Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft

Transkript

1 Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft rapport - cruise og landbasert reiseliv - januar 2010 PerEide/Innovasjon Norge

2 Innhold Forord Målsetting Dokumentasjon Produktutvikling Overordnet havneplan for cruise i Norge Styrket felles markedsføring Tiltak mot "volum"-foruresning Justering av regelverk Vurdering av nøkkelområder Landstrøm Tender-båter og busser Mottakssystemer for sotert avfall Cruisevirksomheten - en profesjonell næring Et marked i kraftig vekst Markedstrender Norske særtrekk Cruise Norway Virksomhetens betydning Økonomi Profilerende betydning Påstander om cruisevirksomheten Belastninger på det fysiske miljø Konkurranse på ulike vilkår Cruise sin betydning for opplevelsesproduktet - volumforurensning Lave priser til lokale produsenter Manglende matching av fellesmarkedsføring Definisjoner

3 Forord Reiseliv har lenge vært en næring i internasjonal vekst, og frem til finanskrisen inntrådte, blant de næringene der veksten har gått raskest. Her hjemme har dette ført til økning ikke bare for landbasert reiseliv, men også i cruisenæringen. Selv i kriseåret 2009, var det cruiseanløp i Norge, en moderat tilbakegang fra i Og fortsatt økte antall passasjerer da skipene blir stadig større: Hele besøkte i fjor norske havner, en økning på 16 prosent fra Denne veksten, og et ønske om økt samhandling mellom landbasert reiseliv og cruise for å øke total verdiskaping for reiselivet på land og til vanns, er bakgrunnen for at NHO Reiseliv høsten 2009 nedsatte en bredt sammensatt arbeidsgruppe av organisasjonens medlemmer knyttet til cruisenæringen eller bedrifter i områder cruisenæringen berører. Medlemmene i arbeidsgruppen har vært Lorentz Hjelle, Hjelle Hotel AS (leder) Kristian Jørgensen, Fjord Norge AS Wenche Nygård Eeg, Cruise Norway AS Pål Semb-Johansson, Rica Hotels AS Tor Sannerud, VisitOslo AS Jan Rune Yanni Vikan, Destination Lofoten AS Sindre Mjelva, Hotel Union AS Direktør for NHO Reiselivs regionapparat, Bjørn M. Bjerke og regiondirektør i NHO Reiseliv Vest-Norge, Wenche Salthella, har utgjort arbeidsgruppens sekretariat. I januar 2010 avla arbeidsgruppen sin rapport. Denne er lagt til grunn for dette dokumentet, hvor NHO Reiseliv peker ut de viktigste tiltakene for å lykkes i å øke verdiskaping og lønnsomhet både til lands og til vanns. Felles profilering, økt samarbeid, bedre kunnskap og fokus på bærekraft er kjernen i dette. 3

4 1. Målsetting NHO Reiselivs målsetting er at cruisenæringen må bli en del av den nasjonale reiselivsstrategien og bidra til at man får en økt verdiskapningen i den landbaserte cruiserelaterte virksomheten. Vi mener derfor at det er viktig at følgende må vektlegges: Bærekraft (bevaring/styrking av miljø, kultur, lønnsomhet) Sesongutvidning og helårs arbeidsplasser Sterkere koordinering og samarbeid mellom cruisevirksomheten og reiselivsnæringen ellers Styrking og bruk av de ressurser som man har i distriktene 1.1. Dokumentasjon NHO Reiseliv mener det er viktig at det innføres et system som kan gi en kontinuerlig oversikt over næringens betydning og utvikling, ikke bare i ren økonomisk forstand, men også når det gjelder bærekraft generelt: Økonomisk betydning Naturmessig Kultur og lokalmiljø Konkurransesituasjon cruise og landbasert turisme Det må erkjennes at kunnskapen man har om denne delen av reiselivsnæringen er mangelfull, og at det er viktig å kunne ha en bedre kartlegging av hva næringen betyr for lokalmiljø og nasjon. Det bør derfor utvikles et system som over tid kan måle direkte effekter og overrislingseffekter aktiviteten har. I tillegg bør man også ha tilsvarende målinger av forbruksmønster og hvordan de enkelte opplever det norske cruiseproduktet. Dette er viktig for å kunne måle måloppnåing samt gi input til videre utvikling av det landbaserte produktet. NHO Reiseliv ønsker at det iverksettes pilotprosjekter som skal se på overvåking av utslipp, andre tiltak som kan være kritiske for cruisenæringen, utvikle løsninger for landstrøm, utvikle pilotprosjekt med innovative miljømål, samt utvikle en satsing på å bedre helårs tilgjengelighet for viktige reiselivsfyrtårn Produktutvikling NHO Reiseliv mener et sentralt element i målsettingen bør være å øke verdiskapingen i den landbaserte cruisevirksomheten. Vi tror derfor det vil være viktig å fokusere på følgende områder: Kompetanse Nettverk Produktutvikling Produktkoordinering NHO Reiseliv mener cruise må bli en del av den nasjonale reiselivsstrategien, og sees i sammenheng med resten av reiselivsnæringen. Det må utarbeides strategier der en kan utvikle næringen på en slik måte at man styrker både cruisevirksomheten og landbasert reiselivsnæring ellers. 4

5 Det store og kjøpekraftige markedet som cruisevirksomheten representerer bør i større grad utnyttes for å kunne utvikle mer interessante og markedstilpassede aktivitets- og opplevelsesprodukt Overordnet havneplan for cruise i Norge NHO Reiseliv er av den oppfatning at det bør lages en overordnet nasjonal plan for cruisehavner i Norge, der man belyser eksisterende tilbud på de enkelte havner og behov for nye tilbud. Et annet sentralt punkt i NHO Reiselivs syn på cruisevirksomheten i Norge, er å iverksette pilotprosjekter som skal se på overvåking av utslipp, tiltak som kan være kritiske til cruisenæringen, utvikle løsninger for landstrøm, utvikle pilotprosjekter med innovative miljømål samt utvikle en satsing på å bedre helårs tilgjengelighet for viktige reiselivsfyrtårn. Havnene er en sentral del av den infrastruktur som må være tilstede for å kunne ta i mot cruiseskip. Trenden til større skip og stadig skjerpede sikkerhetskrav med der tilhørende økte arealbehov på land, krever økte havneinvesteringer. NHO Reiseliv mener det bør leggest aktivt til rette for gode kaitilbud. Det bør være en målsetting at flere av de viktigste kaiene skal kunne tilby landstrøm og andre servicefasiliteter (vann, mottak av kildesortert søppel etc.). Det bør også lages en overordnet nasjonal plan for lokalisering av eksisterende og nye kaier, der man definerer ønsket servicegrad og maksimumstall (tålegrenser) for hvor mange cruisegjester/skip man til enhver tid kan håndtere på en god og bærekraftig måte. En slik plan vil også forhindre at det ukritisk bygges kaier på steder hvor det fra et samfunnsøkonomisk synspunkt ikke er interessant å bygge. Det må også i denne sammenheng sees på hvilke havner som også kan være snuhavner Styrket felles markedsføring NHO Reiseliv mener det bør fokuseres på å integrere cruisenæringen sterkere med resten av den landbaserte norske reiselivsnæringen, og se det hele i en større sammenheng. Cruiserederiene må inviteres til å samarbeide med den internasjonale markedsføringen av Norge som ferieland, med det formål å kunne påvirke og samordne bruk av elementer fra merkevaren/profilen i deres kampanjer, og samkjøring av profilkampanjer og salgsutløsende kampanjer. I tillegg må det være en samordning av markedsføringsaktivitetene også for cruisenæringen. Det må utvikles klare samarbeidsavtaler som grunnlag for en konkret aktivitetsplan, der Innovasjon Norge har det overordnede ansvaret for markedsføring og bygging av merkevaren Norge. NHO Reiseliv mener cruiserederiene må inviteres til å samarbeide med den internasjonale markedsføringen av Norge som ferieland, slik at man kan være med å styrke merkevarebyggingen av Norge som reisemål. Målet må være å påvirke og samordne bruk av elementer fra merkevaren/profilen i deres kampanjer, og samkjøring av profilkampanjer og salgsutløsende kampanjer. Det bør derfor være en samordning av markedsføringsaktivitetene også for cruisenæringen ellers. Vi mener derfor det bør stimuleres til et samarbeid mellom: Innovasjon Norge Cruise Norway, og evt. andre norske cruisenettverk Cruiseagenter o Havneagenter (som for eksempel Geiranger Cruisehandling) 5

