Møteprotokoll med samlete saksframstillinger

Transkript

1 Møteprotokoll med samlete saksframstillinger Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Dombås hotell Dato: Tidspunkt: 10:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ola Røtvei Leder Oppdal kommune Bengt Fasteraune Medlem Dovre kommune Gunn Randi Fjæstad Medlem Hedmark fylkeskommune Merete Myhre Moen Medlem Tynset kommune Rolf Jonas Hurlen Medlem Nesset kommune Toril Melheim Strand Medlem Møre og Romsdal fylkeskommune Møyfrid Brendryen Medlem Folldal kommune Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Arne Braut Medlem Sør-Trøndelag fylkeskommune Aud Hove Medlem Oppland fylkeskommune Magnhild Vik Medlem Rauma kommune Steinar Tronhus Medlem Lesja kommune Ståle Refstie Nestleder Sunndal kommune Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hanne Alstrup Velure Steinar Tronhus Lesja kommune Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter Lars Børve Nasjonalparkforvalter Arne Johannes Mortensen Naturoppsyn SNO Hjerkinn Godkjenning: Alle møtedeltakere har godkjent protokollen per epost, arkivsak14/800-(55-62).

2 Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 38/2014 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden 2003/4333 RS 4/2014 RS 5/2014 RS 6/2014 RS 7/2014 RS 8/2014 RS 9/2014 RS 10/2014 RS 11/2014 RS 12/2014 RS 13/2014 Referat delegerte saker Delegert vedtak - Dispensasjon - Gjennomføring av Sunndal Ski session Delegert sak - tillatelse til bruk av traktor til Elgsjølægeret Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Transport med traktor til fiskehytta og Hilderhjellen Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon - Bruk av bil/traktor for transport av ved m.m. til hytte ved Snøfjelltjønn Delegert vedtak - Knutshø landskapsvernområde - Dispensasjon - Bruk av bil for transport av ved, proviant og tyngre utstyr til Staesvollen seter Delegert vedtak - Knutshø landskapsvernområde - Dispensasjon- Bruk av traktor og ATV for transport av båt og materialer - Fiskeforvaltning i egne tjern Tillatelse - Bruk av bil / traktor for transport av materialer mm til hytte ved Søndre Snøfjellstjønna Delegert vedtak: Tillatelse til kjøring på barmark langs kjøresporet til Snøfjellstjønna Delegert sak: Tillatelse til kjøirng på barmark langs kjøresporet til Snøfjellstjønna Delegert sak - helikoptertransport av brensel, proviant og utstyr til Reinheim - dipensasjon 2014/ / / / / / / / / /5348 ST 39/2014 Referatsaker 4-13/14 - delegerte saker 2014/4199 Side 2 av 76

3 Referatsaker RS 14/2014 Befaringer av småkraftverk i Sunndal kommune 2014/4653 RS 15/2014 RS 16/2014 Vedtak (Presedens) - Klage - Trollheimen landskapsvernområde - Dispensasjon til gjennomføring av arkeologiske undersøkelser Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven 62 andre ledd tredje punktum fra Miljøverndepartementet til Miljødirektoratet vedrørende fastsettelse av vedtekter m.m. ST 40/2014 Dokumenter til referat - referatsaker nr 14-16/14, møte / / /4199 Side 3 av 76

4 Saker til behandling ST 41/2014 ST 42/2014 Søknad fra Terje Thorsteinsen, Lesja, om transport med ATV til hytte ved Gåsbu i Dalsida landskapsvernområde Søknad fra Femundløpet AS om å kjøre opp løype med snøskuter gjennom Knutshø landskapsvernområde ST 43/2014 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Dispensasjon 2014 Restaurering og utvidelse av hytte, Olderbua - Lars Gunnar Kristiansen ST 44/2014 ST 45/2014 ST 46/2014 Sak - Søknad om dipensasjon for oppføring av uthus på 2/13 i Fokstugu landskapsvernområde - Søknad fra Inger-Ragny og Bjarne Fossøy, Lesja, om tilbygg til seterhus på Nysetra i Jora landskapsvernområde Søknad fra Lesja fjellstyre om utvidelse av parkeringsplasen i Svartdalslia i Jora landskapsvernområde ST 47/2014 Anmodning om uttalelse fra nasjonalparkstyret - reguleringsplan for Grødalen, Sunndal kommune. ST 48/2014 ST 49/2014 ST 50/2014 ST 51/2014 Klage fra Fylkesmannen i Oppland på tillatelse for Geir Lae Solberg, Drammen, til å sette opp tilbygg til hytte i Fokstugu landskapsvernområde Søknad fra Åge Tøndevoldshagen, Lesja, om bruk av traktor eller ATV for å frakte gjerdestolper og -netting mellom Vangsåi i Dalsida landskapsvernområde og Gåsbu Hjerkinn/Knutshø LVO - dispensasjon for bruk av ATV for transport av utstyr og bortkjøring av rydningsvirke etter Gamle Kongeveg, Hjerkinnhø, Statens vegvesen region Øst og Midt Orienteringer - eventuelt - møte i nasjonalparkstyret / / / / / / / / / / /4199 Side 4 av 76

