Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE

2 Innhold Sammendrag NY KOMMUNEPLANENS AREALDEL BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Vedtak Innledning Mål med planarbeidet Hovedgrep i ny kommuneplanens arealdel Hovedgrep Nytt og endringer fra 2009-planen STATUS OG UTFORDRINGER Fakta om Bodø Målsetninger Kommuneplanens samfunnsdel Føringer for planarbeidet Kommunale føringer Regionale og statlige føringer Utredninger og rapporter til planarbeidet PLANPROSESS OG ARBEIDSFORM Organisering Prosess og medvirkning INNHOLDET I KOMMUNEPLANENS AREALDEL Innledning Bærekraftig byutvikling Bodø sentrum Grønnstruktur Kulturminnevern Barn og unges oppvekstsvilkår Handel Transport og parkering Arealbrukskategorier Byggeområder Områder for Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag og sjøområder Bestemmelser og retningslinjer Plankartet

3 4.6 Konsekvensutredningen Klimatilpasning og ROS-analyse OPPHEVING AV PLANER Planer som oppheves Planer som fortsatt skal gjelde INNKOMNE UTTALELSER UNDER HØRINGEN SAMLEDE VIRKNINGER AV PLAN

4 Sammendrag Kommuneplanens arealdel gir bestemmelser og føringer for bruk og vern av arealene i kommunen. Planforslaget legges fram med hjemmel i plan- og bygningsloven. Planforslaget består av følgende dokumenter som bystyret skal vedta: Plankart Planbestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse Forslag til plan har vært på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 22. mars Det er kommet 90 høringsuttalelser og 1 innsigelse fra Sametinget. Planforslaget har fokus på byutviklingsområdet og tilrettelegging for flere boliger, utvikling av handel og næring og offentlige arealer for tjenesteyting. Planforslaget inneholder områder for omforming og fortetting i sentrum og på Mørkved. Planforslaget viderefører arealbruken fra gjeldende arealplan fra 2009 for landbruks-, frilufts- og naturområdene og for sjøarealene, men på grunn av endring av plan- og bygningsloven må enkelte løsninger fremstilles på en annen måte enn tidligere. Det foreslås å videreføre arealpolitikken for Bodømarka med unntak av forslag om økning av størrelsen på fritidsboliger og innføring av soner. Planen ble vedtatt av bystyret i Bodø 19. juni Nye forslag fra bystyret ble sendt på høring, og ble endelig vedtatt i bystyrets møte 11. september Innsigelsen til planen ble løst gjennom mekling hos Fylkesmannen i Nordland. Planen har etter vedtakene i bystyret juridisk virkning i henhold til plan- og bygningsloven. 4

5 1 NY KOMMUNEPLANENS AREALDEL BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING 1.1 Vedtak Bystyret har i møtet gjort følgende vedtak: Bodø bystyre vedtar kommuneplanens arealdel med plankart planid KP4 datert og tilhørende temakart med juridisk virkning, bestemmelser og retningslinjer datert og planbeskrivelse datert , jfr plan- og bygningslovens med følgende endringer: I indre bykjerne gis det en generell økning i byggehøyden på 1. etg. i forhold til saksfremlegget fra administrasjonen. Den generelle økning av byggehøyden gjelder ikke deler av kvartalene som grenser mot Sjøgata og Kongens gate. Byggehøyde i utviklingsområde øst settes til 4 etg. + 2 etg. tilbaketrukket (45 grader prinsipp fra gesims). Mål for utvikling av sentrum i planbeskrivelsen (side 22) flyttes til planbestemmelsen: - God sammenheng mellom ny og eksisterende bygningsmasse. - Bevare kvartalsstruktur og viktige siktlinjer i retning nord-sør og øst-vest i bykjernen. - Sikre fysisk og visuell kontakt mellom sjø og land. - Øke arkitektonisk og estetisk kvalitet på bygningsmasse og uterom i kvartaler og gater. Det stilles krav om Næring/forretning i de 2 første etasjene innenfor samme området Storgata og Sjøgata fra Torvgata avgrenset mot havna i vest og i nord. Sone 16: Dagens planstatus opprettholdes. Marmorbruddet ved Ljøsenhammeren i Misvær beholder dagens reguleringsstatus (planbeskrivelsen side 49). Endringer i bestemmelser og retningslinjer: 1.9 (s17) Bestemmelsen tilpasses allerede vedtatte retningslinjer for avhending av grøntareal.(justeres av adm.) 2.3 (s21) Følgende setninger tas ut: "Det åpnes ikke for nye dagligvareforretninger mellom sjøen og Nordstrandveien." 5

6 "Det åpnes ikke for nye dagligvareforretninger nordøst for RV80 på strekningen Thallekrysset til Grønnåsen." Det innarbeides retningslinjer til 6.1, 6.2 og 6.3 som ivaretar intensjonen om at søknader om spredt boligbygging i LNFR-områder behandles fleksibelt hvis ikke tiltaket er i konflikt med vesentlig landbruks-, natur, frilufts- eller reindriftsinteresser (s42) Maks BYA settes til 30 % I området sør for Skaug til Løpsmark gjelder samme bestemmelser som i sone 2. Gjelder sone 5 (område 37.05) på Rønvikleira annen arealbruk) Endringsforslag og 14.4 Område legges til i Område tas ut av 14.4 Forslag til endring: Hovedregel i LNFR-områder som ikke inngår i hensynssone friluftsliv/naturmiljø eller hensynssone landbruk/kulturmiljø Innenfor LNFR-områder tillates normalt ikke bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Retningslinje: «Innenfor disse områdene vil kommunen føre en mindre streng dispensasjonspraksis enn i områdene som inngår i hensynssoner. Dispensasjon kan gis så fremt det ikke er konflikt med vesentlige landbruks-, natur-, frilufts- eller reindriftsinteresser. Dispensasjonssøknader skal sendes berørte myndigheter og reinbeitedistrikt til uttalelse. Til punkt 15. Siste avsnitt strykes. Øvrige innspill Generelt innarbeides i bestemmelsene at ny "Hovedplan samferdsel" blir førende for arealplanlegging. En gjennomgang av plan for kulturminnevern gjennomføres i henhold til vedtak og blir førende for arealplanleggingen. Det bes om en egen sak i første PNM etter sommerferien hvor dokumentasjon og rapport om miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden gjennomgås. Der gjøres det samtidig en vurdering om det er nødvendig med en ny gjennomgang av arealplanen for Skjerstadfjorden, sammen med nabokommunene Fauske og Saltdal. Dokumentasjon og rapport skal være ferdig innen utgangen av april 2015 (s. 60 i planbeskrivelse). Kommuneplanens arealdel er ikke rettskraftig før innsigelsen fra Sametinget er trukket eller løst på annen måte. Bodø bystyre tar innsigelsen fra Sametinget til mekling og avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet dersom saken ikke løser seg. 6

7 Bystyret i Bodø Kommune har i møte 11. september 2014 vedtatt endringene av kommuneplanens arealdel som var på 2. gang høring. Dette gjelder tre punkter i bystyrets vedtak fra møtet 19. juni 2014 som avviket vesentlig fra planforslaget og utløste ny høring, jf. plan og bygningslovens ledd. Følgende ble vedtatt: Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens følgende endring av kommuneplanens arealdel etter ny høring og offentlig ettersyn: 1. I indre bykjerne gis det en generell økning i byggehøyden på 1 etasje i forhold til saksfremlegget fra administrasjonen. Den generelle økning av byggehøyden gjelder ikke deler av kvartalene som grenser mot Sjøgata og Kongens gate. 2. Byggehøyde i utviklingsområde øst settes til 4 etg. + 2 etg. tilbaketrukket (45 grader prinsipp fra gesims). 3. Gjelder sone 5 (område 37.05) på Rønvikleira (annen arealbruk). Endringsforslag og 14.4: Område legges til i Område tas ut av 14.4 Plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse endres i henhold til vedtaket. 1.2 Innledning Kommuneplanen for Bodø består av to hoveddokumenter: - Samfunnsdelen - Arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel gir retninger og føringer for kommunens samlede utvikling i et langsiktig perspektiv fram mot Planen er også en kontrakt mellom kommunen og statlige og regionale myndigheter. Samfunnsdelen skal vedtas av bystyret i februar Planen gir føringer for utarbeiding av kommuneplanens arealdel og angir mål og strategier for utvikling av arealdelen, jfr. satsingsområdet bærekraftig byutvikling. Kommuneplanens arealdel for Bodø er kommunens styringsverktøy for bruk og vern av arealer. Bodø har gjennom flere kommuneplanperioder hatt langsiktige mål om: - Utvikling av kompakt by og et sterkt sentrum. - Sikring av Bodømarka som frilufts- og idrettsområde for byen. - Ivareta naturverdier og landbruksnæringene og legge til rette for god utvikling av distriktene. Kommuneplanens arealdel er Bodø kommunes overordnede plan for bruk og vern av arealene. Byen i vekst vil i løpet av høringsperioden for denne planen går fra å være en stor småby til en liten storby med over innbyggere. 7

