Vi viser til Miljødirektoratets høring på forslag om å innføre overtredelsesgebyr og heve

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 Trondheim Deres ref: 2014/1164 Vår ref: GG Dato: Høringsuttalelse: forslag om å innføre overtredelsesgebyr og heve strafferammene i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven. Vi viser til Miljødirektoratets høring på forslag om å innføre overtredelsesgebyr og heve strafferammene i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven. I det følgende er høringskommentarer fra Norsk Industri. Generelt Norsk Industris grunnholdning er at det ikke er behov for å innføre hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr i forurensningsloven, produktkontrolloven eller naturmangfoldloven. Vi mener at saker av pønal karakter bør overlates til politi- og påtalemessig oppfølging. Det er et tilstrekkelig antall anmeldelser og straffesaker for brudd på forurensningsloven og produktkontrolloven hvert år, noe som gir en betydelig allmennpreventiv effekt. Ved ønske om å følge opp et større antall alvorlige brudd bør løsningen heller være å styrke kapasiteten hos politi og påtalemyndighet. Videre må miljømyndighetenes tilsyn likebehandle større og mindre virksomheter. Det er viktig for industrien at prioriteringer mht. tilsyn er risikobaserte. Vårt subsidiære syn er lovendringene bør begrenses til bestemmelser der det er et særlig behov for å ta i bruk overtredelsesgebyr som virkemiddel. I det følgende er vår vurdering av høringsnotatets forslag til hvilke lovbestemmelser som bør kunne sanksjoneres ved bruk av overtredelsesgebyr. Vi har også gjort en vurdering av forslag til heving av strafferammer. Vedr. forslag om heving av strafferammer Miljødirektoratet foreslår å heve den alminnelige strafferammen i forurensningsloven og produktkontrolloven fra 3 måneder til 1 år. Strafferammen ved skjerpede omstendigheter etter forurensningsloven foreslås hevet fra 2 år til 3 år, mens øvre strafferamme på 5 år beholdes. Videre foreslås det innført 3 års strafferamme ved skjerpede omstendigheter i produktkontrolloven. Strafferammen for grov overtredelse av naturmangfoldloven foreslås hevet fra 3 år til 5 år. Forslaget begrunnes blant annet i at den alminnelige strafferammen i forurensningsloven og produktkontrolloven har vært uendret siden lovene ble vedtatt i 1981 og Norsk Industri er uenige i det er behov for å skjerpe strafferammene. Vi savner også en bedre begrunnelse for forslaget. Slik vi ser det kan det ikke være en begrunnelse i seg selv at En landsforening i NHO Norsk Industri Federation of Norwegian Industries Næringslivets Hus Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen N-0306 Oslo Norway Tel (+47) post@norskindustri.no Org.nr

2 2 strafferammene i lovene har vært uendret over tid. Miljødirektoratet har ikke dokumentert eller gitt en særskilt begrunnelse for at en skjerpelse av strafferammene vil ha noen preventiv effekt ved siden av innføring av overtredelsesgebyr. For eksempel kunne det vært naturlig å beskrive konkrete tilfeller der miljømyndighetene vurderer at straffeutmålingen har blitt for lav til å ha ønsket preventiv effekt på grunn av lovens alminnelige strafferamme. Vi mener at det heller ikke kan tillegges vekt at økte strafferammer forlenger foreldelsesfristen. Dersom en overtredelse av lovene vurderes som alvorlig bør saken også prioriteres av myndighetene. Endelig mener vi at før strafferammene i lovene evt. økes det må være riktig å først evaluere om det administrative sanksjonssystemet som foreslås innført gir ønsket preventiv effekt. Generelt om overtredelsesgebyr Norsk Industri har tidligere spilt inn til Klima- og miljødepartementet at en evt. lovtekst må inneholde presise henvisninger til hvilke lovbrudd som skal kunne sanksjoneres ved bruk av overtredelsesgebyr (brev av 9. januar 2017). Dette samsvarer med merknader fra Justis- og beredskapsdepartementet. I høringsforslaget er