Årsrapport Innledning. Aktiviteter. Navn på programmet: Kommunikasjon, IKT, medier (KIM)

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Kommunikasjon, IKT, medier (KIM) Programmets hovedmål: Programmet skal videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innenfor samfunnsvitenskapelig og humanistisk IKT- og medieforskning og bygge opp en generell kunnskapsplattform på feltet. Programmet er rettet mot problemstillinger knyttet til utvikling av bruk og samhandling med IKT, framveksten av nye medier og nye former for innhold, strukturer og rammer for kommunikasjon, og artikulasjon i konvergerende medier. Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: SD, KD, NHD og KKD Disponibelt budsjett i 2005: 28,0 mill kr Forbruk i 2005: 33,3 mill kr Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 Virksomheten i 2005 har vært konsentrert om driften av prosjektene og formidling av resultater. Ved utgangen av 2005 var det i alt 22 prosjekter i drift og tre prosjekter hadde blitt avsluttet i løpet av året. Det ble holdt en forskerkonferanse i mai i regi av NTNU for programstyremedlemmene og prosjektlederne. Hensikten med seminaret var å fremme kontakten og dialogen mellom programstyret og prosjektlederne og mellom prosjektlederne innbyrdes. Programstyret utdypet sine intensjoner med programmet og orienterte om strategien for driften av programmet. På grunnlag av presentasjonene, vurderte programstyret at framdriften for to av prosjektene var svakere enn forventet, slik at det var behov for nærmere oppfølging. Programstyret er meget tilfreds med at flere av prosjektene har etablert faglige nettverk omkring seminarserier knyttet til prosjektets tema. Den første brukerkonferansen i programstyrets regi ble holdt i november i auditoriet i regjeringskvartalet i Oslo. Temaet for konferansen var Nye medier i grenselandet mellom regulering av adferd og regulering av medier. Det var påmeldt i alt 78 deltagere fordelt på forvaltningen, forskning og undervisning, og mediesektoren. Det kan nevnes at fokuset på overvåking hadde tiltrukket i alt 6 personer fra politi- og justissektoren. Programstyret anser at denne typen halvdags, fokuserte brukerkonferanser er en god måte å formidle på, og vil satse på denne formen.

2 Etter forespørsel fra FAD ble prosjektet Pandoras I-pod om en undersøkelse av den moralske reguleringen av elektronisk musikkdistribusjon, presentert i departementet. Hjemmesiden har en løpende nyhetstjeneste. Etter hvert som prosjektene avsluttes vil sluttrapporter bli lagt ut på hjemmesiden. I tillegg vil det bli laget artikler om aktuelt stoff, konferanser, seminarer og intervjuer med prosjektledere for utvalgte prosjekter. Programstyret anser at hjemmesiden nå fungerer tilfredsstillende. Programstyret anser at det er behov for å styrke formidlingsfunksjonen i KIMs sluttfase og har engasjert en professorkompetent forskningsleder for oppsummering og formidling. De viktigste oppgavene for forskningslederen vil bli å vurdere og oppsummere resultatene fra prosjektene med tanke på formidling til ulike brukergrupper. Han vil få en sentral rolle i arbeidet med bruker- og forskerkonferansene, samt en eventuell oppsummerende rapport fra KIM, dersom det blir aktuelt å lage en slik. Som det framgår under, har det vært en omfattende formidling fra prosjektene innenfor alle kategorier. Omfanget av publiserte artikler og foredrag på internasjonale konferanser reflekterer at det har vært stor internasjonal og nasjonal kontakt på prosjektnivå. Det høye antall artikler i vitenskapelig tidskrift med referee indikerer at prosjektene har høy vitenskapelig kvalitet. Programstyret er meget tilfreds med det. Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall prosjekter: Ved utgangen av året har programmet i alt 22 Antall dr.grads. stipendiater: Til sammen 15 hvorav 7 kvinner Antall postdoktorstipendiater: Til sammen 8 hvorav 2 kvinner Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 2 Administrative kostnader i 2005: kr. Resultater Høydepunkter og funn Stimulering viktigere enn regulering for å sikre mangfold og ytringsfrihet i mediene Et prosjekt ved SNF tyder på at reguleringer har begrenset betydning som politisk virkemiddel. All erfaring viser at mediepolitikken først kommer når noe har gått litt galt. Når en ser at et medium blir en viktig arena for debatt og informasjon, er det viktig å sikre bredt eierskap og selvstendige medier. Heller enn å forby og stenge, bør politikken stimulere alternative kanaler. Man kan uansett ikke hindre konsentrasjon tidsnok. 2

3 Mangfold i mediene er viktig for demokrati og kultur, noe som gjenspeiles både i EUdirektiv og i nasjonale lover. Egentlig er det innholdsmangfold som er målet, men dette er vanskelig å definere og dermed lovfeste. Direkteinngrep fra myndighetene kan ødelegge uavhengighet og undergrave mangfoldet man søker å styrke. Nå søker man i stedet politisk, geografisk og eiermessig mangfold, og at mediene sikres redaksjonell uavhengighet av eierne. I jakten etter et mangfoldig mediebilde kunne myndighetene brukt konkurranselovgivningen, som begrenser muligheten til å utnytte en sterk eierposisjon økonomisk. I stedet har man valgt å gå vegen om en særskilt lovgivning for medieeierskap som har vist seg å være lite virkningsfull. Den gjelder bare nyerverv, og tok til å gjelde da medieeierskapet allerede var konsentrert på få hender. Trolig er allikevel en strengere form for denne typen spesialregulering å foretrekke framfor bare å støtte seg på konkurranselovgivingen.. Noe medieinnhold er viktigere enn annet. Det er innhold som er kritisk for demokrati og åpen debatt som bør sikres gjennom allmennkringkasting, aviser og bøker. I dag eier noen få, store mediekonsern nesten alle mediene i Norge. På den bakgrunn er prinsippet om redaksjonell uavhengighet fra eierne viktig og fungerer regulerende. I norsk mediebransje er de redaksjonelle prosessene frikoplet fra hvem som styrer mediet økonomisk og administrativt. Men utenlandske eiere følger ikke nødvendigvis det samme prinsippet, og mange steder er praksisen på å gripe inn i det redaksjonelle en annen enn i Norge. En lovfesting av redaktørprinsippet kan sikre samme frihet overfor utenlandske eiere eller andre som ikke ønsker å følge bestemmelsene. Bilen og mobilen har gjort det lettere å sjonglere jobb, fritidsaktiviteter, hverdagsoppgaver og mellommenneskelig kontakt i moderne familier Et prosjekt ved TØI viser at bilen og mobilen er de viktige hjelpemidlene i organisering av dagliglivet. Samboende familier, lever ofte i et tidsregime som er veldig ad hoc. Og grunnen til at man planlegger lite, er at man har så lett tilgang til hverandre. Økt tilgjengelighet på mobil åpner for mer spontanitet, noe som ser ut til å resultere i mer bilbruk. Forskernes intervjuer viser hvilket aktivt liv foreldrene lever - særlig de som har små barn. Mye energi skal til for å holde seg flytende i den hektiske hverdagen. Samboende par utvikler rutiner som de bruker for å dekke familiens løpende behov, og teknologi som bil og mobiltelefon er med på å lette oppgavene. I noen skilte familier er mobilen spesielt praktisk. Mobilen er gitt barnet for å opprettholde kontakt og være til stede i barnas liv når man er fysisk skilt fra hverandre, og uten å måtte gå via ekspartner. Foreldre som ikke bor sammen med barna, har telefonsamtaler med mer følelsesmessig innhold enn foreldre som bor sammen med barna, og ser dem daglig. Foreldre som har et godt forhold etter skilsmissen kan besøke hverandre, samtale og ordne praktiske ting. Andre ønsker å holde kontakten på et minimum. Med en mobiltelefon kan man flekse i kommunikasjonen med ekspartner. I perioder der en ikke orker å ha med ekspartneren å gjøre, er det lettere å sende en tekstmelding enn å ringe. De ulike kommunikasjonsmediene er egnet til forskjellige budskap. Er det viktig, velger familiene et "rikt" medium, som det å snakke direkte med hverandre. I nær og følelsemessig kommunikasjon velges SMS ofte bort. Og foreldrene velger å ringe når de vil være sikre på at det ikke skal bli misforståelser. Jo viktigere kommunikasjonen er, jo 3

4 rikere medium bruker man, og SMS er det minst rike. Det kan oppstå misforståelser, både praktiske og budskapsmessige. Man er for eksempel ikke sikker på at mottakeren får meldingen og leser den på riktig tidspunkt. Men SMS kan også bli brukt til små "kjærlighetserklæringer" fra barn til foreldre, ting som man ellers ikke ville sagt ansikt til ansikt. Mobilens er et hjelpemiddel i foreldrenes overvåking av sine barn. Foreldre kan kontrollere hva barna gjør og at de har det bra ettersom de kan ringe eller sende SMS til barnet. Selv om en ikke kan vite akkurat hvor barna er, gir det en følelse av trygghet, særlig for skilte foreldre. En bivirkning er at litt større barn delvis "glemmer" mobilen hjemme, eller skrur den av, nettopp for å hindre overvåking. En ulempe ved å utstyre barna med mobil, kan også være at de blir lite selvstendige når foreldrene alltid er tilgjengelige. "Hent meg" er en av de vanligste meldingene fra de litt større barna - og foreldrene stiller opp. Hackere og storkapital forenes rundt programvare med åpen kildekode. Et prosjekt ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) er rettet mot å forstå Internett gjennom en studie av fri programvare. Med Linux i spissen er det dukket opp en bevegelse rundt det som kalles fri programvare, eller programmer med åpen kildekode. Lisensene til fri programvare sikrer allmenn tilgang til programmets kildekode, det vil si programmet i den formen hvor det er leselig for mennesker. Det betyr at koden kan gjenbrukes og danne basis for ny programvare. Prosjektet er opptatt av hvordan Linux samler dette sammensatte miljøet som inkluderer alt fra hackere, konsulenter, multinasjonale selskaper som IBM til politiske aktivister, Tilnærmingsmåten er sosialantropologisk og dette gjør det mulig å analysere kulturer der økonomien ikke er forankret i eller dominert av markedets praksis og institusjoner. Bevegelsen rundt Linux er mer opptatt av prestisje og anerkjennelse. Det blir en type æresøkonomi der det ikke eksisterer privat eiendomsrett. Kreditering, sitering og kunnskapsdeling er mye viktigere. Ettersom lisensene til fri programvare garanterer allmenn tilgang, er programmene å anse som en kunnskapsallmenning. Bakgrunnen for Linux og fri programvare er forståelsen av at kunnskap må deles for å ha verdi. Fri programvare kan sammenliknes med et bibliotek som jo er gratis, men de færreste forstår hvor dyrt det er å vedlikeholde. Det krever, bøker, lokaler, varme, strøm og kvalifisert arbeidskraft. Det samme gjelder fri programvare. Selv om den er til fri bruk er det masse kostnader knyttet til vedlikehold av infrastruktur. Det kan dreie seg om feil i koden, spam eller virus. Forskjellen er at kunnskapsallmenningen innen fri programvare drives av frivillige, mens bibliotekene drives av det offentlige. Noen bruker kunnskapsallmenningen uten tanke på kommersiell profitt, mens andre gjør det i kommersielt øyemed. De som driver allmenningen er ikke nødvendigvis motstandere av kommersiell bruk. IBM er en av de store aktørene som har omfavnet Linux. Målet er åpenbart å styrke Linux-systemet for å stå bedre rustet i kampen mot Microsoft. Vi ser også en rekke konsulentselskaper som benytter seg av kunnskapsallmenningen for å tjene penger. Det er likevel klare regler for bruk og standarder som skal opprettholdes. Noen tar for store biter av andres programkode og lager egen butikk. Det er ikke populært. Fienden for mange innenfor fri programvare bevegelsen er Microsoft som er den fremste eksponenten for "proprietær" programvare, som ofte betyr at produsenten fortsetter å ha omfattende rettigheter til den enkelte kopi etter at den er solgt. Kampen mot Bill Gates er nok en fellesnevner for mange av aktørene innen fri programvarebevegelsen, uansett om 4

5 det er økonomi eller prestisje som ligger bak deres innsats. IKT betyr lite for utvidelse av lokaldemokratiet Resultatene av et prosjekt ved ISF viser at visjoner om at IKT skal utvide lokaldemokratiet har lite grunnlag i realitetene. Fra kommunens side er det nettbaserte informasjonstiltak som dominerer. Dette gjenspeiles i befolkningens bruk av internett, den nettbaserte deltagelsen er lav, særlig når aktivitetene blir mer krevende enn å søke etter informasjon. Internett bidrar stort sett til å aktivisere dem som allerede er aktive på andre måter. På denne måten forsterkes sosiale og demografiske skiller. Det er de som fra før av er mest aktive og best utdannet som i størst grad tar i bruk de IKT baserte verktøyene i sin politiske virksomhet. Det kanskje største demokratiske problemet ved bruk av IKT i kommunepolitikken ligger i at en del av befolkningen er avskåret fra denne formen for deltagelse, særlig i den eldre generasjon. Men selv om IKT kan bidra til å forsterke forskjeller i politisk deltagelse, er unntaket de unge som vanligvis faller utenfor en del politiske aktiviteter. Det er heller ikke geografiske digitale skiller på personnivå, innbyggerne i store og små kommuner deltar omtrent like mye på nettet. I små kommuner har innbyggerne et dårligere tilrettelagt tilbud fra kommunens side, og færre har tilgang til internett. Dette oppveies imidlertid av en høyere aktivitet i tradisjonelle deltagelsesformer, som motiverer for elektronisk deltagelse. Det er imidlertid også positive trekk i bildet. Kommunene gjør en betydelig innsats for tilrettelegging og tilbudene blir i noen grad benyttet, spesielt de informasjonsrettete. Mange kommunepolitikere har tatt IKT i bruk som et arbeidsredskap i sin politiske virksomhet. Slik sett bidrar IKT til å forenkle og effektivisere det representative demokratiet. Resultatindikatorer for 2005 Avlagte doktorgrader : 1(mann) Vitenskapelig publisering i tidskrifter m/referee: 28 Annen publisering/formidling: 16 Bøker: 11 Publiserte foredrag fra int. konf. /møter: 29 Andre rapporter og foredrag: 188 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Programstyret anser at en har lykkes å få i gang prosjekter som dekker programmets tre hovedtemaer: bruk/samhandling, artikulasjon/innhold og struktur/rammer. Den faglige kvaliteten ansees for å være god. Det har vært justering av framdriftsplanen for enkelte prosjekter, men alle prosjektene vil bli avsluttet innenfor programperioden. Det ansees at resultatene fra programmet er relevante for departementene som finansierer programmet: SD, FAD og KKD og etatene innen telekommunikasjon. En indikasjon på dette er at FAD tok initiativet til å få presentert resultater fra programmet i departementet. 5

6 Prosjektene har et omfattende internasjonalt samarbeid og et av prosjektene er knyttet til COST A20 Action. Formidlingen ansees å ha vært tilstrekkelig og vil bli opptrappet når programmet nå går inn i siste halvdelen og resultatene begynner å komme. 36 % av prosjektlederne og 46 % av stipendiatene er kvinner. Det har ikke vært iverksatt spesielle tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene. Utfordringer framover De viktigste utfordringene framover er å følge opp prosjektene og sørge for at resultatene blir formidlet til brukerne. Det vil skje i form av brukerkonferanser, husbesøk og ved økt innsats i presentasjoner av resultater på hjemmesiden. Engasjementet av en forskningsleder for å vurdere og oppsummere resultatene fra prosjektene med tanke på formidling, innebærer en styrking av innsatsen på dette feltet. 6