NASJONALT FAGSKOLERÅD EVALUERING AV RÅDETS ARBEID

Transkript

1 NASJONALT FAGSKOLERÅD EVALUERING AV RÅDETS ARBEID

2 NASJONALT FAGSKOLERÅD Nasjonalt fagskoleråd er et politisk oppnevnt organ. Rådet skal ifølge mandatet blant annet bidra til å utvikle rammer og strategier for fagskoleutdanningen som ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for yrkesrettet kompetanse og livslang læring. I denne rapporten oppsummerer og evaluerer rådet sitt eget arbeid i perioden Hovedkapittelet, Aktiviteter i perioden, er strukturert i forhold til Måldokument , rådets strategiske dokument for perioden. De ulike målene er gjengitt som merket tekst og danner rammen som de ulike aktivitetene i perioden vurderes opp mot. Rapporten har også en kort evaluering av samarbeidet og arbeidsformen i rådet. Den overordnede vurderingen av arbeidet i Nasjonalt fagskoleråd er at kortsiktige mål i stor grad er nådd. Mange langsiktige mål er ikke fullt ut nådd, men de ulike aktivitetene har bidratt i riktig retning. Nasjonalt fagskoleråd anbefaler at kommende råd i enda større grad knytter aktivitetene i rådet opp mot strategiske mål for perioden. Fagskolevalgets rapport og OECD Skills Action Report vil være viktig grunnlag for arbeid i det neste rådet. Benedikte Sterner Leder Knut Erik Beyer-Arnesen Nestleder 1

3 NASJONALT FAGSKOLERÅD Medlemmer i Nasjonalt fagskoleråd i perioden 1. september 2012 januar 2015 Benedikte Sterner (LO), leder Knut Erik Beyer-Arnesen (Forum for fagskoler, FFF), nestleder Tine Widerøe (Forum for fagskoler, FFF) Ragnar Johansen (Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, NFFL / Kristne Friskolers Forbund, KFF) Aud Larsen (Rådet for fylkeskommunale fagskoler, RFF) Terje Bogen (Rådet for fylkeskommunale fagskoler, RFF og Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning, NUTF), vår 2012 vår 2014 Bernt Rolf Almedal (Rådet for fylkeskommunale fagskoler, RFF), 2014 Jorunn Teien Leegaard (KS) Svein Qvist-Eriksen (Voksenopplæringsforbundet, VOFO) Helge Halvorsen (Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO), 2012 juni 2014 Ingeborg Marie Laukvik (Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO), høst 2014 Kjersti Grindal (Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO) Tormod Skjerve (Virke) Kristian Tangen (LO), høst Trude Tinnlund (LO), vår 2014 Evy Ann Eriksen (Utdanningsforbundet) Tor Erik Høydahl Eriksson (Organisasjon for norske fagskolestudenter, ONF), høst 2012 høst 2013 Malin N. Vangsnes (Organisasjon for norske fagskolestudenter, ONF), høst Varamedlemmer for fagskolesektoren: Finn Mathiesen (Forum for fagskoler, FFF) Herdis Meihack Engen (Forum for fagskoler, FFF) Stian Eriksen (Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, NFFL / Kristne Friskolers Forbund, KFF) Bernt Rolf Almedal (Rådet for fylkeskommunale fagskoler, RFF), medlem fra vår 2014 Sture Flaaten (Rådet for fylkeskommunale fagskoler, RFF) Siri Halsan (KS) Ragnhild Stein (Voksenopplæringsforbundet, VOF/Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning, NFF) Varamedlemmer for arbeidsgiverorganisasjonene: Trond Bergene (Spekter) Knut Chr. Christensen (NHO) Inger Lise Blyverket (Virke) Varamedlemmer for arbeidstakerorganisasjonene: Kristin Vik (YS) Astrid Kristin Moen Sund (Utdanningsforbundet) Jonny Simmenes (LO) Varamedlem for Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF): Jonas Gustumhaugen, høst 2012 vår 2013 Eivind Hammer, vår

4 NASJONALT FAGSKOLERÅD Aktiviteter Mål for Nasjonalt fagskoleråd ( ) Dette dokumentet uttrykker de mål og begrunnelser som rådet er enige om ved inngangen til Dokumentet vil fortløpende oppdateres i tråd med rådets videre arbeid med å oppfylle vårt mandat. Fagskoleutdanning et uforløst potensial Fagskoleutdanningen representerer en undervurdert ressurs som kan gi et vesentlig bidrag til å løse viktige samfunnsmessige kompetansebehov på tertiært nivå. For å utnytte dette potensiale er det nødvendig å utvikle en nasjonal strategi som utnytter mulighetene i fagskoleutdanningen, sikrer god finansiering, forutsigbare rammevilkår og bygger og synliggjør fagskoleutdanningen som en attraktiv karrierevei både et alternativ, og grunnlag for overgang til høgskoler og universiteter. Nasjonalt Fagskoleråd har som ambisjon å innta en proaktiv rolle som et rådgivende organ og etablere faste kontaktpunkter som kan danne grunnlag for et løpende samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Aktiviteter: 1. MØTER MED POLITISK LEDELSE I KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (KD) For å styrke fagskolens plass i det politiske terrenget har Nasjonalt fagskoleråd (NFR) initiert og fått aksept for faste møter med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet (KD). Rådet har invitert KUF-komiteen til arrangementer, og også fått besøk av noen av medlemmene på enkelte arrangementer. Rådet har fått tilslutning fra politisk ledelse i KD til at det er behov for regelmessige møter med politisk ledelse. 2. MØTER MED FAGAVDELINGEN I KD I løpet av perioden er dialogen med fagavdelingen i KD styrket. Blant annet har KD etterspurt rådets syn på ulike saker knyttet til fagskolesektoren, og også deltatt på rådsmøter. Vurdering: Rådets ressurser er en stor utfordring når det gjelder å nå både kortsiktige og langsiktige mål og begrenser muligheten til å være et proaktivt råd. Økonomi har vært tema i møter med politisk ledelse, og rådet har sendt flere søknader til KD om økte ressurser uten at det har gitt positivt utslag hittil. Å jobbe for økte ressurser til rådet, og å sannsynliggjøre behovet for det, er fortsatt et viktig mål.