dette nå ivaretatt for foreslåtte endringer i forurensningsloven og produktkontrolloven, mens det for naturmangfoldloven foreslås at myndighetene generelt kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer bestemmelser i eller i medhold av denne loven. Norsk Industri antar imidlertid at ovennevnte prinsipp gjelder generelt for alle de tre lovene, dvs. at det klart må fremkomme hvilke lovbestemmelser som kan sanksjoneres ved å ilegge overtredelsesgebyr, og at hjemmelen aktiveres ved forskrift. Utover dette deler vi Miljødirektoratets vurdering: Dersom det skal innføres hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, bør dette skje ved en gradvis innføring. Det er viktig å høste erfaring med bruk av overtredelsesgebyr på de områdene der behovene synes å være størst, før man utvider virkeområdet til nye områder. Norsk Industri er enige med direktoratet i at det bør ventes med å gi norske kommuner myndighet til å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Norsk Industri oppfordrer sterkt Miljødirektoratet til å etablere dialog med industrien og næringslivet mht. hvilke områder som skal prioriteres mht. innføring av overtredelsesgebyr. Hvilke overtredelser bør kunne sanksjoneres: forurensningsloven Miljødirektoratet foreslår at svært mange ulike typer brudd på forurensningsloven skal kunne straffes ved bruk av overtredelsesgebyr (gitt at det er innført en forskrift som aktiverer bestemmelsene). Det er riktignok noen få unntak, for eksempel brudd på opplysningsplikten ( 49) og undersøkelsesplikten ( 51). Men, i det store og det hele foreslås det vide fullmakter til forvaltningen mht. når overtredelsesgebyr skal kunne ilegges. Vi stiller spørsmål ved om direktoratet har inkludert for mange lovbestemmelser når forslaget i realiteten nærmest omfatter hele loven. Norsk Industri mener at enkelte av bestemmelsene i forslag til ny 80 ikke er egnet for bruk av overtredelsesgebyr. I det følgende følger våre vurderinger av direktoratets forslag.

3 3 a) har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense i strid med loven eller forskrifter i medhold av loven Bokstav a) relaterer seg til forurensningsloven 7. Dette er en svært vid bestemmelse, som kan relateres til store deler av forurensningsloven. Norsk Industri mener prinsipielt at hjemmel for overtredelsesgebyr bør være mer presis mht. hvilke lovbrudd som skal kunne sanksjoneres. Vi mener derfor at forslag til ny bokstav a) bør tas ut av en evt. ny 80 i loven. b) unnlater å treffe tiltak i henhold til 7 andre eller tredje ledd eller pålegg etter 7 fjerde ledd Iht. 7 andre ledd gjelder følgende: "Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås". Norsk Industri ser at forvaltningen bør ha anledning til å kunne ilegge overtredelsesgebyr dersom en virksomhet ikke iverksetter tiltak for å hindre ulovlig forurensning i tilfeller der det er fare for dette. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om ikke bruk av tvangsmulkt vil være et bedre virkemiddel i tilfeller der en virksomhet ikke etterkommer pålegg fra myndighetene. Erfaringsmessig vil dette i all hovedsak føre til at bedrifter treffer de nødvendige tiltakene. c) bryter vilkår i forskrift etter 9 eller tillatelse etter 11 jf. 16, Norsk Industri mener at bruk av overtredelsesgebyr er lite egnet virkemiddel ved brudd på utslippstillatelser etter forurensningsloven. Ved mindre alvorlige brudd vil pålegg om retting av forholdet, og evt. tvangsmulkt som sørger for at forholdet blir rettet, være langt mer egnet som virkemiddel. Ved de mest alvorlige bruddene på tillatelser vil det være et riktigere virkemiddel å vurdere politianmeldelse eller, i verste fall, å trekke tilbake tillatelser. Bruk av overtredelsesgebyr kan føre til mindre åpenhet og tillit mellom tilsynsmyndighetene og tilsynsobjekter i industrien, enn det som er vanlig praksis i dag. Oppsummert anbefaler Norsk Industri at foreslått bokstav c) utgår ved