8 Forrige kommuneplans motto var: Bodø fra stor småby til liten storby Når kommunen tar steget opp på storbyskalaen, er spørsmålet om Bodø er rustet for å møte framtida som en voksende liten storby. I forrige kommuneplan som ble vedtatt i 2009, ble det lagt stor vekt på forvaltningen av de store naturressursene. Det ble utarbeidet arealpolitikk for de viktigste landbruksområdene, det var stort fokus på verdiene i strandsonen og Saltstraumen som naturfenomen i verdensklasse. Det ble lagt til rette for boligbygging i distriktene og det ble avsatt mange nye områder for fritidsboliger. Sjunkhatten nasjonalpark ble opprettet som Norges mest bynære nasjonalpark, og det ble lagt vekt på at reiselivet skulle kunne utvikle sin virksomhet med basis i et eksepsjonelt naturlandskap som omringer Bodø by. I tillegg til dette, ble målsettingen om å utvikle Bodø som en kompakt by videreført. Det er satt en grense mellom byutviklingsområdene og Bodømarka. Bodømarka har gjort byens innbyggere til et turfolk, og marka som en viktig del av Bodøs borgere sin identitet. Ny kommuneplan kan oppsummeres med: Byen Bodø midt i naturen. Forslag til ny kommuneplanens arealdel har fokus på byutviklingsområdet og særlig sentrum. Det er lagt ned mye ressurser i å utarbeide en plan som gir byens sentrum vekstmuligheter gjennom å styrke handel i sentrum og legge til rette for mer boliger i sentrum. Samtidig står byen foran tidenes satsing på infrastruktur med gjennomføring av prosjektene i Bypakke Bodø, Kulturkvartalet Stormen åpner dette året og byen syder av byggeaktivitet. Litt lenger fram i tid kommer omformingen av flyplassområdet fra militære til sivile formål og omforming av deler av Rønvikjordene. Universitetet i Nordland er en av bærebjelkene i Bodøsamfunnet og det legges til rette for utbygging av campus på Mørkved, nye studentboliger og fortettingsområder for flere boliger på Mørkved. Byen Bodø midt i naturen skal utvikle seg til en enda mer kompakt by og samtidig ivareta de store fritids- og naturområdene som omkranser byen. 8

9 Illustrasjon av Martin Losvik 9

10 Strategiene for samfunnsdelen legger opp til å følge en stø kurs for disse målene ved å videreføre og videreutvikle strategiene. Forslag til kommuneplanens arealdel følger opp mål og strategier gjennom konkrete forslag og videreføring av arealpolitikken fra 2009-planen planen har lagt et godt grunnlag for arealpolitikken utenfor byutviklingsområdet, dvs. områdene for landbruk-, natur-, friluftsliv og reindrift og for sjøarealene. Denne arealbruken videreføres i all hovedsak i ny arealdel. Det ble avsatt områder for spredt boligbygging innenfor de viktigste områdene for landbruk i 2009-planen og dette videreføres i nytt planforslag. Det ble gjennomført en omfattende prosess i forrige kommuneplanarbeid for strandsonen og for sjøarealene. Både arealbruk og bestemmelser videreføres i ny plan. Ny arealdel har hovedfokus på byutviklingsområdet (se definisjon i boks). Det er i byutviklingsområdet at befolkningsveksten kommer, det er der det bygges ny infrastruktur, boliger, bygg for offentlige tjenester og næringsbygg. Byutviklingsområdet er i tidligere planvedtak avsatt til utbyggingsformål med unntak av Rønvikjordene og Fenes som er avsatt til landbruk. Satsingen på byutviklingsområdet for utvikling av nye boligområder, fortetting og omformingsområder gir en byvekst som er kompakt og miljøvennlig. Denne arealpolitikken fører til at det ikke foreslås nye utbyggingsområder utenfor byutviklingsområdet, noe som gir mange fordeler i form av miljømessig arealbruk, god tilrettelegging for kollektiv transport og korte avstander mellom målpunkter. Det legges også til rette for å sikre grønne korridorer langs fjorden og mellom fjorden og marka. Grøntområdene i hele byutviklingsområdet skal sikres for allmenn bruk. Det legges spesielt vekt på området rundt Bodøelva, park fra Bodøsjøen og opp til Lifoten. Det legges til rette for nye utviklingsområder for bolig i sentrum av Bodø og bygging av nye boliger i sentrumskjernen sammen med bygging av næringsbygg. Planen legger rammer for byggehøyder i sentrum. Plan inneholder nye parkeringsbestemmelser og nye bestemmelser for uteoppholdsarealer til boligutbygging. Handel er et sentralt tema i planforslaget og det foreslås det er utarbeidet bestemmelser for handelen i Bodø som både skal gi gode rammer for å utvikle Bodø generelt som handelsby og også legge til rette for god utvikling av Bodø sentrum som attraktivt sted for handel. Gjeldende kommuneplan fra 2009 ivaretar i hovedsak behovene i kommunens distrikter og arealbruken videreføres i ny plan. Det er videreført store områder for spredt boligbygging og de fleste bygder har større reserver av boligtomter enn det kan forventes blir bygd i planperioden. 1.3 Mål med planarbeidet Byutviklingsområdet: Byutviklingsområdet defineres som Målet med kommuneplanens arealdel er å legge Tverlandet tettsted og områdene fra og til rette for en byutvikling som gir en god, med Mørkvedmarka/Støver til og med levende og mangfoldig kommune med variert Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. tilbud og mangfoldig bymiljø. Planen skal gi tydelige rammer for de som vil bygge og være et verktøy for god og effektiv saksbehandling i plan- og byggesaker. 10

11 Kommuneplanens arealdel er kommunens styringsverktøy for bruk og vern av arealer. Planen skal gi forutsigbarhet i arealforvaltningen for næringslivet og innbyggerne. Det er gitt mål for satsingsområdet Bærekraftig byutvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen følger opp disse målsettingene gjennom å konkretisere mål og strategier. 1.4 Hovedgrep i ny kommuneplanens arealdel Hovedgrep I ny kommuneplanens arealdel foreligger det tre hovedgrep som er gjennomført i planarbeidet: 1. Ny planlov: - Plankart og planbestemmelser er tilpasset og omarbeidet i henhold til ny planlov. 2. Satsing på byutviklingsområdet: - Oppheving av kommunedelplanene - Boliger i sentrum - Fortettingsområder for boliger på Mørkved - Utviklings- og omformingsområder - Nye bestemmelser for parkering - Nye bestemmelser for uteoppholdsareal - Bestemmelser for handel. 3. Videreføring 2009-planen for de «grønne» og «blå» områdene. Arealbruken for landbruk-, natur-, friluftslivs- og reindriftsområdene er videreført fra 2009-planen. Det samme gjelder for sjøarealene Nytt og endringer fra 2009-planen. Noen av hovedelementene i planen er bl.a. følgende: - Endringer for sentrum og bykjernen. - Handel: Målet er å styrke Bodø som handelsby og styrke Bodø sentrum og det er utarbeidet nye bestemmelser for å styrke disse målsettingene. - Bodømarka: Forslag om 3 soner og nye bestemmelser for størrelse på fritidsboliger. - Plankart tegnet etter ny lov medfører at kartet og bestemmelsene ser annerledes ut for tidligere LNF-soner, men innholdet er i hovedsak ikke endret. For å kunne knytte bindende bestemmelser til utforming av fritidsboliger innenfor Bodømarka, er det avsatt noen områder for spredt fritidsbebyggelse. 11

