OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET 0058/05 STRATEGIPLAN FOR JORDBRUK I HEDMARK - HØRINGSUTTALELSE

Transkript

1 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel 0055/05 VIRKSOMHETSPLAN - OVERORDNET STYRINGSKORT 0056/05 REGNSKAPSRAPPORT PR /05 KJØP AV RESERVEVANN 0058/05 STRATEGIPLAN FOR JORDBRUK I HEDMARK - HØRINGSUTTALELSE Tynset, den Dag-Henrik Sandbakken (s) ordfører Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 24

2 Sak 0055/05 Sak 0055/05 VIRKSOMHETSPLAN - OVERORDNET STYRINGSKORT TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 24

3 Sak 0055/05 Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 05/01310 Saksbehandler: Reidun Joten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 0055/05 Kommunestyret Vedlegg: Politikerdag på Savalen den 14. april 2005 Referat fra Seminar for kommunestyret 9. og 10. september 2005 Andre dokumenter i saken: Virksomhetsplan Melding om vedtak sendes til: Kommunestyret SAKSOPPLYSNINGER: Tynset kommune har brukt styringskort som styringsverktøy siden Styringskort er navet i styringsmetoden balansert målstyring. Hensikten med metoden er å sette fokus på flere områder (fokusområder) enn økonomi når kommunen evaluerer sin virksomhet og trekker opp strategiene for videre utvikling. Alle styringskortene legger til grunn de samme visjoner og overordnede mål og fokusområder. Kortene ender opp med en prioritering av hva som er de kritiske suksessfaktorene for kommunen/tjenesteområdene og hvordan kommunen skal måle prestasjonene. Som en del av virksomhetsplan har kommunestyret vedtatt overordnede styringskort. 1 - dagssamling den14. april 2005 for kommunestyret satte fokus på bruk av styringskortet i praksis. Kommunestyret så på konkretisering av målet Sterkt regionsenter med levende bygder og så på hva som kjennetegner dette. Videre ble det satt opp hvilke kritiske suksessfaktorer som ligger i dette. For 2 - dagerssamling den 9. og 10. september 2005 var målsettingen å gå enda dypere inn i hva som legges i overordnet målsetting, og å gi administrasjonen konkrete, politiske føringer i videre arbeid med virksomhetsplan SAKSVURDERING: På seminaret den september gikk kommunestyret grundigere inn i de enkelte fokusområdene og kom opp med en rekke kritiske suksessfaktorer. Det står fortsatt igjen en del arbeid på å være ennå mer konkret, men dette er en god start på prosessen å innføre balansert målstyring, og gir rådmannen langt på vei styringssignaler. Overordnet styringskort Kommunestyret foreslår ved denne anledning ingen endringer i kommunens visjon eller overordnet mål. Både visjonen Kjem n te Tynset så trivs n og strekpunktene på overordnet målsetting står som før. Det er imidlertid ønske om å supplere ett 4.overodnet mål: Tynset skal være en inkluderende kommune. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 24

4 Sak 0055/05 Fokusområdene samfunn, medarbeider/organisasjon (kvalitet), tjenester/bruker (kunde) og økonomi (kroner) bør videreføres. I tillegg foreslås det å innføre et nytt fokusområde som kalles kompetanse. Administrasjonen ønsker at kommunen gjør noen grep for å ha mer styring på økonomien. Ett tiltak kan være å avsette inntekter av konsesjonskraft og eiendomsskatt på fond i stedet for å gå inn i daglig drift. Til sammen utgjør dette 17 millioner. For å oppnå dette må driften reduseres tilsvarende. Kommunestyret ble på samlingen 9. og 10. september utfordret på å finne tiltak for å oppnå bedre økonomistyring. Det foreligger nå forslag til kritiske suksessfaktorer for de ulike fokusområdene. De enkelte partiene må deretter prioritere disse, og til slutt gi styringssignaler til rådmannen. Fokusområde Samfunn Medarbeider Tjenester Økonomi Kompetanse Utarbeide God ledelse: Realistiske Effektivisering av Nødvendig Kritiske overordnet Fokus på lederjobben serviceerklæringer drift, 5 % i løpet kunnskap om kommuneplan og faget (enkle og av de 2 første lovverket suksess- faktorer TILTAK Ferdigstille torgplan Ferdigstille delplan sentrum Utvikle tilbudene i kulturhuset Attraktive botilbud, i sentrum og i bygdene Beholde og videreutvikle servicetilbud i sentrum (vg skole, sjukehus, forretninger, næringsliv) Påskynde utvikling av Infrastruktur (transport, bredbånd med mer) Utvikle nye arbeidsplasser innenfor jordbruket Nytt svømme anlegg må ledelse Bedre økonomistyring Riktige holdninger Fokus på arbeidsmiljø, bedriftskultur Rett mann på rett plass, større fleksibilitet tjenestene mellom Stimulere ufaglærte til fagbrev. forståelige) Presis informasjon om tilbudet Vurdere nivå i forhold til ressurser (hva er godt nok?) Prioritere forebyggende arbeid framfor reparerende Skolestruktur: Fåset skole, bestå eller ikke? Samordne med nabokommuner? Karv til brukere brukermedvirkning årene Redusere lånegjeld Samordning av tjenester (eks NAV, offentlig servicetorg, Internkontroll, rutiner og rapportering Rasjonell skolestruktur Fortsette samordning av tjenester med nabokommuner Selge boligmasse Redusere antall kommunestyrerep til 21 Konk. utsette Endringskompetanse Lederkompetanse Økonomikompetanse Samarbeidskompetanse Tilstrekkelig nøkkelkompetanse fagopplæring TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 24