evt. fastsettelse av ny 80 i forurensningsloven. d) driver virksomhet uten tillatelse i strid med forskrift etter 11 tredje ledd Iht. loven 11 tredje ledd kan forurensningsmyndigheten gi forskrifter om at den som vil drive visse slag virksomheter som etter sin art kan medføre forurensninger, må søke om tillatelse etter denne paragraf. Det er naturligvis viktig at virksomheter som trenger tillatelse iht. forurensningsloven eller evt. forskrifter som er gitt iht. loven, søker om dette. Ved brudd på denne regelen vil det ikke ha noen effekt å gi tvangsmulkt for å rette forholdet. Det kan derfor være rimelig at forvaltningen har mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr i tilfeller der det drives virksomhet, uten at det er innhentet nødvendige tillatelser fra miljømyndighetene. e) unnlater å gi melding etter 20 første eller tredje ledd eller forskrift etter 20 fjerde ledd, Iht. meldeplikten i forurensningsloven 20 skal det gis melding til forurensningsmyndigheten dersom anlegg som legges ned eller stanses kan medføre forurensninger etter nedleggelsen

4 4 eller driftsstansen. Iht. tredje ledd må den som ønsker å starte opp en virksomhet med tillatelse, etter at virksomheten har vært nedlagt eller stanses i mer enn to år, gi melding om dette til forurensningsmyndigheten, som avgjør om det må søkes om ny tillatelse før virksomheten setter i gang på ny. Vi antar at mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr kan være rimelig dersom en virksomhet unnlater å gi melding til forurensningsmyndigheten, slik loven krever. Dette begrunnes blant annet med at det er viktig at meldeplikten overholdes slik at myndighetene har oversikt over hvilke anlegg som er i drift og som trenger tillatelse. Samtidig antar vi at det er flere og mer alvorlige bestemmelser i forurensningsloven som vil være brutt dersom en bedrift driver virksomhet som krever tillatelse, uten å melde fra til forurensningsmyndighetene. Det kan således være hensiktsmessig å vurdere om 20 er blant paragrafene som er mest egnet til å kunne sanksjonere med å ta i bruk et overtredelsesgebyr. f) unnlater å treffe tiltak etter 20 første ledd eller etter pålegg i henhold til 20 andre ledd, I motsetning til bokstav e) som handler om en meldeplikt omhandler bokstav f) en tiltaksplikt etter pålegg fra forurensningsmyndigheten. I slike tilfeller vil bruk av tvangsmulkt normalt bidra til at en virksomhet iverksetter de tiltakene som forurensningsmyndigheten har pålagt. Norsk Industri ser da ingen grunn til at forvaltningen skal kunne ilegge overtredelsesgebyr. Vi anbefaler derfor at bokstav f) utgår ved evt. fastsettelse av ny 80 i forurensningsloven g) overtrer forskrift etter 24 tredje ledd, Iht. forurensningsloven 24 tredje ledd kan forurensningsmyndigheten gi forskrifter om bygging, drift og vedlikehold av avløpsanlegg. Norsk Industri antar at andre organisasjoner er bedre egnet til å vurdere om overtredelsesgebyr vil være egnet ved brudd på slike forskrifter. h) i strid med 28 tømmer, etterlater, oppbevarer eller transporterer avfall eller unnlater å sørge for nødvendig opprydning, Norsk Industri antar at tvangsmulkt vil være et bedre virkemiddel for å sikre at det ryddes opp i forsøpling og at avfall som oppbevares på en måte som er til skade for miljøet leveres til godkjent mottak. Vi ser imidlertid at bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på 28 kan ha en preventiv effekt mht. å unngå forsøpling. Forurensningsloven 28 kan således være én av paragrafene som det er aktuelt å kunne sanksjonere ved ileggelse av overtredelsesgebyr. i) driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall uten tillatelse i strid med 29 første ledd eller bryter vilkår i tillatelse for slik virksomhet, Vi viser her til våre vurderinger under bokstav c). Vi mener at bruk av overtredelsesgebyr er et lite egnet virkemiddel ved brudd på tillatelser etter forurensningsloven. Dette er snakk om industribedrifter med tillatelse til sin virksomhet og som følges jevnlig opp av myndighetene gjennom tilsyn og kontroll. Norsk Industri mener at andre virkemidler som f.eks. pålegg om retting eller tvangsmulkt er bedre egnet ved brudd på tillatelser iht. forurensningsloven. j) samler inn husholdningsavfall i strid med 30 tredje ledd eller overtrer forskrift etter 30 andre eller tredje ledd, I forbindelse med bokstav j) kan vi ikke se at brudd på 30 tredje ledd bør kvalifisere til at kommunen skal kunne ilegge overtredelsesgebyr. Slik direktoratet er kjent med er det i dag