5 NASJONALT FAGSKOLERÅD Attraktiv karrierevei og fleksible overganger i utdanningssystemet Langsiktig mål Fagskolens egenart skal ivaretas og videreutvikles på sine egne premisser. Fagskoleutdanningen er en integrert del av utdanningssystemet og en naturlig del av et attraktivt karriereløp som utvikler seg i takt med arbeids- og næringslivets behov. Fagskolen kjennetegnes med fleksible inn- og utganger av fagskolesystemet, hvor kompetanse oppnådd i fagskolen verdsettes i høyskole/universitet og omvendt. Primært løses dette ved innføring av studiepoeng/ects i fagskolen, sekundært ved gode og fleksible konverteringsordninger av fagskolepoeng til studiepoeng og omvendt. Det etableres en offentlig godkjent gradsbetegnelse for fagskolen. Kortsiktige tiltak Æ Være en sentral aktør i utvikling av forskriftene ifm. revisjon av fagskoleloven fra Æ Vurdere om benyttelse av ECTS/ECVET vil være hensiktsmessig for å oppnå målene om fleksible overganger i utdanningssystemet. Æ På initiativ av Nasjonalt fagskoleråd innføres det en gradsbetegnelse for fagskoleutdanningen, sammen med en mal for vitnemål som alle fagskolene kan benytte seg av. Aktiviteter: 1. INNSPILL OM FLEKSIBLE OVERGANGER I UTDANNINGSSYSTEMET Bakgrunn: Arbeidslivet har behov for medarbeidere med fagskoleutdanning, blant annet dokumentert gjennom NHOs kompetansebarometer 2. Rekrutteringen av fagutdannete er lavere enn behovet 3. Som en del av målet om at fagskoleutdanning skal være en attraktiv karrierevei, har rådet spilt inn konkrete forslag og argumentert for fleksible overganger i utdanningssystemet i møter med politisk ledelse i KD, KUF-komiteen, Fagskoleutvalget og UHR, samt i forbindelse med aktuelle høringer. Vurdering: Nasjonalt fagskoleråds inntrykk er at fleksible overganger er et aktuelt tema innenfor alle de nevnte instansene og at rådets bidrag er blitt positivt mottatt, men status på feltet tilsier fortsatt politisk og faglig innsats for at flere institusjoner skal øke praksisen med fleksible overganger mellom utdanningene. 2. KARTLEGGING AV SAMARBEID MELLOM NORSKE FAGSKOLER OG HØYERE UTDANNING Bakgrunn: Som grunnlag for å skape fleksible overganger mellom utdanningsslagene har NFR gjennomført en kartlegging av samarbeidet mellom norske fagskoler og norske og utenlandske høyskoler og universiteter. Dette samarbeidet er beskrevet i en rapport fra en arbeidsgruppe i NFR 4. NFR har på bakgrunn av kartleggingen utarbeidet en konkret modell for fleksible overganger mellom fagskoler og høyskoler og omvendt. 5 Modellen baserer seg på sammenligning av lærinsutbyttebeskrivelser. Modellen er oversendt Kunnskapsdepartementet, KUF-komiteen, NOKUT, UHR og Fagskoleutvalget

6 NASJONALT FAGSKOLERÅD Vurdering: Det er en utfordring å få høyere utdanning til å innpasse fagskoleutdanning i bachelorstudier. En grunn kan være at liten kunnskap om fagskoleutdanningene fører til manglende tillit til kompetanser derfra. Erfaring viser at samarbeid om overganger kun har oppstått når høyskolene har sviktende rekruttering. Modellen for fleksible overganger kan være et verktøy for økt praksis. Det neste rådet bør derfor vurdere tiltak for å spre modellen. 3. RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED HØRINGER I RÅDET Bakgrunn: I forbindelse med at rådet ofte blir gitt svært korte frister på å uttale seg, for å klargjøre saksgangen, har NFR utarbeidet retningslinjer for hvordan det jobbes med høringer: Fagskolerådet avgjør ved simpelt flertall fra sak til sak om de ønsker å avgi en høringsuttalelse. Der det er et mindretall mot å gi høringssvar, kan det være særlig viktig å være tydelig ved dissens. Hvis det er flere dissenser, bør rådet likevel vurdere å ikke uttale seg, selv om det er flertall for å avgi høringssvar. Saksgang når rådet skal avgi høringssvar: Arbeidsutvalget (AU) nedsetter en arbeidsgruppe. Den utarbeider forslag til høring for behandling på førstkommende rådsmøte. AU innarbeider eventuelle tilbakemeldinger og sender inn høringsuttalelsen til rette instans med kopi til rådets medlemmer. Dersom høringsfristen forfaller før neste rådsmøte, sendes høringsforslaget ut på e-posthøring til rådsmedlemmene, med minimum en ukes svarfrist. AU innarbeider innspillene og sender inn uttalelsen med kopi til rådets medlemmer. Ved korte tidsfrister eller høringer som kommer i løpet av ferieavvikling, vurderer AU om rådet bør sende inn en høringsuttalelse. AU lager da selv et forslag til høringsuttalelse som sendes på høring per e-post med svarfrist på minimum en uke. Dersom høringsfristen tilsier det, kan svarfristen være kortere. AU innarbeider så innspillene og sender inn høringsuttalelsen med kopi til rådets medlemmer. Ved dissenser skal det i høringsuttalelsen brukes formuleringer hvor det framgår at dette er flertallets synspunkt. Selve dissensen kan framstilles på følgende alternative måter (formen vurderes fra sak til sak): Dissens kommer fram i selve teksten (flertallet mener at...; mindretallet mener at...) Det framkommer at det er dissens med en henvisning Dissens framkommer i form av en fotnote 4. AVKLART BRUK AV ECVET I FAGSKOLESAMMENHENG Bakgrunn: I diskusjonen rundt fagskoleutdanningenes plass i utdanningssystemet var det aktuelt å se på fagskoleutdanning i lys av ECVET. Kunnskapsdepartementet rettet tidlig sitt arbeid med ECVET inn mot videregående opplæring. 6 Utdanningsdirektoratet (Udir) fikk i 2013 i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å vurdere konsekvenser av og utvikle modeller for en eventuell implementering av ECVET i Norge. 7 Oppdraget var å vurdere konsekvenser i forhold til kunnskapsløftet. Udirs vurdering er nå på høring, med frist NFR er ikke høringsinstans. Vurdering: Rådet har ikke vært engasjert i Utdanningsdirektoratets arbeid med høringen, heller ikke fulgt opp målet om å se på fagskoleutdanning i lys av ECVET. Årsaken har vært prioritering av tid og sakens foreløpige stilling i den nasjonale behandlingen, som er rettet mot yrkesfaglig videregående opplæring

