VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAMMET BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Kommunestyrets vedtak

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Befolkningsutvikling i Akershus pr Befolkningsutviklingen i Vestby Boligstrukturen i Vestby Boligbyggingen i Vestby BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Bjørlien skolekrets Vestby skolekrets Garder skolekrets Hølen skolekrets Son skolekrets Vestby ungdomsskole Grevlingen ungdomsskole Konklusjon om skolekapasiteten i Vestby

3 1 GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN 1.1 Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen Ny kommuneplan vedtatt av kommunestyret 20. april 2015 viderefører krav om styrt utbygging slik at kapasiteten på eksisterende og planlagt infrastruktur ikke overskrides. Det har i de senere årene vært og vil bli investert betydelig i skolesektoren og skolesituasjonen vil generelt (med et par unntak) være god for hele framskrivingsperioden også med en fortsatt sterk befolkningsvekst. Kommunen begynner nå imidlertid å bli så befolkningsrik at tilleggsutfordringer må påregnes også innenfor andre kommunale sektorer. Kommuneplanen vektlegger derfor å utnytte ressursene best mulig gjennom samarbeid mellom resultatområdene. Sentrert utbygging i samsvar med statlige og regionale retningslinjer om knutepunktsutvikling med fortetting i Vestby sentrum vil også stå sentralt i planperioden. I tillegg er det lagt ut nye boligområder i Son. Garder og Hølen har økt boligbygging i avsatte boligområder. Kommuneplanen legger for øvrig opp til reduksjon av spredt boligbygging gjennom planens arealdel og bestemmelser, hvilket er viktig for kommunens mulighet til å gi en fortsatt god tjenesteproduksjon i en av landets sterkeste vekstkommuner. 1.2 Befolkningsutvikling i Akershus pr Tabell 1: Kommuner i Oslo og Akershus med over 2 % befolkningsvekst Kommune PR Pr Reel vekst Vekst i % Ås ,0 Ullensaker ,7 Eidsvoll ,4 Vestby ,3 Rælingen ,3 Hurdal ,1 Asker ,1 Oslo kommune ,1 Kilde: Akershus fylkeskommune Blant kommunene i Akershus med over 2 % relativ befolkningsvekst i løpet av 2014 ligger Vestby på 3. plass bak Ås og Ullensaker med en befolkningsøkning på 2.3 %. Akershus har en samlet prosentuell befolkningsvekst på 1.6 %. Vestbys vekst er således fortsatt blant den største i fylket. 3

4 1.3 Befolkningsutviklingen i Vestby Tabell 2: Oversikt over befolkningsutviklingen i Vestby År Folketall Fødte Døde Innflytting Utflytting Netto pr inn- Folketilvekst i % (Absolutte tall i parentes) flytting ,6 (426) ,2 (274) ,7 (209) ,9 (110) ,2 (156) ,3 (169) ,9 (255) (411) (267) (287) (335) (435) (462) (339) (366) Kilde: Statistisk sentralbyrå Ser vi på de seneste års befolkningsutvikling (Tabell 2) er nettoinnflyttingen (differensen mellom innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet (differansen mellom fødte og døde) har stor innvirkning. I tiårsperioden før 2000 hadde Vestby en befolkningsøkning som varierte mellom ca. 0,2 % og 1 %. Fra 2003 har utviklinger en vært jevnt økende og var i 2012 på sitt høyeste med 3.1 %. Pr var befolkningsveksten 2.3 %. Fødselsoverskuddet for 2014 har imidlertid sunket til 81 personer, det laveste nivået siden Tabell 3: Oversikt over årlige framskrevne befolkningsframskrivinger i Vestby pr År Framskriving år Øing pr. år Øking pr. år i % 1,8 1,8 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 1,8 1,7 1,7 Kilde: Kompas Tabell 3 viser framskrivingsresultatene for befolkningen i Vestby totalt. Befolkningsøkningen synes fortsatt å bli stor, opp mot 2 % i framskrivingsperioden. Mot slutten av perioden antas kommunen å passere innbyggere. 1.4 Boligstrukturen i Vestby Boligmassen er en av indikatorene i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi har og hva vi bygger gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og utviklingen. Diagram 1 viser oversikt over boliger i kommunen i perioden Eneboliger dominerer og har økt med 488 til 3879 boliger. Rekkehus og tomannsboliger har tilsammen økt med 169 enheter til Det forventes en sterkere øking i dette segmentet etter hvert som igangsatte og planlagte boliger, spesielt på Bjørlien og i Vestby ferdigstilles. Blokkbebyggelse har økt med 410 leiligheter til 815. Antall leiligheter antas å stige sammen med økt 4

