Møteinnkalling. Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for oppvekst Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ragnar Bliksås Leder LE-KRF Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Aud Dagmar Ramdal Medlem LE-SP Rannveig Skansen Medlem LE-SP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Øystein Tofte Bjørvik Medlem LE-AP Orienteringssaker: 1. Søknad om realfagskommune 2. Vanvikan skole resultat etter klager til fylkesmannen, ressursbruk 3. Barnehagene a. Gjennomførte Egenkontroller b. Klagesak fra private barnehager 4. Kultur inn i hvilken komité -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 1/15 Tilstandsrapport i skolene -2-

3 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 1/15 LE-Komite for oppvekst Leksvik Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes TILSTANDSRAPPORT I SKOLENE Vedlegg 1 Utdrag fra forskrift til oppl.l. 2 Mal for Tilstandsrapport for Leksvik-skolene Sakens bakgrunn og innhold: Oppvekstkomiteen er den delen av politikerne som skal ha en grundig kjennskap og inngående kunnskap om skolen. Tilstandsrapporten vil gi en grundigere orientering rundt det som skjer i skolehverdagen, i forhold til det som skoler måles på. Dette er en rapport som er mye mer informativ enn årsmeldingen, skrevet på et fagspråk som skolene benytter for å beskrive situasjonen fullt ut. : En utfyllende Tilstandsrapport vil gi komiteen mulighet til å sette seg inn i tilstanden i skolene på en måte som gjør at de ved viktig politiske avgjørelser skjønner de faglige termer som benyttes, og vil kunne forklare konsekvenser av dette. Oppsummering: Dette vil bli et stort dokument med mye faglig innhold, og en arbeidsom oppgave for skolelederne. Den bør kanskje skrives annethvert år, da dette blir et større og mye fyldigere dokument enn årsmeldingen, samtidig som det nødvendigvis ikke skjer målbare endringer fra år til år. Rådmannens innstilling: Komiteen vedtar å innføre Tilstandsrapport for skolene, og denne skrives annethvert år. Første rapport refereres i Oppvekstkomiteen første kvartal

4 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 0 Endra ved forskrift 4 mars 2008 nr. 214 (i kraft 5 mars 2008). Del paragraf 2-2.Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. Del paragraf 2-3.Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Del paragraf 2-4.Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld elevar som har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8 eller Eleven sjølv eller foreldra kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Departementet fastsett nærmare retningslinjer for gjennomføringa av prøvene. -4-

5 TILSTANDSRAPPORT 2014 Xxxxxx skole -5-

6 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Krav om skolebasert vurdering Skolenes tilstandsrapport Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og undervisningsårsverk Lærertetthet Lokalt læreplanarbeid Rutiner for kvalitetssikring av lokalt læreplanarbeid Årsplaner og læringsplaner Organisering av opplæringen Organisering av elevenes skoledag Fag- og timefordeling Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever Arbeid med å forebygge og håndtere mobbing og antisosial atferd Fysisk aktivitet Skolemåltid Leksehjelp Entreprenørskap Sammenheng og overganger Fra barnehage til grunnskole Mellom hovedtrinn i grunnskolen Fra grunnskole til videregående skole Samarbeid med Leksvik kulturskole Underveisvurdering Elevsamtaler Samarbeid skole heim Ståstedsanalyse Ekstern skolevurdering

7 5 Resultater og resultatoppfølging Læringsmiljø Trivsel Motivasjon, arbeidsforhold og læring Hjem-skole-samarbeid Støtte fra lærer for læring Medvirkning Regler på skolen Trygt miljø Fysisk arbeidsmiljø Grunnleggende ferdigheter Arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag Obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i leseferdighet Obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet Frivillige kartleggingsprøver i engelsk lesing og lytting Frivillige kartleggingsprøver i digitale ferdigheter Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver regning Nasjonale prøver engelsk lesing Karakterer norsk, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Konklusjon Vedlegg

