MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 16:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 208/13 REFERATER Formannskapet: 209/13 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE ETTER HØRING I FAU 210/13 NAVNSETTING AV VEISTREKNING - NADDEN - LØREN - DIDRIKSBORG 211/13 TILSTANDSVURDERING AV KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSTJENESTER /13 ORDFØRER ORIENTERER 213/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 214/13 EVENTUELT Plansaker: 215/13 FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID FOR KURS- OG KONFERANSEVIRKSOMHET PÅ NORDBY NORDRE - 172/1 216/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE THONSVEIEN, DEL AV 36/4 PÅ MOMOEN 1. GANGS BEHANDLING

2 217/13 FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 208/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18728/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3741 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste 2. Referat fra møte i bygdebokkomiteen Protokoll fra møte i eldrerådet Protokoll fra møte i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 209/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18194/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1699 Saksbeh.: Christian Holmedahl Arkivnøkkel.: A22 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Følgebrevhøring vedtekter SFO 2. Til høringsforslag til vedtekter SFO Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): SAMLET SAKSFRAMSTILLING - VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE, behandlet i komite for oppvekst og utdanning og i formannskapet Saksopplysninger: Komiteen vedtok en endring i ordlyden ved forrige behandling av forslag til nye vedtekter for SFO i Aurskog-Høland. Komiteens innstilling ble opprettholdt ved behandling i formannskapet. Følgende ordlyd ble derfor skrevet inn i paragraf 2 i vedtektene før de ble sendt på høring: Areala, både ute og inne, skal vera eigna for formålet. Opplæringslovens 9a, Elevane sitt skolemiljø, gjelder også for skolefritidsordningene. ( 9a-8) Formannskapet sendte så forslaget til vedtekter på høring i tråd med rådmannens innstilling. Denne høringen ble gjennomført i perioden juni til september Høringsfrist var 1. september. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn en høringsuttalelse fra FAU ved Setskog oppvekstsenter. Deres innspill framkommer under: Kommentarer til høringsutkast til nye SFO vedtekter.

5 FAU ved Setskog Skole er ikke enig i at det skal utvides til 5 planleggingsdager for SFO i løpet av skoleåret. Dette begrunner vi med at det blir problematisk for mange foreldre, da noen av disse planleggingsdagene kanskje kommer utenom skolens planleggingsdager. De 5 planleggingsdagene utgjør en hel uke, og dette tilsvarer at foreldre må ta permisjon uten lønn eller ta ut feriedager. SFO skal være en fritidsordning med tilbud til elever når skolen er stengt. Dette tilbudet synes vi blir svekket ved å legge inn så mange planleggingsdager. Det må være mulig å legge til rette for at denne planleggingen kan skje mens elevene er på skolen. Dette bør kunne legges til rette både fra skole og SFO. FAU Setskog Relevante bestemmelser: Opplæringsloven 13-7: Skolefritidsordninga Forskrift til opplæringsloven 12-1: Tryggleik for elevane SFS 2201: sentral forbundsvis særavtale vedrørende barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager Vurderinger: FAU på Setskog ønsker ikke endringen i antallet planleggingsdager som ligger i de nye vedtektene. Vi ser foreldrenes dilemma knyttet til bruk av permisjons- og feriedager. Samtidig er det nyttig for kvalitetsarbeidet i SFO at det settes av god tid til planlegging av aktiviteter og innhold. Dette er det tatt høyde for i SFS 2201 når det er avsatt 37,5 timer til planlegging/samarbeid i løpet av året, til sammen en arbeidsuke. I skole og barnehage blir disse 37,5 timene sett på som planlegging/samarbeidstid for hele personalet samlet, gjerne kalt planleggingsdager eller plandager. Erfaring fra, og forskning på, arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningsinstitusjoner viser at kompetanseheving og samarbeid utført i hele personalet samlet, gir bedre effekt enn at enkeltpersoner deltar på kurs, erfaringsdeling med mer. En oppstykking av denne planleggingstiden mens barna er i SFO vil innebære at ikke alle kan høre det samme samtidig eller jobbe med det samme samtidig. Det vil dermed bryte med den normen som følges i skole og barnehage for øvrig og også det man ser at gir best effekt. Et alternativ som FAU på Setskog peker på er å gjennomføre denne planleggingen innenfor skoletiden. Utfordringen her er at de ansatte i SFO i stor grad også er ansatt i skole eller har annet arbeid ved siden av. Det vil i så fall innebære økte vikarkostnader for skolene eller permisjonsbehov for SFO-ansatte i andre virksomheter/bedrifter. Et slikt forslag vil i tillegg begrense muligheten for samarbeid på tvers av skole/sfo og SFO er i mellom. Muligheten for slikt samarbeid er ønsket av både skoler, SFO, skoleeier og komite for oppvekst og utdanning. Vi mener derfor at innspillet fra FAU på Setskog ikke bør tas til følge. Utover dette er alle vurderinger grundig redegjort for i saksframstillingen av vedtektene i juni inneværende år. 5

