Utvidelse av ordningen med boligsoneparkering i Bergen - kartlegging og utredning

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /41 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: HHER Kopi til: Utvidelse av ordningen med boligsoneparkering i Bergen - kartlegging og utredning Saken gjelder mulig utvidelse av ordningen med boligsoneparkering i sentrumsnære områder. Bergen bystyre bestilte i 2011 en sak om boligsoneparkering, "for å skjerme bomiljø, redusere fremmedparkering, øke fremkommelighet for nyttetrafikk og gi grunnlag for finansiering av boligparkeringsanlegg" (sak ). Ulike kommunale etater har fått henvendelser fra beboere, BIR og utrykningsetatene som opplever problemer knyttet til fremkommelighet i sentrumsnære boligstrøk. Bystyret behandlet i 2014 sak om utvidelse av boligsoneparkeringsordningen. Da var områdene fra Fjellsiden til Brann stadion kartlagt, og bystyret gjorde vedtak om boligsone i disse områdene, samtidig som en tilsvarende sak for områdene videre mot Løvstakken ble bestilt. Områdene langs Løvstakken, fra Kringsjå til Minde, og videre mot Kronstad og Vognstølen er nå kartlagt med sikte på å få oversikt over hvor mye det parkeres i offentlig vei. En har deretter sett på hvor stor andel av parkeringen som er såkalt fremmedparkering, dvs. at bilen ikke tilhører beboere i det området hvor bilen står. Bare dersom fremmedparkering er stor, vil boligsoneordning være et treffsikkert virkemiddel. Kartlegging viser at i 7 av 10 soner er andelen fremmedparkering over 50 % på dagtid, mens de resterende tre har fremmedparkeringsandel over 40 %. På bakgrunn av materialet fra kartlegging, samt innspill fra beboere i området, anbefales et prinsippvedtak om boligsoneordning. Før slik ordning kan innføres er det nødvendig med en helhetlig pakka av tiltak i områdene, med skilting, ordninger for besøksparkering og håndheving.

2 Anbefalt forslag til vedtak fra fagetaten: 1. Boligsoneparkering etter modell fra eksisterende boligsoner innføres i de kartlagte områdene som et tiltak mot utstrakt fremmedparkering. 2. Før iverksetting må det konkretiseres løsninger for bl.a. skilting, soneavgrensning og håndheving. 3. Byrådet gis fullmakt til å innføre boligsone på bakgrunn av egen sak med innhold som omtalt i pkt Sonene 29 Minde og 28 Stadion, og 12 Solheimsviken, 24 Solheim og 30 Minde vest, prioriteres i det videre arbeidet. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Etatsleder/plansjef Hilde Hovland Erstad prosjektleder Side 2 av 10