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene til Opplæringsloven legges følgende føringer for skoleeiers forsvarlige system: Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. Systemet skal sikre at det blir satt i verk tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til all skolens virksomhet. Det innebærer for skoleeier at skolebasert vurdering skal gjennomføres systematisk og jevnlig og det lokale arbeidet på skolene skal kvalitetssikres. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs kommunestyret. 1.2 Krav om skolebasert vurdering Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Skoleeier har også ansvar for å medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Videre skal skoleeier sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Skoleeier skal også sørge for at elevene deltar i de prøver og undersøkelser som fastsettes av departementet, og at reglene for fritak følges. 1.3 Skolenes tilstandsrapport Som et ledd i Leksvik kommunes system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Leksvik kommune bestemt at hver skole skal utarbeide en årlig skriftlig rapport over tilstanden i skolen. I tilstandsrapporten skal skolen redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen og gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåtene medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og kommunens strategiske dokumenter. Skolens tilstandsrapport skal bidra til økt refleksjon over eget arbeid, kvalitetsheving i skolen, 4-8-

9 at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skolens tilstandsrapport skrives første gang i 2014, med frist 15. februar Når skolens tilstandsrapport er ferdig, skal skolen presentere sine resultater i et møte mellom skoleeier v/oppvekstsjef og rådmann og skolens personale. Tilstandsrapporten fra skolen refereres i Oppvekstkomiteen, og er å betrakte som et internt dokument unntatt offentlighet, jfr offentlighetslovens 14 første ledd. Tilstandsrapportene fra de to skolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Denne rapporten er et offentlig dokument. 5-9-

10 2 Sammendrag (Her settes inn et sammendrag av funn og vurderinger i rapporten. Kapitlet skrives til slutt.) 6-10-

11 3 Hovedområder og indikatorer 3.1 Elever og undervisningspersonale Antall elever og undervisningsårsverk Tabellen under viser elevtall og undervisningsårsverk per 1. oktober de siste fem årene. Leksvik kommune skal ha kvalifiserte lærere på alle skoler og alle årstrinn. Det er et mål at elevtallet ved skolen skal holdes stabilt eller øke. Indikator og nøkkeltall Elevtall per 1.10 Årsverk for undervisningspersonale Antall elever per årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen Andel årstimer til undervisning gitt av personale med godkj. utd. Kilde: GSI og Skoleporten Lærertetthet Leksvik-skolene skal ha tilstrekkelig bemanning til at vi kan drive god tilpasset opplæring. Bemanningen skal ikke være mindre enn om vi hadde beholdt de gamle klassedelingsreglene. Skolene skal ha robuste elevgrupper som er pedagogisk og sosialt forsvarlige og sikrer trygge rammer for elevene. Fleksibilitet i gruppestørrelse skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i opplæringen. Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Kilde: GSI og Skoleporten 7-11-

12 3.2 Lokalt læreplanarbeid Rutiner for kvalitetssikring av lokalt læreplanarbeid. Skolenes arbeid med læreplanene oppfyller kravene i LK Årsplaner og læringsplaner Skolens årsplaner, lokale læreplaner for de ulike fagene og læringsplaner for elevene oppfyller kravene i LK06. Kompetansemålene brytes ned til læringsmål, der kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er tydelig

13 3.3 Organisering av opplæringen Organisering av elevenes skoledag Skoledagen er lagt opp slik at elevene motiveres til læringsarbeid. Det er god veksling mellom læringsarbeid og fritid Fag- og timefordeling Skolens fag- og timefordeling er i tråd med forskriften Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Den ordinære opplæringen skal organiseres og tilpasses elevenes behov på en slik måte at behovet for spesialundervisning blir minst mulig Opplæringstilbud til minoritetsspråklige elever Nyankomne barn i grunnskolealder, som sannsynligvis blir i landet mer enn tre måneder, skal begynne på skolen så snart de kommer til Norge. Elevene skal så fort som mulig lære seg norsk slik at de blir i stand til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Med foreldrenes samtykke kan en 9-13-