7 NASJONALT FAGSKOLERÅD VITNEMÅLSMAL OG INNFØRING AV GRADSBETEGNELSEN VOCATIONAL DIPLOMA Bakgrunn: En viktig faktor i arbeidet med å synliggjøre fagskolen, har vært å gi dokumentasjonen fra utdanningene et felles og gjenkjennbart uttrykk. NOKUT har stilt krav om hva et fagskolevitnemål skal opplyse om. Nasjonalt fagskoleråd har innført gradsbetegnelsen Vocational Diploma og har anbefalt den brukt i vitnemålene som standard for fagskoler. Vocational Diploma ikke er en offentlig gradstittel godkjent av Kunnskapsdepartementet, men NFR har anmodet KD om å inkludere gradsbetegnelsen i lover og forskrifter. Videre har rådet utarbeidet en mal for vitnemål, som også er anbefalt av NOKUT, noe som gir legitimitet til betegnelsen. Malen er lagt på hjemmesidene til Nasjonalt fagskoleråd og kan fås som Word-fil ved henvendelse til sekretariatet. Forum for Fagskoler har et styrevedtak på at medlemmene skal benytte seg av gradsbetegnelsen og vitnemålsmalen. Også RFF har et styrevedtak om at medlemmene skal bruke av Vocational Diploma på sine vitnemål. NFFL har informert om ordningen og anbefalt denne betegnelsen, men har ikke noe vedtak om obligatorisk bruk. Vurdering: Organisasjonene i fagskolesektoren har oppfordret medlemsskolene sine til å benytte seg av gradsbetegnelsen og vitnemålsmalen. Både enkeltfagskoler og fagskoleorganisasjoner har bedt om å få tilsendt vitnemålsmalen, men det finnes ingen dokumentasjon på i hvilken grad skolene faktisk benytter seg av gradsbetegnelsen eller vitnemålsmalen, eller om vitnemålene har et gjenkjennbart uttrykk. Vurdering av oppnåelse av målet Attraktiv karrierevei og fleksible overganger i utdanningssystemet Rådet mener å være godt på vei mot det langsiktige målet om at fagskolens egenart skal ivaretas og videreutvikles på sine egne premisser. Med Fagskoleutvalget, som ble oppnevnt høsten 2013, fikk NFR anledning til å gi innspill om fagskoleutdanningens egenart og plass i utdanningssystemet. Arbeidet med fleksible overganger har vært høyt prioritert i perioden, og rådet er særlig fornøyd med modellen for fleksible overganger som ble utarbeidet av arbeidsgruppen. Dette innebærer at rådet har svart på Stortingets tidligere oppfordring om å bidra med modeller for overganger mellom utdanninger, og rådet avventer å se departementets videre behandling av innspillet. Forslag til arbeid for det neste rådet: Arbeidet med fleksible overganger har synliggjort at fagskoler samarbeider både med norske og utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner. Rådet mener at kunnskap om slikt samarbeid, sammen med modellen for fleksible overganger, er viktige forutsetninger for at flere institusjoner åpner for fleksibilitet mellom utdanningsslag. Det neste rådet bør arbeide videre med informasjon om de gode eksemplene, sammen med informasjon om modellen for fleksible overganger.

