Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 167/15 15/6338 Den kulturelle spaserstokken 2015 / tildeling av midler til kommunene 168/15 15/4379 Videreføring av Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter - og kultur- og bokbusstjeneste i Hedmark /15 14/9001 Søknad om tilskudd for 2015 IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal 170/15 15/4881 Høringssvar Rendalen kommune - kommuneplanens samfunnsdel /15 15/6433 Medlemskontingent for fylkeskommunens medlemsskap i samarbeidsalliansen Osloregionen, /15 15/5249 Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte 173/15 14/8568 Søknad om tillatelse til oppdrett av røye ved Evenstad settefiskanlegg 174/15 14/4849 Kommunedelplan for seterområder i Folldal - Høring 175/15 15/6237 Tilskuddsordning for etablering av normalladere til el-bil

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 167/15 Den kulturelle spaserstokken 2015 / tildeling av midler til kommunene Saksnr.: Utvalg Møtedato 167/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene til den kulturelle spaserstokken i Hedmark: 1. Kommunene i Hedmark gis hver kr ,- i grunnstøtte til arbeidet med den kulturelle spaserstokken. 2. De resterende midlene fordeles kommunevis etter antall eldre fra og med 67 år. 3. Beløpet på kr ,- fordeles slik: 1 Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal

4 Sak 167/15 16 Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes Beløpet på kr ,- belastes post , den kulturelle spaserstokken. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 167/15 Saksutredning Den kulturelle spaserstokken 2015 / tildeling av midler til kommunene Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkeskommunene fikk i 2014 av staten ansvaret for å fordele spillemidlene til Den kulturelle spaserstokken. Fylkesrådet fastsatte i egen sak i 2014 at midlene skulle fordeles til kommunene med en grunnstøtte på kr ,- til hver av kommunene. Det resterende beløpet tildeles kommunene etter antall eldre fra og med 67 år. I år har Hedmark fylkeskommune mottatt kr til fordeling. Saksopplysninger fakta Målet for den kulturelle spaserstokken Målet for Den kulturelle spaserstokken er å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå. Statlige føringer for bruk av midler Tilskudd skal ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsinger eller tiltak som allerede er sikret finansiering. Nyskaping og utvikling av tilbud skal prioriteres. Det blir ikke gitt tilskudd til investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling. Det er kommunene som har anledning til å søke. Tiltakene som får støtte skal være gjennomført innen 31. desember påfølgende år. Det vil bli stilt krav om rapportering. Midlene ble fra fordelt av Kulturdepartementet etter en skjønnsmessig vurdering av kommunenes søknader. I 2014 ble fordelingen av midlene delegert til fylkeskommunene. I føringene fra departementet ble det opplyst om at fordelingene skal basere seg på kvantitative kriterier etter modell fra Den kulturelle skolesekken. I Den kulturelle skolesekken baserer fordelingen seg på kriterier som geografi, demografi og infrastruktur. Fylkesrådet vedtok derfor i 2014 å fordele de statlige midlene til den kulturelle spaserstokken etter en modell der alle kommunene hver for kr i grunnstøtte. De resterende spillemidlene tildeles kommunene etter antall aldre fra og med 67 år basert på SSB tall. Statstilskuddet til kommunene i Hedmark for 2015 / 2015 er på kr ,- noe som er en nedgang på kr 389,000 fra forrige år. For 2015 fordeles kr som grunnstøtte og det

6 Sak 167/15 resterende beløpet på kr fordeles med utgangspunkt i de personene som faller inn under målgruppa. Beløpet pr person blir kr 24. Fordelingen kommunevis blir som følgende: Kommune Kommune Antall eldre Kr 1 Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler Åmot Åsnes Bruk av midlene Midlene som tildeles kommunene skal være benyttet innen utgangen av det påfølgende året dvs 31. desember Fylkeskommunens oppgave vil her være å vurdere om kommunenes planlagte aktiviteter er i tråd med føringene for bruk av midlene. Dersom kommunene ikke legger fram tilfredsstillende rapport fra foregående år eller plan for aktiviteter vil midlene bli holdt tilbake. Vurderinger Fylkesrådet vil presisere at formidlingstiltakene bør gjøres i samarbeid med profesjonelle kunst- og kulturaktører lokalt og regionalt, men også nasjonale aktører der det er naturlig. Fylkets kunstinstitusjoner bør også få en viktig rolle i arbeidet med den kulturelle spaserstokken. Et eksempel på tidligere vellykkede prosjekter er Musikk i Hedmark sine forestillinger Titanic og Julestemmer. Disse ble vist på sykehjem i Hamar, Løten og Stange. Av andre prosjekter som bør nevnes Teater Innlandets forestilling Vesleblakken. Denne forestillingen ble tilbud kommuner i Hedmark og Oppland.

7 Sak 167/15 Et annet kriterium som skal legges til grunn ved vurderingen av planene er at tilbudene skal være varierte og innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Fylkesrådet forutsetter at midlene ikke kommer til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende satsinger eller planlagte tiltak som allerede er sikret finansiering. Det skal heller ikke gis tilskudd til investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling. Det er kommunenes innsendte planer som danner grunnlaget for utbetaling fra fylkeskommunen. Fylkesrådet vil, dersom ikke tidsfristen for innsending av planer og rapporter overholdes eller at tiltak som ikke faller inn under kriteriene, kunne holde midlene tilbake eller kreves tilbakeført. Fylkeskommunen skal imidlertid i samarbeid med kommunene og fylkets kunstinstitusjoner bidra til at det utvikles gode prosjekter i alle av fylkets kommuner.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Mostafa Pourbayat SAK 168/15 Videreføring av Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter - og kultur- og bokbusstjeneste i Hedmark 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 168/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger et samlet beløp på inntil kr til videreføring av følgende sørsamiske satsingsområder i 2015: a. Grunntilskudd på inntil kr til drift av Aajege, samisk språk- og kompetansesenter på Røros b. Grunntilskudd på inntil kr til drift av sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark. c. Inntil kr til forarbeidet i forbindelse med nasjonal feiring - samejubileet Beløpene belastes budsjettpost , partnerskapsmidler for 2015 som dermed er redusert til kr ,- Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 168/15 Saksutredning Videreføring av Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter - og kultur- og bokbusstjeneste i Hedmark 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for samisk samfunnsutvikling i det samiske området. Det er et særlig behov for samarbeid med relevante samarbeidsparter i saker som berører forhold i de sørsamiske områdene. Samarbeidsbehovet gjør seg gjeldene i forhold til nasjonale myndigheter, statlige myndigheter på både regionalt og lokalt nivå, og kommunene i det sørsamiske området. Juridisk sett er fylkeskommunen bundet av sameloven og Grunnlovens 110 a. Fylkeskommunen har i denne forbindelse ansvar for å legge til rette for utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Samene har status som urfolk og de har derfor krav på spesielt vern. I en internasjonal sammenheng er Norge forpliktet til å følge opp intensjonene i FN - konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Staten har et særlig ansvar for å se til at vilkårene for å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene er tilstede. Fylkeskommunen har siden 2005 hatt tett samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om samiske spørsmål. Fylkeskommunens dialog og samarbeid med Engerdal kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune står sentralt i fylkeskommunens innsats for styrking av sørsamisk språk, samt formidling av kunnskap om samiske forhold. Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros drives med en grunnfinansiering fra Sør- Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Røros kommune og Sametinget. Videre har Hedmark fylkeskommune siden 2006, bidratt med tilskudd til sørsamisk bok- og kulturbusstilbud i Hedmark. Fylkeskommunen kjøper denne tjenesten fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Saksopplysninger fakta Det sørsamiske bosettingsområdet strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør. Området hører administrativt inn under fire fylker, dvs. Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Hedmark. Dette forutsetter en helhetlig innsats over fylkesgrensene for å ivareta den sørsamiske befolkningens behov og interesser. Samisk språk er truet og sørsamisk er det samiske språket som i størst fare for å gå tapt. Siden 2005 har fylkeskommune hatt et tettere samarbeid med Sør Trøndelag fylkeskommune for å styrke og synliggjøre sørsamisk kultur og språk gjennom konkrete tiltak. Sør-Trøndelag fylkesting har opprettet et rådgivende utvalg for samiske spørsmål. Utvalget har fungert i flere år, og dets funksjonstid følger den fylkeskommunale valgperioden. Fylkestinget i Hedmark er representert i utvalget med ett fast medlem.

10 Sak 168/15 Fylkeskommunens dialog og samarbeid med Engerdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune står sentralt i fylkeskommunens innsats for styrking av sørsamisk språk, samt formidling av kunnskap om samisk forhold. Siden 2005 har Hedmark fylkeskommune vært medeier i Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter med bakgrunn i fylkestingets vedtak i sak 05/82. Fylkeskommunen bidrar årlig med grunntilskudd til senteret. Det er opprettet en styringsgruppe for senterets virksomhet, og Hedmark fylkesting er representert med ett medlem. Bok- og kulturbusstjeneste er et annet tiltak der fylkeskommunen bidrar med årlige tilskudd. Sør Trøndelag fylkesbibliotek har det operative ansvaret for sørsamisk bokbusstjeneste og Hedmark fylkeskommune kjøper tjenesten for å dekke behovet i det sørsamiske området i Hedmark. Dette er et bokbusstilbud som inneholder 9 besøk med to stopp i Hedmark. Bokbusstjenesten har som mål å formidle kultur, informasjon, og kunnskap til det sørsamiske språkområdet i Sør Trøndelag og Hedmark. I Hedmark er det Guttu og Elgå som får tilbudet. Sametinget ønsker at grunnlaget for samisk nasjonaldag feires i alle samiske/ sørsamiske områder. Bakgrunnen for jubileet er det første landsmøte som ble avholdt 6. februar 1917 i Metodistkirken i Trondheim. Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har gått sammen for å markere denne historiske hendelsen med et jubileum i 2017, og mener at den markeres både som en nasjonal feiring og ett felles samisk jubileum. Sametinget har søkt kulturdepartementet blant annet om at nasjonal feiring og et felles samisk jubileum markeres over hele landet i løpet av Hedmark fylkeskommune har siden 2005 en samarbeidsavtale med Sametinget i Norge, Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune for å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. I tillegg er fylkestinget representert ved rådgivende utvalg for samiske spørsmål i Sør-Trøndelag og fylkeskommunene Hedmark og Sør- Trøndelag har konkrete samarbeid på flere områder. Saken ble behandlet ved Hedmark fylkes flerkulturelle råd (AU) mandag den 8. juni Hedmark fylkes flerkulturelle råd har gitt sin tilslutning til fylkesrådets innstilling. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har siden 2005 bevilget et årlig grunntilskudd til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros, og et grunntilskudd for drift av sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark. Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros, drives med grunnfinansiering fra Sør- Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Røros kommune og Sametinget. Videre har Hedmark fylkeskommune siden 2006 bidratt med tilskudd til sørsamisk bok- og kulturbusstilbud. Fylkeskommunen kjøper denne tjenesten fra Sør-Trøndelag fylkeskommunene.