5 5 vanlig praksis at boligeiere, borettslag, sameier, osv. står fritt til å leie avfallscontainere for å frakte vekk grovavfall ved opprydninger, dugnader, osv. uten at dette kreves samtykke fra kommunen. Det samme gjelder i tilfeller der nye møbler, hvitevarer, etc. bringes til forbruker og eldre møbler, hvitevarer som skal kasseres (og således må defineres som avfall) tas med i retur. Et tilleggsmoment er at Miljødirektoratet mener at "man i noen grad gå ut ifra at det er gitt "stilltiende samtykke" i tilfeller der kommunen kjenner til at konkrete, private aktører driver innsamling av husholdningsavfall". Vi antar at samtlige kommuner kjenner til at private aktører tilbyr utleie av avfallscontainere. Gitt en slik lovforståelse er det vanskelig å se at bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på 30 kan håndteres på en konsistent måte. Dette taler for at overtredelsesgebyr ikke bør være en mulighet ved brudd på loven 30 tredje ledd. k) overtrer vedtak etter 31 andre ledd, Iht. forurensningsloven 31 andre ledd kan forurensningsmyndigheten treffe vedtak for å få til en hensiktsmessig og forsvarlig oppbevaring, innsamling, transport og behandling av spesialavfall, herunder at ingen må samle inn slikt avfall uten forurensningsmyndighetens samtykke. Norsk Industri er her usikre på når et overtredelsesgebyr er tenkt brukt, i og med at det ikke lenger eksisterer et system for godkjenning av innsamlere av farlig avfall. Vi er også usikre på om det i det hele tatt tidligere er fattet vedtak iht. 31 andre ledd. Vi ser at det kan være fornuftig å kunne ilegge overtredelsesgebyr i tilfeller der avfallsprodusent ikke leverer farlig avfall til godkjent mottak eller behandlingsanlegg. Det kan være penger å spare ved å håndtere farlig avfall utenom det godkjente mottakssystemet og dette er forhold som kan være vanskelig å få bukt med ved bruk av tvangsmulkt, e.l. Vi stiller imidlertid spørsmål om ikke slike tilfeller uansett vil dekkes av bokstav l) og ber direktoratet om å vurdere dette. l) håndterer næringsavfall i strid med 32, Iht. loven 32 skal den som produserer næringsavfall, sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Brudd på loven 32 er i dag ikke straffesanksjonert etter 79. Norsk Industri ser at dette kan gi behov for å kunne ilegge overtredelsesgebyr, særlig da tvangsmulkt og pålegg om retting i de fleste tilfeller ikke er aktuelt i tilfeller der det skjer ulovlig disponering av næringsavfall. Tilsvarende problemstilling gjelder imidlertid ved ulovlig disponering av husholdningsavfall. Dersom det ansees som riktig å innføre hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlig håndtering av næringsavfall i strid med 32 bør det ilegges tilsvarende hjemmel til bruk ved brudd på loven 30. m) overtrer forskrift i medhold av 32 a første ledd, Iht. 32 a) første ledd kan forurensningsmyndigheten gi forskrifter om etablering og drift av mottaksanlegg i land for avfall og lasterester fra skip. Forurensningsmyndigheten kan pålegge den enkelte kommune, havnemyndighet, havneeier eller andre å sørge for at det finnes tilstrekkelige leveringsmuligheter og gi bestemmelser om videre transport og disponering av mottatt avfall. Norsk Industri mener at pålegg om retting eller bruk av tvangsmulkt vil være et bedre alternativ der det skulle oppstå behov for å forfølge brudd på denne bestemmelsen.