8 NASJONALT FAGSKOLERÅD Synliggjøring av fagskoleutdanningen Langsiktige mål Fagskoleutdanningen skal i allmennheten være like kjent og anses som å være et likeverdig tilbud sammenlignet med utdanning i høgskoler og universiteter. Ungdom med fullført utdanning i fra videregående skole skal vurdere fagskoleutdanning som et reelt alternativ til høgskoler og universiteter. Voksne som søker etter- og videreutdanning skal vurdere fagskoleutdanning som et reelt alternativ til høgskoler og universiteter. Kortsiktige tiltak Æ Ferdigstille en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for synliggjøring av fagskoleutdanningen ovenfor ungdom, voksne og arbeidsgivere. Æ Samarbeide med rådgivere i videregående skole, NAV og andre karriereveiledere med sikte på å løfte fram fagskoleutdanningen som et likeverdig alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Æ Være representert i ulike råd, utvalg og komiteer med ambisjon å sikre at fagskoleutdanningen sine interesser blir ivaretatt. Æ Ta initiativ overfor fylkeskommunene for å påvirke at fagskoleutdanninger blir en integrert del av utviklingsplanverket. Aktiviteter: 1. INFORMASJONSKAMPANJE I 2013 Bakgrunn: Forutsetningen for at både unge og voksne skal velge fagskoleutdanning er at de har kjennskap til den. Generelt sett er fagskoleutdanning som eget utdanningsslag lite kjent i befolkningen, inkludert blant skolerådgivere/karriereveileder og i forvaltningen. For å øke kjennskapen til fagskoleutdanning startet NFR våren 2013 arbeidet med å lage en informasjonsbrosjyre, både i papir- og elektronisk utgave, den siste tilgjengelig på sidene til Nasjonalt fagskoleråd. Videre inngikk NFR høsten 2013 avtale om et informasjonsprosjekt med en ekstern konsulent. Prosjektet var i særlig grad rettet mot fylkeskommunene, karrieresentrene og utdanningsportalene. Høsten 2013 bevilget rådet midler til Organisasjon for norske fagskolestudenter, ONF, som bidrag til prosjektet med å etablere en ordning med studentinnbetaling. Hovedhensikten med ordningen er å få på plass et fungerende studentdemokrati. En synlig studentorganisasjon bidrar i sin tur til å synliggjøre fagskoleutdanninger. Vurdering: Rapporter til internt bruk fra begge prosjektet er levert til råd og sekretariat. Rådets støtte til prosjektene var begrenset av knappe økonomiske rammer. Samtlige fylkeskommuner, karrieresentre og utdanningsportaler ble imidlertid kontaktet og anmodet om å legge ut informasjon om fagskoleutdanning på sine nettsider. ONF er godt i gang med å få på plass betalingssystemet.

9 NASJONALT FAGSKOLERÅD NY AVTALE OM KONSULENTTJENESTER I 2014 Bakgrunn: For å videreføre og styrke kunnskapen om fagskoleutdanning utlyste NFR v/sekretariatet en konkurranse om nytt informasjonsprosjekt i Rammen var inntil kr i inntil tre år. I august ble det inngått avtale med Kompetansesenter og Bedriftshjelp Ltd om konsulenttjenester for Rapporten fra info-prosjektet i 2013 ble lagt til grunn for det nye prosjektet, blant annet med fortsatt innsats mot fylkeskommuner, karrieresenter og utdanningsportaler. I tillegg rettes innsatsen mot arbeidslivets parter. Kontrakten omfatter også fornying av infomateriell på nett, nyhetsbrev m.m. Vurdering: Det er ikke foretatt noen undersøkelse av om kampanjene har ført til økt kjennskap til fagskoleutdanningen ovenfor ungdom, voksne og arbeidsgivere. Ifølge konsulenten har imidlertid flere portaler i større grad synliggjort fagskolene på sine sider. Arbeidsutvalgets vurdering er at det påtrykket som konsulenten har mot de ulike målgruppene for kampanje, i seg selv bidrar til økt oppmerksomhet om fagskoleutdanning. Forslag til videre arbeid for det neste rådet: Kunnskap om fagskolen i samfunnet generelt er for svak. Erfaringen er at fagskoleutdanning forveksles og blandes sammen med yrkesopplæring på videregående nivå. Det er stort behov for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet både til spesielle målgrupper og allmennheten. 3. REPRESENTASJON I ULIKE RÅD, STYRER, UTVALG Bakgrunn: Som sentral aktør på fagskolefeltet blir NFR invitert/oppnevnt i ulike råde, utvalg og komiteer. NFR har vært representert i følgende: - NOKUTs styre Medlem: Aud Larsen (RFF) - NOKUTs klagenemnd for fagskoleutdanning Medlem: Knut Erik Beyer-Arnesen (FFF); Vara: Svein Qvist-Eriksen (NFF) Medlem: Astrid Kristin Moen Sund (Utdanningsforbundet); Vara: Wenche Skorbakk (Fagforbundet); Medlem: Kjersti Bjørnevik (studentrepresentant); Vara: Ole Harbosen (studentrepresentant) - MARKOM 2020 Bernt R. Almedal (NUTF) Frode Sund (NHO Sjøfart) (Helge Halvorsen, NHO inntil juni 2014) - Fagskolens statistikkforum Privat sektor: Knut Erik Beyer-Arnesen (FFF) Offentlig sektor: Bård Inge Thun (NUFHO og NUTF) - Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledning Benedikte Sterner (LO) - Nasjonalt forum for karriereveiledning Knut Erik Beyer-Arnesen (FFF) - Sømløsgruppen intern arbeidsgruppe for fleksible overganger (avsluttet sitt arbeid) Knut Erik Beyer-Arnesen (FFF), Evy Ann Eriksen (UF), Aud Larsen (RFF), Wenche Skorbakk (Fagforbundet), Malin N. Vangsnes (ONF), Eivind Hammer (ONF) - Utvalg om kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet Hilde Brodal (Mesterbrev) - Ekspertgruppe for å utrede regelverk for private høyskoler og fagskoler Kjell Ørnulv Hallbing (Anthon B Nilsen Utdanning AS) (avsluttet sitt arbeid) - Følgende personer deltok i det offentlige fagskoleutvalgets arbeid: Malin N. Vangsnes, Kjersti Grindal, Trude Tinnlund, Astrid Sund, Trond Bergene, Kristin Vik. Utvalget avsluttet sitt arbeid i desember 2014 med NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