5 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/ Referatsaker 4-13/14 - delegerte saker, møte Forvalters innstilling Referat av delegerte saker ble tatt til etterretning. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedtak Referat av delegerte saker ble tatt til etterretning. Saksopplysninger Vi har ennå ikke fått skikk på delegerte saker i ephorte og de må derfor inntil videre nummereres som del av nummerserien for løpende referatsaker når saklista genereres. Vi tildeler dem manuelt delegertsaknummer som framgår av den enkelte sak. Si fra til sekretariatet om dere før møtet vi se nærmere på enkelte saker. Alle er også å finne i miljøvedtaksregisteret søk på Dovrefjell nasjonalparkstyre som myndighet. Side 5 av 76

6 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 40/ Dokumenter til referat - referatsaker nr 14-16/14, møte Forvalters innstilling Referatsakene 14-16/14 tas til etterretning. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Forvalterne orienterte kort om referatsakene Vedtak Referatsakene 14-16/14 tas til etterretning. Side 6 av 76

7 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 41/ Søknad fra Terje Thorsteinsen, Lesja, om transport med ATV til hytte ved Gåsbu i Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Terje Thorsteinsen, Lesja, dispensasjon til transport av proviant og utstyr med ATV til hytta ved Gåsbu i Dalsida landskapsvernområde. Det gis dispensasjon til inntil 4 turer (tur-retur) pr. år i Kjørerute er kjøresporene mellom veienden på Gåsbu og hytta (ca. 1 km). Dispensasjonen gjelder på kjøresporet mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og hytta (ca. 350 meter). Dispensasjonen begrunnes med at transport med ATV på kjøresporene til hytta ved Gåsbu, er ikke i strid med formålet med Dalsida landskapsvernområde, og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkår: - Startdato for sommersesongen er 1. juni. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd (dispensasjon fra vernevedtak). Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 7 av 76

8 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Terje Thorsteinsen, Lesja, dispensasjon til transport av proviant og utstyr med ATV til hytta ved Gåsbu i Dalsida landskapsvernområde. Det gis dispensasjon til inntil 4 turer (tur-retur) pr. år i Kjørerute er kjøresporene mellom veienden på Gåsbu og hytta (ca. 1 km). Dispensasjonen gjelder på kjøresporet mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og hytta (ca. 350 meter). Dispensasjonen begrunnes med at transport med ATV på kjøresporene til hytta ved Gåsbu, er ikke i strid med formålet med Dalsida landskapsvernområde, og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkår: - Startdato for sommersesongen er 1. juni. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven ledd (dispensasjon fra vernevedtak). Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter i saken : Søknad fra Terje Thorsteinsen, Lesja om transport med ATV til hytte ved Gåsbu i Dalsida landskapsvernområde : E-post fra Lesja kommune oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden Terje Thorsteinsen, Prestegardsteigen 3, 2665 Lesja, søker om tillatelse til transport av proviant og utstyr med ATV til hytte ved Gåsbu i Dalsida landskapsvernområde. Det søkes om inntil 8 turer (tur-retur) i Kjørerute er kjøresporene mellom Gåsbu og hytta (ca. 1 km). Mellom grensa for Dalsida landskapsvernområde og hytta, er det ca. 350 meter langs kjøresporene. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Side 8 av 76

9 - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dalsida landskapsvernområde er å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Motorferdsel i Dalsida landskapsvernområde er vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3, pkt Forvaltningsmyndigheten kan med hjemmel i verneforskriften gi tillatelse til bl.a. lufttransport av bl.a. proviant og utstyr til setrer, buer og hytter m.m., jf. 3, pkt. 5.3 c, men har ikke hjemmel til å gi tillatelse til transport med ATV, bil o.l.langs nåværende kjørespor til hytter og buer m.m. Søknaden fra Terje Thorstensen om transport av proviant og utstyr med ATV til hytta ved Gåsbu, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram: Det legges opp til at 48 i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må kun benyttes i helt spesielle tilfeller. Det er den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser som skal nyttes. Der det er kjørespor skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der transport på barmark kan påregnes å gi terrengskader. For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. I forvaltningsplanen er det også retningslinjer for motorferdsel på barmark (s ). Her går det fram at det legges det opp til en svært restriktiv praksis. Kjøring utenom eksisterende kjørespor tillates ikke. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i soner. Hytta ved Gåsbu ligger i «sone uten tilrettelegging og inngrep». Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, Side 9 av 76

10 - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Hytta som Terje Thorsteinsen har ved Gåsbu, ligger under tregrensa ved Aursjømagasinet, og det er lite sannsynlig at transport med ATV til denne hytta vil påvirke villreinen om sommeren og høsten. Om våren kan det være villrein (bukker) nede ved Gåsbu. Det foreslås derfor at transportene med ATV kan foregå fra 1. juni. Kjøresporene mellom Gåsbu og hytta eksisterte da Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002, men kjøresporene er ikke omtalt eller vurdert i forvaltningsplanen. Kart 1: Utsnitt av kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen. Hytta til Terje Thorstensen er den svarte firkanten som ligger ved utløpet av Vangsåi nord for Gautsjøen. Side 10 av 76

