Kroppens betydning for psykisk helse

Transkript

1 Helsebringende fysisk aktivitet Kroppens betydning for psykisk helse Schizofrenidagene, Stavanger, 2016 Lisbet Borge Førsteamanuensis, Dr.philos. VID vitenskapelige høgskole, studiested, Diakonhjemmet, Oslo

2 Kroppserfaringer som kilde til læring og mestring Vi etterlyser en mer helhetlig måte å tenke på og det er behov for en endring av det medisinske og det helsefaglige teorigrunnlaget Kroppserfaringer er mer enn fysisk aktivitet- det gir personlig kunnskap og sanseopplevelser som kan deles i et fellesskap. Kunst og kulturopplevelser kan på tilsvarende vis påvirke psykisk helse og gi innhold og mening. Borge, Martinsen, Moe (red). (2011). Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget

3 Kropp og sjel: De humanvitenskapelige fagene har en tendens til å se bort fra at mennesket er et biologisk vesen som er skapt av naturen og som er en del av naturen. Naturvitenskapen har på sin side vanskelig for å innse at mennesker er medskapere av sin virkelighet, og at vitenskapen derfor på linje med all annen tankebygning er en konstruksjon gjort av mennesket selv. Hadde det ikke vært til pasientenes fordel om de to vitenskapstradisjoner gikk sammen om å diskutere hva mennesket er, med tanke på å utvikle pasientbehandlingen i en sunnere retning? Drude von der Fehr (2008:55). Når kroppen tenker. Universitetsforlaget

4 Grunnlagsforståelse og kropp: To basale kroppssyn som har preget fagfeltet: Kartesiansk dualisme Rene Decartes ( ) Cogito, ergo sum; jeg tenker derfor er jeg. Jeg kan tvile på at kroppen min eksisterer, jeg kan ikke tvile på at jeg eksisterer, derfor er ikke kroppen vesentlig for min eksistens. Kropp og sjel kan derfor eksistere separat (samarbeidet var mulig gjennom corpus pineale (konglekjertelen senere epifysen) Konsekvenser :Kroppen betraktes som et mekanisk system som fungerer etter klare årsaks - virknings-kjeder.

5 For det problematiske er ikkje korleis kropp og sjel heng i hop, det problematiske er sjølve det skiljet som Decartes gjorde, og som har vore ein implisitt føresetnad for seinare forsøk på å løysa problemet (Hans Skjervheim 1976: 281)

6 Når kroppen berøres for første gang, blir du sensitiv overfor egen sårbarhet, og dermed avhengig av andre. Judith Butler: Sences of the Subject, Fordham University Press, 2015 (Lysaker, Ny TID, ( ) 2015) Dessuten utvikler du deg til en sansende og følende person som kan handle etisk

7 Kroppen et «eksistensielt grunnvilkår» Sanseapparatet og følelseslivet er kroppslig (basert på fenomenologi - Jfr Merleau-Ponty) Judith Butler foreslår følgende tilnærming: mennesket som (kroppslig) berørbart så vel som berørt (av andre) og berørende (overfor andre)

8 Fenomenologisk (gr: fainomani= jeg viser meg) Maurice Merelau-Ponty ( ) Tar et oppgjør med skillet mellom kropp og sjel: Kroppen er både psykologisk og biologisk; erfarende, reflekterende og meningssøkende, handlende og selvoverskridende, sosial og kontekstuell Kroppen forstås som vår tilgang til verden gjennom våre sanser. Det er gjennom den vi blir kjent med oss selv, andre mennesker og omgivelser

9 Kroppen som selve forutsetningen for menneskets liv i verden = den levde kroppen. Kroppen er sentrum for all erfaring og kilde til kunnskap (kroppsfenomenologi) Den levde kroppen gjør subjektet grunnleggende i stand til å handle og være i verden (er opplevende og opplevd). Å være et subjekt som meg - er å være i verden som en kropp. Kroppen er noe vi er, ikke noe vi har. Kunnskap og hukommelse sitter «i hendene» og i «kroppen». Det er vår kropp som vet og forstår (kroppene er bærere av taus kunnskap) Forskning tyder på at kroppen som helhet, spiller en viktig rolle i hvordan vi erfarer og fortolker verden (Damasio & Carvalho, 2013).

