Mangel på vaksiner: -Betydning for Norge -Betydning for verden. Knut Jønsrud og Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Transkript

1 Mangel på vaksiner: -Betydning for Norge -Betydning for verden Knut Jønsrud og Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

2 Mangel på vaksiner De siste par år har det vært vanskelig å få tak i flere av de vanlige vaksinene Er det noe nytt? Hva er årsakene? Hva betyr det i Norge? Hva betyr det i verden? Ser vi noen løsninger?

3 Har det skjedd før? Sist vi hadde problemer med å skaffe en programvaksine var i 1982/83 Problemer med egen produksjon av kikhostevaksine Perioder med mangel på gulfebervaksine En produsent sluttet å lage vaksinen Behov for vaksiner til massevaksinasjon ved utbrudd Problemer med å skaffe rabiesvaksine / immunglobuliner / sera med MT

4 Hva skjer nå? Mangel på kikhostevaksine Mangel på BCG-vaksine Mangel på inaktivert poliovaksine Usikkerhet rundt gulfebervaksine (Begrenset tilgang på MMR-vaksine)

5 Generelle årsaker Vaksineproduksjon tar tid! Fra produksjonsstart til godkjennelse 2 3 år En kombinasjonsvaksine kan kreve 1500 kontrolltester Produsentene må vite at de får solgt produktet avhengig av bestillinger i god tid Det er få vaksineprodusenter Svært merkbart hvis produksjonsvolumet endres Etterspørselen øker

6 Kikhostevaksine (ap) Vanskelig å produsere for lite antigen tilgjengelig Økende mengder går til det private markedet i lav- og mellominntektsland WHO har frarådet landene å bytte fra wp til ap i program pga. dårligere effekt Men de rike landene bruker vel det beste?

7 Konsekvenser Norge: Tom for programvaksine i juni 2016 Vanskelig å skaffe boostervaksiner, må begrense indikasjonene Produsentene begrenser antall kombinasjoner / pakninger Ikke gitt at alle produsenter leverer anbud. Dyrere vaksine? Andre land i vår del av verden: Som for Norge (eller verre hvis de har dårligere avtaler) Betydning for lav- og mellominntektsland: Usikkerhet Dårligere beskyttelse mot kikhoste der risikoen for alvorlig sykdom er størst?

8 BCG-vaksine Få produsenter Statens Seruminstitutt (SSI) i Danmark har ikke kunnet levere på lenge Rammer europeiske land som fortsatt har BCG i programmet Vaksineproduksjonen på SSI er kjøpt av det malayiske firmaet AJ Biologics Sier at de vil modernisere og utvide vaksineproduksjonen hvilke produkter?

9 Konsekvenser Norge: Periodevis mangel må utnytte multidoser bedre Nye og ukjente produkter. Samme effekt? Andre land: Har ikke BCG til vaksinasjonsprogrammet Risiko for økt forekomst av alvorlige tuberkuloseformer i de første leveårene

10 Inaktivert poliovaksine (IPV) WHO har vedtatt at alle barn også må få minst én dose IPV i arbeidet med å utrydde polio Nødvendig for å hindre sirkulasjon av levende vaksinevirus Beslutningen ble tatt for 4 5 år siden Stor økning i behovet, begrenset tid for produsentene til omstilling

11 Mangel på IPV og polioutrydding Villvirus brukes som utgangspunkt for IPV-produksjon Få produsenter fordi spredningsrisiko krever strenge sikkerhetstiltak Bare tre produsenter er prekvalifisert av WHO for IPVlevering En er SSI, som ikke har produsert på flere år To produsenter har forutsatt at leveranse skal komme fra nye fabrikker Ferdigstilling av en vaksinefabrikk tar alltid lenger tid enn beregnet Mange land ikke får introdusert IPV slik de hadde planlagt Tilstrekkelig tilgang først langt ut i 2017

12 Konsekvenser Norge: Foreløpig ikke store problemer, men kan bli en utfordring å skaffe ren IPV til flyktninger Utrydding av polio: Mange land må utsette IPV-introduksjon Noe høyere risiko for økt sirkulasjon av vaksinevirus Landene med høyest risiko for sirkulerende vaksinevirus type 2 får IPV først (WHO rangerer) Risiko for at land blir lei og mister motivasjonen i innspurten?

13 Gulfebervaksine Stort utbrudd i Angola i 2016 med spredning til andre land i Afrika (DRC, Kenya) Vaksinasjonskampanjer: 18 mill. doser vaksine til Angola og DRC i første halvår Årlig produksjon mill. doser Globalt kriselager 6 mill. doser brukt x 3 i år! Massevaksinasjon i DRC startet i august: 10,5 mill. doser skal settes på 10 dager!

14 Hva gjør vi? Norge Følger opp leveringssituasjonen tettere Utarbeidet policy på prioritering i tråd med EUs anbefalinger Rasjonering ved behov Kommunikasjon til «kunder» Europa Produsenter øker kapasitet (tar tid) Vurderer mulighet til å redusere antall pakningstyper Vurderer forenkling og effektivisering av regulatorisk forhold. Bedre forecastmodeller industri/land som bestiller. Øke forutsigbarhet om behov

15 Hva gjøres i verden? WHO Følger opp og prekvalifiserer flere produsenter Standardisert produksjon gjør det lettere å skifte leverandør UNICEF (delvis på vegne av GAVI) Kjøper inn vaksine til de fattigste landene Langsiktige planer, gode prognoser over behovet til produsentene Har bidratt til stor bedring i leveringssituasjonen de siste årene

16 Hvem er taperne? Lav- og mellominntektsland som ikke kommer inn under UNICEFs innkjøpsordning Begrensede midler, begrensede muligheter til å binde seg til kjøp om flere år Gir produsentene liten forutsigbarhet og landene dårlig leveringssikkerhet Generelt land med desentralisert innkjøp «Spotmarkedet» fungerer dårlig!

17 Finnes det løsninger? Økt produksjon Teknologioverføring Flere produsenter WHO-godkjennelse av flere produsenter i LMIC Økt forutsigbarhet Bedre innkjøpssystemer Nye finansieringssystemer?