5 Antall utbyggingstakt og mer sentralisert boligbygging, spesielt nord i kommunen i tilknytning til Vestby sentrum. Sentraliseringen er i tråd med den strategi som er lagt i ny kommuneplan og den følger intensjonen i plansamarbeidet om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. Kommunen har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder. Utfordringene med høy befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men blant annet i forhold til å opprettholde en god infrastruktur og et godt tjenestetilbud til befolkningen. Mange av eneboligene i kommunen er tidligere bygd i felt som på Brevik der mange husholdninger ikke lenger har hjemmeboende barn. Disse husholdningene er derfor mindre enn boligformen skulle tilsi. Diagram 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå BOLIGTYPER I VESTBY Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Boligbyggingen i Vestby Status for boligbygging (tabell 4) inngår som en del av beregningsgrunnlaget i befolkningsframskrivingen. Dette er et anslag over forventet boligbygging der det blant annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er nylig ferdigstilte. Reguleringsarbeidet i Vestby sentrum er påbegynt for deler av dette området. Det er tatt med i befolkningsframskrivingene at noen av disse boligene kan bli ferdigstilt innenfor planperioden fram til Dette innebærer økt satsing på leiligheter sentralt med antakelig mange husholdninger uten barn. Kommunen ønsker en blandet bosetting og vil prøve å legge til rette for dette, men så sentrumsnære leiligheter blir ofte for dyre for familier i etableringsfasen. Videre forventes stor utbygging på Pepperstad/Krusebyen og ellers i Vestby sentrumsområde, bl. a. på Sole IV der det fortsatt forventes en kontinuerlig utbygging framover. Til sammen har Vestby en boligreserve på godt over 5000 når fortettingen i sentrum tas med. Vestby syd (Brevik og Son) har hatt en sterk utbygging de seneste årene og har nå over 6000 innbyggere. Av tidligere prosjekter er det OBOS på Store Brevik med 164 leiligheter som gjenstår. Utbyggingen vil skje puljevis og er i gang. I tillegg er Solsiden-utbyggingen i Son ferdig med ca boliger i Son sentrum. 16 boliger ved golfbanen i Son er også ferdigstilt. I den nye kommuneplanen er det lagt ut et boligområde med anslagsvis 200 boliger på Kolås (avhengig av resultat av innsigelser), et mindre område med 16 eneboliger på Labo og 5