12 - I ny planlov er LNF-kategorien endret til LNFR, som betyr at reindrift er tatt inn i arealformålet med tilhørende temakart for reindriftsinteresser. - Klimatilpasning ved å utarbeide bestemmelser for bygging der det må tas hensyn til estimert havnivåstigning. - Nye fortettingsområder for bolig på Mørkved. 2 STATUS OG UTFORDRINGER 2.1 Fakta om Bodø Bodø kommunes totale landareal er på 1380,7 km². Kystlinja er 802 kilometer lang, av disse er 304 km langs fastlandet og 430 langs de 1188 øyene og holmene i kommunen. Kommunens areal fordeles på ca. 5 % dyrket eller dyrkbar mark, 15 % produktivt skogsareal og 5 % ferskvann. Omtrent en tredel av arealet ligger fra 0-60 moh., en tredel ligger på moh. og en tredel ligger høyere enn 300 moh. Bodø strekker seg fra Tårnvik i nord til Saltfjellet i sør over en strekning på ca. 75 km. Den ytterste bebodde øygruppen i vest er Givær. Fra Givær i vest til kommunegrensa mot Saltdal i øst er det ca. 77 km. Bodøs befolkning ventes å passere innbyggere i høringsperioden for kommuneplanens arealdel. Bodø har en sterk befolkningsvekst og det forventes ut fra prognosene at den skal fortsette. Bodø har et stort skolemiljø med 2 videregående skoler, Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Bodø er et knutepunkt for handel og transport. Kulturlivet i Bodø har stor aktivitet og Stormen Konserthus og Stormen Bibliotek er under bygging i Bodø sentrum. Bodø har et attraktivt arbeidsmarked med store aktører både innen privat og offentlig sektor. Bodø kommune har en ledende rolle som regionsenter og fylkeshovedstad. 2.2 Målsetninger Forslag til kommuneplanens samfunnsdel har følgende visjon for Bodø: Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord Visjonen følges opp med 3 hovedmål for Bodøsamfunnet fram mot Antall innbyggere Frisk befolkning lenge i jobb 3. Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad 12

13 Målene er tydeliggjort gjennom seks satsingsområder. Ett av disse satsingsområdene er Bærekraftig byutvikling. Kommuneplanens arealdel ivaretar dette satsingsområdet og konkretiserer mål og strategier gjennom arealplankart med bestemmelser og retningslinjer for arealforvaltningen i hele kommunen. 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel Følgende prinsipper for utvikling og arealbruk skal utredes i kommuneplan for Bodø kommune hentet fra kommuneplanens samfunnsdel: Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Bodø kommune har en bærekraftig arealog transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en Miljøvennlig by og framtidsrettede transportsystemer. Bodø fortsetter med utviklingen av en kompakt by. Viderefører og sikrer forvaltningen av Bodømarka som kommunens viktigste frilufts-, idretts- og rekreasjonsområde. Sikrer naturverdier og naturbaserte næringer i hele kommunen. Sikrer langsiktig forvaltning der hensynet til matproduserende areal, biologisk mangfold, allmennhetens interesser og brukerinteresser ivaretas. Bruke kommuneplanen som aktivt styringsverktøy for areal- og transportplanleggingen. Bodø skal legge til rette for at den største andelen av veksten i kommunen kan skje innenfor byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted. Tilrettelegge for boligprosjekt med høy kvalitet og gode byrom med fellesareal og grønn struktur i sentrum og bydelene. Grensen for Bodømarka opprettholdes. Det foretas noen justeringer av Bodømarkagrensen mot jernbanen på Tverlandet. Naturlandskap, biologisk mangfold, dyrka jord og naturverdier ivaretas i all planlegging og sikres som verdier for hele befolkningen. Jordvernet skal stå sterkt i arealplanleggingen. Reindriftsnæringens behov sikres i arealplanleggingen. 13

14 Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Sentrumsområdet av Bodø er en bydel med mange flere boliger og gode kvaliteter på grøntarealer og uterom. Bodø sentrum er et attraktivt og pulserende handels- og kultursenter med en sterk identitet. Bodø har et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Det er arealer til næringsformål ut fra behovet. Planlegge for fortetting og omforming av kvartaler i sentrum. Planlegging i sentrum skal legge vekt på å ivareta og utvikle byrom nært sjøen, siktlinjer mot sjøen og gode atkomster til havnepromenaden og sjøen. Det skal legges til rette for flere boliger innenfor området for kommunedelplan for Sentrum. Sette i gang prosesser for omforming og fornying av boligkvartaler. Fortette med kvalitet både arkitektonisk og ved å utvikle gode bomiljø for alle aldersgrupper. Gjennomføre byggingen av havnepromenaden. Ivareta Bodø historie i byplanleggingen. Bærekraftig mobilitet ved å legge til rette for myke trafikanter med å få et godt utviklet gang - og sykkelsystem Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig Gjennomføre prosjektene i Bypakke Bodø Handlingsplaner for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø oppdateres jevnlig. Gjennomføre en aktiv eiendoms- og næringsformidling. Kommunen skal legge til rette for ny infrastruktur innen næringsarealer i vedtatte områdereguleringsplaner. Forholdene skal legges til rette for marine næringer Kommunen har nok arealer til offentlig tjenesteyting innen oppvekst-, helse- og omsorgssektorene. Flyplassområdet er Bodøs nye framtidige bydel. Planlegging av infrastruktur må følge opp utbyggingstakten i nye boligområder. Planlegge for boliger til innbyggere med særlige behov. Utvikle en langsiktig strategi for utnytting av kommunale eiendommer. Kommunen deltar aktivt i beslutningen omkring bruken av arealene på flyplassen i takt med at Forsvaret trekker seg ut av området. 14

15 Slik vil vi ha det MÅL Dette vil vi gjøre STRATEGIER Deler av Rønvikjordene utviklet til næringsformål med høy utnytting og kvalitet. Bodø kommune sikrer at Universitetet i Nordland kan utvikle campus på Mørkved og andre arealer til langsiktig utvikling. Flyplassområdet skal utvikles til en helhetlig bydel med både bolig- og næringsområder. Kommunen tar en aktiv rolle i utviklingen av utbyggingsområdene på Rønvikjordene. Områdene langs Bodøelva utvikles til en ny bypark på Rønvikjordene. Det skal settes av nok arealer på Mørkved til utviklingen av Universitetet i Nordland som et attraktivt sted å studere og arbeide. Klimamål: Bodø er en innovativ og fremtidsrettet lavutslippsby hvor innbyggerne føler trygghet for naturfarer. Gjennom fremtidsrettet arealplanlegging skal Bodø tilpasse seg fremtidens klima og skape trygghet for innbyggerne. Gjennom samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og forskningsmiljøene skal det legges til rette for: Utnytting av de positive virkningene et endret klima har for Bodø. Utvikling av innovative miljøer innen klimarelaterte næringer. Utvikling av fremtidsrettete klimanøytrale bydeler når båndlagte arealer frigjøres. Utslippsreduksjon av klimagasser lik nasjonale og regionale mål. 2.4 Føringer for planarbeidet Kommunale føringer Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Perspektivmeldingen 2011 Strategisk næringsplan Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett

16 Næringsplan for landbruk Bodø kommune Kollektivplan Bodø vedtatt i bystyret 2011 Levekår for barn og unge i Bodø kommune vedtatt i bystyret 2011 (PS 11/37) Formveileder for Bodø sentrum Prinsipp-plan for havnepromenaden Kommuneplanens arealdel Regionale og statlige føringer Fylkesplan for Nordland Transportplan Nordland Statlige føringer i nasjonale forventninger, rundskriv, stortingsmeldinger, rikspolitiske bestemmelser m.m Utredninger og rapporter til planarbeidet Det er utført noen nye utredninger i forbindelse med planarbeidet til kommuneplanen: Gatebruksplan utført av Asplan Viak Handelsanalyse utført av Opus Bergen Boligfortetting på Mørkved Vurdering av økt hyttestørrelse i Bodømarka Grønnstruktur i Bodø sentrum Boliganalyse for Boligpolitisk handlingsplan Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommuneplanens arealdel utført av COWI (2008) 16

17 3 PLANPROSESS OG ARBEIDSFORM 3.1 Organisering Planprosessen er gjennomført i tråd med de krav som er fastsatt i plan- og bygningsloven når det gjelder varsel om oppstart av planarbeid, samt til høring/fastsetting av planprogram. Arbeidet med kommuneplanen er organisert slik at bystyret er den øverste beslutningsmyndighet og vedtar planprogrammet og endelig kommuneplan. Komite for plan, næring og miljø er politisk styringsgruppe for planarbeidet og vil være diskusjonspartner for den administrative prosjektledelsen. Byplan er ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet. Offentlige planmyndigheter som Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen og andre instanser involveres i hele planprosessen. Geodata har utarbeidet kommuneplankartet og lagt grunnlaget for de digitale kartløsningene. Figuren viser en illustrasjon over framdriftsplanen for kommuneplanprosessen. 3.2 Prosess og medvirkning Oppstart av kommuneplanarbeidet ble varslet 15. desember Kommuneplanen ble presentert for regionalt planforum 23. januar Det ble arrangert åpne informasjonsmøter slik: Saltstraumen 12. februar 2013 Ca. 70 fremmøtte Misvær 13. februar fremmøtte Kjerringøy 25. februar fremmøtte Sentrum 26. februar 2013 Ca. 50 fremmøtte 17

18 Frist for å komme med innspill til kommuneplanarbeidet var satt til 1. mars Det kom inn 77 innspill til arbeidet, av disse er 51 konkrete arealinnspill. Etter dette har innspillene blitt befart over tre dager hvorav én dag på Nordsida og Kjerringøy, én dag Misvær og Skjerstad, og til sammen én dag innenfor byutviklingsområdene. Komite for Plan-, næring og miljø har i møte 30. jan 14 vedtatt å legge forslag til kommuneplanens arealdel ut på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 22.mars. Det er kommet inn 91 høringsuttalelser. Følgende møter er holdt i høringsperioden: Åpent møte på Rådhuset ca. 70 frammøtte. Presentasjon i Planforum og dialog med regionale og statlige myndigheter. Møter i Bodø næringsforum og Orientering for Strategisk Ledermøte i Bodø kommune Til høringen av forslaget til arealdel er det kommet inn 91 uttalelser. Planforslaget er presentert i 3 kronikker i Avisa Nordland. Byplan har hatt flere møter med enkeltpersoner og grupper som har bedt om orientering, møter og befaring. Bystyret har i møte vedtatt kommuneplanens arealdel. Etter vedtak av 3 nye elementer i planen, ble disse punktene lagt på høring i perioden 2. juli 15. august Det kom inn 7 høringsuttalelser. Bystyret har i møte vedtatt endringene. Med dette vedtaket er alle deler av kommuneplanen rettskraftig. Det ble holdt meklingsmøte hos Fylkesmannen i Nordland om Sametinget innsigelse Sametinget har etter meklingen trukket innsigelsen. (Det vises til eget kapittel i dette dokumentet om mer info.) 18

19 4 INNHOLDET I KOMMUNEPLANENS AREALDEL 4.1 Innledning Bodø kommune skal ha en bærekraftig areal- og transportplanlegging som fastsetter grunnlaget for utvikling av en miljøvennlig by og framtidsrettede transportsystemer. I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt langsiktige strategier for arealpolitikken i Bodø som kommuneplanens arealdel skal konkretisere. Arealpolitikken gir føringer for bruk og vern av de fysiske omgivelsene våre. Beslutninger om arealbruk må være langsiktige og forutsigbare for befolkningen og næringslivet. Kommunens arealpolitikk skal gjenspeile statlige og regionale føringer og vedtak, men samtidig skal kommuneplanen gi Bodø kommune sin retning for arealbruken. Arealbruken styres gjennom plan- og bygningsloven der kommunen har planmyndigheten. Statlige og regionale myndigheter har gjennom særlover og av hensyn til vesentlige statlige og regionale interesser, muligheter til å stoppe kommunens beslutninger om arealbruk. Kommunenes arealpolitikk må derfor utformes i samspillet mellom myndigheter, grunneiere, befolkningen og næringslivet. Åpne og inkluderende planprosesser er viktig for å få til et konstruktivt samspill mellom berørte parter i utforming av arealpolitikk og konkrete tiltak for ny arealbruk. Bodø har gjennom flere kommuneplanperioder hatt langsiktige mål om: - Utvikling av kompakt by og et sterkt sentrum - Sikring av Bodømarka som frilufts- og idrettsområde for byen - Ivareta naturverdier og landbruksnæringene og legge til rette for god utvikling av distriktene Det er i denne kommuneplanen et sterkt fokus på byutviklingsområdet siden det er her den største befolkningsveksten kommer, og det er her næringslivet ekspanderer. Videre er det i byutviklingsområdet at det i planperioden vil bygges store nye infrastrukturanlegg og det er i denne perioden at flyplassområdet skal omformes fra militær flybase til ny sivil lufthavn og med nye byutviklingsområder. Tilrettelegging for utvikling av Universitetet i Nordland er en annen sentral oppgave. Selv om fokuset i dette planforslaget har fokus på byutviklingsområdene, betyr det ikke at distriktene ikke er ivaretatt i arealplanleggingen. I gjeldende kommuneplan fra 2009 ble det lagt et solid fundament for sikring av de viktigste landbruksarealene, store områder ble avsatt til spredt boligbygging, mange nye områder for fritidsbebyggelse og ny forvaltning av strandsonen og sjøarealene ble vedtatt. Alt dette er videreført i forslag til ny plan som gir et solid fundament for utvikling av naturbaserte næringer og distriktene i Bodø. Konkrete forslag til ny arealbruk, omforming av områder og bestemmelser for arealbruk gis i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er styringsverktøyet for 19

20 gjennomføring av langsiktige mål og strategier. Denne kommuneplanen har en tidshorisont på12 år, men revideres i hver valgperiode. 4.2 Bærekraftig byutvikling Bodø når innbyggere i løpet av 1. halvår Det betyr at Bodø ikke lenger er en stor småby, men har tatt steget mot å bli en liten storby. Bodø må fra 2014 og i årene framover utvikle seg til å bli: Storbyen midt i naturen. For å sikre en bærekraftig byutvikling, er målet om utviklingen av Kompakt by helt sentralt. Utviklingen av Kompakt by er et miljømessig sterkt grep for å få ned transportarbeidet, unngå å skade biologisk mangfold og sikre viktige landbruks- frilufts- og naturområder. Kompromissvedtaket om bruk og vern av Rønvikjordene er en del av planforslaget. Det arbeides med egne planprosesser der militære og sivile arealer på flyplassområdet skal utvikles som langsiktig byutviklingsområde og framtidig lokalisering av sivil lufthavn. I utviklingen av den kompakte byen, legges det til rette for bygging av mer boliger gjennom fortetting og nye omformingsområder i sentrum, fortetting på Mørkved og utarbeiding av nye detaljplaner for planavklarte områder, som for eksempel for Hunstad sør, Breiva og i deler av Bodøsjøen. Videre i kapittel 4.2. beskrives ny arealbruk i kommuneplanens arealdel. De meste sentrale punktene er: Utvikling av Bodø sentrum To nye større omformingsområder. Nye bestemmelser for parkering. 3 områder til framtidig(e) parkeringsanlegg i sentrum. Bestemmelser og retningslinjer for byform og byggehøyder. Sikre grøntarealene og byrommene når byen omformes og fortettes. Kvartalsstrukturen i sentrum er grunnleggende for all planlegging. Nye bestemmelser for uteoppholdsarealer for boligområder og boligprosjekter i sentrum. Ny politikk for handel og handelsetableringer med forslag til bestemmelser. Nye fortettingsområder for boliger sentralt i bydelen Mørkved. Tilrettelegge for flere boliger gjennom - Fortetting i sentrum og nye omformingsområder i sentrum Videreføre 2009-planen for de «grønne» og «blå» arealene. Forslag om økte rammer for størrelse på fritidsboliger i Bodømarka. 20

