Deres ref.: 12/ Var dato: uttalelse til høring - Regional plan for arealbruk i

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trondelag Saksbehandler: Roald Huseth Tlf. direkte: E-post: fmntrhu@fylkesmannen.no Deres ref.: 12/ Var dato: Var ref.: 2012/3967 Arkivnr: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER 12/0<-111b- 163,/3. 12,1 Fylkesmannens Nord-Trøndelag uttalelse til høring - Regional plan for arealbruk i Fylkesmannen viser til oversendelse av Forslag til Regional plan for arealbruk er blitt til gjennom en omfattende prosess beskrevet i planprograrnmet. Fylkesmannen har vært representert både i arbeidsgrupper og styrende organ, og har således hatt rikelig anledning til å være med og påvirke det planutkastet som nå foreligger til behandling. Fylkesmannen vil innledningsvis gi Fylkeskommunen honnør for en god og involverende prosess i arbeidet med Regional plan for arealbruk. og for en samlet sett god plan. Fylkesmannen vil som sektormyndighet, legge planen til grunn for arbeid med uttalelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven samt søknader om dispensasjoner etter samme lovs kapitel 19. Skulle det vise seg at det er motstrid mellom planen og eksisterende eller nye nasjonale føringer, er fylkesmannen primært forpliktet av de lover, retningslinjer og føringer som er gitt av storting og regjering. Det grundige arbeidet som er nedlagt gjennom planprosessen tilsier at det etter fylkesmannens oppfatning er godt samsvar mellom planen og nasjonal politikk slik den nå framstår, og slik den bør praktiseres tilpasset de stedlige forhold i Nord-Trøndelag. Planen har vært grundig vurdert i fylkesmannens fagavdelinger, og med utgangspunkt i disse vurderingene har fylkesmannen noen få kommentarer/merknader. Kommentarene er forsøksvis ordnet i en logisk rekkefølge med henvisning til kapitel i planen: Kap 2.6 Jordvern Jordvernet er kraftig innskjerpet siden Fylkesplanmelding nr. 2 (2001), Arealmeldingen ble vedtatt, og det er viktig at ny regional arealplan finner sitt rom innenfor de nasjonale rammene. Fylkesmannen vurderer planforslaget til å beskrive jordvernet i landbruksfylket Nord-Trøndelag på en god måte, og retningslinjene for byutvikling, og utvikling av kommune- og bygdesentra framstår både tydelig og avklarende, samt innenfor de nasjonale rammene for det klart styrkede jordvernet. Fylkesmannen vurderer planforslaget som en god videreutvikling av arealmeldingen og den vil være et godt grunnlag for de avveininger som skal gjøres mellom bruk og vern i et landbruksfylke som Nord-Trøndelag. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: postmottak@fmnt.no Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: Internett:

2 Side 2 av 5 Retningslinjenes kulepunkt 4 (side 15) er identisk med retningslinjene under kulepunkt 3 i kap Fylkesmannen har merknader til dette kulepunktet, og viser til kommentarene til kap. 2.3 nedenfor. Kap 2.3 Spredt utbygging Fylkesmannen har tre konkrete merknader til retningslinjene under kap. 2.3, kulepunkt 3. Bruken av ordet -fortrinnsvis- er ikke presist nok til bruk i praktiserbare retningslinjer og bør fjernes for at retningslinjene skal kunne legges til grunn for regional landbruksmyndighets framtidige uttalelser på dette området, jf. nasjonale føringer for bruk av dyrka jord. Etter fylkesmannens oppfatning er formuleringene i gjeldende arealmelding mer treffende ifht avveininger og differensiering som bør nedfelles i retningslinjene. I gjeldende arealmelding heter det: "For å opprettholde bosettingen kan kommunene tilrettelegge jør spredt boligbygging. Områder og vilkår for spredt boligbygging avklares i kommuneplanens arealdel. I kommuner med lite utbyggingspress eller,fruflytting kan de geografiske områdene der det tillates spredt boligbygging være større enn i sentrale deler av ffiket. Lokalisering til dyrka og dyrkbar mark søkes unngått i områder uten press, og unngås i områder med press. Kulepunkt 3 i kap 2,3 bør også utvides til å unnta viktige områder for biologisk mangfold slik at den bør lyde slik: «Spredt utbygging skal lokaliseres utenom dyrka mark og viktige kulturlandskapsområder og utenjør viktige områder Iår biologisk mangfold» Videre bør det i kulepunkt 6, kap 2.3, i lys av jordlovens vurderingsgrunnlag tilføyes i første setning: "..og at det ikke er til hinder for tradisjonell drift av bruket.- Dette for å være mest mulig forutsigbart ifht de avveininger som loven krever. Kap 3. Arealplanlegging i sjø Fylkesmannen er positiv til at Fylkeskommunen legger opp til en kunnskapsbasert forvaltning av sjøarealene samt å være en pådriver for en digitalisering av havbunnen. Økt kunnskap vil gi forvaltningen og ikke minst brukerne av sjoarealene, et viktig redskap til å forvalte ressursene på best mulig måte. Interkommunale arealplaner i sjø er også viktig for å kunne få en helhetlig arealplanplan. Kommunene bør oppfordres til en jevnlig rullering av arealplanen og at inndeling av de ulike områdene er basert på kunnskap. Kap 4. Differensiert forvaltning i strandsonen I boksen om regionalpolitiske retningslinjer - andre kulepunkt bør ordlydenfortrinnsvis tas ut. Det samme også under kap. 4.3 side 30. Begrunnelsen er tilsvarende den begrunnelse som er gitt for tilsvarende forslag under kap 2.3 og 2.6. Ett av ja- kriteriene er «Kvalitetsmessig god gjenoppbygging av eldre, tilsvarende bebyggelse» Kriteriet kan oppfattes som en oppfordring til å få oppført bygninger på eldre tufter og bør tas ut i denne sammenhengen. Ordlyden kvalitetsmessig god er også for upresis til å være anvendbar i konkrete vurderinger av enkeltsaker.