6 Økonomiske vurderinger: Dersom man tar inn FAU Setskog sitt innspill i vedtektene vil det medføre vikarkostnader for den enkelte skole. Alternativer og konsekvenser: Vedtektsendringene, slik de foreligger, vil sikre at kommunale vedtekter er i henhold til sentrale lov og avtaleverk og samsvarer med kommunale retningslinjer for øvrig. Dersom man tar endringsforslaget til Setskog til følge; beholder 3 faste planleggingsdager og sprer de resterende timene utover året, i skoletiden, vil dette føre til en kvalitetsmessig dårligere bruk av tiden, og samtidig en dyrere løsning for skolene med tanke på vikarbruk. Konklusjon: Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningen i Aurskog-Høland kommune vedtas slik de foreligger før høringen og vil gjelde fra Rådmannens innstilling:. Nye vedtekter for skolefritidsordningen i Aurskog-Høland kommune gjøres gjeldende fra

7 SAK NR.: 210/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18643/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3539 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 NAVNSETTING AV VEISTREKNING - NADDEN - LØREN - DIDRIKSBORG Vedlegg: 1. Brev fra Høland historielag, datert 8. november E-post fra Bjarne Sætermoen, mottatt 19. november Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunens høringsbrev til berørte oppsittere, med historielagets forslag til veinavn «Lørenveien». Saksopplysninger: I forbindelse med det pågående arbeidet for å sikre alle husstander i kommunen veiadresser, har det hittil vært forutsatt at veistrekningen Nadden Løren Didriksborg tidligere har blitt tildelt veinavnet «Alléveien». Etter å ha undersøkt nærmere er det verken gjenfunnet et slikt navnevedtak eller bruk av dette veinavnet, med unntak av at det har ligget i veidatabasen siden 1980-tallet. Ingen adressepunkt er tildelt veiadresse til veinavnet «Alléveien», og det synes heller ikke å være noen allé langs veistrekninen. En mulig forklaring kan være at veinavnet «Alléveien» var tenkt til veistrekningen som nå har blitt navnsatt til «Didriksborgveien» hvor det finnes en gårdsallé altså i så fall en misforståelse da navnet ble lagt inn i veidatabasen for mange år siden. Kommunen ba på dette grunnlag Høland historielag foreslå et veinavn på strekningen. Høland historielag har etter sin vurdering foreslått at veistrekningen tildeles veinavnet «Lørenveien». Dette forslaget ble sendt på høring til hver enkelt oppsitter langs veistrekningen, med uttalefrist fastsatt til 20. november Det er mottatt én merknad til forslaget, hvor det uttales ønske om å beholde veinavnet «Alléveien». Ønsket begrunnes med at Norsk luftambulanse bruker «Alléveien» for å finne posisjon langs veien,