14 minoritetsspråklig elev innvilges et ekstra år i grunnskolen, f. eks. ved at eleven begynner på et årstrinn lavere enn alderen skulle tilsi, (jf. Veileder for innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever, kap 1) Arbeid med å forebygge og håndtere mobbing og antisosial atferd Skolen jobber systematisk for å trygge elevenes psykososiale læringsmiljø og oppfyller internkontrollkravene som stilles til sertifiserte Olweus-skoler Fysisk aktivitet Skolen gir elevene et godt og inspirerende tilbud om fysisk aktivitet gjennom skoledagen. Alle elever er i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver skoledag Skolemåltid Skolen bidrar til at elevenes måltid på skolen blir hyggelig, og at barna får i seg sunn mat og næringsrik mat

15 3.3.8 Leksehjelp Skolen bidrar til at elever som trenger det, får hjelp til leksearbeidet på skolen Entreprenørskap Skolen bidrar til at elevene utvikler evnen til å se mulighetene i omgivelsene, og få kompetanse til å gjøre noe med dem. Entreprenørskap knyttes opp mot alle fag og bidrar til at elevene får tilpassede arbeidsoppgaver og muligheter til å nå læringsmålene. 3.4 Sammenheng og overganger Fra barnehage til grunnskole Skolene sørger i samarbeid med barnehagene for at det er god sammenheng mellom det som skjer i barnehagen og på småskoletrinnet, og at barnas overgang fra barnehage til skole blir god

16 3.4.2 Mellom hovedtrinn i grunnskolen Det er god sammenheng og gode overganger fra småskoletrinnet til mellomtrinnet og fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet Fra grunnskole til videregående skole Skolen sørger i samarbeid med videregående skole for at det er god sammenheng og god overgang mellom ungdomstrinnet og videregående skole Samarbeid med Leksvik kulturskole Skolen sørger i samarbeid med kulturskolen for at de to skoleslagene samarbeider og utnytter hverandres kompetanse best mulig, til gagn for elevene

17 4 4.1 Underveisvurdering Elevsamtaler Skolen har et godt system for elevssamtaler som fremmer elevenes sosiale og faglige mestring Samarbeid skole heim Skolen har et godt system for kontakt med de foresatte som fremmer elevenes sosiale og faglige mestring. 4.2 Ståstedsanalyse Skolene har god oversikt over eget ståsted, og jobber systematisk for å utvikle seg på viktige forbedringspunkter. De punktene som her er farget med rødt, er de punktene som flere av grupper vurderte som viktig for oss å arbeide videre med

18 4.3 Ekstern skolevurdering Skolens jobber systematisk for å utvikle seg på viktige forbedringspunkter som ble påpekt ved ekstern skolevurdering

19 5 Resultater og resultatoppfølging 5.1 Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere i grunnskolen er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel motivasjon, arbeidsforhold og læring samarbeid hjem skole støtte fra lærerne vurdering for læring medvirkning regler på skolen trygt miljø fysisk arbeidsmiljø Trivsel Skolen har elever som trives godt. Alle elever har noen medelever å være sammen med i friminuttene. (tall fra elevundersøkelsen) Motivasjon, arbeidsforhold og læring Skolen har et godt læringsmiljø der elevene er like motivert for å lære når de går ut av grunnskolen, som når de kommer inn. Elevene får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og opplever mestring på skolen hver dag

20 (skolens vurering) Hjem-skole-samarbeid Skolen har et samarbeidsklima med hjemmene som preges av gjensidig respekt, og der elevenes læring og utvikling sosialt og faglig står i fokus. De foresatte er kjent med sitt ansvar for barnas opplæring og støtter opp om barnas skolearbeid Støtte fra lærer Skolen har ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev for læring Skolen har lærere som gir hver enkelt elev en tilbakemelding og veiledning som fremmer læring og utvikling. Elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem. Lærernes tilbakemeldinger forteller elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