21 4.2.1 Bodø sentrum Sentrum er området vest for RV 80 og nord for flyplassen. Det består i hovedsak av bykjernen sone 1, rene boligområder og rene næringsområder. Kommuneplanens arealdel skal gi tydelige og forutsigbare rammer for videre fortetting og forvaltning av arealene i sentrum, og viderefører i hovedsak prinsipper fra tidligere kommunedelplan Bodø sentrum, men åpner for økt fortetting i bykjernen. Bykjernen utvikles som et kompakt bysentrum med høy konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handel-, næring- og kulturfunksjoner for å sikre stor aktivitet innenfor korte avstander. Dette er en forutsetning for å skape gode kollektivløsninger og mulighet for en bilfri hverdag. Bebyggelsen skal være bymessig med fokus på arkitektur og ta hensyn til historiske bygninger, gateløp, byrom og bevare siktlinjer og forbindelsen til havet. Kultur skal ha en vesentlig plass i bybildet. For å legge til rette for økt fortetting, særlig med formål å få flere boliger i bykjernen anbefales følgende: Utviklingsområde øst - nytt utviklingsområde øst for bykjernen, mellom Storgata og Kongens gate, til Nøstgata kombinert byggeformål bolig/forretning/kontor/tjenesteyting, økt byggehøyde og utnyttingsgrad Byggehøyde 14 m + 2 tilbaketrukne etasjer Ivar Lunds vei inkluderes i utbyggingsareal for å få større sammenhengende byggeområde/tilstrekkelig kvartalsbredde Bevaringsverdige bygg innenfor området gis spesiell vurdering i den videre planlegging 21

22 Behov for nødvendig grøntareal/uteoppholdsareal sees i sammenheng med Anna Benoni - parken Videre rammer for utviklingsområde øst skal etableres gjennom områderegulering. Arealet er derfor vist med hensynssone som båndlagt etter plan- og bygningsloven. Størrelsen på området er ca. 45 daa. Østre skoleplass inngår i området, men forutsettes videreført som del av den framtidige bebyggelsen. Utviklingsområde øst Ivar Lunds vei 22

23 Konsekvensvurdering Området er godt egnet til boligfortetting da dagens utnyttelse er lav med flere mindre vegforbindelser innen feltene. Blir hele feltet utnyttet etter en samlet plan, kan ny bebyggelse gi en økning på ca boliger og ca m² nytt areal til annet formål. Utviklingsområde vest - nytt utviklingsområde vest for molorota kombinert byggeformål bolig/forretning/ kontor/tjenesteyting, økt byggehøyde og utnyttingsgrad Transformasjon av næringsområde og tilliggende områder Videre rammer for utviklingsområde vest skal etableres gjennom områderegulering. Arealet er derfor vist med hensynssone som båndlagt etter plan- og bygningsloven. Størrelsen på området er ca daa. Utviklingsområde vest Konsekvensvurdering Området er godt egnet til transformasjon fra næringsområde til bybebyggelse med fortetting da dagens utnyttelse er lav, og nytt formål gir en mer sammenhengende bolig- og bystruktur med gangavstand til bykjernen. Når hele området utvikles etter en samlet reguleringsplan, kan ny bebyggelse gi ca boliger og nytt areal til forretning, kontorer og tjenesteyting. Det tillates boliger i indre bykjerne Hovedregel er at første etasje mot gate/plass skal være utadrettet og inneholde forretning eller tjenesteyting (servering, kulturelle formål), mens andre etasje også kan inneholde kontorer og næringsvirksomhet. Det tillates derfor ikke boliger i første og andre etasje innenfor området Storgata og Sjøgata fra Torvgata avgrenset av havna i vest og nord. 23

24 Det stilles minstekrav til uteopphold, men disse reduseres sammenlignet med tidligere gjeldende planer I avsatte boligområder utenfor selve bykjernen skal det fortettes der det ligger til rette for det, mot at enhetlige og bevaringsverdige småhusområder bevares. Det er angitt områder som skal skjermes og områder som kan utvikles, se Temaplan skjermings- og utviklingsområder. Dette er i hovedsak en videreføring fra kommunedelplan for sentrum (vedtatt 2010), men mindre justeringer er foretatt. Bykjernen (sone 1), skjermings- og utviklingsområder Planlegging av den kompakte by byr både på konflikter og avveininger mellom ulike interesser. Detaljnivået på kommuneplanen er forsøkt avpasset slik at den gir rimelig grad av forutsigbarhet uten at den mister sin funksjon som et fleksibelt verktøy. Detaljnivået er størst i sentrum. Byform og høyder Sentrums todelte landskap, med flate og helning ned mot bykjernen i nord, har påvirket byens utvikling, form og struktur. Det samme har kvartalsstrukturen, som det er viktig å opprettholde i sentrum. Brede gater og nivåforskjell gjør det mulig å øke byggehøydene i sentrumskjernen uten at kvalitetene i sol/lys svekkes for de omkringliggende boligområdene rundt selve bykjernen. 24

25 I et typisk byroms- og gatehierarki med ulike gatetypologier, bør hovedgatenettet ligge mellom 1:1 og 1:2. (se illustrasjon). I sekundære gater, korte tverrgater og smug kan en tillate smalere snitt enn 1:1. Gatebreddene i Bodø er mellom ca m. Dette er å regne som smalt i bysammenheng, og gir seg i første rekke utslag i relativt smale fortau. Likevel er dette utgangspunktet for Bodøs byform. Gatenettet er det mest stabile elementet i enhver byplan. Mens skiftende arealbruk og volumer avløser hverandre over tid, ligger gatene som hovedregel fast. Gatenettet i Bodø ble opprinnelig etablert for en lavere trehusbebyggelse med saltak, som kjennetegner mange av skjermingsområdene i sentrum. Byen er således planlagt med et snitt gesismhøyde/gatebredde på mellom 1:1 og 1:2. Dette er vanlig i nordiske byer, og har sin historiske årsak blant annet i tilrettelegging for solinnstråling fra lav vinkel og demping av vind i gate- og byrommene. Videre er kvartalene i Bodø relativt små, med en typisk størrelse på meter i kvadrat. Dette gjør det også vanskelig å legge til rette for høyere bygg i kvartalene, da de indre rommene blir små og skyggefulle. Hvis en for eksempel ser på de vestlige delene av Sjøgata, har en over noen strekninger et snitt som er betydelig smalere enn 1:1. Disse rommene oppfattes av de fleste som smale og trange, og bør være unntaket, ikke regelen. Nerbyen-planen åpner for punkthus og generelt høyere bebyggelse enn i resten av byen. For gateløpene vil dette bety en veksling mellom gaterom av ulik karakter, men hovedregelen bør være et snitt bredere enn 1:1. Figur som illustrer forholdet byggehøyde og gatebredde. Fra foredrag på Byromseminar Nordland, Brønnøysund Arkitekt Knut Selberg, Byens morfologi. Hvilke konsekvenser har byggenes høyde og volum for byens karakter? Konklusjon: Vestre del av sentrum, Nerbyen: Byggehøyden mot gate økes generelt med en etasje, fra 4 til 5 etasjer + 2 tilbaketrukne etasjer Byggehøyder i Storgata mellom torvet og Bankgata: Fasadevern, 7 etasjer for indre kvartal Byggehøyde i østre del av bykjernen (øst for Torvgata): 5 etasjer + 1 tilbaketrukket etasje Sjøgata mellom Nedre torv og NAV-bygget: 6 etasjer/20 m Byggehøyde i utviklingsområde øst: 4 etasjer + 2 tilbaketrukne etasjer Byggehøyde i utviklingsområde vest fastsettes i områderegulering med utgangspunkt i byggehøyden i Nerbyen Byggehøyde i utviklingsområder utenom bykjernen: 9 m (12 m ved samlet plan) Punktbygg forbeholdes Nerbyen og langs RV80 som i gjeldende planer det åpnes ikke for nye Byggehøyden i områdene langs RV80 og Olav Vs gate økes generelt til 17 m 25