6 o Turoperatører (som for eksempel European Cruise service, Nordic cruise m.fl.) Naturlige destinasjonsselskaper Fokus må være på: Kvalitet viktigere enn kvantitet Vi må fokusere på gode opplevelser, der kvalitet vektlegges Økte midler til markedsføring Formålet er å få bedre effekt / oppnå synergieffekter, samtidig som man også øker ressursene som blir satt inn 1.5. Tiltak mot volum -forurensning Når store cruiseskip anløper små havner eller destinasjoner med mange landbaserte turister, får man et høyt antall besøkende, og kødannelser kan oppleves som en volum - forurensning for den enkelte gjest. Generelt kan man si at vi ikke opplever dette problemet i like stor grad som for eksempel de mest kjente attraksjonene ved Middelhavet. Vi har lite eller ingen masseturisme i Norge med unntak av det cruiseturistene kan skape på noen destinasjoner til enkelte tider. Likevel vet vi at det på enkelte destinasjoner/attraksjoner opplever vi dette på enkelte dager i høysesongen. Det er selvsagt i alles interesse (inkludert cruiserederiene) at gjestene unngår lange køer og store sammenstimlinger. I 2007 innførte Geiranger et tak på inntil besøkende eller bruttotonn samtidig i fjorden. Til å begynne med var det en stor skepsis, men erfaringene så langt viser at det er blitt godt mottatt av rederiene, og det har hatt en positiv effekt for lokalmiljøet. På bakgrunn av dette mener NHO Reiseliv følgende tiltak bør innføres på alle havner for å bidra til best mulig spredning av besøkende cruiseskip: Tak for antall passasjerer Tidlig varslingssystem ( early warning system ) Sesongspredning Samarbeid/samordning 1.6. Justering av regelverk for å stimulere en kombinasjon av cruise og landbaserte ferie Dersom man kan få snuhavn i Norge (dvs. at cruisepassasjerene starter/slutter cruiset i Norge) kan man utvikle landbaserte ferier i for- og etterkant av cruiset. I flg. Toll- og avgiftsdirektoratet er det en forutsetning at skipets passasjerer ankommer i samlet gruppe med fly fra utlandet, blir fraktet til skipet og returnerer i samlet gruppe direkte til utlandet etter avsluttet cruise. NHO Reiseliv mener man må se på gjeldende regelverk og sørge for at det legges til rette for snuhavner i Norge og at man kan utvikle kombinasjoner av landbaserte ferier og cruise. 6