5 Sak 0055/05 vurderes Noen kommentarer til enkelte av fokusområdene: Samfunn Tynset er regionsenteret i Nord Østerdal og ønsker å være det, jf overordnet målsetting Et sterkt regionsenter med levende bygder, der definisjon av levende bygder ikke stopper ved kommunegrensen. Viktige faktorer for et skolesenter, et handelssenter og der arbeidsmarkedet i regionen kan sees under ett. Det er ingen overordnet kommuneplan i Tynset. En slik plan vil være sentral for å få til en langsiktig styring av kommunen. Det foreslås at en setter i gang et slikt arbeid i 2006, når delplan sentrum og torgplanen er ferdig. Skoletilbudet er en viktig del av kommunens tjenestetilbud. Kommunen har gode skoler det er viktig å videreutvikle. Gode skoler et viktig rekrutteringskriterium. Det må taes stilling til om nåværende skolestruktur skal opprettholdes. I første om gang må det taes stilling til om Fåset skole skal bestå eller ikke. På seminaret framkom forslaget å slå sammen Fåset skole og Plassen skole (Alvdal). Dette bør i tilfelle utredes mht økonomisk gevinst. Kommunestyret har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til nytt svømmeanlegg på Tynset. Dette arbeidet videreføres, samtidig som det må være realisme i hva kommunen kan yte. Medarbeider De ansatte er kommunens viktigste ressurs. De er avgjørende for kommunens drift at de ansatte trives på jobben, og at de føler at de mestrer arbeidsdagen. Ledelse er et sentralt satsingsområde for å oppnå gode arbeidsplasser. Rett mann på rett plass er avgjørende for effektivitet i tjenestetilbudet. Det bør være kultur og tilrettelegges for å omdisponere både på arbeidstakere og arbeidsområder når oppgavene endres eller relasjoner ikke gir ønsket resultat. Det stilles krav om sterk grad av vi-holdning når det er knapt med ressurser. Det er like viktig at ansatte utenom lederne også opplever at de mestrer arbeidsoppgavene sine i et samfunn som stiller større og større krav. Utvikling av ansattes fagkompetanse er også et viktig satsingsområde. Tjenester Forebyggende arbeid i alle ledd vil på sikt gi oss et bedre tjenestetilbud. Kommunen har tatt i bruk serviceerklæringer og har hatt brukerundersøkelser på de fleste av tjenesteområdene med stor grad av brukertilfredshet. Presis informasjon er et stadig tilbakevendende tema. Hovedmålet med serviceerklæringene er at de skal gi brukeren informasjon om realistisk tjenestetilbud. T tilbudet bør det i tillegg være gjentakende fokus på hva som er godt nok, hva kan brukeren gjøre selv og hva kan kommunen yte. Økonomi En sentral utfordring på seminaret var hvordan vi kan få en stabil kommuneøkonomi som kan dempe de mest ytterliggående svingningene i økonomien. Et av de viktigste grepene vil være å redusere driftskostnadene slik at økonomien blir noe romsligere. Det er drøftet mange tiltak. Rådmannen vil foreslå følgende grep for å få ballanse mellom inntekter og utgifter: Effektivisering av driften av kommunen 5% i løpet av de første 2 år TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 24

6 Sak 0055/05 Redusere lånegjelda. Inntekter fra: -konsesjonskraft -konsesjonsavgifter -eiendomsskatt Til sammen ca. 17 mill kr. pr. år - taes suksessivt ut av driftsbudsjettet de neste 4 år. Pengene går inn i driftsfondet og til nedbetaling av gjeld, samt etter hvert gi oss mulighet for å sette i gang utviklingsprosjekter Effektivisering av driften av kommunen Det er viktig at man fokuserer konstruktivt på de utfordringer vi har. Et naturlig utgangspunkt vil være å se nærmere på inntektsforutsetningene. Selv om Tynset kommune har opplevd stramme rammer i mange år, vil jeg hevde at våre rammer er romsligere enn mange andre kommuners rammer. Følgende forutsetninger er sentrale: Vi inntektsfører konsesjonsavgifter på 2.8 mill kr i året Vi selger konsesjonskraft for 6.00 mill kr i året Vi tar inn 8.5 mill kr i eiendomsskatt i året Tynset kommune har med andre ord årlige inntekter på om lag 17 mill kr som kommer utenpå inntekt fra formue- og inntektsskatt og rammetilskudd. Disse inntektene utgjør om lag 8 % av våre totale fellesinntekter, som er på i underkant av 200 mill kr. Kommunen forhandlet frem en ny avtale for salg av konsesjonskraft i Effekten av denne avtalen fikk fra og med Denne avtalen gir kommunen langt høyere inntekter fra salg av konsesjonskraft enn hva som har vært tilfelle de sener år. I det siste har det vært fokus på eiendomsskatt i kommunene, og særlig på eiendomsskatt på boliger. I følge Hus&bolig ligger Tynset kommune med en av landets høyeste eiendomsskatt på boliger. De viser et eksempel på skatt på bolig til 1,5 mill kr. Der ligger Tynset av de aller høyeste i landet, samtidig har det gitt brukerne bra standard på tjenestetilbudet sammenlignet med andre kommuner. Redusere lånegjelda Tynset kommune har de siste årene vært fokusert på å redusere lånegjelda, og slik sett øke det økonomiske handlingsrommet. Det skal fremskaffes en oversikt som viser hvor stor andel av gjelda som dekkes av statlige tilskudd før endelig beslutning taes om nedbetaling av gjeld, og eventuelt hvilke summer. Samordne/redusere tjenester Fokus må hele tiden være det tjenestetilbudet som gis innenfor hvert enkelt fagområde. Spørsmål å stille i stramme tider: Hva er godt nok? Hvordan jobbe smartere? Kan vi samordne mer (internt/eksternt)? Skal vi beholde nåværende skolestruktur? Hva med service/kultur? Hvordan påvirke utvikling til at samordning sosial/trygd/arbeid gir økonomisk gevinst? Hvordan er det riktig å organisere omsorgstjenestene? Hva skal kommunen gjøre og hva kan andre gjøre frivillige/andre bedrifter? Kompetanse Tynset innførte 2 nivåmodell i Dette ga lederne av hvert tjenesteområde betydelig økt ansvar innenfor sitt område. For å utføre forventet lederjobb er det stort behov for økt TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 24

