Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger"

Transkript

1 Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Kine Willbergh Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Torsdag Avdeling for vaksine

2 Problemstilling 1 Blålilla ben etter vaksinasjon

3 Blålilla ben etter vaksinasjon Gutt på 3 md. fikk 1. dose Infanrix-Polio+Hib og Prevenar 13 i hvert av lårene. Etter ca 2-3 min. ble begge ben røde og varme. Etterhvert fikk bena kraftig blållillamarmorert farge og så også litt hovne ut. Utbredelse fra føttene og opp til lysken. Skrek kraftig/utrøstelig. Ingen øvrige symptomer. Lege tilkalt, men da legen kom etter 20 min. hadde skrikingen og symptomene avtatt. Etter ca. 45 min. var symptomene så å si borte. Ingen medikamenter ble gitt.

4 Videre vaksinasjonsstrategi Hva gjør man når det er tid for andre dose?

5 Gutt fikk blålilla, hovne ben og smerter et par min etter 1. dose DTP-IPV- Hib og pneumokokkvaksine. Videre vaksinasjonsstrategi ved 2. dose? Ikke gi noen av vaksinene - kontraindisert pga. straksallergisk reaksjon Straksallergisk reaksjon, men gi de viktigste vaksinene, dvs. difteri og stivkrampe, droppe de andre Følge vanlig program videre, ingen straksallergisk reaksjon Gi vaksinene videre som enkeltvaksiner på ulike dager for å finne ut hva barnet reagerer på. D+T+IPV+Hib+Prevenar 13

6 Discoloured leg syndrome Jevn eller marmorert rød, blå eller lilla misfarging i huden kort tid etter vaksinasjon (og/eller petekkier) Opptrer innen 48 timer, ofte rett etter vaksinasjon Kan opptre symmetrisk eller kun på den ekstremiteten vaksinen er gitt Ofte smerter (uttalt gråt) og hevelse Vanligst etter DTP-IPV-Hib- og pneumokokkvaksine Varighet: <1 time opp til 61 timer Selvbegrensende Hovedsakelig etter 1. dose Basert på egne erfaringer fra FHI og på artikkelen: Discolored leg syndrome after vaccination-descriptive epidemiology. J.M.Kemmeren et al. Eur. J. Pediatr. (2009) 168:43-50

7 Discoloured leg syndrome Årsaksmekanisme Mistenker ikke at dette er en straksallergisk reaksjon. Passer ikke med immunologiske reaksjoner som bruker å tilta med gjentatte doser. Ledsages heller ikke av straksallergiske symptomer som urtikaria, hevelse ansikt/svelg, pustevansker, sirkulasjonssvikt. Uklar årsaksmekanisme. Mistenker vasomotorisk karreaksjon.

8 Discoloured legs og videre vaksinasjonsstrategi Anses som ufarlig Lav risiko for gjentakelse ved senere vaksinedoser Utgjør ikke kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine

9 Discoloured legs og videre vaksinasjonsstrategi Det er ikke kjent om risikoen for gjentagelse reduseres hvis neste dose Prevenar og neste dose Infanrix-polio+Hib gis til forskjellige tider. Derimot er det holdepunkter for at oppsplitting av DTP- IPV-Hib ikke reduserer risikoen for gjentagelse.

10 Gutt fikk blålilla, hovne ben og smerter et par min etter 1. dose DTP-IPV- Hib og pneumokokkvaksine. Videre vaksinasjonsstrategi ved 2. dose? Ikke gi noen av vaksinene - kontraindisert pga. straksallergisk reaksjon Straksallergisk reaksjon, men gi de viktigste vaksinene, dvs. difteri og stivkrampe, droppe de andre Følge vanlig program videre, ingen straksallergisk reaksjon Gi vaksinene videre som enkeltvaksiner på ulike dager for å finne ut hva barnet reagerer på. D+T+IPV+Hib+Prevenar 13

11 Problemstilling 2 Innhenting av vaksinasjon til tiendeklassing

12 Innhenting av vaksinasjon til tiendeklassing Tiendeklassing med afrikansk opprinnelse, kom til Norge 3 år gammel. Fått poliovaksine nylig men mangler DTP. Har ikke fått dette siden spedbarnsalder, fikk da 3 doser ved 6u- 10u-4md. Mangler også MMR. Har fått BCG, HBV og Gardasil. Videre vaksinasjonsstrategi?