8 og at veistrekningen fortsatt bør hete «Alléveien» for å lage minst mulig problemer for post og varetransport. Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet. Vedtak om veinavn kan ikke påklages. Vurderinger: Rådmannen mener det bør kunne legges vekt på historielagets uttalelse som foreslår «Lørenveien» på strekningen. Veistrekningene passerer Lørengårdene og Løren er et historisk viktig gårdsnavn i området som det vil være naturlig å benytte i navnsetting av veistrekningen. Det er ikke kjent gode forklaringer på hvorfor veistrekningen skal ha blitt tildelt veinavnet «Alléveien» og det er ingen allé langs veistrekningen i dag. Det er til nå ikke tildelt offisielle veiadresser med navn «Alléveien» i området, hvilket tilsier at det ikke bør bli problemer for post og varetransport eller utrykningskjøretøy ved at det tildeles veiadresser til «Lørenveien» i området. Tildeling av veiadresser vil snarere bidra til lettere navigering til området. Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette de veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag som ikke har vært på høring, bør endelig vedtak for disse veistrekningene avvente en eventuell ny høringsrunde. Konklusjon: Rådmannen vil legge vekt på at historielaget foreslår «Lørenveien», og at Lørenveien synes å være et naturlig og historisk forankret navnevalg for veistrekningen. Den ene uttalelsen som er mottatt etter høringsrunden vurderes ikke å kunne tillegges en vekt som tilsier et annet utfall, da post-, varelevering og utrykningskjøretøy uansett vil få enklere navigering enn i dag, når ingen av husstandene langs veistrekningen har offisiell adresse. 8

9 Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Lørenveien» på veistrekningen Nadden Løren Didriksborg. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 9

10 SAK NR.: 211/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 17752/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3573 Saksbeh.: Sylvei Holt Arkivnøkkel.: M00 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 TILSTANDSVURDERING AV KOMMUNALE VANN- OG AVLØPSTJENESTER 2012 Vedlegg: 1. Rapport: Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester, resultater 2012 Saksopplysninger: Norsk Vann har siden 2003 kjørt årlige prosjekter for effektivitetsmåling og benchmarking av kommunale VA-tjenester. Formålet med en slik tilstandsvurdering er å få en enhetlig dokumentasjon på kostnader og kvalitet på de kommunale vann- og avløpstjenestene, og å bruke vurderingen som et verktøy for å effektivisere disse tjenestene i kommunene gjennom læring av hverandre. Aurskog-Høland kommune har deltatt i prosjektet siden I forbindelse med tilstandsvurderingen blir det årlig lagt frem en rapport med resultater fra deltakende kommuner. I år deltok 69 av landets kommuner som utgjør 57 % av landets befolkning. Tilstandsvurderingen kan gi et godt bilde av hvordan kommunen ligger an til å nå sine mål. Det er grunn til å tro at de deltakende kommunene er blant de beste i landet, siden de selv ønsker å bli målt, og at dette gjennomgående er kommuner med god faglig kompetanse og ressurser. En virksomhet vil alltid ha forbedringspotensialer og en tilstandsvurdering kan være med å synliggjøre hvor det er nødvendig med tiltak og hvor det ligger effektiviseringspotensialer. På sikt vil dette bli et viktig verktøy for å sammenligne seg med andre kommuner innen VA og også for å dokumentere kommunens egen utvilkling i forhold til standard på tjenesten og kommunens ressursbruk. Vurderinger: Standard på kommunens tjeneste i 2012 På vannforsyningssiden får AHK standarden god for Hygienisk betryggende vann, Bruksmessig vannkvalitet og Leveringsstabilitet. For Alternativ forsyning får kommunen standarden dårlig og