10 Jeg kan- betydningen av å bevege seg H. Skard (2000): For å forstå selve livet, må vi komme i bevegelse og stupe inn i det og berøre det helt personlig Innebærer en form for praktisk kunnskap og er knyttet til egne erfaringer handling og aktivitet i verden Vi blir kjent med våre egne bevegelser som gjør oss i stand til å erkjenne oss selv, og dette er knyttet til læring og kunnskapsutvikling Kroppen blir dermed en viktig kunnskapskilde for oss selv og andre

11 Biblioterapi Å lese høyt er en kroppslig aktivitet mennesket er både et naturvesen og et kulturvesen «The reading cure» artments/classics/story/0,, ,00.html Alle som er med i gruppen bør lese høyt Høytlesningen virker helbredende

12 Kroppen som et læringssete Kroppen bør vektlegges mer. Jeg kan ønske meg mer avspenningsøvelser, økt kunnskap om kroppen, varme bad, fysioterapi og mer obligatorisk fysisk aktivitet. «Å bruke kroppen har forsterket min egen teori at kroppen gjør noe med psyken». Egenmestring: Når jeg var trist og overgitt og hadde selvmordstanker, gikk jeg mye. Borge L. & Hummelvoll J.K (2008). Patients experience of learning and gaining personal knowledge during a stay at a mental hospital. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 15, (5):

13 Intervju med traumatiserte pasienter ved Modum Bad, vi ønsker: - å lære mer om kroppen - mer fysisk aktivitet og personlig veiledning og egentrening - undervisning om kropp, og ikke bare om det psykologiske - å bruke kroppslig aktivitet for å ta ut spenninger og for bearbeiding under terapi Hestene hadde betydning for opplevelsen av kropp og bevegelse, uten ord. Det fikk stor betydning for meg, selv om jeg egentlig ikke visste hva som skjedde Vi i traumegruppa burde hatt mer aktiviteter, svømming for eksempel. Kroppen er jo en stor skam bare den, så det er jo trening å godta den kroppen en har.

14 Relasjonelle møter med natur, kropp og samhandling Traumatisert pasient ved Modum Bad: «det er mange former en terapeut kan drive behandling på, for eksempel å foreslå:»skal vi gå en tur bort til Det sorte hav?». For da er det ofte at praten kommer litt fortere i gang, og du kan få løst ting, som det ikke er så lett å gjøre på avdelingen, for da skal du helst vise den koselige maska»

15 Vandrepsykologen «Walk and talk» «I terapi hjelper det å ha et felles ytre punkt som en tavle å fokusere på, da blir det ikke så intenst som når man sitter og ser hverandre inn i øynene. Når man er ute og går kan det felles ytre punktet lette på følelser som sinne, tristhet, skam og frykt» (Psykolog Aksel Inge Sinding i Aftenposten, 2015)

16 Poesistien påfyll for både kropp og sjel 10 montre med dikt- Modum Bad HÅP Når alle ord tier og tennene fryser i hop, du synes du har skår av knust glass i munnen, da står plutselig et tre i døra og hvisker grønt med snø i baret Hans Børli (Vindharpe, 1974 )

17 Naturen som terapeut Ruth Lillegraven, Dianamo forlag, 2016 «Jeg er blitt glad i naturen her og den friske luften. Å høre hakkespetten om morgenen har jeg blitt så vant til at det blir rart å ikke høre den mer. Det at jeg hører den istedenfor tankene mine, er så godt å kjenne på. Jeg har et valg. Jeg kan velge å høre på tankene eller hakkespetten. Jeg velger hakkespetten». (Line, s.9)