6 6 n) overtrer vedtak i medhold av 33, Iht. 33 kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. Sentralt i bestemmelsen står det såkalte avfallshierarkiet og målsetningen om at en økt andel av avfallet går til materialgjenvinning, jf. også målsetningene i europeiske avfallsregler. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om de samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på. Norsk Industri har vanskelig for å se for seg tilfeller der brudd på paragrafen skal kunne kvalifisere til ileggelse av overtredelsesgebyr. Det vil også her være en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt de samlede miljøfordeler står i rimelig forhold til kostnadene. Det er gitt forskrifter som pålegger materialselskap for ulike avfallsfraksjoner å nå fastsatte mål for materialgjenvinning. Dersom slike målsetninger ikke nås antar vi at det vil være langt mer treffsikkert å vurdere virkemidler som ilegge tvangsmulkt, pålegg om retting eller, i verste fall, tilbaketrekking av materialselskapenes godkjenning. Norsk Industri mener at overtredelsesgebyr ikke vil være et hensiktsmessig virkemiddel ved brudd på 33. o) i strid med 35 første eller tredje ledd eller i strid med pålegg etter 35 fjerde ledd unnlater å sette opp og tømme avfallsbeholdere eller sørge for nødvendig opprydning, Iht. 35 skal den som driver dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og liknende utsalgssted skal sørge for oppsetting av avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet og tømming av disse. Det samme gjelder den som driver leirplass eller annet turistanlegg. Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi de pålegg som er nødvendige til gjennomføring av disse reglene. Norsk Industri antar at dette i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig for å sørge for at pliktene blir ivaretatt og at det ikke er nødvendig å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på 35. Dette gjelder særlig dersom det innføres mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på 28. Slik vi ser det å kunne ilegge overtredelsesgebyr først og fremst relevant dersom det har forekommet brudd på forsøplingsforbudet. Dersom det likevel skulle innføres mulighet for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på 35 mener vi at dette også må omfatte andre ledd, som pålegger kommunen plikt til å sørge for oppsetting og tømming av avfallsbeholdere på utfartssteder/andre sterkt besøkte offentlig steder. Det er vanskelig å se hvorfor kommunen og private aktører ikke vurderes likt mht. ileggelse av overtredelsesgebyr. p) unnlater å varsle om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning i samsvar med 39 eller forskrift etter 39, når vedkommende er den ansvarlige for forurensningen, Dersom en virksomhet ikke varsler om akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning, iht. loven 39 kan det forekomme alvorlig forurensning som det senere er vanskelig å rydde opp i. Det er derfor viktig at virksomhetene som er ansvarlige for slik forurensning varsler politimyndigheten iht. loven for å begrense skadevirkninger på miljøet. Norsk Industri ser at overtredelsesgebyr kan være et riktig virkemiddel ved brudd på denne lovbestemmelsen. q) unnlater å sørge for nødvendig beredskap mot akutt forurensning i samsvar med 40 første ledd eller forskrift etter 40 andre ledd, Iht. forurensningsloven 40 har den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning plikt skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Norsk Industri mener at tvangsmulkt vil

7 7 være et bedre egnet virkemiddel for å sørge for at pliktene iht. 40 etterleves. Bruk av tvangsmulkt vil sørge for at nødvendig beredskap kommer på plass hos virksomheter som ikke etterlever dette kravet. Slik vi ser det foreligger det her ikke fare for at et slikt forhold ikke kan bli rettet. r) overtrer forskrift etter 52 b. Miljødirektoratets forslag til bokstav r) omhandler brudd på internkontrollforskriften. Norsk Industri kan vanskelig se at brudd på internkontrollforskriften i seg selv utgjør så alvorlige brudd at dette skal kunne straffes med overtredelsesgebyr. Brudd på internkontrollreglene som fører til alvorlig forurensning i strid med loven vil uansett dekkes av de andre