Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata UTVIDELSE AV BOLIGSONEPARKERINGSORDNINGEN I BERGEN

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: Saksbehandler: KIAR Emnekode: ESARK-510 Til: Fra: Byrådsavdelingen Etat for plan og geodata Dato: 2. desember 2013 UTVIDELSE AV BOLIGSONEPARKERINGSORDNINGEN I BERGEN Bergen Bystyre bestilte en sak om boligsoneparkering 17. oktober 2011 i sak Kommuneplanens arealdel 2010, plannummer : Bystyret ber byrådet snarest om å fremme sak om utvidelse av boligsoneparkering, for å skjerme bomiljø, redusere fremmedparkering, øke fremkommelighet for nyttetrafikk og gi grunnlag for finansiering av boligparkeringsanlegg. I tillegg har ulike kommunale etater fått henvendelser av beboere, BIR og utrykningsetatene som opplever problemer knyttet til fremkommelighet i sentrumsnære boligstrøk. Området fra Fjellsiden til Brann stadion er kartlagt med sikte på å få oversikt over hvor mye det parkeres i offentlig vei og hvor stor andel fremmedparkeringen er. Bare dersom fremmedparkeringen er stor, vil boligsoneordning være et treffsikkert virkemiddel. Kartleggingen viser at i alle soner med unntak av Starefossen, er andelen fremmedparkering mer enn 50 %. På denne bakgrunnen foreslåes det at det gjøres prinsippvedtak om boligsoneordning. Det presiseres at en slik ordning må suppleres av en helhetlig pakke med tiltak i disse områdene med skilting, besøksparkering og håndheving. Fra St Olavs vei, Kronstad sør

2 Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata 1. Boligsoneparkering etter modell fra eksisterende boligsoner bør innføres i de kartlagte områdene som et tiltak mot utstrakt fremmedparkering.. 2. Før iverksetting må det konkretiseres løsninger for bl.a. skilting, soneavgrensing, besøksparkering og håndheving. 3. Iverksettingssak fremmes for politisk behandling. 4. Kartlegging av fremmedparkering fortsetter i områdene Stadion, Minde, Langhaugen, Fridalen, Mindemyren, Solheimsviken, Solheim, Gyldenpris, Kirkebukten og Kringsjå. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Plansjef/ etatsleder Kirsti Arnesen Vedlegg: 1: Rapport fra parkeringsregistreringer 2 av 26

3 1. BAKGRUNN Boligsonen ble utvidet fra dagens boligsone 8 til Munkebotn fra 1. januar i år. Bergen Bystyre bestilte en sak om boligsoneparkering 17. oktober 2011 i sak Kommuneplanens arealdel 2010, plannummer : Bystyret ber byrådet snarest om å fremme sak om utvidelse av boligsoneparkering, for å skjerme bomiljø, redusere fremmedparkering, øke fremkommelighet for nyttetrafikk og gi grunnlag for finansiering av boligparkeringsanlegg. I tillegg har ulike kommunale etater fått henvendelser av beboere, BIR og utrykningsetatene som opplever problemer knyttet til fremkommelighet i sentrumsnære boligstrøk. Noen har kommet uoppfordret. I forbindelse med forberedelser til dette fagnotatet, er det hengt opp plakater i aktuelle områder der en ber om beboeres registreringer og synspunkt på parkeringsforholdene. En rekke synspunkt og innspill til forbedringer er kommet inn. En klar overvekt opplever fremmedparkering i sitt boligstrøk som et problem. Boligsoneparkering kan etableres om fremmedparkering virker negativt inn på bomiljø, trafikksikkerhet, fremkommelighet for utrykningskjøretøy og andre og parkeringsmuligheter for bosatte. Det foreligger en utredning om boligsoneordning fra 2002 som tar for seg områdene nær sentrum. En har tatt utgangspunkt i soneinndelingen som er foreslått der. Som en del av grunnlaget for dette fagnotatet, er områdene fra Skansemyren mot Brann stadion kartlagt. Det gjelder sonene 16 Skansemyren 17 Seiersbjerget / Nubben 18 Kalfaret 19 Starefossen 20 Svartediket 21 Fløen 22 Haukeland 23 Kronsminde 25 Kronstad nord 26 Kronstad sør 27 Vognstølen Figur 1 Registrert område 3 av 26

4 Det er aktuelt å fortsette kartleggingen mot Langhaugen, Mindemyren, langs Løvstakken og Puddefjorden ut til Laksevåg. Om årsaken til fremkommelighetsproblemer for nødetatene og beboernes parkeringsproblemer er fremmedparkering, er boligsoneparkering et treffsikkert virkemiddel. Det skaper nye utfordringer for de som parkerer i boligstrøk, men erfaringsmessig finnes andre transportløsninger for mange. Noen vil reise kollektivt, noen vil bruke betalingsparkering, noen vil samkjøre og andre vil ta sykkelen fatt. Kartleggingen som følger vedlagt, viser at andelen av de som parkerer i offentlig vei i dette området på registreringstidspunktet (dagtid / hverdag) i bare 31 % av tilfellene er bosatt i den sonen bilen er parkert Tilreisende Bosattes biler Figur 2 Beboere vs fremmedparkering fordelt på de ulike sonene Av søylediagrammet over, kan vi se at sone 26, Kronstad sør, og sone 20 og 23; Svartediket og Kronsminde skiller seg ut med svært mange parkerte biler og høy andel fremmeparkering. Det er færrest biler i Kalfaret og under Gamle Kalvedalsvei / Årstadveien mot store Lungegårdsvannet. Andelen fremmedparkering her er imidlertid svært høy. Det er bare Starefossen hvor andelen som fremmedparkerer er under 50 %. 4 av 26