10 NASJONALT FAGSKOLERÅD Vurdering av rådets representasjon i råd, utvalg og komiteer: Rådet har i sin evaluering pekt på at oppfølgingen av representasjonen i de ulike råd, utvalg og komiteer kunne vært tydeligere og mer målrettet. Det neste rådet bør følge opp med tydeligere mandat der rådet er representert. Vurdering av oppnåelse av målet Synliggjøring av fagskoleutdanningen Som ledd i det langsiktige målet om at allmennheten skal kjenne til og anse fagskoleutdanning å være et likeverdig tilbud sammenlignet med utdanning i høgskoler og universiteter, har NFR prioritert å bruke ressurser på å synliggjøre fagskoleutdanning gjennom to informasjonsprosjekt rettet mot forvaltningen generelt og mot rådgivere og karriereveiledere og utdanningsportaler spesielt. Videre har rådet prioritert å oppsøke flere politiske partier med innspill til fagskolepolitikk i programprosessene. Også arbeidet med å gi fagskoleutdanning et felles uttrykk gjennom en vitnemålsmal kan ses i sammenheng med å synliggjøre fagskoleutdanning som et eget utdanningsslag. Når fagskoleutdanning er lite kjent, henger det også sammen med at fag- og yrkesutdanning generelt er lite anerkjent og har lav status. Det er fremdeles stort behov for informasjonsarbeid om fagskoleutdanning. Rådets strategiske informasjonsarbeid begrenses imidlertid av rådets stramme økonomiske rammer. Forslag til videre arbeid for det neste rådet: Økt informasjon om mulighetene som finnes innen yrkesopplæringen må fortsatt styrkes for å synliggjøre flere utdanningsvalg og karriereveier, og for å sikre kompetanse i arbeidslivet. Det neste rådet bør fortsette et målrettet arbeid, så langt som mulig innenfor sine rammer, med å spre informasjon om fagskoleutdanning ut mot definerte målgrupper, blant annet fylkeskommunene, NAV og rådgiver- og karrieretjenestene, med sikte på å løfte fram fagskoleutdanningen også i neste periode. For å sikre at fagskoleutdanningenes interesser blir ivaretatt på en helhetlig og målrettet måte, bør NFR i sterkere grad følge opp de ulike representantene i ulike råd, utvalg og komiteer i neste periode, blant annet ved at det vedtas mandat for de ulike representasjonene. Råd og utvalg som vurderes som strategisk viktige, bør flyttes fra orienteringer til ordinære saker på rådsmøtene.

11 Nasjonalt fagskoleråd Forskning og statistikk Langsiktige mål Gjennomføring av forskningsprosjekter knyttet til den kompetanse og verdiskapning som fagskoleutdanningen bidrar med ovenfor samfunn, arbeids- og næringsliv. Kortsiktige tiltak Æ Være en sentral samarbeidspartner for utvikling av nasjonal fagskolestatistikk, videreutvikle DBH-F og utnytte statistikkgrunnlaget til å synliggjøre fagskoleutdanningen og igangsette forskning. Æ Initiere og sette i gang forskningsprosjekter om fagskoleutdanning i sammenheng med forskning på voksnes læring og andre aktuelle forskningsprogrammer. Æ Kontinuitet i årlig kandidatundersøkelser. Aktiviteter: 1. DBH-F FAGSKOLESTATISTIKK Bakgrunn: Fram til 2011 fantes det ikke en samlet statistikk over fagskoleutdanning. NFR har bidratt i arbeidet både med å få på plass og å videreutvikle DBH-F fagskolestatistikk. NFR har vært opptatt av at praksis for rapportering til flere registre har representert en arbeidsbelastning for skolene og har vært pådriver for at rapportering til Lånekassen, Hdir og SSB samordnes. Rådet har også bidratt til at etterrapportering skal bli mulig, og for at nye indikatorer innføres i 2015, blant annet lærerkompetanser og fritatte emner. Andre rapporteringskritrier som rådet har fremmet, og som nå diskuteres, er innhenting av personaldata knyttet til faglige ressurser ved fagskolene. Vurdering: I inneværende periode er rapportering til ulike registre blir mer effektiv. Det er også innført kriterier som gir grunnlag for økt kunnskap om sektoren. Flere års rapportering gir også grunnlag for kunnskap om gjennomstrømning og trender i fagskoleutdanningen, noe som er en viktig forutsetning for forskning og annen utvikling av kunnskap om fagskoleutdanningene. 2. TILSTANDSRAPPORTER OG KANDIDATUNDERSØKELSER Bakgrunn: Som nevnt under flere mål har kunnskapen om fagskolefeltet vært liten. For å synliggjøre og dokumentere status for utdanningene har NFR arbeidet aktivt for at Kunnskapsdepartementet gjennomfører årlige tilstandsrapporter og kandidatundersøkelser. Vurdering: Kunnskapsdepartementets tilstandsrapporter og kandidatundersøkelser gir viktig kunnskap om fagskoleutdanning og bidrar til å synliggjøre dens plass både innen utdanningssystemet og i arbeidslivet. 3. NHOS KOMPETANSEBAROMETER Bakgrunn: Kunnskap om behovet for fagskoleutdanning i arbeidslivet har vært liten. I sitt arbeid med Kompetansebarometeret, der blant annet behovet for fagskoleutdannede blir belyst, har NHO vært inspirert av Fagskolerådets arbeid.

