Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel B rådssak 1127/13 HØRINGSSVAR FRA OSLO KOMMUNE - FORSLAG TIL ENDRING AV FORURENSNINGSLOVEN 34 - FINANSIERING AV OPPRYDDING I FORSOPLING Saksfremstilling: Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering fra husholdningsavfall. Miljødirektoratet har sendt på høring et forslag om å utvide denne paragrafen slik at kommunene også kan ta gebyr for å rydde opp forsøpling på offentlige plasser og utesteder, samt til oppsetting og tømming av avfallsbeholdere, jf. 35 andre ledd. Dette vil gi kommunene større handlingsrom til å møte utfordringene med forsøpling. Kommunen selv må bestemme hvor stor del av kostnadene de vil dekke gjennom et slikt avfallsgebyr, men avfallsgebyret kan ikke overstige kommunens kostnader. Miljødirektoratet viser videre til at i fremtiden kan det bli ønskelig eller hensiktsmessig å utvide adgangen til å bruke avfallsgebyr til å dekke kostnader forbundet med opprydding av forsøpling ytterligere. For å unngå at det da blir en ny omfattende prosess som krever en lovendring, anbefaler Miljødirektoratet at statlige forurensningsmyndigheter gis en forskriftshjemmel til å ytterligere utvide muligheten til finansiering av opprydding av forsøpling over avfallsgebyret. Det gjennomsnittlige avfallsgebyret for 2011 for alle kommuner i Norge lå på kr 2444 per husholdning. Den foreslåtte endringen vil i snitt øke avfallsgebyret med kr 143. Samferdsels- og miljøkomiteen ble orientert om høringen i Notat 262/2013 av Høringsfrist er satt til den Byrådet bemerker Forslag til endring av forurensningsloven er forelagt Bymiljøetaten og Renovasjonsetaten som også har samarbeidet med Avfall Norge. Byrådet støtter i hovedsak de synspunkter som der har kommet frem, og slutter seg til forslaget til endring i forurensningsloven 34 om finansiering av opprydning i forsøpling. Oslo kommune støtter hovedlinjene i forslag til endring i forurensningsloven 34. Forslaget vil muliggjøre en bedre finansiering av den økende avfallsbelastningen kommunen opplever, og bidra til målet om at Oslo oppleves som en ren by.

2 Side 2 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget forventes å ha en positiv økonomisk konsekvens, da lovendringen åpner opp for at flere av kommunens utgifter til renhold kan dekkes inn ved økte renovasjonsavgifter. Vedtakskompetanse I henhold til bystyrets vedtak av sak 218, er byrådet delegert myndighet til å avgi høringsuttalelse. B råden for mil'ø o samferdsel innstiller til b rådet å fatte føl ende vedtak: Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Miljødirektoratet til forslag til endring i forurensningsloven 34 om finansiering av opprydning i forsøpling. Bakgrunn problemforståelse Oslo kommune viser til Miljødirektoratets påpekning av at finansiering av arbeid med opprydding etter forsøpling er en utfordring for kommunene. Genereringen av avfall i det offentlige rom (gater, torg, parker, friluftsområder med mer) har økt de siste 20 årene (ref Hold Norge rent, Friluftsrådene med flere). Dette har ført til økt belastning av kommunens budsjetter knyttet til både utsetting av beholdere, tømming av beholdere og opprydding. Samtidig gir forsøpling svært negativt inntrykk av et område eller en by. Oslo kommune er derfor positiv til at Miljødirektoratet har vurdert ulike former for finansiering av arbeidet med forsøpling, herunder kommunenes ansvar knyttet til forurensningslovens 35. Forslaget om en frivillig ordning for kommunene til å innføre et eget selvkostregnskap med tilhørende gebyr kan gi muligheter for en samlet vurdering av hvordan Oslo kommunes ansvar for arbeid mot forsøpling skal utvikles. Det gir også mulighet for å øke ambisjonsnivået knyttet til forsøplingsproblematikken uten at dette kommer i konflikt med ambisjoner på andre av kommunens satsingsområder. Oslo kommune savner imidlertid en samlet gjennomgang av hele forsøplingsproblematikken. Oslo kommune mener at dagens