Velferdsstatens vekst og fall?

Transkript

1 Velferdsstatens vekst og fall? Asbjørn Wahl Daglig leder

2 Velferdsstat hva da? Ordninger som skaper forutsigbarhet og trygghet i hverdagen for det store folkeflertall Sosial sikkerhet, inntektssikring dvs. du får trygder/stønader om du ikke kan jobbe Gratis helsetjenester, omsorg og utdanning Felles finansiering over skatteseddelen, heller enn at hver enkelt må betale for seg Et regulert arbeidsmarked med rettigheter

3 Velferd - et spørsmål om makt Velferd er i siste instans et spørsmål om fordeling av samfunnets verdier Fordeling av samfunnets verdier er et spørsmål om samfunnsmessig makt Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser gir grunnlag for samfunnsmakt Fagbevegelsen og demokratiet ble avgjørende for velferdsstatens framvekst

4 Det historiske oppsving En fri markedsøkonomi ga kriser og sosial nød Politisk styring (Bretton Woods-politikken) Kapitalkontroll og faste vekslingskurser Trygder, velferdstjenester, infrastruktur Fordeling via markedsinngrep (boligpolitikk) Demokratisering, sosial og økonomisk trygghet

5 Resultat av sosial kamp En høyt utviklet velferdsstat er resultat av en samfunnsmessig kamp en kamp basert på folkelig mobilisering, konfrontasjon med motkreftene, og at en stor del av økonomien ble tatt ut av markedet og underlagt politisk styring.

6 Klassekompromisset Kompromiss mellom arbeid og kapital Resultat av klassekamp / styrkeforhold Kapitalisme i høykonjunktur Ga gode resultater avideologiserte Velferdsstat og sosialdemokrati Fagbevegelsen som samfunnsinstitusjon

7 Ulike interesser sto bak «[S]osialpolitiske tiltak var midler til å konsolidere markedsøkonomien ved å moderere den, og slik skjerme den borgerlige stat fra konflikt. Integrasjon ble et virkemiddel og en ideologi for de som ville bevare det bestående. [ ] Sosiallovgivning sa Arthur Balfour, er sosialismens mest effektive motgift.» (A-L Seip 1981, s ) (Arthur Balfour var britisk konservativ, bl.a. statsminister fra 1902 til 1905.) 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold

8 Velferdsstatens tre pilarer Velferdsstaten Sosialstat Sovjetsystemet Faglig/ politisk kamp

9 Tøyling av markedskreftene Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

10 Et spesielt maktforhold Velferdsstaten er ikke bare en sum av institusjoner og offentlige budsjetter, den er først og fremst resultat av spesielle maktforhold i samfunnet. Velferdsstaten var aldri planlagt, den utviklet seg som et kompromiss i en helt spesiell historisk situasjon.

11 Viktige kamparenaer Marked eller styring reguleringer Private eller offentlige velferdstjenester Universelle ordninger eller behovsprøving Gratis, egenandeler eller full betaling Hva skaper fattigdom og forskjeller? Arbeidslivets organisering (jobbsikkerhet, arbeidstid, lønn eks. vikarbyrådirektivet)

12 En forkledd systemdebatt? «Debatten om velferdens berettigelse og fattigdommens årsaker er en forkledd debatt om det økonomiske systemet i et samfunn, enten deltakerne erkjenner det eller ikke.» (A-L Seip)

13 Det økonomiske frislipp 1970-tallet: Krise i verdensøkonomien Klassekompromisset begynte å gå i oppløsning Markedskreftene på offensiven Nyliberalismen fikk et ideologisk hegemoni Oppgivelse av regulerings-politikken Forskyvning av maktforholdene i samfunnet Politisk-ideologisk krise i arbeiderbevegelsen

14 Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Faste vekslingskurser Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

15 Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Kapitalkontroll Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

16 Den markedsliberale offensiv Etablerings-/ kredittkontroll Konsesjonslover Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

17 Den markedsliberale offensiv Konsesjonslover Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

18 Den markedsliberale offensiv Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Stor offentlig sektor

19 Den markedsliberale offensiv Privat kapital Arbeidsmiljølov m.v. Redusert offentlig sektor

20 Den markedsliberale offensiv Privat kapital Angrep på Arbeidsmiljølov Redusert offentlig sektor

21 Virkninger av offensiven Økt konkurransepress på arbeidsplassen, i skolen, i samfunnet Flere usikre og midlertidige jobber Økende utstøting fra arbeidsmarkedet Økende sosiale/økonomiske forskjeller En repressiv arbeidslinje-politikk Velferden underlegges markedets logikk

22 Er økt konkurranse bra? «Arbeidsmiljøet i Europa er blitt dårligere og skyldes hardere konkurranse og endrede arbeidsvilkår. Alarmklokkene bør ringe, sier direktøren i det europeiske instituttet for leve- og arbeidsvilkår. ( ) Konklusjonen i rapporten er at ingen av tiltakene fra 1990-tallet har ført til bedre helse.» LOnytt

23 Omfordelingskamp Kamp om makt og ressurser Fordeling offentlig / privat Fordeling arbeid / kapital Fordeling fattige / rike Fattigdom og større forskjeller Resultat: Økende sosiale problemer

24 Privatiseringsbølgen Mrd $ Mrd $ Kilde: OECD Kilde: OECD 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold

25 Hva sier forskningen? Det finnes utallige forskningsrapporter som påviser at privat drift verken blir billigere eller mer effektiv enn offentlig drift. I 2011 fikk vi de to mest omfattende forskningsrapportene om dette i Norden, henholdsvis SNS: Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd? og AKF: Effekter ved udlicitering af offentlige opgaver. Begge disse avsanner påstandene om at privatisering og konkurranseutsetting gir bedre og billigere tjenester. 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold

26 «Ingen vitenskapelige belegg» «Privata alternativ och konkurrensutsättning inom välfärdssektorn har inte blivit den mirakelmedicin som många hoppades på. För första gången har nu en grupp av Sveriges ledande välfärdsforskare studerat följderna av de senaste 20 årens privatiseringspolitik. (...) Vi kan inte hitta några vetenskapliga belägg för att de högt ställda förhoppningarna har infriats, skriver SNS forskningschef Laura Hartman.» (Dagens Nyheter, ) 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold

27 Anbud presser ned lønna «Renholdsbransjen opplever stort press på pris i anbudsrunder. Det går utover de ansatte, ifølge en ny rapport.» Aftenposten,

28 Redusert lønnsandel opean Economy, 6/2002 und 6/2006, jew eils Statistical annex, table EU-15 USA Japan Deutschland75

29 De rike stikker fra (1990)

30 De rike stikker fra (2005)

31 Velferd og makt Velferdsstaten ble muliggjort av bestemte maktforhold. Dette gjennomsyret samfunnet i alle ledd: - politikk for full sysselsetting, sterk fagbevegelse - regulert marked / dempet konkurransepress - omfordeling av ressurser, fattigdomsbekjemping - universelle ordninger behovsprøving Når maktforholdene forskyves, endres disse forholdene (arbeidsløshet, utstøting, fattigdom, helseproblemer, ), og velferdsstatens fundament undermineres og forvitrer.

32 «Offentlig sektor er blitt for stor» Den har blitt for stor i alle land, uansett størrelsen på den offentlige sektor Den har faktisk blitt mest for stor der den i utgangspunktet var minst (f.eks. USA) Myten om at den offentlige sektor har blitt for stor brukes ideologisk for å svekke den Styrkeforholdet og det politisk-ideologiske hegemoni avgjør hvor mye vi løser i fellesskap 15. mai 2012 Helsekonferansen TRILOGI, Østfold

33 Fra nyliberalisme til krise Alt dette skjedde før krisa. Nå er vi inne i en helt ny situasjon, der markedsliberalismen er diskreditert, samtidig som finanskrisa har gått over i ei økonomisk krise og kanskje en langvarig depresjon Hvordan kunne det skje?

34 Finans- / realkapital BNP globalt Finansformue

35 Finanskapitalens kilder Omfordeling av inntekt, skattelette Avregulering av kredittpolitikken KRISE! Overskudd av finanskapital Oppbygging av Avvikling av pensjonsfond kapitalkontrollen

36 Fra finans- til gjeldskrise i EU Med gigantiske støttepakker kom man seg gjennom den akutte finanskrisa Fra finanskrise til offentlig gjeldskrise Massive krav om balanserte budsjetter Fagbevegelse og velferd under angrep Klar kurs rett inn i en ny depresjon Fra økonomisk til sosial og politisk krise

37 Omfattende innstramminger Lønna i offentlig sektor til nå redusert uten forhandlinger i minst ti EU-land Omfattende nedbemanning i det offentlige, særlig i de hardest rammede kriselandene Store nedskjæringer i pensjoner og stønader Påtvunget privatisering av offentlig eiendom, særlig der IMF er inne i bildet Det foregår med andre ord en avvikling av velferdsstaten i de kriserammede landene

38 Lønnskutt i det offentlige Frankrike: Lønnsnivået fryst til 2014 Spania: Lønnene i det offentlige kuttet 5% Hellas: Kutt med over 20% av lønna Irland: Netto lønnskutt på 20% UK: To års lønnsstopp unntatt de laveste Italia: Lønnsstopp på ubestemt tid

39 Færre jobber i det offentlige Frankrike: Kun hver annen avgang erstattes Spania: Kun hver tiende avgang erstattes Hellas: jobber skal fjernes Italia: Ansettelsesstopp, en av fem erstattes Tyskland: arbeidsplasser er fjernet UK: Kutt på nær 25% = jobber

40 Europas sosiale modell er død «Den klassiske europeiske velferdsmodellen, der stor vekt legges på jobbsikkerhet og rause velferdsordninger, er en saga blott.» Sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB), Mario Draghi E24,

41 Sosial som begrep på veg ut «En interessant symbolsk endring som illustrerer denne omleggingen av velferdspolitikken, er at ordet sosial er i ferd med å bli rensket ut av det offentlige vokabular. Vi har ikke lenger noen sosialminister, ikke noe sosialdepartement eller sosial- og helsedirektorat. Nå er det arbeid, helse og inkludering for alle penga. Når sosialkontoret forsvinner inn i den nye arbeids- og velferdsetaten NAV, så blir det «sosiale» borte også på lokalt nivå. Sosiale problemer blir derimot ikke borte, de bare omdefineres. Nå dreier alt seg om individer som har problemer med å tilpasse seg arbeidslivet. Endringen er altså ikke bare symbolsk.» (A Wahl: Velferdsstatens vekst og fall?, 2009)

42 En konlusjon - eller påstand? Fagbevegelsen er fortsatt den viktigste kraft i forsvaret for demokrati og sosial rettferd. Lykkes man i å nedkjempe fagbevegelsen, vil et helt annet samfunn vokse fram med økende sosiale forskjeller og med vekt på at «enhver er sin egen lykkes smed».

43 Oppsummering Maktforholdene som gjorde det mulig å kjempe fram velferdsstaten, er dramatisk endret Norge er et unntaksland, der oljen har gitt oss en mer gunstig situasjon enn de fleste andre Det foregår omfattende kommersialisering og markedsorientering også i norsk velferd Den verdensomfattende / europeiske krisa vil få omfattende virkning også i vårt land Kampen om demokrati og velferd vil skjerpes

44 For velferdsstaten Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tlf.: Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev: