskole. Elevene på de videregående skolene bør i større grad få innblikk i og motivasjon for videre mulige valg innenfor realfag gjennom møter med eksterne fagmiljø. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal fortsatt ha et etablert partnerskap med NTNU. Noen av skolene deltar i faglige tevlinger innenfor realfag. Det er et mål at alle skolene deltar i tevlinger innen En oversikt over faglige tevlinger fins på