12 NASJONALT FAGSKOLERÅD Vurdering: Kompetansebarometeret har dokumentert at det er stort behov for fagskoleutdannede i arbeidslivet. Slik dokumentasjon er viktig fordi den bidrar til å synliggjøre fagskoleutdanning som en attraktiv utdanning. 4. KUNNSKAPSOVERSIKT OVER FAGSKOLESEKTOREN Bakgrunn: Generelt sett har NFR manglet oversikt over hva som finnes av kunnskap om fagskolesektoren og fagskoleutdanning. For å få bedre oversikt, blant annet som grunnlag for eventuell videre kunnskapsinnhenting, har sekretariatet på grunnlag av nettsøk laget en oversikt over ulike rapporter, meldinger, NOU er knyttet til fagskolesektoren. De er tilgjengelig på Siden blir jevnlig oppdatert. Vurdering: En oversikt over rapporter og undersøkelser er viktig, ikke minst for å vurdere hva det finnes kunnskap om, og hva som eventuelt mangler. Vurdering av oppnåelse av målet Forskning og statistikk Rådets vurdering er at NFR har bidratt aktivt til utvikling av et hensiktsmessig rapporteringssystem som gir statistikkgrunnlag/kunnskap om mer omfattende detaljer innen fagskoleutdanningene. NFR har også bidratt til undersøkelser av behovet for fagskoleutdanning i arbeidslivet. Oversikten over rapporter på feltet bidrar til et tydeligere kunnskapsgrunnlag. Forslag til videre arbeid for det neste rådet: NFR bør holde frem med sitt arbeid om å øke kunnskapen om fagskolesektoren, både med å samle ulike rapporter relatert til fagskoleutdanning, og med å bidra til videre undersøkelser og forskning på fagskoleområdet. 9 Solberg, Espen m.fl; Kompetansebarometer for NHO bedriftene; NIFU Arbeidsnotat 7/2014

13 NASJONALT FAGSKOLERÅD NOKUT og godkjenning av fagskoleutdanning Langsiktige mål NOKUT må tilføres tilstrekkelig ressurser til at de kan behandle alle søknadene til fastlagt tid. Gå i dialog med NOKUT for å finne løsninger til å effektivisere og forenkle søknadsbehandlingen slik at arbeids- og næringsliv kan sikres et oppdatert fagskoletilbud som dekker deres kompetansebehov til enhver tid. Kortsiktige tiltak Æ Ta initiativ til et samarbeid med NOKUT og komme med konstruktive forslag til hvilke deler av saksbehandlingen som kan effektiviseres og forenkles uten at det går ut over kvaliteten. Æ Avklare system for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. Aktiviteter: 1. HØRING OM NY FAGSKOLETILSYNSFORSKRIFT Bakgrunn: I løpet av perioden sendte NOKUT ut forslaget til ny Fagskoletilsynsforskrift. Rådet ga i sin høringsuttalelse til NOKUT blant annet et konkret forslag til hvordan saksbehandlingen kan forenkles og gjøres mer effektiv, slik at arbeids- og næringsliv kan sikres et oppdatert fagskoletilbud som dekker deres kompetansebehov til enhver tid. I uttalelsen etterlyste rådet samtidig bedre balanse mellom godkjennings- og tilsynsarbeidet ved at arbeidet dreies fra hovedsakelig å måle antatt kvalitet i forkant av igangsatt utdanning til å måle faktisk kvalitet etter at utdanningen er i gang. Vurdering: Rådet har bidratt til økt kvalitet i tilsynsarbeidet, men det gjenstår fortsatt å få til en mer effektiv og prosessorientert saksbehandling omkring godkjenning av utdanninger. 2. MØTE MED NOKUTS LEDELSE OM DERES STRATEGI FOR Bakgrunn: Høsten 2013 inviterte Arbeidsutvalget NOKUT v/ direktør Terje Mørland til et uformelt møte om eventuelle områder for samarbeid. Konklusjonen var at mulige samarbeidsområder blant annet kunne være rammevilkår, fleksible overganger og godkjenning av utenlandsk utdanning. Våren 2014 ble NFR invitert til møte med NOKUTs ledelse i forbindelse med deres arbeid med strategi for På møtet pekte NFR blant annet på behovet for et system for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning, og at et slikt system må designes og utvikles i nært samarbeid med Nasjonal fagskoleråd og partene i arbeidslivet. NFR etterlyste en nærmere betraktning fra NOKUT om deres rolle som nasjonalt kontaktpunkt for det europeiske utdanningssamarbeidet knyttet til NKR og EQF. NFR etterspurte også NOKUTs syn på hvordan de kan bidra til fleksible inn- og utganger av fagskolesystemet, hvor kompetanse oppnådd i fagskolen verdsettes i høyskole/universitet og omvendt. Vurdering: NFR oppfatter invitasjonen til møte i forbindelse med NOKUTs strategiplan som uttrykk for at rådet anses som en viktig samarbeidspartner i utviklingen av fagskolesektoren.

14 NASJONALT FAGSKOLERÅD Vurdering av oppnåelse av målet NOKUT og godkjenning av fagskoleutdanning I løpet av perioden har NFR kommet i god dialog med NOKUT, og NOKUT har i større grad etterspurt rådets syn på arbeidet med sektoren. En videre utfordring blir å formalisere samarbeidet mellom NFR og NOKUT, slik at innsatsen for å styrke utviklingen av sektoren kan samordnes og målrettes ytterligere. Forslag til videre arbeid: Utfordringene med ressurskrevende søknadsprosesser for godkjenning av både fagskoletilbud og utenlandsk fagskoleutdanning er ikke løst i perioden. Det neste rådet bør fortsette innsatsen for blant annet å få forenklet rutinene for godkjenning av fagskoletilbud og for å få på plass et system for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning.