11 Bilde 1: Kjøresporet mellom veienden på Gåsbu og hytta til Terje Thorstensen. I retningslinjene for motorferdsel (s ) i forvaltningsplanen, er det ikke retningslinjer for antall turer langs kjørespor (på barmark) til hytter i «sone uten tilrettelegging og inngrep». 8 turer (tur-retur) med ATV for transport av proviant og utstyr (propan) hvert år, er flere turer enn det vanligvis gis dispensasjon til i landskapsvernområder. Avstanden fra veienden på Gåsbu til hytta, er ca. 1 km langs kjøresporene, og det er mulig å bære proviant på denne korte strekningen for kortere opphold på hytta, f.eks. helg. Det foreslås derfor at det gis dispensasjon til inntil 4 turer (tur-retur) pr. år. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Transport med ATV på kjøresporene fra grensa for Dalsida landskapsvernområde til hytta ved Gåsbu (ca. 350 m), vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Transportene med ATV, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Side 11 av 76

12 I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Transport med ATV på kjøresporene til hytta ved Gåsbu, er ikke i strid med formålet med Dalsida landskapsvernområde, og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til transport av proviant og utstyr med ATV på kjøresporene til hytta ved Gåsbu, med hjemmel i 48 i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Klimaog miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Terje Thorsteinsen, Lesja Side 12 av 76

13 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 42/ Søknad fra Femundløpet AS om å kjøre opp løype med snøskuter gjennom Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Femundløpet AS, Røros, dispensasjon til å etablere, kjøre opp og preparere den nye løypetraséen for Femundløpet, dvs. langs veien inn til Dølvadsetra (vest for Orkelbogen), sørover Høgfloen, nord og vest for Stor Børsjøen, og ned Gløtdalen, i Knutshø landskapsvernområde, i tiden En dispensasjon for Femundløpet AS til å etablere, kjøre opp og preparere den nye løypetraséen for Femundløpet i Knutshø landskapsvernområde i tiden , er ikke i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vilkår: - Kjøring med snøskuter i landskapsvernområdet skal begrenses til det som er nødvendig. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Forslag fra Møyfrid Brendryen: Dispensasjonen gis til og med Votering: For forslag fra Brendryen: 2, for innstillingen 6. Side 13 av 76

14 Vedtak Møte i nasjonalparkstyret protokoll med samlet saksframst Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Femundløpet AS, Røros, dispensasjon til å etablere, kjøre opp og preparere den nye løypetraséen for Femundløpet, dvs. langs veien inn til Dølvadsetra (vest for Orkelbogen), sørover Høgfloen, nord og vest for Stor Børsjøen, og ned Gløtdalen, i Knutshø landskapsvernområde, i tiden En dispensasjon for Femundløpet AS til å etablere, kjøre opp og preparere den nye løypetraséen for Femundløpet i Knutshø landskapsvernområde i tiden , er ikke i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vilkår: - Kjøring med snøskuter i landskapsvernområdet skal begrenses til det som er nødvendig. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under transportene, og kjørebok skal føres. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter : Søknad fra Femundløpet AS om å kjøre opp løype med snøskuter gjennom Knutshø landskapsvernområde : E-post fra Alvdal og Tynset kommuner oversending av søknaden for behandling. Opplysninger om søknaden Femundløpet AS, Røros, søker om tillatelse til å kjøre opp og preparere en ny løypetrasé med snøskuter gjennom en del av Knutshø landskapsvernområde i tiden I Knutshø landskapsvernområde går den nye løypetraséen forbi Koienget, langs veien inn til Dølvadsetra (vest for Orkelbogen), sørover Høgfloen, nord og vest for Stor Børsjøen, og ned Gløtdalen. Derfra går den nye traséen inn på nåværende trasé i Rødalen utenfor Knutshø landskapsvernområde. Femundløpet AS ønsker å bruke Orkelbogen Friluftsenter som nytt villmarks-sjekkpunkt i sledehundløpet. Den nye traséen er planlagt i samarbeid med fjelloppsynet i Kvikne Utmarksråd, bl.a. i forhold til villreinens bruk av vinterbeitene. Preparering av løypa vil bli begrenset så mye som mulig, og vil bli samordnet med andre som bruker deler av den samme traséen. Dovrefjell nasjonalparkstyre har tidligere gitt tillatelse til bruk av snøskuter og oppkjøring av skiløype på deler av den nye traséen. Erik Mortenson og Sigrid Ekran, Side 14 av 76