3 SAKSUTREDNING Bakgrunn Bergen bystyre behandlet sak om utvidelse av boligsoneparkering i Bergen Saken den gang gjaldt en utvidelse fra eksisterende boligsone 6 Domkirken, med grunnlag i en rapport for sonene 16 Skansemyren, 17 Seiersbjerget/Nubben, 187 Kalfaret, 19 Starefossen, 20 Svartediket, 21 Fløen, 22 Haukeland, 23 Krohnsminde, 25 Kronstad nord, 26 Kronstad sør og 27 Vognstølen. Bystyret fattet følgende vedtak, i sak : 1. Før nye boligsoner kan etableres skal bystyret ha fastsatt ny lokal forskrift om boligsoneparkering, inklusive takstsystem for denne ordningen. 2. Det arbeides for å realisere boligsoneparkering i de kartlagte områdene. Området Kronstad Vognstølen (sone 25, 26 og 27) prioriteres for etablering. a. Før iverksetting skal det foreligge en konkret plan for bl.a. skilting, soneavgrensing, besøksparkering og håndheving, som skal fremmes for politisk behandling. b. Byrådet gis myndighet til å iverksette boligsoneparkering i de områder som er beskrevet i saken. 3. Etter samme mønster som i denne sak kartlegges fremmedparkering for følgende områder: Brann Stadion, Minde, Langhaugen, Fridalen, Mindemyren, Solheimsviken, Solheim, Gyldenpris, Kirkebukten og Kringsjå. Bystyret vedtok "Forskrift om avgiftsbelagt boligsoneparkering" i møte sak Trafikketaten har arbeidet videre i hht, innholdet i pkt. 2 i vedtaket (sak ). Boligsoneparkering for sonene 25, 26 og 27 ble vedtatt innført av byrådet den , sak Av praktiske og gjennomføringstekniske hensyn er sonene noe justert i henhold til opprinnelig sak m/kartlegging. Justeringen innebærer blant annet at store deler av opprinnelig sone 23 Krohnsminde er inkludert i sone 25. Trafikketaten arbeider for tiden videre med realisering av sonene Arbeidet er ventet å være ferdig innen sommeren Bergen kommune mottok i juni 2015 et innbyggerinitiativ vedrørende boligsoneparkering. Avsenderne viste til behandling av sak , og ba om prioritering av kartlegging for Ny Krohnborg skolekrets, samt tidfesting av arbeidet. Forretningsutvalget behandlet saken i møte , sak , og fattet følgende vedtak: 1. Innbyggerforslaget «Etablering av soneparkering i Ny-Krohnborg skolekrets» tas opp til realitetsbehandling. 2. Innbyggerforslaget oversendes Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for videre saksbehandling. 3. Byrådet bes om å fremlegge sak for bystyret senest til bystyrets møte 16. desember Gjeldende sak besvarer sak pkt. 3, samt forretningsutvalgets vedtak i sak , pkt. 2, innenfor fristen gitt i samme sak pkt. 3. Side 3 av 10

4 Virkninger av boligsoneparkering Innføring av boligsoneordning har ulike effekter for ulike brukergrupper. Forutsetningen for virkningene slik de er omtalt nedenfor, er at boligsoneordningen benyttes som et virkemiddel i områder der andelen av såkalt fremmedparkering er høy. Det er særlig her at ordningen er et treffsikkert virkemiddel for å redusere negative effekter av gateparkering. I en tid der mulighetene for bildeling og alternative transportløsninger bedres, vil en samtidig kunne oppnå en dra-effekt også på bilholdet blant beboere i sonen. Det er i dag for tidlig å si noe om slike effekter og det har ikke vært relevant for vurderingene i denne saken. Det bør imidlertid følges videre. For bosatte er en konsekvens av boligsoner at de må betale for å ha bilen parkert i offentlig vei. Gevinsten er at det ventelig vil være lettere å finne en plass nær boligen sin, ettersom de i mindre grad vil konkurrere med andre brukere som må betale langt mer for den samme parkeringen. Trolig vil også fremkommeligheten bedres, samt at trafikkforholdene i boliggatene blir mer oversiktlige. Midlene som boligsoneordningen genererer, utover kostnadene ved ordningen, brukes til å etablere boligsoneanlegg der det er behov. For sporadisk besøkende vil parkering i boligsoneområder medføre økte kostnader. Trolig vil det også bli lettere å finne plass. Håndverkere vil fakturere kundene for merkostnaden. Inntil elektroniske betalingsordninger er innarbeidet, vil det også medføre noe tilvenning å finne ut av de praktiske betalingsordningene. For enkelte sentrale målpunkt, kan det bli aktuelt å etablere parkometerplasser for besøkende. Arbeidsreisende som parkerer bilen i boligsoner i nærheten av arbeidsplassen, er gruppen som i størst grad vil merke endringene økonomisk. Dersom de vil fortsette å parkere som før, må de betale på linje med besøkene. I dag en sats på kr. 10,- pr time, eller dagskort til kr / En venter at de fleste vil vurdere andre alternativ på reisen, som kollektivtransport, gange eller sykkel. Områdene det gjelder ligger sentralt, med relativt godt kollektivtilbud. For utrykningsetatene og BIR vil boligsoneparkering gi færre biler i gatene, og dermed bedre fremkommelighet. Også andre gatebrukere i området, som syklende og gående, vil nyte godt av bedre fremkommelighet og mer oversiktlige trafikkforhold. Med færre parkerende blir det også mindre trafikk i boliggatene. Enkelte steder er det i dag trafikk både fra alle bilene som skal parkere, samt dem som leter etter plass men må kjøre videre med uforrettet sak. Med lavere parkeringspress og et bedre tilbud til dem en ønsker å prioritere, kan det også være mulig å samle parkering i noen gater og samtidig frigjøre gateareal til bedre fysisk tilrettelegging for enkelte transportgrupper i andre gater. I tillegg til effekter for ulike brukergrupper inne i boligsonene, vil innføring av boligsoneparkering kunne gi effekter på tilliggende områder uten boligsoneordning. Presset på disse områdene vil øke, noe en har erfart i Bergen tidligere. Det er derfor viktig at en har fokus på å finne avgrensninger og ordninger som minimerer presset på omgivelsene i den praktiske gjennomføringen av ordningen. Kartlegging Metode Registrering av parkering i sonene 12 Solheimsviken, 13 Gyldenpris, 14 Kirkebukten, 15 Kringsjå, 24 Solheim, 28 Stadion, 29 Minde, 30 Minde vest, 31 Langhaugen, og 32 Fridalen er gjennomført i normal arbeidstid på virkedager i perioden 18.mai 1. juni. Registreringsnumre på parkerte biler er notert og koblet mot kjøretøyregisteret. Det har gitt oversikt over hvilke Side 4 av 10

5 gater det parkeres i, og bileieres bostedsadresse. Oppføringene er deretter listet i tre gruppe etter registrert adresse; "i sonen eller nabosonen", "Bergen og bergensregionen forøvrig", "utenbys/utenlands". De to siste gruppene betegnes som fremmedparkering. Metoden innehar en del feilkilder. Det er ikke alle som har oppdatert bostedsadresse. Studenter har gjerne registrert adresse i hjemkommunen. Noen kjører lånte biler. I tillegg kommer at dersom noen beboere har kjørt bil til jobb, så er bilen borte fra gaten ved registrering. Det gjør at vi ikke får totalbildet av parkeringssituasjonen. Likevel mener vi metodikken er et godt hjelpemiddel for å avdekke omfang av fremmedparkering i boligstrøk. Resultat I kartleggingen er det i første rekke fokusert på hvor mange av de parkerte bilene som ikke hører til beboere i sonen. Boligsoneparkering er et virkemiddel som er godt egnet til å begrense bilbruk til målpunkt i sonene, samt pris-sette bruken av gategrunn. Ordningen søker å ivareta beboeres mulighet til å ha bil, samtidig som andre faste brukere av gateparkeringen belastes tungt gjennom prissystem. Kartleggingen viser at i flere av sonene er over halvparten av de parkerte bilene "tilreisende". Ingen av sonene har under 40 % andel fremmedparkering. I flere av sonene er det tilnærmet "fullt". Det vil si at de fleste mulige plasser er opptatt. Side 5 av 10

