Hovedutvalg Kommuneutvikling har møte kl Møtested: Rådhuset på Aure

Transkript

1 Aure kommune Møteinnkalling Hovedutvalg Kommuneutvikling har møte kl Møtested: Rådhuset på Aure NB!! Oppmøtested: Lurvika - der det vil bli foretatt en befaring. Møtet fortsetter på rådhuset etterpå. Eventuelle forfall skal meldes. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Utvalgssaknr. Arkivsaksnr. Tittel 154/07 07/1422 REFERATER OG MELDINGER 155/07 07/1423 DELEGERTE VEDTAK 156/07 06/2342 GNR 5 BNR 11 - CHRUICKSHANK STIG KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK 90/07 - FLYTEBRYGGER 157/07 07/703 GNR 5 BNR 19 - ERVIG ANDERS BYGGEMELDING - GARASJE I LURVIKA 158/07 07/785 GNR 74 BNR 15(14) - GRIDSVÅG EIENDOM AS MOLO OG SMÅBÅTHAVN 159/07 07/889 GNR 216 BNR 43 - BIRKELUND KRISTIAN DELING AV GRUNNEINDOM - BEBYGD BOLIGTOMT Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

2 160/07 07/1013 GNR 72 BNR 3 - LARS A. LARSEN OG ANNE LISE LARSEN BRUKSENDRING TIL FRITIDSBOLIG 161/07 07/1351 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM DELER AV GRN 208 BNR 1 - VESTRE TUSTNA SKYTTARLAG Med hilsen AURE KOMMUNE Olav Håkon Ulfsnes sign. Bernt-Olav Simonsen sign. Vedlegg: Saksdokumenter.

3 Sak nr.: 154/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Anne Moltubakk Arkivkode: 033 Behandlende utvalg: 154/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling REFERATER OG MELDINGER Vedlegg: Referater fra dokumentjournalen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ REFERATER OG MELDINGER Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

4 Sak nr.: 155/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Anne Moltubakk Arkivkode: 033 Behandlende utvalg: 155/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling DELEGERTE VEDTAK Vedlegg: Dokumentjournal over delegerte vedtak. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ DELEGERTE VEDTAK Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

5 Sak nr.: 156/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/ Saksb.: Dag-Bjørn Aundal Arkivkode: EIE 5/11 Behandlende utvalg: 90/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling /07 Hovedutvalg Kommuneutvikling /07 Hovedutvalg Kommuneutvikling GNR 5 BNR 11 - CHRUICKSHANK STIG KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK 90/07 - FLYTEBRYGGER Vedlegg: 06/ Søknad fra Stig Chruickshank 06/ Merknad fra Børge K. Ervig 06/ Merknad fra Anders Ervig 06/ Brev fra Stig Chruickshank 06/ Delegert vedtak 90/07 06/ Klage fra Stig Chruickshank Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

6 Sak nr.: 156/07 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 06/ Brev fra Aure kommune til Fylkeskonservatoren 06/ Nabovarsel 06/ Brev fra Aure kommune til Stig Chruickshank 06/ Uttale fra Fylkeskonservatoren 06/ Saksfremlegg Saksopplysninger: 1. SØKNAD: Stig Chruickshank, gnr.5 bnr.11, har søkt om å flytte eksisterende flytebrygge samt å legge ut ei ny flytebrygge i Lurvika. Samtidig har han krevd at Børge Kraft Ervig, gnr.5 bnr.1, fjerner flytebrygga han har liggende i grenselinja mot naboeiendommen. 2. NABOMERKNADER: Børge Kraft Ervig har meddelt at han ikke vil etterkomme pålegget om å fjerne flytebrygga, og peker på at flytebrygga har ligget der i mange år. Han påpeker også at det ligger et vrak av en båt utenfor steinkaia. For å få klarhet i hvor grensene går peker han på at Chruickshank får rekvirere oppmåling av grensepunktene. Anders Ervig peker på at steinkaia i Lurvika er tildekket av et vrak av en båt, og at dette kaianlegget er det første som må tas i bruk dersom det skulle være behov for utvidelse av kaiplass i Lurvika. 3. FYLKESKONSERVATOREN:

7 Sak nr.: 156/07 I henhold til reguleringsplanen for Lurvika skal alle byggesøknader innenfor reguleringsområdet inn til Fylkeskonservatoren til uttale. Fylkeskonservatoren har ingen merknader til søknaden. 4. DELEGERT VEDTAK: I delegert vedtak 90/07 ble det gitt tillatelse til flytting av den eksisterende flytebrygga. Videre ble det gitt avslag på utlegging av ny flytebrygge da den ville komme i konflikt med flytebrygge etablert på naboeiendommen. Det ble derimot gitt tillatelse til at den kunne plasseres som tverligger på den eksisterende flytebrygga. 5. KLAGE: I klagen peker Stig Chruickshank blant annet på forhistorien til flytebrygga. For å få til utvidet drift av Lurvika, har han behov for arealet utenfor butikken selv med utvidet flytebryggekapasitet. Han vil derfor fremdeles be om at flytebrygge tilhørende Børge K. Ervig blir fjernet. 6. TIDLIGERE SAK: I juli 1998 gjennomførte Utvalget for plansaker i Aure kommune befaring i Lurvika, og det ble registrert at det var satt i gang arbeid med flytebrygga på eiendommen gnr.5 bnr.1 (nåværende eier Børge Ervig). Kommunen skrev brev til daværende eier og påpekte at det i henhold til reguleringsbestemmelsene for Lurvika skulle benyttes trematerialer til brygge og landganger ved reparasjon på eldre brygger og utlegging av nye. Daværende eier på gnr.5 bnr.1 svarte på kommunens brev og påpekte at både landgangen og flytebrygga lå slik det hadde ligget i ca. 30 år. Dette brevet ble referert for Utvalget for plansaker, og i nytt brev til daværende eier skriver kommunen; Utvalget hadde ikkje merknader til saka. Vurdering: Bakgrunnen for at søknaden om å legge ut ny flytebrygge ble avslått var at den ville komme i konflikt med flytebrygga som er etablert på naboeiendommen. Stig Chruickschank mener at denne flytebrygga er lagt ut uten at han har mottatt nabovarsel eller gitt tillatelse til etablering av flytebrygga nærmere enn 4 meter fra grenselinja. Utlegg av flytebrygge er søknadspliktig i henhold til Plan- og bygningsloven og Havne- og farvannsloven. I kommunens arkiver finnes det ikke noen tillatelse til å legge ut flytebrygga på eiendommen gnr.5 bnr.1, men befaringen og brevekslingen fra 1998 (pkt.6 i saksopplysninger) tyder på at kommunen tidligere har vært klar over flytebrygga. Man må forutsette at kommunen på dette tidspunktet vurderte lovligheten av plasseringen av flytebrygga, og behovet for en eventuell søknadsprosess. Med bakgrunn i dette konkluderes det med at det ikke foreligger nye momentet i saken og kommunen bør ikke ta klagen til følge, og opprettholder delegert vedtak 90/07. Klagen oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal for videre behandling. Alternativt kan kommunen ta klagen fra Stig Chruickschank til følge og vedta at flytebrygga beliggende på eiendommen gnr.5 bnr.1, Børge Ervig, fjernes, og at Stig Chruickschank får tillatelse til å legge ut flytebrygger som omsøkt. Dette vil være et nytt vedtak som kan påklages av partene i saken.

8 Sak nr.: 156/07 Innstilling: Aure kommune tar ikke klagen fra Stig Chruickschank, datert , til følge, og opprettholder vedtak fattet i delegert sak 90/07, søknad om utlegging av flytebrygger. Klagen oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal for videre behandling. Behandling/vedtak i Hovedutvalg Kommuneutvikling den sak 138/07 Behandling: Vedtak: Saken utsettes for befaring.

9 Sak nr.: 157/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/703-6 Saksb.: Dag-Bjørn Aundal Arkivkode: EIE 5/19 Behandlende utvalg: 157/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling GNR 5 BNR 19 - ERVIG ANDERS BYGGEMELDING - GARASJE I LURVIKA Vedlegg: Utsnitt av reg.plan for Lurvika tegninger 07/703-2 Merknad fra Kåre Strand 07/703-5 Brev fra Fylkeskonservatoren 07/703-7 Brev fra Stig Chruickshank 07/703-9 Brev fra Vegard Torset Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/703-1 Melding om tiltak 07/703-3 Brev til Fylkeskonservatoren 07/703-4 Slettet 07/703-6 Saksfremlegg 07/703-8 Utvidet nabovarsel Saksopplysninger: 1. Anders Ervig, gnr.5 bnr.19, har sendt inn melding om bygging av garasje på eiendommen i Lurvika. Eiendommen består av tomtene benevnt B7 og B8 på reguleringsplanen for Lurvika. B7 er bebygd med fritidsbolig, mens garasjen ønskes bygd på tomta B8. Bruksarealet på garasjen er på 56m² og mønehøyde ca. 4,5 meter. Garasjen er søkt plassert 0,5 meter fra grensa mot gnr.5 bnr.1, Børge Ervig, og det foreligger skriftlig tillatelse til denne plasseringen. 2. På reguleringsplanen for Lurvika, vedtatt , er tomtene B7 og B8 avsatt til frittliggende fritidshus. I henhold til reguleringsplanens bestemmelse 12 skal alle byggesaker innenfor planområdet legges frem for Fylkeskonservatoren for uttale. 3. Fylkeskonservatoren skriver i sin uttale at de er svært skeptisk til det omsøkte tiltaket. Både plasseringen og utformingen harmonerer dårlig med det verneverdige bygningsmiljøet i Lurvika. Det markerte neset er reglert til friluftsområde, og bør også benyttes til dette i fremtida, skriver de. En garasje plasset i dette området vil redusere Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