13 Tiendeklassing nylig fått poliovaksine men mangler DTP. Ikke fått dette siden spedbarnsalder, fikk da 3 doser ved 6u-10u-4md. Mangler også MMR. Har fått BCG, HBV og Gardasil. Hva nå? Gi 1 Tetravac (DTP-IPV) og 1 MMR nå + ny MMR rett før skoleslutt og minst 3 md. etter forrige MMR Gi 1 DT-boostervaksine og 1 MMR nå + ny MMR rett før skoleslutt og minst 3 md. etter forrige MMR Gi 1 Tetravac og 1 MMR nå Gi 1 DT-boostervaksine + 1 MMR nå

14 Innhenting av vaksinasjon til tiendeklassing Barnet er ikke grunnvaksinert, kan derfor ikke gi DT-boostervaksine. Bør få vaksine beregnet for grunnvaksinasjon Etter siste dose grunnvaksinasjon som barnet får nå, kan det gis DTP-IPV-booster (lavdose) hvert 10. år på vanlig måte Barnet bør få 2 MMR-vaksiner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Minimumsintervallet mellom to MMR-vaksiner er 3 md., bedre effekt ved lengre intervall

15 Problemstilling 3 Kjøleskapssvikt og uforskriftsmessig oppbevaring av vaksiner

16 Kjøleskapssvikt på helsestasjon En helsesøster kommer på jobb mandag morgen og oppdager at kontakten til kjøleskapet er dratt ut. Kjøleskapet er fullt av vaksiner og har sannsynligvis stått uten strøm siden fredag ettermiddag. Flere av vaksinene skal etter planen benyttes samme dag. Hva skal hun gjøre?

17 Kjøleskap fullt av vaksiner har sannsynligvis stått uten strøm siden fredag ettermiddag. Flere av vaksinene skal etter planen benyttes mandag. Hva skal helsesøster gjøre? Kassere alle vaksiner og bestille nye fra FHI. Avlyse alle planlagte timeavtaler inntil nye vaksiner er på plass. Sette i kontakten til kjøleskapet og fortsette dagens gjøremål. Ta kontakt med FHI pr telefon. Avvente all vaksinasjon til hun har fått avklaring fra Avdeling for vaksine om vaksinene kan benyttes eller må kasseres. Kartlegge så langt det er mulig hva makstemperaturen i kjøleskapet har vært og hvor lenge. Ta kontakt med FHI på faks med liste over berørte vaksiner med batchnummer. Avvente all vaksinasjon til hun har fått avklaring.

18 Hva har makstemperaturen vært i perioden fredag ettermiddag til mandag morgen? Mandag morgen viser termometret i kjøleskapet fortsatt 5 C men helsesøsteren tror det er feil fordi det kjennes «varmt». Hun tror derfor termometret er defekt. «Worst case» er romtemperatur (25 C) siden fredag

19 Stabilitet av vaksiner Stabiliteten varierer fra produkt til produkt og fra batch til batch FHI mottar stabilitetsdata på alle vaksiner fra produsentene FHI kan gi anbefalinger konkret for hvert tilfelle (OK eller ikke OK)

20 Store samfunnskostnader forvaltes i barnevaksinasjonsprogrammet Hele barnevaksinasjonsprogrammet koster ca NOK pr barn (summen av alle vaksinedoser som inngår) Det blir født ca barn pr år, dvs. at omkostninger for vaksiner i programmet er grovt 270 mill. NOK pr år

21 Noen forholdsregler for å unngå stort svinn ved uhell med kjøleskap Maks./min.-termometer Les av temperatur daglig Kjøleskap på helsestasjoner bør ikke inneholde vaksiner for mer enn 3 måneders forbruk

22 Problemstilling 4 Posteksponeringsprofylakse mot tetanus hos eldre

23 Posteksponeringsprofylakse mot tetanus hos eldre Kvinne født Kan ikke huske å ha fått tetanusvaksine de senere årene eller i voksen alder i det hele tatt. Holdt på i hagen, mistet og knuste hageurne over fot. Fikk sår, oppsøker lege først etter 1 uke på grunn av infeksjonstegn i foten. Behandlende lege ringer. Han gir AB, men lurer på om han skal gjøre noe i forhold til tetanus.