7 2. Vurdering av nøkkelområder Miljø har blitt et fokusområde for cruisenæringen. Både myndigheter og markeder krever at aktører i økende grad tar hensyn til miljøet. NOx-avgiften er et tiltak som har bidratt til at mange av de gamle og mest forurensende cruiseskipene har forsvunnet fra norske farvann. Den norske reiselivsstrategien fokuserer på at verdiskaping må skje på en bærekraftig måte slik at miljøhensyn ivaretas og natur- og kulturarven blir brukt som et konkurransefortrinn. Derfor er det viktig at reiselivsnæringen selv er ansvarsbevisste. Samtidig er det også viktig at både storsamfunnet og lokalsamfunnet er bevisst på å bevare vår natur- og kulturarv. Således er kanskje store vindkraft-prosjekter og kraftlinjer tiltak som vil kunne være i konflikt med en slik utvikling. Dersom innseilingen til for eksempel verdsarvfjordene omkranses av store kraftlinjer og vindmølleparker, vil opplevelsen av den unike og uberørte naturen bli sterkt svekket. Flere cruiserederier har satt ekstra fokus på miljøtiltak, og bruker dette aktivt i sin markedsføring. Carnival og RCCL, som har henholdsvis 42 % og 20 % markedsandel globalt, har egne miljøprogram. RCCL har navngitt sitt program som Save the Waves. Det blir fokusert på reduksjon av avfall ( null-policy på avfall om bord), kompostering av matrester, kildesortering og gjenvinning av bokser og flasker, rensesystemer og gjenbruk av avfallsvann etc. RCCL bruker gassturbiner i sin nye skip, og bruker biodiesel hvis det er tilgjengelig ved bunkring Landstrøm: De store skipene og nye sikkerhetskrav er en utfordring for lokale havner. De økonomiske investeringene som må gjøre for å kunne tilby landstrøm, nødvendige arealer for betjening av passasjerer, sikkerhet etc., landarealer etc. vil bli større enn det man har hatt tidligere. De vil da ha behov for et stort antall skip for å kunne drive og vedlikeholde kaien og forsvare kapitalkostnader. Kaiutbygginger bør derfor skje etter en form for nasjonal samordnet plan Tender-båter og busser: Landstrøm er kun ett alternativ for å redusere utslipp ved kai. Et annet, og kanskje mer effektivt tiltak i forhold til kostnader, er å se nærmere på ny teknologi for tenderbåtene som frakter passasjerene til/fra land. I Geiranger har de bl.a. innført påbud om at tenderbåtene må slå av motorene mens de ligger ved kai. Dette har bidratt positivt til å redusere støy og ubehag på destinasjonen. Man burde kunne utvikle et pilotprosjekt med fokus på hvordan man kan utvikle nye typer/retninglinjer for tenderbåter og busser, - kanskje kan el-baserte tenderbåter og gassdrevne busser kunne bidra til mer miljøvennlige havner? 2.3. Mottakssystemer for sortert avfall: For oss som privatpersoner, så er kildesortering av avfall en sentral del av å bli mer miljøbevisst. Mange cruiseskip har en stor grad av kildesortering om bord. Således kan det være naturlig at man tilbyr mottak av kildesortert avfall, og utvikler det som en service/tjeneste og dermed også en mulig inntekt for havnen. Dette er selvsagt avhengig av at man har mottak av kildesortert avfall i den aktuelle kommune. 7

8 3. Cruisevirksomheten - en profesjonell næring Det er stor forskjell på cruiserederiene med tanke på produkt og målgrupper. De store skipene fokuserer på store volumer til lave priser. De skaper en resort om bord, som skal gjøre det mest mulig interessant å være på skipet og bruke de tilbud som finnes. Det nye skipet Oasis of the seas fra Royal Caribbean International har plass til over 5400 passasjerer og et stort antall aktiviteter og opplevelser. Dette er skip som ikke er destinasjonsdrevet. I den andre enden av skalaen er cruiserederier som retter seg mot høyt betalende målgrupper; luksus-segmentet. Disse skipene er mindre, og fokuserer i større grad på destinasjoner og opplevelser på land. Silversea og Seabourn er eksempel i denne kategorien. Mange av skipene som kommer til Norge er en mellomting mellom de store volumfokuserte skipene og de mindre og mer ekslusive cruisene. De er destinasjonsdrevet, - Norge er reisemålet, ikke bare oppholdet på cruiseskipet. Nedenstående modell (figur 1) prøver å gi en illustrasjon av hvor de forskjellige cruiserederiene posisjonerer seg på en slik skala. Figur 1 Cruiserederier i forhold til grad av luksusmarkeder (topp av pyramide) eller volum-markeder (bunn av pyramiden). For cruiserederier som fokuserer på volum er forretningsideen å skape et attraktivt hotellog restaurantskip med handlegater, aktiviteter og opplevelser om bord, slik at det aller meste av omsetningen ved en reise foregår om bord. Fokus er masseturisme, - å ha stort volum og dermed bedre inntjening på aktivitetene om bord. I den grad det er ønskelig å tilby aktiviteter på land, blir dette bestemt og solgt om bord i skipet, med påslag og provisjoner. Modellen gir kun et grovt bilde, - flere av de ovennevnte rederiene kan plasseres på flere nivåer. Cruise til Norge er hovedsaklig destinasjonsdrevne. Mange av anløpene er attraktive destinasjoner som man må se. Selv om skipene ikke er så store som de største ikkedestinasjonsdrevne skipene, er de ofte fra passasjerer om bord. Gjennomsnittlig antall passasjerer om bord var i 2009 på passasjerer i Oslo og 1086 i Bergen. 1 1 Cruise Norway Markedsplan 2010 side 3 8