10 Sak nr.: 157/07 verdien av friluftsområdet. De vil derfor råde til at man heller søker om å få bygge på nordsida av bolighuset på bnr.19. Garasjen er etter deres mening også altfor stor og dominerende. De vil vurdere å påklage ett eventuelt postivt vedtak på byggesøknaden. 4. Kåre Strand skriver i sin merknad at han ikke synes at det skulle ha vært noen form for bygning på denne siden av veien. Han mener at garasjen blir liggende midt i en mye brukt tilgang til nesset der det er gode fiskemuligheter. Videre peker han på at veien vil bli omgjort til en form for gårdsplass, med de ulemper det innebærer. 5. Stig Chruickshank peker på at det ikke er sendt nabovarsel til han eller Vegard Torset, og kommenterer at eiendommen til Anders grenser mot Vegard Torset på nordsida. Han peker videre på at Lurvika er vernet i henhold til reguleringsplanen, og at tomta hvor Ervik skal bygge garasje er ikke regulert til garasje, men til fritidseiendom. 6. Vegard Torset peker i sin merknad på at tomta som er tenkt bebygd er omfattet av reguleringsplanen for Lurvika, og intensjonen og kravene i den må dermed følges. Intensjonen med reguleringsplanen er å ta vare på bygningsmiljøet og kulturlandskapet i Lurvika, og legge til rette for utvikling av turisme med fritidsaktiviteter knyttet til sjøen, skriver han videre. Reguleringsbestemmelsene sine formingskrav er lite detaljerte og det må derfor brukes godt skjønn når det settes krav til utforming og plassering av nybygg, heter det i brevet. Uttalelser som Fylkeskonservatoren gir til søkte eller meldte tiltak må derfor veie tungt, skriver han. Han peker også på at garasjen ikke inneholder referanser til den gamle bebyggelsen i området, og at den således ikke passer inn i området. Videre viser han til at garasjen vil bli stående åpent til og blir veldig synlig både fra sjø og land. Hvis Aure kommune ønsker at Lurvika skal beholde sitt særpreg bør den bruke reguleringsplanen aktivt til å styre utviklingen i området skriver han. Til slutt skriver han at kriteriene for å behandle saken som meldingssak ikke er oppfylt, da bruksarealet er over 70m².

11 Sak nr.: 157/07 Vurdering: Fylkeskonservatoren skriver i sin uttale at utformingen av garasjen harmonerer dårlig med det verneverdige bygningsmiljøet i Lurvika. Kommunen vil her presisere at garasjen er søkt bygd i samme stil som fritidsboligen på B7. Fylkeskonservatoren skriver videre at garasjen vil redusere verdien av friluftsområdet. Kommunen vil her presisere at på reguleringsplanen for Lurvika er det lagt opp til bygging av fritidsbolig på den samme tomta hvor det nå søkes om bygging av garasje. Bygging av garasje anses som mindre privatiserende enn om tomta hadde blitt bebygd med en fritidsbolig. Det er også opparbeidet en sti fra veien og frem til neset, og den blir ikke berørt av det omsøkte tiltaket. Garasjen er etter Fylkeskonservatoren sin mening altfor stor og dominerende. Det må her tas i betraktning at en eventuell fritidsbolig på den omsøkte tomta trolig ville vært både større og høyere enn den omsøkte garasjen. Kåre Strand skriver at han ikke vil ha noen form for bygning på denne siden av veien. Kommunen må forholde seg til den vedtatte reguleringsplanen for området, og gjennom denne planen er det åpnet for bygging på begge sider av veien i dette området.