15 Alvdal, har tillatelse til å bruke snøskuter til transport til Børsjøsetra, og til tilsyn med setra i (sak nr ). Odd Arne Rønning, Tynset, har tillatelse til å kjøre opp skiløype med snøskuter til Finnhaugan i Gløtdalen i vinterferien og påska (sak nr ). Femundløpet er et langdistanse sledehundløp som hvert år går gjennom deler av Sør- Trøndelag og Hedmark i første del av februar. Løpet har start og mål i Røros, og går gjennom kommunene Røros, Os, Engerdal, Rendalen, Tynset, Tolga og Folldal. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre har tidligere gitt Femundløpet AS dispensasjon til å kjøre opp og preparere løype med snøskuter gjennom en annen del av Knutshø landskapsvernområde, mellom Skardbekksetra i Kakkelldalen og Storhøa og Sletthøa, i Folldal, i tiden (sak nr ). FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde (se kart under) og andre observasjoner fra fjelloppsyn m.fl., viser at villreinen ikke bruker vinterbeitene i denne delen av villreinområdet for tiden. Kart 1: Posisjoner i februar april til de simlene som er merket med GPS-sendere i FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde. Villreinens bruk av områdene kan endre seg over tid, og villreinen kan komme til å bruke områdene ved Øyabekkfjellet, Gråhøa og Store Børsjøhøa, om vinteren en gang i framtida. Side 15 av 76

16 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det fram at all ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3, pkt I verneforskriften går det også fram at organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, jf. 3 pkt Dette er også tatt inn som retningslinje i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell (s. 77). I forvaltningsplanen (s. 74) går det fram at forvaltningsmyndigheten ikke har til hensikt å forhindre disse aktivitetene, men med bakgrunn i blant annet villreinens vekslende arealbruk, er det ønskelig å ha en oversikt over hvor og når de ulike aktivitetene foregår. I forvaltningsplanen går det i retningslinjene for stier og løyper (s. 76) bl.a. fram at hovedstrukturen i løypenettet framkommer av kartvedlegget Friluftsliv, merkede stier og løyper. Dersom det dukker opp behov for nye løyper, kan det søkes forvaltningsmyndigheten om dette. Nye løyper må i så fall behandles i henhold til 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). Den nye løypetraséen som Femundløpet AS søker om å bruke gjennom en del av Knutshø landskapsvernområde, er ikke nevnt i forvaltningsplanen eller tegnet inn på kartvedlegget Friluftsliv, merkede stier og løyper. Denne delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. En del av løypetraséen fra Koienget (vest for Orkelbogen) til Nedre Dølvadseter, er tegnet inn som merket skiløype på kartvedlegget Friluftsliv, merkede stier og løyper. Side 16 av 76

17 Kart 2: Utsnitt av kartvedlegg Friluftsliv, merkede stier og løyper i forvaltningsplanen I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det også fram at forvaltningsmyndigheten ikke har hjemmel til å gi tillatelse til bl.a. motorferdsel i forbindelse med opparbeiding, merking og preparering av skiløyper og løyper for hundekjøring. Den delen av søknaden fra Femundløpet AS, som går på å kjøre opp løype med snøskuter gjennom en del av Knutshø landskapsvernområde, må derfor også behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen går det i retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram: Det legges opp til at 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller. For behov som er årvisse, gis dispensasjoner normalt for 4 år. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Side 17 av 76

18 Vurderinger Opplysninger fra FoU-prosjektet: Villrein og ferdsel i Knutshø villreinområde, og observasjoner fra fjelloppsyn og løypekjørere i området, viser at villreinen ikke bruker vinterbeitene i denne delen av villreinområdet for tiden. Men villreinens vekslende bruk av vinterbeitene over lang tid (20-40 år), gjør at villreinen kan komme til å bruke områdene ved Øyabekkfjellet, Gråhøa og Store Børsjøhø om vinteren en gang i framtida. Så lenge villreinen ikke bruker de østlige fjellområdene i Knutshø villreinområde om vinteren, kan den nye løypetraséen for Femundløpet, dvs. langs veien inn til Dølvadsetra (vest for Orkelbogen), sørover Høgfloen, nord og vest for Stor Børsjøen, og ned Gløtdalen, kjøres opp og prepareres i tiden Det kan vanligvis gis dispensasjon for fire år om gangen, men i dette tilfellet foreslås det at det gis dispensasjon fram til , slik det er søkt om. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til eventuell villrein i området og annet dyreliv, vil etablering, oppkjøring og preparering av den nye løypetraséen for Femundløpet med snøskuter, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Etablering, oppkjøring og preparering av den nye løypa for Femundløpet, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. Hvis villreinen begynner å bruke vinterbeitene i den østlige delen av villreinområdet om noen år, vil en ny søknad om oppkjøring og preparering av denne løypa for Femundløpet, bli vurdert i forhold til villreinens bruk av området på den tiden. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. En dispensasjon for Femundløpet AS til å etablere, kjøre opp og preparere den nye løypetraséen for Femundløpet, dvs. langs veien inn til Dølvadsetra (vest for Orkelbogen), sørover Høgfloen, nord og vest for Stor Børsjøen, og ned Gløtdalen, i Knutshø landskapsvernområde, i tiden , er ikke i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene dersom det tas hensyn til Side 18 av 76