26 Øvrige byggehøyder innenfor bydel Sentrum opprettholdes Det åpnes for en ekstra etasje i bykjernen gjennom detaljregulering etter nærmere bestemte forutsetninger, jfr. planbestemmelsenes Tilbaketrukne etasjer skal ligge innenfor en linje på 45 grader fra gesims Central atrium bygd etter gjeldende rammer Rensåsgata (under bygging), m/17 m ( etasje) Østre skolepark, 14 m mot gate (4 + 1 etasje) 26

27 4.2.2 Grønnstruktur Generelt vern av grøntområder innenfor byutviklingsområdet videreføres fra gjeldende plan, og vurderingskriteriene fra vedtak i formannskapet /komite for plan, næring og miljø 11. april 2013 «Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal» er tatt inn som retningslinje til bestemmelsen. En planmessig byfortetting stiller ekstra krav til å ta vare på de grøntarealene som finnes. Innenfor byområdet har de avsatte grøntområdene stor verdi både som leke- og uteoppholdsareal, atkomst til bymarka, og som grønne drag som strukturerer bebyggelsen slik intensjonen har vært i reguleringsplanene for områdene. Bruken kan variere over tid avhengig av at befolkningssammensetning stadig er i endring. De offentlig eide grønne områdene er en felles ressurs, og de må ikke privatiseres bit for bit. I perioden skal det utarbeides en forvaltningsplan for Bodøelv elvepark. Bodøelv elvepark er et av de viktigste bynære områdene Bodø har for friluftsliv og rekreasjon, og turstien binder i tillegg kysten og Bodømarka sammen. I bydel Sentrum er det knapt med offentlige og felles grøntarealer, og presset på disse vil øke gjennom økt fortetting. Det bør derfor tilstrebes å utvide og oppruste felles og offentlige grøntområder i sentrum. I kommuneplanen åpnes for en utvidelse av Anna Benoni-parken øst for Bankgata i forbindelse med en helhetlig områderegulering for nytt utviklingsområde sentrum øst. Rensåsparken. 27

28 4.2.3 Kulturminnevern Det foreligger en temaplan for kulturminner fra kommunedelplan for sentrum (2010). Arbeidet med temaplanen startet opp i 2000, og dette utgjorde en viktig del av daværende sentrumsplan. Temakartet kulturminnevern viser bevaringsverdige enkeltbygg og bygningsmiljøer og som hovedregel stilles det krav til reguleringsplan med tanke på å gi bestemmelser som tar vare på verdiene i områdene og de enkelte bygg. Tilhørende beskrivelse utdyper og begrunner verneverdien. Reguleringsplan kan initieres av kommunen (Plysjbyen, Svenskbyen, Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate) eller av private. Planbestemmelsene til arealdelen sikrer forvaltningen av bevaringsverdige bygninger/bygningsmiljø inntil reguleringsplan foreligger. Målet med planen er: Ta vare på bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer Synliggjøre kommunens kulturminner og den kunnskapsbank de representerer Byutviklingen skal ta hensyn til kvartalsstruktur basert på Brente steders regulering Det er ikke utredet bevaring av kulturmiljø utenfor bydel sentrum og Rønvik/Saltvern. Temaplan Kulturminner, med tilhørende beskrivelse, videreføres. Planen gjelder kun for bydel sentrum. Bystyret har besluttet at det skal igangsettes et arbeid med rullering av kulturminneplanen, samt at den skal utvides til å omfatte hele kommunen. Ny kulturminneplan blir førende for arealplanleggingen. Av Bodø kommune sin planstrategi fremkommer at kulturminneplan for hele kommunen er en prioritert planoppgave som tidsmessig er plassert i Bodø kommune vil straks ta initiativ til et eget prosjektarbeid for Storgata mellom torvet og Bankgata for å få vurdert de muligheter og begrensinger som ligger i kombinasjon mellom fasadevern og de rammer for utvikling som planen gir. 28

29 Temaplan kulturminnevern Kulturminneloven (kml.)verner kulturminner både på land og under vann. Automatisk fredete kulturminner gir vern direkte gjennom kulturminneloven. Også skipsfunn er beskyttet direkte gjennom lov, men ikke fredet som fredede kulturminner. Etter kulturminneloven tilhører funn av mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting i utgangspunktet Staten. Ingen utbyggingsområder i kommuneplanen er endelig avklart i forhold til automatisk fredete kulturminner. Alle saker må derfor oversendes kulturminnemyndighetene (Tromsø museum, Nordland Fylkeskommune og Sametinget) for uttalelse og vurdering. Det er viktig at kulturminnemyndighetene trekkes inn på et tidlig stadium i planleggingen slik at de kan komme med innspill som kan forhindre konflikter i forhold til kulturminneforvaltningen Barn og unges oppvekstsvilkår Generelt sett har barn og unge i Bodø gode fysiske oppvekstvilkår, og god nærhet til grøntområder og bymarka. Bodø er en grønn by, med mange hager, fotballøkker, lekeplasser, parker, skole- og barnehage-områder og store naturområder i sykkelavstand fra de fleste boligområdene. Krav til uteoppholdsareal Krav til uteoppholdsareal er endret for de sentrale områdene for å gjøre dem mer tilpasset de nye utfordringene med fortetting, særlig i bydel Sentrum og bykjernen. Det tas hensyn til leilighetsstørrelse, slik at kravene for små leiligheter og familieleiligheter differensieres. 29

30 For bykjernen og bydel Sentrum for øvrig er kravet til uteoppholdsareal nyansert ved at det tillates frikjøp for deler av kravet. I dette ligger en forutsetning om at pengene avsettes i fond som kan brukes til erverv, opparbeiding og/eller opprustning av lekeplasser og parker. Dette fondet ble vedtatt opprettet I områder med bybebyggelse kan slike fellesløsninger fungere bedre som leke- og møteplasser. Imidlertid oppstilles det også minimumskrav per boenhet som må løses på egen eiendom. Frikjøpsmidler skal benyttes til opprusting av offentlige friområder/trygg adkomst til lekeområder i tråd med prioriterte tiltak i sentrumsplanen. På den måten få vi en bedre kvalitet på disse uteoppholdsarealene, til glede for flere enn beboerne i sentrum. Viktigste endringer: Differensiering mellom leiligheter over 50 m² (familieleiligheter) og under 50 m² (enslige/par). Differensiering innenfor sone A, skille indre bykjerne og øvrig bykjerne Reduserte krav for sentrale områder, minst i indre bykjerne i minst for små leiligheter Sone B utvidet til også å omfatte vestlige del av Rønvik og sentrale områder på Hunstad/Mørkved Kvalitetsnorm for sone A og B Sone A indre bykjerne: Tidligere; per boenhet Ingen boliger Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 5 m² Boenhet >50 m² 15 m², derav minst 10 m² i fellesareal Frikjøp 10 m² Sone A øvrig bykjerne: Tidligere; per boenhet 35+3 m²/10+3 m² på egen grunn/fellesareal Frikjøp inntil 25 m² Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 12 m² Boenhet >50 m² 25 m², derav minst 10 m² i fellesareal Frikjøp inntil 10 m² Sone B: Tidligere; per boenhet 35+3 m²/25+3 m² på egen grunn/fellesareal Frikjøp inntil 10 m² Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 15 m² Boenhet >50 m² 30 m², derav minst 10 m² i fellesareal Frikjøp inntil 10 m² Sone C: Tidligere; per boenhet 35+3 m² Nye bestemmelser: Boenhet 50 m² 15 m² Boenhet >50 m² 35 m² 30

