OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET FORVALTNINGSREVISJON - SELVKOSTPRINSIPPET OPP-PUSSING AV KOMMUNAL BOLIG LYNGVEIEN 12A

Transkript

1 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl Informasjon om NAV kl Vedtaksmøte OFFENTLIG SAKLISTE KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel 1/07 2/07 3/07 4/07 5/07 6/07 7/07 8/07 REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET FORVALTNINGSREVISJON - SELVKOSTPRINSIPPET OPP-PUSSING AV KOMMUNAL BOLIG LYNGVEIEN 12A HØYHASTIGHETSTOG PERMISJON POLITISKE VERV SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - TRAKTER'N A/S ENDRING AV VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER INTERKOMMUNAL RUSPLAN TYNSET, den Borgar Valle (s) ordfører Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 30

2 Sak 1/07 Sak 1/07 REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 30

3 Sak 1/07 Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 06/438 Saksbehandler: Per John Valle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 74/06 Formannskapet /06 Formannskapet /07 Kommunestyret Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser sist endret Reguleringsplanforslag sist endret Andre dokumenter i saken: 1. REGULERINGSPLAN TRONTORGET, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET - 1. GANGSBEHANDLING, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET - 1. GANGSBEHANDLING, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET - 1. GANGSBEHANDLING UTTALELSE TIL FORESLÅTTE ENDRINGER, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET, datert ANNONSEBESTILLING, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET - VARSEL OM UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN, datert DENNE ER LEDIG, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET - TIL UTTALELSE, datert INNSPILL TIL REGULERINGSPLAN TRON TORGET, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET - UTTALELSE, datert REGULERINGSENDRING FOR TRONTORGET - UTTALELSE, datert FAKTURAGRUNNLAG, datert Melding om vedtak sendes til: Norutbygg AS 6650 SURNADAL SAKSOPPLYSNINGER: Ved brev datert oversendte Idecon AS korrigert forslag til reguleringsendring av gjeldende reguleringsplan for Trontorget. For området gjelder i dag Reguleringsplan for Trontorget (nr. 69), vedtatt av kommunestyret (sak 0093/02). Det endrede planforslaget ble behandlet av formannskapet (Det faste utvalget for plansaker) (sak 74/06) i møte Formannskapet (Det faste utvalget for plansaker) slutter seg til det framlagte forslaget til reguleringsendring for Trontorget, sist endret , med TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 30

4 Sak 1/07 reguleringsbestemmelser sist endret , under forutsetning av at forslaget endres i tråd med det som framkommer av saksvurderingen. Planforslaget med bestemmelser legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningsloves 27-1 nr. 2 og oversendes fylkeskommunen, statlige fagorganer til uttalelse, etter at det er bearbeidet i tråd med de endringer som framgår av saksvurderingen. Reguleringsendringen omfatter det samme området som tidligere vedtatte reguleringsplan. Det vil si at den grenser mot jernbanen, tar med kjørearealet i Brugata, følger senterlinja i Industrigata og Meierigata. I endringsforslaget var det foruten offentlige trafikkarealer og langsgående parkering langs Brugata, foreslått regulert følgende byggeområder: - Byggeområde for forretning/kontor (FK1) med et areal på 9 daa, foreslått utnyttelse på BYA 84% og tillatt mønehøyde på 11 m. - Byggeområde for forretning/kontor/boliger (FKB 1-2) med et samlet areal på 1,7 daa. Det er foreslått tillatt utnyttelse med BYA 80% og tillatt mønehøyde på 13 m på FKB 1 og 11 m på FKB 2. - Byggeområde FKB3 med spesialområde bevaring av bygninger fra opprinnelig reguleringsplan er forutsatt omregulert til byggeområde FK1 og uten krav om bevaring av bygninger. % BYA = Prosent bebygd areal fastlegger forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomta i prosent. Dette betyr at med 50% BYA kan halvparten av tomta bebygges. Følgende endringer ble innarbeidet i planforslaget og bestemmelsene før det ble lagt ut til offentlig ettersyn: - Bredden på parkeringsplassene langs Brugata økt fra 2 m til 2,5 meter. - Byggegrensa i krysset Brugata/Industrigatal samsvarer med vegnormalenes krav til. - Tillatt mønehøyde i område FKB 1 reduseres til 11 meter, samtidig som det sies noe om hva mønehøyden skal måles fra (For eksempel gjennomsnittlig høyde på planert terreng). - Det er tatt inn et punkt i reguleringsbestemmelsene for FKB 1 som sikrer at dette område ikke kan bli stående ubebygd lenger enn 1 år. - Det er stilt krav om at den store parkeringsplassen mellom Meierigata og Trontorget brytes opp ved bruk av trær. - Det er innarbeidet et punkt i reguleringsbestemmelsene som sier noe om at atkomsten fra Meierigata til parkeringsplassene nærmest jernbanen er midlertidig og opphører når undergangen skal bygges. - Det er stilt krav om at det ved søknad om tiltak av ny bebyggelse også er krav om å vise tilstrekkelig parkering. Endringene er akseptert av Norutbyg AS i brev datert Varsel om utleggelse til offentlig ettersyn er gjort til 2 aviser (annonsebestilling datert ). Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 30

