Høringsuttalelse til ny fagskolelov

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep OSLO Deres ref: 17/3201 Oslo, Vår ref: Tormod Skjerve/ Høringsuttalelse til ny fagskolelov Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av om forslag til ny fagskolelov. Forslaget er en oppfølging av Meld.St. 9 ( ). Virke synes generelt at lovforslaget på en god måte reflekterer meldingen og Stortingets behandling av denne, men forslaget inneholder også elementer som vi er sterkt kritiske til: Virke er sterkt imot at studiepoeng i fagskoleutdanning og i høgskole/universitetsutdanning ikke skal forstås og kunne benyttes i samme europeiske «credit system». Virke mener det er viktig at nivå 6 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) kan være referanse også for høyere yrkesfaglige utdanninger. Høyere yrkesfaglig utdanning Det avgjørende i stortingsmeldingen og i lovforslaget er at det slås fast at fagskolene gir en høyere yrkesfaglig utdanning. Departementet har på flere områder tatt konsekvensen av dette og samordnet begrepsbruk og oppbygging i lov om fagskoler med universitets- og høgskoleloven. Meldingen skal også følges opp med ulike tiltak for å bedre sammenhengen og overgangsmulighetene mellom høgskoler/universitet og fagskoler. Det er en klar føring fra Stortinget at fagskoleutdanningene skal være et reelt alternativ til høgskole- og universitetsutdanningene, og at det er viktig for både utdannings- og kompetansepolitikken å styrke de høyere yrkesfaglige utdanningene i tiden fremover. På denne bakgrunn er Virke sterkt imot at studiepoeng i fagskoleutdanning og studiepoeng i høgskole/universitetsutdanning ikke skal forstås og kunne benyttes i samme europeiske «credit system». Vi mener forslaget om å benytte ECVET og ikke ECTS for fagskoleutdanningene er å skape en helt unødvendig hindring for studentmobilitet nasjonalt og internasjonalt. Virke mener også at åpningen for 3-årige høyere yrkesfaglige utdanninger må få konsekvenser for det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Dette rammeverket virker nå som en barriere for å få til den utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning som Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel Fax E-post info@virke.no Bankgiro Org nr MVA

2 meldingen legger opp til og for den rollen disse utdanningene er tenkt å ha i det nasjonale utdanningssystemet. Nivå 6 i NKR må kunne være referanse også for høyere yrkesfaglig utdanning. Kommentarer til de enkelte paragrafene i lovforslaget 1 Formål Vi foreslår at uttrykket «nivået over videregående opplæring» endres til «nivå over videregående opplæring». Dette begrunnes i at bruken av nivåbegrepet lett assosieres med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og da blir betegnelsen «nivået» identisk med nivå 5. Ved å skrive «nivå over» åpnes det for at høyere yrkesfaglig utdanning kan plasseres på ulike nivåer i rammeverket over nivå 4. 4 Akkreditering og godkjenning av fagskoleutdanning «(2) Akkreditert fagskoleutdanning skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk». I tråd med det vi har skrevet ovenfor om å kunne bruke også nivå 6 som referanse for høyere yrkesfaglig utdanning, krever denne formuleringen at kvalifikasjonsrammeverket endres tilsvarende. Fagskoleutdanningenes plassering på nivået under all universitets- og høgskoleutdanning blir enda vanskeligere å forstå og akseptere når læringsutbyttet av 7 års yrkesfaglig utdanning etter grunnskolen alltid vil ligge på et nivå lavere enn 5-6 års generell akademisk utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket, som i prinsippet skal stimulere og tilrettelegge for livslang læring, har en struktur som gjør at overgangsordninger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og annen høyere utdanning alltid vil være vertikal (mellom ulike nivåer). Virke mener det er viktig at det på samme måte legges til rette for horisontale læringsveier. Det er også viktig at studenter i høgskole og universitetsutdanning ikke per definisjon må betrakte overgang til høyere yrkesfaglig utdanning som å skulle gå ned et nivå. 5 Beskyttelse av betegnelsene fagskoleutdanning og fagskole Virke mener denne beskyttelsen også må omfatte betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning» 7 Godskriving og fritak Begrepet «fagskolepoeng» er brukt i (1). Vi regner med at dette er en inkurie som blir erstattet med «studiepoeng». 8 Styrets ansvar (3) «å starte et nytt studieår» bør spesifiseres til å gjelde det enkelte studium. Slik det er formulert kan det forstås som at styrets ansvar er begrenset til institusjonsnivået. Fordi styret har et overordnet ansvar for kvaliteten i de utdanningene som tilbys, har vi følgende forslag til ny formulering: «Styret selv skal fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å ta opp nye studenter til et studium»