forslagene til ny 80. Vi anbefaler derfor at bokstav r) tas ut ved evt. fastsettelse av ny 80 i loven. Grensekryssende forsendelser av avfall Slik Miljødirektoratet skriver er dette et område der det skjer et stort antatt brudd på reglene, særlig i form av ulovlig utførsel av avfall. Så vidt Norsk Industri er kjent med er imidlertid flesteparten av disse bruddene relatert til mindre alvorlige dokumentasjonsfeil og ikke at utførselen av avfallet i seg selv er ulovlig. I tilfeller der myndighetene oppdager forsøk på ulovlig utførsel av avfall kan mulige sanksjoner være å nekte utførsel, slik at avfallet må behandles på norsk territorium. I mindre alvorlige saker vil det normalt være mulig å rette det ulovlige forholdet. Ulovlig utførsel av avfall er straffbart og kan straffes med bøter/ fengsel. Slik vi ser det er ikke dette et område der det bør kunne ilegges overtredelsesgebyr. Plikt til å være med i returselskap for avfall Produsentansvarsordningene for avfall pålegger importører/produsenter å være medlem i ulike typer returselskap. Importører/produsenter som evt. unndrar seg slikt medlemskap undergraver disse ordningene og sparer kostnader på bekostning av sine konkurrenter. Dette er, slik Miljødirektoratet skriver, forhold som vil være enkelt å konstatere. Vi er enige med direktoratet at det er et område som kan være egnet mht. å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Hvilke overtredelser bør kunne sanksjoneres: produktkontrolloven De samme vurderingene som er redegjort for i avsnittet om forurensningsloven gjør seg gjeldende mht. produktkontrolloven. Miljødirektoratets forslag til når det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr innebærer nær sagt en komplett liste over lovbrudd. Vi stiller spørsmål ved hensikten med å gi presise henvisninger til hvilke lovbrudd som skal kunne sanksjoneres ved overtredelsesgebyr, dersom henvisningene i realiteten nærmest omfatter hele loven. Norsk Industri mener at enkelte av bestemmelsene i forslag til ny 12a ikke er egnet for bruk av overtredelsesgebyr. I den følgende følger våre vurderinger av direktoratets forslag. a) i strid med 3 første ledd unnlater å treffe tiltak for å forebygge og begrense virkning som nevnt i 1, Produktkontrolloven 3 første ledd omfatter det som gjerne kalles aktsomhetsplikten. Dette innebærer at den som produserer, innfører, omsetter, bruker eller behandler et produkt som kan medføre en negativ helse- eller miljøvirkning, skal treffe rimelige tiltak for å forebygge

8 8 og begrense slik virkning. Hvorvidt aktsomhetsplikten er overholdt må vurderes i det enkelte tilfelle. Miljødirektoratet skriver i høringsnotatet at hvorvidt de generelle normene i loven 3 og 3 a er overtrådt forutsetter skjønnsmessige vurderinger av både jus og faktum. Videre heter det at dette tilsier forsiktighet i bruken av overtredelsesgebyr og at dette fortrinnsvis skal ilegges når det foreligger klare brudd på normene. Slik Norsk Industri ser det tilsier dette at ileggelse av overtredelsesgebyr neppe er særlig egnet ved brudd på aktsomhetsplikten. b) i strid med 3 andre ledd unnlater å treffe tiltak for å forebygge at forbrukertjeneste medfører helseskade, Vi viser til våre vurderinger under bokstav a. Vi mener at disse vurderingene også er dekkende mht. bokstav b). Norsk Industri mener at bruk av overtredelsesgebyr ikke er et egnet virkemiddel ved brudd på 3 andre ledd. c) unnlater å gi informasjon i samsvar med 3 femte ledd, Importør, produsent eller virksomhet som tilbyr forbrukertjenester å gi brukere informasjon slik at disse settes i stand til å vurdere sikkerheten ved bruk av produktene/tjenestene og evt. sikre seg mot fare. Norsk Industri viser til at det også her være en skjønnsmessig vurdering av hva som er tilstrekkelig og relevant informasjon. Dersom det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på 3 femte ledd bør dette forbeholdes tilfeller der det ikke gis informasjon i det hele tatt eller informasjonen som er gitt åpenbart ikke er tilstrekkelig. Vi ber imidlertid direktoratet vurdere om bruk av tvangsmulkt er et bedre virkemiddel ved overtredelser av loven 3 femte ledd. d) i strid med 3 a bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i 1, når det uten urimelig kostnad