18 (Borge et al, 2013) Pasienter Kognitiv miljøterapi (ROP) Fysisk aktivitet betyr masse. Det hjelper til å holde meg oppegående. Når jeg trener så ruser jeg meg mindre. Jeg opplever å komme i bedre form og det er veldig viktig. Jeg har meldt meg inn på Aktiv på dagtid, så jeg kommer til å fortsette. For folk som oss krever det at vi blir pushet når vi skal delta i fysisk aktivitet. De prøver å motivere og måten de gjør det på er helt fin. Det krever jo dyktige mennesker og et engasjement. Vi går ikke og ruser oss sammen, men vi driver med aktivitet sammen. Ansatte Jeg er mye sammen med pasientene. De lærer meg å kjenne, så de blir veldig trygge på meg. Jeg deltar mye i miljøet, det er der jeg kan gjøre noe [.]. Jeg er sammen med dem på trening og jeg spiser lunsj med dem. Det er en sosial setting der vi kan prate mye sammen. (idrettspedagog) Jeg vil fremheve den fysiske aktiviteten. Den er fantastisk bra. Det er et fellesskap for dem og det er meningsfylt aktivitet (terapeut)

19 Aktiviteter mer enn bare fysisk aktivitet Det er aktivitetene som har betydd mest for meg. Jeg føler meg mindre innestengt og med mer frihet når jeg kan komme ut og gå turer og sånn. Frihet betyr enormt mye for meg. Frihetsfølelsen min er veldig viktig for meg. Jeg har tidligere drevet mye med sport. Her er det veldig variert. Jeg har fått veldig god hjelp herifra av idrettspedagogen. Han fortsatte å trene med meg etter utskrivelsen første gang jeg var innlagt her. Vi spilte fotball på torsdager og mandager av og til også. Han avtalte det med meg. Det var bare oss to. Det synes jeg var veldig snilt av dem. Innlagt pasient på tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnoser, 2012

20 Kroppskunnskap og dens betydning for livsopplevelse, selvoppfatning og helse «At de behandler både det fysiske og psykiske samtidig, det er for meg veldig viktig. Det har styrket meg både fysisk og psykisk, og har gjort at tilfriskningen min har gått veldig fort» (pasient innlagt på en ROP avdeling) Fenomenologisk kunnskap burde integreres sterkere i den biopsykososiale psykiatriske behandlingsmodellen det vil tydeliggjøre kroppens betydning for egenmestring og salutogense

21 Hva så?... konsekvenser for praksis Inviter pasienter/brukere til å snakke om sine kroppslige erfaringer (fenomenologisk utgangspunkt) Lytt til disse erfaringene Finnes det ikke ord for det inviter pasientene til å samhandle om kroppslige aktiviteter. Dette gir nyttig erfaringslæring som kan øke selvforståelsen både hos terapeut og pasient Gevinsten kan bli større bevegelsesbevissthet, mestring, livsglede og livskvalitet

22 Takk for meg! Foto: Ove Horvli

23 Anbefalt litteratur Borge, L (2013). Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom. En kvalitativstudie av pasienters og ansattes erfaringer. Oslo: Universitet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for klinisk medisin, Avhandling til graden Dr. philos. (ISBN ). Borge, L., Angel, J.I., Røssberg, JI., (2013). Learning through cognitive milieu therapy for patients with dual diagnosis a qualitative study of the interdisciplinary staff. I: Issues in Mental Health Nursing, 34.(4), Borge, L., Røssberg, JI., Sverdrup, S. (2013). Cognitive milieu therapy and physical activity: experiences of mastery and learning among patients with dual diagnosis. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 20, (10), Borge L. & Hummelvoll J.K (2008). Patients experience of learning and gaining personal knowledge during a stay at a mental hospital. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 15, (5): Borge L. & Fagermoen M.S. (2008) Patients core experiences of treatment: Wholeness and self-worth in time and space. Journal of Mental Health, 17 (2): Borge, L (2011). Kropp og sjel i et filosofisk og kuturelt perspektiv. I: E. Martinsen. Kropp og Sinn. Fagbokforlaget.