produsentansvarsordninger for emballasje kunne vært vurdert utvidet til å omfatte den delen av avfallsstrømmen som havner i det offentlige rom. I tillegg mener vi at produsentene burde få et ansvar for forebygging av forsøpling gjennom holdningsskapende arbeid, og bidra til økt materialgjenvinning. Sekkost og eget gebyr Oslo kommune er positiv til forslaget fra Miljødirektoratet om at kostnader knyttet til arbeid med forsøpling skilles ut i et eget regnskap der selvkostregnskapet danner grunnlag for et eget gebyr. Dette sikrer både god kontroll med bruk av ressurser og gir økt mulighet for kommunen til å styre både ambisjonsnivå og tjenesteutførelse knyttet til arbeidet med å forebygge og ta hånd om avfall i det offentlige rom. Gjennom å utforme dette som et eget selvkostregnskap, sikrer det også at kommunens arbeid og kostnader knyttet til arbeid mot forsøpling blir synlige for kommunens innbyggere og gir derfor muligheter for gjennomsiktighet og påvirkning. Miljødirektoratet stiller opp en ufullstendig liste over hvilke kostnader som kan inngå i selvkostregnskapet. Oslo kommune er positiv til at oppsetting og tømming av beholdere og

3 Side 3 annen opprydding inngår i grunnlaget. Oslo kommune vil påpeke at fremtidens oppsamlingsløsninger er mer enn beholdere, bla. gjennom moderne infrastruktur som avfallssug, nedgravde beholder løsninger med mer. Dette må komme med som en del av selvkostgrunnlaget. Grunnlagsnotatet bør derfor presisere at kostnader knyttet til følgende punkter inngår som del av selvkostgrunnlaget: forebyggende arbeid som kommunikasjon investeringskostnader knyttet til beholdere og moderne infrastruktur for oppsamling av avfall i det offentlige rom mottak og behandling av avfall fra egen innsamling mottak og behandling av avfall fra ryddeaksjoner. Hvilke av kommunens oppgaver vil kunne dekkes inn under foreslått finansieringsordning. 35 i forurensningsloven fastslår hvilket ansvar kommunen har knyttet til arbeid mot forsøpling: 35. (avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v.) Den som driver dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og liknende utsalgssted skal sorge for oppsetting av avfallsbeholdere i ncerheten av salgsstedet og tømming av disse. Den som driver leirplass eller annet turistanlegg har også plikt til å sette opp og tomme avfallsbeholdere. Den som driver virksomhet nevnt i forste og annet punktum skal forøvrig foreta nødvendig opprydding i området. Kommunen skal sorge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlig steder hvor det må regnes med at avfall vil bli gjensatt. I tilknytning til tømming skal det foretas rimelig opprydding i området. Kommunens plikt etter dette ledd gjelder ikke dersom noen annen har plikt etter første ledd eller 36. (Oslo kommunes utheving) Arrangor av tilstelning eller stevne skal sorge for nodvendig opprydding etterpå så langt dette ikke påhviler den som driver virksomhet som nevnt i forste ledd. Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi de pålegg som er nodvendige til gjennomforing av reglene i forste og tredje ledd. I 34 er det spesifikt uttrykt at kommunen ikke kan finansiere sitt ansvar etter 35 2 ledd med bruk av renovasjonsgebyret. Forslaget til lovendring endrer på dette. Oslo kommune er positiv til at Miljødirektoratets forslag begrenses til dagens lovpålagte ansvar. Ansvar knyttet til 35 første og tredje ledd er fortsatt gitt til de som i dag har ansvar. Oslo kommune er enig i at dette ansvaret opprettholdes og at det fortsatt er delt ansvar mellom kommunen og næringsvirksomheter, vegmyndigheter og arrangører av stevner å sørge for opprydding. I grunnlagsnotatet har Miljødirektoratet åpnet opp for at kommunen kan finansiere opprydding av marin forsøpling på områder som faller inn under begrepet "sterkt besøkte offentlige steder". Oslo kommune antar at hele den kommunalt eide (omfatter ikke kaiområder) kystlinje i Oslo kommune vil komme inn under dette begrepet og således vil omfatte opprydding av avfall i strandsonen. Diskusjonen om begrepet "sterkt besøkte offentlige steder" er begrenset til opprydding av marint avfall. Dette er uheldig da problemstillingen er like aktuell for andre områder, som elveløp og markaområdene. Oslo kommune mener at herreløst avfall som er etterlatt langs kjørbar vei, gangveier, stier og skiløyper i marka burde vurderes å falle inn under begrepet