31 Virkning Lettere å bygge boliger sentralt, minst krav til de mest sentrale boligene Lettere å bygge små boliger Større fleksibilitet i sone A og B Legger til rette for nye felles grøntarealer i sentrum Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner sikrer opparbeidelse av uteoppholdsareal/adkomst. Tilgjengelighet Tilgjengelighet for gående/syklende er et sentralt tema i planen, noe som også bidrar til å sikre barns ferdsel mellom viktige målpunkter. Barnetalsperson For øvrig har kommunen en ordning med barnetalsperson som skal ivareta barn og unges interesser i plansaker. Talspersonen får rutinemessig alle plansaker til høring. Ungdomsrådet er også rutinemessig høringspart i plansaker. 31

32 4.2.5 Handel Utdrag regional planbestemmelse: Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til dokumentasjon: a) Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende og framtidig omsetning i handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som antall år med tapt omsetningsvekst. b) Det skal utarbeides analyser som viser etableringens effekt for byutvikling. c) Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. d) Handelsområder skal ligge på eller ved hovedrute innen kollektivnettet. e) Det skal fastsettes maks tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gi utilsiktede negative konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensninger på størrelsen på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates. f) Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav tilpasset senterets størrelse og funksjon. Bodø er fylkessenter i Nordland og et regionalt sentrum for Saltenregionen. Bodø sentrum er hjertet av Bodø. I de senere år har kommunen planlagt aktivt for å rigge Bodø by for vekst i både verdiskapning og folketall. Kommuneplanens arealdel bidrar også til dette, ved å åpne for et betydelig antall nye boenheter i bykjernen. Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre Fylkesplan for Nordland inneholder en regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre. Bestemmelsens essens er at etablering av kjøpesenter som hovedregel skal skje innenfor sentrum av byer/tettsteder, men unntaksvis kan kjøpesenter også etableres i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplanen. Definisjonen av kjøpesenter følger av fylkesplan for Nordland: «Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer.» Fylkesplanen krever at sentrumssone og øvrige handelsområder skal fastsettes i kommuneplan/kommunedelplan. Dette fremkommer nå av juridisk bindende temakart og bestemmelser. Etter den regionale planbestemmelsen skal handelsområder utenfor sentrum vurderes på bakgrunn av dokumentasjon om handels- og arealbehov, avstand til sentrum for gående og syklende samt plassering i forhold til annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster. Kjøpesenteretableringer i handelsområder utenfor sentrum skal dernest som et minimum oppfylle krav til dokumentasjon som fremgår i tekstboksen til venstre. Som faglig fundament for å kunne sette av handelsområder utenfor Sentrum bydel har Bodø kommune fått utarbeidet en handelsanalyse. Handelsanalysens hovedtrekk og konklusjoner hensyntas i revisjonen av kommuneplanen. Rammer for de ulike sentre og områdene hvor det åpnes for forretning vil fremgå videre av dette kapitlet samt av bestemmelsene til kommuneplanen. Dagens handelssituasjon i Bodø Fylkeshovedstaden Bodø har de senere årene utviklet seg til en moderne liten storby som har alle de kvaliteter og funksjoner som man forventer å finne i større norske byer. 32

33 Bodø har som fylkeshovedstad og administrasjonssenter et handelsomland som går ut over egen kommunegrense. I Salten er det to handelssentra som har handelsomland utover egen kommune; Bodø og Fauske. Handelsanalyser peker på at Fauske har vokst seg fram til å bli et sterkt handelssentrum for flere av sine omkringliggende kommuner. Bodø som regionsenter for handel har de siste årene beholdt sin posisjon, men har ikke klart å styrke sin posisjon som regionalt handelssenter (Konsekvensutredning «Handel i Bodø», Kunnskapsparken, oktober 2013). Bodø som regionsenter har dessuten en dekningsgrad som ligger under gjennomsnittet for sammenlignbare regionsentre. Det er fastsatt forventninger om at Bodø skal styrke sin rolle som fylkeshovedstad og tydeliggjøre sin posisjon i nord i henholdsvis Fylkesplan for Nordland og i Bodø kommunes samfunnsdel til kommuneplanen. Bodø er og skal fremdeles være et attraktivt og pulserende handels- og kultursenter med en sterk identitet. Bodø har gjennom kommuneplanens arealdel fra 2009 en formalisert senterstruktur bestående av bykjernen og et avlastningssenter på Stormyra/Plassmyra. I bykjernen finner man kjøpesenteret Koch i Glasshuset. Innenfor eksisterende avlastningssenter er det etablert tre kjøpesentre (Trekanten, City Nord og Bodø Storsenter) samt flere andre mer enkeltstående handelsetableringer. Videre var det også i kommunedelplan for sentrum åpnet for forretningsetableringer på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret, samt i et større område omkring Olav Vs. Det sistnevnte området var i kommunedelplan for sentrum utpekt særlig som område for arealkrevende og transportkrevende virksomheter. Alle de hittil nevnte handelsområdene ligger i Sentrum bydel, men også utenfor sentrum er det i eksisterende planverk åpnet for forretninger. Kommunedelplan for Indre Havn åpnet også for forretningsetableringer, og etablerte ulike styringsmekanismer for forretning fordelt i to kategorier. I tillegg til dette er det eksisterende handelsområder på Jensvoll, på Mørkved og på Hunstad. Handelstilbudet suppleres også av flere nærbutikker beliggende utenfor disse områdene. Potensiale for nye kvadratmeter handel i kjøpesenter hvis handelsbalansen skal opprettholdes Et godt handelstilbud i bykjernen er viktig for folkeliv, turisme, kulturliv, sentrums beboere, arbeidstakere og for bærekraftig transport. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for at det er lønnsomt å drive handel i bykjernen. Det er som nevnt flere kjøpesentre i Bodø kommune (Trekanten, City Nord og Bodø storsenter innenfor avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra, Koch i Glasshuset i sentrum og Hunstadsenteret på Hunstad). Handelen i avlastningssenteret sto for 40 % av all handelen i Bodø i Dersom man skulle beholde handelsbalansen mellom avlastningssenteret og bykjernen på dette nivået, viser fremskrivinger at det i 2030 vil være mulighet for litt over m² handelsareal i kjøpesenter m² av disse er allerede bygget ut, slik at det dermed er rom for en utvidelse av handelsareal i kjøpesentre i perioden fra i dag til 2030 på m². 33

34 Målsettinger for handelsutviklingen Administrasjonen vil at bykjernen skal være hjertet av Bodø, også for handel. Dette bidrar til å sikre besøksfrekvensen til bykjernen og til sirkulasjon av mennesker i byrommene. Norge har de senere år sett mange eksempler på kraftig handelsnedgang i etablerte bysentra som en følge av at store kjøpesentre har etablert seg utenfor bykjernen. Handelsanalysen som er utført til kommuneplanarbeidet viser at Bodø kommune bør stake ut en kurs for framtiden til handelsbyen Bodø for å unngå en utvikling mot et slikt scenario for Bodø sin del. Følgende målsetninger var på offentlig ettersyn og høring: Bodøs rolle som handelsby skal styrkes. Bodø skal være det regionale handelssenter for Saltenregionen. Bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel, service og kultur skal styrkes. Dette innebærer at kommunens øvrige handelsarenaer må tåle begrensninger. Handelsbalansen mellom sentrum og øvrige handelsområder skal ikke forrykkes i sentrums disfavør. Bodø kommune skal sette føringer for handelsetableringer slik at riktig handel kommer på riktig sted. Føringene skal bygge på prinsipper om samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Byens innbyggere skal ha et godt handels- og servicetilbud i rimelig avstand fra sin bolig. Bydelssentre skal ha god gang- og sykkeltilgjengelighet og en god tilknytning til kollektivsystemet. Dagligvareforretninger skal etableres innenfor gang-/sykkelavstand til boligområder. Det har ikke kommet vesentlige innvendinger eller kommentarer til de overordnete målsettingene. Administrasjonen foreslo derfor i stor grad å opprettholde planforslaget når det gjelder handel. Sondring mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel Styring av varehandel er utfordrende, og det er krevende å utforme retningslinjer som følger opp nasjonal politikk samtidig som de er enkle å håndheve. Det har lenge vært en etablert sondring mellom såkalte plasskrevende varer og småvarehandel. Begrepet plasskrevende varer har ikke alltid vært entydig definert, og begrepet har en randsone som er usikker. Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter reduserer også den reelle muligheten for styring gjennom å sondre mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel. Bransjene tilpasser seg krav og begrensninger og omdefinerer sine handelskonsept på ulike måter. Målsettingen med å innføre en sondring mellom plasskrevende varetyper og småvarehandel er å kunne lokalisere handelsetableringene på riktig sted i bybildet. Handel er en bærebjelke og på mange måter en forutsetning for et bysentrum. Noen varegrupper er imidlertid så tunge, vanskelig transportable og har et slikt volum at det ikke er fornuftig areal- og transportpolitikk å lokalisere slike forretninger i bysentrum. Handelsarealet er mindre arealeffektivt da det trengs færre besøkende pr kvadratmeter omsetningsmessig. Varetyper som har stort enkeltvolum krever at handelsreiser kan foretas med bil og evt. også tilhenger. Varetypen har også lav handlefrekvens, slik at antallet transportreiser som genereres av handelsetableringen er mindre enn ved f eks dagligvareforretninger. 34