19 villrein og annet dyreliv. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Knutshø Villreinutvalg - Alvdal kommune - Tynset kommune - Kvikne Utmarksråd - Femundløpet AS - Sigrid Ekran, Alvdal - Odd Arne Rønning, Tynset Side 19 av 76

20 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 43/ Sak - Søknad om dispensasjon for restaurering og utvidelse av hytte, Olderbua i Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Lars Gunnar Kristiansen Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon - restaurering og utvidelse av Olderbua 2 Oversendelse av søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Restaurering og utvidelse av Olderbua 3 Kart med påtegnet posisjon 4 Plan- og fasadetegning 5 Perspektivtegning 5 Foto 7 Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen 8 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Restaurering og utvidelse av Olderbua 9 Uttalelse, Snøhetta villreinutvalg - Restaurering og utvidelse av Olderbua 10 Uttalelse, villreinnemnda for Snøhetta - Restaurering og utvidelse av Olderbua Andre dokumenter i saken 11. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lars Gunnar Kristiansen dispensasjon for et tilbygg på ca. 4 m 2 på Olderbua, innen for de rammer søknaden gir. De settes følgende vilkår for dispensasjonen: a. Buas farge skal tilpasses omgivelsene. Dagens farge og overflatekledning er akseptabel forutsatt at den vedlikeholdes. b. Det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av tilbygget. c. Det vises til byggesaksbehandlingen i kommunen når det gjelder detaljutformingen av tilbygget. Vi ber kommunen vektlegge innspill fra fylkeskommunen, retningslinjer i forvaltningsplan som tilsier tradisjonell materialbruk og vurderingene i saksutredningen. Det er et vilkår for Side 20 av 76

21 dispensasjonen at bygget får et helhetlig preg med ens kledning og farge som ikke skiller seg ut på avstand i omgivelsene. 2. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 3, 1.3.b) Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lars Gunnar Kristiansen dispensasjon for et tilbygg på ca. 4 m 2 på Olderbua, innen for de rammer søknaden gir. De settes følgende vilkår for dispensasjonen: a. Buas farge skal tilpasses omgivelsene. Dagens farge og overflatekledning er akseptabel forutsatt at den vedlikeholdes. b. Det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av tilbygget. c. Det vises til byggesaksbehandlingen i kommunen når det gjelder detaljutformingen av tilbygget. Vi ber kommunen vektlegge innspill fra fylkeskommunen, retningslinjer i forvaltningsplan som tilsier tradisjonell materialbruk og vurderingene i saksutredningen. Det er et vilkår for dispensasjonen at bygget får et helhetlig preg med ens kledning og farge som ikke skiller seg ut på avstand i omgivelsene. 2. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 3, 1.3.b) Saksopplysninger Lars Gunnar Kristiansen søker om å utvide (og restaurere) Olderbua i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Bua er bygd 1958 og ligger ca moh. ¾ km inne i nasjonalparken ved et vann i Kvannbotnen. Det er ca 5 km til nærmeste yttergrense for verneområdene (Åmotan- Grøvudalen LVO, på Stortæla), se kart neste side. Dagens bu er ca. 5 m 2-2 X 2,5 m og så vidt mannshøy. Veggene er tekt med korrugerte metallplater i grå farge, taket har flate blikkplater som tekking. Søker ønsker å utvide bua med et tilbygg på ca. 4 m 2-1,5 m i lengde og 2,7 m i bredden. Utvidelsen vil videreføre eksisterende form i lengde, med en forlengelse av bua med 1,5 m mot nord (til høyre på bildet over og et 70 cm utstikk mot øst (mot fotografen på bildet) på ny del. Se tegninger og bilder.han beskriver hensikten med tiltaket slik: «Dagens løsning med inngangsdør vendt mot nord, er uheldig. Bua er i utgangspunktet knøtt liten. Når bua er i bruk bør ytterdøra stå på gløtt, både av fyringstekniske og sikkerhetsmessige årsaker. Bua har ikke slagvinduer. Bua er nesten utelukkende i bruk under reinsjakta, og da med 2-3 jegere samtidig. Med åpen dør som vender mot nord er det en tendens at snø og regn driver inn. Videre vil det være en stor fordel å kunne henge fra seg våte klær og sekker i dette påbygget. Det vil også være gunstig å kunne oppbevare fyringsved innendørs. Slik plassforholdene er i dag, er dette vanskelig.» Side 21 av 76