5 2. DAGENS BOLIGSONEORDNING Eksisterende boligsoner De første boligsonene ble etablert i Bergen midt på 80-tallet. I Sentrum kan en kun parkere på plasser hvor det er skiltet med reserverte plasser for beboere. Hjemmel til å innføre boligsoneparkering er gitt i vegtrafikklovens Parkering. Kongen kan gi forskrift om avgift for parkering av kjøretøy på veg åpen for alminnelig ferdsel og om forbud mot slik parkering uten at avgift blir betalt på forhånd. Kommunen kan gis myndighet til å innføre og håndheve slike ordninger. Kongen kan gi forskrift om kommunens adgang til å reservere parkering etter behovsprøving i nærmere avgrenset område for personer bosatt i området, eller andre med særlig behov for slik parkering. Det samme gjelder adgang til å reservere enkelte parkeringsplasser for bestemte kjøretøy, kjøretøygrupper eller personer, eller gi disse adgang til å parkere utover eventuell maksimaltid på stedet. Ordningen med boligsone gjelder ikke for næringsdrivende i sone 1. I boligsone 2-8 kan en parkere i den sonen som er påført kortet. For øvrig må trafikkreglene og trafikkskilt overholdes. Parkeringskortet gjelder ikke på avgiftsplasser. I sentrum og sentrumsnære strøk, er det i dag skiltet lokale strekninger der boligsoneparkeringsordning gjelder. Bosatte og bedrifter kan etter nærmere bestemte kriterier kjøpe boligsonekort. Inntektene fra boligsoneparkeringen settes av på et fond, for finansiering av parkeringsanlegg for beboere. Sentrumsområdet blir kalt sone 1, men er ikke regulert som boligsone slik som de 7 andre. I boligsone 1 Sentrum, kan en kun parkere på plasser hvor det er skiltet med reserverte plasser for beboere. Ordningen med boligsone gjelder ikke for næringsdrivende i sone 1. Sonene er: 1. Sentrum 2. Nygårdshøyden Syd 3. Nygårdshøyden Nord 4. Møhlenpris 5. Nordnes/Nøstet 6. Domkirken 7. Stølen/Krohnengen 8. Skuteviken/Ladegården (Sonen er nylig tillagt områdene fra Ladegården til Munkebotn) Målgruppe og vilkår Ordningen med boligsoneparkering gjelder for beboere (med dokumentert adresse i boligsonen) som eier eller disponerer bil og som har førerkort. Håndverkere som skal utføre arbeid i sonen, og besøkende til beboere i sonen, har rett til å kjøpe midlertidig boligsonekort for kveld, dag og uke for sone 2-8. Sentrumssonen er det med andre ord ikke anledning til å kjøpe besøkskort til. Boligsoneparkering er et parkeringstilbud til beboere og næringsdrivende i en bestemt sone, mot en månedlig avgift. For beboere i sone 1 Sentrum er virketiden hele døgnet alle dager. I boligsone 2-8 er virketiden fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl på lørdager. Boligsonekortet fornyes halvårlig. 5 av 26

6 Prisene på de ulike korttypene er: Beboerkort kr. 260,- pr. mnd. / kr ,- for 6 mnd. Firmakort kr. 670,- pr. mnd./ kr. 4020,- for 6 mnd. I beboeranlegg kr. 820 pr. mnd. Håndverkere og besøkende til boligsonen: Kveldskort kr. 40,- pr. kveld Dagskort kr. 100,- pr. dag Ukeskort kr. 400,- for en uke (mandag-lørdag) 3. BEHOV FOR UTVIDELSE AV ORDNINGEN? Bystyret har som nevnt innledningsvis, bestilt en sak om utvidelse av boligsoneordningen i bystyrevedtak , sak Det har også kommet henvendelser fra bosatte, velforeninger etc. knyttet til konkrete områder / gater. Se sammendrag av disse til slutt i dette fagnotatet. Det offentlige gate- og vegnettet er først og fremst ment som transportårer. Både allmenn ferdsel og ikke minst utrykningskjøretøy er avhengig av fremkommelighet. I nye boliganlegg stilles det krav om parkeringstilbud. Dette finansieres over kjøpesummen på boligene. I gamle gater som ikke er dimensjonert for dagens bilhold, er både generell fremkommelighet et problem og i særdeleshet fremkommelighet for bossbiler og utrykningskjøretøy. Gjennom utvidelse av boligsoneordningen, kan det reises midler til å bygge parkeringsanlegg i boligområdene, og fremmedparkering kan unngås. I fagrapporten «Parkering i Bergen med nye parkeringsnormer sluttrapport» datert 4. desember 2002 redegjøres det for de daværende avgrensningene og foreslås nye boligsoner Forslag til nye boligsoner fra gammel rapport Erfaringene med gjeldende boligsoneordning i Bergen er så gode at man allerede i 2002, vurderte det som ønskelig å utvide ordningen. Det er ulemper med fremmedparkering i randsonene til flere eksisterende boligsoner. Etablering av nye boligsoner kan tilsvarende skape nye randsoneproblemer i nye områder. Kriterier for soneavrenningene var i 2002: Boligsoner avgrenses til områder i sentrale deler av Bergen, der det er registrert problemer med fremmedparkering inne i området eller i randsonen mot eksisterende boligsoner. Boligsonene er gitt en utstrekning slik at det ikke oppstår soner som ikke er underlagt sonebestemmelser mellom boligsonene. Den enkelte sone må ikke være så omfattende at det oppstår interne arbeidsreiser og intern fremmedparkering i sonen. Maksimal kjørestrekning inne i en sone bør derfor være 800 m. Dette kriterium er ikke tilfredsstilt i alle eksisterende soner. Det må være mulig å definere grensene for boligsoneparkering ved hjelp av enkel og entydig trafikkskilting. Innenfor grensene i boligsonene vil hele eller deler av sonen skiltes som boligsone. I skiltet område gjelder spesielle bestemmelser for parkering. 6 av 26

7 Bileiere som er bosatt i en boligsone og bedrifter lokalisert i en boligsone innvilges etter søknad i dag soneparkeringskort etter nærmere fastsatte kriterier. Sonene 1-8 er eksisterende soner og sonene 9-32 var forslag til nye boligsoner. Bl.a. av juridiske hensyn er noen av de foreslåtte grensene mellom sonene ikke mulige. Dette må sees nærmere på. Etablering av eventuelt nye boligsoner må av praktiske årsaker skje gradvis. Blant annet må det administrative apparat få økt kapasitet i takt med utvidelse av boligsoneparkeringsordningen. Både på grunn av dette, og kartleggingens omfang, har etaten funnet det formålstjenlig å kartlegge og komme med anbefalinger for et større område, men ikke alle aktuelle områder under ett Henvendelser fra bosatte og velforeninger; bred enighet om at fremmedparkering er en utfordring i de kartlagte områdene Kommunen har etterspurt uttalelser fra velforeninger og hengt opp oppslag i områdene for å nå innbyggere. Et sammendrag av disse kan leses på side 11 i dette fagnotatet. Alle uttalelser så nær som en peker på problemer med fremmedparkering og eller fremkommelighet i de aktuelle områdene. Dette støttes av funnene i kartleggingen av fremmedparkeringen og av både Bergen Brannvesen og BIR. Mange av innspillene fra beboere er helt klare på at boligsoneparkering vil være positivt, mens andre er usikre på effekten. Siden boligsoneordning kan oppfattes som en inngripende ordning, blir det svært viktig å ta motargumentene på alvor. De motargumentene vi har fått innspill om er derfor drøftet under. Det kan være verdt å gå mer inn på motargumentene som artikuleres av beboer i Fløen, beboer ved Svartediket og styret i Møllendal vel. Beboer i Fløen sier flg.: Vi skulle gjerne bli kvitt all fremmedparkeringen, men lite lysten på å måte betale som å parkere, så det er litt todelt. Fra Fløen 7 av 26