15 NASJONALT FAGSKOLERÅD Nordisk og internasjonalt samarbeid Langsiktige mål Etablere kontakter og samarbeid med tilsvarende utdanningsnivå i andre land, spesielt nordiske, med sikte på å utveksle erfaringer og lære av hvordan andre land løser tilsvarende problemstillinger. Kortsiktige tiltak Æ Ta kontakt med aktuelle utdanningsmyndigheter i nordiske land for å etablere et samarbeid. Æ Invitere aktuelle utdanningsmyndigheter fra nordiske land for å orientere om fagskoleutdanninger på nasjonale fagskolekonferanser. Æ Gjennomføre en studietur til et nordisk land i løpet av den kommende 2-års periode. Æ Ta kontakt med OECD for å innhente informasjon om hvordan de jobber for å fremme fagskolenivået og hvordan rådet i denne sammenhengen kan spille en rolle i eventuelle nasjonale satsninger. Aktiviteter: Bakgrunn: I arbeidet med å bidra til utvikling av fagskoleutdanningene har NFR hentet inspirasjon i både Danmark og Sverige, to land som har organisert fagskoleutdanning på svært ulike vis. 1. ORIENTERING OM DE DANSKE ERHVERVSAKADEMIENE NFR inviterte høsten 2013 Jørgen Winther fra det danske Uddanningsministeriet til å orientere om etableringen av de danske erhvervsakademiene, og om evalueringen og den politiske oppfølgingen av dem: Erhvervsakademiene ble etablert i Hensikten var å styrke utviklingen av yrkesutdanninger generelt, gi vekstgrunnlag for tekniske og merkantile profesjonsutdanninger, gi muligheter for påbygging til bachelornivå, og å øke deltakelsen i høyere utdanning. Studiene har et omfang på 1½ - 2 ½ år. Utdanningene er på EQF nivå 5 og gir uttelling i ECTS, tilsvarende studiepoeng i Norge. En profesjonsbachelor er på EQF nivå 6, samme nivå som høyskolebachelor. Erhvervsakademiene tilbyr ikke utdanning på masternivå. Vurdering: NFR fikk god innføring i bakgrunn og erfaring med de danske erhvervsakademiene. Deres system med muligheter for fleksible overgang til bachelor og generelle uttelling i studiepoeng har vært og er en sentral modell for NFR. Overgangsmulighetene er, sammen med andre institusjoners modeller for slike, grunnlag for rådets arbeid med modellen for fleksible overganger mellom utdanningene, beskrevet ovenfor, og kan fortsette å tjene som inspirasjon også for det neste rådet. 2. STUDIETUR TIL SVERIGE YRKESHÖGSKOLAN Våren 2014 gjennomførte NFR en studietur til Stockholm for å få kunnskap om den svenske Yrkeshögskolan, YH. Når det gjelder utdanningsnivå, tilsvarer YH norsk fagskoleutdanning. Rådet hadde møter med Utbildningsdepartementet, Svensk Arbetsmarknadsråd, YH Myndigheten, og to fagskoler: Nackademin Yrkeshögskola og Stockholm Tekniska Institut. Yrkeshøgskolan (YH) ble opprettet ved lov av YH er underlagt Utbildningsdepartementet (UD), men forvaltes av Myndigheten for yrkeshögskolan (MYH). Hovedkriteriet for å få innvilget støtte til YH-utdanning er behov i arbeidslivet, og utdanningene skal være skreddersydde behovet. Et annet kriterium er at en høy andel av studentene skal være sikret arbeidsplass etter endt utdanning. Det er etablert et råd,

16 NASJONALT FAGSKOLERÅD Arbeidsmarkedsrådet for MYH, for å bistå MYH med å analysere og informere om utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er også etablert egne bransjeråd som MYH møter jevnlig om behov for kompetanse. YH-danning er gratis, og UD bevilger årlig 1,8 mrd til, og finansier all, YH-utdanning. Både enkeltpersoner, foretak, kommuner, landsting, høyskoler og statlige universiteter kan søke om, og få godkjent utdanninger. I 2013 ble 377 av ca 1200 søknader om utdanninger godkjent. Utdanningen gir poeng oversettbar til EQVET, men er ikke plassert i forhold til EQF. Som ledd i strategien om at YH skal være ferskvare og tilby kompetanse etterspurt av arbeidslivet, får en utdanning finansiell støtte i prinsippet maksimalt i 3-4 år. Etter det må eventuelt YH-tilbyderne søke på nytt. Vurdering: NFR fikk god innsikt i YH. Rådet vurderer som positivt at all YH er statsfinansiert og gratis for studentene, og oppfatter YH-systemet som effektivt når det gjelder å dekke arbeidslivets behov for kompetanse. Rådet vurderer samtidig ulempene ved kortvarig godkjenning og finansiering. Det er en utfordring med tanke på forutsigbarhet for både tilbydere og studenter. Det tar tid for utdanninger å gå seg til, og det tar tid å markedsføre dem for eventuelle studenter. Når et studietilbud bare får godkjenning og finansiering for et par år av gangen, fører det til liten forutsigbarhet både for tilbydere og studenter. 3. MEDLEM AV CHAIN5 Bakgrunn: I EU er EQF nivå 5, yrkesopplæring, et satsingsområde. Cedefop, EUs organ for yrkesutdanninger, ga høsten 2014 ut en rapport om nivå 5 i Europa.10 Høsten 2013 fikk NFR invitasjon om å melde seg inn i CHAIN5, et internasjonalt nettverk for kompetanser på EQF 5-nivå. Initiativtaker til nettverket er LEIDO, et nederlandsk ideelt, uavhengig nettverk som jobber med saker knyttet til fag- og yrkesopplæring på både EQF nivå 4,5 og 6, og særlig med spørsmål om fleksible overganger mellom nivåene og innpassing/ fritak av både formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanser. Våren 2014 meldte NFR seg inn i CHAIN5. Hensikten er å følge med i diskusjonen om nivå 5 i Europa. Nettverket sender jevnlig ut nyhetsbrev. Det arrangerer konferanser for utdanninger/kompetanser på EQF5-nivå et par ganger i året. Vurdering: NFR ser deltakelse i nettverket som en mulighet til å være med i internasjonale diskusjoner om utfordringer og gi innspill til løsninger knyttet til dette nivået. Vurdering av oppnåelse av målet Nordisk og internasjonalt samarbeid NFRs vurdering er at gitt de ressursmessige rammene for rådets arbeid, så har rådet rukket å orientere seg både mot Skandinavia og Europa. Kunnskap om andre lands løsninger gir gjensidige perspektiver på utviklingen av sektoren. Kunnskap om andre lands kompetanser på dette nivået, og plasseringen i forhold til utdanningssystemet i de ulike landene, er også viktig i arbeidet med å finne løsninger på godkjenning av utenlandske kompetanser på EQF nivå 5. Forslag til videre arbeid: Det neste rådet bør søke enda mer kunnskap om europeiske utdanninger på EQF 5 nivå. En mulig måte å oppnå det på kan være en ny studietur. 10 cedefop briefing note