6 formålsendring fra hytte til bolig på Skoglundåsen med plass til anslagsvis 100 boliger på sikt. For deler av Labo og Skoglundåsen er reguleringsarbeidet i oppstartingsfasen. Dette inngår i befolkningsframskrivingene. Det vil fortrinnsvis være eneboliger og rekkehus/tomannsboliger i disse områdene, men en nærmere avklaring vil komme gjennom reguleringsarbeidet. Med så mange utbyggingsområder i kommunen, i tillegg til utbygginger i nabokommunene, kan det bli stor konkurranse prosjektene imellom selv i et godt marked. Dette kan gå utover knutepunktsutviklingen i Vestby sentrum. Nye utbyggingsområder, reguleringsendringer eller endring av utbyggingsavtaler som gir økt byggevolum bør unngås, da dette kan øke presset på de kommunale forvaltningsoppgaver og tjenesteyting ytterligere og motvirke lokal, regional og nasjonal fortettingsstrategi. Denne strategien medfører at nye boligområder først og fremst skal utvikles i tilknytning til kollektivknutepunktet Vestby sentrum. For øvrig skal i prinsippet nåværende boligområder ferdigstilles før nye arealer utvikles. Disse skal eventuelt ligge i nær tilknytning til viktige kollektivtraseer. Som medlem av Follorådet har Vestby kommune, sammen med de andre Follokommunene, forpliktet seg til å begrense spredt boligbygging ved å tilstrebe at 80 % av ny boligbygging skal være sentralisert og kun 20 % spredtbygd, hvilket også er i tråd med nasjonale føringer for areal og transportutvikling. 6

7 Tabell 4: Oversikt over boligbygging og Skolekrets Boligfelt Utbygger status* Ant. Planlagt bygd år Bygges Rest Pepperstad D Block Watne R/S Pepperstad N Block Watne R/E/S Bjørlien Pepperstad F Grinda Nytt felt Krusebyen R/E/S Hvitsten Fortetting R/E SUM Sentrum Knutepunktfort Sole Såner Invest R/B Vestby Randem Husjordet AS Garder Randem Trysilhus R/S SUM Bjerkeskaug Generelt Fortetting R/E SUM Molvika Nytt felt R/E Hølen Generelt Fortetting R/E Bruerveien Nytt felt R/E SUM Store Brevik OBOS/MG R/E/S Brevik Sø. Brevik Fortetting R/E SUM Alisenborg Dag Gjersøe R/E/B Labo/nytt felt Fortetting R/E N. Brevik Fortetting R/E Son Solsiden Nytt felt R/B Son Golf Nytt felt R/B Skoglundåsen Nytt felt Kolås Fortetting K/S SUM Grand total R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsettes til bolig i kommuneplan ved rullering. Tabell 4 gir en oversikt over boligreservene og forventet utbyggingstakt i kommunen fordelt på skolekretser og gruppert i intervaller i framskrivingsperioden. Spesielt blir boligutviklingen sterk i sentrumsområdet, slik kommuneplanen legger opp til. Utbyggingstakten i sentrum er noe usikker, og det kan tenkes at det vil bli bygget raskere i sentrum enn det som fremgår av boligoversikten. Når områdereguleringen av Vestby sentrum er ferdig, vet vi mer om både utbyggingstakt og boligtetthet i sentrum. Man må derfor være forberedt på at befolkningsveksten kan bli større i perioden enn prognosene viser. Før befolkningsveksten 7

8 Antall 67+ kommer vil dette bli fanget opp i de nærmeste års kommende prognoser, men man må være oppmerksom på usikkerheten som ligger her. Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av nabokommunene, samtidig som kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en god tilvekst av arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med sterk befolkningsvekst må derfor fortsatt antas å ligge fast da tilbudet på nye boliger vil være godt i lang tid framover. I lys av den sterkt aldrende befolkningen bør også denne gruppes boligbehov tas hensyn til i utformingen av kommunens boligtilbud. Diagram 2 viser antall innbyggere over 66 år fordelt på de forskjellige områdene i kommunen. Vestby sentrum har den klart største vekst av eldre. Her er det også best tilrettelagt for disse gjennom et større tilbud av bla. a. seniorleiligheter. Brevik kommer på en god annenplass, fulgt av Son og Bjørlien. Mange eldre bor i eneboliger og vil etter hvert kunne få behov/ønske om å flytte til leilighet og frigjør sine boliger til barnefamilier på sikt. Diagram 2 Kilde: Kompas Personer 67+ i Vestby kommune Sum Bjølien Sum Vestby Sum Garder Sum Hølen Sum Son Sum Brevik BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Befolkningsframskrivingene gjennomføres årlig for alle skolekretsene i kommunen i forbindelse med rullering av handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av Statistisk sentralbyrå (SSB) og er basert på en demografisk modell som tar utgangspunkt i de siste årenes registrerte befolkningstall. Videre beregnes forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innvandreroverskudd og innenlands flytting. 2.1 KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger SSB utarbeider ikke befolkningsframskrivinger på lavere geografisk nivå enn kommune. For å analysere mindre områder (for eksempel skolekretser) brukes modellverktøyet KOMPAS 8