5 Sak 1/07 Naboene ble varslet om utleggelsen til offentlig ettersyn ved brev datert Videre er planforslaget ved brev datert sendt følgende til uttalelse: Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelinga, Hedmark fylkeskommune, Fylkesrådmannen, Hedmark Vegkontor, Jernbaneverket, Region Nord, Lensmannen i Tynset, Nord Østerdal Kraftlag, Rådet for funksjonshemmede, Samisk Kulturminnevern og De Unges Råd v/barnetalspersonen. Det er mottatt uttalelse fra følgende: Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelinga har ved brev datert ingen vesentlige merknader til planforslaget. Jernbaneverket har ved brev datert følgende kommentarer: - Området som i tekstdelen er benevnt FKB3 finnes ikke i kartet. - Godt fornøyd med rekkefølgebestemmelsene vedr. gjerding samt presisering av at atkomsten FK1 er å anse som midlertidig. Hedmark fylkeskommune, fylkesdirektøren uttaler ved brev datert følgende: Det vises til Deres brev av mottatt her Planfaglige merknader Det er positivt at kommunen nå bruker estetisk veileder som er utarbeidet for Tynset sentrum og dermed søker å bidra til en helhetlig utvikling. I tillegg til de anmerkninger som kommunen har gjort, vil vi tilføye følgende; I tillegg til å stille krav til bruk av trær på den store parkeringsplassen, bør det vurderes et eget grøntbelte mot jernbanen. Det er plass til det dersom søndre parkeringsrekke rettes opp, men detaljutformingen i denne delen må sjølsagt sees i sammenheng med framtidig løsning for jernbanekryssingen. Kulturvernfaglige forhold Vi kan ikke se at varslingsplikt ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner er tatt inn i planen. Potensialet for funn av slike kulturminner innenfor planområdet vurderes som svært lavt og vi ser det derfor ikke som nødvendig å foreta arkeologisk befaring av planområdet. Det kan likevel ikke utelukkes at finnes automatisk fredete kulturspor. Følgende tekst må derfor tas inn i reguleringsbestemmelsenes innledning: Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v/kulturvernseksjonen, Hedmark fylkeskommune, jf lov om kulturminner 8, annet ledd. Ved forslag om riving av verneverdig bebyggelse, skal dette sendes regional kulturminnemyndighet for vurdering. Det er forutsatt riving av en bevaringsverdig bygning innenfor planområdet. Rivingen er ønsket ut fra etablering av parkeringsplasser. Bygningen synes å oppta 12 parkeringsplasser i planen. Meierigata 2 med matrikkel nr 44/85, er bygget i 1908 og er et gjenstående våningshus etter tidligere gårdsdrift. Det er vurdert å være betydningsfullt for oppfattelsen av stedets historiske identitet. Bygningen er en viktig bygning fordi den forteller om stedet før jernbanen ble dominerende med sine bygninger og anlegg. Konklusjon TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 30

6 Sak 1/07 Fylkesdirektøren kan ikke akseptere at behov for parkeringsplasser legitimerer riving av et historisk viktig hus i Tynset sentrum. Vi vil på det sterkeste oppfordre kommunen til å finne andre løsninger for å dekke parkeringsbehovet. Dersom det mot vår anbefaling fattes vedtak om riving, ber vi om å få dette oversendt slik at det kan påklages. Statens vegvesen uttaler ved brev datert bl.a. følgende til planforslaget: - Det er foretatt en rekke endringer i forhold til vedtatt plan. De er spesielt glad for at dagens tverrstilte parkering mellom Brugata og Trontorget nå foreslås omregulert til langsgående parkering. - Av praktiske årsaker anbefales det at malte fotgjengeroverganger ikke vises i planen. Myhre Eiendom AS har ved brev datert følgende merknader: Som eier av FKB1 (Bensinstasjonen) har Myhre Eiendom følgende kommentarer til reguleringsplanen. Punktene er satt opp i den rekkefølge de omtales i planen. 1.1 Utnyttingsgrad. Område for forretning/kontor/bolig (FKB 1, FKB2). FKB1: %-BYA= 80 % Maks mønehøyde= 11m (måles fra gj.sn.terreng rundt bygningen) Det skal settes i gang bygging på tomta senest 1 år etter at rivning har startet. Kommentar: FKB1 (44/13) som det vises til over består i dag av Bensinstasjonen med tilhørende utstyr. Det skal ikke rives noe bygg på denne eiendommen, og ber derfor om at det spesifiseres at kommentar om riving gjelder verkstedbygget som allerede er revet. Det er foretatt en grensejustering mellom eiendom 44/13 og 44/147 og skravert felt (gult) ser ut til å gjenspeile dette, men grenselinje i østlige hjørnet av 44/13 er feil. Dersom man tenker en linje fra Brugata, skal denne være en rett linje fra Brugata mot meieriet og uten en rektangulær forminskning i enden mellom bensinstasjonen og Tron Torget. Ber om at denne feilen rettes opp. 1.4 Ubebygd areal Den ubebygde delen av tomtene tillates ikke nyttet til lagring. Midlertidige skur, haller m.v. tillates heller ikke. Kommentar: 44/13 består i dag av en bensinstasjon inklusive lagringsenheter, haller og annet nødvendig utstyr tilpasset driften. Vi forutsetter at pkt 1.4 ikke legger begrensninger for nåværende drift på eiendommen. 1.5 Parkering/Adkomst. Kommentar: Adkomst til delområdene FKB1, FKB2 og FK1 skal være som vist med pil på plankartet. Den eksakte plasseringen av avkjørsel fastlegges gjennom situasjonsplan ved byggesøknad. Adkomst til parkering nærmest jernbanen fra Meierigata er midlertidig og opphører når undergangen skal bygges. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 30

7 Sak 1/07 Slik det fremkommer angitt med piler i tegningen over reguleringsplanen er ankomst til 44/13 kun fra Industrigata og da i enden av det som er 44/13. Dette er forøvrig eneste inntegnede ankomst til 44/13. Det har vært bensinstasjonsdrift på dette området siden 1923 og da med ankomst både fra Brugata og fra Industrigata (når den ble til). Da det per i dag fortsatt er en bensinstasjon i drift på dette område kan ikke vi akseptere at ankomst, slik det fremsettes over, ikke kan være annet en det som er angitt med piler i reguleringsplanen. Vi ber derfor om at Reguleringsplanen tar hensyn til nåværende ankomster fra Brugata så vel som Industrigata. SAKSVURDERING: Kommentarer til uttalelsene og merknaden: Jernbaneverkets påpeker i sin uttalelse av at FKB3 ikke finnes i kartet, dette er korrekt da FKB3 i den endrede planen inngår i område FK1. Hedmark fylkeskommunes uttalelse ved brev av Det er viktig at områdene langs jernbanen gjennom sentrum framstår på en måte som gir et positivt inntrykk. Det forslås likevel ikke å endre reguleringsplanen eller bestemmelsene for å styrke dette. Tekst om varslingsplikten i forhold til kulturvernfaglige forhold er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Tynset tettsted har relativt få eldre trehus igjen i sentrumsområde. Det ble derfor utarbeidet et forslag til verneplan i I denne planen var alle bygg eldre enn 1930 innarbeidet, samtidig som byggene ble klassifisert i bevaringsgrupper. Denne verneplanen ble aldri vedtatt av kommunestyret, men ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel for tettstedet. Det omstridte bygget (Tidligere Meierigata 2) ble i bevaringsplanen klassifisert i klasse A. For klasse A heter det at huset bør ubetinget bevares. Huset er svært betydningsfullt for stedets identitet. En søknad begrunnet på slitasje bør kunne innvilges mot kravet om å bygge huset opp igjen i samme stil. Generelt er verneverdien av et hus avhengig av flere faktorer. Dette er spesielt egenverdien av huset og det miljøet huset er en del av. Egenverdien av huset vil blant annet være den arkitektoniske utformingen, historien huset er involvert i, originaliteten, alder og vedlikeholdssituasjonen. I dag står huset inne på en parkeringsplass omgitt av asfalt. Verdien av å bevare dette huset er derfor betraktelig redusert i forhold til den gangen bevaringsplanen ble utarbeidet. Arkitektur og volum på de nyere byggene rundt avviker mye fra dette bygget. Størrelsen på bygget og likhetstrekkene med nabobygget på andre siden av Meierigata (Fysioterapeutene) gjør at bygget likevel til en viss grad passer inn i miljøet og burde vært bevart. Administrasjonen har imidlertid forståelse for at det er ønske om å fjerne dette bygget. Trontorget er organisert med front/inngang mot Brugata og Industrigata. Dette bygget blir derfor liggende på baksida og i et område som er forutsatt brukt til parkering og varelevering. Organiseringa av kjøpesenteret og omgivelsene til bygget medfører derfor at en fra kommunens syn ser at det er vanskelig å kreve at dette huset fortsatt skal bevares. Det anbefales derfor å beholde reguleringsplanforslaget slik det ble utsendt på høring, der reguleringsformålet bevaring er tatt ut. For øvrig har ikke fylkeskommunen lagt ned TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 30

8 Sak 1/07 innsigelse, slik at kommunen kan egengodkjenne denne planendringen. Det er imidlertid likevel usikkert om en søknad om riving vil bli godkjent, ettersom fylkeskommunen vurderer å påklage et rivingsvedtak. Uttalelsen fra statens vegvesen tas til etterretning. Markeringen av fotgjengerovergangen er ikke ment å være en regulering av malingen av fotgjengerovergangen, men vise prisnippet. Myhre Eiendom AS s merknad datert Her har det sannsynligvis oppstått en misforståelse. Det som er ment her, er at dersom det blir søkt om og innvilget riving av bygg i område FKB1, er det krav om at det skal settes i gang bygging senest 1 år etter at riving har startet. Årsaken til dette er at FKB1 er et viktig hjørneområde i forhold til hvordan Brugata framstår og det er derfor lite ønskelig at tomta blir stående ubebygd over lengre tid og for eksempel brukt som parkeringsplass. Det er riktig at grenselinjen i det sør/østlige hjørne på FKB1 er feil. Dette vil bli rettet. I reguleringsplanforslaget er FKB1 regulert til byggeområde for forretning/kontor/boliger. Dette betyr at dagens virksomhet som bensinstasjon kan fortsette som i dag, men dersom det er behov for tiltak som er søknads- eller meldepliktig for å drive bensinstasjonen videre, vil disse tiltakene være i strid med reguleringsplanen og bli avslått. Denne reguleringsendringen har for øvrig samme formål for denne eiendommen som tidligere reguleringsplan. Reguleringsplanforslaget legger føringer for fremtidig utnyttelse av eiendommen og atkomster. En ser at dette avviker vesentlig fra dagens løsning. Ettersom dagens bruk av eiendommen ikke samsvarer med fremtidig bruk, mener en at det ikke er riktig å regulere inn eksisterende atkomster til bensinstasjonen. Reguleringsendringen følger for øvrig samme prinsipp når det gjelder atkomst til eiendommen som tidligere reguleringsplan, bortsett fra at atkomsten nå er skjøvet noen meter østover i Industrigata. Det er ikke foreslått endringer i reguleringsplanforslaget som følge av at planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn, med unntak av at feilen i områdegrensen for FKB1 vil bli rettet opp. Reguleringsbestemmelsene er endret ved at det er tatt inn et punkt om automatisk fredete kulturminner. Innstilling: Formannskapet (Det faste utvalget for plansaker) tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar Reguleringsendring Trontorget som vist på vedlagte kart, sist endret , merket IDECON AS, arkitekt og ingeniørkontor, med reguleringsbestemmelser sist endret Formannskapet behandlet saken i møte : Ordførerens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 30

9 Sak 1/07 Formannskapet (Det faste utvalget for plansaker) tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar Reguleringsendring Trontorget som vist på vedlagte kart, sist endret , merket IDECON AS, arkitekt og ingeniørkontor, med reguleringsbestemmelser sist endret TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 30

10 Sak 1/07 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 30

11 Sak 2/07 FORVALTNINGSREVISJON - SELVKOSTPRINSIPPET Arkiv: 231 M00 Arkivsaksnr.: 07/49 Saksbehandler: Siri Granum Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/07 Kommunestyret Vedlegg: Rapport datert 12. september 2006 fra Revisjon Fjell IKS Melding om vedtak sendes til: Revisjon Fjell IKS SAKSOPPLYSNINGER: Tynset kommune utlyste åpen anbudskonkurranse på forvaltningsrevisjon VARF-området. Oppdraget ble angitt slik: Foreta en etterkalkulasjon av de reelle kostnadene innenfor vann, avløp, renovasjon og feietjeneste. I anbudsgrunnlaget ble området septikkrenovasjon ikke tatt med, men Revisjon Fjell IKS har likevel funnet det hensiktsmessig å ta med også dette området. Avgrensing: Undersøkelsen er begrenset til å se på: - avsetting av overskudd til selvkostfond og eventuell framføring av underskudd - før- og etterberegning av selvkostkalkyler - beregning av kalkulatoriske kostnader - renteberegning av selvkostfond Formål: Formålet med undersøkelsen er å undersøke om Tynset kommune etterlever retningslinjene i rundskriv H-2140 for beregning av selvkost. Problemstillinger: Rapporten er systematisert opp mot en hovedproblemstilling: Oppfyller kommunen bestemmelser i lover, forskrifter og retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester? og fem avgrensede problemstillinger: 1. Hvilke framgangsmåter benytter kommunen i beregningen av selvkost for de ulike tjenestene? I hvor stor grad benyttes framgangsmåten som er skissert i retningslinjene? 2. Praktisering av selvkostprinsippet- hvordan behandles overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet bruk av fond? 3. Gjøres det før- og etterberegning av selvkostkalkyler? 4. Beregnes kalkulatoriske kostnader i samsvar med retningslinjene? 5. Gjøres det kalkulatoriske renteberegninger av selvkostfond? TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 30

12 Sak 2/07 Gjennomføring: Prosjektet er gjennomført av Revisjon Fjell IKS i samsvar med RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon fastsatt av styret i Norges Kommunerevisorforbund 23. mai Hovedansvarlig har vært Svein Magne Evavold. Rådmannens høringsuttalelse: Rådmannen har ikke gitt noen tilbakemelding på rapporten. Revisjonens vurdering: Problemstilling 1: Tynset kommune benytter en regnearkmodell som ivaretar forkalkulasjon (budsjett) og etterkalkulasjon (regnskap) for selvkostområdene. I for- og etterkalkulasjonen ivaretas hensynet til de ulike kostnadskomponentene som skal inngå i selvkostberegningene. Direkte driftskostnader registreres direkte på de ulike tjenestene. Kostnader med tilleggstjenester og støttefunksjoner blir belastet selvkostområdene med bakgrunn i fastsatte fordelingsnøkler som er framkommet etter konkrete kostnadsvurderinger og skjønnsmessige vurderinger. Etter vår vurdering er det ved fordelingen tatt hensyn til reelle kostnadselementer og fordelingen baseres på begrunnede beregninger og vurderinger av kostnadenes størrelse. Kalkulatoriske kapitalkostnader belastes selvkostområdene ved at det beregnes avskrivninger og renter på bundet kapital i anleggsmidlene. Beregningene baseres på nøyaktige oversikter over anleggsmidler og beregningene foretas slik det er fastsatt i retningslinjer for beregning av selvkost. Problemstilling 2: Formålet med framføring av overskudd (oppbygging av fond) er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. Overskudd kan framføres innenfor et 3 5 års perspektiv ved bruk av bundne selvkostfond. Tynset kommune har benyttet selvkostfond for vann, kloakk, septikk, renovasjon og feietjeneste i perioden Underskudd ved feietjenesten har i årene blitt belastet kommunens driftsregnskap. Kommunen har gjort prinsippvedtak om at selvkostområdene skal drives til selvkost. For øvrig er overskudd avsatt til fondene og underskudd er dekket opp slik at det ikke har vært nødvendig å belaste kommunens driftsregnskap med netto kostnader for disse tjenestene. Totalt utgjør selvkostfondene kr 2,5 mill ved utgangen av 2005, hvorav vannverksfondet utgjør kr 1,5 mill. Fondene for vann og avløp er bygd opp betydelig gjennom de 4 siste årene da det har vært store overskudd på disse områdene. De øvrige fondene har en langt mer beskjeden størrelse. Fondet for vann er nå noe i overkant av det som er nødvendig for å kunne håndtere årlige svingninger i utgifter og inntekter, slik at gebyrene nå bør reduseres noe. Fondet for avløp kan vurderes til å ligge på et greit nivå ut fra forventninger om store investeringer i kommende år. For septikk og renovasjon har fondsreservene ikke vært større enn det som har vært nødvendig for å håndtere årlige svingninger. Avgiftene for feiing har de siste årene vært satt noe for lavt. Kommunen har ikke fått dekning for kostnadene på området selv om det gjennom vedtak på virksomhetsplan er forutsatt full TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 30

13 Sak 2/07 dekning av kostnadene. Kommunen bør derfor utnytte muligheten til å bruke negative fond slik at underskudd kan dekkes gjennom økte avgifter senere år. Vi mener at avsetningen til vannverksfondet i 2005 var kr for liten. Dette bør korrigeres. Det er ikke lenger tillatt å bruke selvkostfond til finansiering av investeringer. Tynset kommune har etterlevd retningslinjene når det gjelder dette. Problemstilling 3: Tynset kommune lager gjennom sin regnearkmodell en forkalkyle på selvkostberegningene. Etterkalkylen (selvkostregnskapet) er basert på: - direkte kostnader som framgår av regnskapet for den enkelte tjeneste - kalkulatoriske kostnader som er etterberegnet med grunnlag i korrigert avskrivningsgrunnlag og årets fastsatte kalkylerente - kostnader med tilleggstjenester og støttefunksjoner beregnet med utgangspunkt i årets faktiske kostnader, eventuelt ny skjønnsmessig vurdering av kostnadene med disse tjenestene. Vi mener at kommunen gjennom bruken av sin regnearkmodell har et godt redskap for å utføre før og etterberegning av selvkostkalkylene. Problemstilling 4: Tynset kommune beregner kalkulatoriske kapitalkostnader (renter og avskrivninger) etter en modell som er i samsvar med retningslinjer fastsatt av kommunal- og regionaldepartementet. Ved beregning av rentekostnader er benyttet korrekt rentesats bortsett fra 2004, da det var et lite avvik. Problemstilling 5: Tynset kommune har ikke beregnet renter på selvkostfondene i samsvar med retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Brukerne har dermed gått glipp av kompensasjon for rentetap som følge av at midlene er bundet i kommunen. Revisjonens anbefalinger: Kommunal og regionaldepartementet har i rundskriv H-2140 gitt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Vår gjennomgang av selvkostberegningene i Tynset kommune viser at kommunen i de fleste tilfeller etterlever retningslinjene på en god måte. Vi vil likevel gi uttrykk for følgende anbefalinger: - Selvkostfondene tillegges hvert år beregnede renter for å kompensere brukerne for rentetap som følge av at midlene er bundet i kommunen. På samme måte belastes eventuelle negative selvkostfond. - Vannavgiften reduseres slik at avgiften i større grad samsvarer med kostnadene på området og at selvkostfondet kan reduseres. - Feieavgiften økes noe slik at kommunen får dekning for kostnadene på området. - Kommunen tar i bruk muligheten til å benytte negative fond, slik at det ikke blir nødvendig å belaste kommunens driftsregnskap med uforutsette underskudd på selvkostområdene. - Feil i avsetningen til selvkostfondet for vann i 2005 korrigeres. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 30

14 Sak 2/07 Sekretariatets forslag til innstilling: 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten tas til orientering. 2. Rådmannen bes om å følge revisjonens anbefalinger. 3. Kontrollutvalget følger opp saken. Behandling: Revisjon Fjell v/ Svein M. Evavold gjennomgikk rapporten og svarte på spørsmål fra utvalget. Sekretariatets forslag godkjennes. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Forvaltningsrevisjonsrapporten tas til orientering. 2. Rådmannen bes om å følge revisjonens anbefalinger. 3. Kontrollutvalget følger opp saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 30

15 Sak 3/07 OPP-PUSSING AV KOMMUNAL BOLIG LYNGVEIEN 12A Arkiv: GID NR Arkivsaksnr.: 07/6 Saksbehandler: Ove Rønningen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/07 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Ingen Melding om vedtak sendes til: Eiendomsavdelingen v/ Ove Rønningen/Leif Østgårdstrøen. Teknisk sjef. SAKSOPPLYSNINGER: Saken gjelder oppussing av kommunal bolig, -Lyngveien 12 A, gårdsnr. 44, bruksnr. 416 i Tynset kommune. Byggeår Boligen har stått tom i lengre tid i påvente av nødvendige midler til tiltak. Fuktskader og slitasje er til dels omfattende og boligen lar seg ikke leie ut før en generell (innvendig) oppussing er gjennomført. SAKSVURDERING: Utbedringene vil skje i regi av kommunens egne håndverkere. Tiltaket er kalkulert til ca kr ,-. Denne kostnaden kan bli noe høyere pga. usikkerhet omkring skade på etasjeskille. (Påvist fuktskader i baderomsgulv). Noen tiltak (rivingsarbeider etc.) er gjort i boligen, og kostnader så langt er belastet driftsbudsjettet (kom. utleieboliger). Ordførerens innstilling: Det bevilges kr ,- til utbedringstiltak på kommunal bolig, - Lyngveien 12 A. Kostnadene dekkes ved bruk av fondsmidler. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 30

16 Sak 3/07 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 30

17 Sak 4/07 HØYHASTIGHETSTOG Arkiv: N21 Arkivsaksnr.: 06/1592 Saksbehandler: Borgar Valle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/07 Kommunestyret Andre dokumenter i saken: 1. STØTTE TIL HØYHASTIGHETSTOG, datert Melding om vedtak sendes til: Os kommune v/ordfører 2550 OS I ØSTERDALEN SAKSOPPLYSNINGER: Som det har fremgått av pressen i den senere tid har et tysk konsulentfirma på oppdrag fra Jernbaneverket utredet muligheten for høyhastighetstog i Norge herunder også gitt anbefalinger om hvilke strekninger som bør prioriteres for utbygging. Firmaet har så langt konkludert med at strekningene Oslo Trondheim og Oslo Halden (Gøteborg) vil være de enkleste og billigste å bygge ut. For Oslo Trondheim pekes det på at fremføring gjennom Østerdalen er enklest, billigst og mest aktuelt. Interessen for høyhastighetstog er stor, og ulike interesseorganisasjoner har over noe tid arbeidet med flere ulike strekninger. Særlig framtredende har vært en rundforbindelse Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Oslo, der strekningen Oslo Bergen har vært spesielt prioritert. Neste rapport fra konsulentfirmaet vil komme i mars/april. Vi vet at Østerdalen er godt egnet for framføring av både hurtige tog og transport på vei. Det er imidlertid viktig å presisere at det ikke er noe konkurranseforhold mellom disse to transportformene. Høyhastighetstoget er først og fremst en konkurrent for flytrafikken, og er slik et viktig miljømessig prosjekt som bør gjennomføres så snart som mulig. Høyhastighetstog gjennom Østerdalen vil avgjort være med på å knytte Østerdalen nærmere til både det sentrale Østlandsområdet og Trondheimsregionen. Forkorting av reisetid til sentrale områder vil telle mye i framtida. Dette er fordeler som vi nå må se å kunne utnytte. Regionrådet for Fjellregionen drøftet denne saken på sitt siste møte før nyttår, og det var full enighet om at vi nå må gripe sjansen og være med når toget går. Ordførerens innstilling: Tynset kommune ser positivt på planene om høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim. Ved å legge banen gjennom Østerdalen blir dette en strekning som er forholdsvis enkel å bygge ut, og kostnadsnivået synes å være langt lavere enn for de andre foreslåtte strekningene. Tynset kommune ønsker å bidra til utbygging av en slik bane gjennom å være TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 30

18 Sak 4/07 en positiv samarbeidspartner med Jernbaneverket når det gjelder arealplanlegging for å sikre en best mulig trase for fremforingen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 30

19 Sak 5/07 PERMISJON POLITISKE VERV Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/104 Saksbehandler: Ragnhild Borren Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/06 Kommunestyret /07 Kommunestyret Vedlegg: 1. Søknad om permisjon fra politiske verv, datert Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD PERMISJON POLITISKE VERV, datert PERMISJON POLITISKE VERV, datert SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV, datert Melding om vedtak sendes til: Leif Tore Rytterbakken, 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: Leif Tore Rytterbakken har p.g.a. utdanning og jobb i Oslo søkt om permisjon fra politiske verv i formannskapet og kommunestyret. Søknaden gjelder ut valgperioden. Etter kommunelovens 15.2 kan kommunestyret etter søknad frita for kortere tidsrom eller resten av valgperioden den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Rytterbakken har hatt permisjon siden i januar 2006 og i denne perioden har Knut Frøyseth vært fast medlem i kommunestyret. Dersom søknaden innvilges vil Knut Frøyseth og Oddgeir Enget være faste representanter i kommunestyret, siden Atle Bothner Barbakken har fått fritak tidligere. Lista over vararepresentanter i Fremskrittspartiet vil se slik ut: 1. Pål Narve Mælen, 2. Kristen G. Aakerøien Christian Steenland (V) er fast medlem i formannskapet og i administrasjonsutvalget. Varamedlem er Petter Johansen (H). Rytterbakken er videre valgt som vararepresentant til Tynset Museums- og historielag. Her må valgnemnda fremme forslag til ny vararepresentant. Ordførerens innstilling: Leif Tore Rytterbakken gis fritak fra politiske verv ut valgperioden. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 30

20 Sak 5/07 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 30

21 Sak 6/07 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - TRAKTER'N A/S Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 06/1505 Saksbehandler: Barbro Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/07 Kommunestyret Vedlegg: Søknad om serverings- og skjenkebevilling datert Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - TRAKTER'N A/S, datert Uttalelse fra lensmann, datert (U.off. jf 5) Melding om vedtak sendes til: Trakter'n A/S, v/terje Bergseth, 2560 ALVDAL. Lensmannen i Tynset. Securitas AS, v/stein Gunnar Bakken, Postboks 77, 2301 Hamar. Sosialleder. SAKSOPPLYSNINGER: Trakter n A/S, v/terje Bergseth, søker om serverings- og skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i de samme lokalene som Akkassa holdt til. Det gjelder også det avgrensede området på torget og på veranda ute. Som styrer for serveringsbevillingen søkes godkjent Terje Bergseth med stedfortreder Egil Rønning. Styrer for serveringsbevillingen må ha bestått kunnskapsprøven om serveringsloven (etablererprøven). Som styrer for skjenkebevillingen søkes godkjent Egil Rønning med Terje Bergseth som stedfortreder Begge må ha avlagt kunnskapsprøven om alkoholloven, og bestått denne. Serveringsstedet vil bli drevet som kafè kombinert med pub. Åpningstid kl , lørdag Tirsdag og onsdag åpent fram til kl Pub-kveldene har 18-års grense. Det søkes om skjenketid for øl og vin alle dager fra kl og for brennevin fra kl Det vises til Skattedirektoratets melding KO nr. 1/99 av Om skatteetatens opplysnings- og meldeplikt i forbindelse med endret alkohollov og ny serveringslov. I den forbindelse er søknaden sendt kommunekassereren i Alvdal, Nord-Hedmark likningskontor og fylkesskattekontoret for uttalelse. Ingen av disse instansene har noen bemerkninger til søknaden. Søknaden er videre sendt lensmannen og sosialleder for uttalelse. Sosialleder har ingen innvendinger så lenge det blir ført tilfredsstillende kontroll og skjenking skjer innenfor et TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 30

22 Sak 6/07 tydelig avgrenset område. Det er kommet merknader fra lensmann. I møte med søker er derfor søknaden justert noe for å ta hensyn til uttalelsen fra lensmann. I henhold til gjeldende rusmiddelpolitisk handlingsplan for Tynset kommune er skjenketiden for øl, vin og brennevin satt fram til kl alle dager. Skjenking på utendørs areale er også kun tillatt for øl og vin. Ordførerens innstilling: Trakter n, v/terje Bergseth, gis serveringsbevilling og bevilling til skjenking av øl, vin og brennevin i de samme lokalene som Akkassa holdt til. Bevillingen gjelder også på avgrenset område inne på torvet og på veranda ute. Skjenketid for øl og vin fra kl kl , og for brennevin kl kl Skjenking på utearealet gjelder for øl og vin. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes Terje Bergseth med stedfortreder Egil Rønning. Som styrer for skjenkebevillingen godkjennes Egil Rønning med Terje Bergseth som stedfortreder. Bevillingen gis under forutsetning av at styrer for serveringsbevillingen leverer bekreftelse på bestått etablererprøve og styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen leverer bekreftelse på bestått kunnskapsprøve om alkoholloven innen Søknad om skjenkebevilling gjelder fram til TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 30

23 Sak 7/07 ENDRING AV VEDTEKTENE FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Arkiv: A11 &00 Arkivsaksnr.: 07/40 Saksbehandler: Mariann Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/07 Kommunestyret Vedlegg: Gjeldende vedtekter for kommunale barnehager Andre dokumenter i saken: Melding om vedtak sendes til: Tynset barnehage Fåset skole og barnehage Kvikne skole og barnehage SAKSOPPLYSNINGER: Ny revidert barnehagelov har vært gjeldende siden Loven er endret på noen områder, hovedsakelig gjelder dette bestemmelsene om opptak, og vi har i tillegg fått en ny forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Av denne grunn er det nødvendig med en gjennomgang av kommunens vedtekter. Gjennomgangen må være gjort før neste hovedopptak som har søknadsfrist 1.mars. Når vedtektene likevel gjennomgås, foreslås samtidig en endring som ikke har sammenheng med lovendringene. Dette gjelder bestemmelsen om å reservere barnehageplasser for barn til kommunalt tilsatte. Vedtektene ble sist endret Saken er drøftet av styrerne i barnehagene og er tatt opp i samarbeidsutvalget for Tynset barnehage. SAKSVURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene er det foretatt en gjennomgang av vedtektenes pkt. 6 Opptak, pkt.7 Opptakskriterier og pkt 10 Foreldrebetaling. Barn med nedsatt funksjonsevne har i henhold til lovens 13 alltid hatt prioritet ved opptak i barnehage, og dette er ført videre i kommunens vedtekter. I den nye loven gis også barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, rett til prioritet. Dette betyr at denne bestemmelsen må tas inn i vedtektene. Den nye forskriften om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage, som delvis erstatter bestemmelsene i forvaltningsloven, sier at ved opptak i barnehage har den som får avslag på plass, eller den som verken får sitt første eller andre ønske med hensyn til plass/barnehage oppfylt, både rett til å klage, og rett til skriftlig begrunnelse for vedtaket. Denne bestemmelsen må inn i vedtektene. Dessuten krever bestemmelsen objektive og etterprøvbare opptakskriterier, og det foreslås noen endringer og presiseringer i pkt 6 og 7 i vedtektene: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 30

24 Sak 7/07 I siste del av pkt 6 står det at ved opptak av barn skal det legges til grunn en faglig helhetsvurdering av barnets situasjon og miljøet i barnehagen. Opptaket må skje slik at gruppa får en heldig sammensetning. I visse tilfeller kan det derfor tas opp barn uavhengig av kriteriene.. Dette bør presiseres, og det foreslås å gjøre følgende tilføyelse: Slike tilfeller kan være : antall jenter og gutter, fordeling i forhold til alder, hensyn til barn med spesielle behov og hensyn til eventuelle søsken. I forhold til det å få tildelt en barnehageplass, uavhengig av barnehage, skal alltid kriteriene følges. Den siste presiseringen er tydelig på at et slikt skjønn bare skal brukes i forhold til å vurdere i hvilken barnehage/gruppe barnet skal få plass. I forhold til å bli tildelt en plass eller ikke skal opptakskriteriene følges. Det betyr at en slik vurdering bare kan gjøres ved hovedopptak eller hvis det er flere ledige plasser samtidig i løpet av året. Det foreslås videre at hensynet til at søsken skal få plass i samme barnehage skal komme inn i kriteriene. Dette gjøres ved å ta inn et nytt pkt 5: Det prioriteres at søsken får plass i samme barnehage. Dermed tar en hensyn til at søsken så langt det er mulig skal få plass i samme barnehage, uten at dette går foran hensynet til barn med spesielle kriterier. Det betyr ikke at søsken prioriteres foran eldre barn når det gjelder tildelingen av plass, men det betyr at søsken kan prioriteres foran eldre barn med hensyn til plassering i den enkelte barnehage. I møte i samarbeidsutvalget for Tynset barnehage ble det siste kriteriet, som sier at de barna som ikke kommer inn under punktene foran blir satt opp på venteliste etter alder, diskutert. Det ble vist til at dette har ført til at barn født sist på året ofte er blitt taperne i forhold til å få barnehageplass. Loddtrekning ble foreslått som et alternativ. Med den gode dekningen som vi har hatt de senere årene har vi ikke sett disse konsekvensene. Nå er det slik at det stort sett er de barna som fyller et år i løpet av barnehageåret som blir satt på venteliste fordi det ikke er plass. Med dagens regler vil de som fyller et år sist på barnehageåret få plass før de som blir et år på nyåret. Derfor foreslås ingen endring av dette punktet. Det foreslås derimot at bestemmelsen om at det kan reserveres inntil 5 barnehageplasser for barn til kommunalt tilsatte tas vekk. Grunnen til dette er: 1. Dekningen har vært så god at ordningen ikke har vært brukt de siste årene. 2. I et år der regjering og departement setter krav til alle kommuner om full behovsdekning bør det være unødvendig med et slikt rekrutteringstiltak. 3. Om vi likevel skulle komme i en situasjon med mangel på barnehageplasser vil det med slike føringer være vanskelig for kommunen å prioritere egne tilsatte foran andre. Den gode dekningen de siste årene har gjort at vi har kunnet tilby ledige plasser til barn fra nabokommunene. Vi vet også at barn fra Tynset går i barnehage i Rendalen og i Alvdal. Dette gjør at vi foreslår å ta inn følgende presisering i pkt 6 Opptak: Barn som har barnehageplass, og som bor i kommunen, er sikret plass fram til skolestart, dersom plassen ikke sies opp skriftlig. De kommunale barnehagene har hele kommunen som opptaksområde. Ved ledighet etter hovedopptaket, kan også barn fra andre kommuner tilbys plass. I slike tilfeller tilbys plassen et år om gangen. Barnehagelovens 15 om foreldrebetaling og forskrift om foreldrebetaling i barnehager legger klare føringer i forhold til maksimalpris. Det gjør at første setning i vedtektenes pkt 10 må endres. Følgende endring foreslås: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 30

25 Sak 7/07 Betalingssatsene fastsettes av kommunestyret på bakgrunn av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Kostpenger kommer i tillegg til maksimalpris. Endringene foreslås å gjelde fra 1.februar 2007, slik at de ligger til grunn når hovedopptaket annonseres. Ordførerens innstilling: Det foreslås følgende endringer i forhold til gjeldende vedtekter for kommunale barnehager: Pkt 6 Opptak foreslås endret til: Hovedopptaket til barnehagene skjer hver vår. Opptaket gjelder for neste barnehageår som starter 15.august. Opptaksmyndighet er delegert til rådmannen som foretar opptak barn etter begrunnet innstilling fra styrer og leder av tjenesteområdet. Barn som har fått barnehageplass, og som bor i kommunen, er sikret plass i en av kommunens barnehager fram til skolestart, dersom plassen ikke sies opp skriftlig. De kommunale barnehagene har hele kommunen som opptaksområde. Ved ledighet etter hovedopptaket, kan også barn fra andre kommuner tilbys plass. I slike tilfeller tildeles plassen et år om gangen. Søknader som kommer inn etter opptaket, blir vurdert i forhold til ventelistene. Søkere som får avslag på søknad om opptak, eller som verken har fått første eller andre ønske oppfylt, skal gjøres kjent med at vedtaket kan påklages og at det kan kreves skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass. (Dette gjelder kun hovedopptak). Ved opptak av barn skal det legges til grunn en faglig helhetsvurdering av barnets situasjon og miljøet i barnehagen. Opptaket må skje slik at gruppa får en heldig sammensetning. I visse tilfeller kan det derfor tas opp barn uavhengig av kriteriene 1 6 i pkt. 7. i den enkelte barnehage. Slike tilfeller kan være: antall jenter og gutter, fordeling i forhold til alder, hensyn til barn med spesielle behov, og hensyn til eventuelle søsken. I forhold til det å få tildelt en barnehageplass, uavhengig av barnehage, skal alltid kriteriene følges. Pkt 7 Opptakskriterier foreslås endret til: Følgende grupper skal det tas særskilt hensyn til ved opptak: 1. Barn med nedsatt funksjonsevne skal ha prioritet ved opptak. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. 2. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, skal ha prioritet ved opptak. 3. Barn som har behov for plass på grunn av medisinske, sosiale eller pedagogiske årsaker hos barnet eller i familien for øvrig. Bruk av dette kriteriet må skje i samråd med barnets foresatte. 4. Barn hvor forsørger har oppdragsansvaret alene. 5. Det prioriteres at søsken får plass i samme barnehage. 6. De barna som ikke kommer inn under punktene 1 5 blir satt opp på venteliste etter alder. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 25 av 30

26 Sak 7/07 Pkt 10 Foreldrebetaling foreslås endret til: Betalingssatsene fastsettes av kommunestyret på bakgrunn av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Kostpenger kommer i tillegg til maksimalpris. Det betales for 11 måneder i året. I august og juli betales det halv sats. Betalingen skjer til Tynset kommune innen 20. i hver måned på tilsendt giroblankett. Friplass. Det kan søkes om friplass/redusert betaling. Søknaden behandles av sosialkontoret etter økonomiske/sosiale kriterier. Manglende betaling. Hvis betaling ikke skjer, sendes purring. Hvis det da ikke blir betalt, sendes varsel om inkasso. Blir det utestående beløp over lengre tid, får familien beskjed om at barnehageplassen mistes. Alle utestående regninger vedrørende barnehager må være betalt dersom plassen skal beholdes. Sykdom. Er barnet sammenhengende fraværende 1 måned eller mer på grunn av sykdom, kan det søkes om redusert betaling. Søknaden må sendes skriftlig til leder av tjenesteområdet. Legeattest vedlegges. Endringene foreslås å gjelde fra 1.februar Sak 8/07 INTERKOMMUNAL RUSPLAN Arkiv: 033 F60 Arkivsaksnr.: 05/1334 Saksbehandler: Ragni Hole Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 8/07 Kommunestyret TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 26 av 30

27 Sak 7/07 Melding om vedtak sendes til: Rådmann og sosialleder Vedlegg: - Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan SAKSOPPLYSNINGER: Interkommunalt rusforum i Nord-Østerdal tok våren 2004 initiativet til forarbeidet med en interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. De fleste kommunene som er knyttet til det interkommunale rusforumet hadde behov for å revidere sine alkoholpolitiske handlingsplaner, og tanken var å rasjonalisere dette arbeidet ved å tenke et felles plandokument.. Samtidig var det en erkjennelse av at rusproblematikken i regionen må ses på som et interkommunalt anliggende. Mobiliteten blant befolkningen er stor, og det er forskjell på kommunene når det gjelder skjenkesteder og alkoholutsalg. Noen av kommunene har videregående skoler, og vil dermed få tilflytting av ungdom fra omkringliggende kommuner. Følgende kommuner vedtok å delta i planprosessen: Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os og Røros. Staten pålegger kommunene å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, men anbefaler at det utarbeides såkalte rusmiddelpolitisk planer. Det er utarbeidet en veileder for kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner, og i arbeidet med planen er denne veilederen fulgt, men det er foretatt justeringer i forhold til det interkommunale aspektet. Det ble opprettet en styringsgruppe, en referansegruppe og en arbeidsgruppe for planarbeidet. Fjellregionens rådmannsforum ble styringsgruppe, og referansegruppa ble satt sammen ev en representant fra hver av kommunene. Referansegruppa valgte en arbeidsgruppe på tre personer, samt en sekretær. En faglig rådgiver tiltrådte også etter hvert arbeidsgruppa. Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet v. spesialkonsulent Atle Holstad har bidratt med faglige råd i forbindelse med planarbeidet. Holstad har også deltatt på møtene i referansegruppa. Fylkesmannen i Hedmark har bevilget kr ,- til planarbeidet. Det understrekes at dette er midler til utarbeiding, layout og trykking av planen, og ikke til tiltak som kommer som en følge av plandokumentet. Østnorsk kompetansesenter har for 2007 bevilget midler til en halv stilling i forbindelse med et rusprosjekt i Os kommune. I denne halve stillingen ligger også arbeid med den interkommunale planen. Det er ikke avtalt nøyaktig antall timer for dette arbeidet fordi dette avhenger av framdrift og vedtak som blir gjort. SAKSVURDERING: I planen foreslås det å opprette tre interkommunale team og tre SLT-koodinatorstillinger. (SLT-modellen: En samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) Teamene skal opparbeide seg spisskompetanse på rusfeltet, både når det gjelder kurativ og forebyggende virksomhet. Opprettelse av og deltagelse i teamene vil ikke få store økonomiske konsekvenser TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 27 av 30

28 Sak 7/07 for den enkelte kommune, men det må settes av personalressurser. SLT-koordinatorstillingene vil koste anslagsvis kr ,- til sammen, og det foreslås at utgiftene fordeles i forhold til folketall i kommunene. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) utlyser hvert år såkalte stimuleringsmidler til etablering av SLT-modeller, og det er aktuelt å søke disse på midlene i denne sammenhengen. I tillegg kan det være aktuelt å søke Østnorsk kompetansesenter om midler. Opprettelse av teamene og SLT-koordinatorstillingene er de tiltakene som forplikter kommunene med hensyn til samarbeid, og det er i planen listet opp prioriterte arbeidsoppgaver for teamene. Problemet med å lage en plan som omfatter ti kommuner er å finne tiltak som er forpliktende i forhold til samarbeid og samhandling. Etablering av interkommunale team og opprettelse av SLT-koordinatorstillinger er en fornuftig måte å løse dette på. Når det gjelder forebyggende tiltak er det foreslått ett skoleprogram; Unge og rus. Det såkalte Nordahl-utvalget la i oktober 2006 fram en rapport om hvilke tiltak som virker og ikke virker forebyggende, og Unge og rus var det eneste skoleprogrammet med dokumentert rusforebyggende virkning. I planen anbefales det at alle skolene gjennomfører dette programmet. Unge og rus er et IKT-basert program, og det virker fornuftig å stimulere skolene til å gjennomføre dette tiltaket Arbeidsgruppas siste forslag til plan ble sendt ut til referansegruppas medlemmer i slutten av november Styringsgruppa betraktet dette som en høring. Nedenfor listes det opp kommentarer som kom i forbindelse med denne høringen. Høringsuttalelser: 1. Planen framstår som et godt dokument for det videre arbeidet med rusforebygging oppi dalen her, og det er først og fremst en god plattform for opprettelsen og arbeidet i de ulike teamene, hvor det i planen er foretatt en prioritering av innsatsen framover. En plan som skal favne alle 10 kommunene, er nybrottsarbeid, og et godt utgangspunkt for å sette det forebyggende arbeidet i system. 2. Referansegruppen er hovedsakelig enige i det foreslåtte, men er opptatt av følgende: Dette arbeidet må ses svært bredt/sektorovergripende i.f.t. områdene rus, kriminalitet, barnevern og psykiatri. Det må bli avsatt stillingsressurser tilstrekkelig til at noen koordinerer og drifter dette videre, bl. a. med tanke på å få tak i ekstern finansiering. I det framtidige arbeidet må det samarbeides mer med brukerne brukermedvirkning! Det medfører kvalitetssikring. 3. Under avsnitt 4.3 Følgende strategier vil bli prioritert i det rusmiddelpolitiske arbeidet, endres siste setning i det tredje underpunktet til: Kriminalitets- og rusforebyggende arbeid organiseres i form av interkommunale SLT-modeller knyttet opp mot hvert enkelt team. 4. Under pkt. 5.1 Tiltak, i avsnittet Teamene skal, rettes siste underpunkt til: samarbeide med aktuelle instanser (se figur med samarbeidspartnere), og spesifikt Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet, som bidrar med faglig bistand og veiledning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 28 av 30