8 Det er naturligvis en ulempe for beboerne å måtte betale for et knapt gode. På registreringstidspunktet var det bare 19 av 58 biler i Fløen som hørte til der. Det betyr at en boligsoneordning vil kunne fjerne ca 2/3 av de parkerte bilene. Det er rimelig å anta at beboere flest vil oppleve det som en fordel å være trygg på å finne ledig plass i nærheten av boligen. Beboer ved Svartediket sier: Særlig i helgene kan det være litt ekstra p.g.a. turgåere, men det er positivt at det er mulig for dem som vil ut i fjellet at det lar seg gjøre å sette fra seg bilen i strøket. Resten av uken er det litt lettere. Boligsoneparkering vil gjøre det enda vanskeligere å finne plass for gjester og turgåere. Vi har ingen bybane som passerer, og folk som kommer hit hører gjerne hjemme i deler av byen som heller ikke har direkte bussforbindelse til strøket. Fra Nordbø, Svartediket Etatens kartlegging på virkedager viser at denne sonen er en av de tyngst belastede med fremmedparkering. Om det er mer biler i helgene, må parkeringen være så omfattende at det klart svekker fremkommeligheten og trafikksikkerheten. Slik boligsoneordningen er utformet i dag, gjelder den ikke på søndager. Tilgjengeligheten for turgåere og besøkende reduseres altså virkedager og lørdager. Det må vurderes ordninger med parkometerplasser for turgåere slik den gjorde da sone 8 ble utvidet til områdene under Stolzekleiven og Skredderdalen. En av byens mest frekvente kollektivlinjer går langs denne sonen, så om bybanen ikke går der, er området godt tilgjengelig med kollektivtrafikk.

9 Møllendal vel sier: Off. tilgjengelige P-plasser/areal er minimale og mulighet for parkering langs vei er svært dårlig i dag. Dette reduseres betydelig med de planer som nå er i ferd med å realiseres langs Møllendalsveien. Mulighet for f. eks. å løse dette med boligsoneparkering er derfor begrenset. P-hus eller andre tilsvarende løsninger finnes ikke. Møllendal vel har rett i at det er svært begrensede parkeringsmuligheter i området i dag. I sonen kalt Haukeland som Møllendal er en del av, var det 105 registrerte biler på registreringstidspunktet hvorav 12 tilhørende i sonen og 1 i en nabosone. En boligsoneordning vil med andre ord kunne bidra til å frigjøre plasser til beboerne. Det kan godt være behov for flere tiltak for å få til gode helhetsløsninger både i Møllendal og andre av de aktuelle områdene. Det må analyseres og vurderes det helt konkrete arbeid med å operasjonalisere fremtidig boligsoneordning. Fra Møllendal Kort oppsummert Uttalelsene viser at de fleste opplever problemer, og mange ser boligsoneordning som en løsning, men en eventuell boligsoneordning må inngå i en helhetsløsning med god skilting, et visst besøksparkeringstilbud og tilstrekkelig håndheving av regelverket Byutvikling øker presset på fellesarealene I Møllendal gir nylig vedtatte planer mulighet for økt boligbygging. Studentboligene gir 700 nye bosatte. Høyskolen på Kronstad gir 5000 nye reisende til et område som er aktuelt for boligsoneordning. Høyskolen har marginalt med parkeringsplasser. Høyskolen åpner i mai og studentene kommer på plass fra høsten Til dess bør en evt. boligsoneordning være på plass. Sykehusene Haraldsplass og Haukeland bygger ut og øker aktiviteten sin. Den økte aktiviteten i dette området, er resultat av en ønsket byutvikling, men det øker presset på infrastrukturen og gateparkeringen er et knapt gode som i noen grad kan og bør reguleres av markedsmekanismer. 9 av 26

10 4. VIRKNINGER AV BOLIGSONEPARKERING 4.1. Virkninger for de bosatte Ulempen for de bosatte med boligsoneordning er at de må betale for å ha bilen parkert i offentlig vei. Det vil etter dagens ordning medføre en økt kostnad på kr 3120/ år. Flere av uttalelsene vi har fått fra bosatte i aktuelle områder, sier at de ønsker boligsoneordning selv om de vet at det innebærer en kostnad. Gevinsten er at de ventelig lettere vil finne plass nær boligen sin ettersom de ikke lenger trenger å konkurrere om plassene med de som parkerer i boliggater i forbindelse med arbeid. Det vil trolig også bli bedre fremkommelighet og mer oversiktlige trafikkforhold i boliggatene med en boligsoneordning. Midlene som boligsoneordningen genererer (utover kostnadene ved ordningen) skal brukes til å etablere boligsoneanlegg (parkeringshus) der det er behov for det Virkninger for sporadiske besøkende / håndverkere I dagens boligsoner kan sporadiske besøkende kjøpe besøkskort for en uke, et døgn eller en kveld. Det er rimelig å tenke seg at dette tilbudet vil gjelde også i eventuelt nye boligsoner. Kostnadene for parkering vil øke, men det vil ventelig bli lettere å finne plass. Håndverkere vil ventelig fakturere kundene for denne merkostnaden. Da sone 8 ble utvidet utover i Sandviken, ble det etablert noen parkometerplasser for turgåere. Det kan også være aktuelt på Skansemyren og i Starefossen Virkninger for de som parkerer i boligstrøk ifm arbeid De som arbeider eksempelvis i sentrum og parkerer på Seiersbjerget eller arbeider på Haukeland og parkerer i St. Olavs vei, vil ikke kunne fortsette med det uten å kjøpe besøkskort eller bruke parkometerplasser. Dersom de vil fortsette å kjøre til jobb, vil de få betydelig økte parkeringskostnader. Dette forventes å føre til at de som har muligheten til det, vurderer alternativer som å kjøre flere sammen, reise kollektivt og sykle. De som må kjøre og arbeider i sentrum, kan betale for parkeringen i Bygarasjen som alltid har ledig plass. Det er også mulig å leie parkeringsplass i tilknytning til Haukeland sykehus. Sykehuset leier ut diverse parkeringsplasser til sine ansatte, og opplyser at det i dag ikke er venteliste for utleie av slike plasser. Skyss arbeider med å utvide rutetilbudet til sykehusområdet fra høsten Virkninger for uttrykningsetatene og BIR Brannvesenet og BIR har arbeidet konkret og målrettet for å sikre fremkommeligheten i sentrumsnære områder med et gatenett som ikke er tilpasset dagens bilhold. BIR sier i en uttalelse datert 10.september 2013: BIR er positiv til arbeidet som gjøres med å innføre boligsoneparkering i disse strøkene. Vi tror at det vil bedre fremkommeligheten i disse problemområdene Virkninger for områdene nær boligsonene Når det etableres boligsoneordning i et område, vil presset på nærområdene øke. Dette var svært tydelig før sone 8 ble utvidet nordover i Sandviken. Det er derfor viktig at en har fokus på å finne avgrensninger og ordninger som minimerer presset på omgivelsene. Gjennomføringsstrategien må hensynta dette forholdet. 10 av 26