3 Side 3 av 5 Fylkesmannen foreslår også en omformulering av avsnitt 4.3 Gjenoppbygging av hus. Forslag til ny ordlyd lyder: "Tidligere bosetting på øyer og i strandsonen fbr øvrig samt bygninger til nedfills eller grunnmur/tufter, kan i særlige tiifèller gi åpningfor ny bygging på samme sted. Tiltakene skal vurderes i.forbindelse med utarbeidelse av areal- og reguleringsplaner. Tillatelse til ny bygging skal ha krav til tilpasning til opprinnelig lokalisering, utforming og fargevalg. Tillatelse til gjenoppbygging av tidligere tilsvarende bebyggelse bør.forutsette at utbygger bevarer eller gjenskaper tidligere kulturmiljø. Ved utbygging for reiselivsformål med behov for nye bygninger ut over de som gjenreises, bør det kreves reguleringsplan for tiltaket." Kap 5. Ivaretakelsen av natur og kulturminner: Andre og fierde setning i beskrivelsen: "Regional plan jor arealbruk skal bidra til at handlingsrommet kan avklares i konkrete saker, slik at en oppnår en bærekraftig forvaltning." "Planen skal bidra til bærekraftiglorvaltning, gjennom å legge til rette,for at det lokale og regionale handlingsrommet knyttet til ivaretakelse av kulturminner og naturen i Nord- Trondelag kan avklares i konkrete saker," De to setningene sier i hovedsak det samme, og en av dem kan med fordel f:jernes. Kommentarer til boksen med regionalpolitiske retningslinjer: Fylkesmannen ser fram til å samarbeide med fylkeskommunene om å videreutvikle matrisen (vedlegg 1 og 2). Fylkesmannen ser også fram til å samarbeide med fylkeskommunen, kommunene og regionale aktører om videre kunnskapsbygging og kartlegging av nordtrøndersk natur. Kap. 5.1 Kunnskapsbasert forvaltning og samhandling Andre avsnitt: "I noen tilfèller kan det være nødvendig å gjøre spesielle registreringer i forkant av et inngrep for å avklare bestemte førhold. I utgangspunktet er det tiltakshaver som met bekoste slike undersokelser." Kommentar: Størrelsen på tiltaket vil avgjøre om det vil være nødvendig å gjøre natur- og miljøundersøkelser før det kan fattes vedtak. I en del tilfeller vil eksisterende kunnskap være nok. Fylkesmannen ser fram til et fortsatt godt samarbeid om nettstedet Geografi i Nord-Trøndelag (gint.no). Kap. 5.4 Bærekraftig bruk særlig hensyn Det henvises til to eksempler innenfor skogbruk (i starten av kapitelet og i avsnittet om INON). I dette tallmaterialet inngår både vernede områder ("områdevern") og områder som er omfattet av bærekraftig bruk. Dette framstår litt uryddig med tanke på kapittel 5.5 Vern, som kommer etterpå. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper 2. setning inneholder et meningsløst 4-tall.

