Nettverk intensiv habilitering Kristiansand 2016

Transkript

1 Nettverk intensiv habilitering Kristiansand 2016

2 Henvendelse fra innovasjonsavdelingen ved SUS Fokus på ny teknologi Organisering av intensiv trening Kunnskap og erfaring med bruk av Mitii fra Danmark Undervisning fra Helene Elsass Center i Danmark

3 Søknad om Samhandlingsmidler fra Helse Vest Samarbeid med Sola kommune

4 Prøve ut Mitii for barn i HABU sin målgruppe i samarbeid med kommunehelsetjenesten Få erfaring med treningskonseptet Utvikle driftsmodell Øke kompetanse på web-basert trening

5 Multimodal web-basert hjemmetreningsprogram Kognisjon Arm hånd bevegelser Fysisk trening Utviklet av Helene Elsass Center i samarbeid med Københavns universitet i 2006 Inspirert av Nitendo Wii Bygger på teorier om hjernens plastisitet, der målet er å opprette nye synapser i hjernen Benytter seg av Kinect teknologi

6 2tWE

7 Treningen er basert på teori om motorisk læring Intensiv daglig i mange uker Passe utfordrende Motiverende Krever aktiv deltakelse (både fysisk og kognitivt) Feedback

8 17 ulike oppgaver Kombinasjon av kognisjon og aktiv bevegelse av kroppen Hver oppgave kan justeres etter behov - Valg av kroppsdel som utløser respons - Vanskelighetsgrad - Tempo - Forstyrrelser - Antall elementer - Plassering av elementer - Kompleksitet (visuelt) - Antall repetisjoner/varighet - Krav til presisjon i bevegelser Kan justere vanskelighetsgrad ved å legge til egne utfordringer (balansepute, stepp, vekter) eller lage nye oppgaver ved video

9 Tidsregistrering i programmet (varighet og hyppighet på trening) Objektiv analyse og dokumentasjon av barnets fremgang Brukerfeedback

10 Terapeut Teknikk - Sertifisert (Kurs i regi av Helene Elsass Center) - Sette seg godt inn i programmets muligheter og begrensninger - Kartlegging og informasjon barn og foreldre - Windowsbasert PC (windows 7 eller 8) med hurtig nett - Nå leveres PC med i oppstartspakken - Kinect - Gode romforhold

11 Helene Elsass Center anbefaler 30 minutter daglig trening i 20 uker (Bilde 2011) Nå også mulig å redusere til til 30 minutter daglig trening i 12 uker, men ønskelig med opp mot 20 uker - Bakgrunn i studier som viser at det er vanskelig å oppnå forventet treningsmengde. - Barna trente i gjennomsnitt 32 av 60 timer (spredning 3,7-74,7 timer) (James 2015) og 40 av 60 timer (Lorentzen 2015) - En studie skiller seg ut der barna trente i gjennomsnitt 73,6 timer (spredning timer) (Bilde, 2011) De første 20 timene med trening viser endring i funksjon (James 2015) Vårt prosjekt: 30 minutter daglig trening i 12 uker

12 Tre systematiske oversikter viser at det er for lav kvalitet på tilgjengelig forskning for å avgjøre om virtuell trening gir effekt på motorisk funksjon hos barn med CP (Parsons et al. 2009, Sandlund et al. 2009, Snider 2010) For lite dokumentasjon for å si at virtuell trening opprettholder barns motivasjon over tid Generelt lite dokumentert effekt av intensiv trening

13 En intervensjonsstudie uten kontrollgruppe som inkluderer 9 barn fra Danmark (Bilde 2011). En ikke -randomisert studie fra Danmark (Lorentzen, 2015) To RCT -studier fra Australia (James 2015, Mitchell 2016).

14 Signifikant økt beinstyrke målt med Sit to Stand, Frontal/Lateral Step Up og Half knee standing test (Bilde 2011, Lorentzen 2015, Mitchell 2016) Balanse ikke signifikant endring målt med Romberg test (Bilde 2011, Lorentzen 2015)

15 Signifikant økt fysisk utholdenhet målt med en tredemølletest, The Bruce test (Bilde 2011) Signifikant økt gangdistanse målt med 6 minutter gangtest (Mitchell 2016) Ingen økning i aktivitetsnivå målt med aktivitetsmåler (Mitchell 2016)

16 (Nær) signifikant bedring på motor and prosess skills (AMPS) (James 2015, Lorentzen 2015) Signifikant bedring hånd funksjon for dominant hånd, trend til bedring affisert hånd (JTTHF) - Trend til økt tempo og kvalitet i utførelse av finmotoriske ferdigheter i den affisert hånd (JTTHF) (James et al. 2015) Signifikant bedring håndfunksjon AHA (Lorentzen 2015) Ikke signifikant bedring på AHA og Melbourne Assesment (James 2015)

17 Bedring visuell persepsjon målt med TVPS-3 - Endring visuell utskilling av form, størrelse og farger, evnen til å orientere seg i et miljø og evnen til å gjenkjenne en ufullstendig figur (James 2015, Bilde 2011)

18 Signifikant endring på COPM utførelse og tilfredshet, men ikke klinisk meningsfull endring (James, 2015). Signifikant bedring i planlegging og utføring av ADL ferdigheter (James 2015) Foreldre rapporter om bedring i dagligdagse aktiviteter som økt deltakelse på skolen, sykling, konsentrasjon (Bilde 2011, Lorentzen 2015).

19 Positiv og engasjerende måte å trene på (Bilde 2011, Lorentzen 2015) Økt selvfølelse hos barna (Bilde et al 2011, Lorentzen 2015) Barn rapporterte at noen oppgaver var kjedelige, andre ikke (Lorentzen et al 2015) Tekniske utfordringer (James 2015)

20 Før trening Trening Etter trening Forberedelse - Rekruttering - Opplæring - Forprosjekt - Utarbeiding av skjemaer - Valg av tekstverktøy Testing Baseline - SITS - LSU - GMFM-66 B&C - SRT Treningsperiode Uke 1: Uke 2-5: Uke 6: Uke 7: Uke 8-12: Oppstart Hjemmebesøk Barnesamling Hjemmebesøk Testing T1 - SITS - LSU - GMFM-66 B&C - Spørreskjema - Intervju - M-ABC 2 - MUUL - COPM Barnesamling - Individuell og gruppesamtale - Barnet trener hjemme 30 minutter daglig - Ukentlig kontakt mellom coach, barn og foreldre - Ukentlig tilpasning av treningsprogrammet - Barna svarer på spørsmål integrert i treningsprogrammet - Coachen registrerer tidsbruk - SRT - M-ABC 2 - MUUL - COPM Testing T2 - SITS - M-ABC 2 - LSU - MUUL - GMFM-66 B&C - COPM - SRT Evaluering og skriving av masteroppgave

21 Barn Kjønn Alder (år:måned) Type CP MACS-nivå GMFCS-nivå 1 Jente 6:11 Spastisk bilateral CP I II 2 Jente 8:10 Spastisk unilateral CP, høyresidig I I 3 Jente 9:06 Spastisk unilateral CP, venstresidig I I 4 Jente 11:05 Spastisk unilateral CP, venstresidig I I 5 Jente 11:11 Spastisk unilateral CP, høyresidig I I 6 Jente 17:03 Spastisk unilateral CP, høyresidig II I

22 trening for det enkelte barn. Treningsdager Treningstid per Treningstimer Andel av forventede (n) dag i minutter (mean, SD) (t) treningstimer (%) Barn ,1 (5,0) 36,6 87 Barn ,4 (8,7) 2,9 7 Barn ,4 (9,9) 10,1 24 Barn ,0 (9,4) 37,8 90 Barn ,0 (8,6) 29,5 70 Barn ,7 (5,6) 36,1 86

23 Coachene brukte i gjennomsnitt 1,8 timer per uke (SD=0,5, Median=1,5, spredning 1,5-2,8 timer) til å støtte barnet og familien i gjennomføringen av treningen.

24 Barn 1 Barn 2 Barn 3 Barn 4 Barn 5 Barn 6 T1 T2 T1 T2 T1 T2 T1 T2 T1 T2 T1 T2 SITS LSU GMFM-66-B&C - - M-ABC Balanse SRT M- ABC Manuelle håndferdigheter M-ABC Ballferdigheter MUUL Beery VMI Beery VMI Visuell persepsjon Beery VMI Motorisk koordinering COPM

25 Innhenting av data gjennom: - Spørreskjema - Samtaler med barna etter treningsperioden (barnesamling og intervju) - Registreringer hentet fra Mitii-programmet (tidsregistrering og brukerfeedback)

26 Krevende å holde motivasjonen oppe over så lang tid (12 uker) De siste 2-3 ukene var vanskeligst å motivere seg til 30 minutter greit nok, bra å kunne dele opp Engasjement, interesse og teknisk støtte fra foreldre var viktig Positivt å kunne trene hjemme når det passet inn i hverdagen, men tok likevel tid fra andre aktiviteter

27 Selve programmet var greit nok, men programmet i seg selv var ikke belønning nok. Barna var stort sett fornøyd/greit nok å trene Coachen viktig både for motivasjon og veiledning

28 Positive sider Negative sider - De fleste barna klarte å styre programmet selv med støtte fra foreldre og coach - Tilpasningsmuligheter når det gjaldt formål og vanskelighetsgrad - Mulighet til variasjoner - Større behov for variasjon - Oppstod ofte tekniske problemer - Umoderne design - Manglende funksjoner som f.eks nedtellingsfunksjon

29 Ressursbruk Målgrupper Brukervennlighet Samarbeid og roller spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste Web- basert trening Tilgjengelighet Motivasjon Kvalitet

30 Bilde, P. E., Kliim-Due, M., Rasmussen, B., Petersen, L. Z., Petersen, T. H., & Nielsen, J. B. (2011). Individualized, home-based interactive training of cerebral palsy children delivered through the Internet. BMC Neurol, 11, 32. Bower, E., Michell, D., Burnett, M., Campbell, M. J., & McLellan, D. L. (2001). Randomized controlled trial of physiotherapy in 56 children with cerebral palsy followed for 18 months. Dev Med Child Neurol, 43. doi: /s Boyd, M., James et al. (2013). Move it to improve it (Mitii): study protocol of a randomised controlled trial of an novel web-based multiomodal training program for children with cerebral palsy. BMI Open. 11 James, S., Ziviani, J., Ware, R. S., & Boyd, R. N. (2015). Randomized controlled trial of web-based multimodal therapy for unilateral cerebral palsy to improve occupational performance. Developmental Medicine & Child Neurology, n/a-n/a. doi: /dmcn Lorentzen, J., Greve, L. Z., Kliim-Due, M., Rasmussen, B., Bilde, P. E., & Nielsen, J. B. (2015). Twenty weeks of home-based interactive training of children with cerebral palsy improves functional abilities. BMC Neurol, 15, 75. doi: /s Mitchell, L. E., Ziviani, J., & Boyd, R. N. (2016). A randomized controlled trial of web-based training to increase activity in children with cerebral palsy. Developmental Medicine & Child Neurology. doi: /dmcn Nielsen, J. B., Willerslev-Olsen, M., Christiansen, L., Lundbye-Jensen, J., & Lorentzen, J. (2015). Science-Based Neurorehabilitation: Recommendations for Neurorehabilitation From Basic Science. J Mot Behav, 47(1), doi: / Parsons, T. D., Rizzo, A. A., Rogers, S., & York, P. (2009). Virtual reality in paediatric rehabilitation: A review. Developmental Neurorehabilitation, 2009, Vol.12(4), p , 12(4), doi: / Sandlund, M., McDonough, S., & Hager-Ross, C. (2009). Interactive Computer Play in Rehabilitation of Children with Sensorimotor Disorders: A Systematic Review. Developmental Medicine & Child Neurology, 51(3), doi: /j x Snider, L., Majnemer, A., & Darsaklis, V. (2010). Virtual reality as a therapeutic modality for children with cerebral palsy. Dev Neurorehabil, 13(2), doi: /