9 (kommunenes plan- og analysesystem). KOMPAS kan også håndtere data for planlagt boligbygging. Dette er basert på forventet utbygging i de forskjellige skolekretser (tabell 4). Kompasmodellen har gjennomgått en utvikling. Tidligere feil er rettet og modellen er revidert for å gi bedre beregninger av nettoflytting som er viktig for framskrivingene. Matrikkelførte opplysninger om ferdigstilte boliger inngår i denne beregningen. Det kan synes som disse tallene er lave for Vestby og at det kan være et etterslep av registreringer. 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby, Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de øvrige kretser som følger: Vestby ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder. Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son. 3.1 Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser Framskrivingene bygger på forutgående statistikkperiode med observerte tall. Disse tallene vil variere noe i forhold til det tilsvarende registrerte elevtallet ved skolene, hvilket er naturlig da innskrivningsdata ikke nødvendigvis sammenfaller helt med de registrerte befolkningsdata. Det er skolekretsene Vestby, Bjørlien og Brevik som vil vokse mest. Son har lavere forventet befolkningsutvikling. I Son har det vært en sterk utbygging de siste årene for det meste i form av fortetting. Hølen og Garder har hatt en forholdsvis lav befolkningsutvikling, men nye boligfelt under etablering på Svingen og Molvika i Hølen og Bjørkeskaug i Garder gir også noe befolkningstilvekst her. I det følgende vil den enkelte skolekrets og skolekapasiteten framskrives til 2027 der elevgrunnlaget fordeles på kommende handlingsprogramperioder. Det presiseres at jo lenger ut i perioden vi kommer, jo mer usikre blir tallene. Grafene som presenteres viser framskriving av barn i skolealder i forhold til skolekapasiteten. Befolkningsdataene gir ikke grunnlag for å vurdere problematikken rundt klassedeling. Vestby har nå flere nye skoler som byggeteknisk gir en mer fleksibel undervisningssituasjon enn gamle skoler gjør. Klasseromsstrukturen har således ikke samme betydning som tidligere. Det er også knyttet usikkerhet til befolkningsframskrivinger når utvalgene blir små og når disse igjen deles opp i aldersgrupper med få enheter i hver kategori. Framtidig boligbygging er det også vanskelig å ha eksakt kunnskap om da dette i stor grad styres av utbygger og marked. Når skolekretser deles uavhengig av grunnkretser faller muligheten til framskriving bort og resultater her blir en «manuell» beregning (Son og Brevik barneskoler). Blant annet pga.de forhold som er beskrevet her med hensyn til mulige feilkilder er det viktig å tolke resultatene med forsiktighet. Nedgangen i fødselsoverskuddet kan også påvirke noe. Prosentueringen i tabellene henter data fra datamatrisen som har mange desimaler for hvert alderstrinn. Maskinell opphøying kan derfor gi et avvikende men mer korrekt resultat enn når en regner prosenten med de hele tallene i tabellen. Noen utvalg er også så små at prosentutregning gir store utslag for svært små endringer. 9