6 Figur 2: Oversiktstabell, fremmedparkering i sonene Side 6 av 10

7 Sonevis gjennomgang 12 Solheimsviken, 24 Solheim og 30 Minde vest Figur 3: Diagrammene viser hvor parkerte biler "hører hjemme". Blå del viser biler eid av beboere i området. Området har en klar innfallsport for trafikk fra sør via Mindebakken. God tilgjengelighet og plassering nær større arbeidsplasser lokalt, samt godt kollektivtilbud og gangavstand til sentrum gjør området attraktivt for arbeidsparkering. Bergen kommune har mottatt et innbyggerinitiativ fra beboere i området, med forespørsel om at området prioriteres for innføring av boligsoneordning. Innbyggerne opplever forringelse av bomiljø og trafikksikkerhet. Årsakene er flere, men økt trafikk grunnet fremmedparkering oppleves som en viktig del av bildet. Innbyggerne opplever problemet som betydelig forsterket etter etablering av nye store arbeidsplasser i Solheimsviken. Innbyggerne viser til tidligere behandling av utvidelse av boligsoneordningen og ber om å bli prioritert i videre kartlegging. De ser på boligsoneparkering som et godt virkemiddel for bedre bomiljø. Kommunens registreringer viser at fremmedparkering er betydelig i området, rundt 60 % for sonene inn mot Solheimsviken og Damsgårsdssundet. For sone 30 er andelen noe lavere, men med store forskjeller internt i sonen. Vi har av avgrensningshensyn funnet det hensiktsmessig å samle de tre sonene 12, 24 og 30. For alle de tre sonene er belastningen ujevnt fordelt mellom nedre og øvre områder. Resultatene fra kartleggingen viser at boligsoneparkering vil være et treffsikkert virkemiddel for å begrense bruken av området som arbeidsplassparkering. Sonene har klare avgrensinger mot øst (Fjøsangerveien, Puddefjorden) og vest (Løvstakken). Ved gjennomføringsarbeid må en søke å finne en god avgrensing i nord og sør. Parkometerplasser i Michal Krohnsgate bør vurderes i tillegg til billettautomat for gjesteparkering. I arbeidet med konkrete løsninger og avgrensing, kan en vurdere å endre nummerering på sonene. Nr. 10 og 11 er ledige nummer, og kan gi økt lesbarhet og sammenheng for boligsonene vest for Fjøsangerveien. Side 7 av 10

8 13 Gyldenpris, 14 Kirkebukten og 15 Kringsjå Figur 4: Diagrammene viser hvor parkerte biler "hører hjemme". Blå del viser biler eid av beboere i området. Området har noe av de samme problemstillingene som sonene lenger sør langs Løvstakksiden, men den samlede andelen fremmedparkering er lavere. Det er store forskjeller internt i sonene, med svært høy grad av fremmedparkering i nedre deler av området, der det er mange arbeidsplasser. Gatenettet er i stor grad utnyttet til parkering, også lenger oppe, og flere steder utfordres fremkommelighet for bossbil og brannbil. Fagetaten vurderer boligsone som et godt virkemiddel også i disse områdene, men med åpning for at innføringen her ligger noe lenger frem i tid. For å unngå å flytte problemer, må hele snittet mellom sjø og fjell tas med i en eventuell ny boligsone. Avgrensing mot nord og mot vest på Melkeplassen må tas gjennom en konkret vurdering av praktisk gjennomføring ved Trafikketaten. 28 Stadion og 29 Minde Figur 5: Diagrammene viser hvor parkerte biler "hører hjemme". Blå del viser biler eid av beboere i området. Dette området har lenge hatt et press av fremmedparkering på grunn av en gunstig lokalisering til innfartsparkering og arbeidsparkering for reisende både til sentrum og Haukeland. Med etablering av høyskolen har presset økt noe. Området er et tett og godt boligområde, og bruken av gatenettet til innfarts- og arbeidsparkering er en belastning for beboerne. Kommunen har mottatt flere henvendelser fra beboere i området som etterspør boligsoneordning [ref. til dato og saksnr.]. I sone 28 er andelen fremmedparkering langt lavere enn for flere av de andre sonene. Samtidig viser kartleggingen at det står biler alle steder der det ikke er ulovlig. Det kan dermed være flere som ønsker å parkere i området, men som ikke har funnet ledig plass. Kartleggingen vi refererer til her er utført før sommeren. I august ble det innført boligsoneparkering på Kronstadhøyden, og presset i området trolig økt ytterligere som en følge av at mange av dem som parkerte i på Kronstadhøyden har søkt andre alternativ. Side 8 av 10