12 Sak nr.: 157/07 Kåre Strand peker på at veien vil bli omgjort til en form for gårdsplass, med de ulemper det innebærer. Veien forbi Lurvika og utover mot neset er privat vei, og kommunen forutsetter at de eventuelle ulempene med plasseringen av garasjen på motsatt side av veien er noe utbyggeren har tatt i betraktning ved plasseringen av garasjen. Stig Chruickshank peker på at det ikke er sendt nabovarsel til han eller Vegard Torset. Hvem som skal ha nabovarsel i forbindelse med byggetiltak er basert på skjønn, og kan variere fra sak til sak. I denne saken er ikke Chruickshank vurdert til å være nabo i en slik grad at tiltakshaver måtte varsle om det planlagte tiltaket til han. Når det gjelder nabovarsel til Vegard Torset er dette ordnet i ettertid. Stig Chruickshank peker videre på at Lurvika er vernet i henhold til reguleringsplanen, og at tomta hvor Ervik skal bygge garasje ikke er regulert til garasje, men til fritidseiendom. Ved behandling av byggesaker legger kommunen de gjeldende reguleringsplaner med bestemmelser til grunn. Gjennom reguleringsplanen for Lurvika var det i utgangspunktet lagt opp til bygging av fritidsbolig på den samme tomta hvor det nå søkes om bygging av garasje. Men i ettertid er tomta sammenføyd med hyttetomta til Anders Ervik, slik at de har samme bruksnummer. Vegard Torset peker i sin merknad på at tomta som er tenkt bebygd er omfattet av reguleringsplanen for Lurvika, og intensjonen og kravene i den må dermed følges. Kommunen vil her presisere at ved behandling av byggesaker legger kommunen de gjeldende reguleringsplaner med bestemmelser til grunn. Vegard Torset mener reguleringsbestemmelsenes sine formingskrav er lite detaljerte og det må derfor brukes godt skjønn når det settes krav til utforming og plassering av nybygg, heter det i brevet. Uttalelser som Fylkeskonservatoren gir til søkte eller meldte tiltak må derfor veie tungt, skriver han og peker på at garasjen ikke inneholder referanser til den gamle bebyggelsen i Lurvika. Kommunen er enig i at formingskravene i reguleringsplanen for Lurvika er lite detaljerte, men alle byggesaker innenfor planområdet skal sendes til Fylkeskonservatoren før det fattes vedtak. I denne saken har kommunen lagt vekt på at garasjen er tilpasset bebyggelsen på fritidseiendommen som den hører til. Vegard Torset peker på at garasjen vil bli stående åpent til og blir veldig synlig både fra sjø og land. Her vil kommmunen påpeke at på reguleringsplanen for Lurvika er det lagt opp til bebyggelse på dette neset. En eventuell fritidsbolig på den omsøkte tomta vurderes til å ha blitt både større og høyere enn den omsøkte garasjen Konklusjon: I utgangspunktet kunne administrasjonen fattet et delegert vedtak i forbindelse med denne byggemeldingen. Men i forbindelse med byggemeldingen har det kommet flere merknader til plassering av garasje som omsøkt, og administrasjonen har derfor valgt å legge saken frem til politisk vurdering. Med bakgrunn i de vurderingene som fremkommer i saksfremlegget finner kommunen å kunne gi tillatelse til plassering av garasje på tomt B7 i reguleringsplanen for Lurvika, slik som omsøkt av eieren på gnr.5 bnr.19.

13 Sak nr.: 157/07 Innstilling: Vilkårene for å behandle saken i henhold til plan og bygningsloven (PBL) 86a er tilfredsstilt, og Aure kommune gir tillatelse til bygging av garasje på tomt B7, gnr.5 bnr.19, i reguleringsplanen for Lurvika. Dette begrunnes med at reguleringsplanen tillater bebyggelse på tomta, og at den omsøkte garasjen er tilpasset bebyggelsen på hytteeiendommen B8. Dette er et enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen i Møre og Romsdal etter bestemmelsene i Forvaltningslovens kap.vi. Klagefristen er 3 uker fra den dagen melding om vedtak mottas. Eventuell klage skal være skriftlig og sendes enhet for plan og næring i Aure kommune.

14 Sak nr.: 158/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/785-8 Saksb.: Dag-Bjørn Aundal Arkivkode: EIE 74/15(14) Behandlende utvalg: 158/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling GNR 74 BNR 15(14) - GRIDSVÅG EIENDOM AS MOLO OG SMÅBÅTHAVN Vedlegg: 07/785-1( vedlegg 3) Tegninger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/785-1 Søknad fra Gridsvåg Eiendom AS 07/785-2 Merknad fra Helge Aukan 07/785-3 Til uttale hos sektormyndighetene 07/785-4 Foreløpig svar til Gridsvåg Eiendom 07/785-5 Uttale fra Møre og Romsdal fylke 07/785-6 Uttale fra Kystverket 07/785-7 Uttale fra Kristiansund og Nordmøre Havn IKS 07/785-8 Saksfremlegg Saksopplysninger: 1. Gridsvåg Eiendom AS får i forbindelse med utvidelse av lagerområdet for båter (tillatelse gitt i delegert vedtak 264/06) en del overskuddsmasse og den tenkes brukt til å bygge en molo som beskyttelse for en småbåthavn i ly av denne. 2. På kommunedelplanen for Lesundet, vedtatt , er landområdet avsatt til industri. På kystsoneplanen, vedtatt , er sjøområdet avsatt til småbåthavn. 3. Møre og Romsdal fylke skriver at området i dag er uregulert, men inneholder flere funksjoner med både salgslokaler, serviceverksted og båtopplag for Gridsvåg Båt og Motor, samt utleieleiligheter for turisme. De har ikke vesentlige merknader til at det blir etablert ei småbåthavn med tilhørende anlegg på land i dette området. Likevel er det deres oppfatning at tiltaket er av en slik størrelse at arealbruken bør avklares nærmere gjennom ei regulering av området, der hele virksomheten til Gridsvåg Eiendom bør inngå. Gjennom reguleringsbestemmelsene bør det bl.a. stilles krav til estetisk utforming og kvalitetsmessig avslutting av kaifronter og fyllinger i sjø, parkeringsareal m.m. skriver de i sin merknad. 4. Kystverket har vurdert søknaden opp mot formålet i Havne- og farvannsloven og har Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