24 Kvinne f. 1948, ukjent vaksinasjonsstatus mht. tetanus. Sårskade i fot med jordforurensing i for 1 uke siden, nå infeksjonstegn. Tiltak i forhold til tetanus? Gi boostervaksine mot tetanus (evt. i kombinasjon med vaksine mot difteri, pertussis og/eller polio) Starte full grunnvaksinasjon mot tetanus (Tetravac - 3 doser). Ikke indikasjon for HTIg pga. lang tid siden skaden Gi HTIg + grunnvaksinasjon (3 doser) Gi HTIg + 1 boostervaksine mot tetanus (evt. sammen m DP-IPV-booster)

25 Posteksponeringsprofylakse mot tetanus hos eldre Tetanusvaksine kom først inn i norsk vaksinasjonsprogram i Usikker dekning før Kan ikke gå ut fra at kvinnen er grunnvaksinert mot tetanus Tetanus har 3-21 dagers inkubasjonstid. Indisert med HTIg her selv om en uke siden skaden Boostervaksinene kan ikke brukes hos de som ikke er grunnvaksinert Ingen godkjente kombinasjonsvaksiner for grunnvaksinasjon av voksne. Uhensiktsmessig med enkeltvaksiner og mister dessuten kikhostebeskyttelse (finnes ikke enkeltvaksine) I praksis er Tetravac ofte beste løsning, men krever formelt en godkjenning av ansvarlig lege når brukes etter barnealder 3 doser ( md.)

26 Posteksponeringsprofylakse mot tetanus

27 Problemstilling 5 BCG-vaksine i samme tidsrom som immunglobulin er gitt

28 BCG-vaksine i samme tidsrom som immunglobulin er gitt Gitt HBIg til nyfødt baby rett etter fødsel pga smitteførende mor. Vaksinatør hadde hørt at levende vaksiner ikke skulle gis samtidig med blodprodukt, derfor latt være å gi BCG Hva er riktig?

29 Nyfødt baby fikk HBIg rett etter fødsel pga. smitteførende mor. Kan BCG gis samtidig/dagene etter? BCG kan gis samtidig med hepatitt B immunglobulin Hepatitt B immunglobulin er ikke et blodprodukt og påvirker derfor ingen vaksiner Vente 2 md. mellom hepatitt B immunglobulin og BCG Vente 3 md. mellom hepatitt B immunglobulin og BCG

30 BCG-vaksine i samme tidsrom som immunglobulin er gitt Hepatitt B immunglobulin er et blodprodukt (humant blod) Blodprodukter (blodtransfusjon, koagulasjonsfaktorinfusjon, immunglobuliner) kan nøytralisere levende virusvaksiner Det er ikke påvist at BCG (levende bakterievaksine) nøytraliseres av blodprodukter. Derfor ikke nødvendig med noe intervall

31 Om levende virusvaksiner og blodprodukter Etter at blodprodukt er gitt, bør det gå minst tre md. til vaksinasjon med levende virusvaksine. Hvis det vurderes som nødvendig å gi en levende virusvaksine mindre enn 3 måneder etter et blodprodukt, anbefales det å gjenta vaksinasjonen senere, eller evt. undersøke serumantistoffnivået.

32 Problemstilling 6 Jente bitt av medelev

33 Jente bitt av medelev 9-årig skolejente (går i 3. klasse) som har fulgt norsk vaksinasjonsprogram. Under krangel i friminutt blir hun bitt i hånda av ei jente i klassen. Får et lite, blødende sår. Jenta som beit har ingen kjente infeksjoner og har fulgt norsk vaksinasjonsprogram.

34 Jente bitt av medelev Hvordan bør jenta følges opp?

35 3.-klassejente bitt i hånda av annen jente og får et lite, blødende sår. Jenta som beit har ingen kjente infeksjoner og begge jentene har fulgt norsk vaksinasjonsprogram. Hvordan følge opp? Etter rengjøring av sår: Gi en dose ren tetanusvaksine Gi en dose DT-boostervaksine og vurdere profylaktisk antibiotika Gi DTP-IPV-boostervaksine og vurdere AB Ingen vaksiner, vurdere AB

36 Jente bitt av medelev Jenta er grunnvaksinert, dvs fikk DTP-IPV ved alder 3, 5 og 12 md Fikk i henhold til program Tetravac (DTP- IPV) for ett år siden Ikke behov for ny vaksine nå

37 3.-klassejente bitt i hånda av annen jente og får et lite, blødende sår. Jenta som beit har ingen kjente infeksjoner og begge jentene har fulgt norsk vaksinasjonsprogram. Hvordan følge opp? Etter rengjøring av sår: Gi en dose ren tetanusvaksine Gi en dose DT-boostervaksine og vurdere profylaktisk antibiotika Gi DTP-IPV-boostervaksine og vurdere AB Ingen vaksiner, vurdere AB

38 Problemstilling 7 Innhenting av vaksinasjon hos førskolebarn

39 Innhenting av vaksinasjon hos førskolebarn Innvandrerjente 4,5 år. Fått 3 tette doser (6 u-10 u-14 u) med DTP-OPV i 1. leveår, men ikke noe siden. Ikke fått Prevenar 13. Hva gjør vi nå og hva med Tetravac i 2. klasse?

