Månedsbrev fra Småscena. Februar 2017.

Transkript

1 Månedsbrev fra Småscena. Februar «Jeg hjelper deg litt»

2 Barnegruppa vår i måneden som gikk. I januar ble vi full barnegruppe, vi er nå 17 barn på avdelingen. Denne første tiden har vi hatt hovedfokus på å jobbe med trygghet og forutsigbarhet for barnegruppa. Vi har hatt fokus på rutiner, og å skape en god hverdag med fokus på aktiviteter små grupper. Det er spennende å se hva som skjer med gruppa etter hvert som den har vokst. Rutiner og planer blir endret underveis for at vi skal tilpasse oss barnegruppas behov, som stadig er i endring, på en best mulig måte. Vi har fokus på gruppeidentitet og positive opplevelser i fellesskap. Nye relasjoner oppstår hele tiden, barna blir stadig mer bevisst på hverandre. Vi observerer at de søker øyekontakt og gjerne vil dele artige opplevelser, de trøster og hjelper hverandre, og tar initiativ til lek og aktivitet gjennom kroppspråk. For tiden jobber vi mye med empati i barnegruppa. Å trøste hverandre når noen er lei seg, og å hjelpe hverandre hvis man opplever noe som vanskelig. Det er en sterk opplevelse å se når barna slipper det de har i hendene og skynder seg for å oppsøke den de ser er lei seg. Man trenger ikke nødvendigvis så mange ord for å trøste. Trøst innad i barnegruppa kan for eksempel innebære å bli strøket på håret eller kinnet, at noen legger hodet sitt på skulderen til den andre, tilbud om en leke, en smokk, invitasjon til lek, eller en hjelpende hånd, slik at man kommer seg opp på beina igjen. Denne typen trøst og omsorg utgjør en tydelig forskjell for den som er lei seg, det betyr mye å bli sett og anerkjent av sine medmennesker. Slike erfaringer er med på å styrke barnas sosiale kompetanse, og er en viktig del av det å føle tilhørighet til gruppa. Jeg er en av dere dere bryr dere om meg. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Rp11) sier følgende om sosial kompetanse: «I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling». (Rammeplanen 2011:del 2.4 Sosial kompetanse).

3 Hva skjer i februar? Vinteraktivitetsdag onsdag 8.februar. Da arrangerer vi aktiviteter på forskjellige poster rundt omkring på uteområdet. Hele barnehagen deltar på dette. Noe av det barna kan være med på er aking, snøballkasting på bokser, hinderløype, Røris (bevegelsesprogram til musikk) og felles samling ute på morgenen. Åpning av vinteraktivitetsdagen starter ute klokka 09.30, så de som ønsker å være med må komme før det. Karneval/fargefest fredag 24.februar. På Småscena har vi litt ulike erfaringer med karneval for de minste. Noen barn synes dette med å ha på seg kostymer, og at folk ser veldig forskjellige ut fra hva de gjør til vanlig, er litt skummelt. Når vi i tillegg begynte å reflekterte over kjøpepress og dyre kostymer kom vi fram til at vi ønsker vi å tilby et konsept litt mer tilpasset de minste. Tanken bak fargefest er at barna eksempelvis kan kle seg ut i en eller flere farger alt etter hva dere har hjemme. Hvis noen gjerne vil, kan de selvfølgelig ha kostyme! Vi arrangerer fjærdisko på avdelingen, tilbyr ansiktsmaling for de som ønsker det, koser oss med fruktsalat, musikk og masse moro. Planleggingsdag mandag 27.februar. Denne dagen er barnehagen stengt.