3 15 Opptak Opptak til kunstfag I innstillingen til Stortinget skriver KUF-komiteen: «Komitéen viser til at høyskoler og universiteter har unntak fra generell studiekompetanse og alderskravet for realkompetanse for opptak til enkelte kunstfag, som fastsatt under «Unntak fra generell studiekompetanse» i opptaksforskriften for høyere utdanning. Unntaket gjelder for søkere som oppfyller spesielle faglige krav fastsatt av institusjonen selv, og unntaket gjelder ikke pedagogiske utdanninger ved disse institusjonene. Institusjonene har hjemmel til å fastsette spesielle opptakskrav som søkeren må bestå, som for eksempel opptaksprøver, og hvor innholdet fastsettes av institusjonen selv. Derfor kan også et unntak fra realkompetansealderskrav gjøres fordi institusjonene kan foreta opptak basert på opptaksprøven alene. I slike tilfeller må de dokumentere hvordan institusjonene rangerer søkere. Komitéen mener at tilsvarende unntak bør kunne fastsettes av kunstfagskoler på samme måte som i opptaksforskriften for høyere utdanning.» Virke støtter dette og mener fagskoleloven må ha en unntaksbestemmelse for enkelte kunstfag på lik linje med universitets- og høgskoleloven. I tillegg til argumentasjonen fra KUF-komitéen vil vi påpeke at en slik unntaksbestemmelse vil være med å synliggjøre og verdsette den kompetanse som bygges opp gjennom kulturskolene. 16 Innholdet i utdanningen (2) Studiepoeng er en betegnelse på læringsutbytte og normert studietid. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. I høringsnotatet pkt. 13 Studiepoeng skriver departementet: «Forskriftsbestemmelsene om innpassing og fritak for fagskoleutdanningene er formulert etter The European Credit system for Vocational Education and Training (ECVET), og det vil være den som er aktuell for fagskoleutdanningene.» Virke mener det er helt uaktuelt å bruke ECVET som referanse og rammeverk for norsk fagskoleutdanning og forståelsen av studiepoengene gitt for fagskoleutdanning, men at ECTS er det relevante rammeverket for all utdanning på høyere nivå. Dette begrunnes både i ECVETs funksjon og utbredelse i Europa, og i de intensjonene som ligger i Meld.St.9 ( ), i Stortingets behandling av meldingen og i Kunnskapsdepartementets egen beskrivelse av fagskolene i høringsnotatet. EUs rekommandasjon om ECVET ble besluttet i 2009, og den Europeiske Unionen har brukt betydelige ressurser på å implementere ECVET i Europa fra 2009 til i dag. Den nyeste oversikten som ble publisert av Cedefop i 2016 (og som gjelder status i 2015) «ECVET in Europe. Monitoring Report 2015» viser at det fortsatt bare er 8 europeiske land som har «ECVET-compatible credit systems» (s. 16). Av disse er det 6 land som bruker ECVETpoints, og rapporten understreker at «although their credit systems are ECVET-compatible and two countries (Finland and Malta) reports that there are no barriers, most countries still face some obstacles to make ECVET principles work for individuals to use the provided opportunities». I rapporten klassifiseres Norge i gruppen land som tester ECVET technical components. Det er også viktig å være klar over at «poeng» i ECVET-systemet bare er et element som tas med hvis det gir en tilleggsverdi. ECVET-poeng er ikke et av prinsippene for å bruke ECVET som «credit transfer system», men en valgfri del for de som ønsker det