7 Sak 0055/05 økonomikompetanse. Tynset kommunen har over 500 fast ansatte. For å forvalte personalressursene er det av overordnet betydning at lederne har tilstrekkelig lederkompetanse. Skal Tynset effektivisere, må vi jobbe smartere. Tilstrekkelig nøkkelpersonell på viktige posisjoner er en nødvendighet. Kommunen må ha fokus på at for noen stillinger må kommunen vinne kampen om rett kompetanse, i tillegg er det riktig å stimulere egne ansatte til faglig påfyll i form av kurs, grunnutdanning, etter- og videreutdanning for å utføre jobben bedre. Fokusområder i arbeidet med virksomhetsplanen Det er viktig at man i arbeidet med virksomhetsplanen holder fokus på mulighetene og ikke på begrensningene. Kommunestyret skal styre politisk ved å gi administrasjonen rammer å jobbe innenfor i form av 4 overordnede målsettingene. Disse konkretiseres ytterligere i form av fokusområder og kritiske suksessfaktorer (hva må til for å lykkes). Rådmannen skal ha stor handlefrihet innenfor vedtatte rammer. Etter hvert må det utarbeides et rapporteringssystem fra rådmann til politisk nivå Ordførerens saksvurdering. Ordfører har vurdert de ulike faktorene som kommunestyret har kommet opp med på seminarene. I innstillinga er det både tatt ut og føyd til tiltak. Teksten er også endret i noen. De enkelte partiene bør drøfte endringene i styringskortet, og fremme sine forslag i møtet. Det vil bli nødvendig å arbeide videre med de ulike faktorene slik at de blir så konkrete som mulig. Endelig vedtak blir fattet i budsjettmøtet i desember. Ordførerens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende 4. overordnet mål: Tynset skal være en inkluderende kommune. 2. I styringskortet gjøres følgende endringer: Fokusområde Samfunn Medarbeider Tjenester Økonomi Kompetanse Utarbeide Leder-kompetanse Kritiske overordnet kommuneplan suksess- faktorer TILTAK God ledelse: Fokus på lederjobben og faget ledelse Priorieter forebyggende arbeid: Samordning av tiltak rettet mot mennesker som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet og økonomisk vanskeligstilte. Lese- og skriveferdigheter i skola. Rus og kriminalitet blant unge. Rehabilitering sjuke og gamle. Effektivisering av drift, 5 % i løpet av de 2 første årene TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 24

8 Sak 0055/05 Ferdigstille torgplan Ferdigstille delplan sentrum Utvikle tilbudene i kulturhuset Attraktive botilbud, i sentrum og i bygdene Helhetlig helsetilbud; Fullverdig akuttsjukehus Fjellregionen Helsepark Bedre økonomistyring Riktige holdninger Fokus på arbeidsmiljø, bedriftskultur Rett mann på rett plass, større fleksibilitet tjenestene mellom Stimulere ufaglærte til fagbrev. Uendret skolestruktur Redusere lånegjeld Samordning av tjenester (eks NAV, offentlig servicetorg, Internkontroll, rutiner og rapportering Økonomirapport hver måned til formannskapet Fortsette samordning av tjenester med nabokommuner Endringskompetanse Økonomikompetanse Samarbeidskompetanse Tilstrekkelig nøkkelkompetanse Øke antall arbeidsplasser i Tynset Utvikle nye arbeidsplasser innenfor jordbruket Nytt svømme anlegg må vurderes Øke antall innbyggere fagopplæring TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 24

9 Sak 0056/05 REGNSKAPSRAPPORT PR Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 05/01291 Saksbehandler: Per Østigård Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 0056/05 Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til: Mottaker: Revisjonen, Økonomiavdelingen, Tjenesteområdene SAKSOPPLYSNINGER: Fakta i saken framgår av den vedlagte rapporten som består av rapporter fra de enkelte tjenesteområdene som har rapportert om avvik, samt for fellesinntekter- og utgifter. I tillegg er det utarbeidet et sammendrag for alle områdene. Regnskapsrapporten for 1. kvartal viste at vi lå an til et underskudd på ca 2,5 mill kr på grunn av skattesvikt og svikt i rammetilskuddet. Hovedårsaken til svikten ligger i redusert folketall som både påvirker skatteinngangen og rammetilskuddet. Lavere skatteinngangen på landsbasis ga også grunn til å forvente svikt i rammetilskuddet. Skatteinntektene i Tynset er fortsatt dårlig og vi ligger an til en ytterligere svikt på 1,5 mill kr i forhold til det reviderte skatteanslaget. Skatteinngangen på landsbasis har derimot tatt seg vesentlig opp, hovedsakelig på grunn av høykonjunktur i oljeindustrien. Dette medfører økninger i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Denne økningen vil dekke svikten i våre skatteinntekter. Kommunal Landspensjonskasse har varslet at de på grunn av et godt år i 2004 vil tilbakeføre ca 1,7 mill kr til kommunens premiepott. Samtidig skal det innkreves egenkapitalinnskudd, som vil ligge i størrelsesorden Egenkapitalinnskuddet skal belastes investeringsregnskapet og foreslås dekket av investeringsfond. Vi kjenner fortsatt ikke den endelige størrelsen på beløpene og må komme tilbake til dette i budsjettsammenheng senere. KS rapporterer at Tynset sannsynligvis får kompenser for lave inntekter fra merverdiavgiftskompensason for Dette vil kunne utgjøre ca. kr Vi kjenner ikke alle detaljer om dette foreløpig og avventer budsjettjustering. SAKSVURDERING: I forbindelse med tidligere budsjettjusteringer har tjenesteområdene fått redusert sine budsjettrammer for 2005 med til sammen 2,1 mill kr. På tross av dette rapporterer de fleste TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 24

10 Sak 0056/05 tjenesteområdene at de tro på å holde seg innenfor rammene. Dette viser at vi har en god budsjettdisiplin i Tynset. Tylldalen skole setter inn flere tiltak for å redusere utgiftene, men forventer likevel et underskudd på ca kr Det foreslås foreløpig ikke å øke rammen til Tylldalen skole. Disposisjonsfond utgjorde ved årsskiftet ca 4,1 mill kr. I tillegg er det vedtatt å tilføre overskuddet fra 2004 kr og merinntekter fra salg av konsesjonskraft i 2005 med kr til fondet. Ordførerens innstilling: I budsjettet for 2005 gjøres følgende endringer: Konsesjonskraftinntektene økes med kr til kr Formue- og inntektsskatt reduseres med kr til kr Rammetilskuddet økes med kr til kr TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 24

11 KJØP AV RESERVEVANN Arkiv: M12 &01 Arkivsaksnr.: 04/00073 Saksbehandler: Per John Valle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 0057/05 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til avtale Andre dokumenter i saken: 1. FORSLAG TIL AVTALER, datert FORSLAG TIL AVTALER, datert FORSLAG TIL AVTALER, datert KJØP AV RESERVEVANN, datert Melding om vedtak sendes til: Østigård/Neverrøsta vannverk v/øystein Bekkevoll 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: Ved brev datert ber Østigård-Næverrøsta vannverk om en avtale med Tynset kommune om kjøp av reservevann. De regner i utgangspunktet med å betale det samme for vannet som kommunens abonnenter. Vannverkets gjennomsnittsforbruk er 30m3 pr. døgn. Bakgrunnen for henvendelsen er at Mattilsynet i forbindelse med godkjenningenen av vannverket, stiller krav om reservevannsløsning. I påvente av at en skal komme fram til en permanent avtale, er det inngått midlertidig avtale mellom partene der vannverket betaler etter forbruk. Østigård-Næverrøsta vannverk er fra tidligere fysisk sammenkoblet med Tynset vannverk og har ved behov kjøpt vann fra kommunen til samme m3 pris som øvrige abonnenter. Ved brev datert ble henvendelsen fra vannverket av besvart og kommunen antydet at vannverket burde betale ½ abonnementsgebyr for hver av sine abonnenter og pr. m3 benyttet vann. Ved brev av svarer Østigård-Næverrøsta vannverk at deres gebyrer ligger tilnærmet på samme nivå som kommunens og en fast avgift til kommunen på kr 7000,- vil være hard kost for vannverket, når en ser det i forhold til den så vidt lave omsetningen vannverket har. De viser i denne forbindelse til det avsnittet i lokal forskrift for vann og avløpsgebyrer som omhandler abonnementsgebyr. Her nevnes næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag som storforbrukere, men likevel skal de bare betale samme fastavgift. Østigård- Næverrøsta vannverk er også en abonnent som selv står for eget ledningsnett og for innkreving av avgifter osv. Vannverket ber derfor om at fastavgifta reduseres, samtidig som de er positiv til å bidra med vann til kommunens nett ved eventuelle behov. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 24

12 Allerede i 1984 søkte Østigård-Næverrøsta vannverk om tilkobling til Tynset vannverk. Teknisk utvalg behandlet saken og ga aksept til at vannverket fikk koble seg til det kommunale vannverket. Formannskapet skulle forelegges saken om tilkoblingsgebyrets størrelse så snart det forelå oppgave over antall abonnenter. I denne sammenhengen la kommunen vann, overvann og avløp inn i forsyningsområdet til Østigård-Næverrøsta vannverk for bla. å avhjelpe vannverkets periodiske behov for vann utenfra. Det er denne ledningen som brukes til overføringsledning mellom vannverkene i dag. Vannverket har for øvrig ikke betalt noen form for tilkoblingsgebyr til kommunens vannverk. En av årsakene til at kommunen kostet overføringsledningen var at det den gang så ut som om Østigård-Næverrøsta vannverk skulle inngå i kommunens vannverk. Østigård-Næverrøsta vannverk har imidlertid nå bestemt seg for å bestå som eget vannverk. Prosessen mellom det private vannverket og Tynset kommune har pågått i lang tid. Ved brev datert har Tynset kommune etter forespørsel antydet økonomiske betingelser både ved kommunal overtakelse og ved reservevannsforsyning. Følgende kostnader ble den gangen antydet for forsyning av vannverket med reservevann og brannvann: Andel kostnader Utby høydebasseng kr Kostnader styring brannvann, rundsum kr Fast årlig gebyr 20% av minstegebyr som tilsvarte kr 150,40 pr. abonnent i Forbruk måles og avregnes etter vanlig sats pr. m3. Praksisen har så langt vært at Østigård-Næverrøsta vannverk har fått kjøpt vann av kommunen etter behov, og betalt etter målt forbruk. Etter den nye gebyrforskriften betaler nye abonnenter kr for tilknytning, kr 450 i fastledd (17% av totalkostnadene) pr. år og kr 9,70 pr m3 vann forbrukt. I tillegg kommer mva. Kapitalkostnadene utgjorde for øvrig i % av totalkostnadene. SAKSVURDERING: Denne saken gjelder Østigård-Næverrøsta vannverk, men vil legge føringer for lignende saker. Det tenkes da spesielt på en sammenkobling av Tynset vannverk og Hugudal vannverk. Her opptrer kommunestyret som eier av et vannverk som finansieres av abonnentene. Avtalen kan derfor ikke baseres på at abonnenten i Tynset vannverk skal subsidiere abonnentene i Østigård-Næverrøsta vannverk. Hvilken pris dette vannverket har på egne tjenester kan derfor ikke tillegges vekt ved prisfastsettelsen i en avtale om leveranse av reservevann. Østigård- Næverrøsta vannverk vil for øvrig, dersom de skal bygge egen reservevannsforsyning få atskillig større kostnader enn det kommunen har gått ut med. Det blir videre etter mitt syn feil å sammenligne Østigård-Næverrøsta vannverk med borettslag, næringseiendommer m.v. Årsaken ligger bl.a. i at disse har betalt tilknytningsgebyr, bruker tilnærmet like mye vann hvert år og gjennom dette bidrar de til inndekning av de faste kostnadene i en annen grad en vannverket vil gjøre. I tillegg vil Østigård-Næverrøsta vannverk sannsynligvis ha behov for vann i perioder når det kan være knapphet i eget område. Dette betyr at det kommunale vannverket må ligge inne med en viss overkapasitet. Dette er synliggjort i vår oversendelse av TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 24

13 En avtale bør etter mitt syn bygges opp slik at den til en hver tid følger de justeringer som kommunestyret vedtar for de kommunale vanngebyrene. Videre bør størrelsen på vannverket (antall abonnenter) avspeiles i den økonomiske delen av kontrakten. Ut fra dette mener jeg at en fast pris på et ½ abonnementsgebyr pr. abonnent og betaling etter forbrukt m3 vann til samme pris som kommunens abonnenter bør være tilnærmet riktig pris. Neste spørsmål er hvorvidt det skal betales tilknytningsgebyrer i slike saker og eventuelt hvor stort dette beløpet bør være. Forespørselen om reservevann utløser ikke behov for nye investeringer for Tynset vannverk slik det ser ut akkurat nå. Ut fra dette mener jeg det ikke bør kreves tilknytningsgebyrer. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om det er riktig at kommunen skal stå for hele kostnaden ved den overføringsledningen som ble bygd i sin tid. Ordførerens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende satser for å inngå avtale om forsyning av reservevann til Østigård Næverrøsten vannverk: - Vannverket betaler årlig et halvt abonnementsgebyr pr. abonnement. - Vannverket betaler i tillegg pr m3 forbrukt vann etter måler. - Satsene følger de til en hver tid gjeldende gebyrsatser for Tynset vannverk. - Avtalen gjøres gjeldende fra Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om reservevannsforsyning med Østigård Næverrøsta vannverk. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 24

14 Sak 0058/05 STRATEGIPLAN FOR JORDBRUK I HEDMARK - HØRINGSUTTALELSE Arkiv: V00 &30 Arkivsaksnr.: 05/01050 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 24

15 0058/05 Kommunestyret Vedlegg: 1. Strategiplan for jordbruk i Hedmark, Trygg mat, levende bygder og kulturlandskap høringsutkast 2. Høringsbrev fra Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelinga, datert Andre dokumenter i saken: - Strategiplan for jordbruk i Hedmark innspill fra Nord-Østerdal, rapport nr. 02/05 fra Fylkesmannen i Hedmark (rapporten er å finne på Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelinga, Postboks 4034, 2306 HAMAR SAKSOPPLYSNINGER: Tynset kommune mottok den høringsutkast til Strategiplan for jordbruk i Hedmark i oversendelse fra Fylkesmannen i Hedmark. Strategiplanen har fått betegnelsen Trygg mat, levende bygder og kulturlandskap. Høringsfrist er satt til 01. oktober Strategiplanen skal, etter at høringen er avsluttet, behandles og vedtas både av Fylkestinget og Fylkeslandbruksstyret i Hedmark. I tillegg har kommunen fått oversendt dokumentet Plan for jordbruk i Hedmark. Innspill fra Nord-Østerdal. Rapport nr. 02/05 fra Fylkesmannen i Hedmark. Det tilsendte forslaget til strategiplan for jordbruk i Hedmark er et samarbeidprodukt mellom Fylkesmannen i Hedmark, landbruksnæringa i fylket, kommunene i Hedmark, Innovasjon Norge og Hedmark fylkeskommune. Plandokumentet er utformet av en bredt sammensatt styringsgruppe, på grunnlag av innspill fra de fire ulike geografiske regionene i Hedmark. Innenfor hver av de fire regionene i Hedmark ble det i løpet av vinteren og våren 2004 gjennomført brede regionale prosesser, som resulterte i blant annet ovennevnte rapport nr. 02/05 fra Fylkesmannen i Hedmark, Strategiplan for jordbruk i Hedmark Innspill fra Nord- Østerdal. Bakgrunnen for utarbeidelsen av strategiplan for jordbruket i Hedmark ligger blant annet i St. meld. Nr. 19 ( ), Om norsk landbruk og matproduksjon. Et annet viktig dokument er Regionalt utviklingsprogram Hedmark 2003 (RUP`n), hvor et av de vedtatte tiltakene nettopp var å utarbeide strategiplaner for primærnæringa i Hedmark. I henhold til høringsbrevet skal strategiplan for jordbruket fokusere på verdiskaping, stimulere til utviklingsarbeid, og peke ut ønskede strategier for å øke verdiskapinga i jordbruket i Hedmark. Planen skal videre legges til grunn for det regionale utviklingsarbeidet og virkemiddelbruken i jordbruket i Hedmark. Den skal også være det sentrale innspillet fra jordbrukssektoren i forhold til bruken av regionale utviklingsmidler. Planen skal utgjøre plattformen for følgende handlingsplaner: - Regionalt miljøprogram for Hedmark - Handlingsplaner BU-området - Økologisk landbruk TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 24

16 Strategiplanen har et 10-års perspektiv. For planforslagets oppbygging/struktur og innhold vises det til vedlegg 1 i saken. SAKSVURDERING: En strategiplan for jordbruket i Hedmark vil være meget viktig mht. til en samordning av og samhandling mellom de mange aktørene som jobber med næringsutvikling i landbruket. Det vil videre bli satt fokus på jordbruket i Hedmark gjennom behandling av strategiplanen i Fylkestinget og Fylkeslandbruksstyret. Planen blir dermed et viktig redskap i jobben med å synliggjøre landbruket og denne næringas viktige betydning overfor resten av storsamfunnet. En økt synliggjøring av, sammen med en positiv fokuseringen på, landbruket i Hedmark vil også kunne bidra til å øke stoltheten over å være innbygger i ett av de største og viktigste landbruksfylkene i Norge Kommentarer til planforslaget: Jordbrukets betydning i Nord Østerdal: Som nevnt i utkastet til strategiplan for Hedmark, har verdiskapinga og sysselsettinga i jordbruket i fylket vårt relativt sett størst betydning i Nord Østerdal. Grovforproduksjonen med mjølk- og kjøttproduksjon på storfe, er sammen med produksjon av sau- og lammekjøtt, dominerende i vårt område. Aktiv setring med mjølkeku og en effektiv utnyttelse av de store beiteressursene i utmarka er av stor betydning for det økonomiske resultatet i husdyrproduksjonen i Nord-Østerdal. I tillegg til den tradisjonelle husdyrproduksjonen ser en for øvrig en økende vilje til å satse på nye produksjoner, slik som for eksempel kraftforkrevende kjøttproduksjon. Produksjon av mandelpotet og skinn fra pelsdyr har også etter hvert blitt viktige inntektsgivende produksjoner i flere av kommunene i Nord-Østerdal. Et aktivt jordbruk med utstrakt beitebruk i Nord Østerdal er nødvendig for å opprettholde et åpent kulturlandskap. Et landskapsbilde preget av et fortsatt aktivt landbruk er videre av avgjørende betydning for en reiselivssatsing basert på opplevelser. Regional tilpasning av strategiplanen En strategiplan som skal være dekkende for jordbruket i hele Hedmark fylke kan lett bli forholdsvis generell. Dette kommer også til uttrykk i målsettingene og strategiene i det framlagte planforslaget. Strategiplanen kan derfor virke litt tannløs eller intetsigende, og det kan muligens være nødvendig å spisse den litt. Kanskje det til og med er fornuftig å ha litt ulike strategier og prioriteringer innenfor de ulike delene av fylket. Bakgrunnen for denne vurderinga er at vilkårene for jordbruket i Hedmark er svært ulike, grunnet store geografiske, klimamessige og naturgitte forskjeller. Som et eksempel kan det nevnes at innenfor Hedmark blir det produsert planter på jordbruksarealer som ligger fra 120 til over 1000 moh. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 24

17 Som nevnt tidligere er det gjennomført en bred regionale prosess mht. strategiplanarbeidet i Nord-Østerdal. Det er lagt ned et betydelig arbeid i innspillet fra Nord Østerdal, både fra utøvere i lokal landbruksnæring, personer fra veilederapparatet rundt landbruket, samt fra politisk og administrativt nivå i kommunene. Det vil derfor være naturlig for kommunene å skjele til innholdet i rapporten fra Nord Østerdal når det nå skal avgis høringsuttalelse. (se lengre ned) Strategiplan for jordbruk sett i sammenheng med andre planer Det er ønskelig med en tydeliggjøring av at strategiplan for jordbruk virkelig er en plan for næringsutvikling med basis i jordbruket i Hedmark. Dette må nevnes fordi strategiplanens posisjon i forhold til andre planer for næringsutvikling og satsing innenfor landbruket virker noe uklar. Det er videre av avgjørende betydning at Fylkesmannen klargjør hvordan planens målsettinger og strategier i realiteten skal kunne bli førende/styrende for bruken og forvaltningen av BU-midlene i Innovasjon Norge og hos Fylkesmannen. Dette er særlig viktig siden de ulike regionene i fylket har ulike forutsetninger for jordbruksdrift, og dermed behov for noe ulike målsettinger, strategier og prioriteringer for sin næringsutvikling innenfor jordbruket. Det anses for øvrig å være en forutsetning at handlingsplanen for forvaltning av BU-midlene, både hos Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling, blir revidert med grunnlag i den strategiplanen for jordbruket i Hedmark som til slutt blir vedtatt. Det bør også legges opp til at alle de ulike planene for jordbruket (og det totale landbruket) i Hedmark, med deres ulike mål, strategier og tiltak, blir mer samordnet og harmonisert. På denne måten kan disse planene samlet synliggjøre og dokumentere nødvendigheten av å ta tak i de felles utfordringer vi har når det gjelder næringsutvikling innenfor jordbruket og landbruket i Hedmark, og derfor være en styrke for å få gjennomført ulike innovative tiltak. Får vi til dette vil strategiplan for Jordbruk i Hedmark virkelig bli en styrke som kan legge grunnlaget for en reell jordbruks- og landbruksrelatert politikk i Hedmark fylke. For øvrig er det å bemerke at strategiplanen mangler en omtale av og strategi for spesielt fagområdene jordvern, arealforvaltning og kulturlandskap, jf. planutkastets side 6, 2. avsnitt: Strategiplan for jordbruk skal fokusere på verdiskaping, stimulere til utviklingsarbeid og peke ut ønskede strategier for å øke verdiskapinga i jordbruket i Hedmark. Flere av de foreslåtte strategiene i planutkastet, spesielt under mål 1 og 3, angår de nevnte fagområdene, og for å ivareta helheten i planlegginga og satsinga på næringsutvikling innenfor jordbruket i Hedmark burde temaene derfor i det minste vært omtalt i planen. Strategiplanens oppbygging og innhold Oppbygging: Planens oppbygging virker noe ustrukturert. Det er derfor ønskelig at strategiplanen bygges opp etter samme mal/struktur som strategiplan for skog- og trefylket Hedmark. En slik oppbygging vil gjøre det enklere for brukerne av planen å se sammenhengen i planens ulike deler: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 24

18 1. Beskrivelse av jordbruket i Hedmark 2. Viktige utviklingstrekk og utfordringer 3. Visjon og mål med tilhørende strategier og tiltak 4. Handlingsplan. Visjon : Den foreslåtte visjonen Framtidstro og stolthet i Hedmarksjordbruket er bra. Hovedmål : Etter denne visjonen kommer en tekst som benevnes som Hovedmål for næringsutvikling. Denne lyder som følger: Alt areal og beitemark skal være i aktiv bruk og vi skal øke vår andel av den nasjonale produksjonen. Det er helt urealistisk å tro at alt areal og beitemark i Hedmark skal være i aktiv bruk, både med henblikk på dagens nasjonale landbrukspolitikk og utviklingen i jordbruket sett i et 10- års perspektiv. Det foreslås derfor at den første delen av setningen sløyfes. Når det gjelder den siste delen av setningen, bør denne innarbeides i, eventuelt settes som en kommentar til det foreslåtte hovedmålet for jordbruket i Hedmark. Vi har følgende forslag til endring: Jordbruket i Hedmark skal være hovedleverandør av trygg mat, levende bygder og kulturlandskap, og innta posisjonen som landets viktigste område for jordbruksbasert virksomhet. Dette skal befestes gjennom å øke Hedmarks andel av den nasjonale jordbruksproduksjonen. Siden det i høringsforslaget foreligger en overordnet målsetting om å øke andelen av den nasjonale jordbruksproduksjonen, bør prosentvise målsettinger om økning i volumproduksjonen tas inn i teksten som en kommentarer til hovedmålet. Som eksempel kan en tallfeste % jordbruksareal i drift, antall dyr på utmarksbeite og antall mjølkeproduksjonsbruk og antall bruk med aktiv setring. Hovedstrategier: Når det gjelder de 3 foreslåtte hovedstrategiene, er det ønskelig at de endres/omformuleres eller spesifiseres noe (foreslåtte endringer i kursiv): Øke lønnsomheten i jordbruket gjennom å stimulere til utvikling og nytenking ved tildeling av virkemidler Sikre et høgt kompetansenivå i alle deler av næringa Styrke og videreutvikle sterke fag- og produksjonsmiljøer i de ulike regionene Mål med tilhørende strategier : Som nevnt tidligere mener vi at strategiplanen mangler, i det minste en omtale av, de viktige temaene jordvern, arealforvaltning og kulturlandskap. En strategi som tilsier en bærekraftig arealforvaltning med et fokus på jordvern bør derfor innarbeides i strategiene på en eller annen måte. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 24

