Status og situasjonsbeskrivelse for utvikling av industriarealer i tilknytning til industrimiljøet på Tjeldbergodden pr. juni 2012

Transkript

1 Status og situasjonsbeskrivelse for utvikling av industriarealer i tilknytning til industrimiljøet på Tjeldbergodden pr. juni 2012

2 1. REGULERINGSSTATUS OG INFRASTRUKTUR FOR OMRÅDET: Det er i dag minst 4 ulike reguleringsplaner som er laget for industriareal på og rundt Tjeldbergodden; 1. Tjeldbergodden Tjeldbergodden Biopark «Taftøy Næringspark» Industriområde Øst 2005 Godkjent reguleringsplan: 1. Tjeldbergodden ble regulert for etablering av Statoil s metanolfabrikk. En stor del av det regulerte området er tatt i bruk, men i tillegg er det store ledig arealer. Inkludert Gasspark Tjeldbergodden og Tennhaugen Industriområde. 2. Tjeldbergodden Biopark ble regulert med tanke på utnyttelse av kjølevannet fra Statoil s metanolfabrikk, og en god del av arealet er tatt i bruk, men det er fortsatt ledig kapasitet i både etablerte bygninger og på ubebygd arealer. 3. «Taftøy Næringspark» ble regulert i 2 omganger med siste godkjenning i forbindelse med Taftøy Kalk sine planer i «Industriområde Øst» ble regulert med tanke på å fremskaffe mer sjønært industriareal knyttet sammen med metanolfabrikken. Den tidligere gasskraftverktomta inngår i Industriområde Øst. Total areal: Eierskap: Ledig areal: Dagens aktivitet: 1. Tjeldbergodden (Regulert: 1993) dekar I hovedsak Statoil dekar Metanol fabrikk, LNG, midlertidig gasskraftverk 2. Tjeldbergodden Biopark (Regulert: 1997) 3. «Taftøy Næringspark» (Regulert: 2004) 4. «Industriområde ØST» (Regulert: 2005) 50 dekar TBU og Aure kommune 25 dekar Hummeryngel, påvekst laks, 700 dekar Privat eie 700 dekar Ingen aktivitet 150 dekar Privat eie 150 dekar Ingen aktivitet Side 2

3 OVERSIKT OVER INFRASTRUKTUR: Område: Veg: Vann: Avløp: Kai: Gass: 1. Tjeldbergodden Kommunal veg Kommunalt vannverk Privat avløpsanlegg Statoil; Modul- og produktkai Tilgjengelig 2. Tjeldbergodden Biopark 3. Taftøy Næringspark Privat veg Kommunal veg Under planlegging Ikke utbygd Kommunalt Vannverk Fremført kommunalt vannverk Privat avløpsanlegg Ikke etablert Enkel kai for brønnbåter Ikke etablert Ikke tilgjengelig Prosjektert Ikke tilgjengelig Prosjektert 4. Industri Område ØST Ikke utbygd Ikke fremført Ikke etablert Ikke etablert Ikke tilgjengelig Når det gjelder strøm er det høgspent 22 kv tilgjengelig frem til alle områder. I tillegg er det bygd frem 132 kv frem til Statoil. Detaljer rundt kapasitet må sjekkes ut. 2. OPPARBEIDELSE AV INDUSTRIAREALER MED UTTAK AV OVERSKUDDSMASSE: Aktørene i steinmarkedet i dag posisjonerer seg til nye områder. Eksisterende pukkverk har begrensede reserver, og relativt strenge driftsrestriksjoner med tanke på støy og støv. Når nye områder skal vurderes, er man avhengig av at steinmassene har en så god kvalitet, at den kan brukes som råstoff i asfaltproduksjon og til veifundamentering. Steinunderskuddet til større prosjekter i regionen, beskrives godt av at Peab Asfalt, som i 2011 som Midt-Norges største asfaltentreprenør, hentet steinmasser som råstoff i asfaltproduksjon fra Lysefjorden i Rogaland og produserte asfalt av denne på Stjørdal. Regionen står overfor en periode med stor byggeaktivitet og mange vei- og industriprosjekter skal realiseres i perioden Alle med behov for steinmasser i anleggsperioden. Hemne kommune har i et forprosjekt gitt NGU i oppdrag å foreta en geologisk undersøkelse av steinforekomster på Tjeldbergodden. Rapport «NGU_rapport_05_2012_Tjeldbergodden og tilknyttede områder», datert 7. mai 2012, ligger vedlagt. Undersøkelsen viser at området har en ensartet geologi, med en bergart som egner seg godt som råstoff i asfaltproduksjon og til veifundamentering. Sett i lys av at det er knapphet i regionen på steinforekomster, av en så god kvalitet som det er på Tjeldbergodden og tilknyttede områder, vil det være en mulighet for å få opparbeidet Side 3

4 industriarealer på en kostnadseffektiv måte, ved å ta ut overskuddsmasse til råstoff i asfaltproduksjon og til veifundamentering. Utskipning vil skje med båt over midlertidig kai, eller permanent kai, som senere kan brukes som anleggskai, eventuelt en almenningskai for industri på området. 3. INDUSTRIMILJØET PÅ TJELDBERGODDEN: Rundt driften av metanolfabrikken er det skapt et industrimiljø på Tjeldbergodden, som mange potensielle etablerere vil se på som et konkurransefortrinn for etablering på Tjeldbergodden og tilknyttede områder. I et eventuelt markedsføringsprosjekt bør man få kartlagt hvilke tjenester industrimiljøet kan tilby, og hvilken kompetanse industrimiljøet har. I tillegg er det viktig å sette fokus på mulige synergier industriaktører i mellom, i et utvidet industrimiljø på Tjeldbergodden og tilknyttede områder. 4. GASS SOM ENERGIKILDE PÅ TJELDBERGODDEN: For større energikrevende industri, vil tilgangen til gass bli sett på av potensielle etablerere som et konkurransefortrinn for området. I denne forbindelse er det viktig å kunne synligjøre et prisbilde og tilgjengeligheten av gass som energikilde på Tjeldbergodden og tilknyttede områder. Gasstransport ut av Statoils område er utredet i minst 2 omganger: 1. Til Taftøy Næringspark i 2004 ifbm. Taftøy Kalk AS. 2. Til Bioparken i Disse utredningene kan brukes til å skissere kostnader i dagens kroneverdi, med forbehold om at disse prisene har utviklet seg annerledes enn andre priser. Selve rør- og grøftekostnader fra Statoil grense er nok det enkleste å beregne. Det vanskelige er det som må foregå inne på Statoils område. I 2009 ble det detaljprosjektert en løsning av Reinertsen (Multienergi AS brukte over 2 mill NOK på dette) med gassrør gjennom kjølevannstunnelen. Før man eventuelt går ut med kostnadstall, vil det nok være smart å gjøre et lite forarbeid. Kunden vil jo uansett være opptatt av hva man skal betale pr. kwh. Dvs. gasspris + tariff. Tariffen vil selvsagt være avhengig av byggekostnaden, men også hvilken type finansering man kan få. I 2009 hadde man tilsagn på 10 millioner i ENOVA-støtte. Anslag som ble gjort ifbm. Taftøy Kalk AS i 2004, gikk ut på at det ville koste ca. 20 millioner å føre frem gass til Taftøy Næringspark. Interconsult/Reinertsen hadde oppdraget å prosjektere og kostnadsberegne et gasstransportsystem. Side 4

5 5. REGIONAL LOGISTIKK OG HAVNEUTVIKLING: Tjeldbergodden har i dag status som «Stamnetthavn» i Nasjonal Transportplan. I realiteten er ikke den såkalte modulkaien på Tjeldbergodden tilgjengelig for allmenheten, og dermed ses den ikke på som en del av den regionale havnestrukturen. En offentlig eid almenningskai for industri på Tjeldbergodden og tilknyttede områder, kan føre til at denne kan bli brukt til godsomlasting mellom sjø og land. En ny almenningskai kan fortrinnsvis bygges i en OPS-konstellasjon. Bakgrunnen for denne godsomlastingsmuligheten er: Etter oppgraderingen av E-39 igjennom Vinjefjorden har godstrafikken med vogntog økt dramatisk mellom Møre- og Romsdal og Sør-Trøndelag. E-39 har utviklet seg til en hovedferdselsåre mellom Nord-Vestlandet og Trøndelag. Det er stadig økt fokus på å tilrettelegge for økt overføring av gods fra veg til sjø. En almenningskai for Tjeldbergodden og tilknyttede områder ligger midt i skipsleia. Det er en tilfredsstillende vegstandard inn mot E-39, og en tilfredsstillende nærhet til E-39 (45 km). Nærskipsfarten sliter med konkurranseevne i forhold til landverts godsfremføring. Vi har i samtaler med rederiene blitt fortalt at det er på stykkgodspartier på noen tonn nærskipsfarten ikke er konkurransedyktig. Dvs. stykkgodspartier fra 1 20 tonn, som i dag utgjør hovedvolumet av godspartier som i dag transporteres på landeveien. Kan nærskipsfarten levere/hente/omlaste gods på havner med beliggenhet ved/i hovedskipsleie, for videre distribusjon til sluttkunde via bil (vis-a-versa), så kan nærskipsfarten bli konkurransedyktig på stykkgodspartier fra 1 20 tonn. Hvis nærskipsfarten kan kutte ned seilingstiden med å benytte Tjeldbergodden, fremfor å gå inn Trondheimsfjorden og av den grunn spare 6-12 timer rutetid, så sparer man betydelige kostnader, og dermed kan nærskipsfarten bli konkurransedyktig på transport av stykkgodspartier fra 1 20 tonn inn og ut av Midt-Regionen. Gods som kommer sjøverts til Trondheim- og Orkanger havn skal som regel videre til sluttkunde med bil. Sluttkunder som ofte er lokalisert slik at man med bruk av f. eks. Tjeldbergodden ikke får noe større transportavstand med bil. Noe vi får bekreftet fra landtransportører/samlastere som står for videre distribusjon til sluttkunder fra Trondheim- og Orkanger havn. De samme landtransportører/samlastere som bruker «nye» E-39 i dag, bekrefter at de har ledig kapasitet på bilene for returlast inn i landet i størrelsesorden 1 20 tonn på bilruter med rasjonell nærhet til Tjeldbergodden. Side 5

6 6. POSISJONERING TIL REGIONALE UTBYGGINGS- OG INDUSTRIPROSJEKTER: Regionen står overfor en periode, , med stor byggeaktivitet og mange vei- og industriprosjekter skal/om mulig realiseres. Vi lister her opp prosjekter innenfor vår bo- og arbeidsmarkedsregion: 1. Ørland militære hovedflybase. 2. I Rissa meldes det om en klondykestemning ved Bergen Group Fosen. 500 personer er pr. i dag sysselsatt ved verftet. Av dette er 250 personer innleid. Ordrereserven har aldri vært større. 3. Økt aktivitet i Norskehavet. Investeringsanslagene vokser i takt med funnene. Tjeldbergodden og tilknyttede områder ligger sentralt til i forhold til olje- og gassaktiviteten i Norskehavet. Servicevirksomheten mot offshore utvides til stadighet. I 2014 regner man med at den siste kvadratmeteren av Vestbase AS i Kristiansund er utleid. Vestbase AS har derfor kjøpt 350 dekar på Averøya. Man spår at økt aktivitet og endring i leverandørstrukturen kan føre til etterspørsel etter sentrale industriarealer som alternativ til det «basemonopolet» man har i dag. 4. Ironman på Tjeldbergodden. 5. Annen petrokjemisk industri «lukter» på Tjeldbergodden som lokalisering. 6. Wacker Holla utvider nye vindparker skal bygges på Fosen (konsesjonsgitt men påklaget OED). 8. Flere vindparker i regionen er under konsesjonsbehandling (Frøya, Hitra, Hemne og Snillfjord). 9. Etablering av vindparkene utløser store utbedringer/utvidelser av det regionale og det lokale linjenettet. 10. Hitra kysthavn på Jøstenøya skal utvikles som «foodport» nye lakseslakterier nytt settefiskanlegg - «verdens største - 2». Dette kommer i tillegg til Lerøy Midnor s anlegg i Hemne kommune - - «verdens største - 1» emballasjefabrikker rettet mot næringsmiddelindustrien fiskefôrfabrikker for å dekke regionens behov/ekspansjon. 15. En rekke servicebedrifter for oppdrett har signalisert flytting og utvidelse i Midt-Regionen. 7. SALG AV KOMMUNALE NÆRINGSAREALER: Etter å ha arbeidet med utvikling og salg av næringsarealer i flere kommuner i Midt-Norge, anbefaler vi at kommunene utarbeider et regelverk for salg og utleie av næringsarealer, for å sikre likebehandling og forutsigbarhet. Ofte dukker spørsmålet om likebehandling av interessenter opp i slike sammenhenger. Det er jo sjelden at det er stor konkurranse om næringsarealer i distriktet, men i enkelte områder kan det oppstå i forbindelse med større utbyggingsprosjekter. Side 6

7 Som et eksempel: Ørland kommune har i lys av den store interessen for næringsarealer ifbm. Ørland militære hovedflybase, kommet til at det er behov for rammer for salg av kommunale næringsarealer. Se vedlegg: «Reglement for salg leie og bortfeste av kommunalt areal som er regulert til næringsformål_ørland kommune» og «Kunnkjøringstekst_Salg av næringseiendom 2_Ørland kommune» Kyrksæterøra, 8. juni 2012/Status- og situasjonsbeskrivelsen er utarbeidet av: Eivind Hellandsjø Prosjektleder E-post: eivind@nbus.no Telefon: Internett: Tjeldbergodden Utvikling AS Arve Johan Goa Daglig leder E-post: arve@tbu.no Telefon: Internett: Side 7