eller ulempe kan brukes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning, Produktkontrolloven 3 a hjemler substitusjonsplikten. Våre vurderinger knyttet til forslaget er likt som for aktsomhetsplikten. Hvorvidt den generelle substitusjonsplikten er overtrådt vil være en skjønnsmessig vurdering. Norsk Industri mener bruk av overtredelsesgebyr ikke er egnet ved brudd på den generelle substitusjonsplikten. Vi ber om at forslaget forkastes. e) overtrer bestemmelser gitt i medhold av 4 eller 4a, Slik Miljødirektoratet skriver kan aktsomhetsplikten og substitusjonsplikten i enkelte tilfeller være konkretisert i forskrifter. Det vil være enklere å ta stilling til om det har skjedd en overtredelse av slike forskrifter med konkrete krav til sikring, merking, forbud, etc. Norsk Industri mener at bruk av overtredelsesgebyr kan være rimelig ved brudd på slike forskrifter. Loven 4 a skal fremme energieffektive produkter. Det er det vanskelig å se for seg brudd på denne bestemmelsen som er alvorlige nok til å kvalifisere til ileggelse av overtredelsesgebyr. Pålegg om retting eller bruk av tvangsmulkt vil være bedre egnede virkemidler ved brudd på loven 4 a. f) ikke har tilgjengelig opplysninger i samsvar med 5a,

9 9 Iht. 5 a skal enhver som distribuerer forbrukerprodukter skal ha tilgjengelig opplysninger som er nødvendig for å kunne spesifisere og spore produktenes opprinnelse. Opplysningene skal holdes tilgjengelig for kontroll i 5 år. Norsk Industri mener at det er viktig at denne type opplysninger er tilgjengelig ved tilsyn fra myndighetene. Dette er også et område der det bør være enkelt å påvise brudd på regelverket. Vi antar at ileggelse av overtredelsesgebyr kan være egnet ved brudd på plikten til å ha nødvendige opplysninger om produktet tilgjengelig. g) overtrer forbud gitt i medhold av 6, Iht. 6 kan det, når særlige grunner foreligger, nedlegges midlertidig forbud mot produksjon, innførsel, omsetning, bruk eller annen behandling av produkt, eller mot å tilby forbrukertjeneste, inntil tilstrekkelige opplysninger er fremlagt i overensstemmelse med 5. Det samme gjelder dersom det er skjellig grunn til å trekke de framlagte opplysninger i tvil. Det er generelt viktig at slike midlertidige forbud overholdes. Vi er enige i at brudd på denne bestemmelsen bør kunne kvalifisere til at myndighetene kan ta i bruk overtredelsesgebyr. h) ikke oppfyller meldeplikt i eller i medhold av 6 b. Iht. 6 b skal produsent, importør eller distributør som vet eller burde vite at produkt vedkommende har gjort tilgjengelig for bruker utgjør en uakseptabel risiko for helse- eller miljøvirkning informere tilsynsmyndighetene om dette. Tilsvarende gjelder for virksomheter som tilbyr forbrukertjenester og som vet eller burde vite at denne utgjør en uakseptabel risiko for helseskade. Norsk Industri mener at det er viktig at slik informasjon tilflyter tilsynsmyndighetene. Dersom slik informasjon holdes tilbake med overlegg er det er alvorlig forseelse. Hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr kan ha en preventiv effekt i slike tilfeller. Skyldkrav uaktsomhet eller ikke Miljødirektoratet foreslår at private personer må ha utvist uaktsomhet for å kunne ilegges overtredelsesgebyr. Norsk Industri støtter dette. For virksomheter foreslår direktoratet derimot ikke et krav om utvist skyld i form av uaktsomhet eller forsett. Likevel fremgår det av høringsnotatet at overtredelsesgebyr ikke skal anvendes ved hendelige uhell eller en følge av force majeure. Forslaget legger opp til at forvaltningsloven kapittel IX, og listen der av momenter, skal avgjøre om overtredelsesgebyr skal ilegges eller ikke. Norsk Industri mener at det er gode grunner til at personer i et foretak også skal ha utvist skyld før overtredelsesgebyr skal kunne ilegges foretaket. For eksempel hører skyld og straffelignende reaksjoner sammen. Videre er grunntanken bak HMSregelverket at det skal skje et forbedringsarbeid i dialogen mellom tilsyn og bedrift. Overtredelsesgebyr på objektivt grunnlag kan svekke dette tillitsforholdet. For utfyllende vurderinger av spørsmålet om ansvarssubjekt og skyldkrav viser vi til NHOs høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Norsk Industri

10 Ole Børge Yttredal Direktør 10