9 Felles for alle cruiseskipene er at de kan nyte godt av et lavere kostnadsnivå på arbeidskraft og avgifter, enn det som er tilfelle på de norske landbaserte reiselivsbedriftene. Således kan de besøke attraktive områder rundt i verden, uten å måtte tilpasse seg kostnadsnivået på de aktuelle destinasjonene så lenge de kun benytter seg av tilbud om bord. Det er først når de går i land, at de kan skape inntekter og verdiskaping for besøksdestinasjonene. 4. Et marked i kraftig vekst I USA har cruise lenge vært en viktig ferieform. I 2008 var det 10,5 millioner fra USA som reiste på cruise og 4,4 millioner fra Europa (kilde: European Cruise Council og PSA). Men USA taper terreng til Europa. I Norge var det 1634 cruiseanløp i norske havner i Dette tallet gikk ned i 2009 til 1572 anløp (-3,8 %). Men stadig større skip med et bredere aktivitetstilbud om bord gjør at passasjertallene derimot øker kraftig. Det var besøkende i norske havner i 2008, og dette økte til hele i Dette utgjør en vekst på hele 16 %. De stadig større skipene kan skape en utfordring for å kunne tilpasse nødvendig infrastruktur på land, men dette vil være forskjellig fra sted til sted. Med besøk menes havnedøgn, dvs. at dersom et skip med passasjerer anløper to havner, utgjør dette besøkende. Sammenligner vi utviklingen i perioden mellom cruisetrafikk og overnattingstrafikk (hotell og camping), ser vi at cruise har hatt en positiv utvikling, og at næringen ellers har hatt en stagnasjon (figur 1) Hotellovernattinger - utlendinger Campingovernattinger - utland Cruisetrafikk - besøkende Norge 0 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 Figur 2 - Gjestedøgn utenlandske overnattinger på hoteller og campingplasser i Norge og besøkende cruisepassasjerer. Overnattingstall i 2009 er estimerte helårstall ut fra tall t.o.m. oktober 2009 (Kilde: Cruise Norway og SSB/Overnattingsstatistikk) De landbaserte overnattingene dominerer i antall. Figur 2 viser at cruiseandelen er økende, og utgjør ca. 20 % i 2009 av summen av totalt antall gjestedøgn (hotell og camping) og antall besøkende cruisepassasjerer. I 2006 var det på 14 %. Utviklingen gjør at cruise er blitt stadig viktigere. 9

10 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Gjestedøgn utland Cruise besøkende 30 % 20 % 10 % 0 % År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 Figur 3 Forhold mellom landbaserte overnattinger (hotell og camping) og cruisebesøkende ved norske havner. Denne utviklingen kan man se enda mer tydelig om man går ut fra 2006, og ser på utviklingen mellom cruise og overnattinger ved hotell og camping. Nedenstående figur viser utviklingen både for utenlandske overnattinger og for ferie/fritidsbasert trafikk (hotell) og totalt antall overnattinger camping. Den kraftige veksten i cruisebesøkende i Norge på 16 % fra er spesiell. Å finne eksakte grunner til dette er vanskelig. Men Norge med sin unike natur, god kvalitet på mange opplevelser og pris (i forhold til landbasert ferie) er noen faktorer som sannsynligvis har hatt mye å bety. Et av markedene som har hatt sterkest vekst, er det engelske. Etter at fergeforbindelsen mellom Newcastle Stavanger/Bergen forsvant i 2008, har fly blitt eneste reelle transportalternativ. NHO Reiseliv antar at cruise har vunnet på denne situasjonen. 10