15 Sak nr.: 158/07 ikke merknader til at det dispenseres. 5. Kristiansund og Nordmøre Havn IKS kan ikke se at det omsøkte tiltaket vil vanskeliggjøre eller komme i konflikt med maritime/nautiske interesser og har derfor ingen merknader til søknaden. Det forutsettes at det blir oversendt søknad til KNH før eventuelle tiltak i sjø blir iverksatt, skriver de. 6. Det har ikke kommet merknad fra Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal ved utsendelse av saken. 7. Helge Aukan skriver i sin merknad at hvis flytebrygge blir lagt ut som vist på kart/tegning kan de få problem med adkomsten til naustet sjøveien, fordi den ytterste utliggeren går svært langt sørover. Ellers har han ingen merknader til prosjektet. Vurdering: Gridsvåg Eiendom AS eier området og bygningene etter gamle Aurefisk ved Aukan på nordsida av Grisvågøya. Eiendommen er delvis utleid til Gridsvåg båt og motor AS som driver med salg, reparasjon, vedlikehold og lagring av småbåter. På området drives det også med turisme i form av overnatting på anlegget. Etter hvert har det blitt behov for å utvide lagerområdet for båtene og denne massen planlegges brukt til å bygge en molo som beskyttelse for småbåthavn i ly av denne. For at dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 7 kan vurderes må det foreligge en overvekt av særlige grunner. I denne saken er det nødvendig med dispensasjon fra

16 Sak nr.: 158/07 - kommunedelplanen for Lesundet, vedtatt kommunedelplanen for kystsonen, vedtatt Grunner som har bunn i sosiale forhold, økonomiske forhold, slektsskapsforhold og arveoppgjør kan vanskelig tillegges vekt i slike saker (jfr. brev fra Miljøverndept. av ). Det har kommet merknad fra Helge Aukan, som har et naust like sørvest for den planlagte småbåthavna. Han mener at de kan få problemer med adkomsten til naustet da den ytterste utliggeren går svært langt sørover. Det bør her forutsettes i vedtaket at det tas hensyn til tilflottsretten til naustene som ligger i nærheten. Møre og Romsdal fylke skriver i sin merknad at tiltaket burde ha blitt vurdert gjennom utarbeiding av reguleringsplan hvor det hadde blitt stilt krav til utførelsen av tiltaket. I utgangspunktet er kommunen enig i dette innspillet, særlig med bakgrunn i at området opprinnelig var avsatt til industriformål. Men de siste årene har det vært gitt flere dispensasjoner fra industriformålet i dette området. I 2003 ble det gitt tillatelse til bruksendring av en kontorbygning til fritidsformål utleie, og i 2005 ble det gitt tillatelse for ombygging fra industri til utleieleiligheter og båtlager. Området kan i dag vanskelig utvikles videre i retning av industriformål. En utbygging av molo og småbåthavn vil være en videreutvikling av området i retning av båt- og turismeformål, og vurderes til ikke å medføre konflikter i forhold til eksisterende bruk av området. Det kan derfor konkluderes med at det foreligger en overvekt av særlige grunner for å gi dispensasjon fra kommunedelplanen for Lesundet, vedtatt , og fra kommunedelplanen for kystsonen, vedtatt , for bygging av molo og utlegg av flytebrygger som omsøkt. Innstilling: 1. Med hjemmel i Plan og bygningslovens 7 gis det dispensasjon fra kommunedelplanen for Lesundet, vedtatt , og fra kommunedelplanen for kystsonen, vedtatt , for bygging av molo og utlegging av flytebrygger foran eiendommen gnr.74 bnr.14 og 15, Gridsvåg Eiendom AS, som omsøkt. 2. Det forutsettes at det tas hensyn til tilflottsretten til naustene som ligger sørvest for det omsøkte tiltaket. 3. Før tiltaket kan igangsettes må det foreligge tillatelse etter Plan- og bygningsloven 93 og etter Havne og farvannsloven. 4. Ved videre utvikling/utbygging i området bør det kreves utarbeiding av reguleringsplan, slik at man får sett området under ett og legge opp til funksjonelle løsninger på infrastruktur (f.eks. parkering) i området. Dette er et enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen i Møre og Romsdal etter bestemmelsene i Forvaltningslovens kap.vi. Klagefristen er 3 uker fra den dagen melding om vedtak mottas. Eventuell klage skal være skriftlig og sendes enhet for plan og næring i Aure kommune.