10 3.2 Bjørlien skolekrets Tabell 5: Bjørlien Bjørlien barneskole Statistikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % 7,4 4,8 5,0 Gj. Pr år i periode % 1,9 1,2 1,2 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode i planperioden og årlig gjennomsnitt innenfor disse. I de tre handlingsprogramperiodene innenfor planperioden forventes det sterkest vekst i første periode fram til 2020 med ca. 7.5 % øking og økingen for de etterfølgende to perioder antas å bli på ca. 5 %. Block Watne nå er i full gang med utbygging på felt D på Pepperstad og i løpet at et par år forventes selskapet å starte utbygging av felt N. Utbyggingen er spesielt rettet mot boliger for barnefamilier, men det blir også bygd leiligheter. Bjørlien skolekrets vil få den største veksten av barn i skolealder i kommunen. Klasseromsvurdering Kapasiteten på skolen vanskeliggjøres av klasserommenes størrelse og beskaffenhet. Skolen er bygd som en to parallell skole med plass til 14 klasser. Med det nye SFO-bygget, kan man beregne plass til 16 klasser eller 375 elever. Av rommene på skolen er fem klasserom så små at de har plass til kun 20 elever. Tre klasserom har kapasitet til 25 elever. Skolen bruker også Venus, det nye SFO-bygget, til gruppe- og spesialundervisning. Musikkundervisningen holdes i grendesenteret. Skolekapasitet: Diagram 3 viser at skolen spesielt fra ca til 2017 kan få en kapasitetsutfordring. Klasseromsstrukturen gjør at fleksibiliteten til å tilpasse seg kapasitetsproblemer ikke er spesielt god. Dette skulle vært avhjulpet ved at Risil ungdomsskole skulle avlaste Bjørlien barneskole etter at den nye Vestby ungdomsskole åpnet i august Kommunestyret vedtok imidlertid i sept at Risil skole skal rives og at det skal bygges ny barneskole på Bjørlien. Dette blir en tre-parallell skole med plass til 580 elever som vil dekke behovet med god margin ut hele planperioden. Utfordringer ligger i perioden fram til ny skole tas i bruk i august

11 Antall skolebarn Diagram 3 Kilde: Kompas Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Tidligere utbyggingsavtaler er i 2007 erstattet med ny avtale som regulerer boligbyggingen i området med hensyn til bl.a. skolekapasiteten. Dette innebærer en potensiell utbygging på ca. 500 boliger. Med den nye ungdomsskolen vil utbyggingsavtalene for Pepperstad gi utbygger anledning til å bestemme framdriften av utbyggingen som nå er i full gang. Reguleringsplanene Strandåsen/Hvitsten gir utbyggingsrett, men da områdene er oppryddingsog fortettingsområder forventes det et relativt lavt utbyggingstempo, men potensialet tilsier at det vil komme en del nye boliger også her. Etter hvert som vann- og kloakktilknytning etableres langs kysten, vil trolig også presset på utbygging av Hvitsten øke som følge av dette. 3.3 Vestby skolekrets Tabell 6: Vestby skolekrets 0 Bjørlien barneskole Antall skolebarn Kapasiteter Statistikk Vestby barneskole 1. prog. År Handlingsprogramperiode år Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -0,7 4,8 6,3 Gj. Pr år i periode % -0,2 1,2 1,6 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode i planperioden og årlig gjennomsnitt innenfor disse. I første periode ser det ut til å bli en liten nedgang i antall barn i skolealder i skolekretsen, men i de to siste handlingsprogramperiodene vil det bli en jevn vekst på ca. 5 % og 6 %. Vestby skolekrets har sterk boligtilvekst, men i motsetning til Bjørlien bygges det her mange leiligheter til husholdninger uten barn. På Sole IV er det også er bygd en del seniorboliger. Klasseromskapasitet Skolekretsen har ny grunnskole med god kapasitet og muligheter for fleksible undervisningsløsninger. 11

