Verneorganisasjonen ved UiB

Transkript

1 Verne- organisasjonen ved UiB Verneorganisasjonen ved UiB 1

2 Samarbeid for å skape et godt arbeidsmiljø I arbeidet med HMS er forebyggende arbeid viktig og ikke minst er verneombudenes arbeid viktig med fokusering på problemløsning på lavest mulig nivå. Som VO har du har et særskilt ansvar gjennom tilsynsfunksjonen. Verneombudet og enhetens leder blir enige om hvor mye tid du trenger til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Du må alltid kunne forlate arbeidsplassen når det oppstår uforutsette situasjoner som krever at VO griper inn. Verneombudene skal påse at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar etter Arbeidsmiljøloven. VO er de ansattes representant i arbeidsmiljøsaker og er samarbeidspartner for ledelsen. En god kommunikasjon og et godt samarbeid er viktig for å skape en god arbeidsmiljøkultur. 2

3 3

4 Ansvar innen det systematiske HMS-arbeidet Det er arbeidsgiver som har ansvaret for HMS-arbeidet. Ansvaret med å utforme, drive og føre tilsyn med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved universitetet er i h.h.t. Internkontrollforskriften delegert til Universitetsdirektøren fra Universitetsstyret ved rektor som er styrets leder. Universitetsdirektøren har i h.h.t Lov om universiteter og høgskoler 10-3, det daglige ansvar for universitetets administrasjon. Universitetets hovedverneombud samarbeider med og melder til universitetsdirektøren. Ansvaret for HMS-arbeidet ligger hos ledelsen på alle nivå ved UiB. Ansatte skal vise ansvar for egen og andres sikkerhet ved å følge pålagte instrukser og rutiner, varsle når fare truer og melde fra om avvik, ulykker og nesten- ulykker til leder. 4

5 FAKULTETSSTYRET, Ansvar og oppgaver Vedta delmål og strategier for fakultetets helse-, miljø- og sikkerhetsvirksomhet i h.h.t. de overordnede rammer og mål som Universitetsstyret og universitetsdirektøren har gitt for virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteter. Sørge for at nødvendige midler blir stilt til disposisjon, for å oppfylle myndighetenes krav og egne mål innenfor fakultetets ansvarsområde. Årlig evaluere helse-, miljø- og sikkerhetstilstanden ved fakultetet i forhold til myndighetenes krav og egne mål basert på rapporter fra grunnenhetene. Mål og strategier for helse-, miljø- og sikkerhetsvirksomheten skal eksplisitt omtales i fakultetets strategiplan, virksomhetsplan og handlingsplan. 5

6 DEKANUS, Ansvar og oppgaver På vegne av fakultetsstyret føre tilsyn med fakultetets helse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteter. Sørge for at saker innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet som trenger en politisk avklaring blir fremlagt for styret uten unødvendig opphold. I samarbeid med fakultetsdirektøren sørge for at fakultetet følger opp egne mål, overordnede mål og myndighetskrav innen helse, miljø og sikkerhet. Dekanus har et overordnet ansvar for å holde motivasjon og engasjement oppe for det systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet blant ansatte i den faglige organisasjon og blant studentene. (Se Forskrift for fakultetsorganene ved UiB 5) 6

7 HMS ET LEDERANSVAR Universitetsdirektør Fakultetsdirektør delegert ansvar fra Styret. Skal utforme, drive og føre tilsyn med HMS-arbeidet er fakultetets abeidsgiverrepresentant og kontaktperson i HMS-saker. Samarbeid med HVO og tilsynsmyndigh. Instituttstyrer Arbeidsleder/ prosjektleder Er ansvarlig for organisering og gjennomføring av HMS- arbeidet ved inst. Likeledes for avd.direktør. Samarbeider med verneombud. Arbeidsledere skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører under deres ansvarsområder. 7

8 Særskilte oppgaver og ansvar knyttet til HMS Personal- og økonomidirektøren og Eiendomsdirektøren representerer Universitetsdirektøren i hhv. personalforvaltning og bygningsforvaltning/drift. HMS-seksjonen skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, AMU og VO med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. 8