11 for Funksjon ledningsnettet er standarden mangelfull. Se s. 4 i rapporten. Dette er et riktig bilde slik dagens situasjon er. Når det gjelder Alternativ forsyning vil denne parameteren få standarden god når planlagt reservevannløsningen mot Nedre Romerike Vannverk (NRV) er på plass i løpet av Når det gjelder standarden på Funksjon ledningsnettet vil kommunen først oppnå standarden god når ikke bokført vann er mindre enn 20 % av totalleveransen og fornyelsestakten på ledningsnettet er på mer enn 0,5%. Per i dag ligger andelen ikke bokført vann på rundt 40 % noe som er høyt og tilsier et økt fokus på å få denne andelen ned. Økt fokus på ikke bokført vann er helt i samsvar med gjeldende hovedplan der implementering av soneovervåking av ledningsnettet vil hjelpe til å lokalisere lekkasjer og behov for ledningsfornyelse. For avløpstjenesten får AHK standarden god for Overholdelse rensekrav gjeldene i rapporteringsåret, Tilknytning til godkjente utslipp, Kvalitet og bruk av slam» og «Utslipp fra overløp på nettet». Se s. 12 i rapporten. Dette er et riktig bilde på dagens situasjon. For parameteren «Ledningsnettets funksjon» får kommunen standarden dårlig noe som i hovedsak kommer av en lav fornyelsestakt på ledningsnettet. I gjeldende hovedplanperiode for tjenesten er fokuset å oppnå et best mulig transportnett og ikke nødvendigvis å rehabilitere flest mulig meter slik denne parameteren legger opp til. Det er dermed ikke et mål å oppnå en bedre karakter på ledningsnettet slik parameteren er lagt opp i denne vurderingen. Rådmannens innstilling:. Norsk Vann sin rapport Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester, resultater 2012 tas til orientering. 11

12 SAK NR.: 212/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18730/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3743 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 ORDFØRER ORIENTERER

13 SAK NR.: 213/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18731/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3744 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 RÅDMANNEN ORIENTERER

14 SAK NR.: 214/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18732/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3745 Saksbeh.: Evy Holth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 EVENTUELT

15 SAK NR.: 215/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18826/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3675 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID FOR KURS- OG KONFERANSEVIRKSOMHET PÅ NORDBY NORDRE - 172/1 Vedlegg: 1. Forespørselen datert med vedlegg. Saksopplysninger: Eier av Landbrukseiendommen Nordby Nordre, gnr.172, bnr.1, har til hensikt å utvikle gårdsdriften til også å omfatte kurs- og konferansevirksomhet. Det er ønskelig å erstatte eksisterende bygninger med nybygg for bedre tilpasning til det nye driftskonseptet. Planlagt virksomhet er i strid med kommuneplanen. Planlagt virksomhet ble i første omgang omsøkt som en dispensasjon fra kommuneplanen. Den klare tilbakemeldingen fra overordnete myndigheter er at omsøkte virksomhet må avklares gjennom en reguleringsplanprosess. Tiltakshaver ønsker kommunens synspunkter på den omsøkte virksomheten, før et ev. planarbeid igangsettes, derav forespørselen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Planlagt virksomhet endrer i og for seg ikke på arealbruken. Tunet skal fortsatt brukes til bygninger og anlegg. Dyrka mark skal forbli dyrka mark. Skog skal driftes som skog. Det saken først og fremst dreier seg om, er hvordan den planlagte virksomheten skal forholde seg til eksisterende bygningsmasse. Tiltakshaver ønsker å bygge opp et nytt tun. Overordnede myndigheter og lokalhistoriske krefter er opptatt av å ta vare på de kulturminneverdier som eksisterende bygningsmasse representerer. Vi slutter oss til overordnede myndigheters anbefaling om at dette avklares gjennom en reguleringsplanprosess. Konklusjon:

16 Rådmann anbefaler at det igangsettes en reguleringsplanprosess for å få avklart de nærmere rammene for planlagt ny virksomhet, der gårdens ressurser ønskes brukt på nye måter. Rådmannens innstilling:. Formannskapet anbefaler at det igangsettes en reguleringsplanprosess for å få avklart de nærmere rammene for planlagt ny virksomhet, der gårdens ressurser ønskes brukt på nye måter. 16

