Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter - utfordringer i folkehelsearbeidet.
|
|
- Sarah Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter - utfordringer i folkehelsearbeidet. Forprosjekt: Utarbeidelse av kunnskapsstatus, forskningsprosjekt og etablering av samarbeid med relevante aktører Innledning Formålet med denne søknaden om kvalifiseringsstøtte til Regionalt Forskningsfond Innlandet er å gjennomføre et forprosjekt som omfatter utarbeidelsen av en kunnskapsstatus, en prosjektskisse til et større forskningsprosjekt, samt en etableringen av et samarbeid med relevante partnere som skal resultere i en søknad til Regionalt forskningsfond Innlandet eller annet program i Norges Forskningsråd eventuelt andre aktuelle finansieringskilder. Denne søknaden faller inn under kategorien offentlige prosjekter som støtter opp om satsingsplanene i Handlingsplan for RFF Innlandet og under særskilte FoU- utfordringer i Innlandet hvor det står følgende: b) etablere bedre kunnskap om organisering av tjeneste/velferdsproduksjon, oppfølging av statlige krav og reformer mv. i de folketallsmessige små, men arealmessige store og svært spredtbebodde kommuner som Innlandet har mye av. Hovedaktører i forprosjektet er Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter (NGLMS) som er eier av forprosjektet, og Østlandsforskning som vil ha en utøvende og koordinerende rolle i forskningsnettverket og det faglige ansvaret for forprosjektet. I tillegg vil det i løpet av forprosjektet etableres samarbeidsavtaler med Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Gjøvik (Helseforskning) og Senter for omsorgsforskning, samt Høgskolen i Hedmark (Institutt for organisasjon - og ledelsesfag). Arbeidet med forprosjektet og utviklingen av hovedprosjektsøknaden vil avklare partssammensetningen og arbeidsdelingen i et videre FoU-arbeid. Faglige og politiske forankringer Dette forskningsprosjektet vil ta utgangspunkt i viktige helsepolitiske reformer og tiltak, slik som Samhandlingsreformen, nye organisatoriske grep i form av opprettelsen av LMSene og et utvidet fokus på folkehelsearbeidet. Det vil også bygge videre på det ikke ubetydelige forskningsarbeidet som Østlandsforskning allerede har utført i Nord- Gudbrandsdalen. Samhandlingsreformen St.meld.nr.47 ( ) om samhandlingsreformen med undertittelen rett behandling, rett sted og rett slår fast at lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens økonomi og bosted fortsatt skal være grunnpillaren i den norske velferdsmodellen. Samhandling er, ifølge St.meldingen, et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte (s.13). Samhandlingsreformen peker på fremtidige utfordringer, hvor særlig to er aktuelle for dette prosjektet; pasientenes behov for koordinerte tjenester og større innsats for å forebygge sykdom. Som svar på disse utfordringene ønsker en for det første å iverksette endringer i den strukturelle ombyggingen av tjenestene, og for det andre å etablere rammebetingelser som gir virksomhetene motivasjon til å samarbeide og levere gode helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen fremheving av lik tilgang til gode helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted og dens fokus på koordinerte tjenester og forebygging har stor betydning for utviklingen av de lokalmedisinske sentrene som står i fokus i dette prosjektet. 1
2 Lokalmedisinske sentre (LMS) Begrepet lokalmedisinsk senter (tidligere distriktsmedisinsk Senter) ble lansert av Sosial- og helsedirektoratet i 2002 (Rapport 2002). Det er i ettertid blitt en betegnelse med et vidt definert innhold og brukes i dag om ulike organisatoriske modeller, men som har det til felles at de inneholder desentraliserte spesialisthelsetjenester og er samlokalisert med kommunale helsetjenester. Selv om innholdet i dagens lokalmedisinske sentre varierer, inngår ofte følgende tre hovedelementer i konseptet: spesialistpoliklinikk, en sengeenhet i gråsonen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt kommunale helsetjenester. Å opprette et LMS forutsetter et visst opptaksområde som varierer mellom innbyggere og en viss avstand til lokalsykehuset. I dag finnes det et titalls lokalmedisinske sentre, hvor Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter (NGLMS) er ett av disse. Siden 1997 har Sel kommune v/ Otta legekontor vært en viktig utviklingsaktør nasjonalt for utvikling av telemedisinske og polikliniske helsetilbud fra spesialisthelsetjenesten. Tilbudet var lenge knyttet til lokalene til Otta