11 Cruisetrafikk - besøkende Norge Cruisetrafikk - anløp Norge Campingovernattinger - totalt Campingovernattinger - utland Hotellovernattinger - ferie/fritid Hotellovernattinger - utlendinger 80 År2006 År2007 År2008 År2009 Figur 4 Oversikt over trafikkutvikling i Norge i perioden på cruise sammenlignet med hotell og camping (indeks: 2006=100). Overnattingstall i 2009 er estimerte helårstall ut fra tall t.o.m. oktober Totalt sett hadde Europa en vekst på 10 %, mens veksten i USA var på knappe 4 %. Norges markedsandel i Europa utgjør 6,7 %. Cruise blir i dag ansett som den del av turismen som øker mest, og man antar en årlig global vekst på 8-10 % i årene fremover. 5. Markedstrender Cruiserederiene har utviklet seg i tråd med endringer i folks preferanser og næringens krav til økt lønnsomhet. Derfor mener NHO Reiseliv at følgende stikkord kan nevnes: Stadig større skip. I 2000-årene er skipene gjennomsnittlig 11 % større enn i årene. Det blir færre skip, - gamle skip fases ut og fokuset på miljøteknologi blir stort Europa vokser både som cruisefarvann og som marked, mens USA opplever en nedgang 50 % av skipene er destinasjonsdrevne, mens de resterende ikke er destinasjonsdrevne Kortere cruise vokser, mens lengre cruise (eks. 14 dager) viser en nedgang Cruiseturistene blir stadig yngre, og vi ser en oppgang i antall familier. Mer fokus på aktive opplevelser, og større etterspørsel etter ikke-volumbaserte turer. Temabaserte opplevelser for mindre grupper bør utvikles. Passasjerene vil ikke lenger bare observere naturen, men ta aktivt del i den. 2 Kilde: Cruise Norway og SSB/Overnattingsstatistikk 11

12 Mer etterspørsel etter temaer som for eksempel golf, midnattsol-golf, kultur, musikk, mat, viking, verdensarv, vinter m.v. Mulighetene for gjensalg/repeaters øker, noe som medfører etterspørsel etter nye destinasjoner og nye produkter. Cruise sesongen strekker seg stadig lenger. Sesongen strekker seg nå fra april til oktober, mot mai - september før. I tillegg kommer vintercruise. I 2009 fikk man det første vintercruise, i 2010 blir det to, og i 2011 vil det bli 4 vintercruise til Norge Internasjonalt kombineres cruise i større grad med landopphold enten før eller etter cruiset, men ikke i Norge 6. Norske særtrekk De mange havnene/fjordene setter Norge i en særstilling. Langstrakt kyst, variert og unik natur, mange havner. UNESCO status, samt at de norske Fjordene er av National Geographic Traveler kåret til verdens beste reisemål både i 2004 og nå nylig i oktober Den vakre og storslåtte naturen er Norges største fortrinn i kampen om både cruise- og landbaserte turister. Cruisene til Norge kan deles i to hovedkategorier norske og baltiske cruise som har sine karakteristika. Totalt har Norge 35 cruisehavner. Ni av disse havnene hadde mer enn 50 anløp i Cruise Norway De fleste norske cruisehavner og cruisedestinasjoner er organisert i et felles organ Cruise Norway. Cruise Norway AS sin funksjon er å planlegge, koordinere og iverksette felles markedsføringstiltak for samarbeidspartnere, samt bidra til å påvirke og utvikle riktige produkter. Formål er å markedsføre cruisehavnene og destinasjonene i Norge og Svalbard som cruiseområde mot rederiene og reisebyråagenter som selger cruise Virksomhetens betydning Det er gjort få undersøkelser i Norge som viser hvilken betydning næringen har for Norge. Derfor mener NHO Reiseliv det er naturlig å se på økonomisk betydning for Norge generelt, betydning for distrikts-norge og hvilken betydning virksomheten har som profilskapende for det norsk reiselivsnæring. Nedenforstående modell viser mer skjematisk hvilke virkninger man kan ha av cruisebesøk. 12

