KS og NKF bygg og eiendom Offentlig boligforvaltning: Har du kontroll når politikere og presse stiller kritiske spørsmål? Oslo 21.

Transkript

1 KS og NKF bygg og eiendom Offentlig boligforvaltning: Har du kontroll når politikere og presse stiller kritiske spørsmål? Oslo 21. april 2015 Harald Andersen Nettverkssekretær NKF 1 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 Agenda 1. Erfaringer fra NKF/KS eiendomsnettverk for formålbygg 2. Hvordan overføre erfaringene til boligforvaltning 3. Hva så med de boligsosiale oppgavene? 2 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

3 Erfaringer fra NKF/KS eiendomsnettverk for formålbygg KOSTRA/styringsdata/indikatorer/tjenesteanalyse KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet

4 Eksisterende KS - NKF nettverk KS EffektiveringsNettverkene en arena for erfaringsoverføring og utvikling

5 Netto driftsutgifter til formålsbygg pr innbygger Østlandet 4141 ASSS 4160 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner pr. innbygger. Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. innbygger = (Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / folkemengde i alt) * Teller = (netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 artene ( ) [( )-728].) Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Forskjellen mellom Østlandet- og Vestfoldnettverket! Kr. Nevner 4141 = 3349 folkemengde = kr 792,- i alt. x Data er hentet = kr ,- fra SSBs befolkningsstatistikk. pr kommune i snitt

6 Horten Areal i m2 pr innbygger rett over snitt Lave samla korr. br. driftsutgifter pr m2 ekskl avskr. Minst netto driftsutgifter pr innbygger Lav andel av samla sum netto driftsutgifter For lave FDV-utgifter pr m2?? Høye investeringer og lave avskrivninger pr m2 Elevtilfredshet under snitt i nettverket Tilstandsgrad på bygg? Tilstandsgrad på bygg?

7 Korrigerte brutto driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning

8 Oppland

9 Utgifter til drift pr m2 er dette riktig? OK regnskapspraksis og nok ressurser? - Diff kr 1 mill i forhold til Vestfold?

10 Vedlikehold pr m2 er dette riktig? Feil regnskapspraksis eller for lite ressurser? - vedlikehold med investeringsmidler?

11 Statistikk har alltid vært gode nyheter! Kunsten å fatte seg i korthet

12 Litt info fra tidligere nettverk som har deltatt i KS/NKF nettverk! Anne Gunn T. Mesel, eiendomsansvarlig i Froland kommune i Aust-Agder: Dette forstås både i organisasjonen og blant politikere - Froland kommune ønsket å forsterke styringen av den kommunale eiendomsmassen. Vi hadde et behov for å få mer kontroll over tallene som ga oss informasjon om denne virksomheten. - Gjennom arbeidet i eiendomsnettverket fikk vi et klarere fokus på de tjenestene vi leverer, og til hvilken pris. Vi fikk nøkkeltall på mange sentrale områder. Vi ser hvor vi ligger og hvor vi bør justere. Eiendomstjenesten har gjennom nettverksarbeidet utarbeidet en helhetlig tjenesteanalyse. Ordføreren har nå bedt om at kommunestyret orienteres om de funn og analyser som samles der.

13 Litt info fra tidligere nettverk som har deltatt i KS/NKF nettverk! August Salvesen, rådmann, Farsund i Vest-Agder: Eiendomsforvaltningen må samles - Vi er blitt utfordret av dette! Vi er blitt mer bevisst på vedlikeholdet vårt, og ser på omfang og organisering av renholdet etter at vi tidligere har utviklet vaktmestertjenestene våre. I tillegg har vi sett at eiendomsforvaltningen nok bør organiseres samlet, som én enhet. Dette må ikke splittes opp. - Vi bruker nøkkeltall på mange tjenesteområder. Nå har vi fått et bedre fundament for analysen av eiendomsforvaltningen også.

14 Tjenesteanalyser Som en del av deltakelsen i KS Effektiviseringsnettverk (basisnettverk) forventer NKF og KS at deltakerkommune gjennom nettverket utarbeider en analyse av egen tjeneste Tjenesteanalysen. Analysen bygges opp med en Ressursanalyse og en Kvalitetsanalyse, og disse sammenfattes i en avsluttende del med Vurdering av egen resultateffektivitet. KS bidrar med mal/oppsett for tjenesteanalysen, og gir kommunene dokumentasjon og figurer som kan brukes i analysen. Kommunene bidrar med egen analyse, problemstillinger og drøftinger. Analysen skal dokumentere status og forbedringsområder, og konkretisere ønskede endrings- og utviklingstiltak kommunen vil gjennomføre for å forbedre egen resultateffektivitet. Målgruppe for tjenesteanalysen er rådmann og evt folkevalgte, og hensikten er at kommunen skal få bedre dokumentasjon og beslutningsgrunnlag. Gjennom tjenesteanalysen dokumenteres og vurderes kommunens ressursinnsats, dekningsgrader, produktivitet, brukernes opplevde kvalitet, samt sykefravær og kompetanse hos tjenestens medarbeidere. Dokumentasjonen bygger på Kostradata, samt bruker- og evt medarbeiderundersøkelser som kommunen gjennomfører som en del av deltakelsen i KS Effektiviseringsnettverk.