11 5. VIDERE ARBEID Før boligsoneordningen til de undersøkte områdene kan iverksettes er det en del forhold som må avklares nærmere. Avgrensing av sonenes omfang må gjøres. De nye boligsonene skal ikke nødvendigvis ha samme avgrensning som undersøkelsesområdene, men dette bør vurderes ut fra følgende forhold: - Juridiske forhold/ skilting - Naturlige grenser - Viktige målpunkt for ulike typer reiser - Randsoneutfordringer Andre forhold som må utredes før iverksetting er f.eks.: - Mulige tiltak for besøksparkering, parkering for turgåere - Mulighet for forbedring av trafikksikkerhet / fremkommelighet - Gjennomføringstakt (alle sonene på én gang, eller iverksetting over tid?) Dagens takster og betalingssystem er et godt utgangspunkt, men det kan være aktuelt å vurdere endringer. Det er også aktuelt å etablere parkeringsautomater i nye soner. Kundebasen blir større om sonene utvides og det innebærer behov for utvidelser av servicesentre som skal betjene de nye kundene. Et økt geografisk område, skaper behov for mer kontroll enten ved hjelp av flere trafikkbetjenter eller anskaffelse av ny teknologi Økonomiske forhold Det vil oppstå en engangskostnad ved innføring av boligsoneparkering for nye områder. Det innebærer både arbeidet med å utarbeide soneavgrensing og selve iverksettingen. Lønnskostnaden til trafikkbetjentene dekkes erfaringsmessig av ileggelser. Videre vil det være løpende driftskostnader i servicesentre etc. og en økt årlig inntekt på kr 3120 / bileier. Med dagens prisnivå, vil ordningen dermed kunne generere inntekter som kan inngå i finansiering av boligsoneanlegg der det er behov for det. Dette er ikke utredet i denne omgang. 6. OPPSUMMERING Dagens boligsoneordning ble etablert i sentrum midt på 80-tallet. Erfaringene er gode. Ordningen er utvidet nordover mot Munkebotn. Både bystyrevedtak og henvendelser fra publikum er bakgrunnen for at nye sentrumsnære områder nå er kartlagt for å få bedre kunnskap om hvorvidt de mange parkerte bilene eies av bosatte eller besøkende. I de områdene som er kartlagt er over av halvparten av bilene eiet av tilreisende. En utvidelse av boligsoneordningen vil være positiv for bosatte, men skape ulemper for de som i dag parkerer i boligstrøk i forbindelse med arbeidet sitt. Sentrum, Haraldsplass - og Haukeland sykehus er de tunge arbeidsplassområdene her. I kontakt med Haukeland sykehus har vi fått opplysninger om at ansatte der har tilbud om å leie parkeringsplass på månedsbasis. Plassene er på ulike steder i tilknytning til sykehusområdet og har ulike takster. Nå er ingen på venteliste. I tilfelle knapphet, prioriteres tildelingen etter kriterier fastsatt av sykehuset. Skyss skal fra august 2014 oppgradere rutetilbudet til sykehusområdet. For å supplere kartleggingen, er det hengt opp oppslag i aktuelle områder for å få publikums syn og observasjoner på parkeringssituasjonen. Et fyldig materiale har kommet inn og blant de som har svart, er det en klar overvekt av folk som ønsker en boligsoneordning velkommen. 11 av 26

12 På denne bakgrunnen, anser etat for plan og geodata at en boligsoneordning vil være overveiende positiv. Det gjenstår å utvikle en konkret iverksettingsstrategi der det også må vurderes supplerende tiltak for å skape en tryggere og ryddigere trafikksituasjon i boligområdene. Innspillene fra beboerne inneholder en rekke helt konkrete forslag til tiltak. 12 av 26

13 UTTALELSER FRA BEBOERE / VELFORENINGER I det etterfølgende refereres kort de initiativ etaten har registrert som berører temaet. 21 av disse responderer på etatens henvendelse til beboere i områdene. Det er også forsøkt å fange opp andre henvendelser til Bergen kommune som har betydning for saken. Det presiseres at det ikke kan garanteres at denne er uttømmende. Slike henvendelser sendes ulike etater i kommunen og sorteres ikke nødvendigvis på samme saksnummer. Henvendelsene er sortert geografisk etter soneavgrensingen i kartleggingen. 16 Skansemyren Kristian Mæland bor på Nordre Skansemyren og skriver flg. i en epost 12. september 2013: Mange bruker området til parkering for deretter å gå eller ta Fløibanen ned til sentrum Etter arbeidstid, er det nesten umulig som beboer å få parkeringsplass da brukere av byfjellene parkerer i området. Graden av feilparkering er stor i både svinger og rett vei, og er således til hinder for utrykningskjøretøy og normal trafikk. I helgen vegrer mange beboere seg for å bruke bilen, da man nesten garantert ikke får plass til å parkere når man kommer hjem, og dermed må parkere ned mot Bellevue eller Skansen (ikke enkelt med små barn og bagasje i bilen) Mange beboere opplever at utkjørsel fra privat tomt er blokkert ettersom mange parkerer hvor som helst og ikke tenker seg om. 17 Seiersbjerget / Nubben Svein Milford i Seiersbjerget 9 tilskrev Bergen kommune i en epost 15. august Han sier flg.: Jeg bor i Seiersbjerget 9. Det er nederste del av Seiersbjerget. Her er det en gatestump som er blindvei, og hvor det egentlig ikke er noen snuplass. Biler som kommer inn i gaten må enten snu på tvers i gaten, eller du snur foran min garasje. Det er veldig mye fremmedparkering, og til tross for at det er satt opp Stoppforbudt skilt så står biler parkert på disse stopp-forbudt plassene i dagevis og ukevis. Noen trafikkvakter har ikke vært å se på de 12 årene jeg har bodd her. Noen av husene i gaten har ikke egen garasje eller parkeringsplass. Beboerne i disse husene har som oftest problemer med å få parkert bilene sine på grunn av all fremmedparkering. Folk kommer inn i gaten og parkerer biler fra kl 0700 om morgenen og henter dem igjen etter arbeidstid. I det tidsrommet skal man være heldig hvis man finner en parkeringsplass. Det vil derfor være en stor fordel for hele nabolaget hvis det her ble innført soneparkering. Nora Lund skriver i en epost til Bergen kommune 10.september 2013 flg om situasjonen ved Hansaparken: Parkeringssituasjonen er mildt sagt et problem, særlig i perioden rundt barnehage og skole start og slutt. Fordi Sonans har både dag og kveldsundervisning har vi også problemer med å komme frem på kveldstid. Både fordi elevene parkerer, men også fordi elevene blir hentet av foresatte. Disse stopper der det passer dem, enten det er foran innkjøring til garasjene, i innkjørsler til private boliger og foran/opp på gangfeltet og midt i veien også. 13 av 26