11 Sak 168/15 Med bakgrunn i den sørsamiske samarbeidsavtalen, som har som mål å synliggjøre og styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, bevilger fylkeskommunen grunntilskudd som bidrag til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros, et grunntilskudd for å drifte sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark. I tillegg mener fylkesrådet at markeringen av samisk jubileum 2017 vil styrke og synliggjøre samisk språk, kultur og samfunnsliv i Hedmark. Konklusjon Fylkesrådet bevilger et grunntilskudd på kr ,- til drift av Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros i 2014, samt inntil kr ,- for kjøp av tjenester og å drifte sørsamisk bok- og kulturbuss i Hedmark. Fylkesrådet bevilger også inntil kr til forarbeid og planlegging av samisk jubileum 2017 i Hedmark. Beløpet belastes post , Regionplanprosjekter.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Randi Langøigjelten SAK 169/15 Søknad om tilskudd for 2015 IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Saksnr.: Utvalg Møtedato 169/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir et tilsagn på kr til drift av IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal. Hedmark fylkeskommune gir et tilsagn på kr til IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal til gjennomføring av aktiviteter i tiltaksplanen. Beløpene belastes konto Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI). Gjenstående midler kr overføres til tiltak i Plan for fysisk aktivitet og benyttes til kompetansetiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fylket. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 169/15 Saksutredning Søknad om tilskudd for IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har fra 2008 deltatt i prosjektet Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI). De første tre årene var dette organisert som et prosjekt i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF) og Oppland fylkeskommune. NIF var prosjekteier og de tre partene har sammen utgjort styringsgruppa. De tre første årene bidro partene med kr hver. Hedmark fylkeskommune har fra 2011 satt av en årlig bevilgning for å videreføre arbeidet med IKI og knutepunktetablering. Det er i perioden etablert to knutepunkt: IKI Sør-Østerdal En region i bevegelse IKI Glåmdal Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal NIF har etter at prosjektperioden var avsluttet bidratt med tilskudd til knutepunktetableringen i Hedmark. I tillegg har de to ansatte med ansvar for oppfølging av følgende tiltaksområder i Hedmark og Oppland: Etablere nye kompetanseknutepunkt og koordinere/utvikle de eksisterende Integrere funksjonshemmede i idrett og skole Være en viktig bidragsyter overfor Ungdoms-OL 2016 Bli en nasjonal modell for kompetansebygging i idretten I Hedmark fylkeskommunes årsbudsjett for 2015 er det avsatt av kr til IKI. Hedmark fylkeskommune har mottatt søknad fra IKI Glåmdal på kr til drift av prosjektet og kr til gjennomføring av aktiviteter i Saksopplysninger fakta IKI har siden oppstarten gjennomført mange vellykkede tiltak med gode resultater. Et av de viktigste tiltakene for Hedmark fylkeskommune har vært å arbeide for opprettelse av kompetanseknutepunkt i de fire regionene. Pr dato er det etablert to knutepunkt: IKI-Sør-Østerdal En region i bevegelse. Knutepunktet ble etablert i Høgskolen i Hedmark avd. folkehelse har prosjektledelsen. Hedmark fylkeskommune var med og finansierte drift til og med 2014:

14 Sak 169/ kr kr kr kr Hedmark fylkeskommune sitter fortsatt i styringsgruppa. I tillegg til driftsmidler har fylkeskommunen i løpet av disse årene bidratt til finansiering av flere tiltak som En region i bevegelse har hatt ansvaret for. NIF, Elverum kommune, Regionrådet i Sør- Østerdal og Høgskolen i Hedmark har også bidratt til finansieringen av knutepunktet. IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Knutepunktet ble etablert i 2013 og er et samarbeid med Regionrådet i Glåmdal, NIF og Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen er representert i styringsgruppa. Hedmark fylkeskommune har vært med å finansiere drifta: 2013 kr kr Glåmdal regionråd har bidratt med tilsvarende beløp. Knutepunktene har selv valgt sine satsingsområder, og kan vise til stor aktivitet. Konkrete tiltak som tiltaksmidlene i IKI Glåmdal vil bli brukt til er: «Integrering av innvandrere i idretten» - konferanse Kroppsøvingskurs vår: for ungdomsskole og videregående Kroppsøvingskurs høst: for barneskole og SFO Regional barnehagedag på skøyter, høst Regionalt turprosjekt i samarbeid med destinasjon Sør-Hedmark (Lage et kart over utvalgte gå, sykkel og padle ruter i regionen, legge inn informasjon om de ulike turene på UT.no slik at de blir digitalt tilgjengelige for alle, lage et opplevelsesmagasin med fokus på turer og opplevelser i regionen, etablering av toppturer i de kommunene som ikke allerede har det) Omsøkt beløp for 2015 er kr til drift og kr til gjennomføring av aktiviteter i tiltaksplanen. NIF mener prosjektet i Glåmdal er av en slik betydning at de bidrar med kr både i 2015 og Vurderinger Erfaringene fra arbeidet med kompetanseknutepunktene er svært gode. Modellen med knutepunkt ute i regionene styrker fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og er også strategisk riktig for å nå målsettinger i Plan for fysisk aktivitet og i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen mener det er viktig å følge opp sitt engasjement i IKI Glåmdal ved å imøtekomme søknaden om støtte både til drift og gjennomføring av aktiviteter i 2015.

15 Sak 169/15 NIF har vært tydelige på at de ikke kommer til å bidra med økonomi til IKI utover tilskudd til IKI Glåmdal i 2015 og De ressurser som fylkeskommunen har til rådighet gjør det mer krevende å opprette knutepunkt i de øvrige regionene etter samme modell som IKI Sør-Østerdal og IKI Glåmdal. En eventuell finansiering av en 100% stilling i de respektive regionene forutsetter et samarbeid mellom flere aktører. Fylkeskommunen mener allikevel at det er viktig å fortsette arbeidet med kompetanseutvikling i hele fylket, men organisert på en annen måte. For 2015 er det avsatt kr fra Hedmark fylkeskommune til Idrettens kompetansesenter Innlandet. Etter en bevilgning til IKI Glåmdal på kr pluss kr vil det stå igjen kr av midlene. Fylkesrådet ønsker derfor at de gjenstående midlene overføres til tiltak i Plan for fysisk aktivitet og at de benyttes til kompetansetiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet fylket. Konklusjon Hedmark fylkeskommune gir et tilsagn om kr til drift av IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal. I tillegg gir Hedmark fylkeskommune et tilsagn om kr til IKI Glåmdal - Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal til gjennomføring av aktiviteter i tiltaksplanen. Gjenstående midler kr overføres til tiltak i Plan for fysisk aktivitet og benyttes til kompetansetiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fylket.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Lisa Moan SAK 170/15 Høringssvar Rendalen kommune - kommuneplanens samfunnsdel Saksnr.: Utvalg Møtedato 170/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel : Fylkesrådet vurderer det som positivt at kommunen har prioritert å utarbeide en ny samfunnsdel nå. På den måten utnyttes kompetansen til det sittende kommunestyre og det er gjort prioriteringer som er nyttig som grunnlag i diskusjonen rundt ny kommunestruktur. Rendalen har mange utfordringer med befolkningsnedgang, aldrende befolkning, nedgang i antall arbeidsplasser, lange avstander osv., men det er også et område rik på ressurser og med store utviklingsmuligheter. I planstrategien blir utfordringene synliggjort på en god måte. Fylkesrådet mener at noen av utfordringene kunne vært gjenspeilet tydeligere i samfunnsdelen, supplert med funn fra Telemarksforsknings regionale analyse for Rendalen Med utgangspunkt i Rendalens utfordringer innenfor næringsliv og arbeidsplassutviklingen, anbefaler fylkesrådet at det i samfunnsdelen gjøres en grundigere statusgjennomgang for å tydeliggjøre hvordan det bør jobbes med blant annet nyetableringer i kommunen. Som en del av tilflyttingsarbeidet er det blant annet nødvendig å skaffe boliger og arbeid til de som ønsker å komme. Dette er noe av det som er tema i Telemarksforskings Regionale analyse, og som kunne vært bedre belyst i samfunnsdelen og det pågående prosjektet «Regional boligstrategi for Nord-Østerdalen», som kommunen er med i. Oppsplittingen av handlingsdelen i bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet synes å være et godt grep. For å lykkes med overordnet målsetting og delmålene, bør flere av tiltakene bearbeides og konkretiseres ytterligere. Slik tiltakene nå er formulert, har flere form av å være målsettinger mer enn virksomme tiltak. Antallet tiltak i forhold til tilgjengelige ressurser og økonomi bør også vurderes. Dette vil lette gjennomføringen av virksomme tiltak i samfunnsdelen som ledd i utvikling av kommunen.

17 Sak 170/15 Vedlegg: - Høringsdokument; Kommuneplanens samfunnsdel , Rendalen kommune. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 170/15 Saksutredning Høringssvar Rendalen kommune - kommuneplanens samfunnsdel Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Med hjemmel i plan- og bygningsloven (PBL) har Rendalen kommune ved formannskapet vedtatt å legge kommunens samfunnsdel ut på høring og offentlig ettersyn i tråd med PBL 5-2. Kommunens gjeldende planstrategi ble vedtatt Gjennom planstrategien ble noen av kommunens utfordringer synliggjort. I dokumentet ble fokusområder som befolkning, folkehelse, kommunal tjenesteyting, nærings- og samfunnsutvikling, samt klima og miljø trukket fram som viktige i planperioden og for samfunnsdelen. I planprogrammet for samfunnsdelen ble dette utdypet nærmere i tillegg til å omfatte temaer som blant annet barn og ungdom, ta vare på lokalt engasjement, og ta vare på og videreutvikle natur- og kulturverdiene. Saksopplysninger fakta I utkastet til ny samfunnsdel har kommunen valgt følgende visjon «Med røtter fra fortiden inn i framtiden» og sentrale verdier er «raushet, engasjement og nyskaping». Følgende hovedmålsettinger er lagt til grunn: Rendalen kommune skal være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv Rendalen kommune skal ta vare på natur- og kulturverdiene Rendalen kommune skal vise vilje til nytenking og jobbe bredt for at flere blir bedre på å heie fram de som vil satse på næringsutvikling. I oppbygging av planforslaget er det valgt å ta utgangspunkt i Telemarksforsknings attraktivitetsmodell, hvor attraktivitet er delt inn i områder som bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. I handlingsdelen av dokumentet er det valgt en struktur som er utformet i tråd med modellen, og det er laget en oversikt over delmål og tiltak innenfor de tre hovedområdene. For å få flere innbyggere enn de strukturelle forhold tilsier, kreves det at kommunen er bedre enn gjennomsnittet på en del faktorer som gjør at folk vil flytte. Kommunen ser for seg at folketallet fortsatt vil synke om de ikke klarer å øke egen attraktivitet. Overordnede vurderinger Rendalen kommune har en samfunnsdel fra år 2000, så det er derfor positivt at kommunen har prioritert å utarbeide en ny. Det er nyttig at kompetansen til det sittende kommunestyret er innarbeidet i den nye samfunnsdelen, især foran diskusjonen om ny kommunestruktur. På den måten tydeliggjøres egne prioriteringer i dette arbeidet.