22 Bua ligger i villreinens leveområde, men området er perifert. Det er ikke kalvingsområder i nærheten, ikke trekkveier i umiddelbar nærhet bukkene trekker gjerne lenger nord, fra Svøubotnin over Gammelseterhaugen og Stortæla opp Sviskurda - og det er i hovedsak bukker som bruker området, selv om fostringsflokker sporadisk kan opptre. Det er ikke kjent andre spesielle verneverdier i nærheten, utover landskapets urørte preg. Kommunen opplyser i oversendingen at tiltaket også krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Saken er sendt på høring til høringsinstansene. Følgene høringssvar er kommet inn: Sunndal kommune skriver i oversendingen «at en økning fra 5 til 9 m² er så nøkternt at det umulig kan gi rom for endret bruk av den vesle jaktbua. Økningen på 4 m² kan derimot være nødvendig for at bua fremdeles skal kunne brukes som jaktbu.» Fylkesmannen i Møre og Romsdal ingen planfaglige innvendinger. Møre og Romsdal fylkeskommune - ingen planfaglige innvendinger. Ingen spesielle merknader om automatisk fredete kulturminner. Bua er et kulturminne og utgjør sammen med steinbua et interessant kulturmiljø. Buene har samme størrelse og proporsjoner. Utbygging bør skje som en ren saltaksbygning uten utstikk, med samme materialbruk som i dag. Snøhetta villreinutvalg har ingen merknader. Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø går inn for at søker skal få dispensasjon og at vi må stille strenge krav i samband med transport av materialene, uten at dette er konkretisert. Det er ikke søkt om motorisert transport i samband med tiltaket, dette må da søkes separat om aktuelt. Kartet under viser hvor bua ligger. Hjemmelsgrunnlag, verneformål, forvaltningsplan Forskrift for nasjonalparken Side 22 av 76

23 Etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark kan «forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til ( ) b) Ombygging og utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon. ( )» Verneformål Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinen er et hovedverneformål, i tillegg kommer naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplanen Bua ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. «Irreversible inngrep (som bygninger ) kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet.» Ut fra kapittel er det særskilte retningslinjer for tiltak som berører kulturminner. Saker som kan medføre inngrep i slike «skal forvaltningsmyndigheten drøfte med kulturminnemyndighetene» og ta hensyn til eventuelle tilrådinger «innenfor rammen av verneforskrift og øvrig lovverk.» Ved vedlikehold eller ombygging «skal det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker». Kapittel sier om bygninger i nasjonalparken: «Mindre tilbygg som utedo osv. som ikke endrer funksjon og bruk av bygningene kan tillates.» Generelt gjelder at «ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten.» Det forutsettes videre at «tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.» Vurdering Jeg vurderer dette som et mindre tilbygg som ikke endrer byggets funksjon, jf. ordlyd i forskriften og forvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret kan behandle saken etter i forskriften for nasjonalparken og gi tillatelse om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. Jeg ser ikke at tiltaket vil ha nevneverdig negativ betydning for verneformålet forutsatt at retningslinjene i forvaltningsplanen følges. Tiltaket ligger åpenbart innenfor rammene av b) og retningslinjene i kapittel i forvaltningsplanen. I overstående ligger også at en ytterligere vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 ikke vurderes som relevant. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i området er godt og inngrepet så bagatellmessig at det er usannsynlig at annet biologisk mangfold vil bli skadelidende. I og med merknaden fra kulturminnemyndigheten om buas kulturhistoriske verdi og konkret tilråding om utforming må dette drøftes spesielt i og med at kulturminner er en del av verneformålet, jf. også forvaltningsplanen kapittel Det vil være mulig å bygge ut samme areal kun i lengderetninga med et bislag ytterst, men etter min vurdering vil bua da framstå lang og smal og få en form som spiller dårlig sammen med steinbua. En mellomløsning kan være å beholde bislaget som foreslått i plan, men senke mønet slik at det treffer hovedtaket i rafthøyde. Dørhøyden kan imidlertid da bli uhensiktsmessig lav. Side 23 av 76

24 Vi er her inne på et detaljeringsnivå i utførelse som jeg vurderer å ligge utenfor det vi kan styre innenfor rammen av verneforskriften når det gjelder et objekt som ikke er automatisk fredet eller vedtaksfredet. Vi har også det forhold at bua ser ut til å ha blitt kledd med korrugerte metallplater i seinere år, noe som framgår av bildene i inngrepsregisteret men er vanskelig å se ut fra bildene i søknaden. Dette er problematisk i forhold til forvaltningsplanens ønske om opprinnelige materialer og håndverksteknikker, men har med den type plater som er brukt lite å si annet enn for den estetiske nærvirkningen av bua, forutsatt at fargen beholdes og vedlikeholdes. Disse forhold bør avklares endelig i byggesaksbehandlingen hos kommunen. Side 24 av 76

25 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Særutskrift - samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 44/ Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus «Stuslegstugu» på 2/13 i Fokstugu landskapsvernområde - Marit Solum Vedlegg: 1 Byggesøknad med dispensasjonssøknad med vedlegg - tiltak gnr_bnr_2_13 2 Utskrift fra Askeladden - fangstanlegg ved 2/13 - Marit Solum Andre dokumenter i saken 15. Fotografier fra befaring på tomta Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og områdevern) Forskrift for Fokstugu LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Marit Solum dispensasjon for oppføring av «Stuslegstugu» med et bebygd areal på om lag 13 m 2 på eiendommen 2/13 i Fokstugu landskapsvernområde, Dovre kommune, på følgende vilkår: a. Plassering og utførelse skal være som beskrevet i søknaden b. Bygget skal innredes og brukes som uthus. c. Dagens kombinerte materiallager og uthus fjernes, og tomten etter dette får og igjen og tilbakeføres til natur med tiden. 2. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48, jf. 77. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Marit Solum dispensasjon for oppføring av «Stuslegstugu» med et bebygd areal på om lag 13 m 2 på eiendommen 2/13 i Fokstugu landskapsvernområde, Dovre kommune, på følgende vilkår: a. Plassering og utførelse skal være som beskrevet i søknaden Side 25 av 76