13 Figure 5 - Oversikt over cruiseaktiviteten sin betydning for samfunnet. 7. Økonomi Det foreligger et lite og usikkert datagrunnlag for å kunne spesifisere de økonomiske effekter som cruiseaktiviteten gir. De undersøkelser som er gjort har hatt forskjellige utgangspunkt og hatt varierende kvalitet med tanke på grundighet. Skipet gir inntekter i form av avgifter. Hovedsaklig er dette havneavgifter til cruisehavn, avgifter til Kystverket (til dekking av los- og adminstrasjonsutgifter), samt kystgebyr, sikkerhetsgebyr og havnesikringsgebyr. I 2008 utgjorde dette ca. 70 mill. NOK. I tillegg betales også beløp inn som NOx-avgifter eller til NOx-fond. Hvor store NOx-avgiftene beløper seg til for cruiseskipene har vi ikke tall for, men Norges største cruiseagent, European Cruise Service, mener dette vil utgjøre en kostnad på ca NOK per dag for de større cruiseskipene, og de har estimert et årlig totalbeløp til minst 70 mill. NOK. Passasjerer har forbruk på utflukter for opplevelser, attraksjoner, shopping, servering og transport. I tillegg ønsker NHO Reiseliv å nevne mulige effekter for leverandørindustrien for skip. Stadig nye krav til større og mer miljøriktige skip medfører store oppdrag for verftsindustrien. Selv om Norge ikke er noen stor aktør på bygging av cruiseskip, har man en del underleverandører innen forskjellige skipsteknologiske tjenester og vedlikehold. Hvor mye dette utgjør, vet vi ikke. European Cruise Council har beregnet de totale økonomiske betydningen i 2008 som cruise har for Norge til 548 millioner Euro, som tilsvarer ca. 4,6 milliarder NOK, derav er det ca. 22 % til cruise-ansatte (ca. 1 milliard NOK) og ca. 25 % til verftsindustri (ca. 1,15 milliarder NOK). De anslår at Norge har ca. 5,5 % av de totale inntekter for Europa (ca. 84 milliarder NOK). NHO Reiseliv er usikre på hvor representative utvalg man har brukt på Norge i undersøkelsen, og mener disse tallene bare gir oss indikasjoner og ikke eksakte tall. 13

14 Det er også gjort forbruksundersøkelser i Bergen og Oslo som viste at den gjennomsnittlige cruiseturist la igjen 892 kr i Bergen til forskjellige varer og tjenester i 2007 og 1380 kr i Oslo i Cruise Norway AS har på bakgrunn av de eksisterende undersøkelsene forsøkt å gjøre et anslag over cruiseturister sitt forbruk i Norske havner i 2009, og anslår dette til ca. 2 milliarder NOK. Det er dessverre ikke gode nok undersøkelser til å kunne gi noen eksakte tall for cruise sin økonomiske betydning for Norge totalt sett. Det kan også være interessant å se dette opp mot reiselivsnæringen sin totale betydning for Norge. Statistisk Sentralbyrå har i sitt satellittregnskap anslått den norske reiselivsnærings totale konsum til å være på 108 milliarder kr i Profilerende betydning Cruiserederienes markedsføring er med på å øke kunnskapene om Norge, og dermed også folks reiselyst. Dette kan ha positiv effekt både for turister og for innbyggere, ved at de føler de er på rett sted. NHO Reiseliv understreker at cruiseskipene i stor grad blir brukt som fotomotiv i den generelle markedsføring av destinasjoner langs kysten/fjordene i Norge. På den annen side kan også evt. negativ mediefokusering på cruise gi tilsvarende negative virkninger på Norge som reisemål. 9. Påstander om cruisevirksomheten Det har blitt fremsatt en rekke ulike påstander i media i debatten rundt cruisevirksomheten. NHO Reiseliv mener disse ikke kan sies å være representative for reiselivsnæringens eller folks generelle syn på næringen. Påstandene kan være rettmessige eller kun myter, men så lenge de blir framsatt, bør man forsøke å belyse problemområdet og avdekke påstandens sannhetsgehalt Påstand 1 - belastninger på det fysiske miljø Cruise er miljø ødeleggende. Fremdeles nyttes tungolje, og i sin drift av skip og tenderbåter er det fremdeles store konsentrerte mengder av utslipp innen korte intensive tidsrammer som dominerer folks /opinionens oppfatning av stedene som besøkes. For eksempel Geiranger med røykteppe. Det føres ingen kontroll med at ikke tungolje benyttes og hva er egentlig "boten" for cruiseskipene i Norge? Forurensning av det fysiske miljøet fra skipene og tendertrafikken (luft og vann) har vært i mediefokus. Flere cruiserederier har satt ekstra fokus på miljøtiltak, og bruker dette aktivt i sin markedsføring. Carnival og RCCL, som har henholdsvis 42 % og 20 % markedsandel globalt, har egne miljøprogram. SFT og NILU har på oppdrag fra Miljøverndepartementet undersøkt utslippsforholdene fra cruiseskip i Geirangerfjorden, som sannsynligvis er en av de mest belastede fjordene hva angår cruise. Tenderbåtene benytter ikke tungolje i sin drift, men ordinært drivstoff på lik linje med andre båter/biler. Cruiseskip blir i dag kontrollert på lik linje med alle andre skip som omfattes av FN sin internasjonale sjøfartsorganisasjon, Solas. Det gjennomføres uanmeldte inspeksjoner 14