19 Sak 170/15 Høringsutkastet er lettlest og har en god og oversiktlig struktur. Det å ta utgangspunkt i forrige samfunnsdel for å se på måloppnåelsen fram til 2012, er et godt grep og gir en overordnet statusoppdatering. Slik kan kommunen se hva de har fått til og samtidig få en pekepinn på hva som må til av innsats for å komme videre. For å få en enda større nytte av dette, kunne det vært interessant med en mer detaljert gjennomgang av hva tiltakene førte til. I planstrategien var kommunens utfordringer synliggjort på en god måte. Fylkesrådet mener at de viktigste av disse kunne vært nevnt på nytt her, supplert med funn fra Telemarksforsknings regionale analyse for Rendalen Vurderinger knyttet til ulike tema i dokumentet Befolkningsutvikling Rendalen har over flere år opplevd en befolkningsnedgang. Kommunen har en stor netto utflytting til andre kommuner, samtidig med et stort fødselsunderskudd på grunn av en aldrende befolkning. De siste årene har nedgangen bremset opp og i 2014 var det en liten oppgang. Målet for kommunen er å stabilisere folketallet og aller helst øke det noe, men SSBs framskrivninger (middelalternativet) anslår fortsatt nedgang mot Det er positivt at kommunen har fokus på befolkningsutvikling, men det er utfordrende og vil kreve en målrettet satsing over lang tid. I høringsutkastet nevnes tilflytting og tilbakeflytting, men et fokus på dette alene, kan gi mange tilflyttings- og markedsføringsprosjekt med få resultater. Distriktssenteret har i studien «Tilflytting for enhver pris» i studert tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner. Studien viser at det legges ned store ressurser på kampanjer og tiltak for å få tilbake ungdom som reiser ut for å ta utdanning, men at mindre enn hver femte innbygger er tilbakeflytter. En innsats kun på tilbakeflytting er ikke tilstrekkelig for å påvirke innbyggertallet i større grad. Likevel er det på landsbasis tilbakeflytterne som får mest oppmerksomhet i tilflyttingsarbeidet. Inkludering av innvandrere, rekruttering av utenlandske arbeidstakere og målretta tilrettelegging for konkrete målgrupper er derfor langt viktigere, dersom kommunene skal lykkes i å få folk til å flytte til, eller minst like viktig, å bli værende i kommunen. Som en del av tilflyttingsarbeidet er det nødvendig også å skaffe boliger og arbeid til de som ønsker å komme. Dette er noe av det som er tema i Telemarksforskings Regionale analyse, og som kunne vært bedre belyst i samfunnsdelen. Når det gjelder boligutvikling og strategi for dette, har kommunen muligheter for å utnytte potensialet som ligger i det pågående prosjektet «Regional boligstrategi for Nord-Østerdalen», som kommunen er med i. Næringsliv

20 Sak 170/15 Rendalen har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser de siste årene, noe som påvirker netto utflytting fra kommunen. Dette gjelder både privat og offentlig sektor. Verdiskapingen er knyttet til landbruk, servicenæringer og utmarksrelaterte næringer. I følge regional analyse fra Telemarksforskning skyldes den negative utviklingen at kommunen har en lite gunstig sammensetning av næringslivet, med mange bedrifter i bransjer med nedgang. Med utgangspunkt i Rendalens utfordringer innenfor næringsliv og arbeidsplassutvikling, anbefaler fylkesrådet at det i samfunnsdelen gjøres en grundigere gjennomgang av dette, samt hvordan det er planlagt å jobbe med etableringer i kommunen i framtiden. For å få til en god utvikling blir det viktig for kommunen blant annet å knytte til seg eksterne samarbeidspartnere. Prosjektet «Ny giv i Rendalslandbruket» med målsetting om å øke verdiskapingen i landbruket lokalt, kan være en god start. Kommunen nevner at det er et ønske om en holdningsendring for å heie fram gründere. Å endre holdninger tar tid, men en mulig vei kan være å starte tidlig og gi entreprenørskap i skolen et større fokus. Klima og miljø Kommunens rolle som samfunnsutvikler i klimasammenheng er viktig. Naturgrunnlaget er en betydelig ressurs som må forvaltes på en god måte for å unngå interessekonflikter. Rendalen ønsker å bygge forvaltningen av miljø og arealer på en bærekraftig måte, og det er positivt. En tydeliggjøring av hvordan dette er tenkt håndtert vil gjøre arbeidet lettere gjennomførbart. Kommuneplanen omtaler at kommunen «skal være aktiv med å gjennomføre gode ENØK-tiltak» og samtidig være en aktiv partner for at det i regionen skal velges gode miljøløsninger for avfallshåndtering, transport og forbruk. I denne sammenheng kan det være nyttig å ta gjøre en statusoppdatering, vurdere utfordringene og formidle mulige løsninger for framtiden. Samtidig er det også relevant å se om det finnes muligheter for samarbeid med nabokommunene innenfor disse områdene. I forhold til næringslivsutvikling og ønske om en bærekraftig matproduksjon, er det viktig at kommunen sier noe om bedre måter å drive landbruk og utmarksrelaterte aktiviteter på. Om Rendalen skal satse på naturopplevelser, naturmiljø, naturvern mm., er det nødvendig å vurdere hvilke trekk kommunen ser som enestående og som kan fremme bærekraftig utvikling og nye arbeidsplasser. Veidemannskulturprosjektet har gjennom mange år dannet en viktig overbygning og verdigrunnlag for kommunens utviklingsarbeid. Her har fokus vært lokal kunnskap og stolthet over egen historie og lokale natur- og kulturressurser. Kommunen bør bygge videre på denne plattformen i sitt utviklingsarbeid, og dermed også synliggjøre det klarere i samfunnsdelen. Folkehelse Fylkesrådet mener det er positivt at Rendalen kommune ønsker å implementere folkehelsetenkning i alle planer og tiltak som kan gi effekt, og samtidig motivere den enkelte innbygger til å ta hovedansvaret for egen helse. For oversiktens skyld ville det også på dette området vært nyttig å foreta en statusoppdatering. Tiltakene som er lagt inn i handlingsdelen, bør ta utgangspunkt i utfordringene kommunen har innenfor området, og derfor er det viktig med en