40 Innvandrerjente 4,5 år. Fått 3 tette doser (6 u-10 u-14 u) med DTP- OPV i 1. leveår, men ikke noe siden. Ikke fått Prevenar 13. Hva gjør vi nå og hva med Tetravac i 2. klasse? Gi Infanrix-Polio+Hib nå. Ikke Prevenar 13 nå. Ikke Tetravac i 2. klasse Gi Tetravac nå. Gi Prevenar 13 nå. Ikke Tetravac i 2. klasse Gi Infanrix-Polio+Hib nå. Ikke gi Prevenar 13 nå. Gi Tetravac i 2. klasse Gi Tetravac nå. Ikke gi Prevenar 13 nå. Gi Tetravac i 2. klasse

41 Innhenting av vaksinasjon Barn som har fått tre tette doser DTP+polio i første leveår trenger en fjerde dose for å være fullvaksinert. Jenta bør få denne siste dosen nå. Skal gjelde i 10 år framover. Det er 2-3 år til Tetravac tilbys i 2.klasse og år til hun tilbys booster i 10.klasse Flere data tyder på at barn som starter tidlig med 4- doseprogram (ved 6 ukers alder, får noe lavere beskyttelse ved endt grunnvaksinasjon enn de som starter senere) Taler for å gi neste DTP-IPV-vaksine før det er gått 10 år Hib-vaksine indisert opp til 5 år Prevenar 13 indisert opp til 2 år hos friske barn. Opp til 5 år hos barn med økt risiko

42 Innvandrerjente 4,5 år. Fått 3 tette doser (6 u-10 u-14 u) med DTP- OPV i 1. leveår, men ikke noe siden. Ikke fått Prevenar 13. Hva gjør vi nå og hva med Tetravac i 2. klasse? Gi Infanrix-Polio+Hib nå. Ikke Prevenar 13 nå. Ikke Tetravac i 2. klasse Gi Tetravac nå. Gi Prevenar 13 nå. Ikke Tetravac i 2. klasse Gi Infanrix-Polio+Hib nå. Ikke gi Prevenar 13 nå. Gi Tetravac i 2. klasse Gi Tetravac nå. Ikke gi Prevenar 13 nå. Gi Tetravac i 2. klasse

43 Problemstilling 8 Kikhostebeskyttelse for de minste

44 Kikhostebeskyttelse for de minste Norsk gutt, 4 md. gammel. Fått 1. dose Infanrix-Polio+Hib og Prevenar 13 for 1 md. siden. Hatt helgebesøk av familie med ei 2-årig, uvaksinert jente med hoste. Jenta hatt forverring av hoste de siste par dagene, klinisk sterk mistanke om kikhoste (prøve på jenta tatt mandagen etter besøket).

45 Kikhostebeskyttelse for de minste Hvordan bør gutten følges opp?

46 4 md. gammel gutt. Fått 1. dose Infanrix-Polio+Hib og Prevenar 13 for 1 md. siden. Nærkontakt siste par dager med jente med klinisk sterk mistanke om kikhoste. Hvordan følge opp gutten nå? Kun 1 md. siden forrige vaksinedose, må vente 1 md. til neste. Se an og raskt kontakte lege ved evt. symptomer som kan være kikhoste Gå over på 4-doseprogram og sette 2. dose vaksine nå Profylaktisk behandling med erytromycin i 10 dager, følge vanlig vaksinasjonsprogram videre Profylaktisk behandling med erytromycin i 10 dager og ny vaksinedose nå (4-doseprogram)

47 Kikhostebeskyttelse for de minste Mulig smittesituasjon av uvaksinert barn: Kontakt lege! Erytromycinprofylakse vurderes. Man kan ikke regne med full beskyttelse etter kun 1 dose kikhostevaksine. Siden inkubasjonstiden for kikhoste vanligvis er 7-10 dager vil vaksine alene ikke være et effektivt nok tiltak hvis denne gutten allerede er smittet.