26 b. Bygget skal innredes og brukes som uthus. c. Dagens kombinerte materiallager og uthus fjernes, og tomten etter dette får og igjen og tilbakeføres til natur med tiden. 2. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven 48, jf. 77. Saksopplysninger Marit Solum søker om dispensasjon for å føre opp et uthus på sin hyttetomt matrikkelnr. 2/13 i Dovre kommune. Tomta ligger i fjellbjørkeskoglia på sørøstsida av E6 600 m øst for Fokstugu gård, i Fokstugu landskapsvernområde. Det vises til vedlegg 1. Huset ligger i dag lagret på tomta som et kombinert materiallager (lagret siden 1991) og uthus med bebygd areal på ca. 28 m 2, på avstand framstår dette som et bygg. Søker oppgir at dette skal fjernes når uthuset settes opp. På tomta er ellers en hytte, et anneks og en utedo. Byggene ligger som et tun i tett fjellbjørkeskog, nytt bygg vil komme nærmere de øvrige husene enn materiallageret. Størrelse av husene (bebygd areal) framgår av tabellen. Det er tatt utgangspunkt i takomriss og trukket skjønnsmessig fra for takutstikk. Nybygget, som opprinnelig har vært klebu på Gangstad i Lesja og blir kalt «Stuslegstugu», vil få et bebygd areal på ca. 13 m 2. Lager/provisorium (28 m 2 ) skal fjernes. Bebygd areal på tomten etter ferdigstillelse vil bli om lag 75 m 2 fordelt på tre hus pluss utedo. I dag er, inkludert materiallager/provisorisk uthus, 90 m 2 bebygd. I gjeldende arealplan for området som er kommuneplanens arealdel, vedtatt , er dette LNF-område der kun stedbunden næring er tillatt, slik at saken må behandles som dispensasjonssak også i kommunen. For dispensasjoner for fritidsbygg utenom regulerte områder sier arealdelen at maksimumsarealet for fritidseiendom er 100 m 2, fordelt på hovedhus på inntil 65 m 2 og 1-2 hus som hver for seg ikke bør overstige 25 m 2. Det er fem andre fritidseiendommer innenfor en radius på 200 m fire nedenfor (langs nevnte fangstanlegg) og en mot øst. Miljødirektoratet har i andre saker lagt til grunn en forvaltningspraksis der det eventuelt kan godtas tilbygg innenfor en ramme på ca. 10 m 2 / 30 % økning av totalareal. I regional plan for Dovrefjell er Fokstugu LVO sør for E6 angitt som del av utviklingssone. Her er en del nye retningslinjer for eksisterende fritidsbygg men i og med at planen foreløpig ikke er rettskraftig gjennom implementering i ny kommuneplan, refereres ikke dette nærmere. Planen ble for øvrig ikke sendt nasjonalparkstyret som forvaltningsmyndighet til uttalelse. Normalt er det også planverket på vernetidspunktet som legges til grunn dersom det er relevant i en sak etter vernebestemmelsene, ikke nyere endringer. Det er ikke registreringer i Naturbase eller Artskart som er relevante for vurderingen av saken. Befaring på stedet bekrefter dette. Askeladden viser et fangstanlegg for villrein ca. 150 meter nedenfor tomta (vedlegg 2). Side 26 av 76