12 Antall skolebarn Diagram Vestby barneskole 500 Kilde: Kompas Antall skolebarn Kapasiteter Skolekapasitet Skolen vil ha god kapasitet i hele planperioden. Utbyggingen i området forventes å øke forholdsvis jevnt. I tillegg til Sole IV og andre byggeklare prosjekter, inngår skolekretsen i tettstedsutviklingen av Vestby sentrum. Dette vil naturlig påvirke befolkningsutviklingen på lang sikt, men andelen av barnefamilier ved fortetting av sentrum er foreløpig usikker. Dette vil avhenge av den boligstruktur og det volum det legges opp til, blant annet gjennom områdeplanen for Vestby sentrum som er under utarbeidelse. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: Sole IV har en utbyggingsavtale som gir anledning til å bygge inntil 100 boenheter i året. Over 800 boliger gjenstår. Tiltakshaver anslår at det i dagens situasjon vil bli ferdigstilt boliger pr. år framover. I tillegg foreligger tillatelse til utbygging av ca. 200 boliger ellers i skolekretsen der utbygging er godt i gang og mye er ferdigstilt. Dette ligger innenfor de rammer dagens skolekapasitet har. Det er tatt hensyn til at utbygging av Vestby sentrum vil starte opp fra ca Det anslås en total utbygging på boliger ved knutepunksutvikling i Vestby sentrum. 3.4 Garder skolekrets Tabell 7: Statistikk Garder barneskole 1. prog. År Handlingsprogramperiode år Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % 4,0 0-3,1 Gj. Pr år i periode % 1,0 0-0,8 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode i planperioden og årlig gjennomsnitt innenfor disse 12

13 Antall skolebarn Garder skolekrets har hatt noe utbygging på Bjørkeskaug som vil bli ferdigstilt i løpet av de nærmeste par årene, med dette ser ikke ut til å medføre en stor total øking av skolebarn i skolekretsen. Det er også en del mindre boligområder spredt rundt i Garder som det hittil ikke har vært stor interesse for å utnytte, men selv om det blir noe utbygging her, forventes antall barn i skolealder å holde seg relativt stabilt. Det går også noen elever fra Garder skolekrets på Vestby barneskole etter søknad. Klasseromsvurdering. I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Skolen er fådelt med tre grupper der trinnene 1-4 og 5-7 går sammen. Diagram 5 Garder barneskole Kilde: Kompas Antall skolebarn Kapasiteter Skolekapasitet: Kapasiteten ved skolen er god i hele planperioden slik det framkommer av diagram Hølen skolekrets Tabell 8: Hølen barneskole Statistikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % 10,6 12,8 0 Gj. Pr år i periode % 2,7 3,2 0 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode i planperioden og årlig gjennomsnitt innenfor disse. Det er forventet at folketallet i aldersgruppa 6-12 år vil øke med ca. 11% i første handlingsprogramperiodene og ca. 13 % i den neste. Siste handlingsprogramperiode får ingen vekst. Den sterke veksten av barn i skolealder i de to første periodene skyldes utbygging av Bruerveien og Molvika samt noe fortetting. Dette er prosjekter som lenge har ligget i bero men som nå realiseres. Klasseromsvurdering/kapasitet Ny skole skal stå klar i Hølen i november 2015 og elevene tilbakeflyttes da fra Son skole. 13