15 Innledning Kvalitet Hvor står vi Hvor vil vi Økonomi Konklusjoner Forbedringspunkter Medarbeidere Hva vil vi forandre? Resultateffektivitet Tjenesteanalyse - oppbygging

16 2. Hvordan overføre erfaringene til boligforvaltning KOSTRA/styringsdata/indikatorer/tjenesteanalyse for boliger Kommuner og eiendomsforvaltere som jakter på god og sammenlignbar styringsinformasjon

17 Store summer, hvordan blir de brukt? KOSTRA-tall for 2013 viser at kommunene disponerer boliger. Brutto driftsutgifter i 2013 etter funksjon 265, var kr og brutto investeringsutgifter til boligformål var på rundt 5 milliarder kroner.

18 Kommunenes rapportering gjennom KOSTRA er den viktigste kilden.. Strategien peker på at KOSTRA ikke gir tilstrekkelig informasjon til å påvise effekter av arbeidet Den nasjonale strategien «Bolig for velferd» har en klar målsetning om at det skal utvikles bedre styringsdata og nye indikatorer.

19 Pilotprosjekt KS/NKF 2015 Boligforvaltning? For å sikre en bærekraftig utvikling og et velfungerende lokalsamfunn må de fysiske og de sosiale faktorer ses i sammenheng innenfor et område. I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) utgitt av KMD er det fastsatt mål om at den offentlige innsatsen på det boligsosiale området skal være helhetlig og effektiv. Prioriterte innsatsområder er å sikre god styring og målsetting av arbeidet, stimulere til nytenking og sosial innovasjon og planlegge for gode bomiljøer.

20 Pilotprosjekt KS/NKF 2015 Boligforvaltning? Ansvaret for det boligsosiale området er fordelt på flere sektorer og forvaltnings-nivåer og samarbeid på tvers mellom disse vil være avgjørende for å lykkes. KMD og Husbanken påpeker i den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid at KS Effektiviseringsnettverk er en viktig arena for å sammenligne og analysere styringsinformasjon og sammenhengen mellom ressursinnsats og resultater. KMD og Husbanken skriver videre at de ønsker å bidra til at bolig forblir et tema i nettverkene siden god styringsinformasjon og bruk av denne er nødvendig for et målrettet effektivt boligsosialt arbeid. Mangel på god styringsinformasjon og bruk av denne kan være en barriere for å forebygge boligproblemer og målrette tiltak (lokalt og nasjonalt).

21 Pilotprosjekt KS/NKF 2015 Boligforvaltning? I samarbeid med relevante aktører etableres ett nettverk hvor vi beskjeftiger oss med følgende kvalitetsutviklingsaktiviteter: - Fremme formålet om en resultateffektiv boligforvaltning. - Dokumentasjon og beslutningsgrunnlaget i kommunen styrkes gjennom at det skrives tjenesteanalyser hvor den enkelte kommune drifter, systematiserer, vurderer og konkluderer på ressurs- og kvalitetssituasjonen i egen tjeneste. - Dokumenterte resultater kommuniseres overfor relevante interessenter, eks administrativ ledelse, folkevalgte, brukere og media.

22 Pilotprosjekt KS 2015 Boligforvaltning? Det vil være et sentralt krav fra KS/NKF at kommunene v/rådmannen forplikter seg til å rydde i regnskapspraksis, KOSTRA-rapportering og ta i bruk styrings-indikatorene i arbeidet med å lage en Tjenesteanalyse for bolig For mange kommuner representerer boligforvaltningen opp mot 10 % av omsetningen, omtrent på samme nivå som forvaltningen av Formålsbyggene. Dersom man tar hele eiendomsforvaltningen representerer disse tjenestene rundt 20 % av omsetningen.

23 Pilotprosjekt KS/NKF 2015 Boligforvaltning? KS/NKF Boligforvaltning - pilotprosjektet har 3 hovedsatsinger: Prosjektet vil være en unik arena for a kvalitetssikre og teste bruks- og styringsverdien til eksisterende indikatorer i KOSTRA og event. nye forslag til styringsindikatorer i pågående prosjekt til Husbanken. Her vil KS ha et sterkt fokus på enklere rapportering med bedre kvalitet, fjerning av KOSTRA-indikatorer som ikke har styringsverdi og sterkt fokus på at rapporteringsoppgavene ikke blir større. Leder for KOSTRA-gruppa på bolig vil også bli invitert ti/ a delta i prosjektet etter at finansieringen er på plass. Prosjektet vil ha ett hovedfokus på å samordne alle aktørene som beslutter omkring ressursbruk og boligtilbud i kommunene. Prosjektet vil også ha ett hovedfokus på å kvalitetssikre regnskapsdata og KOSTRA rapportering på boligområdet. Dette prosjektet er en forutsetning for bruk av KOSTRA til styring, benchlearning og statlig rapportering på bolig da dagens boligdata i KOSTRA har for dårlig/ingen kvalitet!

24 Bygg /boliger FDVU av milliardverdier

25 Boligforvaltning tema for dette nettverket nå? BOLIG - utvalgte styringsindikatorer i KOSTRA: Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern Herav: lønnsutgifter per eid kommunal bolig, konsern Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner, konsern

26 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere

27 Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern

28 3. Hva så med de boligsosiale oppgavene? Dokumentert kunnskap og styringsinformasjon som grunnlag for strategiske valg i boligforvaltningen

29 En nasjonal strategi ( ) Setter agenda Statlig samordning Politisk forpliktelse om å følge opp, også med rammebetingelser

30 Engasjerer

31 Gir resultater

32 Kilde:

33 Sikre god styring og målretting av det boligsosiale arbeidet Felles forståelse av ansvar, mål, metoder og tiltak hos ledelse og i fagmiljøet Nyttiggjørelse av brukernes/beboernes erfaringer både mht planlegging og utføring Tilstrekkelig med ressurser til gjennomføring Dele, samle og utvikle kunnskap Formalisert samarbeid på tvers av sektorer/forvaltning fritt etter: NOU 2011:15 Rom for alle/bolig for velferd (2014/2020)

34 Er du beredt til å svare? Hva bruker vi pengene på Hva bruker vi tiden på Hvilke brukere er viktigst i vår kommune Gir vi riktig og tilstrekkelig hjelp Har vi riktig terskel for å få tjenester Delta med trygghet og tyngde i de viktige diskusjonene Bruk av egnede data for utvikling og styring av tjenesten Se sammenhenger Kvalitet må også vurderes!

35 Er vi resultateffektive? Får vi gode nok resultater i forhold til innsatsen? Får vi resultater som samsvarer med vårt oppdrag og våre målsettinger? Hva er godt nok for våre brukere? Hva er godt nok for oss? Delta med trygghet og tyngde i de viktige diskusjonene Bruk av egnede data for utvikling og styring av tjenesten Se sammenhenger Kvalitet må også vurderes!

36 Har vi rett person i rett bolig til rett tid? Enkeltpersoner og familier med lav inntekt Flyktninger Personer med nedsatt funksjonsevne Utviklingshemmede Personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser Innsatte i norske fengsler Unge år - Antall bostedsløse stabilt; personer (2012) - Hvorav 679 personer var barn

37 Stort tjenesteområde, med begrenset kunnskap og utsikkerhet rundt utgiftsføring, antall og kvalitet Vi mangler kunnskap om hvem som bor i de kommunale boligene, størrelse på husstandene, og antall barn Vi vet lite om i hvilken grad boligen er egnet I dag vet vi heller ikke hvor mange boliger vi rent faktisk disponerer til flyktninger, rusmiddelavhengige, personer med psykiske lidelser og utviklingshemmede

38 Hva vet tildelings-enheten om boligen? Vi har også begrenset kunnskap om standard og kvalitet. Utover om boligene er tilgjengelig for rullestolbrukere, har vi ikke noe systematisk kunnskap om tilgjengelighet, universell utforming, innemiljø, energibruk/oppvarming og bomiljøet. NKFs verktøy IK-bolig kan være en løsning.

39 Bomiljø og folkehelseperspektiv NIBR peker i en ny rapport om bolig og folkehelse på at det er en sammenheng mellom bomiljø og helse. Rapporten peker på at det bør rettes en innsats mot boligene de vanskeligstilte bor i for å forbedre kvaliteten på disse. Utbedringer og tiltak i den kommunal boligmassen vil sannsynligvis ha en god helseeffekt, særlig i boliger hvor det bor barnefamilier.