48 Kikhostebeskyttelse for de minste Forebyggende tiltak overfor friske husstandsmedlemmer eller andre nærkontakter under 2 år som er uvaksinerte eller delvis vaksinert til en person som har fått påvist kikhoste. Kilde: Smittevernboka

49 4 md. gammel gutt. Fått 1. dose Infanrix-Polio+Hib og Prevenar 13 for 1 md. siden. Nærkontakt siste par dager med jente med klinisk sterk mistanke om kikhoste. Hvordan følge opp gutten nå? Kun 1 md. siden forrige vaksinedose, må vente 1 md. til neste. Se an og raskt kontakte lege ved evt. symptomer som kan være kikhoste Gå over på 4-doseprogram og sette 2. dose vaksine nå Profylaktisk behandling med erytromycin i 10 dager, følge vanlig vaksinasjonsprogram videre Profylaktisk behandling med erytromycin i 10 dager og ny vaksinedose nå (4-doseprogram)

50 Hvis det er lite sannsynlig at barnet er smittet, men det går kikhoste i miljøet.. Vaksinering uten AB-profylakse. Hvis sterkt smittepress, vurdere å fremskynde vaksinasjonsstart eller gå over på 4-doseprogram. Gi spedbarnsmødre/fedre eller andre nærkontakter boosterdose mot kikhoste hvis ikke fått på 5-10 år. Det anbefales booster mot DTP-polio hvert 10. år men beskyttelsen mot kikhoste kan avta allerede etter 5-6 år Kikhostevaksine finnes ikke som enkeltvaksine Kikhostevaksine finnes i kombinasjon med difteri- og stivkrampevaksine og i kombinasjon med difteri-stivkrampe- og poliovaksine. Hvilke av disse to man velger er avhengig av behovet for poliovaksine (> 10 år siden sist)

51 Informasjon om vaksinasjon Vaksinasjon: Vaksinasjonsboka, Veiledning om vaksinasjon 2006 (FHI) ( - vaksine) MSIS-rapporter Produktomtaler - SPC Felleskatalogen Telefonrådgivning for helsepersonell FHI, alle hverdager kl ( ) Smittevernvakta for øyeblikkelig hjelp utenom kontortid: tlf

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon Kine Willbergh og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Case: Innhenting av vaksinasjon Case 1: Innhenting

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn

Detaljer

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon

Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Kikhoste Kikhostevaksine Nye målgrupper for vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene, 2008-09-25 1 Kikhoste i Norge 1942-1959

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK Smittevernkonferanse 6. februar 2013 Molde Maria Hagerup-Jenssen Seniorrådgiver avdeling for vaksine, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt vaksinasjonsregister,

Detaljer

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger Silje Bruland Lavoll Ellen Furuseth Vaksinedagene 2012 Fredag 28.09.12 Avdeling for vaksine Problemstilling 1 BCG ved utenlandsopphold BCG ved utenlandsopphold

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 Gravid kvinne fra Tyrkia 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13 1 Hennes bakgrunn Ingen vaksinasjoner etter ankomst til Norge Ingen sårskade eller annen indikasjon for akutt tetanusvaksinasjon

Detaljer

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Hepatitt B - alltid like vanskelig? Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

Vaksiner ved immunsuppresjon

Vaksiner ved immunsuppresjon Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013 Hva er forskjellen

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte

Detaljer

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT Kategori: Pasientbehandling somatikk Dok-ID: D50609 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Medisinsk Forfatter: Versjon: 1.02 avdeling Anne K. Lehmann/Aymen Bushra Ahmed Gyldig fra: 04.09.2017

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B: smitteveier Hepatitt B virus finnes i blod og kroppsvæsker hos personer med akutt eller kronisk

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Case: Reisevaksinasjon til de minste barna Case: Reisevaksinasjon

Detaljer

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Forekomst av kroniske hepatitt B i verden < 1 % = Verylow Source: Depts.washington.edu (2006) Hvorfor ønsker vi å tilby

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952

Detaljer

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER BJØRG T. DYSTHE SMITTEVERNOVERLEGE, BÆRUM KOMMUNE DM ARENA 10 SEPT. 2015 1 SMITTEVERNLEGENE Nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Rotavirusvaksine - kasuistikker. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotavirusvaksine - kasuistikker. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Rotavirusvaksine - kasuistikker Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Mari Mari er 13 uker Kommer til helsestasjonen på 3 månederskontroll