14 Der finnes 8-10 parkometerplasser i bakken ned til Rimi, en av disse er merket med Handicap parkeringsskilt. Denne plassen blir det parkert og betalt for av alle andre enn dem som har Hp-tillatelse. Der er nesten ingen oppmerking på noen av plassene. Hjemmesykepleien m.fl. har ingen plasser å parkere uten å få bot. Noen parkerer i Nubbebakken på brl. sin plass, men også der risikerer de å bli bøtelagt/tauet. Selve Hansaparken har avtale med privat kontroll av parkering (Europark?). Resten av området fra Kalvedalsveien og ned til Blå kors, er det fritt frem, et område Bergen Parkering kunne innkassert mange penger dersom de hadde tatt seg noen turer. Parkometrene i bakken før Rimi i Hansaparken er det nesten ingen som bryr seg med å betale, og de fleste står parkert der i mange timer. (brukes også av bileiere som går til byen.) Det har ingen hensikt å innføre boligsoneparkering - noe vi som bor her ønsker oss - dersom det ikke finnes noen form for konsekvenser ved å ikke overholde parkeringsbestemmelsene. Tilstandene i området er slik at den sterkestes rett gjelder. Også garasjeplassene som vi har kjøpt og betalt for blir "okkupert" av fremmedparkering. 18 Kalfaret Aslaug Bull Kristiansen i Gamle Kalvedalsvei 31 tilskrev Bergen kommune i en epost 4. august Hun sier bl.a. flg.: Vi har bodd her i over 30 år og synes ikke fremmedparkering har vært noe problem. Det finnes et par parkeringsplasser like ved huset vårt og disse brukes ikke fast av noen. Gjester og håndverkere synes å benytte dem, og det er svært sjelden noen blir stående her i flere dager. Vi kjører selv bil som vi har stående i garasje og synes fremkommeligheten er god i gaten vår. Kalfarlien 14 av 26

15 19 Starefossen Berit Tønjum i Lille Starefossveien sier flg. i en uttalelse datert 12. september 2013: Jeg har vært hos politiet og snakket om parkeringen i Nystuveien, men ble henvist til Samferdselsetaten. Etter dette oppslaget kan jeg nå sende mine observasjoner til deg. Jeg bor i Lille Starefossveien og er så heldig å ha en god garasje, men når det parkeres tett i Nystuveien, kan møte med andre biler være et problem. Treffer du en vrang bilist som kan "rulle" bilen bakover noen meter, men holder på sine rettigheter, må du selv rygge opp igjen hele bakken. Oversikten er dårlig da det da er kun en kjørebane. Her bør der være en åpning, en møteplass. Jeg har en venninne som har bodd i Nystuveien hele sitt liv. Noen ganger når hun bruker bilen sin, som må stå i veien grunnet husets beliggenhet, finner hun ikke parkering når hun er tilbake og må sette bilen i Lille Starefossveien. Det er som du skjønner blitt et problem. Om vinteren er denne veien spesielt farlig da brøytemannskapene ikke kommer skikkelig til. Fra krysset ved Washingtonveien og ut til hovedveien er veien smal og her burde det vært stopp forbudt. Noen ganger står det flere biler som stenger for sikten for de som kjører inn. Tviler på om brannbiler hadde kommet frem en slik dag. Huset som ligger ved inngangen til Nystuveien hører til Ole Irgens vei, og de har egen garasje. Så her er det fremmed parkering som gjør inn/utkjørselen uoversiktlig og farlig. Skal gjerne være guiden her oppe for å vise dere på stedet hvor ille dette er. Håper inderlig at noe blir gjort før vinteren setter inn. Vil også nevne at vedlikeholdet av Nystuveien/Washingtonveien er meget dårlig. 20 Svartediket Birthe Stenhjem og Edvin Bratli skriver på vegne av Svartediket vel til etat for plan og geodata. Her heter det bl.a. Vi er stadig flere som irriterer oss grenseløst over vettløs parkering i området. Mange klager over problemer med framkommelighet, vansker med å finne p-plass i kommunal vei, samt at de fine hagene med rhododendron og rosebusker etter hvert erstattes av asfalterte p-plasser slik at hele området sakte men sikkert endrer karakter. At vårt boligområde fungerer som gratis p-plass for ansatte v/ Haraldsplass og Haukeland sykehus, samt Odontologen, er uten tvil med på å forringe bomiljøet, både sosialt, estetisk og rent praktisk vi «kveles» av fremmedparkerte biler. Jenny Cecilie Olsen i Lappen 9 sier flg. i mail datert 11. september 2013: Ved Svartediket kan det til tider være trangt om plassen for parkering av privatbiler, men etter min mening ikke verre enn at det er til å leve med. Særlig i helgene kan det være litt ekstra p.g.a. turgåere, men det er positivt at det er mulig for dem som vil ut i fjellet at det lar seg gjøre å sette fra seg bilen i strøket. Resten av uken er det litt lettere. Boligsoneparkering vil gjøre det enda vanskeligere å finne plass for gjester og turgåere. Vi har ingen bybane som passerer, og folk som kommer hit hører gjerne hjemme i deler av byen som heller ikke har direkte bussforbindelse til strøket. 15 av 26

16 Heller enn etablering av boligsoneparkering, er det å foretrekke at parkeringsforholdene av hensyn til utrykningskjøretøy følges opp ved forbudsskilt og bøter der hvor 3 meters regelen ikke overholdes. Fra Lappen, Svartediket Dag Olav Vinje som bor i Stemmeveien sier flg. i en epost til Bergen kommune 19. september 2013: Mitt inntrykk er at stadig flere som parkerer i Stemmeveien, ikke er hjemmehørende i området. Det medfører store problemer for fastboende. Jeg har selv bodd i Stemmeveien siden 2008, og problemet har vært økende siden den gang. Jeg håper at dere kan komme frem til en god løsning angående parkeringsmuligheter. 21 Fløen Elisabeth Greve-Isdahl i Fløenbakken 29 tilskrev Bergen Parkeringsselskap KF 26. januar Hun skriver bl.a. Parkering i veien er blitt svært vanskelig for beboerne. Mange mennesker jobber i nærmiljøet (Haukeland, Haraldsplass, Møllendalsveien) og parkerer gratis i Fløenbakken. Derfor blir det færre tilgjengelige plasser for fastboendes biler. Kun noen få har merkede parkeringsplasser eller garasjeplasser. Det er mange som ikke overholder parkeringforbudt-skiltene og dette gjør forholdene ganske kaotiske og uoversiktlige mange ganger. Øverst i bakken er det skiltet «parkering forbudt over 2 timer». Mange står der likevel gjennom hele arbeidstiden. 16 av 26