19 De foreslåtte målsettingene (delmålene) m/tilhørende strategier i planutkastet blir i noen grad lite spesifikke, og dermed vanskelige å måle. Delmål m/tilhørende strategier bør derfor i større grad tallfestes, slik at det blir lettere å evaluere og følge opp planen. Det er for øvrig viktig at de foreslåtte strategiene ikke er prioritert, og at strategiene og den påfølgende satsingen tilpasses de ulike regionenes utfordringer og prioriteringer. Det er i denne delen av strategiplanen at ulikhetene i Hedmarksjordbruket virkelig blir grunnleggende viktige for målsettinger og prioriterte strategiområder framover. Ulikhetene i fylket vårt tilsier en ulik virkemiddelbruk, både når det gjeldet økonomiske og juridiske virkemidler. Disse ulikhetene må gjenspeiles i planen, gjerne gjennom fire regionvise handlingsdeler som omhandler delmål og de tilhørende strategier. I denne sammenheng ønsker vi å vise til det regionvise innspillet fra Nord Østerdal. Regionrapporten for Nord-Østerdal fokuserer på 7 delmål med tilhørende strategier: Mål 1: Opprettholde antall driftsenheter og en variert bruksstruktur. Mål 2: Øke jordbruksarealet i drift med 1%. Mål 3: Øke totalt antall beitedyr i utmark med 5%. Mål 4: Opprettholde seterdrift og beitebruk i seterområdene. Mål 5: Øke produksjonen av mjølk, kjøtt og planteprodukter. Mål 6: Øke verdiskapning gjennom nyskapning og foredling med 5%. Mål 7: Øke aktiviteten i seterområdene. Som det framgår er i hvert fall noen av disse delmålene tallfestet, og som nevnt ovenfor anbefales det at dette også gjøres gjeldende for delmålene i Strategiplanen som omfatter hele Hedmark fylke. Strategiene i rapporten fra Nord Østerdal blir for omfattende å gjengi her, men de kan hentes opp på internett. (se henvisning til denne regionrapporten på internett på s.1) Noen kommentarer og forslag til endringer i de forslåtte delmål og strategier: Delmål 1, lyder: Økt lønnsomhet og verdiskaping med basis i bærekraftig forvaltning av jordbrukets ressurser. Delmålet har fokus på lønnsomhet og verdiskaping, og målformuleringen foreslås endret til : Næringsutvikling i Hedmarksjordbruket økt lønnsomhet og verdiskaping. Lønnsomheten og verdiskapinga i jordbruket påvirkes av mange faktorer, slik som en mer rasjonell produksjon, nyskaping og en bevisst satsing på økt kompetanse hos produsent og økt kvalitet på produktene. En satsing på rasjonell produksjon og store enheter må balanseres opp mot å bevare mangfoldet i en variert bruksstruktur. Kanskje det derfor er nødvendig å endre ordformuleringen i strategiene, kulepunkt 2. Delmål 2 Trygg matproduksjon med høg kvalitet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 24

20 Hva er trygg matproduksjon? Vi antar at det i denne sammenheng ikke er ment at produksjonen skal være trygg, men at det skal fokuseres på at forbrukeren sikres et produkt som er trygt å spise. Med grunnlag i dette foreslås det at delmål 2 endres til : Produksjon av trygg mat med høg kvalitet. Delmål 3 Et aktivt og allsidig jordbruk som produserer miljø- og kulturgoder, skaper attraktive og livskraftige bygder, stabil bosetting og trivsel hos befolkingen. Delmål 3 har en særdeles tung formulering, som med fordel kanskje burde omarbeides. Vi har imidlertid ingen konkrete forslag til endring. For å sikre mangfoldet innen landbruket, og deriblant en variert bruksstruktur, er det viktig at det legges til rette for at både store og mindre gårdsbruk har en mulighet til å overleve framover. En vellykket satsing på tilleggsnæring har f. eks ofte en tradisjonell landbruksdrift som grunnlag for satsingen, i hvert fall i en overgangsperiode. Videre er det ønskelig å bevare både såkalte heltidsbruk og deltidsbruk i Hedmarksjordbruket framover. Disse viktige forholdene synes ivaretatt i det framlagte forslaget til strategiplan. Hensynet til kulturlandskapet, beiting i utmark og en fortsatt utberdt og aktiv satsing på seterdrift vil være avgjørende og viktige for jordbruket i Nord Østerdal i åra framover. Det forhold at rovdyrproblematikken knapt er nevnt i dette viktige strategidokumentet for Hedmark, synes noe unnfallende. De fleste vet at et vedvarende høyt rovdyrtrykk i Hedmark antagelig vil føre til en sterk reduksjon av utmarksbeitinga på forholdsvis kort sikt, spesielt med småfe. Det åpne kulturlandskapet, og en produksjon av trygg mat på rike og unike utmarksressurser, vil raskt kunne være historie. Siden det i følge forslaget til strategiplan for jordbruket er ønskelig å videreutvikle beitebruken og setringa i Hedmark, bør i planen det minste kunne sies noe om hvilke forvaltningstiltak som bør prioriteres (innenfor de politisk vedtatte bestandsmål for rovdyr i Hedmark), for å oppnå planens målsettinger og strategier. Som det framgår i de foreslåtte strategiene er det viktig at ungdom blir mobilisert når det gjelder rekruttering til landbruksyrket. I tillegg må det antagelig også legges bedre til rette for en slik rekrutteringen enn hva som er tilfelle i dag. En strategi for rekruttering står seg for øvrig best alene, og bør ikke blandes inn i samme strategi/setning som skal sikre like rettigheter for kvinner og menn innenfor jordbruket (sistnevnte forhold burde for øvrig være en forutsetning i dagens samfunn). Sammenfatning/ oppsummering : Det framlagte planforslaget inneholder mye positivt, og det er tydelig at det er nedlagt en stor jobbinnsats fra Fylkesmannens side i utarbeidingen av dokumentet. Det er videre viktig at vi får på plass en strategiplan for jordbruket i Hedmark. Etter vår oppfatning er imidlertid innholdet i det framlagte planforslaget litt for generelt til at planen vil være slagkraftig, og dermed kunne brukes som et viktig redskap til å styre jordbruket i Hedmark i en ønsket retning i årene framover. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 24

21 Planen i sin nåværende form vil heller ikke kunne fungere som et fullverdig grunnlag for annet planverk innenfor jordbruket, eller som grunnlag for en prioritering av økonomiske og juridiske virkemidler til jordbruket i Hedmark. Vi anmoder derfor om at planforslaget omarbeides i tråd med innkomne høringsuttalelser fra de ulike regionene, og at handlingsdelen legges opp med regionvise delmål og strategier. Det anbefales videre at planen deretter sendes ut på ny høring før den går til sluttbehandling i Fylkestinget og Fylkeslandbruksstyret. Som nevnt i begynnelsen av saken er det svært viktig at en strategiplan for jordbruk i Hedmark blir politisk behandlet og vedtatt på fylkesplan i Hedmark. Det synes imidlertid lite formålstjenlig å vedta en plan, som nettopp av brukerne av planen vurderes å ikke oppfylle sitt formål i nåværende form og innhold. Strategiplanen er oppgitt å ha et 10-års perspektiv, og skal være førende for tildeling og prioritering av BU-midlene i Hedmark. Siden planen skal være førende for utviklingsarbeid og virkemiddelbruk i jordbruket i Hedmark, er det svært viktig at planens strategier blir jevnlig evaluert og rullert, i takt med den reelle utviklingen i landbruket. Et konkret oppsett for rullering og revidering av planens innhold bør derfor også komme fram i plandokumentet. Ordførerens innstilling: 1. Kommunestyret i Tynset viser til det framlagte planforlaget til strategiplan for jordbruk i Hedmark. Kommunestyret slutter seg til saksbehandlers oppsummering, og mener at de foreslåtte delmål og strategier i planforslaget er for generelt formulert. Dette gir fare for at de prioriteringer som skal gjennomføres med basis i strategiplanen, i for stor grad overlates til et fritt skjønn. For å gjøre strategiplanen tydeligere anbefales at det lages konkrete tiltak under hver enkelt strategi. Som det pekes på i planen har Hedmark store regionale forskjeller i forhold til klima, ressursgrunnlag, eiendomsstruktur og hva slags fagmiljøer som finnes. Dersom innholdet i strategiplanen skal spisses blir det samtidig viktig at det regionale mangfold ivaretas på en best mulig måte. En mulig løsning er at det blir utformet separate tiltaksdeler for hver enkelt region. 2. Tynset kommunestyre foreslår i hovedsak følgende endringer i målsetting, strategier og formuleringer i planen: a)strukturen/oppbyggingen av planen endres som følger: Beskrivelse av jordbruket i Hedmark Viktige utviklingstrekk og utfordringer Visjon og mål med tilhørende strategier og tiltak Handlingsplan b) Hovedmålet endres til: Jordbruket i Hedmark skal være hovedleverandør av trygg mat, levende bygder og kulturlandskap, og innta posisjonen som landets viktigst område for jordbruksbasert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 24

22 virksomhet. Dette skal befestes gjennom å øke Hedmarks andel av den nasjonale jordbruksproduksjonen. c) De tre hovedstrategiene side 4 endres til: Øke lønnsomheten i jordbruket gjennom å stimulere til utvikling og nytenking ved tildeling av virkemidler Sikre et høgt kompetansenivå i alle deler av næringa Styrke og videreutvikle sterke fag- og produksjonsmiljøer i de ulike regionene d) Ordlyden i delmålene endres til : Delmål 1: Næringsutvikling i Hedmarksjordbruket økt lønnsomhet og verdiskaping Produksjon av trygg mat med høg kvalitet. Delmål 2: Produksjon av trygg mat med høg kvalitet e) Delmål med tilhørende strategier på side 5 bør i større grad tallfestes. Eksempel på mulig type tallfesting av delmål finnes i de 7 delmål som er formulert i regionrapporten for Nord Østerdal. Det vil kunne være riktig å tallfeste følgende: Økt verdiskapning gjennom nyskapning. Ønsket økning i volumproduksjonen. Det foreligger en målsetting om å øke andelen av den nasjonale produksjonen, og man bør da ta inn i teksten prosentvise målsettinger om økning i volumproduksjonen. Jordbruksareal i drift, antall dyr på utmarksbeite, antall mjølkeproduksjonsbruk, antall bruk med setring 3. Kommunestyret i Tynset anmoder Fylkesmannen i Hedmark om å omarbeide planforslaget i tråd med innkomne høringsuttalelser fra de ulike regionene, og at strategiplanen deretter sendes ut på ny høring før den går til sluttbehandling i Fylkestinget og Fylkeslandbruksstyret. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 24

23 / TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 24

24 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 24