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Hensikten med vaksinasjon er at kroppen danner beskyttelsesstoffer (antistoffer) mot smittsomme

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon

Detaljer

6. a. Har du blitt vaksinert mot hepatitt A? (I vaksinasjonsboka heter vaksinen Havrix, Vaqta eller Twinrix.) Ja Nei Jeg vet ikke

6. a. Har du blitt vaksinert mot hepatitt A? (I vaksinasjonsboka heter vaksinen Havrix, Vaqta eller Twinrix.) Ja Nei Jeg vet ikke April 2017 Vaksinasjonsdekning - VOKSEN Wittusen & Jensen SPØRRESKJEMA 1. Fikk du vaksinene som ble budt i barnevaksinasjonsprogrammet da du var barn?, men jeg fikk ikke alle vaksinene. Oppgi hvilke vaksiner

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker Sara Viksmoen Watle Vaksinedagene 2018 Premature barn er ekstra sårbare for infeksjoner Vaksinasjon beskytter mot kikhoste og alvorlig pneumokokksykdom.

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksiner Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar

Detaljer

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 18.05.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0 Saksgang Utvalg Møtedato Rådet for funksjonshemmede 02.06.2015 Barne- og

Detaljer

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006 Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Nynorsk Kvifor er det viktig å vaksinere? Kombinasjonsvaksinar Immunitet (motstandskraft mot smitte) er ein viktig del av det forsvaret

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer.

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Vaksinasjon i barneog ungdomsalder Nasjonalt vaksinasjonsprogram Bokmål 1 Hvorfor er det viktig å vaksinere? Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer.

Detaljer

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet www.fhi.no Rapport for perioden 2001-2010 rapport 212:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden 21-21 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 444 Nydalen 43 Oslo Tel: +47-21 7 7 E-mail: [email protected] www.fhi.no

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

HPV-vaksinasjon i Norge

HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksinasjon i Norge Lill Trogstad, Margrethe Greve-Isdahl Smitteverndagene 22.mai 2017 HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksine til jenter i barnevaksinasjonsprogrammet Status og erfaringer Endringer i

Detaljer

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September Rammene for programmet Stortinget har besluttet at alle kvinner født 1991 og senere skal få tilbud om HPV-vaksine (innhentingsvaksinasjon) Innhentingsprogrammet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

LANGVARIGT KLØENDE ALUMINIUMGRANULOM ETTER VAKSINASJON

LANGVARIGT KLØENDE ALUMINIUMGRANULOM ETTER VAKSINASJON LANGVARIGT KLØENDE ALUMINIUMGRANULOM ETTER VAKSINASJON Elisabet Bergfors, barnepleiesentral-lege, Med dr Enheten for Allmennmedisin, Sahlgrenska Akademiet, Göteborgs universitet Folkhelseinstituttet, Oslo:

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet 1. Vaksinetype endres fra Gardasil

Detaljer

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Vaksineskepsis Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Er vaksineskepsis et problem i Norge? Difteri Stivkrampe Kikhoste Polio Hib Pneumokokk Meslinger Kusma Rødehunder Landsbasis, 2016 95,739

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen Dato: 27. januar 2009 Byrådssak 74/09 Byrådet Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen MATO HVE-4114-200802270-26 Hva saken gjelder: I Melding om skolehelsetjenesten (Bystyresak

Detaljer

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer John- Arne Rø9ngen DM Arena 10.09.2015 Vaksinasjonsprogram gjennom livet Hvorfor vaksinasjonsprogram? BeskyHe enkelindividet

Detaljer

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet HPV-vaksine til unge kvinner 2016-2018 Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Rammene for programmet Stortinget har besluttet at alle kvinner født 1991 og senere skal få tilbud om HPV-vaksine (innhentingsvaksinasjon)

Detaljer

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde

Detaljer

Hepatitt B-vaksine tilbud til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når?

Hepatitt B-vaksine tilbud til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hepatitt B-vaksine tilbud til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby, Fagdirektør Margrethe Greve-Isdahl, Overlege Vaksinedagene 2016 Hepatitt B: Sykdom og forekomst Hepatitt B: smitteveier

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tidligere anbefaling Mangeårig anbefaling

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 2015 Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Rapport for 2014 Audun Aase Gro Bergsager Marianne A. Riise Bergsaker Hans Blystad Margrethe Greve-Isdahl Maria Hagerup-Jenssen Jeanette Stålcrantz Kirsti Vaino

Detaljer