27 Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål Forskriften for Fokstugu LVO har i utgangspunktet forbud mot nye inngrep, deriblant oppføring av bygninger. Etter d) kan forvaltningsmyndighet gi tillatelse til «ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger.» Nye bygninger faller utenfor dette. Formålet med Fokstugu LVO er å ta vare på et naturlandskap med geologiske forekomster og landskapsformer og kulturlandskapet med setre, vegetasjon og kulturminner. I foredraget til kronprinsregentens resolusjon for vernevedtaket står at Fokstugu LVO «kan binde sammen Dovrefjell nasjonalpark, Fokstumyra naturreservat, Dovre nasjonalpark og Rondane nasjonalpark. Dette vil være i tråd med Stortingets behandling om verneplanene for Rondane/Dovrefjell. På lengre sikt kan det være mulig å reetablere villreintrekk i området dersom E6 og jernbane blir lagt om. Det er derfor viktig å få en varig sikring mot arealdisponering som kan vanskeliggjøre reetableringen av villreintrekket.» Dette er imidlertid ikke nedfelt i verneformålet, og om en skal unngå en utvidende fortolkning, kan en vanskelig legge dette til grunn ved vurdering etter verneforskriften. Problemstillingen er imidlertid relevant ved en vurdering etter NML Forvaltningsplan Forvaltningsplanen gir ikke spesielle retningslinjer. Det er kun nye bygg i landbruksnæring forvaltningsmyndighetene kan tillate, nye fritidsbygg er derfor ikke behandlet i planen. Området er brukssone men det er ikke sagt noe om fritidsbebyggelse i sonen. Dette er en svakhet ved planen da det i denne sonen er drøyt 20 rene fritidseiendommer, samt en del setre der noen bygg trolig er fritidshus. Dette bør drøftes i ny forvaltningsplan. Naturmangfoldloven 48 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Bestemmelsene om stor samfunnsmessig verdi eller sikkerhet kommer ikke i betraktning her. Alle dispensasjoner må videre vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vurdering Møte i nasjonalparkstyret Bygg protokoll på tomtenmed samlet saksframst Takmål Takutstikk Areal Hytte 4,8 6,2 1,0 3,4 0,2 30 Anneks 5,8 5,2 0,2 28 Lager gammelt uthus (fjernes) 5,6 5,2 0,1 28 Do 2 2 0,2 3 Bebygd areal i dag 90 Verneforskrift og naturmangfoldloven 48 "Nytt" uthus 3,8 3, Areal etter nybygg 75 Det er ikke hjemmel for å behandle søknaden etter 3 i forskriften for landskapsvernområdet. Den må derfor vurderes etter naturmangfoldloven 48 og eventuelt etter de miljørettslige prinsippene i samme lov Det spesielle i denne i saken er at bygget det søkes om å reise, har ligget på eiendommen siden lenge før vernevedtaket, i et provisorisk bygg som er større og mindre i tråd med lokal byggeskikk og verneformålet enn det bygget det søkes om. Provisoriet forutsettes fjernet i samband med byggingen. Eiendommen ligger i tett fjellbjørkeskog og er ikke synlig på avstand. Vurdering i forhold til kulturlandskapet er derfor ikke særlig relevant, men tiltaket ville nok vært å se på som en forbedring om anlegget hadde ligget kulturlandskapet. Samme vurdering Side 27 av 76

28 gjør jeg i forhold til naturlandskapet, selv om endringen neppe er synlig for andre enn de som passerer på stien forbi eiendommen. Det er ikke spesielle geologiske formasjoner på eiendommen. Ut fra dette strider ikke tiltaket mot verneformålet, det påvirker ikke verneverdiene nevneverdig og kan ut fra dette få dispensasjon. Tiltaket må da i tillegg vurderes mot NML 8-12 jf. 7: Naturmangfoldloven 8-12: Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet ( 9) er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming ( 10) vil hytter i dette området, eller snarere aktiviteten knyttet til disse, først kunne bli negativ dersom man i framtiden skulle legge til rette (E6 og jernbane i miljøtunell f.eks.) for at villreinen skal kunne gjenoppta de tidligere trekkene gjennom området. Gamle fangstanlegg viser at dette har vært et viktig trekkområde. Det er ca. 20 fritidseiendommer i denne delen av verneområdet, og eventuell dispensasjon gir presedens for å akseptere en viss arealøkning av bygningsmassen på de av disse der bygningsmassen er beskjeden i dag. Økt bygningsmasse kan gi noe mer aktivitet rundt hyttene ved at de blir mer attraktive å bruke. Det vil kunne bli en viss økt samlet belastning, men dette vil først ha betydning dersom man vil reetablere trekkveiene for villrein. Dette blir i tilfelle et så stort prosjekt med svært stor samfunnsmessig kostnad og det vil i måtte bli aktuelt å kombinere med tiltak som ferdselsforbud i trekksesongene eller innløsing og riving av bygg i trekkoridorene. I dagens situasjon vil ikke den eventuelle økte aktivitet ha betydning. Tiltaket gir ikke miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver ( 11). 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder dette er lite relevant for oppføring av et gammelt laftebygg som er lagret på stedet.. Av mangel på andre retningslinjer legges til grunn den arealgrensen som lå i kommuneplanen på vernetidspunktet (100 m 2 ) og at tiltaket er godt under denne. I forhold til forvaltningspraksis (10 m 2 / 30 %) leges vekt på at det bebygde areal reelt sett vil bli redusert. Videre at eiendommen arkitektonisk og landskapsmessig vil framstå bedre etter enn før tiltaket ved at bebygd areal vil reduseres og bygningene blir mer samlet. En forutsetning er at det provisoriske materiallageret fjernes. En vurdering av tiltaket i forhold til overnevnte tilsier at en bør kunne gi dispensasjon etter 48 i naturmangfoldloven. Det er ikke anledning til å ta taktorv eller stein til fundamentering i verneområdet uten egen dispensasjon for dette, annet enn innenfor det areal bygget vil legge beslag på. Jeg gjør oppmerksom på at gammelt kjørespor / sti fram til tomta er å se på som utmark og at det må søkes til kommunen om tillatelse til eventuell motorisert transport. Forskrift for dette LVO regulerer ikke motorisert ferdsel. Se dog forskrift for Fokstugu LVO 3 pkt. 4 om hensynsfull ferdsel. Side 28 av 76