legekontor inntil det lokalmedisinske senteret flyttet inn i nytt bygg i mai Nybygget gir senteret muligheter til å øke sin kapasitet og sitt behandlingstilbud, med bl.a. en kombinasjon av ambulerende spesialister, kommunikasjonsteknologi og interkommunale helsetjenester. Tilbudet vil kunne spare mange pasienter for reiser til sykehusene i Lillehammer og Gjøvik, og dermed også føre til samfunnsøkonomiske innsparinger i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Hovedmålsettingen for NGLMS er å sikre god og lettvint tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester for innbyggerne i Nord- Gudbrandsdalen, samt å utvikle det interkommunale samarbeidet på områder som er formålstjenelig for kommunene (Prosjektskisse ). De ønsker bl.a. å tilstrebe en sømløs behandlingskjede, å hindre at pasienter unødig innlegges i sykehus og å vektlegge forebygging og mestring av sykdom. Det er ansatt en prosjektleder for å lede utviklingsarbeidet ved det nye senteret, samtidig som det ble opprettet en styringsgruppe, samt fire arbeidsgrupper med formål å utvikle henholdsvis organisasjon, strukturer og samarbeidsavtaler, helsetjenestetilbudet, teknisk- medisinsk utstyr og IKT-samarbeidet. En prosjektbeskrivelse av det arbeidet som skal gjøres frem til 1. januar 2012 ble godkjent i regionrådet for Nord-Gudbrandsdal i september Samhandlingsreformen og styrking av folkehelsearbeidet Forebygging er et viktig element i samhandlingsreformen, og det legges vekt på å styrke kommunene i dette arbeidet. Kommunene vil motta en større andel av helsesektorens samlede budsjetter i form av frie inntekter og på denne måten vil Regjeringen styrke forebyggingsarbeidet. Til gjengjeld må kommunene forankre forebyggingsinnsatsen i kommunale planer for derigjennom å bedre kommunenes evne til å møte framtidens helseutfordring (St.meld. nr ). Grunnlaget for god helse legges imidlertid særlig utenfor helsesektoren, og derfor må folkehelsearbeidet løses med samhandling mellom ulike sektorer lokalt og regionalt, hvor sentrale oppgaver blir å styrke tverrfaglig samarbeid og bedre kapasitet for lokalt folkehelsearbeid, å bedre gruppe- og individrettet arbeid i helsetjenesten ved å styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste, inkludert frisklivstilbud, å få spesialisthelsetjenesten til å bidra i folkehelsearbeidet gjennom kunnskaps- og kompetanseutveksling om folkehelse, samt å legge økt vekt på psykisk helse i folkehelsearbeidet. For å lykkes er det viktig å gjøre folkehelsearbeidet til en kontinuerlig politisk prosess og et sentralt element i samfunnsplanlegging lokalt og regionalt med tverrfaglig samarbeide som det viktigste virkemiddelet (partnerskap) (Helsedirektoratet 2010). Rapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle" fra Helsedirektoratet (2010) viser til Samhandlingsreformens vektlegging av forebygging. Den klargjør innledningsvis begrepene folkehelse og folkehelsearbeid, hvor folkehelse viser til befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen, mens folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å 2
3 opprettholde, bedre og fremme folkehelsen gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (s. 6 ). Det betyr at folkehelsearbeidet ikke omfatter kurative tjenester som klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg og heller ikke habilitering/rehabilitering. Rapporten viser at trekk ved dagens helsetilstand, helseatferd og demografi varsler om store utfordringer i årene som kommer. Morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til dagens helseatferd. Disse utfordringene kan bare løses med innsats på mange arenaer. Sosiale nettverk, arbeid, skole og utdanning, fritids- og bo- og nærmiljø er viktige satsingsarenaer for folkehelsearbeidet, og en langsiktig politikk- og samfunnsutvikling legger føringer for helse- og levekårene for befolkningen (Helsedirektoratet 2010). ØFs forskning på levekår, bolyst og helse i Nord- Gudbrandsdalen ØF har nylig utarbeidet to notater som tar for seg levekår og helse i Oppland, og som vi ønsker å bygge videre på. Notatet Levekår i Oppland for Dovre og Lesja forteller oss at det er viktig å samle inn informasjon på individnivå gjennom forekomststudier supplert med kvalitative dybdeintervjuer om levekår (ØF-notat nr. 07/2009, s. 46). Notatet Fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord-Gudbrandsdal som er en kartlegging av aktivitetsnivået hos 4. og 10. klassinger, vil også være med å danne grunnlaget for det helseforebyggende arbeidet