17 Greve-Isdahl konkretiserer videre flg. forslag til tiltak utføre kontroller på parkerte biler sette opp parkeringforbudtskilt innføre soneparkering Aida K. T. Hansen, tidligere leder i Fløen vel uttaler flg. i en epost til Bergen kommune 13. august 2013: Parkeringssituasjonen i Fløenbakken er slik den alltid har vært. Mange som fremmed parkerer fra Haukeland sykehus ansatte og pasienter, også en del som parkerer for å gå inn til byen langs Store Lungegårdsvann. Vi ser vel ikke frem til å få soneparkering i området fordi flere av eiendommene i Fløenbakken ikke har nok parkeringsplasser til beboerne. Blir det soneparkering må de ut med avgift for å få parkerer i gaten utenfor sin bolig. Vi skulle gjerne bli kvitt all fremmedparkeringen, men lite lysten på å måte betale som å parkere, så det er litt todelt. En annen sak er at når vi får gjester til oss hva skal de gjøre når det blir soneparkering? 22 Haukeland Møllendal vel har sendt to likelydende uttalelser til Bergen kommune og Her heter det: Takk for initiativ og henvendelse vedr. parkeringssituasjonen i Møllendalsområdet. Dette er en situasjon som i stor grad bekymrer beboere, fremtidige beboere og næringsliv i området. Det er tidligere sendt en rekke bekymringsmeldinger til Bergen Kommune uten at dette har gitt noen effekt. Den uklare og uryddige situasjonen i området vil lett ødelegge potensialet og attraktiviteten i dette spennende, bynære området for så vel boliger som for næringsdrivende. Problemet slik det fortoner seg i dag er i korthet: Betydelig underdekning på tilgjengelige parkeringsplasser. Med over 700 nye studenter, nyere boliger uten egen P-plass, Kunsthøyskolen og en rekke nye boliger og næringsarealer under oppføring/planlegging vil behovet øke betydelig. Off. tilgjengelige P-plasser/areal er minimale og mulighet for parkering langs vei er svært dårlig i dag. Dette reduseres betydelig med de planer som nå er i ferd med å realiseres langs Møllendalsveien. Mulighet for f. eks. å løse dette med boligsoneparkering er derfor begrenset. P-hus eller andre tilsvarende løsninger finnes ikke. Betydelig parkeringsbehov for Haukeland sykehus forplanter seg til Møllendalsveien, Møllendalsbakken, Fløenbakken osv Spesielt vil krysset Møllendalsbakken/Møllendalsveien v/bunnpris kreve kommunens oppmerksomhet. Her er kontinuerlig korttidsparkering av handlene og store trailere som losser matvarer til butikken. Dette i kombinasjon med stor og økende trafikk av gående og ingen kontinuitet i fortau. De få tilgjengelige P-plasser i privat regi benyttes ulovlig av brukere i nød og skaper konflikter. F. eks. benyttes P-plasser ved kapellet av andre enn dem disse er beregnet for. 17 av 26

18 Utstrakt bruk av fortau for parkering. En rekke P-plasser er så korte at litt større biler blir stående langt ute i veibanen. Skiltingen er gammel, dårlig og svært uklar og følges i svært liten grad opp av Parkeringsselskapet. Trolig dels fordi skiltingen er uklar. I særlig grad gjelder dette krysset ved Bunnpris (Møllendalsveien/-bakken) hvor dette til tider er kaotisk og direkte farlig. Planlagte næringsarealer i nybygg er vanskelig å leie ut/selge/benytte pga. dårlig tilgjengelighet. Dette forsinker oppstart av nye prosjekter. Dels pga. ovenstående er veibaner/fortau dårlig vedlikeholdt og brøytet og dette skaper farlige situasjoner for gående spesielt på strekningen fra kapellene/studentboliger til Strømmen. Det er langt å gå i den mørke årstid til Bygarasje, universitet og høyskoler når veier fremstår i en dårlig forfatning og fortau ikke brøytes. Kortsiktige hastetiltak/-løsninger: Innse at det er behov for parkering av et visst antall biler i området og definer mulige områder/plasser for disse. Muligens kan det finnes områder på ubebygde tomter i Møllendal vest som kan benyttes inntil videre? Full gjennomgang av aktuell skilting slik at denne er tydelig Tett oppfølging fra Parkeringsselskapets side (bør kunne startes umiddelbart) Tilrettelegging for bedre kollektive løsninger, vedlikeholdte sykkel- og gangstier til sentrum og skoler. Disse må være fri for dammer og brøytes tidlig om morgenen om det skal være hensiktsmessig. Langsiktig løsning: P-hus. Dette er det pt. ikke avsatt areal for og det bør trolig bygges i fjell (evt m/heis til Haukeland US). Noe av dette vil kreve justeringer i gjeldende reguleringsplaner, men det skulle finnes gode muligheter i fjell for dette Videre utvikling av de kortsiktige tiltak ovenfor. Situasjonen vil bli vanskeligere og uholdbar når 700 studenter flytter inn i disse dager. Man skal ikke ha mye fantasi for å forestille seg det. Det er allerede mye rar hensettelse av biler i området. Når Møllendalsveien i praksis blir stengt for parkering, vil panikken ta folk, og vi ser allerede nå at våre private områder vil få et parkeringspress. Folk som skal i bisettelser/krematoriet har også ofte behov for å bruke bil hit, og må ha et sted å parkere. Det er vanskelig nok i dag. Når ytterligere boliger og næringsarealer samt Kunsthøyskolen kommer, blir det enda tøffere. Ett ytterligere moment mht ordnet parkering er Jernbaneverkets planer om å kjøre steinmasser fra ny Ulriken-tunnel gjennom området. Det planlegges med omkring store lastebiler gjennom området de neste 7-8 årene (trolig mer om Jernbaneverkets planer ikke holder denne gangen heller) I den grad det er ønskelig deltar vi gjerne ved evt befaringer/møter relatert til dette. 18 av 26

19 23 Kronsminde Anders Nergaard i Asbjørnsens gate 13 sendte e-post til Samferdselsetaten 15. august 2012 og skrev bl.a. følgende: som beboer i Asbjørnsens gate er det ofte feilparkeringer som er til hinder. Mange biler parkerer på fortauet slik at man må gå ut i veibanen, samt mange biler står slik til at 3-metersregelen ikke overholdes. Det blir dermed veldig problematisk for større biler som lastebiler å kommme frem, for ikke å si brannbiler. Thore Klifford Thuestad i Klaus Hanssensvei 40 sier i en epost til Bergen kommune datert 21. september 2013 flg.: I utgangspunktet er Kronstadhøyden et sentrumsnært boligområde med god infrastruktur; butikk, skole, barnehage, fritidsaktiviteter (Haukelandshallen og Nymark) - egentlig ganske unikt sitt i forhold til nærhet til sentrum. Dette gjør at mye av beboernes "virksomhet" kan gjennomføres uten / begrenset bruk av privatbil. De som har bil må i stor grad basere seg på gateparkering. Utfordringen for området er nettopp nærhet til: sentrum, Haukeland sykehus, Studiesteder (fysioterapi, etter hvert Høyskolen i Bergen) og ikke minst trafikkmaskinen på Danmarksplass. Dette gjør at området er sterkt plaget av fremmedtrafikk (snik-kjøring) og fremmedparkering. De senere år opplever vi også en utstrakt hyblifisering i området hvor såkalte eiendomsutviklere utkonkurrer private/familer på salgsmarkedet og omgjør leiligheter til flermannsboliger og i stor grad korttidsopphold for fremmedarbeidere. Dette er nå i ferd med å prege dette området med forsøpling, overgrodde hager / hekker og ikke minst ytterligere "trykk" på gateparkering. Det som fremstår som underlig for oss i denne sammenheng er at Bergen Kommune tillater hyblifisering og økning i boligareal i eksisterende eiendommer uten å stille krav gitt iht parkeringsnormen (parkering på egen eiendom). Alt i alt, overnevnte forhold gjør at trafikken i området er uakseptabel og med en, sett fra vår side, dårlig utvikling (stadig økende trafikk). Og skulle vi ha behov for å ta bilen ut for å gjøre et ærend må vi på leting i sidegatene for å prøve å finne en ledig plass for bilen igjen. Området "skriker" etter en trafikksanering og skal området fortsette å være et attraktivt boligområde for familier, må Bergen kommune iverksette tiltak som stopper og reverserer den utviklingen vi har sett de senere år. Fjerning av fremmedparkering vil være et viktig tiltak i så måte. Begrensning i gjennomgangstrafikk (snik-kjøring for å unngå kø på hovedveisystemet) og stopp i den stadig økende hyblifiseringen er andre viktige tiltak som vil bidra til å begrense / snu? denne utviklingen vi nå ser. Håper dette kan brukes i ditt videre arbeid og ser frem til de tiltak som måtte komme. 19 av 26

20 25 Kronstad nord Bjarte Wetteland i Arnoldus Reimersgt 4 minner 17. september 2013 i en epost til Bergen kommune om en søknad om trafikksikringstiltak fra han selv og flere naboer til Bergen kommune datert 5. august av 26

21 Jan Erik Olsen fokuserer på forholdene rundt Kronstad skole i en epost datert 12. oktober 2013: Situasjon Av og påstiging for barn utenfor Kronstad skole skaper farlige situasjoner når skolen starter og når skole/sfo slutter. Utfordring Ingen steder som er tilpasser av og påstiging rundt skolen. Forslag til tiltak Soneparkering med deler av gaten ovenfor og nedenfor Kronstad skole som maks 15 minutters av og påstiging. 21 av 26

22 26 Kronstad sør Morten D. Skogen i Gimlebakken 22 sendte e-post til Bergen kommune mandag 9. september 2013 og skrev bl.a. følgende: Som beboer med egen parkeringsplass ser jeg daglig fortvilelsen fra naboer som ikke er like heldig stilte. Fremmedparkering er et stort problem. På dagtid er det nesten umulig å finne ledig gateparkering. Det er også mye ulovlig parkering som hindrer fremkommeligheten og gjør det uoversiktlig ikke minst for barn på vei til skolen. Det er selvsagt et problem at området ble bygget i en tid da ikke alle hadde bil, men problemet blir ikke mindre når en har Haukeland sykehus som nærmeste nabo. Når Høyskolen i Bergen åpner sitt nybygg om et års tid, et bygg med svært få parkeringsplasser, må en regne med at 5000 ansatte og studenter vil gjøre parkeringssituasjonen enda verre. Boligsoneparkering vil slik jeg ser det bidra positivt på flere områder 1) mulighet for parkering for beboere der de bor 2) mindre trafikk i området for å lete etter parkering 3) sikrere skolevei Vidar Sævold skriver flg. om situasjonen i Gimleveien 11. september 2013: Som beboer i Gimleveien opplever jeg hver dag hvordan området er sterkt preget av fremmedparkering fra ansatte på Haukeland Sykehus. Tidlig hver morgen parkerer de bilene sine her og går opp Gimlebakken til jobben. I tiden skal de hjem, og da kommer neste skift og fyller opp de parkeringsplassene som har blitt ledige. Det betyr at fra tidlig morgen til sen kveld er det svært vanskelig å finne en parkeringsplass for oss beboere i området. I tillegg er det mye ulovlig og uvettig parkering som skaper store problemer for fremkommeligheten i gaten. Nesten hver eneste dag ser jeg biler parkert slik at det vil hindre utrykningskjøretøy å komme frem i Gimlebakken. Det byr også ofte på problemer for bosstømmingen og brøytingen om vinteren. Bergen Parkering gir mange bøter i gaten, uten at det ser ut til å hjelpe noe særlig. Så lenge det er gratis og fritt å parkere her i området vil denne situasjonen fortsette. Det eneste som kan hjelpe er etter min mening å innføre soneparkering slik som i mer sentrale deler av byen. Geir Hansen og Marianne Taranger i Gimleveien 35 f sier flg. i en epost datert 7. oktober 2013: Vi er veldig positive til at området nå utredes, og ønsker i utgangspunktet innføring av soneparkering velkommen. 22 av 26

23 Vi bor i Gimleveien, og er svært berørt av fremmedparkering i området. Dette særlig relatert til ansatte på Haukeland sykehus, men også av øvrige som parkerer i området og bruker dette som «fri base» for videre transport til sentrum. I tillegg er det omfattende belastning fra brukere av Haukelandshallen, og selvsagt fra tilskuere på Brann stadion. Det er til tider uråd å få parkering for beboere, og dette gjelder alle dager -hele døgnet. Vi er selvsagt også bekymret for hvilken belastning området vil få i tillegg når den nye høyskolen åpner neste høst. Den største belastningen i området, er imidlertid en omfattende fremmedparkering av lastebiler (særlig fra Haukedal transport). Disse har tydelig funnet ut at området er svært egnet for plassering av sine biler når disse ikke er på transportoppdrag (kveldstid og helg). Høy belastning av lastebiler i området medfører omfattende støy (særlig på nattestid), forurensing og trafikale problemer. Fremmedparkering av lastebiler er svært utbredt langs St. Clements vei, St Olavs vei og inne på skoleplassen! ved Gimle skole samt inne på parkeringsplass ved Gimle oppvekst tun (barnehage). Vi ønsker heller at skolens område er tilgjengelig utenom skoletid for barna i området, enn å bidra til fri parkering for private aktører! Det er også en utbredt (u)kultur at biler parkerer inne på grøntområder ved Gimle skole og Haukelands hallen. Det er fremkommet skader på grøntområder som følge av dette. Vi håper derfor at dere vurderer området totalt sett, og samarbeider med blant andre Gimle skole om en helhetlig vurdering av området. Beboere i området er selvsagt også interessert i hvilke andre konsekvenser/tiltak innføring av soneparkering vil medføre. Vil det bli andre begrensinger (endret kjøremønster, omskilting, øvrige restriksjoner) eller innføring av parkometre på enkelte steder!? Vi imøteser gjerne fortløpende informasjon om planleggingsprosessen, og ønsker dere lykke til med utredningen. Toralv Johannesen i Gimleveien 35 d skriver i en epost 17. september 2013: Tenkte å komme med innspill i forhold til boligsoneparkering og fremmedparkering. Jeg bor i Gimleveien og her har vi opplevd en massiv økning i parkering, spesielt fra de som jobber på Haukeland Sykehus, men de siste årene, har vi opplevd en økning av andre som parkerer og setter hen bilene for over et år i gatene her. Dette gjør ikke verken parkeringssituasjonen, eller miljø/forurensingssituasjonen bedre. Dette er veldig ille for oss som er beboere i området om vinteren ved stillestående luft. Et tiltagende problem har og vært en del transportfirma som bruker området ved Gimle skole og skoleplassen som parkeringsplass for lastebiler utenom kontortid. Når disse lastebilene startes opp om morgenen, gjerne flere samtidig er støyen så høy at man vekkes kl og dieselstanken brer seg over området. Kan nevne HORDASPED med flere. 23 av 26

24 Nina Godager skriver bl.a. flg. om situasjonen i St. Olavs vei i en epost 10. september 2013: Jeg opplever at det er svært mange som parkerer i "vår" gate som ikke bor her. Det er nok mange som skal på forskjellige idrettsarrangementer i Haukelandshallen eller Brann Stadion, mange som jobber på Haukeland - og når den nye Høgskolen åpner, er jeg redd det ikke vil være mange ledige parkeringsplasser igjen utenfor leiligheten vår.. Håper virkelig på en løsning med soneparkering! Axel Hestnes i St. Olavs vei sier flg. i en epost datert 11. september 2013: Så en lapp som dere i kommunen hadde hengt opp angående overgang til soneparkering i dette området. Det hadde vært veldig velkomment for oss som bor her! Det er ofte vanskelig å få tak i parkeringsplass, masse trailere står parkert her hele tiden og lager støy om natten/morgenen når de starter motoren. I tillegg står de ofte og blokkerer halve fortauet. Det har også flere ganger skjedd at folk setter fra seg gamle biler her som bare blir stående. Og neste høst åpner jo den nye høyskolen med svært begrensede parkeringsmuligheter for elever og ansatte leser vi i avisen. Da vil antageligvis problemene vi har med parkering nå bli enda verre. Håper dette blir gjennomført! Turid Olsen i St. Olavs vei sier flg. i en e-post datert 12. september 2013: Jeg bor i St. Olavsvei og her er det parkert tett med biler for Haukeland sykehus på dagtid. Slik at vi som bor her på dagtid har vanskelig på få parkert. Derfor har noen tatt bak- hagen i bruk til parkering. Dessuten fant 5 til 6/7 biler fra Hordaspeed i høst ut at her i strøket var det passende å parkere fra kl og utover. En god del av disse bilene parkerer på Gimle skole sin skoleplass og noen i St. Clementsvei/ St. Olavsvei. En buss fra Nettbuss har også fått tilholdssted her og innimellom en lastebil fra Steinhuggeriet. Noen av bilene begynner å kjøre kl /05.30 og utover. Jeg synes at disse bilene burde ha parkering andre steder og ikke midt inne i ett boligområde. Har ikke Hordaspeed og de andre parkering til sin lastebiler og buss??? Når Høgskolen begynner blir vi antagelig "kvalt" av alle trafikken som kommer til å bli i området. Vi bor i ett område som er belastet med trafikk fra tidlig om morgen til sene kvelden p.g.a. sykehuset og alle idrettsanleggene i området. Håper dere tar tak i dette!! Kan opplyse at det ser ut som avskiltet biler blir parkert på parkeringsplassene. Dette var ett sukk fra en som har bodd her i 73 år og sett hvordan et rolig greit strøk å bo i, blir ødelagt av trafikk. Lykke til videre og som sagt håper jeg at dere får gjort noe med dette. 24 av 26

25 Kristine Fasmer i St. Olavs vei sier i en e-post til Bergen kommune 13. september 2013: Eg bur (med familie) i St. Olavs vei 33, like ved Haukelandshallen og vart svært glad når eg såg dette oppslaget som tyder på at det er arbeid på gong når det gjeld parkeringsforholdene i dette området. Eg vil gjerne få dele problema inn i to hovedområder: 1. Den "daglege" situasjonen. Frå tidleg om morgonen (kl 07 og utover) er det eit stort trykk av trafikantar inn i området rundt St. Olavs vei og Gimleveien på leit etter gratis parkeringsplassar (sannsynlegvis i hovudsak ansatte ved Haukeland). I tillegg er det eit stort trykk ut av området av lastebilar (Hordasped) og private bussar (sightseeing bussar m.m) som har parkert på skuleplassen på Gimle skole eller i gatene over natta. Eg arbeider sjølv på Haukeland sjukehus og veit av eiga erfaring at det ikkje er vanskeleg å kjøpe parkeringsplass gjennom Haukeland dersom ein er villeg til å betale kr i månaden. Kollektivforbindelsane til Haukeland er også relativt gode med kort veg til bybane og arbeidsruter som går direkte til sjukehuset. Dersom det i dei omtala boligområda hadde vore soneparkering (slik det er i andre sentrumsstrøk) kan eg ikkje forstå noko anna enn at mykje av trafikken inn mot Haukeland (og dermed trafikken over Danmarks plass) ville gått ned. For oss som bur i området er det håplaust å finne parkeringsplassar i tidsrommet mellom , noko som for eksempel er veldig kjedeleg når ein til dømes kjem attende med eit sjukt born frå lege/barnehage eller andre lignande situasjonar. 2. Situasjonen ved fotballkampar på Brann stadion og turneringar/arrangement i Haukelandshallen. Dette er det andre problemområdet. Ved disse hendelsane er det heilt ville tilstandar i gatene. Folk parkerar overalt. Oppe på fortau. Rundt svingar. På grasplenen rundt Haukelandshallen. Ganske mange helger i året kan ikkje vi som bur i området ta bilen ut for då er ein garantert at ein ikkje får parkere når ein kjem attende. Denne parkeringa og bilkøyringa overalt er jo også trafikkfarlig ved at den hindrar sikt og tvingar fotgjengarar/born ut i gatene. Og når arrangementa på Brann stadion er over står trafikken ut av området i timesvis. Vi har også opplevd at bussar står på tomgang i timesvis oppe på fortauet rett utanfor huset vårt for å halde bussen varm medan idrettslag er inne i Haukelandshallen og spelar kamp. Vi håpar virkeleg at noko kan gjerast med denne situasjonen og at våre innspel kan kome til nytte. Torill Barrett i Idrettsveien 11 skriver bl.a. flg i en epost datert 18. september 2013: Jeg bor i Idrettsveien 11 og opplever at det er mye "fremmedparkering" i gaten. Det dreier seg i hovedsak og folk som arbeider på Haukeland på dagtid. Det er tett i tett med biler mellom åtte til fire, og mye trafikk i periodene og Det er selvfølgelig irriterende for folk som bor i gaten at de ikke får parkering, og mange har, eller er fristet til å bygge parkeringsplass/carport i hagene. Men for meg er det et viktigere poeng at det ødelegger for miljøet og bruk av nabolaget. Det er vanskelig for barn å leke i nabolaget. Gatene rundt oss er ikke lagt opp for så mye trafikk, det er trangt og uoversiktelig. Da mange av dem som parkerer her i 25 av 26