9 Særskilte oppgaver og ansvar knyttet til HMS Kollegiesekretariatet har bla. i oppgave å være intern revisor for HMS -arbeidet. AMU setter opp UiB s overordnete mål for HMS i en handlingsplan. Og alle enhetene har disse målene som retningsgivende for sine lokale mål for HMS-arbeidet. 9

10 UNIVERSITETETS HOVEDVERNEOMBUD (UHVO) har ansvar for å koordinere hovedverneombudene sine aktiviteter. UHVO er fristilt 50% av sin arbeidstid til arbeid som UHVO. UHVO er medlem i AMU, og representerer arbeidstakerne i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet ved universitetet. Deltar i: opplæringsutvalg, ved utarbeidelse av HMS- Handlingsplan, system revisjoner m.m UHVO samarbeider med og melder til Universitetsdirektøren. 10

11 HOVEDVERNEOMBUD (HVO) Det er ti hovedverneombud ved Universitetet i Bergen. Disse har ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet i sitt område. HVO representerer arbeidstakerne i arbeidet med etablering og vedlikehold av internkontrollsystemet som blir administrert fra fakultetsnivå. De ti hovedverneområdene med HVO er som følger: Det humanistiske fakultet, Anne Margrethe Lorentzen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Frank Cleveland Det medisinsk-odontologiske fakultet, Eli Kjørlaug (HVO vara) Odontologisk klinikk, Jana Ingebritsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Else Jerdal Det juridiske fakultet, Anne Lise Arnesen Det psykologiske fakultet,anne Øfsthus Universitetets administrasjon,thorolf Førde Universitetsbiblioteket, Tove Rullestad (HVO vara) Bergen Museum, Trond Andersen 11

12 VERNEOMBUD (VO) Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Se for øvrig Arbeidsmiljøloven, kapittel 6. HVO møter fast på IDU møter, som holdes i forkant av fak.rådsmøter 4-5g/sem. VO oppfordres til å kontakte HVO om det er noe de ønsker skal bli tatt opp. 12

13 Verneomud og det systematiske HMS-arbeid, Verneombudet representerer arbeidstakerne i arbeidet med etablering og vedlikehold av det lokale internkontrollsystemet for instituttet/avdelingen. Verneombudet og leder ved instituttet/ avdelingen skal samarbeide ved gjennomføring av de praktiske aktivitetene ved avdeling/institutt som feks. : HMS-runde, HMS-møte og HMS-Handlingsplanen 13

14 Intern revisjon av HMS-arbeidet Det skal foretas en gjennomgang (revisjon) av avdelingens interne HMS-arbeid for å se om rutinene fungerer etter intensjonene, denne gir uttalelse om: Resultater fra kartlegginger og innrapporterte avvik og skademeldinger for siste år. Om eksisterende rutiner er gode nok og følges. Opplæringsbehov for neste år. Om mål for HMS-arbeidet er nådd og sette nye mål for neste år. Nye krav i aktuelle lover og forskrifter. Handlingsplan med tiltak for neste år. Nødvendig oppdatering av dokumenter. Årlig, innen 31.desember meldes inn i HMS-årsrapport. Utførelse: Inst.leder/avd.direktør og verneombud diskuterer HMS-arbeidet og utarbeider revisjonsrapport. 14

15 Rapportering av status for HMS-arbeidet Elektronisk rapportering, skjer årlig i januar. Utførelse: Melding om det elektronisk skjemaet sendes ut rundt årsskiftet fra HMS-seksjonen. Rapporten skal fylles ut / signeres av ansvarlig for enheten og verneombudet. Rapporten sendes HMS-seksjonen. Rapporten finnes på HMS-seksjonen sin HMS-portal /HMSårsrapportering. 15

16 HMS-midler til forbedring av fysisk arbeidsmiljø Årlig HMS tildeling fra sentraladm. v/eia til fakultetene og UB. HMS runde bør være ferdig før søknadsfristens utløp 1.april. Fakultetene oversender oversikt over prioriterte tiltak innenfor HMS potten. Det er en forutsetning at fakultetene og UB avsetter minst tilsvarende midler til HMS innenfor eget budsjett. Akutte saker som oppstår i løpet av året behandles løpende. 16