9 Sone 29 er naturlig avgrenset mellom Fjøsangerveien og Inndalsveien. Minde allé kan være en god gate til avgrensing mot sør. For å unngå midlertidig randsoneproblematikk anbefaler fagetaten at sone 28 etableres samtidig med sone 29. Området som i kartet er merket * er ikke kartlagt. På kartleggingstidspunkt var det ingen offentlige gater i området. Nye prosjekterte og oppførte byggeprosjekt viser en tett struktur med smale gater og noe parkometerparkering i enkelte gater. Parkering for beboere er løst gjennom egne parkeringskjellere. Fageteten vurderer at det i dette området ikke vil bli et problem med uhensiktsmessig parkering som ikke kan løses gjennom vanlig skilting. Dersom området inkluderes i boligsonen vil beboere her kunne parkere i boliggater i nærområder. Parkeringsdekningen internt i Kronstadparken er imidlertid så høy at det ikke skulle være behov for ytterligere fordelaktig parkeringstilrettelegging for denne gruppen. Området er derfor utelatt fra boligsoneordningen. 31 Langhaugen og 32 Fridalen Figur 6: Diagrammene viser hvor parkerte biler "hører hjemme". Blå del viser biler eid av beboere i området. Områdene sør for Fridalsveien/Slettebakksveien har mindre press enn områdene lenger nord. Andelen fremmedparkering er lavere, men samtidig er dekningsgrad av lovlige oppstillingsplasser høy. For sone 31, som har den laveste andelen fremmeparkering, ser vi også at det er biler hjemmehørende i Bergensregionen som utgjør en klar hoveddel av fremmedparkeringen. Kombinasjonen av høy parkeringsdekning og en fremmedparkeringsandel over 40 %, tilsier at boligsoneordning kan være et godt virkemiddel. Særlig vil det gjelde ved etablering av boligsoner i tilgrensende områder. Ettersom flere av de kartlagte områdene har et langt større press, anbefaler fagetaten at innføring av boligsoner på Langhaugen og Fridalen prioriteres etter sentrale deler av Bergensdalen, samt Løvstakksiden sør. Anbefaling Sonene sentralt på Minde, ved Høyskolen og nær bybanen, samt området inn mot Solheimsviken, har høyest andel fremmeparkering. Det er beregnet at særlig sonene 29, og delvis sone 28, har fått økt belastning av fremmedparkering etter innføring av boligsone på Kronstadhøyden. Trafikketaten får hyppige henvendelser fra beboere i dette området med spørsmål knyttet til en vanskelig parkeringssituasjon. Fra sone 24 og 12 har kommunen mottatt et innbyggerinititavi om at de prioriteres for boligsoneparkering. Her er det arbeidsparkering i tilknytning til nye arbeidsplasser i Solheimsviken som trolig står for store deler av økende andel fremmedparkering. Side 9 av 10

10 Fagetaten anbefaler at kommunen innfører boligsoneparkering i sonene 12, 24 og 29 så snart allerede vedtatte soner mellom Haukeland og Sentrum er realisert. Det praktiske arbeidet med innføring av boligsoneparkering for disse sonene bør prioriteres i løpet av Fagetaten forventer samtidig at det vil være naturlig å inkludere sonene 30 og 28 i dette arbeidet for å begrense randsoneproblemer som oppstår ved etablering av boligsoneparkering. Videre anbefaler fagetaten at sonene 13, 14 og 15 blir neste trinn for innføring. Her er det særlig nedre deler som opplever press. Det blir viktig å finne gode avgrensinger mot øst, høyt nok oppe til at ikke arbeidsparkering til de nedre industriområdene trekker utenfor sonen. Boligsoneparkering anbefales også for sone 31 og 32, og bør innføres etter de ovennevnte områdene, så snart kommunen har kapasitet til å håndtere det praktiske arbeidet med etablering av boligsone. Alle områdene som omtalt over bør være etablert i løpet av Side 10 av 10