Møteinnkalling. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsutvalget Værnesregionen Selbu Dato: Tidspunkt: 09:00-15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på Stjørdal kommunes hjemmeside; Stjørdal, 8. september 2016 Tore Rømo leder Rune Hegge sekretær -1-

2 Saksliste for Arbeidsutvalget Værnesregionen i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 87/16 Orienteringer - Gjennomgang av enhetenes budsjettforslag for Værnesregionen PS 88/16 Eventuelt - Budsjettprosessen i Værnesregionen - Regional ruspolitisk handlingsplan for Værnesregionen PS 89/16 Godkjenning av møteprotokoll -2-

3 PS87/16Orienteringer -3-

4 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN BARNEVERNTJENESTE -4-

5 1. Status Tjenesten har arbeidet med organisasjonsutvikling for å bli spesialister ved det faglige og øke ledelsen for å kunne utføre mer kontroll, kontrollering og ha mer ressurser til å være støttende og veiledende til saksbehandlere i enkeltsaker. I 2016 har tjenesten økt fra å være 4 team til 5 team som følgende: - Mottak og undersøkelsesteam - Sped- og småbarns team - Ungdomsteam - Omsorgsteam - Enslige mindreårige team (gjelder kun Stjørdal kommune) Stjørdal kommune vedtok i 2016 å bosette enslige mindreårige under 15 år. Omsorgsteam skal arbeide med dette og har blitt tilført 220 % stilling med 100 % saksbehandler, 100 % miljøterapeut og 20 % teamleder. Økonomisk blir dette et eget Stjørdal område. Personell (244): Tjenesten har fra ca 2006 fått økte arbeidsoppgaver, dette har ført til økt arbeidspress på ansatte og periodevis høyt sykefravær. Utviklingen har vært lik over hele landet og har ført til at det har blitt øremerket kompetanseheving og styrking av stillinger til barnevern i Norge. Vår tjeneste fikk tilført 3 stillinger via Fylkesmannen i 2011 og 1,5 i Tjenesten søkte om 3 i 2013, det ble administrativt bestemt at resterende 1,5 dekkes kommunalt jfr. fordelingsmodellen. I 2014 ble det innvilget 1stilling. I 2015 fikk tjenesten tildelt 0, 5 stilling. I budsjett for 2017 taes det høyde for at tilskudd til stillinger, med i alt 6 stillinger, fortsatt blir vedtatt i Statsbudsjettet. Tjenesten har over år hatt høy sykefraværs prosent. I 2016 har tjenesten ansatt 2, 50 åv. faste vikarer, som blir finansiert av NAV ref, som tiltak for å få mer stabilitet og redusere bruk av ressurser til opplæring av nye vikarer. Psykolog/ psykologspesialist for barn og unge i Værnesregionen: - Ang. oppstart prosjekt i 2014: Det er vedtatt å omgjøre prosjektet til fast stilling. - Ny prosjektstilling med oppstart høst 2016 er vedtatt Tilskuddsordningen fra Fylkesmannen/ Helsedirektoratet for 2017 er uavklart pdd. Dette gjør at utgiftene på stillingene blir fordelt i hht. Fordelingsnøkkelen, som øvrige personalkostnader. Juridisk bistand (244): Tjenesten har hatt økende juristkostnader. Det ble i 1.tertial 2014 gjennomført anbudskonkurranse ang. kjøp av juridiske tjenester innenfor barnevernrett. Ny avtale ble iverksatt med Campbell & CO Advokatfirma. Samlet faktiske utgifter i 2013 var kr 2,7 mill, for 2017 budsjetteres det med kr 1.3 mill. Endring av pris av tjenesten kombinert med systematisk metodisk tilnærming faglig gjør at juridiske kostnader minker. -5-

6 Tiltak i hjemmet (251) Tjenesten har over tid hatt kompetanseheving for å bli bedre til å iverksette gode hjelpetiltak i hjemmet, der vi inkluderer familie og nettverk. Særlig er bruk av hjelpetiltaket Familieråd både en god metodisk tilnærming for familiene, og det er økonomisk besparende. Vi erfarer at ved bedre kvalitet på undersøkelsen/ utredningen gjør at vi iverksetter mer målrettet hjelpetiltak der vi hjelper familiene bedre. Tjenesten har prioritert å utføre tiltakene i praksis, tjenesten må fremover vektlegge og utføre alle lovpålagte oppgaver ved å dokumentere forsvarlig. Tiltak utenfor hjemmet (252) I budsjett er det utfordrende å være eksakt når det gjelder tiltak utenfor hjemmet. Allerede iverksatte tiltak er det budsjettert for og den aktiviteten/ forventet aktivitet tjenesten er kjent med nå. 2. Mål Generelle mål ( ): Viktige målsettinger fremover er: Skal iverksette gode tiltak for barn og unge med særlige behov. Tjenesten skal være faglig kompetent for å ivareta arbeidsoppgavene på en god måte. Vi skal videreutvikle vår internkontroll. Tjenesten skal arbeide for å ha et godt arbeidsmiljø. Bedre samhandling på strukturnivå med viktige samarbeidspartnere som arbeider med barn og unge og deres foreldre, utfra VR- modellen Konkrete mål (for 2017 og senere i perioden): Barneverntjenesten vil i perioden være en pådriver for å øke kvaliteten på det forebyggende barnevernet i den enkelte kommunene, dette med mål om at alle barn i vår region skal få rett hjelp til rett tid. Med utgangspunkt i VR- modellen Vi skal ivareta barn og unge i akutte situasjoner. Vi skal prioritere å dokumentere forsvarlig etter lov om barneverntjenester Teamledere skal prioritere korrigering og kontroll ved saksgjennomgang av saksbehandlere, med bakgrunn i våre rutiner Bedre rutinene på at alle kommunene får rutinemessig informasjon om nye økonomiske utgifter (nye plasseringer/ utgifter i forbindelse med dette) i sin kommune. Barnevernleder og teamledere skal være kontaktperson for hver sin kommune 3. Endringer i økonomiplanperiode Kommune: 2016 Oppr Stjørdal Selbu Tydal

7 Meråker Frosta TOTAL Kommentarer vedr endringer kommer under hver kommune i pkt Budsjettforslag 2017 (per ) Fordelingsnøkkel: Administrasjonskostnader og utgifter til Flip Over og Miljøterapeut fordeles med 20 % likt og 80 % etter innbyggertall Juridiske kostnader og tiltak i - og utenfor familien - dekkes i sin helhet av barnets hjemkommune. VR BVT får tilført tilskudd til kommunalt barnevern fra fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag. I 2016 fikk VR BVT til sammen kr 4,4 mill, men 0,5 mill av dette tilskuddet til midlertidig stilling i I 2017 budsjetteres det med 3,9 mill. Lønnsposter inkluderer virkningen av lønnsoppgjøret 2016 og er justert med 2,5 % ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør

8 Det budsjetteres med en samlet økning på kr 3, 2 mill for administrative kostnader (sum 244 Adm., 251 Flip Over og 251 Miljøarbeider) i Denne økningen skyldes: Helårsvirkning av lønnsoppgjøret 2016 Estimert virkning av lønnsoppgjør 2017 (2,2% fra ) Reelle kostnader i miljøarbeider- og flip over-teamet Egenandel for 2 psykologer er ikke forutsigbart. Statsbudsjettet må vedtas og deretter må Fylkesmannen prioritere tilskudd. I alt er det budsjettert med kr 1,6 mill. For 2016 ble det budsjettert med inntekt med i alt kr for en psyk. Tiltak for å opprettholde ansvarlig saksbehandling er det valgt å ansette fast vikarer, som finansieres av NAV ref. Satser for kommunal egenbetaling har økt årlig, noe som vil medføre økte utgifter ang. plassering i institusjon. Regjeringen vil sannsynligvis også endre den kommunale egenandelen ved institusjonsplasseringer fra 2016 til 2017, men dette er ikke offentliggjort pdd. (Tall under i kursiv er budsjettsats for 2016) Barneverninstitusjoner Familiesenter Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem I budsjettforslaget ang. funksjon 252 er følgende satser lagt til grunn: Sats per mnd Sats per mnd Sats per mnd Sats per mnd Barneverninstitusjoner* Egenandel statlig fosterhjem/beredskapshjem Ordinært fosterhjem styrket Ordinært fosterhjem vanlig

9 Antall innbyggere Utvikling; Befolkning Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta NOK i tusen Utvikling; ADM ekskl juridisk bistand Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta prognose Figur: Hver kommunes utgifter til barnevernstjenestens administrasjon i perioden Prognose 2016 er matematisk etter beste estimat. (Frosta kommune kom med i Værnesregionsamarbeidet fra 1.mai 2010.) Stjørdal kommune har størst andel og dermed økning med bakgrunn i at folketallet øker mest i vertskommunen. -9-

10 Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Det budsjetteres med nedgang i kostnader, tjenesten har egne miljøterapeuter og økt bruk av Familieråd som minsker kostnadene. 252: Den største kostnaden for Stjørdal kommune er utgifter til plasserte barn i fosterhjem og institusjon. For 2017 er det budsjettert med 33 ordinære fosterhjem, 19 styrket fosterhjem, 3 i statlig fosterhjem og 8 institusjonsplasseringer (beregnet sats for 2017). I tillegg er det budsjettert med 5 nye barn i fosterhjem som er forventet aktivitet. Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjett på samme nivå som : For Meråker kommune blir det budsjettert med 3 barn plassert i ordinært fosterhjem og 2 styrket barn i fosterhjem. -10-

11 Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjetterer med økte kostnader. 252: For Frosta kommune blir det budsjettert med 9 ordinære fosterhjem og 6 styrket fosterhjem og 2 statlige fosterhjem. I tillegg er det budsjettert med 2 nye barn i fosterhjem som er forventet aktivitet. Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjetterer med mindre kostnader enn i : For Selbu kommune blir det budsjettert med 4 barn i ordinære fosterhjem og 3 styrket fosterhjem. -11-

12 Kommentarer: 244/251: Administrativ økning skyldes i hovedsak lønnsoppgjør , egenandel psykolog, tiltak ang. sykefravær. 251: Budsjetterer med mindre kostnader enn i : For Tydal kommune blir det budsjettert med 2 barn i ordinært fosterhjem, et barn har begrenset godtgjørelse pga. barnas behov. 5. Budsjettforslag 2017 Enslige mindreårige flyktninger (Stjørdal kommune) Barnevernstjenesten består også av to team som jobber med enslige mindreårige. Denne tjenesten omfatter kun Stjørdal kommune. Budsjettet legges frem for ledergruppen på et senere tidspunkt i tråd med Stjørdal kommunes tidsfrister. Stjørdal Gunbjørg Furunes Baar Barnevernleder Værnesregionen Barnevernstjeneste -12-

13 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN Distriktsmedisinske senter -13-

14 1. Status VR DMS er en velorganisert enhet med godt omdømme. Kompetanse og kvalitet er noe vi har høy fokus på. Tjenestetilbudet vårt er bredt og godt. Gode pasientforløp i mellom alle tjenestenivå er noe vi aktivt jobber med. Elektronisk meldingsutveksling har forbedret dokumentasjonsflyten, men et felles journalsystem er dypt etterlenget. All aktivitet registreres i statistikker som gir et godt bilde over aktivitet og økonomi. Behandlingsprosedyrer og kontrollprogram ligger på Kvalitetsida vår, og det jobbes aktivt med å holde den ajour. Kompetansehevning for ansatte på DMS og i kommunene gjennomføres kontinuerlig via internundervisning og hospitering. 2. Mål Generelle mål 1) Vi skal levere kostnadseffektive tjenester. 2) Vi skal videreutvikle gode tjenestetilbud for befolkningen til våre samarbeidskommuner. 3) Vi skal kvalitetssikre tilbudene, ivareta sikkerheten og dokumentasjonsplikten. 4) Vi skal ha et godt arbeidsmiljø, og lavt sykefravær. Konkrete mål 1) Ha medarbeidere med høy faglig kompetanse, og fokus på kontinuerlig kompetansehevning. 2) Være en kompetanseenhet for våre samarbeidspartnere ved aktivt tilby kompetansehevning via hospitering, internundervisning og kurs. 3) Videreutvikle gode samarbeidsrutiner og prosedyrer for å ivareta gode pasientforløp. 4) Delta aktivt i arbeidsgruppen for å utvikle et bedre dokumentasjonssystem mellom tjenestenivåene. 5) Dokumentasjon og avvikshåndtering systematiseres, ajourholdes og forbedres. 6) Statistikker føres kontinuerlig på aktivitet og økonomi. 7) Delta i studier og spørreundersøkelser for våre tjenestetilbud. Forskning og evidensbaserte studier prioriteres. 8) Trivsel på arbeidsplassen, og etisk refleksjon i system. Våre verdier som er «helhet, likevekt og respekt» skal prege vårt arbeidsmiljø. 9) Videreutvikle samarbeidet md sykehusene med tanke på flere spesialistpoliklinikktilbud, standard pasientforløp og dagbehandling. 10) Videreutvikle samarbeidet med legene i kommunen. 11) Kommunalt ø-hjelps tilbud videreutvikles. Fra 2017 med rus og psykiatri. -14-

15 12) Videreutvikle samarbeidet med interkommunalt forvaltningskontor, og hverdagsmestringsteamet. 13) Videreutvikle lærings- og mestrings skolene innen kreft-, lunge- og hjertesykdom, samt evt. utvide til flere diagnoser/samle ulike diagnoser. 14) Videreutvikle det tette samarbeidet med Meråker Kurbad og rehabiliteringstilbudene i kommunene. 15) Videreutvikle forumet for DMS ene i Midt-Norge. 3. Endringer i økonomiplanperiode Stordriftsfordelene gir en enklere og bedre ressursstyring, høyere stillinger og bedre kontinuitet i tjenestene, samt kompetanseutvikling. VR DMS fikk fra høsten 2016 lærling i 100%, og en reduserer med 50% årsverk på sykepleier fra ved at en reviderer turnus. Budsjettet er lagt jfr. dagens samarbeidsavtale (gjeldende ut 2017) mellom HNT/RHF og VR der HNT finansierer 2/3 av 12 spleisesenger, 1/3 fordeles på Værnesregion kommunene med 10 % likt og 90 % etter innbyggertall per 01.01, og Stjørdal kommune belastes i tillegg for 4 kommunale senger. HNT finansierer all poliklinisk virksomhet. Samarbeidsavtalen mellom HNT/RHF og VR er for øvrig under reforhandling jfr brev fra samhandlingsenheten HNT. Ny avtale skal foreligge til Fra 2017 integreres kommunal ø.hjelpstilbud med rus og psykiatri uten nye rammer. VR DMS (intermediære senger, KO, HNT, Ø-hjelp): Tekst Oppr Stjørdal inkl. bud ventedøgn Meråker Selbu Tydal Helse Nord-Trøndelag SUM

16 4. Budsjettforslag Fordelingsnøkkel, se pkt.3. - Lønnsposter er justert med 2,2 % iht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2017 (med virkning fra 1. mai 2017) - Husleieavtalene er justert med 60 % av estimert KPI; estimert til 1,2 % Lønnskostnad er justert for å ivareta effekt av lønnsoppgjør 2017, samt økt tjenestetilbud i 2017 (rus/psykiatri). Kjøp av varer og tjenester inkluderer indeksjustert husleie. Medisinsk forbruksmateriell, utstyr og medikamenter er oppjustert noe i tråd med erfaringstall. -16-

17 Ø-hjelp: Per har Stjørdal kommune avsatt kr 1,5 mill. på bundne fond tilhørende prosjektet. -17-

18 Helse Nord-Trøndelag finansierer i sin helthet DMS sin dialyse- og polikliniske aktivitet. Værnesregionen Distrikts medisinske senter Ann-Sissel W. Helgesen -18-

19 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN FORVALTNINGSKONTOR -19-

20 1. Status Forvaltningskontoret fremstår i dag som en enhet som koordinerer pasientforløpene til innbyggere som trenger og har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester i de fire samarbeidskommunene. 2. Mål Generelle mål Forvaltningskontoret skal bidra til: - Sikre habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen. - Samarbeide tett med alle samarbeidspartnere innad og på tvers av sektorer og enheter. - Enheten har som mål å fremstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Konkrete mål - Ha et arbeidsmiljø preget av åpenhet, lojalitet og respekt. - Økt fokus på helhetlige og sammenhengende pasientforløp, med spesielt fokus på velferdsteknologi og hverdagsmestring. - Utnytte de faglige ressursene mellom kommunene. 3. Endringer i økonomiplanperiode , Værnesregionen forvaltningskontor. I budsjettet for 2017 har vi redusert lønnsbudsjettet med kr ,- og lagt til lønnsoppgjør med 2,2 %. I tillegg har vi lagt inn sykepengerefusjoner på kr ,-. Dette er bakgrunnen for nedgang i budsjettet fra 2016 til

21 4. Budsjettforslag 2017 BUDSJETT VR FORVALTNING Regnskap Budsjett Budsjett LØNN OG SOS.UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER A Sum utgifter SALGSINNTEKTER (minus art 1690) REFUSJONER (minus art 1750) OVERFØRINGER - - FINANSINNTEKTER - - B Sum inntekter C = A-B. Til fordeling på kommunene STJØRDALS ANDEL (art 1690) TYDALS ANDEL (art 1750) SELBUS ANDEL (art 1750) MERÅKERS ANDEL (art 1750) D Sum utfakturert kommunene E T O T A L T Fordeling av nettoutgifter, 15 % fast og 85 % variable kostnader etter innbyggertall. -21-

22 -22-

23 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN INNKJØP -23-

24 1. Status Innkjøp i VR driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver innkjøp med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for innkjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Værnesregionen Innkjøp har en økt arbeidsmengde grunnet strategi og økt fokus hos deltagerkommunene. Det er tilsatt 2 nye innkjøpsrådgivere, og dette har gitt oss mulighet til å gjøre et mer omfattende innkjøpsfaglig arbeid. Strategisk innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi og etisk reglement Utvikle og drifte faglig nettverk i kommunene (fagråd anskaffelser) Prosjekt ehandel i Værnesregionen Drive leverandørutvikling Samarbeid med STFK, NTFK, Innherred samkommune og Inn Trøndelag 2. Mål Generelle mål I tråd med samarbeidsavtale, forprosjekt og hovedprosjekt for innkjøp i VR skal det: Etableres en profesjonell innkjøpsorganisasjon med vekt på etiske normer, miljø og riktige anskaffelser av produkter til rett kvalitet og rett pris. Stimulere leverandører i regionen til å styrke sin konkurranseevne i markedet. Fokus på produktområder med stor omsetning Opptre som en part ved eventuelt samarbeid med andre offentlige innkjøpere Oppnå forhandlingsmakt som grunnlag for å oppnå stordriftsfordeler Benytte effektive hjelpemidler for planlegging, gjennomføring og oppfølging av anskaffelser Gjennom en åpen og konstruktiv dialog med leverandører søke og bruke nyttig informasjon, og innspill til å bedre kvaliteten på anskaffelsene Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi og etisk reglement Konkrete mål Strategiske innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser. Implementere felles anskaffelsespolitikk/strategi herunder styring og gjennomføring av tilhørende handlingsplan og etisk reglement. Utvikle og drifte faglige nettverk i kommunene fagråd anskaffelser. Drive leverandørutvikling. Bistå i arbeidet med lov om offentlige anskaffelser, både internt og eksternt. Videreutvikle fagmiljøet, sikre gode rammebetingelsene, sikre at medarbeiderne har best mulig kompetanse og at det er tilstrekkelig kapasitet til enhver tid. Implementering og gevinstrealisering av ehandelsprosjektet. Kompetanseheve deltagende kommuner vedrørende offentlige anskaffelser (politisk og administrativt). Være en støttespiller for at budsjetteier skal «handle smart» og bruke tildelte budsjettmidler best mulig. -24-

25 3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr Merkn VR Innkjøp Endringer med utgangspunkt i Endringer i økonomiplanperioden skyldes: - Budsjettert med svangerskapsrefusjon i 3 måneder - Økte lisenskostnader ifbm Visma ehandel, mobil godkjenning, GLN integrasjon og konkurransegjennomføringsverktøy. - Endret fordeling av kostnader mellom de samarbeidende kommunene siden Malvik kommune har sagt opp samarbeidsavtalen fra Budsjettforslag 2017 Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjettforslag 2017 Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester Kjøp tjenester som erstatter komm.egen Overføringer Finansutgifter A Sum utgifter Salgsinntekter (minus art 1690) Refusjoner (minus art 1750) B Sum inntekter C = A-B. Til fordeling på kommunene Stjørdals andel(art 1690) Malviks andel (art 1750) Selbus andel (art 1750) Tydals andel (art 1750) Meråkers andel (art 1750) Frostas andel (art 1750) D Sum utfakturert kommunene E Totalt Værnesregionen Innkjøp ønsker å innføre aktivitetsbasert finansiering for å dekke interne kostnader ved forvaltning av de samarbeidende kommunenes avtaler. Som følge av dette skal avtaleleverandørene innbetale f.eks 2,0 % av nettoomsetningen på avtalen(e) inngått av -25-

26 Værnesregionen Innkjøp. Leverandør skal utbetale beløpet halvårig til Værnesregionen Innkjøp. Omsetning på pr år, gir en potensiell inntektskilde på ,- pr år ved 2 %. Hovedgrunnen for å innføre en slik aktivitetsbasert finansiering, er for å få betalt fra eksterne aktører som deltar på våre anbudskonkurranser. -26-

27 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN LEGEVAKT -27-

28 1. Status Værnesregionen legevakt har en god og forsvarlig drift. Fra oppstart interkommunal legevakt i 2010 har vi for legene hatt 24 delt vaktturnus, uten bruk av vikarer. I 2016 har vi, som i 2015, måtte ta i bruk vikarer og vikarbyrå for å få legevaktturnus til å henge sammen. Det har vært fastlegevikarer i flere kommuner, og flere av disse kan ikke kjøre vakt av ulike årsaker. Antall leger i vakt fra hver kommune og hvordan dette skal sikres må vi ta stilling til. Innføring av nødnett ble ferdigstilt mai Antall ankomne flyktninger, asylanter med sammensatte problemstillinger er også merkbart, uten at vi har tall på dette. Ny akuttmedisinforskrift og konsekvenser av dette blir nå utredet høst Det ligger en del refusjonsordninger fra Hdir. på dette. 2. Mål Generelle mål: Legevakten i kommunehelsetjenesten skal sikre befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktelig prehospitalt medisinsk nødhjelp. Yte helsehjelp til den som til enhver tid befinner seg i legevaktdistriktet. Konkrete mål: Ferdigstille håndbok for ansatte på VR legevakt, som er et ledd i kvalitetssikringsarbeidet. Lage plan for internopplæring for leger og sykepleiere. Dette var mål for 2016 som vi fortsatt jobber med i Endringer i økonomiplanperiode I perioden fram til 2020 har vi noen økonomiske utfordringer i sammenheng med ny akuttmedisinforskrift. Det blir igangsatt utredning om dette nå i høst. Alle ansatte på legevakt, legekontor og leger skal ha kurs i akuttmedisin og vold og overgrep. Helsedirektoratet gir økonomisk tilskudd til kommunene for dette. Det ser også ut til at det gis noe tilskudd til bakvaktsordningen som skal iverksettes. Full oversikt over dette kommer i løpet av høsten. Påbud om lydlogg i fbm nytt nødnett er foreløpig ikke i gangsatt. Utover dette er det pr. d.d. ingen planlagte økonomiske investeringer i kommende planperiode. -28-

29 4. Budsjettforslag 2017 Fordelingsnøkkel: 90 % av netto utgifter fordeles mellom de fire kommune etter innbyggertall, mens 10 % fordeles likt. Budsjett for årlig drift nødnett er nå klart. Årlige kostnader ca kr Dette omfatter alle kostnader for alle kommuner i samarbeidet, også det som tilhører hver enkelt kommune og som er innbyggerbasert. Det blir lagt inn i den ordinære kostnadsfordelingen. Årsak økning budsjett 2017: Nytt nødnett kr (helårsvirkning) Beredskapsgodtgjøring leger: kr Lønnskostnader og praksiskomp lege:

30 ANSVARSOMRÅDE Værnesregionen lønn/regnskap I. Status (hva er oppnådd og utfordringer vi står overfor) Forholdet mellom tilgjengelige resurser og omfang av arbeidsoppgaver har de siste år vist en større grad av harmonisering. Dette skyldes at tjenesten er godt inne i driftsfasen, og det er gjort en god jobb med å utvikle gode rutiner i det daglige arbeid. Dette er kontinuerlig arbeid som vi fremdeles ser utviklingsmuligheter i. Arbeidet må skje i samarbeid med våre 4 kommuner og 12 andre selskaper. Vi ser at vi får en mer og mer sentral rolle i forhold til alle de elektroniske verktøy som er tatt i brus, tas i bruk eller vil bli tatt i bruk på et senere tidspunkt. Mye arbeid med grunndata og brukerstyring. Vi har utarbeidet en egen handlingsplan for tjenesten. Denne bygges rundt de mål som er satt for samarbeidet. Dette gjelder blant annet redusert sårbarhet og økt kompetanse (se nedenfor). Vårt fokus i tiden framover vil være i tråd med de overordnete mål for samarbeidet. Vi skal ha fokus på redusere sårbarheten, få økt kompetansen og forbedre effektiviteten. Dog er det slik at vår effektivitet er avhengig av et tett samarbeid med de kommuner og selskaper vi skal levere tjenester til. Dette framgår også av vår målstruktur. II. Mål Generelle mål ( ): I handlingsplanen som er utarbeidet har vi følgende generelle arbeidsmål, der det er tatt utgangspunkt i grunnlaget for tjenestesamarbeidet: 1) Vi skal levere kostnadseffektive tjenester 2) Vi skal yte god service 3) Vi skal levere korrekte tjenester til rett tid 4) Vi skal redusere sårbarheten i tjenesteproduksjonen 5) Vi skal ha et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2017 og senere i perioden): (ses i forhold til ovennevnte punkter på generelle mål) 1) Ta i bruk IT- verktøy. Utarbeidelse av felles rutiner for alle kommuner. Kontinuerlig kompetanseheving 2) Vi arbeider for å være mest mulig tilgjengelig for interne / eksterne brukere (kontinuerlig). Ha medarbeidere med høy faglig kompetanse Være tydelig i våre krav ut til interne /eksterne brukere Levere korrekte tjenester til rett tid (kontinuerlig) Bidra med opplæring i kommuner og selskaper (kontinuerlig) 3) Vi skal ha et høyt kompetansenivå (kontinuerlig) Etterlevelse av respekt for frister Høy grad av informasjonsutveksling (intern /eksternt) (kontinuerlig) -30-

31 Et stabilt og godt IT-verktøy 4) Alle oppgaver må kunne utføres av flere Vi må formidle eksisterende og ny faglig kompetanse til flere (kontinuerlig). 5) Trivsel på arbeidsplassen Et arbeidsmiljø preget av åpenhet, lojalitet og respekt III Endringer i økonomiplanperiode Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 2,1 % med virkning fra , og ingen lønnsøkning senere i økonomiplanperioden. Det er ikke lagt inn prognoserte endringer i antall lønns- og trekkoppgaver eller antall fakturaer (jfr fordeling av kostnader mellom kommunene). Ansv. Tekst Oppri Merkn. 830 Værnesregionen Endringer fra år til år -338 Endringer med utgpkt i , Værnesregionen lønn/regnskap. Budsjettet legges fram med en reduksjon i lønnskostnader på 0,4 årsverk i 8 måneder. For øvrig er aktivitetsnivået i budsjett 2016 i tråd med budsjett for Økning i kostnader på kjøp av tjenester, skyldes økte kostnader på innfordring som igjen viser seg i økte inntekter på innfordring salgsinntekter. Det er også foretatt noe reduksjon i andre kostnader på Målet er i løpet av 2016 å ta ut minimum 0,4 årsverk. VR lønn/regnskap har over tid gjort grep for å redusere kommunen sine utgifter. Budsjett for 2015 lå på nivå med regnskap for

32 IV) Budsjettforslag: 1. Økonomi Regnskap Budsjett Budsjett Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Fordeling av kostnader til kommunene i økonomiplanperioden: Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Stjørdal Malvik Selbu Tydal TOTALT (Kommunens kostander er beregnet etter vedtatt fordelingsnøkkel: Kostnader fordeles etter utgifter påløpt lønnsenheten, og utgifter påløpt fakturamottak, fakturering/innfordring og regnskap tilsammen. Kostnader ved lønnsenheten fordeles etter følgende nøkkel: 22,5 % fast og 77,5 % etter antall LToppgaver. Kostnader ved øvrige enheter fordeles etter følgende nøkkel: 32,5 % fast og 67,5 % etter antall inngående og utgående faktura.) -32-

33 BUDSJETTFORSLAG 2017 NAV VÆRNESREGIONEN -33-

34 1. Status NAV Værnes har det siste året omorganisert oss til å bli ett kontor for 5 kommuner. Vi har spesialisert mer og vi har organisert oss med egne team som jobber kun med blant annet flyktninger og ungdom. Dette gjør vi for å bli bedre på å avdekke årsak til den situasjonen man er i og veilede bedre mot å bli selvhjulpen. Det å budsjettere økonomisk sosialhjelp er krevende, ettersom innbyggerne som sokner til NAV Værnes (Tydal, Selbu, Stjørdal, Frosta og Meråker kommune) har juridisk krav på penger til bolig og livsopphold, dersom man ikke er selvhjulpen med arbeidsinntekt eller andre trygdeytelser. Det er flere faktorer som styrer forbruk av økonomisk sosialhjelp og de største faktorene er utviklinger i arbeidsmarkedet, boligpriser og økt innvandring. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet forbruk av økonomisk i alle kommuner i mange år. Tabell 2 viser tallene fra de kommunene vi kan sammenligne oss med henhold til geografi og innbyggertall. Vi ser av tabellen at det er kun Levanger som har lavere forbruk av økonomisk sosialhjelp enn Stjørdal i Vi har ikke tall for 2016 pt, men trenden er at forbruket av økonomisk sosialhjelp øker i hele Norge. Tabell 2: Forbruk økonomisk sosialhjelp 2015 i kommuner med relativ lik størrelse: Kommune Innbyggere Forbruk øk sos hjelp 2015 Snittkost pr innbygger Trondheim Verdal Steinkjer Malvik Stjørdal Levanger Kilde: SSB tabell og tabell Tabell 3 viser forbruk økonomisk sosialhjelp de fem kommunene i NAV Værnes. Til informasjon har Frosta, Meråker, Selbu og Tydal budsjettert ift kostratall 2016 og alle disse kommunene ligger på eller under budsjett 1 halvår Tabell 3: Forbruk økonomisk sosialhjelp 2015 i kommunene som tilhører NAV Værnes: Kommune Innbyggere Forbruk øk sos hjelp 2015 Snittkost pr innbygger Tydal Meråker Frosta Stjørdal Selbu Kilde: SSB tabell og tabell

35 2. Mål NAV Værnes har som mål å bremse utviklingen i bruken av økonomisk sosialhjelp. Dette for å bedre kommuneøkonomien og ikke minst for å bedre livssituasjonen til de innbyggerne som mottar økonomisk sosialhjelp siden dette ikke er en god langsiktig løsning for noen. NAV Værnes jobber for å få bedre tjenester til våre brukere ved at flere blir økonomisk selvhjulpen. Vi ønsker å bremse utviklingen i forbruket av økonomisk sosialhjelp og gjør følgende grep: 1) Tettere oppfølging av de som mottar økonomisk sosialhjelp. Vi ser behov for å være mye tettere på ungdommer og flyktningene for at disse ikke skal bli langtidsmottakere for økonomisk sosialhjelp og vi derfor økt bemanningen for disse to gruppene på bekostning av ressursene som jobber med eldre som mottar økonomisk sosialhjelp. Med NAV Værnes har vi blitt et større fagmiljø og mer robust enn tidligere. 2) Det er nødvendig å få flere av de som mottar økonomisk sosialhjelp over i aktivitet. Vi har pt 15 kommunale lavterskel tiltaksplasser og med over 100 personer som mottar økonomisk sosialhjelp er det opplagt for lavt antall plasser. Vi får flere av disse i statlige tiltak, men også her er det mangel på plasser slik at vi estimerer at ca 40 personer som mottar økonomisk sosialhjelp er frisk nok til å være i tiltak, som vi ikke har plasser til. 3) Prosjekt for lavinntektsfamilier. Arbeids og sosialdirektoratet har utviklet et prosjekt i samarbeid med høgskolen i Akershus med mål om å redusere utviklingen i antall lavinntektsfamilier og barnefattigdom. NAV Værnes er ett av 30 kontor i Norge, som er valgt ut til å delta i prosjektet og mottar midler som dekker 1,5 av de 2 stillingene som kreves for å være med. 4) Fokus på langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi antar at med bedre kartlegging av helse til flere av de som er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, vil vi avdekke rettigheter til Arbeidsavklaringspenger eller Uføretrygd. 5) Kvalitetssikre alle vedtak. Alle vedtak på økonomisk sosialhjelp kvalitetssikres gjennom at det er dedikerte personer som godkjenner alle vedtak. Dette sikrer at vi har god kontroll på alle utbetalinger og at det ikke godkjennes mer enn det som man juridisk har krav på. -35-

36 3. Budsjettforslag 2017 Fordelingsnøkkel for VR NAV er ikke endelig bestemt. Fordelingen mellom stat og kommune er avtalt, men hvor mye hver enkelt kommune skal betale er kun foreslått i driftsavtaledokumentet. Der står det at utgiftene fordeles ut i fra antall årsverk kommunene gikk inn med fra På de aller fleste VR-områdene består fordelingsnøkkelen av en fast andel (mellom 10 og 40 prosent) som fordeles likt på kommunene og en variabel del ut i fra f.eks. innbyggertall. Evt. ny fordelingsnøkkel kan gi betydelige utslag. VR NAV har ikke et vedtatt budsjett for 2016 inkl. sosialhjelp. Det er derfor uhensiktsmessig å sammenstille budsjettforslag 2017 mot tidligere år. Et par momenter bør likevel nevnes: Lønnsposter er justert med 2,2% i henhold til antatt resultat av lønnsoppgjør 2017 (med virkning fra 01.mai 2017) -36-

37 Budsjettforslaget på økonomisk sosialhjelp er basert på kommunenes utbetaling 1.halvår For Stjørdal spesielt medfører det en betydelig økning, men en delforklaring til økningen er at saldering i forhold til økt integreringstilskudd ikke er gjennomført. Her følger en oversikt som viser hvordan budsjettsummen per kommune er fordelt ned på økonomisk sosialhjelp, lønn og drift og kvalifiseringsstønad. -37-

38 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) -38-

39 1. Status PPT i Værnesregionen er en godt etablert tjeneste. Med sjeldent utskifte av personale har vi nå en stabil gruppe rådgivere som arbeider i skolene og barnehagene vi betjener. Vi har faste kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse hyppighet reguleres etter skolens størrelse og antall elever med særskilte behov. Vi har regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora, både i barnehage og skole. Vi har pr ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen, og har ikke hatt venteliste siste 2 ½ år. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det vil gjøres unntak når det er faglig grunnlag for det, eller i fbm. ferieavvikling. En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov. Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats, i henhold til forventninger i Meld. St. 18. Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i medarbeidersamtaler. Utfordringen har vært tydelig over flere år. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode løsninger (kort- og langsiktige) på dette. 2. Mål Generelle mål ( ): De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i vertskommuneavtalen. Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging Vi skal være oppdatert og faglig utviklende Vi har et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2017 og senere i perioden): (Må sees i sammenheng med generelle mål) Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et informert samtykke. Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning og konsultasjonssamtaler. -39-

40 Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet. Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet. Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger. Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning. Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig kompetanseheving. Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med 2.linjetjenester for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid. Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt. Vi jobber etter mottoet: et drøftet skjønn er et faglig skjønn, og ivaretar kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt. Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og gi råd på system- og organisasjonsnivå. Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling. Vi er inkluderende og rause med kollegaer. Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet. 3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr Stjørdal Tydal Frosta Selbu Meråker TOTAL I henhold til KS-vedtak 17/12 (Stjørdal) skal tjenesten spare kr årlig fom Budsjettet er lagt med hensyn til dette vedtaket, men er korrigert for virkningen av estimerte lønnsjusteringer i 2016 og i

41 4. Budsjettforslag 2017 (per ) Fordelingsnøkkel jfr. Samarbeidsavtale fom : Stjørdal 75 %, Meråker 5 %, Frosta 5 %, Tydal 3,5 % og Selbu 11,5 %. Lønnsposter er justert med 2,4 % ihht. antatt resultat av lønnsoppgjør 2016, og 2,2% som antatt lønnsoppgjør for Turid Skumsvoll Leder Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen -41-

42 BUDSJETTFORSLAG 2017 VÆRNESREGIONEN SEKRETARIATET -42-

43 1) Status Det er fortløpende fokus på saker som behandles i AU og RR. Betydelige ressurser brukes til koordinering av saker som skal opp til behandling samt oppfølging etter møter samt utvikling av nye tjenesteområder. Arbeidet med informasjon og kommunikasjon, samt regional utvikling og interessepolitikk, er forutsatt økt når bemanningen i sekretariatet er på 2 personer igjen. Andre regioner som jobber med interkommunalt samarbeid søker jevnlig informasjon hos VR og det har vært brukt, og må påregnes, bruk av ressurser til informasjon og representasjon. 2) Mål Generelle mål: I tråd med vedtektene for regionsamarbeidet i VR, bidra til å: 1. Ivareta deltagernes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen 2. Bidra til at de kvalitative sider ved å bo i samarbeidsregionen styrkes 3. Utvikle en tjenesteregion hvor oppgavene også løses på tvers av kommunegrensene 4. Styrke og videreutvikle regionen gjennom konkrete samarbeidsprosjekter 5. Være et talerør overfor de regionale og sentrale myndigheter i saker av felles interesse Konkrete mål (for 2017 og senere i perioden): Noen mål for sekretariatet: 1. Delta aktivt i utviklingsprosjekter både på tjenesteutvikling og regional utvikling. 2. Følge opp arbeidet med regional utvikling i tråd med SNP. 3. Sikre god koordinering av fellesaktiviteter i VR. 4. Fremme samarbeidsavtaler både på nye og eksisterende fellestjenester. 5. Bistå i arbeidet informasjon og kommunikasjon både internt og eksternt. -43-

44 3) Budsjettforslag 2017 SEKRETARIAT Regnskap Budsjett Budsjett LØNN OG SOS.UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER KJØP TJENESTER SOM ERSTATTER KOMM. EGEN OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER A Sum utgifter SALGSINNTEKTER (minus art 1690) REFUSJONER (minus art 1750) OVERFØRINGER FINANSINNTEKTER -193 B Sum inntekter C = A-B. Til fordeling på kommunene STJØRDALS ANDEL (art 1690) MALVIKS ANDEL (art 1750) SELBUS ANDEL (art 1750) MERÅKERS ANDEL (art 1750) FROSTAS ANDEL (art 1750) TYDALS ANDEL (art 1750) D Sum utfakturert kommunene E T O T A L T Fordelingsnøkkel VR Sekretariatet: 40 % fast og 60 % etter innbyggertall Utover lønnsøkning på 2,4 % så er det ikke lagt opp til økte utgifter i budsjettet. Alle reduksjoner fra fjorårets budsjett videreføres også for 2017 da det det ikke forventes økt aktivitet i sekretariatet i Utover dette er det kun snakk om mindre justeringer og omposteringer. Det foreligger ikke formelle tilsagn på eksterne midler for 2017 og senere, men det er likevel lagt inn samme nivå som i budsjett

45 Værnesregionen skatteoppkreverkontor - budsjettforslag Status Skatteoppkreverkontoret har vært igjennom en rekrutteringsprosess da vi hadde en naturlig avgang og vi erstattet vakanse i Vi er nå allikevel 1 årsverk mindre enn da vi startet samarbeidet i 2008 og vi anser dette nivået og være riktig pr. i dag. Vi stiller nå med nye tanker og ideer rundt arbeidet og innkrevingen og det er spennende og se hvordan det vil slå ut resultatmessig og ellers. Vi er også i gang med en ny gjennomgang av de interne rutinene. Vi ser allerede at vi er i ferd med og komme etter og nå resultatkravene for Mål Generelle mål: 1. Kontoret som helhet: Vår verdibase er definert i en verdibasert kultur, og vi har definert hvordan vi ønsker at det skal være internt hos oss på kontoret. Dette følges opp. Det er bred ekstern kontakt og det er viktig og være bevisst på den rollen vi har og hvordan vi fremstår utad. Det settes kontinuerlig fokus på kompetanse og hensiktsmessig organisering. 2. Avdeling betaling og regnskap: Det overordnete mål for avdelingen er og holde skatteregnskapet og reskontro så korrekt og à jour som mulig til enhver tid. Herunder inn og utbetalinger, registrering av krav, avregning og skatteoppgjør. Følge opp mangler i A-melding. Ansvarlig fagleder regnskap. 3. Avdeling innkreving: Det overordnete mål for avdelingen er at innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen. Jfr. skatteoppkreverinstruks. Gjennom styringsdialog med staten skal vi sette mål for hver periode. Måletidspunktet er året etter inntektsåret. Dette følges opp kontinuerlig gjennom året av fagleder innkreving. -45-

46 Konkrete mål: Det settes konkrete årlige mål som i styringsdialog med Skatt Midt-Norge som faglig overordnet og reviderende kontrollenhet. Det er definert følgende delmål ut ifra de generelle mål: (detaljer/tall ikke tatt med) 1. Kontoret som helhet: - Vurdere og følge opp organisering og ressurssituasjonen nøye. - Ta i bruk mulige kompetansetiltak - Tiltak for et godt arbeidsmiljø 2. Avdeling betaling og regnskap: - Være à jour til enhver tid - Internkontroll skal være en naturlig del av den daglige driften - Bidra til riktig innlevering av oppgaver fra arbeidsgivere i A-melding - Holde god kontakt med lokale regnskapsførere - Holde på kompetansen på avdelingen og sikre overlapping på alle oppgaver 3. Avdeling innkreving: - Måloppnåelse på de krav til innkrevingsresultat som er satt i styringsdialog. Ta ut og bruke restanselister aktivt - Ta i bruk hele verktøykista med sanksjonsmuligheter og anmeldelse mv. - Ha interne møter for og sikre fremdrift og fokus 3. Endringer i økonomiplanperiode Tekst Oppr Merkn. Værnesreg. skatt

47 4. Budsjettforslag 2017 Det er valgt og ikke budsjettere inn noen refusjoner for Gebyrinntekter kommer i tillegg og utenom budsjettet da det gjøres opp direkte med den enkelte kommune. Regnskap Budsjett Budsjettforslag LØNN OG SOS.UTGIFTER KJØP AV VARER OG TJENESTER A Sum utgifter SALGSINNTEKTER (minus art 1690) REFUSJONER (minus art 1750) B Sum egne inntekter C = A-B. Til fordeling på kommunene MALVIKS ANDEL (art 1690) STJØRDALS ANDEL (art 1750) TYDALS ANDEL (art 1750) SELBUS ANDEL (art 1750) FROSTAS ANDEL (art 1750) D Sum E T O T A L T

48 Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2017 Budsjett / økonomiplan 2017 Værnesregionen IT -48-

49 Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2017 Værnesregionen IT VARIT I. STATUS Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår i dag som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Nasjonalt er det stort politisk engasjement for digitalisering av sektoren, og det vil komme krav om å ta i bruk nasjonale komponenter for å løse dette. Værnesregionen har kommet langt når det gjelder å utnytte teknologi i sin tjenesteproduksjonen. Dette er med på å gi kommunene et godt omdømme og konkurransefortrinn i mange sammenhenger. Enheten er fokusert på å yte god og riktig service til alle kommunene. Driftsmiljøet er stabilt, og kompetansen og samholdet i enheten er meget god. II. MÅL Generelle mål Bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Legge til rette for at kommunene utnytter eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Være pådriver for samhandling og standardisering i Værnesregionen i tråd med nasjonale føringer. Levere stabil og sikker drift. Sørge for at sikkerheten tilenhver tid er ivaretatt. Etablere responssenter for velferdsteknologi som kan ta driftsansvar for flere kommuner. Konkrete mål for 2017 og senere i perioden Benytte den nasjonale ID-porten til all innbygger-pålogging. Få på plass en strategi for hvilke løsninger som skal etableres i skyen. Nye portaler, intranett mm. og hjemmesider. Ny telefoniløsning utfasing av eksisterende sentraler.. Videreutvikle IT-Hjelpa for bedre service til brukerne. Videreutvikle mobile løsninger for bedre nytteverdi og økt fleksibilitet. Etablere felles responssenter. -49-

50 Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2017 III ENDRINGER I VEDTATTE ØKONOMIPLANPERIODE Totale budsjettramme - utgifter. Ansv Tekst Oppr Mer kn. IT-felleskostnader Innenfor området for tjenestesenteret for Værnesregionen IT er det stipulert lønnsøkning på 2,2% for kap 4 og 2,4% i kap 5 og 3 for Økning utover dette skyldes: I 2016 ble det etablert driftssenter for overvåking av elektroniske meldinger. Oppstartsår ble finansiert via skjønnsmiddler. I 2017 er det tatt høyde for lønn og vaktordning for driftssenteret. Nye moduler på flere fagsystemer samt økning i lisenser medfører kostnadsøkning, eks. system ehandel, økonomi/lønn, Microsoft mm. Aktivitetsnivået i Værnesregionen er høyt og kommunene tar stadig i bruk nye digitale verktøy og integrasjonsløsninger for å oppnå gevinster internt. Dette fører til økte utgifter i form av lisenser og programvare. Dette er vedlikehold for omsorgssystem, skolesystem, turnussystem, økonomi/lønn etc. Noen av disse kostnadene skal igjen viderefordeles ut på de enkelte sektorene i hver kommune. Eks. bør kostnadene vedr. omsorgssytem belastes helse- og omsorg eller benytte riktig funksjon. Tilsvarende gjelder skolesystem osv. Ut fra oversikten som sendes ut i forbindelse med tertialrapportering blir det da opp til hver kommune å viderefordele disse utgiftene til riktig enhet/etat i egen kommune. Når det gjelder inntekter er det her kun budsjettert med kjente inntekter. Av erfaring kan det bli tilført ytterligere inntekter i form av tilskudd og skjønnsmiddler på diverse prosjekter. Gevinster som kvalitet, effektivisering og bedre ressursutnyttelse som oppnås ved økt digitalisering hentes ikke ut på IT-budsjettet, men ute i hver enkelt kommune og enhet. -50-

51 Værnesregionen IT budjett/økonomiplan 2017 ANSVARSOMRÅDE investering IT Ansv. Tekst Oppr Merkn Sum investering Økning skyldes behov for fornying av infrastruktur som lagringssystem mm. I tillegg er det tatt høyde for nasjonale krav og nye teknologiske løsninger innenfor sikkerhet, integrasjoner, ny programvare og maskinvare. Investeringsbudsjett fordelt pr. kommune i økonomiplanperioden. (Fordelingsnøkkel: 40% flatt, 60% innbygger) SUM Stjørdal Selbu Meråker Frosta Tydal

52 PS88/16Eventuelt PS89/16Godkjenningavmøteprotokoll -52-