15 (havnestatskontroller) av Sjøfartsdirektoratet. I tillegg gjennomføres også kontroller av flaggstatsmyndigheter, utført av anerkjente klasseselskaper som Det Norske Veritas, Britiske Lloyds, Gemanischer Lloyds m.fl. Røyk i Geirangerfjorden (og enkelte andre steder) er et visuelt problem enkelte dager i året under spesielle væromstendigheter. Røyken fremkommer ved at hovedmotorene stopper og en kald hjelpemotor startes. Da ryker alle forbrenningsmotorer (på samme måte som når man starter en kald moped). Konklusjonen deres var at denne forurensningen ikke representerer noen fare. Nærøyfjorden og Geirangerfjorden sin status som naturarvområde på den prestisjetunge listen over verdens kultur- og naturarv, gjør at man må ha ekstra fokus på alle kilder som kan medføre forurensning, og se på aktuelle tiltak som kan redusere forurensningen eller faren for forurensning. Å innføre krav om landstrøm mener NHO Reiseliv muligens kan være et alternativ. Ideelt sett bør skip kunne legge til kai for å slippe tendertrafikk og evt. bruke landstrøm for å redusere behovet for bruk av hjelpemotor. Men de stadig større skipene medfører behovet for større kaier. Det arbeides i dag med utvikling av ny kai-teknikk der man har som mål å kunne få lagt skip til land til langt mindre investeringer enn ved generelle kai-løsninger. På bakgrunn av dette mener NHO Reiseliv at det bør sees på andre aktuelle tiltak, som for eksempel: Bruk av landstrøm Bruk av mer miljøvennlige tenderbåter og busser (El-drevet, gassdrevet eller lignende) Bruk av nye kai-løsninger for å slippe tenderbåter Innføring av maksimumstall på antall skip samtidig på destinasjonene Tidlig varslingssystem for anløp av havner ( Early-warning-system ) som vil kunne bidra til spredt trafikk over flere havner og flere dager Bunkersolje-kontroll / forbud mot dårligere kvalitets bunkersolje om bord og oppfølging i form av kontroller Mulighet for å differensiere enkelte lokale havneavgifter, slik at de er høyere på tider der man risikerer køer og sammenstimlinger mellom landbaserte og cruisegjester Utvikling av mottaksapparat for kildesortert avfall fra skipene 9.2. Påstand 2 - Konkurranse på ulike vilkår Cruise er antatt fra spesielt distriktshotellene i fjordene å være en konkurrent for de landbaserte produktene. Med dette menes at innsatsfaktorene gjør at en ikke kan konkurrere med cruise. Arbeidskraft, mat og drikke, flyttbare installasjoner, stordriftsfordeler i alle øvrige inntekts- og kostnadsledd gjør det umulig å konkurrere. Cruisenæringen har andre rammebetingelser for drift enn den landbaserte reiselivsnæringen. Dette kan i noen sammenhenger virke konkurransevridende og urimelig sett fra den landbaserte reiselivsnæringen sin side. Samtidig er dette en del av den globaliserte reiselivsverden. 15