21 Sak 170/15 kort vurdering av disse under avsnittet «Folkehelse». Blant annet har kommunen en stor utfordring knyttet til en økende andel eldre. For å minske presset på det kommunale hjelpeapparatet, blir det viktig at den eldre delen av befolkningen klarer seg selv lengst mulig gjennom tilpassede tjenester og boliger. Dette vil kreve nye og innovative løsninger og muligheter f.eks. med bruk av ny teknologi. Kulturminner En av kommunens viktigste strategier, er å forvalte ressursene slik at de sikres for fremtidige generasjoner. Dette passer også godt inn, når det gjelder forvaltning av kulturarven i kommuneplanperioden. Fylkesrådet vil oppfordre til tydeliggjøring av kulturarven som grunnlag for opplevelse og kilde til kunnskap både for egne innbyggere og besøkende. Lokal kulturarv er en viktig ressurs ved som er både involverende og identitetsskapende, når den tas inn i skoleundervisning, friluftsaktiviteter og folkehelsearbeid. Det er viktig at tilflytterne gis mulighet til å bli kjent med den historiske utviklingen og på den måten skape tilhørighet og identitet. Fylkesrådet vil oppfordre til at kommunen legger til rette for at kulturarven blir tatt med i alle medvirkningsprosesser. Mye av kunnskapen om kulturarven kan gjøres mer tilgjengelig gjennom kunnskapsgrunnlaget og tiltakene som foreslås i kulturminneplanen som kommunen arbeider med. Det er viktig å bygge videre på erfaringene fra Veidemannskulturprosjektet i dette. Rendalen har for øvrig ett av landets flotteste kulturmiljøer knyttet til utnyttelsen av utmarksområder, Fiskevollen, som er et godt potensiale for en videreutvikling innenfor opplevelsesnæringen. Medvirkning Etter fylkesrådets vurdering har Rendalen kommune arbeidet godt med medvirkning. Det er fra kommunens side lagt vekt på en bred involvering tidlig i planprosessen. Ved hjelp av mange metoder og på mange arenaer er en stor andel av befolkningen tatt med på råd. Dette er viktig for at befolkningen i stor grad skal føle eierskap til kommuneplanens samfunnsdel. Konklusjon Fylkesrådet vurderer det som positivt at kommunen har prioritert å utarbeide en ny samfunnsdel nå. På den måten utnyttes kompetansen til det sittende kommunestyre og det er gjort prioriteringer som er nyttig som grunnlag i diskusjonen rundt ny kommunestruktur. Rendalen har mange utfordringer med befolkningsnedgang, aldrende befolkning, nedgang i antall arbeidsplasser, lange avstander osv., men det er også et område rik på ressurser og med store utviklingsmuligheter. I planstrategien var utfordringene synliggjort på en god måte. Fylkesrådet mener at noen av utfordringene kunne vært nevnt på nytt i samfunnsdelen, supplert med funn fra Telemarksforsknings regionale analyse for Rendalen Med utgangspunkt i Rendalens utfordringer innenfor næringsliv og arbeidsplassutviklingen, anbefaler fylkesrådet at det i samfunnsdelen gjøres en grundigere statusgjennomgang for å

22 Sak 170/15 tydeliggjøre hvordan det bør jobbes med blant annet nyetableringer i kommunen. En synliggjøring av hvordan det gode arbeidet med gjennomføring av kurs som vertskapsrollen, entreprenørskapsprosjekt i skolen, samt arbeidet med Veidermannskulturen osv. er tenkt videreført er viktig. Som en del av tilflyttingsarbeidet er det blant annet nødvendig å skaffe boliger og arbeid til de som ønsker å komme. Dette er noe av det som er tema i Telemarksforskings Regionale analyse, og som kunne vært bedre belyst i samfunnsdelen. Når det gjelder boligutvikling og strategi for dette, har kommunen muligheter for å utnytte potensialet som ligger i det pågående prosjektet «Regional boligstrategi for Nord-Østerdalen», som kommunen er med i. Oppsplittingen av handlingsdelen i bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet synes å være et godt grep. For å lykkes med overordnet målsetting og delmålene, bør flere av tiltakene bearbeides og konkretiseres ytterligere. Slik tiltakene nå er formulert, har de form av å være målsettinger mer enn virksomme tiltak. Antallet tiltak i forhold til tilgjengelige ressurser og økonomi, bør også vurderes. Dette vil lette gjennomføringen av virksomme tiltak i samfunnsdelen som ledd i utvikling av kommunen.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold SAK 171/15 Medlemskontingent for fylkeskommunens medlemsskap i samarbeidsalliansen Osloregionen, 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 171/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til dekning av kontingent for Hedmark fylkeskommunes medlemskap i samarbeidsalliansen Osloregionen i Beløpet dekkes innenfor fylkesdirektørens ansvar strategisk stab og tjeneste 1210, generell administrasjon, ved en overføring på kr ,- fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Etter denne overføringen gjenstår kr ,- som udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 171/15 Saksutredning Medlemskontingent for fylkeskommunens medlemskap i samarbeidsalliansen Osloregionen, 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune vedtok å søke medlemskap i samarbeidsalliansen Osloregionen våren 2013 (sak 13/4457) og ble tatt opp som formelt medlem pr Saksopplysninger fakta I saksutredningen ble det redegjort for at medlemskontingenten for Hedmark fylkeskommune å ville tilsvare kr. 1.50,- pr. innbygger og at beregningstidspunktet ville være pr. 1. januar årlig. Som følge av dette ble det skissert en kontingent ca. kr ,- og at første innbetaling av medlemskontingent ville skje i løpet av budsjettåret Deretter ville fylkeskommunen få oversendt fakturaer årlig. Vurderinger Hedmark fylkeskommune har nå mottatt fakturaen for medlemskontingenten for 2015, som lyder på ,50,-. Konklusjon Fylkesrådet bevilger kr ,- til dekning av medlemskontingenten i samarbeidsalliansen Osloregionen for 2015.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 172/15 Midt i matfatet mat og landbruksfestival 2015 Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 172/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjektet Midt i Matfatet mat og landbruksfestival 2015 forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , der målet er å legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark. Arrangementet kan bidra til å gi lokalmat som næring et løft, og det er i tillegg positivt at skolene deltar for å synliggjøre yrkesfaglige muligheter innen landbruks-, mat-, og restaurantfag. Fylkesrådet bevilger Hamar Olympiske Anlegg AS, Åkersvikvegen 1, 2317 Hamar org.nr , tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Fylkesrådet presiserer at medfinansiering av årets arrangement ikke automatisk medfører medfinansiering for eventuelt tilsvarende arrangement i Fylkesrådet ber om at Hedmark fylkeskommune blir profilert på festivalen. Vedlegg: - Søknad i regionalforvaltning Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 172/15 Saksutredning "Midt i matfatet" mat og landbruksfestival 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hamar Olympiske Anlegg AS søker om støtte fra Hedmark fylkeskommune til å utvikle mat- og landbruksfestivalen «Midt i matfatet», som holdes i Vikingskipet september «Midt i Matfatet» ble for første gang arrangert i 2014, med 120 utstillere og over besøkende. Responsen fra utstillerne og de besøkende har gitt grunnlag for videre utvikling av konseptet. Målet er å videreutvikle festivalen til å bli et landsdekkende arrangement for hele familien, preget av kvalitet, opplysning og aktivitet. Arrangementet er i tråd med regionens og fylkets satsning innen reiseliv- og opplevelsesnæringen, men også ift landbruk og matproduksjon. Saksopplysninger fakta Matopplevelser blir stadig viktigere for turistene i følge Innovasjon Norges markedsundersøkelser som ble presentert på Reiselivskonferansen I 2014 kjøpte 43% flere turister lokal mat på reise i Norge, sammenlignet med året før. Turistene som aktivt søker lokale matopplevelser, la igjen 660 millioner kroner mer enn gjennomsnittsturistene, viser undersøkelsen. Stadig flere turister søker også lokal kultur, spennende historier og særegne opplevelser. Turistene etterspør flere tilbud og tilgjengelighet innen kortreist mat, og potensialet er stort. De siste årene har ulike nettverk, tuftet på mat og reiseliv, etablert seg i Hedmark og vokst seg sterke; Stange Vestbygd, Midt i Mjøsa, Rørosmat. Hamarregionen markedsfører seg i dag som «Norges Spiskammer» og satser stort på dette som del av reiselivet i regionen. Innlandet er et av Norges største landbruksområder og sentrum for nasjonal mattradisjon. Mat og landbruksfestivalen har som målsetting å bli en nasjonal festival. Matprodusenter fra hele innlandet kommer til Vikingskipet med produkter og smaksopplevelser, for å vise frem og selge sine varer. Arrangøren, Hamar Olympiske Anlegg, har med seg store aktører som er viktige bidragsytere. Av disse kan nevnes Tine, Nortura, Felleskjøpet, Montèr, Hamarregionen Utvikling, Hedmark Bondelag og Sparebanken Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark er også involvert, og det samme er Hedmark fylkeskommune gjennom aktuelle videregående skoler, i tillegg til at den bidrar til finansiering av busstransport for elever. Mat- og landbruksfestivalen 2015 skal presentere hele verdikjeden; fra bioteknologi og dyrehold, råvarer, landbruksmaskiner og redskap, matproduksjon, meieriprodukter, fangst, bygdenæringer og opplevelsesnæringer. Småskala produsenter bidrar med spennende retter. Kunnskap og opplysning skal prege festivaldagene. Arena Heidner, som jobber med nyskaping gjennom samarbeid innen bioklyngen på Hamar, deltar med underleverandører som viser frem aktiviteter med forskning i fokus.

27 Sak 172/15 Samarbeid med skole- og utdanningssektoren Som i fjor skal fredagen blant annet vies regionens 9.-klassinger, som skal bli bedre kjent med de yrkesfaglige mulighetene i regionen innen mat-/landbruks- og restaurantfag. Alle niendeklassingene i Hamarregionen er invitert til Vikingskipet til en presentasjon av utdanningsmulighetene i regionen/fylket. Dette foregår i auditoriet og gjennomføres av skolene. Storhamar videregående skole og Jønsberg videregående skole skal ha et eget opplegg i Vikingskipet hele helgen, der de gjennom praktisk arbeid presenterer fagene knyttet til landbruk, mat og restaurant. Økonomi Messen har et totalbudsjett på kr. 1, Fylkesmannen i Hedmark har gitt tilsagn kr ,- i støtte til gjennomføring av arrangementet for Fylkesmannen ga også kr ,- i støtte til arrangementet i Hamarregionen Utvikling og Hamarregionen Reiseliv ga til sammen kr ,- i støtte til arrangementet i Tilsvarende støtte er ikke bevilget for Hamarregionen Reiseliv begrunner det med at pengene i år har gått til å gjennomføre arrangementet Norwegian Travel Workshop, som Hamar var vertskap for i april i år. Det er dette beløpet, ,- Hamar Olympiske Anlegg søker om støtte til. Kostnadsplan Tittel 2015 Andre drift og markedskostnader Lønnskostander egne ansatte Lønnskostnader innleide Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 2015 Inntekter samarbeidspartnere (store stands) Støtte fra Fylkesmannen Støtte fra Hedmark fylkeskomune Øvrige inntekter Sum finansiering Hedmark fylkeskommune ga kr ,- i støtte til lunsj til skoleelevene i Hamar Olympiske Anlegg har i 2015 søkt Hedmark Fylkeskommune, enhet for samferdsel, kulturminner og plan, om finansiering av skyss tur/retur Vikingskipet og ungdomsskolene i Løten, Stange og Ringsaker (ca skoleelever) til årets arrangement. Fylkesrådet vedtok ,