til det framtidige lokalmedisinske senteret i regionen (ØF-notat nr. 11/2010, s.7). Undersøkelsen kan ses som et pilotprosjekt i forhold til eventuelle videre undersøkelser, som vår søknad ønsker å bygge videre på. Hensikten med undersøkelsen er å få kunnskap om barn og unges fysiske aktivitet i regionen, deres kosthold og bruk av tobakk. Særlig disse to rapportene, men også Østlandsforsknings rapporter om bolyst i Nord- Gudbrandsdalen som er nevnt nedenfor, vil gi bakgrunnskunnskap til dette aktuelle prosjektet (ØF-rapport nr. 19/2008; Skålholt & Batt-Rawden: Regionenes kamp? - om tilflyttingsprosjekter; ØF-rapport nr. 20/2008; Skålholt: Motstrøms om bulyst, demografi og arbeidslyst; ØF- rapport nr. 16/2009; Skålholt & Guldvik: Bulyst, kjønn og entrepenørskap ein kvalitativ analyse). Hovedprosjektets problemstillinger Problemstillinger De aktuelle problemstilingene som det skal jobbes videre med i hovedprosjektet, har fokus på NGLMS og utfordringer knyttet til folkehelsearbeidet, slik det er skissert nedenfor. NGLMS og folkehelsearbeidet En utvidelse av ansvarsområdet for NGLMS til også å inkludere folkehelsearbeidet, reiser en rekke problemstillinger angående behovet for et solid datagrunnlag for å kunne treffe riktige beslutninger og iverksette riktige tiltak. Med utgangspunkt i ØFs tidligere forskning omkring levekår, bolyst og fysisk aktivitet blant barn og unge i Nord- Gudbrandsdalen som er omtalt tidligere, ønsker vi å foreta en analyse av folkehelsedata for Norddalen, dels basert på eksisterende data, dels om nødvendig supplert med tilleggskartlegginger, samt dybdestudier på spesifikke temaer. I tillegg til det kvantitative datamaterialet trenges det kvalitative dybdestudier som kan gi stemmer til tallmaterialet. Noen av spørsmålene som kan stilles er bl.a. følgende: 1. Hva slags rolle og betydning har befolkningens levevaner og livsstil for helse og livskvalitet i Nord-Gudbrandsdalen? Hva slags forhold påvirker deres atferd og holdninger? Hva slags subkulturelle særtrekk eksisterer blant ulike grupper av befolkningen i Nord- Gudbrandsdalen? 2. På hvilken måte kan ny kunnskap og innsikt ut fra forrige forskningsspørsmål benyttes i folkehelsearbeidet? Hvorledes og hvordan kan NGLMS samarbeide og samordne ny viten og kunnskap gjennom forankring i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og i temaplaner? Forprosjektets formål Forprosjektets formål omfatter 1. Utvikling av forskningstemaer relatert til lokalmedisinsk senter og folkehelsearbeidet og en videre utarbeiding av forskningsprosjektet. 3
4 I forprosjektet vil det være naturlig å starte utarbeidelsen av en kunnskapsstatus om forskning rundt samhandlingsreformen, folkehelsearbeidet og lokalmedisinske sentre. Hovedfokuset vil imidlertid ligge på utarbeidelsen av en søknad om et større forskningsprosjekt med utgangspunkt i de temaene som er nevnt ovenfor. 2. Etableringen av en samarbeidsmodell med aktuelle aktører med tilknytning til lokalmedisinsk senter i Nord- Gudbrandsdalen. Identifisering og videre utvikling av forskningstema i tråd med hovedproblemstillingen vil foregå gjennom en åpen diskusjon med samarbeidspartnerne og deretter en prioritering av disse i form av et eller flere forskningsprosjekter. Det kan imidlertid også tenkes andre relevante forskningstemaer, som for eksempel utfordringer og modeller for kompetanseutvikling i distriktskommuner, samhandlingsreformens utfordringer for distriktskommuner, folkehelseeffekter og det lokalmedisinske sentrets betydning for regional utvikling og bosetting. Det er lansert ønsker om sammenliknende studier av utviklingen av det lokalmedisinske senteret med andre sentre i regionen. Det kan også være aktuelt å sammenholde forskningen omkring organisering og planlegging av folkehelsearbeidet i de to fjellregionene Nord - Gudbrandsdal og Fjellregionen i Hedmark/Sør-Trøndelag. Fremgangsmåte i forprosjektet Hovedansvaret for å utarbeide en prosjektskissene og eventuelt foreta forstudier vil i hovedsak tilfalle Østlandsforskning, men i samråd med de øvrige aktørene. I denne forbindelse vil det også være nødvendig å påbegynne utarbeidelsen av en kunnskapsstatus på dette fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Fremgangsmåten i forprosjektet vil være nettverksarbeid i form av møter som dels vil ha fokus på utviklingen av en samarbeidsmodell, og dels på utarbeidelsen av et eller flere forskningsprosjekter. I løpet av forprosjektet tenker vi oss tre møter som Østlandsforskning i samarbeid med Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter har ansvar for. Nettverksarbeidet som vil omfatte de tidligere nevnte samarbeidspartnerne, vil ha fokus på aktørenes roller og kunnskap /kompetanse, deres involvering og engasjement i LMS, samt deres ønsker om samarbeid og deltagelse i et fremtidig FoU arbeid. Formålet for dette arbeidet er å etablere en samarbeidsmodell som skal resultere i en klar rolle- og ansvarsfordeling for de samarbeidende partnerne. Fremgangsmåten i hovedprosjektet vil være å benytte metoder som går mer i dybden i problematikken. En av oppgavene til Nord- Gudbrandsdal Lokalmedisinsk Senter er å bidra til kompetanseutvikling i distriktskommuner i relasjon til folkehelseeffekter. Ved hjelp av undersøkelsesmetoder som går i dybden for å innhente data om prosesser, endringer, forståelse og kunnskap om hvordan og hvorfor vi lever og handler vi slik vi gjør, kan man bedre lykkes med å endre helseskadelig atferd da oppmerksomheten kan rettes mot de bakenforliggende årsakene. Av praktiske hensyn deles folkehelserelevant kunnskap ofte inn i tre kategorier: Kunnskap om tilstand, kunnskap om årsaker og kunnskap om effekt av tiltak. Det er ofte, men ikke nødvendigvis, slik at kunnskap om tilstand på et gitt problemområde, kommer først. Dette danner utgangspunkt for forskning på problemets årsaker. Først når man har en viss oversikt over årsakene, kan man prøve ut tiltak og evaluere deres effekter. Forskningssatsinger må legges opp slik at asymmetrien mellom kunnskap om umiddelbare og kunnskap om bakenforliggende årsaker balanseres. Effektevalueringer, som i sin natur legger størst vekt på kortsiktige effekter, må utfylles av mer langsiktig kunnskap og forskning om mer grunnleggende årsaker. Prosjektorganisering Dette forprosjektet vil koble arbeidet med utviklingen av NGLMS og Østlandsforsknings forskningsfelt om velferd, helse og kommunalforskning sammen med Sykehuset Innlandets kompetanse og tjenester og fagkompetansen ved Høgskolen i Gjøvik og Senter for omsorgsforskning, samt Høgskolen i Hedmark. Samarbeidet om dette forprosjektet vil kunne bidra til å 4
5 styrke både forskningsdelen av arbeidet med LMSene og bidra til et bedret samarbeid aktørene seg i mellom, samt mellom praksisfeltet og forskningen. De involverte aktørene omtales kort nedenfor med hovedvekt på hvilken kunnskap/ kompetanse de bidrar med på og deres rolle som samarbeidspartnere i forprosjektet. Hovedaktørene i forprosjektet er NGLMS og Østlandsforskning. Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinsk senter v/ prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad Regionkontoret i Nord- Gudbrandsdal ved regionsjef Ole Aasaaren, som er leder av styringsgruppa, samt prosjektleder står som ansvarlige for søknaden om kvalifiseringstøtte. Videre ansvar og roller er allerede skissert innledningsvis sammen med Østlandsforskning sin rolle. Prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad vil stå ansvarlig for fremdriften. Østlandsforskning v/ forsker II Kari Bjerke Batt-Rawden Østlandsforskning vil ha en utøvende og koordinerende rolle i forskningssamarbeidet og ha det faglige ansvaret for forprosjektet. Østlandsforskning er et samfunnsvitenskapelig og oppdragsbasert forskningsinstitutt med 35 ansatte i Lillehammer og Hamar. Forskningen er organisert i to fagområder: Velferd, organisasjon og kommunalforskning (VOK) og regional og næringsforskning (RN), og det er førstnevnte forskningsgruppe som er involvert i dette forprosjektet. Aktuelle ØF-forskere som er deltakere i forprosjektet, er som prosjektleder og forsker II Kari Batt Rawden, forsker II Vigdis M Olsvik og forsker III Anne Lofthus (se vedlagte kort- CVer). Det kan for øvrig bli aktuelt å koble inn andre forskere ved ØF, også fra forskningsgruppe for regional og næringsforskning. Øvrige samarbeidspartnere som det vil søkes samarbeid med, er Sykehuset Innlandet, divisjon Lillehammer ved divisjonsdirektør Randi Mølmen, Høgskolen i Gjøvik ved førsteamanuensis Geir Berg og Senter for omsorgsforskning ved førsteamanuensis Maren Sogstad. I tillegg har Østlandsforskning alt innledet et samarbeid med høgskoledosent Kristian Aasbrenn ved Høgskolen i Hedmark. Internasjonalt samarbeid I forprosjektet vil vi samtidig som oppdaterer vår kunnskapsstatus på fagfeltet, orientere oss vedrørende potensielle internasjonale samarbeidspartnere. Avhengig av resultatene av arbeidet med kunnskapsstatusen vil det i hovedprosjektet kunne være aktuelt å søke samarbeid med relevante internasjonale aktører. Fremdriftsplan med milepæler Fase 1. Mars-april 2011: Utarbeiding av kunnskapsstatus med notat, samt møte med samarbeidspartnerne Fase 2. Mai 2011: Arbeid med hovedprosjektskisse, samt nytt møte med samarbeidspartnere Fase 3. Juni 2011: Ferdigstilling av hovedprosjektskisse, etablering av samarbeidsavtaler med partnerne Kostnader og finansiering Arbeidsinnsats Kvalifiseringsstøtte Egeninnsats SUM LSM Nord- Gudbrandsdalen Østlandsforskning Sum kostnader og egeninnsats Miljøkonsekvenser Vi kan ikke se at forprosjektet vil ha noen miljøkonsekvenser. Litteraturreferanser, referanseprosjekter og kortcver følger som egne vedlegg i e-søknaden 5
Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/
Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Intermediær sengeplasser Vigdis Rotlid Vestad Stor aktivitet Tro på fremtiden
DetaljerAvtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal
Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Oslo 6.des 2010 Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder Befolkning pr. 01.01.10: Totalt i Oppland:185 216 Skjåk : 2.265
DetaljerTanker om framtidas samhandling
Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven
DetaljerNord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/
Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ UTFORDRINGSBILDE Store avstander i NG Forventet strukturert samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehuset Befolkning pr.
DetaljerTelemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011
Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016
HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir
DetaljerMOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026
MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
DetaljerSunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":
Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
Detaljer1.0. INNLEDNING. 3 1. MÅL OG RAMMER. 3 1.1 3 2008 2009 2009 2010, 28.05.10, 3 1.2-1. 3 1.3 2. 4 4 1.4 4 2. OMFANG OG AVGRENSNING. 5 3. ORGANISERING.
Prosjektplan 1.0. INNLEDNING... 3 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 Regionrådet i Nord Gudbrandsdal har gjennom flere vedtak i 2008 og 2009 besluttet å være med på å prøve ut et helsesamarbeid i
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerHelsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet
Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker
DetaljerEldrerådet 18. februar 2013
Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga
DetaljerNord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010
Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Utviklingsprosser Vedtak i Arbeidsutvalget 09.05. 2008 starte utviklingsprosjekt knyttet til DMS/helsesamarbeid Vedtak i Sel
DetaljerHøring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal
Til høringsinstansene jfr. adresseliste Otta 31.juli 2012 Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Regionrådet vedtok den 23.04.10 å starte arbeidet med en «Regional helse- og omsorgsplan
DetaljerKommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene
Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerFolkehelse: Nye lover og reformer som er påp
Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.
DetaljerRetningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid
Retningslinje 4 Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid 1. FORMÅL Retningslinjene skal sikre god samhandling på områder innen helsefremming og forebygging, hvor både
DetaljerProsjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune
Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging
DetaljerForventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )
Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet
DetaljerHelse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012
Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder
DetaljerRegionale Forskningsfond Innlandet
Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra
DetaljerSAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)
Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens
DetaljerSamarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid
Delavtale nr. 10 Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerSamhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer
Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver
DetaljerUtviklingsprosjekt: Organisering av indremedisinsk avdeling som følge av samhandlingsreformen. Nasjonalt topplederprogram. Kari Mette Vika.