4 Side 4 av 5. Vedlegg I : Trekanten gir en forholdsmessig feil fremstilling i og med at det arealet som omfattes av bærekraftig bruk med særlige hensyn skal være mindre enn det som omfattes av bærekraftig bruk. I figuren fremstår det motsatt. Figur 6. s. 34 fremstiller dette forholdet bedre. Kap. 6 Reindrift og arealforvaltning Etter fylkesmannens vurdering er det viktig for samspillet og arealavklaringer mellom tradisjonelt landbruk og reindriftsnæringen, at planen tydeliggjør både utfordringer og handlingsrom. Retningslinjene skal bidra til å lette viktige avveininger i planleggingen. Fylkesmannens mener det ikke er riktig å utfordre reindriftsinteressene på de store fjellområdene østover, men mener det kan være rom for dialog omkring utviklingsmuligheter i de små grendene med «spinkelt landbruk» i beltet inn mot de store fjellområdene. Her kan det være behov for tilleggsnæringer som kan bidra til å styrke driftsgrunnlaget, f.eks. i form av noen hytter. Fylkesmannen hadde gjerne sett at man gjennom retningslinjene kunne åpnet noen grad for tiltak i slike grender, og gjennom dette fått til løsninger som begge næringene kunne leve godt med. De foreslåtte retningslinjene i kap. 6 er et utgangspunkt for dette. I tillegg må det arbeides videre med å få på plass et bedre kunnskapsgrunnlag. God dialog og kontakt knyttet til de ulike aktørers sambruk av viktige reinbeiteområder, samt et oppdatert kunnskapsgrunnlag knyttet til samlet belastning, vil bidra til å dempe konfliktnivået i prosesser og gi et bedre grunnlag for differensiering av arealbruken. Kap. 7 Leire og kvikkleire Fylkesmannen mener planen gir en god framstilling av utfordringene i fylket og ser fram til et videre godt samarbeid for å følge opp de regionale retningslinjer og signaler. Kap. 8 Vindkraft og småkraft Kommentarer til kap. 8.1 Nett Overføringslinjen Nea-Jerpstrømmen er oppgradert (2009) og fått økt kapasitet med +50 %. Videre er det gitt konsesjon (2010) for bygging av 420 kv linje Namsos - Roan. Denne vil ta inn ny vindkraftproduksjon fra allerede gitte konsesjoner sør på Namdalskysten og på Fosen. Sammen med kraftlinjen Ørskog - Sogndal (antatt ferdig i 2015) som kan forsyne regionen fra sør, vil dette ytterligere styrke kraft-/distribusjonskapasiteten i Midt-Norge. Nyere statistikk viser videre at strømforbruket i Norge har flatet ut og er delvis redusert, jf. Energiutredningen, (NOU 2012:9). I Nord-Trøndelag er strømforbruket i perioden redusert med 9,5 % (Regional Planstrategi , Nord-Trøndelag Fylkeskommune). Norge overleverte våren 2012 Handlingsplan til EU for oppnåelse av Fornybardirektivets krav til at 67,5 % av energien skal være fornybar. I handlingsplanen legges det her opp til at Norge vil produsere ca. 144 TWh i 2020, mens forbruket beregnes til ca. 127 TWh. Dersom dette blir resultatet, vil Norge i 2020 ha et overskudd på ca. 17 TWh (TU nr 24/12). lenergiutredningen pekes det på stor sannsynlighet for stort kraftoverskudd i lang tid framover og uttales bl.a.: "Utviklingen av politikk og markeder kan gi et betydelig kraftoverskudd i Norden de neste par tiårene. Fornybarutbygging basert på politiske mål og støtteordninger, økt

5 Side 5 av 5 vannkruftproduksjon energieffektivisering, på grunn av vatere og mildere klima, kombinert med trekker i den retningen" Kommentarer til kap. 8.2 Vindkraft Her er det en del fakta som bør rettes opp: NTE har i dag 3 vindkraftverk Hundhammerfjellet og Ytre Vikna, Til sammen er det 39 vindmøller. i drift. Husfjellet, Høsten 2012 stod Ytre Vikna ferdig. Denne delen av parken får en årsproduksjon på 120 GWh. Til sammen produserer de tre parkene 280 GWh. Konklusjon vindkraft: På grunn av iverksatte og påbegynte tiltak fortoner kraftsituasjonen i fylket seg ikke lenger så prekær som for kort tid siden. Fylkesmannen er enig i fylkestingets tidligere forutsetninger gjengitt øverst på side 49 om at ytterligere konsesjonsbehandlinger inntil videre stilles i bero. Fylkesmannen viser også til at embetets synspunkter er referert korrekt på side 51 i planen, og gjentar at vindkraftutbygging i de store fjellområdene i innlandet byr på store utfordringer i forhold til miljøvern, friluftsliv og ikke minst store reindriftsinteresser. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det er hensiktsmessig å igangsette planlegging av vindkraftanlegg i disse delene av fylket nå. Med hilsen Roald Huseth (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfbr ingen underskrift Kopi til: Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Anne Berit Lein Miljøvernavdelingen: John Haugen Kommunalavdelingen.: Per Arne Stavnås