Må nedsbrev frå Små scenå. September 2016.

Transkript

1 Må nedsbrev frå Små scenå. September

2 Personalet på Småscena: De fleste har dere kanskje allerede hilst på. Her er vi i allefall, hele Småscenapersonalet, så dere lettere kan lære dere navnene våre: Åshild Brose Marthe Farstad Lovisa Dahle Ingunn Ukkestad Reppen Barnevernspedagog Barnehagelærer Barnehagelærer Pedagogisk leder Linn Iversen Jonas Alvsing Ann Cecilie Sandberg Assistent Assistent Assistent/vikar 2

3 Det fysiske miljøet på avdelinga. Kjøkkenet; Her møtes vi til dagens måltider. Det er både sosialt og lærerikt å spise sammen. Vi blir kjent med nye ord (f.eks navn på pålegg/frukt/drikke), øver på å vente på tur, vi lærer oss nye sanger (bordvers). Vi har også en formingskrok på kjøkkenet som vi skal ta i bruk etter hvert. Her har vi blant annet ulike typer maling, ark og papp i forskjellige farger, pastellkritt, leire, fargeblyanter og andre kreative hjelpemidler. Byggerommet/samlingskroken; I byggerommet har vi blant annet duploklosser, treklosser i ulik farge og fasong, gårdsdyr, biler, båter, store myke klosser og storlego (store myke legoklosser). Her ligger alt til rette for mye spennende arkitektur og byggverk, selv om det artigste ofte er å rive ned etterpå. Bygging og konstruksjon krever mye konsentrasjon, matematisk tenking og gir en startende forståelse av tyngdekraften. I samlingskroken skal vi etter hvert møtes hver morgen etter frokost for en liten felles stund med sang og musikk. Vi øver oss på nye sanger, kanskje vi får høre en spennende fortelling eller en liten framføring av noe slag. Vi synger vår faste samlingssang og navnene på alle barna. Dette er språkstimulerende, samlende for gruppa og ei artig stund. 3

4 Lekegangen/dokumentasjonsveggen; Her er det en dukkekrok med seng og litt kjøkkenutstyr, tilrettelagt for rollelek/familielek. Det å leke rollelek er svært språkstimulerende og krever mye samspill/samarbeid mellom barna. Vi har også pr nå noen lekeapparater som fungerer som små møteplasser nå i begynnelsen, der man for eksempel kan leke borte bø, eller gjemme seg litt inni det svarte røret. Her har vi sett mye lek nå de første dagene. På veggen inn mot det store lekerommet/det motoriske rommet har vi montert opp noen pleksiglassplater i barnehøyde som dere kanskje har sett. Her skal vi etter hvert henge opp bilder av ting vi har gjort, slik at barna kan møtes, se på, gjenoppleve og snakke om det de ser på bildene. Det er ekstra gøy når man finner seg selv! Målet vårt for dokumentasjonsveggen er at denne typen «mimring» skal føre til stimulering av språkutvikling, glede over felles opplevelser og virke samlende for gruppa. Det motoriske rommet; Ettåringene er i en veldig spennende utviklingsfase der de lærer kroppen sin å kjenne gjennom å være i bevegelse. Det motoriske rommet skal være en tumleplass der barna kan utfolde seg fysisk. De kan klatre på puter, hoppe på madrassen, danse, observere sine egne bevegelser i speilet osv. Kroppsbeherskelse og ulike erfaringer med fysisk/motorisk aktivitet er målet med dette rommet. Nå i tilvenningsperioden har vi fylt dette rommet med baller i ulik størrelse, da dette er noe de små synes er veldig spennende, og er lett for barna å samles rundt. 4

5 Sanserommet; Sanserommet er et helt hvitt rom med madrasser på gulvet og mange lyslenker. Her kan man trekke seg litt tilbake fra andre typer aktivitet, utforske fjær, luft og lys i rolige omgivelser. Vi har en speiltrekant som barna kan sitte inni, ulike typer sansemateriell, og egen prosjektor. Tilvenning og foreløpig dagsrytme på avdelinga. Per nå (uke 35) har det startet 10 barn på avdelinga, utover høsten vil det» dryppe» inn flere litt etter litt, slik at vi totalt over nyttår vil bli 18 barn totalt. I de to første ukene som nå snart har gått har vi fått to puljer med fem barn i hver, slik at barna har fått tilvenne seg livet på avdelinga i små grupper. På denne måten har vi lagt til rette for at barna skal få en litt rolig start, med rolig tempo og få barn. Vi har lagt opp noen møteplasser, der barna kan møtes rundt noe som kan skape felles interesse, nysgjerrighet og «bryte isen». Samlingen av ulike baller på det motoriske rommet ser vi har appellert til mange barn, og har vært en fin møteplass med rom for at flere barn kan leke sammen. Byggerommet med sine ulike typer byggemateriell har også vært et slikt positivt samlingspunkt, i likhet med lekeapparatene i gangen. Nå i starten når alle barna er nye, vil vi fokusere på å få på plass en dagsrytme på avdelinga, slik at barna skal føle at dagen i barnehagen er forutsigbar og trygg. Siden barna sover på litt ulike tider, er det formiddagen vi har mest fellesaktiviteter utenom måltidene. Det er også viktig for oss å understreke at tidspunktene for de ulike aktivitetene er fleksible, vi tilpasser oss barnegruppa og barnas individuelle behov. Etter hvert som barna blir mer samkjørte vil dagsrytmen og måten vi legger opp aktiviteter kanskje endres noe, dere vil da få ny informasjon i månedsbrevet om dette 5

6 Dagsrytme Småscena. Klokka: Aktivitet: 06.45/07.00 Barnehagen åpner Det er lurt å komme senest hvis barnet skal ha frokost i barnehagen. Ca samlingskroken Ca på avdelingen fram til lunsj Ca Barna spiser foreløpig til litt varierte tidspunkt med tanke på soving. Ca Stell, bleieskift og legging. Noen legger seg litt før, og noen litt senere, så dette er veldig fleksibelt Ca Sovetid/oppvåkningstid/aktivitetstid. Ca Ca Fruktstund. De barna som våkner senere får spise etter hvert som de våkner. Stell og bleieskift Diverse aktiviteter ute eller inne fram til henting Barnehagen stenger. Hva skal være fokus i tiden framover? Å skape trygghet og gode relasjoner mellom barna og personalet vil være vårt hovedfokus disse første månedene av barnehageåret. Å skape et trygt og positivt læringsmiljø for barna tar tid og kontinuerlig jobbing, derfor vil vi bruke alle våre ressurser på dette. Her er noen konkrete punkter som vi kommer til å ha fokus på de neste månedene: Vi kommer til å ha samling i fellesskap på morgenen slik at barna får kjenne på følelsen av å høre til i en gruppe. Vi kommer til å dele oss opp i mindre grupper for å skape ro rundt aktivitetene vi holder på med, slik at barna slipper å forholde seg til så mange voksne og barn til en hver tid. Når barnegruppa er fulltallige kommer vi til å spise i to bordsettinger, for å skape ro og gi rom for sang og samtale mellom barna og de voksne. Vi kommer til å tilby rullerende aktiviteter på månedsbasis, slik at barna får god tid til å bli kjent med nytt materiell, gjøre seg erfaringer, og få repetere den samme aktiviteten over flere dager og uker. Barna står selvfølgelig fritt til å gå mellom de ulike rommene, slik at de kan prøve ut nye aktiviteter i sitt eget tempo. Dette skaper forutsigbarhet og gjør at barna kan bli trygge på det nye materiellet eller aktiviteten, samt skape seg et utvalg av erfaringer før de introduseres for noe nytt. Vi har så smått begynt å skape en dagsrytme basert på rutiner rundt måltid, og barnas behov for veksling mellom aktivitet og hvile er i fokus. Dette er med på å skape en mer oversiktlig og trygg hverdag for barna. Bli godt kjent på avdelinga først, og så etter hvert som de blir klare for det «erobre» uterommet. Vi ser fram til en kjempespennende måned på Småscena! Med hilsen fra Marthe, Linn, Åshild, Jonas, Lovisa, Ann Cecilie og Ingunn. 6

7 U K E Månedsplan for Småscena september 2016 Denne uka holder vi på med: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 3 6 t i l U k e 3 9 Konstruksjon på byggerommet Barna får utforske ulike typer byggemateriell. Vannlek på badet: Lek og utforsking av såpebobler Lek med fjær og luft på sanserommet: Utforsking med fjær og vifte. samlingskrok en. Stell og sovetid. Fruktstund Aktiviteter ute eller inne. samlingskroken. Aktiviteter ute eller inne. samlingskroken. Aktiviteter ute eller inne. samlingskroken. Aktiviteter ute eller inne. Fredagssamling Aktiviteter ute eller inne. 7