17 SAK NR.: 216/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 18733/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2820 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR BOLIGOMRÅDE THONSVEIEN, DEL AV 36/4 PÅ MOMOEN 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Forslag til reguleringsplan datert (fargelagt til F-skapet) 3. Forslag til reguleringsbestemmelser datert Forslag til planbeskrivelse datert Saksopplysninger: Planforslaget er utarbeidet av landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan på oppdrag fra grunneierne Nina og Jostein Lunder. Planområdet ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Planforslaget inneholder 7 romslige eneboligtomter, hvorav tre alternativt kan bebygges med tomannsboliger. Planforslaget er utarbeidet i samsvar med kommuneplanen. Det er avsatt et areal på 1,5 daa til lek. Det har ikke innkommet merknader til planarbeidet, utover rent formelle krav fra fylkeskommunen om arkeologiske registreringer, som er gjennomført uten funn. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det foreligger et gjennomarbeidet og vel dokumentert planforslag. Romslige eneboligtomter er et naturlig valg på et at areal som dette. Økonomiske vurderinger: Dette er et privat felt der alle tekniske anlegg, inklusive avløp, må bygges ut i privat regi.

18 Konklusjon: Planforslaget anbefales utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan for Boligområde Thonsveien, del av gnr.36, bnr.4, med bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

19 SAK NR.: 217/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 17933/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/2091 Saksbeh.: Vigdis Tvete Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel, datert november Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 60/13 Oppstart rullering av kommuneplan Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette frem forslag til planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, organiseringen og fremdrift. Det legges opp til at planarbeidet skal fokusere på følgende forhold: Drøfting og stadfesting av prinsipper og strategier for areal- og tettstedsutvikling i kommunen; Konsekvenser av plansamarbeidet i Oslo og Akershus og av statlig/regionale føringer gitt for kommunal planlegging Kommunesenteret skal ha størst vekst Differensiert tilbud av boliger i alle tettstedene, en betydelig andel skal være romslige eneboligtomter Nye boligfelt skal bidra til å bygge opp under et kollektivvennlig reisemønster, dvs. i hovedsak ligge i gangavstand til sentrumsfunksjoner

20 Det er behov for innspill og vurderinger knyttet til; Områder for eneboligtomter Aurskog og Løken, private initiativ til regulering og igangsetting av boligutbygging den kommende 4 års perioden Nye store næringsområder i nordre del av kommunen Mindre næringsområder tilknyttet tettstedene Innspill knyttet til hytteområder/utmarksturisme Regulering av egnede områder/ areal for deponering av rene masser Vurdering av lokalisering av areal for småflyplass Andre temaer som vil bli tatt opp i forbindelse med planarbeidet er: Vilkårene for spredt boligbygging Bestemmelsene om mindre tiltak i LNF områdene Differensiering av forbud mot bygging i 100 meter sonen Planområdet Bjørkelangen og sentrumsområdet på Aursmoen anses som ivaretatt ved utarbeidelse av Kommunedelplan for Bjørkelangen og områderegulering for Aursmoen sentrum. Forslag til planprogram legger opp til at det utnevnes to politiske temagrupper som skal møtes jevnlig gjennom planprosessen, hvor den ene skal ta for seg problemstillinger knyttet til LNF-områder, eksempelvis: hytteområder, spredt boligbygging, miljøvern, forvaltning og vern, mens den andre skal drøfte innspill/ problemstillinger knyttet til områder for bygging av eneboliger. Det legges opp til en framdrift som muliggjør endelig planvedtak i kommunestyret i løpet av 1 halvår Relevante bestemmelser: Plan og bygningslovens 4-1. Vurderinger: Foreliggende forslag til planprogram vurderes å kunne legge til rette for en god planprosess som svarer på de utfordringer som kommunen står ovenfor med hensyn til arealbehov. Økonomiske vurderinger: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser. 20

21 Alternativer og konsekvenser: Kommunestyret kan sette i gang arbeidet for revisjon av kommuneplanen ved å godkjenne forelagt utkast til planprogram utlagt til høring og offentlig ettersyn; eventuelt med justeringer. Kommunestyret kan forkaste utkast til planprogram. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale kommunestyret å gi sin tilslutning til forelagt forslag til planprogram, ved å legge det ut til offentlig høring. Rådmannens innstilling:. 1. Planprogram for kommuneplanen arealdel godkjennes for offentlig høring, jf 4-1 i plan og bygningsloven 2. Rådmannen varsler oppstart av planarbeidet og legger planprogrammet til høring 3. Frist for arealinnspill settes ved fastsetting av planprogrammet. 21