28 Sak 172/15 (sak 158/15) å bevilge inntil kr ,- til dette. Dette beløpet dekkes fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Vurderinger Et videre arbeid mot en tydeligere og sterkere mat- og reiselivssatsing i Hedmark er positivt. Partnerskapet for opplevelsesnæringene i Hedmark har valgt «lokalmat» som nytt tiltak i Handlingsprogram 2015 (16). Med dette ønsker Partnerskapet å bygge opp stolthet og øke kunnskapen om lokalmat og «grønt reiseliv», gårdsturisme. Samarbeidsprosjekter vil bli prioritert, og spesielt der lokale eller regionale samarbeidspartnere er med og finansierer prosjektet. Fylkeskommunen ser det som positivt at store aktører som Tine, Nortura, Felleskjøpet, Montèr, Hamarregionen Utvikling, Hamarregionen Reiseliv og Hedmark Bondelag støtter «Midt i matfatet» og har valgt å presentere seg på messen. Arrangementet kan også ses i sammenheng med det pågående arbeidet med Øst-Norges deltakelse på matmessen Grüne Woche i Berlin I handlingsprogrammet 2015 (16) er Midt i Matfatet trukket frem som aktuelt tiltak å støtte for partnerne i partnerskapet. Arrangementet gir et løft for lokale matprodukter og er tilrettelagt som viktig møteplass for produsenter. Matmessen bidrar i så måte til å styrke nettverket og kompetansen i næringen. Videre er det positivt at HOA samarbeider med skole- og utdanningssektoren om å formidle kunnskap om riktig ernæring for unge, og samtidig skape engasjement og interesse for yrker som rekrutterer til lokale arbeidsplasser i relasjon til landbruket. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Hamar Olympiske Anlegg AS er et eier- og driftsselskap som har planlagt, bygget og utviklet OLanleggene på Hamar. Selskapet eies av Hamar kommune og har ansvar for driften av Hamar Olympiahall Vikingskipet og Hamar OL-Amfi Nordlyshallen/Storhamar Ishall. HOA vil i denne sammenheng ikke utøve aktivitet som vil være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om det gjennomføres. Prosjektet er vurdert i henhold til EØS-reglene for offentlig støtte. Vi vurderer det slik at søker ikke oppfyller vilkårene for statsstøtteforbudet, og det er derfor lovlig med offentlig støtte til prosjektet. Konklusjon Fylkesrådet vurderer det som positivt at det her samarbeides om en festival med tema lokalprodusert mat som kan ha betydning for opplevelsesnæringen, utdanning, rekruttering, lokal identitet og tilhørighet. Prosjektet er forankret i regionen og store næringsaktører bidrar økonomisk. «Midt i Matfatet» kan bli et viktig arrangement for sentrale næringer i fylket, og bidra til økt lønnsomhet ikke minst i reiselivssammenheng. Etableringen av et arrangement som dette er økonomisk krevende og trenger støtte til drift under oppbyggingen. Fylkeskommunens støtteordninger går normalt til utviklingsoppgaver utenom drift, men i forhold til viktigheten av gjennomføringen av tiltaket er fylkesrådet positive til å støtte prosjektet i en oppstarts-/utviklingsfase. Fylkesrådet går inn for å støtte prosjektet med inntil kr

29 Sak 172/ ,-. Midlene tas over budsjettpost 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet i Fylkesrådet presiserer at medfinansiering i 2015 ikke automatisk medfører medfinansiering av en eventuell festival for 2016.

30 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Arne Magnus Hekne SAK 173/15 Søknad om tillatelse til oppdrett av røye ved Evenstad settefiskanlegg Saksnr.: Utvalg Møtedato 173/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ut fra en samlet vurdering finner Hedmark fylkeskommune å kunne gi Høgskolen i Hedmark tillatelse til å drive landbasert fiskeoppdrett av røye, Salvelinus alpinus, på eiendom med gnr. 9, bnr. 1 i Stor-Elvdal kommune på nærmere bestemte vilkår. I og med at forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter en laks, ørret og regnbueørret 4c. bestemmer at det skal gis separate tillatelser for tidlige livsstadier og senere livsstadier vedtas det her to tillatelser med to ulike registreringsnummer. Vedtakspunkt 1 gjelder tidlige livsstadier, og vedtakspunkt 2 gjelder senere livsstadier. 1. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Evenstad Lokalitet: Evenstad, gnr. 9, bnr. 1. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 25,441 Ø11 06,041 Kommune: Stor-Elvdal Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Produksjon av settefisk av røye med utgangspunkt i innlegging av rognkorn. Herunder oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av yngel (tidlige livsstadier). Vannkilde: Grøfta/Tronka Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann med utslipp til Grøfta og Glomma. Sanitært avløpsvann skal ledes til tett tank. Registreringsnummer: HE-SE-3

31 Sak 173/15 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun tas inn rognmateriale av stammer fra lokaliteter som til enhver tid er godkjent av mattilsynet og i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen. -Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 4. februar 2015, saknr. 2014/5646, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet. -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. 2. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Evenstad Lokalitet: Evenstad, gnr. 9, bnr. 1. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 25,441 Ø11 06,041 Kommune: Stor-Elvdal Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Hold av stamfisk og matfiskproduksjon (senere livsstadier) Vannkilde: Grøfta/Tronka Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann med utslipp til Grøfta og Glomma. Sanitært avløpsvann skal ledes til tett tank. Registreringsnummer: HE-SE-4 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun holdes fisk av stammer fra lokaliteter som til enhver tid er godkjent av mattilsynet og i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen. -Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 4. februar 2015, saknr. 2014/5646, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet. -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Tillatelsene er gitt med hjemmel i forskrift av nr. 1799, om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4.