Utviklingsprosjekt: Organisering av indremedisinsk avdeling som følge av samhandlingsreformen Nasjonalt topplederprogram Kari Mette Vika Gjøvik Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Prosjektet
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan
DetaljerNord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter
Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerEt løp mot fremtiden
Et løp mot fremtiden Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Fredrikstad, torsdag 23. november 2006 Åpningsinnlegg ved statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område for
DetaljerKommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR
Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
DetaljerAnsvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten
Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet
DetaljerHelse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober
Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale
DetaljerHallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan
Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 3 Kompetanse og lærings og mestringssenter ( LMS) Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål
DetaljerLokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
DetaljerSamhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
Detaljer"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter
Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerBrukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler
DetaljerREDIGERT RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST.
REDIGERT 1012.2015 RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL Retningslinjen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerStrategi for innovasjon i Helse Midt-Norge
Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens
DetaljerHallingdal lokalmedisinske senter. Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal. Prosjektplan
Hallingdal lokalmedisinske senter Samhandlingsreformen utvikling og organisering i Hallingdal Prosjektplan Delprosjekt nr. 5 Medisinskfaglig samarbeid Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol kommune Vestre
DetaljerFinn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.
Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
DetaljerSamhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011
Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver Fagdag 18. februar 2011 Kort om innlegget Samhandlingsreformen tre overordnede utfordringer Meldingens 5 hovedgrep Viktige perspektiver i meldingen Nye lovforslag
DetaljerRegionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?
1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens
DetaljerSamhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer
Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver
DetaljerSamhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,
DetaljerSamhandlingsreformen Utfordringer for kommunene
Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerLokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie
P R O S J E K T Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie Innhold INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 MANDAT... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Side 2 Vedlegg Notat til Universitetssykehuset Nord-Norge.
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerSamhandling i praksis
Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerFrisklivs- og mestringssenter
Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerKommunedelplan. Helse-, omsorgsog sosialtjenestene
Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene 2018 2027 2 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog sosialtjenestene 2018 2027 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse,
DetaljerPlanprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd
Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester
DetaljerSamhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak
DetaljerFormål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad
NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra møte i Drifts- og utviklingsrådet Sak: Sel/ephorthe/2012/255/3/vive Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune
DetaljerSammen for god folkehelse!
Sammen for god folkehelse! Fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Forholdet mellom ny folkehelselov og ny lov om kommunale
DetaljerUtvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016
Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig
DetaljerNasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerAvklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan
DetaljerET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN
ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerMiljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen
Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerHelsedirektoratets rolle
Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerPer-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
. Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV
Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune
DetaljerSpor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand
Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune
DetaljerProsjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..
Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...
DetaljerProtokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST
Protokoll møte i politisk styringsgruppe INVEST Møtedato: 09.10.2008 Møtested: Jarlegården i Svein Jarls gate 16., Steinkjer Tidspunkt: Kl.13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen
DetaljerProsjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen»
Prosjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen» BAKGRUNN De åtte kommunene i Fjellregionen (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerHandlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"
Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen
DetaljerHva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?
Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerFrisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,
Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner
DetaljerPotensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer. Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon
Potensialet for Knps samarbeid kommunens konsekvenser av nasjonal reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal kunne jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling
DetaljerUtvikling av lokalmedisinske sentre. Politisk referansegruppe 1. april 2016
Utvikling av lokalmedisinske sentre Politisk referansegruppe 1. april 2016 Sykehuset Innlandet Fra strategisk hovedmål om pasientbehandling i foretakets utviklingsplan av 2013: Sykehuset Innlandet skal
DetaljerHelse-, omsorgsog sosialtjenestene
Planprogram kommunedelplan for Helse-, omsorgsog sosialtjenestene Vedtatt av Bystyret 30.03.2017 - PS 17/137 Ikke alt i livet kan kureres med en lykkepille 2 Planprogram Kommunedelplan Helse-, omsorgsog
DetaljerFylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket. Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget
Fylkesmannen i Innlandet. Staten i fylket Hedmark Oppland. Reformer och sammanslagningar. Konsekvenser Lillehammer hösten 2019 Knut Storberget Overordnete oppgaver for Fylkesmannen Fylkesmannen skal som
Detaljer