Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves?

Transkript

1 Vekst i reiselivet hvordan rigger vi oss? - hva kreves? Svalbard Reiselivsråd Visit Svalbard AS Ronny Brunvoll Reiselivssjef

2 Reiseliv på Svalbard Stortingsmelding # 50, , om Svalbard Stortingsmelding # 22, , om Svalbard 2008/09: Stadfester reiselivets posisjon Reiseliv skal også i fremtiden være én av tre bærebjelker for å sikre lokal bosetting og samfunnsutvikling men innenfor rammene av Svalbardmiljøloven. Balansegang: høye miljømål vs næringsutvikling Behov for forutsigbarhet i regelverket Motorisert vs. ikke-motorisert turisme Kvalitet og kompetanse Fremtidens reiselivsaktiviteter skal kanaliseres til Lyb og nærområder Miljøtilpasset og bærekraftig reiselivsutvikling Skape helårlige arbeidsplasser Størst mulig verdiskaping Svalbard i «Destinasjon Norge»

3 Reiseliv øverst på jordkloden En lang historie 1807 Første reiseskildring 1896 Fast båtrute cruise 1897 Hotell i Longyearbyen cruisepassasjerer i Kongsfjord 1975 Svalbard Lufthavn Longyear 1990/91 Stortingsmelding # 50, om næringsutvikling på Svalbard 1999 Første autoriserte Svalbardguider 2014 Oppegående næring bærebjelke Det satses på reiseliv i Longyearbyen, Ny-Ålesund, Barentsburg og Pyramiden Videre vekst ref. næringsplan og masterplan Hvordan håndtere dette? Hva kreves?

4 Svalbards fortrinn som reisemål Arktisk natur og dyreliv; det eksotiske Dramatisk historie; fangst, mineraler, kull, utforskere Ekspedisjonsfølelse; ekstrem og light for alle Lett tilgjengelig Vel utbygd infrastruktur Trendy

5 Fasiliteter i Lyb Overnatting; ca 800 senger i ca 360 rom Mat og drikke; restauranter, kafeer, puber og barer Aktiviteter; stort utbud av aktiviteter og opplevelser Arrangementer; Polar Jazz, Solfest uke, Svalbard Ski-Marathon, Spitsbergen Marathon, Dark Season Blues, KunstPause Svalbard Severdigheter; Svalbard Kirke, museer, gallerier Annet; shopping, transport, utleie, tjenester, idrettsanlegg

6 Potensiale for vekst? Overnattende gjester Vekst i lavsesongene; kapasitetsutnyttelse Vekst over hele året; fordrer kapasitetsoppbygging Cruisetrafikk Tilbakegang pga tungoljeforbudet Potensiale ja men hva, hvem og hvordan?

7 Hvor mange turister er her plass til? Overnattende gjester i 2013: ankomne til hotell etc gjestedøgn. Masseturisme? ankomne per dag - Høysesong max 600 pd Geilo 1,7 millioner gjestedøgn Geiranger gj.døgn Rom for vekst uten at vi snakker masseturisme. Men det kan legge press på ressursene så vi må rigge oss så vi ivaretar vår unikhet og autentisitet

8 Reiselivet fremover Sentrale prosesser Masterplanprosessen «Destinasjon Svalbard 2025» Merket for «Bærekraftig reisemål» Longyearbyen som attraktiv opplevelsesarena i kraft av egne kvaliteter; utvikle opplevelser Fokus på mørketid; helårsturisme Longyearbyen Cruisenettverk Hotellkapasitet?

9 «Destinasjon Svalbard 2025» Innsatsområder i fase 2 1. Etablere felles visjon og målhierarki for reisemålet. 2. Dagens kundereiser og fremtidige markedsmuligheter (kunnskap) 3. Differensiere hhv Svalbard som reisemål og internt produktportefølje 4. Styrke sesongutviklingen gjennom konseptualisering 5. Styrke Longyearbyen som bærekraftig opplevelsesarena 6. Etablere forutsigbare juridiske rammebetingelser 7. Styrke samarbeidskultur, kompetanse og inspirasjon

10 Longyearbyen som bærekraftig opplevesesarena: Hvorfor og hva er mulighetene? Utnytte mulighetene byen gir gi byen attraksjonskraft i seg selv Prosjektet svarer opp de andre innsatsområdene Lokal verdiskaping Kortreiste opplevelser Instrumentalt for vekst eller aksept for vekst Fugletitting Kyststi Gruve 3 Differensierte utflukter Aktiviteter i byen Lokal mat Kunst og kultur

11 Longyearbyen som bærekraftig opplevesesarena: Designprosess Design som metode i forretningsstrategi og merkevarebygging Brukerstudie kunnskap om Lyb Hvordan kan Lyb bruke design i strategien? Norsk Design- og arkitektursenter Scandinavian Design Group

12 Cruisenettverk Longyearbyen Vedtak i styringsgruppa om å utarbeide en forretningsplan sentrert rundt følgende elementer: Produktutvikling; Isfjorden (potensiale, miljø, etc). Produktutvikling; Longyearbyen (shorex, handel, organisering) Produktutvikling; vurdere trekantsamarbeid, «pakke» havner i Nord-Norge med Lyb og Akureyri. Lokalt mottaksapparat (organisering, turistinfo, kai, byen, etc). Lokalt samarbeid for å maksimere verdiskaping (totalleveransen, utnytte kapasiteten som er i byen). Forsterke Lyb s posisjon som snuhavn. Fremdrift: Forretningsplan november søke prosjekt. MEN - forutsatt lokal vilje etablert!

13 UNWTOs 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv Bevaring av natur, kultur og miljø 1. Kulturell rikdom 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet 3. Biologisk mangfold 4. Rent miljø og ressurseffektivitet Styrking av sosiale verdier 5. Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning 6. Lokal kontroll og engasjement 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte 8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Økonomisk levedyktighet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning 10.Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

14 Svalbard: Bærekraftig reisemål Turister, myndigheter og opinionen forventer at reiselivet på Svalbard drives på en bærekraftig måte Merket bekrefter Svalbards bærekraftighet Merket gir anledning til å synliggjøre at reiselivet på Svalbard jobber i en bærekraftig retning Merket gir anerkjennelse internasjonalt Merket sikrer fokus på bærekraft over tid

15 Tiltak fremover formulert i Sykkel- og sparkprosjekt Lokalmat Lokale utslipp Longyearbyen-vert Rydd opp Lyb Miljømerking Enøk-seminar Kurs i bærekraft i reiselivet sept. Kurs med NHO vedr. sesongansetteelser og mye mer handlingsplanen

16 Hva kreves for å oppnå ønsket vekst? Fortsatt fokus på å utvikle lavsesong Oppbygging av hotellkapasitet Oppbygging av øvrig tilbud og attraksjoner; restauranter, aktiviteter, opplevelser, butikker, etc. Infrastruktur; flyplass, kai, energitilgang, boliger, fellesgoder, Sterkt fokus på bærekraft Dyrke det unike det autentiske

17 Hva kreves av næringa? Investeringsvilje- og evne Dyrke det unike det autentiske, være nytenkende, ikke kopierende Sterkt fokus på bærekraft Respekt for strenge reguleringer; sikkerhet og miljø Oppslutning om fellestiltakene som gjør reisemålet som helhet bedre samhandling.

18 Hva kreves av lokale myndigheter? Aksept for at vekst krever tilrettelegging og mulighet for nødvendig utvikling Lokale myndigheter må fortsatt være en medspiller Lokale myndigheter prioritere næringsutvikling i planer og prosesser, som f.eks. arealplanen Lokale myndigheter legge til rette ved hjelp av effektiv saksbehandling og finne-løsning-innstilling Boligsituasjonen vs lavinntektsnæring

19 Hva kreves av sentrale myndigheter? Aksept for at vekst krever tilrettelegging og mulighet for nødvendig utvikling Tilgang til det sentrale virkemiddelapparatet Stabile, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser Forbedret samarbeids- og samhandlingsklima Felles forståelse av bærekraftig reiselivsutvikling næring ingen trussel mot miljø- og kulturminnevern Energiverket

20 Fellesoppgave for alle Framsnakke reiselivet få frem dets betydning for lokalsamfunnet, ut over rene arbeidsplasser: - Restauranter og barer - Butikker - Flytilgang til fastlandet - Aktiviteter og opplevelser også fastboende nyter godt av - Miljøvernfondet og KORK Hva ville Longyearbyen vært uten de.. turistene? Heie på de som vil og som tør å tenke nytt!

21 Longyearbyen som bærekraftig opplevelsesarena