14 Antall skolebarn Den nye skolen er også bygd som en-parallell skole. Fram til 2020 vil kapasiteten være god, men deretter antas skolen med kapasitet til 200 elever å være fullt utnyttet slik diagram 6 viser. Diagram Hølen barneskole Antall skolebarn Kapasiteter Tilpasningsmulighetene ved full kapasitet er mindre enn ved flerparallelle skoler. Det ble i møte den i SOK vedtatt følgende: «Kjenn grunnkrets deles, sør for boligfelt Svingen, med virkning fra august Elever som kommer inn i ny krets og som i dag går på Grevlingen eller barnetrinnet, kan selv velge hvor videre skoleløp skal være.» Denne delingen har vi ikke klart å få inn i fremskrivingsgrunnlaget, og fremkommer derfor ikke av våre fremskrivinger. 3.6 Son skolekrets Tabell 9 Son barneskole Statistikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -3,1-1,9 1,2 Gj. Pr år i periode % -0,8-0,5 0,3 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode i planperioden og årlig gjennomsnitt innenfor disse der også 40 % av barna fra Brevik går på Son Tabell 10 viser fordelingen av barn i grunnskolealder i handlingsprogramperiodene der det er tatt hensyn til fordelingen fra Brevik til Son fra slik situasjonen i praksis synes å fortegne seg, dvs. ca. 50 % på hver av skolekretsdelene, samt at ca. 10 % i tillegg går på Brevik skole som skulle ha gått på Son skole iht. justering av skolegrense. Vi ser at det er en nedgang for Son skole på henholdsvis ca. 3 % og 2 %, i de to første handlingsprogramperiodene og en øking på drøyt 1 % i den siste handlingsprogramperioden. Disse tallene er ikke en reell framskriving, men beregninger med grunnlag i framskriving av hele Brevik skolekrets. 14

15 Antall skolebarn Skolekapasitet Hølen elevene går midlertidig på Son skole, men skal flytte inn i den nye Hølen skole i november Disse elevene er derfor ikke tatt med i oversikten over Son skole selv om de for øyeblikket går her. Son skole har stor overkapasitet i hele planperioden, også med de elever som er overført fra Brevik skolekrets. Diagram 7 Son barneskole Kilde: Kompas Antall skolebarn Kapasiteter Klasseromsvurdering Son skole er en ny skole med fleksible undervisningsmuligheter. Boligutviklingen i området Ny kommuneplan har formålsendret hytteområdet Kolås til framtidig boligområde slik det tidligere har vært, men med et nytt tilleggsareal også til bolig (det er fremmet innsigelse som er under behandling). Det vil evt. på lang sikt kunne bli ca. 200 boliger her. Videre er det gjort en mindre utvidelse av boligområdet ved Labo med 16 boliger, samt at Skoglundåsen er konvertert fra hytte til bolig med kapasitet for ca. 100 boliger på lang sikt. I forhold til Son skole vil disse til dels langsiktige utbyggingene ikke skape kapasitetsproblemer innenfor planperioden. Brevik skolekrets Tabell11: Brevik skole Brevik barneskole Statistikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall 6-12 år Gj. Periode i % -1,7-1,6 0 Gj. Pr år i periode % -0,4-0,4 0 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse der Ny inntaksgrensene er fordelt etter antatt fordelingsfrekvens på 60 % til Brevik og 40 % til Son skole. 15

16 Antall skolebarn Når fordelingen mellom skolene tar utgangspunkt i antall skolebarn som bor i området som skal tilhøre Son skole istedenfor Brevik, gir dette en svak negativ vekst, det vil si presset på Brevik skole avtar noe, mest i første periode med ca % og -1.6 % i mellomperioden for deretter å nulles ut i siste handlingsprogramperiode. For disse tallene ligger det til grunn et estimat der det er ca. 50 % barn i barneskolealder i hver av de delte sonene i skolekretsen. I tillegg antas at ca. 10 % av elevene som skulle gått på Son skole har fått anledning til å gå på Brevik skole, slik at vi får en relativ fordeling på Brevik Son med ca. 60 % og 40 %. Som for Son skole er også disse tallene er ikke framskriving, men beregninger med grunnlag i framskriving av hele Brevik skolekrets. Klasseromsvurdering. Skolen har i dag til dels små klasserom med plass til 25 elever. I tillegg mangler det garderober og egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er nå ca. 320 elever. Diagram 8 Brevik barneskole delt og udelt skolekrets Kilde: Kompas Brevik udelt Brevik delt Kapasitet Som det framgår av diagram 8 vil Brevik skole være fullt besatt fram til og med Etter 2017 vil antall skolebarn i Brevik-kretsen ligge på ca. 320 elever ut hele planperioden. Det er vedtatt å bygge ny tre parallell skole på Brevik som skal stå ferdig i 2018 med kapasitet til 580 elever. Ny kommuneplan gir ikke rom for nye utbyggingsprosjekter i skolekretsen bortsett fra fortetting som nok vil medføre en del nye boliger. Likevel vil den nye skolen få overkapasitet i hele planperioden og også antakelig lenge etter denne. For å utnytte ny kapasitet noe bedre, kan det være en mulighet å gå tilbake til den opprinnelige Brevik skolekrets. Dette vil redusere elevtallet ved Son barneskole, men uansett er det her som ved ny Brevik skole en betydelig overkapasitet i hele planperioden. For å vise belegget ved skolen med den ordinære Brevik skolekrets, er det lagt inn en linje i diagrammet (Brevik udelt) som illustrerer dette. Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett: OBOS-prosjektet på Store Brevik utbygges nå med tilsammen 164 boliger. Utbyggingen vil gå puljevis og pågå i lang tid framover. 16

17 Antall skolebarn 3.7 Vestby ungdomsskole Tabell 13: Vestby ungdomsskole Vestby ungd. Skole Statistikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall barn år Gj. Periode i % 7,6 4,8 5,5 Gj. Pr år i periode % 1,9 1,2 1,4 Gjennomsnittlig endring for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse. Den nye Vestby ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Bjørlien, Vestby og Garder. Aldersgruppa år øker med ca.7.6 % den første handlingsprogramperioden og ca. 4.8 % og 5.5 % i løpet av de to siste periodene. Diagram Vestby ungdomsskole Elevtall Risil ungdomsskole Kapasitet Risil ungomsskole Kilde: kompas Skolekapasitet Vestby ungdomsskolekrets vil ifølge framskrivingene ha en jevn øking fra 2015 og fram til slutten av framskrivingsperioden av barn i ungdomsskolealder. Ungdomsskolen ble ferdigstilt i august 2015 og vil ha god kapasitet for hele framskrivingsperioden. Sentrumsutviklingen i Vestby sentrum, som antas å starte opp mot slutten av første handlingsprogramperiode, ser ikke ut til å true skolekapasiteten i planperioden. 17

18 Antall skolebarn 3.8 Grevlingen ungdomsskole Tabell 14 Grevlingen ung.skole Statistikk år 1. prog. År Handlingsprogramperiode Framskriving Antall barn år Gj. Periode i % 9,2 2,1 2,9 Gj. Pr år i periode % 2,3 0,5 0,7 Grevlingen ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Son, Brevik og Hølen. Vi ser av tabellen at det er en gjennomsnittlig høy øking av antall barn i ungdomsskolealder med tilknytning til Grevlingen, spesielt i første handlingsprogramperiodene ca. 9 %. For de neste to periodene blir økingen på henholdsvis 2 % og 3%. Diagram 10 Kilde: Kompas Elevtall Grevlingen ungdomsskole (antall) Grevlingen ungdomsskole Kapasitet Grevlingen ungdomsskole Skolekapasitet Diagram 10 viser at det vil være tilfredsstillende kapasitet fram til 2024, men enkelte år tangerer antall ungdomsskolebarn i skolekretsen skolens kapasiteten. Etter 2024 vil det være flere barn i ungdomsskolealder enn skolen har kapasitet til. 3.9 Konklusjon om skolekapasiteten i Vestby De fleste skolene i Vestby er nye og to nye skoler er vedtatt bygd. Dette innebærer god kapasitet i lang tid framover. Det er likevel noen skoler som kan få kapasitetsproblemer. Dette gjelder Bjørlien barneskole inntil ny skole står ferdig i Den nye Hølen barneskole vil være fullt besatt i Brevik barneskole kan også få noe problemer fram til ny skole ferdigstilles i Grevlingen ungdomsskole er presset og vil overskride sin kapasitet mot slutten av planperioden og kan også få enkelte topper før dette. 18