17 Sak nr.: 159/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/889-5 Saksb.: Gunn Randi Fossland Arkivkode: EIE 216/43 Behandlende utvalg: 159/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling GNR 216 BNR 43 - BIRKELUND KRISTIAN DELING AV GRUNNEINDOM - BEBYGD BOLIGTOMT Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/889-1 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 216/43 KRISTIAN BIRKELUND 07/889-3 Brev til Møre og Romsdal fylke, ber om uttale /889-4 UTTALE FRA MØRE OG ROMSDAL FYLKE - DATERT Andre dokumenter (ikke vedlagt): 1. Lov om jord (jordlova) av 12. mai Rundskriv M-4/2003: Omdisponering og deling lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og Plan- og bygningsloven. 4. Tustna kommune, kommuneplanens arealdel, Saksopplysninger: Aure kommune har mottatt søknad fra eier av gnr 216 bnr 43 - Austmark, Leira på Tustna, om fradeling av bebygd boligtomt på småbruket. Eiendommen ligger på Leira, i LNF-område i henhold til gjeldende arealplan for Tustna. Eiendommen ligger i utkanten av et nytt boligfelt og i et område hvor det er spredt boligbebyggelse. Viser til kart. Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

18 Sak nr.: 159/07 Det er to bolighus på eiendommen, eier med familie bor i det nyeste huset, det som søkes fradelt. Dette huset ligger nærmest vegen, se over. Huset er bygd i Eier holder på å pusse opp det gamle bolighuset og har planer om å flytte inn der sammen med sin familie. Dette huset har tidligere vært utleid som bolighus. Det fradelte huset vil vurderes solgt som bolighus. Det er ikke sjølstendig drift på småbruket. Dyrka jorda, om lag 25 daa, leies ut til et nabobruk. Totalt areal på eiendommen er 38 daa. Den omsøkte tomta er på om lag 1,2 dekar. Det er innhenta uttale fra Møre og Romsdal fylke. Vurdering: Vurdert etter jordlova Jordlova 12 annet ledd sier følgende om vilkåra for å gi delingssamtykke: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra omsyn til den avkastning eiendommen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Når det gjelder fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Det skal også tas hensyn til om bygningene som søkes fradelt kan bidra til å skaffe inntekter til gården gjennom f.eks utleie. Det er her snakk om et lite småbruk som ikke har vært i sjølstendig drift på mange år. Det er lite trolig at det vil bli snakk om sjølstendig drift på eiendommen igjen. Det vil derfor ikke være behov for to bolighus på dette småbruket av hensyn til drifta på eiendommen. Fradeling av den omsøkte parsellen med bolighuset vil lite sannsynlig medføre ulemper for landbruksdrifta. Deling vil også være forsvarlig av hensyn til eiendommens avkastning. Fradeling av tomt med hus vil derfor kunne tillates etter jordlova. Vurdert etter plan- og bygningslova

19 Sak nr.: 159/07 I henhold til kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i LNF-område. Området har imidlertid spredt boligbebyggelse og ligger i nærheten av et boligfelt. I LNF-områdene er det ikke tillatt med oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående bebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. I dette tilfelle er det ikke snakk om ny bebyggelse, men fradeling av et eksisterende bolighus. Det er dermed ikke endringer i arealbruken. Fradeling av bebygd boligtomt må likevel behandles som en dispensasjon da slik fradeling ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel. Søknad om spredt utbygging til boligformål i LNF-område vil kunne behandles på en positiv måte. Det vil være positivt for bosettinga hvis boligtomta blir solgt og tilflytting skjer. Fylket hadde ikke innvendinger mot omsøkt fradeling. Konklusjon Fradeling av bebygd boligtomt vil lite trolig medføre ulemper for landbruksdrifta i området. Bolighuset er ikke nødvendig for drifta av eiendommen. Boligtomta kan derfor fradeles etter jordlova 12. Det kan gis dispensasjon fra gjeldende arealplan og tillates fradelt ei bebygd boligtomt da det ikke er snakk om endringer i arealbruken. Innstilling: 1. Etter jordlova 12 gir Aure kommune tillatelse til fradeling av ei bebygd boligtomt på inntil 1,2 dekar på eiendommen Austmark, gnr 216 bnr 43, Leira på Tustna. Bolighuset er ikke nødvendig for drifta av eiendommen og fradelinga vil ikke medføre driftsmessige ulemper for landbruket. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 og 93 gir Aure kommune dispensasjon fra bestemmelsene i gjeldende arealplan og tillater fradeling av ei bebygd boligtomt på inntil 1,2 daa på eiendommen Austmark, gnr 216 bnr 43, Leira på Tustna. Parsellen skal benyttes til bolig. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samsvar med Forvaltningsloven. Klagen skal være skriftlig og sendes Aure kommune, plan- og næringsavdelinga, innen tre uker.

20 Sak nr.: 160/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Hammer Gustav Arkivkode: EIE 72/3 Behandlende utvalg: 160/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling GNR 72 BNR 3 - LARS A. LARSEN OG ANNE LISE LARSEN BRUKSENDRING TIL FRITIDSBOLIG Vedlegg: Ingen Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

21 Sak nr.: 160/07 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK MOTTATT BRUKSENDRING TIL FRITIDSBOLIG 07/ GNR 72 BNR 3 - LARSEN LARS A. SVARBREV SENDT VEDR. MANGLER VED SØKNAD OM BRUKSENDRING TIL FRITIDSBOLIG 07/ SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - BRUKSENDRING TIL FRITIDSBOLIG (NY SØKNAD) MOTTATT Saksopplysninger: 1. Lars A. Larsen og Anne Lise S. Larsen, gnr.72 bnr.3, har søkt om bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig. Søknaden er begrunnet med: - Boligen er lokalisert i Kiplesundbugen i Lesund. - Den nærmeste naboeiendommen er et gårdsbruk, gnr.73 bnr.1, eier Hans Olav Åsebø - Det ligger også 2 fritidseiendommer i området. En i nord og en i sør-øst - Endring av bruken vil ikke være til sjenanse eller ulempe for naboene, og vil ikke berøre dyrket mark og skog 2. Det foreligger ingen detaljert reguleringsplan for området, og det er et LNF område med spredt bebyggelse. Kommuneplan Pkt Søknaden er ikke sendt til sektormyndighetene til uttale da deres interesser ikke vurderes til å bli berørt av søknaden. 4. Ingen merknader fra naboer. Vurdering: Eiendommen, Bjørktun, gnr.72 bnr.3 ligger i Kiplesundbugen i Lesund, og ble fradelt og bebygd med bolighus tidlig på 70-tallet. Huset ble bygd som bolig til foreldrene til Hans Olav Åsebø som er eier av naboeiendommen, gnr 73 bnr.1. Eiendommen ble senere solgt til John Erlend Hammervik. De nye eierne kjøpte huset i mars 2007, og søker om bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig. For at dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 7 kan vurderes, må det foreligge en overvekt av særlige grunner. I denne saken er det nødvendig med dispensasjon fra - Plan- og bygningslovens 93 c (bruksendring eller vesentlig endring av tidligere drift). Grunner som har bunn i sosiale forhold, økonomiske forhold, slektsskapsforhold og arveoppgjør kan vanskelig tillegges vekt i slike saker (jfr. brev fra Miljøverndept. av ). I helt spesielle tilfeller vil også forhold vedrørende søkerens person kunne ansees som særlig grunn.

22 Sak nr.: 160/07 Kommunedelplanen for legger ikke opp til planmessig utbygging av fritidsbebyggelse innenfor området, men det er etablert noen fritidsboliger her. Da det ikke godkjent noen ny kommuneplan (Arealdel) etter , gjelder den gamle kommuneplan fortsatt. Den gir rom både for eneboliger og fritidsboliger, men i påvente av ny og oppdatert kommuneplan søkes det derfor om dispensasjon. I dette tilfellet vil en bruksendring ikke føre til hindringer i forhold til ett eventuelt ønske om å legge til rette for nye boligfelt eller annen bebyggelse. Eiendommen er ikke omfattet av noen reguleringsplan og ligger heller ikke i et etablert boligområde. Naboeiendommen i nord og sør-øst er fritidseiendommer, så bruksendring vil ikke medføre vesentlige endringer av arealbruken i området. Den omsøkte bruksendringen vil heller ikke være til sjenanse eller ulempe for naboer. Med bakgrunn i dette kan det konkluderes med at det foreligger en overvekt av særlige grunner for å gi dispensasjon fra Plan- og bygningslovens 93 c (bruksendring eller vesentlig endring av tidligere drift), for bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig for eiendommen, Bjørktun, gnr.72 bnr.3, Lars A. Larsen og Anne Lise S. Larsen. Og videre at det gis dispensasjon fra kommunedelplanen for Aure , jfr.plan- og bygningslovens 20-1 og 20-4, Pkt. 6 c, for bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig, på eiendommen gnr.72 bnr.3, Lars A. Larsen og Anne Lise S Larsen På grunn av de opplysninger og fakta som foreligger, vurderes en innvilgelse av søknaden til ikke å medføre presedens for senere søknader om bruksendringer innenfor planområdet til kommunedelplanen. Innstilling: 1. Aure kommune gir med hjemmel i Plan- og bygningslovens 7 dispensasjon fra kommunedelplanen for Aure , jfr. Plan- og bygningslovens 20-1 og 20-4 Pkt. 6 c, Tillatelse til bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig, på eiendommen gnr.72 bnr.3, Lars A. Larsen og Anne Lise S Larsen 2 Aure kommune gir med hjemmel i Plan- og bygningslovens 93 pkt. c) Tillatelse til bruksendring fra helårsbolig til fritidsbolig, på eiendommen, gnr.72 bnr.3, Lars A. Larsen og Anne Lise S Larsen Dette er et enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen i Møre og Romsdal etter bestemmelsene i Forvaltningsloven kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra den dagen melding om vedtaket mottas. Eventuell klage skal være skriftlig og sendes til plan og næring i Aure kommune.

23 Sak nr.: 161/07 AURE KOMMUNE Hovedutvalg Kommuneutvikling Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/ Saksb.: Gunn Randi Fossland Arkivkode: EIE deler av 208/1 Behandlende utvalg: 161/07 Hovedutvalg Kommuneutvikling KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM DELER AV GRN 208 BNR 1 - VESTRE TUSTNA SKYTTARLAG Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 07/ SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM I HENHOLD TIL KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER Med vedlegg (kart og bruksrettavtale). Andre vedlegg: 1. Lov av 28. nov 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom. 2. Rundskriv M-5/2003: Om lov av 28. nov 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Saksopplysninger: Vestre Tustna skytterlag har skrevet ny leieavtale med grunneier for leie av deler av eiendommen til skytebane. Skytebanen ligger på Tømmervågen, på eiendommen gnr 208 bnr 1. I henhold til gjeldende arealplan er området avsatt til friområde og på kartet merka med skytebane. Den nye leieavtalen gjelder for en periode på 40 år. Skytterlaget disponerer et areal på om lag 11 dekar. På skytebanen er det oppført to hus, skytterhus bygd i 1953, og standplassoverbygg, bygd i Begge husa er bygd av skytterlaget. Forlengelsen av leieavtalen og tinglysning av denne er i utgangspunktet en formalitet for begge parter, grunneier og leietaker. Da leieavtalen har en varighet på 40 år må imidlertid denne konsesjonsbehandles av kommunen. Den nye leieavtalen viderefører dagens bruk av området og er dermed ikke i strid med andre interesser. Arealbruken er også avklart gjennom gjeldende arealplan for Tustna. Postadresse: Telefon: Aure Telefaks:

24 Sak nr.: 161/07 Vurdering: Overdragelse av visse rettigheter er likestilt med erverv slik at de utløser konsesjonsplikt, konsesjonsloven 3. Lovens regler om konsesjon gjelder også stiftelse og overdragelse av leierett og annen lignende bruksrett over fast eiendom med mindre retten er stiftet for en tid av høyst 10 år, uten adgang for brukeren til å kreve kontraktstiden forlenget ut over dette tidsrom. Formålet med den nye leieavtalen er fortsatt drift av skytebanen. Leieperioden er 40 år med mulighet for forlengelse av leieperioden på 40 nye år. Leiesummen er satt til kr 6000,- pr år. Bruken av området er i henhold til gjeldende arealplan for Tustna. Formålet med ervervet er dermed i tråd med gjeldende plan. En kan dermed si at samfunnets interesser er i tråd med leietakers (skytterlagets) interesser. Eier av området som skytterlaget disponerer har årlig en liten inntekt av leieforholdet. Han vil i praksis ikke disponere dette arealet lengre, men området ligger fortsatt til eiendommen og representerer dermed en verdi for denne. Alternativet kunne ha vært og delt i fra og solgt området til skytterlaget. En leieavtale vil nok være mer lønnsom for grunneier sett i et lengre perspektiv. Aure kommune har dermed ingen betenkeligheter med å gi konsesjon til Vestre Tustna skytterlag ved leder Geir Olufsen for inngåelse av denne leieavtalen for skytebanen. Innstilling: I henhold til lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom m.m. gir Aure kommune konsesjon til Vestre Tustna Skytterlag, Tustna, ved leder Geir Olufsen for leierett av skytebane på deler av eiendommen gnr 208 bnr 1 på Tømmervågen. Leieavtalen gjelder for et område på om lag 11 dekar, leieperioden er 40 år med mulighet for forlengelse. Leiesummen er kr 6000,- pr år. Det omsøkte området er i kommuneplanens arealdel avsatt til friområde, skytebane. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samsvar med Forvaltningsloven. Klagen skal være skriftlig og sendes Aure kommune, plan- og næringsavdelinga, innen tre uker fra melding om vedtak er mottatt.