17 Konflikter En del verneombud for spørsmål fra kolleger om å bistå i konflikter. Dette hører inn under verneombudets oppgaver, jf Informasjon verneombudet får fra vedkommende er viktig for å danne et bilde av hva som er den ene partens tolkning av saken. Ved ikke å ta side i konflikter bevarer vi lettere alles tillit og respekt. En forutsetning for at verneombudet skal ha en objektiv, upartisk og uavhengig rolle er at rollen forstås og respekteres av alle parter. Ta hensyn til andres meninger. Husk at alle kontroversielle saker har tre sider, din, hans og den riktige siden. 17

18 Taushetsplikt, jf.aml 6-2(8)og Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg av 29.april Verneombud og medlemmer av Arbeidsmiljøutvalg plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i fbm. utførelsen av sine oppgaver får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder ikke om de får samtykke fra virksomheten eller den opplysningene gjelder til å legge det fram, eller dette er nødvendig for å informere berørte arbeidstakere eller medlemmer av virksomhetens organer om ulykkes eller helsefare i virksomheten. Er verneombudet/utvalgsmedlemet i tvil om det kan skade å legge fram opplysninger, skal det rådføre seg med den opplysningene gjelder. Retningslinjer for konflikthåndtering via HMS-portal, Det er arbeidsgiver som har styringsrett i konfliktsaker og den ansatte må akseptere ledelsens beslutning, jf. Retn.linje. 18

19 Arbeidsglede skaper en god organisasjon Det å føle sosial støtte fungerer som en støtpute mot stress og utilfredshet på jobben. Det å føle at man blir verdsatt, akseptert og vist omsorg av kolleger, VO osv. bidrar til at man opplever arbeidet sitt som mer akseptabelt. Forventninger, behov og verdier i samspill med aspekter i jobben,som oppgaver, lønn, ledelse, karriere muligheter, kolleger, sosialt klima, osv. bidrar til å utvikle arbeidsglede hos den ansatte. Arbeidsglede skaper bedre samarbeidsklima og produktivitet. Dersom det ikke er samspill kan det være behov for en dialog om hvor endringer er nødvendig: selvfortolkning eller omgivelsene. 19

20 Hvordan skaper man et godt arbeidsmiljø for alle? Arbeidsmiljøet ved UiB skal være ivaretakende, og arbeidet skal tilrettelegges slik at de ansatte får brukt sin kompetanse, får utviklet seg faglig, blir gitt ansvar og utfordrene oppgaver i jobben. Dette bidrar til at arbeidstakerne beholder god helse og arbeidslyst. Alle er ansvarlige for aktivt å bidra til et positivt arbeidsmiljø. For eksempel. ved å gi anerkjennelse til kolleger for godt utført arbeid. 20

21 Samarbeid med Arbeidstilsynet Når Arbeidstilsynet tar stikkprøver. Skal verneombudet delta sammen med inspektøren. Dersom inspektøren finner det nødvendig gir han skriftlig pålegg om at mangler må rettes opp. Kopi til VO som skal kontrollere at mangelen utbedres innen den frist som er satt. Skjer det ikke, bør du purre på arbeidsgiver og underrette Arbeidstilsynet. 21

22 Verneombudsmøter Kontakt HVO i ditt område ved behov Når HVO ved ditt fakultet holder VO-møter anbefaler jeg at du deltar aktivt. HVO kan da bringe videre HMS-innspill til fak.dir. Det er viktig å snakke med andre VO og utveksle erfaringer. Dette styrker deg i rollen som VO. Gjør deg kjent med HMS-portalen, og ta kontakt med HMSseksjonen ved behov. Du er en rollemodell, husk å å følge opp de sikkerhetsregler som gjelder, og å bruke det verneutstyr som er nødvendig. Saksdokumenter sendes via Ephorte, sørg for at du har tilgang. 22

23 Du trenger innsikt Verneombudet må ha tilgjengelig Arbeidsmiljøloven Publikasjoner fra Arbeidstilsynet ( : 1. Vernetjenesten (best. nr.383) 2. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg(best.nr.321) 3. Arbeidstilsynets publikasjonskatalog(best.nr.1) 4. Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften (best.nr. 544) 23

24 Lykke til som Verneombud! 24