4 Uteliv og fysisk aktivitet. Vi har hatt mye forskjellig vær i januar, noe som gir forskjellige muligheter og utfordringer med tanke på utelek. Snøen skaper rom for mange ulike typer aktivitet, den er innbydende og spennende, et udefinert materiale som kan brukes til mye! Delvis islagte vanndammer er kjempepopulært og et samlingspunkt for barna. Dette med is og vann er veldig spennende, og vi bruker mye tid på å utforske dette. Ofte begynner barna med å kjenne på isen, først med votter, noen ganger velger de å ta av disse for å få ordentlig tak på materialet med hendene. Vi har observert at de ofte begynner med å kjenne forsiktig på isen, så blir håndteringen gradvis hardere, etter hvert som de observerer og tar innover seg egenskapene til isen. Om den er for tykk til at de kan manipulere med hendene, er det føttene som står for tur. Det trampes og hoppes, noen henter spader for å slå med. Det blir god stemning når isen omsider gir etter, barna forsøker å sette ord på det som skjer. «Oi! Sier en. «Kræsj» sier en annen, noen mener isen bråker. Det artigste ser ut til å være når isen knekker i større deler, slik at den lettere kan inspiseres nærmere. Noen ganger er det også fortsatt er vann under isen, noe som også er veldig spennende, men isen blir oftest prioritert først. Noen forsøker å knekke de større isflakene med hendene, en annen kaster et flak i bakken. Det knuser i mange små biter. «Oj!». Flere kaster isflakene i bakken, de ser på hverandre og på den knuste isen. Mye latter og felles glede over resultatet. Den voksne setter ord på det som skjer, slik at barna skal få noen begreper de kan bruke i leken. «Så dere at isen knustes når vi kasta den i bakken?», noen av barna gjentar begrepet «knus» opptil flere ganger. Det virker nesten som om de smaker på det. Den knuste isen inspirerer fortsatt til lek. Noen barn kommer til med bøtter, og samler de små isbitene oppi. En rister litt på bøtta si, og er mest opptatt av raslingen oppi bøtta. Noen fyller på med vann og rører ivrig rundt med en spade. «Mat» sier barnet, og serverer store og små med spaden sin. Flere kommer til, og hjelper til med å samle knust is. Når serveringa er avsluttet, er det vannet som blir spennende. Noen vil hoppe i vannet, andre synes det er artigst med bøtte og spade. Tenk å få så mye lek og utforsking ut av en islagt sølepytt!

5 På sanserommet. Vi holder for tiden på med bevegelsessanger, det er mye koordinering i å synge mens man gjør bevegelsene som hører til sangene. I begynnelsen ville barna helst bare se på mens den voksne gjorde bevegelsene, etter hvert har de deltatt mer og mer. De utfordrer seg selv og opplever mestring etter hvert som de får til flere og nye bevegelser. Denne typen aktivitet skal legge til rette for at barna får erfaring med en rekke ulike og varierte bevegelser, de får erfaring med rytme, de viser glede over å få være i aktivitet, samt at de styrker sin kroppsbeherskelse. (Rammeplanen Del 3.2 kropp, bevegelse og helse). «A ram sam sam», «Tre små fisk» «Lille petter edderkopp», «ro din båt» «Hode skulder, kne og tå» og «Alle barna klapper/hopper, hinker/tramper» er veldig populære. Barna viser glede over å bevege seg, de studerer hverandre, noen ganger kopierer de litt, og de prøver ut nye bevegelser. Den siste tiden har barna på eget initiativ begynt å holde hverandre i hendene og danse i ring når de hører musikk. Dette krever både konsentrasjon, koordinasjon og kommunikasjon, det er inspirerende å se at barna viser glede over å bevege seg til musikken. Vi pleier å avrunde disse øktene med en rolig avslappende stund med litt klassisk musikk og fine sanseinntrykk via projektoren. Barna viser interesse for fisker og havdyr, vi har også sett på ballettdansere, og for tiden er også nordlys populært. Barna ser ut til å sette pris på den rolige stemningen kombinert med avslappende musikk. Noen legger seg på madrassen og nyter de fine bildene på skjermen, andre vil danse eller bevege seg til musikken. Noen ønsker tilgang på sansemateriale, som gjennomsiktige stoffer i ulike farger å leke med. Noen ganger kopierer barna det de ser på. Hvis vi ser på livet i havet, brukes ofte blått stoff på gulvet til å svømme i, eller lage bølger med. Barna kopierer fiskene og havdyrene, både i bevegelse og motorikk. De fanger stadig opp nye detaljer som de prøver ut i denne leken. I begynnelsen var det de grovmotoriske bevegelsene som var artigst, etter hvert er det munnmotorikken på fisker og havdyr som er mest spennende å herme etter.

6 Forming I januar har vi holdt på med avtrykk av hendene våre, som barna ble opptatt av i desember. Vi har malt på ark og lagt hendene oppå for å se hva som skjer, og vi har malt på hendene og lagt rett på arket. Det er spennende å oppdage at man kan sette avtrykk, og barna er opptatt av dette. Vi har øvd litt på å blande farger, og har malt vinterbilder i blått og hvitt. Vi har også holdt litt på med tredimensjonalt materiale i form av leire og baking av boller til vinteraktivitetsdagen. Barna er mer og mer opptatt av å være sammen om det de holder på med. De ser mye på hverandre, undersøker hva andre gjør, og hvilke teknikker de bruker. Noen ganger finner de inspirasjon hos hverandre, mens de fortsetter med sitt. Andre ganger velger de å samarbeide. I tiden framover vil vi ha fokus på motsetninger. Lyse og mørke farger egner seg godt til dette. Vi vil derfor utforske kontrastene mellom lys og mørk, samt sjekke hva som skjer når vi blander lyse og mørke farger. Vannlek På vannlekerommet har barna utforsket temperatur en periode. Vi har hatt flere forskjellige baljer fylt med vann i ulike temperaturer, som barna har kjent på, og lekt i. Den mest populære leken er å fylle oppi kopper og kar, for så å tømme ut igjen. Vi har også eksperimentert litt med båter i vannrenna. Vi har fått båtene til å synke, og til å flyte ved å fylle oppi og tømme ut vann. Noen har funnet ut at man kan få båtene til å flytte seg fra den ene enden av vasken til den andre ved å bare skru på èn kran. I tiden framover er det motsetninger som er fokus. Da vil vi fortsette utforskingen av temperatur.

7 Februar på Småscena Tema: og kontraster. I tiden framover kommer vi til å ha fokus på ulike typer av motsetninger. Barna er opptatt av ulikheter, og det er spennende å utforske dette sammen med utgangspunkt i ulike metoder. Ute er det spennende å utforske vann, snø og is. Barna søker mot sølepyttene med en gang de kommer ut, og særlig isens egenskaper er de opptatt av for tiden. Drama blir fokus på sanserommet en tid framover, vi skal bruke eventyret om bukkene bruse til å fokusere på de matematiske begrepene stor, mellom og liten. På vannlekerommet er temperatur fortsatt spennende, vi utvikler denne utforskingen videre ved å tilføre farge. På formingsrommet utforsker vi kontrastene mellom lyse og mørke farger, og hva skjer når vi blander dem? U k e 6 t i l Disse ukene holder vi på med: Forming: (lys og mørk?) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Frokost og morgenaktiviteter Samling i samlingskroken morgenaktiviteter Uteaktiviteter morgenaktiviteter Samling i samlingskroken morgenaktiviteter Uteaktiviteter morgen-aktiviteter Samling i samlingskroken 9 Uteliv: i materiale (snø, is og vann). Aktivitetsgrupper Aktivitetsgrupper Aktivitetsgrupper Musikk, dans og drama: drama med fokus på begrepene stor og liten. Vannlek: med fokus på temperatur og farge. Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Stell og sovetid. Stell og sovetid. Stell og sovetid. Stell og sovetid. Stell og sovetid. Fruktstund Frukstund Frukstund Frukstund Frukstund Frilek ute eller inne. Frilek ute eller inne. Frilek ute. Frilek ute eller inne. Frilek ute.