21 5.1.6 Medvirkning Skolen har elever som er aktive deltakere i egen læringsprosess, ved at elevene er med på planlegging av eget læringsarbeid, vurderer egen måloppnåelse og bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø. Skolen legger til rette for at elevene kan delta i det elevdemokratiske arbeidet på skolen og i kommunen Regler på skolen Skolens ordensregler er godt gjennomarbeidet og akseptert av elever og foresatte. Skolens ansatte har felles praksis for oppfølging av reglene Trygt miljø Antall elever på skolen som blir mobbet, er lavt og synkende. Alle elever har voksne og medelever på skolen som de kan betro seg til hvis de har behov. Skolen gjennomfører kvalitetssikring i henhold til opplæringslovens 9A som omhandler elevenes psykososiale areidsmiljø. (Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skole.)

22 5.1.9 Fysisk arbeidsmiljø Skolen har velfungerende bygninger som er godt tilrettelagt og inspirerer til god læringsaktivitet. Det er ryddig på skolen, og ting som blir ødelagt, repareres med en gang. 5.2 Grunnleggende ferdigheter Arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag Skolen har et system som sørger for at elevene får opplræing i grunnleggende ferdigheter i alle fag Obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i leseferdighet Skolen har et velfungerende system for å følge opp resultatene fra kartleggingsprøvene i leseferdighet

23 5.2.3 Obligatoriske og frivillige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet Skolen har et velfungerende system for å følge opp resultatene fra kartleggingsprøvene i tallforståelse og regneferdighet Frivillige kartleggingsprøver i engelsk lesing og lytting Skolen har et velfungerende system for å følge opp resultatene fra kartleggingsprøvene i engelsk lesing og lytting Frivillige kartleggingsprøver i digitale ferdigheter Skolen har et velfungerende system for å følge opp resultatene fra kartleggingsprøvene i digitale ferdigheter Nasjonale prøver lesing Skolens resultate på nasjonale prøver i lesing ligger på eller over nasjonalt nivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå er lavt

24 5.2.7 Nasjonale prøver regning Skolens resultater på nasjonale prøver i regning ligger på eller over nasjonalt nivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå er lavt Nasjonale prøver engelsk lesing Skolens resultater på nasjonale prøver i engelsk lesing ligger på eller over nasjonalt nivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå er lavt. 5.3 Karakterer norsk, matematikk og engelsk Det er samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterene

25 5.4 Grunnskolepoeng Elevenes grunnskolepoeng ligger på eller over landsgjennomsnittet. Det er samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterer ved loaklt gitt muntlig eksamen

26 6 Konklusjon Utviklingspunkter som vi ved Xxxxx skole ønsker å sette mer fokus på fremover: I dette arbeidet har vi disse Utfordringer som vi må ta hensyn til: Problemstilling til ettertanke: Sikre at alle elevene får det timetallet som de har krav på innenfor alle fagene: Konkret timeutregning av alle anderledesdager og tilbud utenfra. Det er vanskelig å gjøre et nøyaktig regnskap på dette. Noe er tilbud som vi får underveis og som ikke er med i beregning av timetall ved skolestart, mens andre tilbud kan utløse både kjøretid og ventetid. Da er det vanskelig å trekke disse fra timer i fag. Dersom vi skal inn på eksakte utregninger av andre tilbud inn i fag- og timefordelingen, vil det bety at lokale, kommunale, regionale og internasjonale innspill som ikke er på plass når høstens timeplan legges ikke kan tas inn i skolen. Vi ønsker å opprettholde en viss form for fleksibilitet i skolehverdagen mener det er viktig i arbeidsdagen hvor det er mennesker vi møter. Vi bruker også mye tid på enkeltelever til samtaler dette foregår i undervisningstid, og oppleves for eleven som særdeles viktig

27 7 Vedlegg