17 NASJONALT FAGSKOLERÅD Finansiering av fagskoleutdanning Langsiktige mål Det skal etableres en bærekraftig finansieringsmodell for å sikre god kvalitet i fagskoleutdanningen og lik rett til utdanning for studentene: basistilskudd (for påregnelighet og kvalitet i tilbudene basert på ny kostnadsnøkkel) studenttilskudd (for å fremme dynamikk i tilbudene) utviklingstilskudd (utviklingsaktivitet for å imøtekomme nye kompetansebehov) For å sikre en forsvarlig og rettferdig finansiering må det foreligge et system som gir jevnlig oppdatert oversikt over de ulike kostnadsfaktorene som danner grunnlag for finansieringen. Modellen må bl.a. dekke driftskostnader, kapitalkostnader til utstyr og bygningsmasse og faglig og pedagogisk utvikling samt skille mellom ulikheter i de forskjellige fagområdene. Satsene for lån til skolepenger i Lånekassen for fagskoleutdanning må justeres til det reelle kostnadsnivået, for deretter å indeksreguleres på årlig basis. Studenter som fullfører og består fagskoleutdanning skal ha rett til stipend på lån til skolepenger på tilsvarende vis som utenlandsstudenter. Kortsiktige tiltak Æ Innlede en dialog med KUF-komiteen for utvikling av fagskoleutdanningene og oversende et dialogdokument til KUF-komiteen for å be om et møte. Aktiviteter: DIVERSE MØTER OG INNSPILL OM FINANSIERING AV FAGSKOLEUTDANNING Bakgrunn: NFR har spilt inn konkrete forslag og argumentert for finansiering av all fagskoleutdanning i møter med politisk ledelse i KD, KUF-komiteen og Fagskoleutvalget. Vurdering: NFRs innspill medvirket til at mandatet til Fagskoleutvalget også inkluderer finansiering. Vurdering av oppnåelse av målet Finansiering av fagskoleutdanning NFR har oppnådd å sette søkelys på behov for finansiering av fagskoleutdanning. Forslag til videre arbeid: Rapporten fra Fagskoleutvalget vil danne grunnlag for det neste rådets oppfølging av finansieringsspørsmålet.

18 NASJONALT FAGSKOLERÅD Evaluering av samarbeidet i rådet NFRs vurdering er at rådet har oppnådd mye i løpet av to perioder, både når det gjelder samarbeid og ulike leveranser. NFR vurderer samarbeidet internt i rådet som godt. Det er enighet om at rådet i løpet av de fire årene det har eksistert, har funnet sin arbeids- og kommunikasjonsform. Medlemmene har en pragmatisk og konstruktiv holdning i arbeidet med å finne gode løsninger. 3. Evaluering av arbeidsform Rådet har benyttet seg av ulike arbeidsformer siden opprettelsen. Likevel kan behandlingen i rådet være utfordrende. Kort behandlingstid, for eksempel av høringer, kombinert med lav møtehyppighet gjør at saker til dels må behandles via epost. Det gjør muligheten for diskusjoner vanskeligere og behandlingen mindre effektiv. Rådet har benyttet følgende arbeidsformer: AU har gjennomført ulike politiske møter (statssekretæren, KUF-komiteen, de politiske partiene) med måldokumentet som bakgrunn. Reisemøter med tema med hensikt om å koble til seg sektoren, studentene og arbeidslivet. To-deling av beslutningsprosesser, en sak har vært til diskusjon i ett møte for deretter å komme til konkret behandling i neste møte. Høringer med framlegg av utkast til høringssvar for behandling. Høringer som grunnet kort tidsfrist har vært behandlet i AU og deretter sendt rådet til orientering. Studieturer Innledninger gitt til rådet av eksterne gjerne i forbindelse med en konkret sak det jobbes med Sekretariatet har skrevet utredninger som belyser konkrete saker, slik som oversikt over utredninger, regelverk for dagpenger og utdanning. Valg av representanter til forskjellige fora, styrer og utvalg som igjen rapporterer til rådet.

19 Nasjonalt fagskoleråd er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet