ADHD Alternativ til medisin

Transkript

1 ADHD Alternativ til medisin Prof. Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø, Helsevitenskapelige fakultet, RKBU Nord Født sånn eller blitt sånn. Oslo

2 Komorbiditet med ADHD Opptil 85% komorbiditet (Hellgren m.fl. 2002) Trassyndrom (ODD) Atferdsforstyrrelse (CD) Tvangssyndrom (OCD) Mani, angst, depresjon Autismespekteret

3 Prevalens av ADHD i Norge (Attention Deficit and Hyperactivity Disorder) Mellom 1-3% av barnebefolkningen mellom 7 og 14 år har ADHD ( ) Ca barn mellom 7-14 år fikk medisiner i Det er store forskjeller mellom landsdelene 40 50% av alle henvisninger til barnepsykiatrien er atferdsproblemer og ADHD

4 ADHD/atferdsforstyrrelse gjennom tidene Shakespeare refererte til oppmerksomhets sykdom i Kong Henry VIII på 1500 tallet Heinrich Hoffman beskriver et hyperaktivt barn i diktet Fidgety Phil på 1800 tallet G.F.Still beskriver en gruppe overaktive barn med atferdsvansker og kalte dem moralsk defekte (Vik & Størksen, 2000) Barn som overlevde en epidemi med hjernehinnebetennelse i USA i hadde atferdsproblemer som ligner ADHD symptomer (Barkley 1999). Teorien om hjerne-skade barne-syndrom ble født. I 1930 ble begrepet MBD (Minimal Brain Dysfunction) introdusert

5 MBD Først beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og tallet brukt om urolige barn med lærevansker

6 Arvelige faktorer Gjennomsnittelig arvelighet på 73% (20 arvelighetsstudier fra ). Arvelighet kan forstås som sårbarhet som gjør oppdragelsen spesielt viktig. Enkelte gener som disponerer for sykdommen er lokalisert. Genene reduserer effektiviteten til et molekyl som transporterer signalsubstans til dopamin i hjernen. En nevrokjemisk ubalanse fører til at enkelte områder i hjernen har problemer med å holde seg våkne. Hjernen forsøker å opprette balanse ved økt aktivitet og impulsivitet.

7 Tre teorier Nevrokjemisk dysfunksjon (Dopamininhibisjon) Symptomer som ekstremer på en normalitetsskala (Impulsivitet, konsentrasjon og fysisk aktivitet som normal atferd) Forskerkningssvikt (Barnet er ikke alltid impulsiv og ukonsentrert. Bare når det forstyrrende stimulus er mer belønnende enn det barnet skal konsentrere deg om)

8 Behandling Medikamentell behandling (Ritalin, Conserta, Stratera): Umiddelbar effekt på 60-70%. Umiddelbar opphør av effekt ved medisineringsstans Psykososial behandling. (For eksempel De utrolige årene ). Foreldretrening i foreldreferdigheter. Barnebehandling i konsentrasjonsferdigheter, sosial kompetanse og impulskontroll.

9 Hvorfor psykososial behandling? Foreldre og lærere får kompetanse i å håndtere barnets impulsivitet, konsentrasjonssvikt og hyperaktivitet slik at disse ikke øker, men reduseres Foreldre og lærere gis beredskap til å mestre barnets atferd slik at avvikling av medisiner muliggjøres. Barnet lærer selvkontroll og sosiale ferdigheter (resiliens)

10 Anbefalt behandling Kombinasjon av psykososial behandling og medisiner Psykososial behandling er førstevalget Medikamentell behandling alene er kontraindisert

11 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

12 Parenting is hard

13 even if you re a duck!

14 De utrolige årenes programserie Program for personale i skoler og barnehager Program for barn 3-8 år: Dinosaurusskolen i smågruppe Program for barn 3-8 år: Dinosaurusskolen i klasserommet/ barnehagen Program for foreldre til barn i alderen 0-3 år Program for foreldre til barn i alderen 3-6 år (ny!) Program for foreldre til barn i alderen 4-8 år Basic Program for foreldre til barn i alderen 6-12 år (ny!) Program for foreldre til barn i alderen 4-12 år Advanced

15 FORELDRE- PYRAMIDEN Tenk e- paus e Bruk sparsomt Ignorer og avled: Reduser aggresjon Effektiv grensesetting: Øke samarbeid Vær raus Ros og belønninger: Bygge sosial kompetanse Lek: Skape positive foreldre - barn relasjoner, barnestyrt lek The Incredible Years Training Series 3/0

16 Barnestyrt lek (Child directed play) Coaching Kognitiv trening (handlinger, egenskaper ved objekter) Utholdenhetstrening (utholdenhet, konsentrasjon Emosjonell trening (glad, spent, frustrert, sint,) Sosial trening (hjelpe, dele, vente på tur, gi komplementer

17 Det kliniske RCT-studiet Larsson, B., Fossum, S., Clifford, G., Drugli, M. B., Handegård, B. H., & Mørch, W-T. (2008). Treatment of oppositional defiant and conduct problems in young Norwegian children: results of a randomized controlled replication trial. European Child and Adolescent Psychiatry, Vol 18. (1) s

18 Deltagere 127 barn 4-8 år Rekruttert til behandling for alvorlige atferdsvansker BUP Trondheim og Tromsø Screening med ECBI og Kiddie-sads 4 inntak Ett års oppfølging ( ) 5-6 års oppfølging (2009/10)

19 Noen kjennetegn ved deltagerne 80% gutter 20 % jenter 31 % i barnehage 69 % i skole 47 % mor og far 21 % mor og stefar 32 % bodde sammen med mor alene 100% ODD diagnose 19% CD diagnose 35 % ADHD 10 % angst/depresjon

20 Design Randomisert kontrollert studie (RCT) 47 foreldregruppe (PT) 52 foreldregruppe kombinert med dinosaurskolen (PT+CT) 28 venteliste kontrollgruppe (WLC) Fikk tilbud om behandling etter 6 mnd og gikk da ut av studien Datainnsamling: pre, post og ett års oppfølging Om barnet: diagnoser, atferd, sosioemosjonelle problemer, sosial kompetanse, relasjon til lærer Om foreldre: foreldrestress, oppdragelsespraksis, depresjon Informanter: foreldre, pedagoger og barnet 5-6 års oppfølging: diagnostisk intervju

21 Resultater: foreldreferdigheter og stress

22 Endring av diagnoser Pre 1-årsFU ODD CD ADHD Angst/depr

23 Resultater: Behandlingsdose respons Høy deltakelses-prosent på foreldre-grupper og på Dinosaurusskolen Korrelasjon mellom deltakelsesprosent på foreldregrupper og endringsskår på ECBI: r = 0,18 (p > 0,05)

24 Betydning av ADHD på behandlingseffekten Individuell utvikling

25 Endring i utagerende adferd over tid i forhold til ADHD- Ikke ADHD Intensitet Problem

26 Faktorer som påvirker pre-post endringer i barnets atferd (Fossum, Mørch, Handegård, Drugli og Larsson, 2009) Høyt nivå av stress hos mødre, ADHD diagnose hos barnet før behandling og det å være jente - mindre endring av barnets atferdsvansker Endring av NEGATIVE oppdragelsesstrategier endring av barnets atferd

27 RESULTATER: FORELDREFERDIGHETER

28 Endring hos foreldrene Mindre bruk av negative og inkonsekvente oppdragelsesstrategier PPI Større bruk av positive oppdragelsesstrategier PPI Redusert foreldrestress PSI Stort sett like funn for PT og PT+CT, samt for mor og far Meget høy brukerfornøydhet

29 Hva med effekt på sosial kompetanse? (Drugli, Larsson og Clifford, 2007) Økning i sosial kompetanse sml med WLC Rapportert av mor, far og barnet selv Størst økning i sosial kompetanse for PT+CT gruppen Ingen endring av sosial kompetanse i barnehage/skole

30 Faktorer før behandling som predikerer fortsatt ODD/CD diagnose ved 1-års FU (Drugli, Larsson, Fossum og Mørch, 2010) Høyt nivå av atferdsvansker og internaliserte vansker hos barnet Kontakt med barneverntjenesten

31 Endring av symptomer, forts Fossum, Drugli, Handegård og Mørch, 2010) Endring av atferdsymptomer pre-post-oppfølging ett år ble delt inn i to grupper: respondere (vedvarende fremgang) og non-respondere (kortsiktig eller ingen fremgang) Barnevernstilknytning, enslig forsørger, mødrenes alder og mødrenes utdanningsnivå ble undersøkt Lavt utdanningsnivå økte sjansen for at barnet ble non-responder

32 5-6 år etter behandling med DUÅ 54 (54,5 %) av de 99 familiene som hadde mottatt behandling deltok i 5-6 års FU Kiddie-SADS intervju pr telefon Flere som hadde mottatt kun PT blant de som ikke deltok i 5-6 års FU (vs PT+CT) Ellers ingen forskjeller i forhold til utvalget ved T1 Gjennomsnittsalder; 12,1 år (1,3)

33 Diagnoser på de ulike måletidspunktene Før behandling N=127 % (n) 1 år FU n=88 % (n) 5-6 år FU n=54 % (n) ODD 100 (127) 34,0 (30) 31,5 (17) CD 18,9 (24) 3,4 (3) 9,3 (5) ADHD 35,4 (45) 25,0 (22) 50,0 (27) Angst/depresjon 10,2 (13) 5,7 (5) 7,4 (4)

34 Stabilitet i ODD/CD diagnose fra 1 års FU til 5/6 års FU 38.9 (21) av de som deltok ved 5/6 års FU hadde ikke ODD/CD ved 1 års FU eller 5/6 års FU Suksessbarna 9.3% (5) hadde ODD/CD ved begge tidspunkt Høyrisikobarna 28.8% (15) hadde ODD/CD ved 1 års FU, men ikke ved 5/6 års FU Forsinket effekt? 24.1% (13) hadde ikke ODD/CD ved 1 års FU, men ved 5/6 års FU Effekten som forsvant?

35 Intervju med foreldre (Lurie og Clifford, 2005) De fleste foreldre var meget fornøyd også de som rapporterte at barna fortsatt hadde store vansker Mange familier hadde fått hjelp tidligere, men denne hadde ikke hatt effekt = barnets vansker hadde økt Det å møte andre foreldre med samme problematikk ble opplevd som særlig positivt Gruppelederne ble vurdert meget positivt Hvorvidt foreldrene brukte det de lærte i gruppen hjemme, varierte Mange foreldre ønsket mer oppfølging etter avsluttet program

36 Slutt