4 Politisk er ECVET i dag først og fremst knyttet til «youth employment» og til «apprenticeship mobility». ECVET er et system for VET på alle nivåer, men i implementeringen av systemet er det fag- og yrkesopplæring i grunnopplæringen som har oppmerksomheten og som de desidert fleste prosjektene og politikktiltakene konsentrerer seg om. En plassering av norsk fagskoleutdanning inn i ECVET slik det fremstår i dag, vil etter vår mening være uten verdi for studentene og utdanningsinstitusjonene og det vil gi et helt feil signal om den rollen fagskoleutdanningene spiller både for arbeidslivet og i utdanningssystemet. Departementet skriver at fagskolenes studiepoeng ikke kan omregnes til ECTS fordi fagskoleutdanning ikke er omfattet av Bologna-samarbeidet (s. 26). Til dette er å si at det er de nasjonale myndighetene som avgjør hvilke av landets utdanningsinstitusjoner som omfattes av Bologna-samarbeidet og hvilke institusjoner som skal ha rett til å tildele ECTS. ECTS kan tildeles alle typer læring (formal, non-formal, unformal, workbased) og til ulike nivåer eller «cycles» (per i dag med referanse til EQF nivåene ). Virke mener Kunnskapsdepartementet selv argumenterer godt i høringsnotatet for øvrig for at fagskolene hører hjemme i European Higher Education Area (EHEA), for eksempel på side 12: «Fagskoleutdanningen skal være et reelt alternativ til høyere utdanning. Uttrykket «høyere yrkesfaglig utdanning» plasserer fagskolen som likestilt med annen høyere utdanning, på nivået over videregående utdanning.» Dette er kjernen i den rollen fagskolene skal ha og den videre utviklingen som ikke minst skal sørge for gode overganger mellom utdanninger som gis i fagskoler, høyskoler og universitet. Ved å foreslå ECVET som rammeverk for fagskolen og ECTS som rammeverk for høgskoler og universitet, så gis et signal om at overganger mellom disse ulike typer utdanning også handler om ulik kvalitet i læringsutbyttene. EU Kommisjonen har lagt ned mye ressurser for å finne gode modeller for kommunikasjon mellom ECTS og ECVET, gjennom studier, prosjekter, seminarer og workshoper. Dette arbeidet foregår fortsatt fordi det til nå ikke har vært noe gjennombrudd. Slik situasjonen er nå, vil det si at poengene «låses» i ett av systemene og eventuelle overganger må designes og avtales på bilateral basis. Lovtekstens formulering kan stå, men forskriftene må beskrive at ECTS skal anvendes som det internasjonale «credit system» for alle utdanninger på høyere nivå, også fagskoleutdanninger. Det kan da også henvises til at det er satt i gang et arbeid for å utvikle gode overgangsordninger mellom ulike typer utdanninger på høyere nivå, basert på læringsutbyttebeskrivelser. (3) Departementet kan gi forskrift om a) et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. På bakgrunn av det vi har skrevet ovenfor om det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ber vi om at den evalueringen av rammeverket som ved innføringen i 2011 ble sagt skulle komme innen 2017, blir iverksatt umiddelbart. 17 Grader I lovforslaget gis det ingen andre alternativer enn å tildele graden «fagskolekandidat». Både Stortinget og Nasjonalt fagskoleråd har uttalt at det må utredes alternativer til

5 «fagskolekandidat» før en tar beslutning om eventuell gradsbetegnelse. Virke ønsker en vurdering av «associate degree», «higher vocational degree» eller tilsvarende som en mulig betegnelse som kan kommunisere fagskoleutdanningene både nasjonalt og internasjonalt. Vi ber departementet nedsette en representativ arbeidsgruppe for å lage en utredning om gradsbetegnelse på høyere yrkesfaglig utdanning, før en endelig beslutning blir tatt. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Stian Sigurdsen Leder arbeidslivspolitikk Tormod Skjerve Seniorrådgiver