4 og således inkluderes i kommunens arbeid mot forsopling. Slik det nå står utformet i grunnlagsnotatet, er dette uklart. Side 4 En viktig del av arbeidet med forsøpling er å bidra og støtte arbeidet med frivillig opprydding av nærområder. Denne aktiviteten må inngå i begrepet "opprydding av sterkt besøkte offentlige steder". Oslo kommune forutsetter at dette avfallet kan inngå i selvkostnadsgrunnlaget for gebyret og således mottas på kommunens anlegg. Dette bør også presiseres i grunnlagsnotatet. Oslo kommune er enig i Miljødirektoratets grenseoppgang mot villfyllinger og at arbeidet for opprydding av villfyllinger ikke skal finansieres av gebyret. Miljødirektoratet understreker at der det er mulig å identifisere den som har forsøplet eller eier av området der avfallet er plassert, må det overordnede prinsippet om at forurenseren betaler gjelder. Oslo kommune er derfor enig i Miljodirektoratets vurdering og konklusjon om at dette prinsippet ikke endres i forbindelse med lovendringen. Det eksisterer ikke en presis oppgang mellom herreløst avfall og villfylling. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder om ulovlige avfallsplasser, 2382/2008, som definerer ulovlige avfallsplasser eller villfylling. htt :// ublikas'oner/2382/ta2382. df Oslo kommune vil gjøre en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om herreløst avfall inngår i en villfylling eller om det er tilfeldig kastet avfall som kan dekkes inn under selvkostregnskapet. Adgang til forskriftsfestelse av utvidet plikt for kommunene. Oslo kommune er usikker på hva Miljødirektoratet tenker på i denne sammenhengen. Det forutsettes imidlertid at enhver forskrift vil være gjenstand for forutgående saksbehandling der kommunene vil bli rådspurt, og en formell høring knyttet til forskriftsutforming. Oslo kommune har ingen kommentarer til forslaget om å endre forurensningslovens 34 første ledd. Endringsforslaget er en presisering og er i samsvar med dagens praksis i Oslo kommune. Kommentarer til Miljødirektoratets konsekvensvurderinger Oslo kommune har ingen kommentarer til Miljødirektoratets gjennomgang av konsekvenser av reguleringen. Oslo kommune er enig i de vurderinger som direktoratet har gjort og understreker at det vil være opp til kommunen å ta i bruk muligheten for gebyrfinansiering og om man vil øke ambisjonsnivået knyttet til arbeidet mot forsøpling i Oslo. Oslo kommune vil imidlertid anbefale at innføring av et eget gebyr for dekning av kostnadene med avfall i det offentlige rom kobles sammen med en forbedring av tjenestene til byens innbyggere. Dermed vil et nytt gebyr oppleves som en finansiering av et renere Oslo og kunne bidra til økt materialgjenvinning.

5 Side 5 Samfunnsøkonomiske effekter nytte og kostnader Miljødirektoratet understreker at det ikke er en forutsetning at forslaget skal medføre økt ambisjonsnivå knyttet til arbeidet mot forsøpling. Dette vil være opp til kommunenes egne prioriteringer. Oslo kommune er enig i denne forutsetningen og dermed i de vurderinger av nytte og kostnader som direktoratet har gjennomført. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, den 0 5 DES 2013 Guri Melby \ r - B rådet tiltrådte innstillin en fra b råden for mifø o samferdsel. Byrådet, den 1 21),S 'Ijè 'i kslan Vedlegg tilgjengelig på Internett: Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: Høringsbrev fra Miljødirektoratet Forslag til endring av forurensningsloven 34 Høringsuttalelse fra Renovasjonsetaten Høringsuttalelse fra Bymiljøetaten Ingen