35 Utsalgssteder for småvarer, hvor besøksfrekvensen er større og bilavhengigheten mindre, bør lokaliseres i et bysentrum for å bidra til sirkulasjon av mennesker og god synergieffekt med andre sentrumsfunksjoner. Komité for plan, næring og miljø fattet følgende vedtak da kommuneplanens arealdel ble lagt ut på offentlig ettersyn og høring: «Varehandel Bodø kommune ønsker ikke å sondre mellom ulike varetyper i de ulike handelssentra i kommunen. Bodø kommune anser det ikke som hensiktsmessig at planmyndighet skal ta stilling til ulike handelskonsept.» Definisjon av plasskrevende varetyper og lokalisering av handel med plasskrevende varer Bodø kommune definerer plasskrevende varetyper slik: - Biler, motorkjøretøy, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, møbelvarehus, brune- og hvitevarer. Retningslinjene utdyper og presiserer dette, slik at det er enkeltvarens volum, vekt og håndterlighet som er avgjørende for om varen anses som plasskrevende. Plasskrevende varetyper bør lokaliseres utenfor selve bysentrum. I tråd med dette foreslår administrasjonen at det tilrettelegges for handelsetablering med plasskrevende varetyper i randsonen av Sentrum bydel - på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira. Handelsetableringer for plasskrevende varer på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret begrenses oppad til 3000 m² BRA inkl. lagerareal, i tråd med regional planbestemmelse om kjøpesentre. Småvarehandel Som nevnt skal bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel, service og kultur styrkes. Med bakgrunn i dagens handelsutvikling og nevnte målsettinger legger kommuneplanens arealdel opp til en innstramming av handelsutviklingen enkelte steder i kommunen til fordel for sentrum og bydelssentrene. I forretningsområdene på Stormyra/Plassmyra og på Rønvikleira videreføres adgangen til å etablere forretninger med ikke-plasskrevende varetyper, men det foreslås en øvre grense for denne typen handelsetableringer på 1500 m² BRA inkl. lagerareal I områder som på plankartet er avsatt til kjøpesenter tillates alle typer handel. Hunstad bydelssenter Handelsanalyser viser at etablering av handel i bydelssentre, tilpasset senterets størrelse og omland, gir lavere CO²-utslipp enn etablering andre steder. På Hunstad ligger Hunstadsenteret og flere enkeltvise bigbox-etableringer. Dette eksisterende handelsområdet har gradvis vokst seg frem uten at kommunale planer har tatt overordnete grep for utviklingen. Pr i dag er dette handelsområdet i stor grad bilbasert, da det ligger et stykke unna de store befolkningskonsentrasjonene på Hunstad/Mørkved. Denne situasjonen er i ferd med å endres, siden utbyggingen av de store boligområdene i Hunstad Sør skal starte i 35

36 kommende kommuneplanperiode. Disse boligområdene ligger i umiddelbar tilknytning til Hunstadsenteret. I denne revisjonen av kommuneplanens arealdel ønsker administrasjonen å kartfeste virkeligheten som har vokst seg frem på Hunstad, samt å legge overordnete føringer for en videre utvikling. Hunstadsenteret avsettes som kjøpesenter på plankartet. I tillegg foreslås eiendommen øst for Statoil på Hunstad, hvor det er gitt samtykke til å fravike regional planbestemmelse med etablering av inntil m² BRA forretning, avsatt til kjøpesenter. Avgrensningen av Hunstad bydelssenter fremkommer av juridisk bindende temakart. Det er viktig å tilføre bydelssenteret på Hunstad kvaliteter som et moderne bydelssenter har. Dette betyr at utviklingen fremover for bydelssenteret i større grad må hensynta myke trafikanter. Det må tilrettelegges for at gående og syklende kan forflytte seg på en trygg måte mellom de ulike handelsetableringene. Dette er utfordrende da senteret har fått en betydelig utstrekning langsetter RV80. Maksimalt antall tillatt kvadratmeter forretning innenfor Hunstad bydelssenter foreslås satt til m² inklusiv eksisterende handelsetableringer. Dagligvarehandel i Bodø Det er ønskelig at flere av Bodøs innbyggere kan handle dagligvarer i gang/sykkelavstand fra sitt bosted. Dette kan spare klimaet for klimagassutslipp, gi folkehelsegevinster og bidra til en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. På grunn av dette foreslår administrasjonen begrensninger for adgangen til å etablere nye dagligvarebutikker som i hovedsak blir bilbaserte. For eksempel skal man ikke krysse Olav Vs gt. for å handle dagligvarer. På bakgrunn av dette reduseres maksimalt tillatt kvadratmeter detaljhandel som ikke er plasskrevende varer på Rønvikleira og på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret. Bodø kommune har ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel tatt et aktivt grep for å styre framtidige handelsetableringer, blant annet ved å redusere på maksimalt tillatt utbygd forretningsareal i flere områder. Dette har vært nødvendig av mange grunner: ny planlov introduserte et skille mellom næringsområder og forretningsområder slik at forretningsetablering ikke tillates i områder avsatt til næring Handelsanalysen som er utført i forbindelse med kommuneplanarbeidet viser at det er grunn til å ta grep for å styrke sentrum TØIs rapport «Detaljhandel i 20 bykommuner» (TØI-rapport 1303/2014) støtter opp om og forsterker handelsanalysens konklusjon Antallet handelsarenaer i Bodø Det har vokst frem mange handelsarenaer i Bodø. Bykjernen som det tradisjonelle sentrum har fått konkurranse fra avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra, og det er primært handelsbalansen mellom disse to handelsarenaene som har stått på dagsordenen i Bodø. Det fins også andre handelsaktører som er etablert i sentrums randsone utenfor avlastningssenteret. 36

37 Ny planlov fra 2008 med forskrifter og veiledningsmateriale krever som nevnt at det må tas stilling til hvorvidt områder som tidligere var avsatt til næring nå skal videreutvikles som næringsområde eller som forretningsområde. På bakgrunn av dette vurderte administrasjonen to områder i en større sammenheng når det gjelder handel i Bodø. Olav Vs gate, Sentrum sone 16 I et større område omkring Olav Vs gate betegnet som sone 16, Sentrum bydel, er det etablert trelasthandler, bilforretninger, dagligvarebutikk samt andre enkeltstående forretningsetableringer. Foto: Rune Grønli, AN Med dette som utgangspunkt ble sone 16, Sentrum bydel, i høringsforslaget foreslått som rent næringsområde. For å hensynta de bedrifter som allerede er etablert i området, ble det uttrykkelig presisert at nye forretningsetableringer ikke er tillatt innenfor sonen. Intensjonen var at de handelsetableringer som allerede finnes innenfor sonen skal kunne videreutvikles. Det er en overordnet prioritering at Bodøs rolle som handelsby skal styrkes. Samtidig skal også Bykjernens rolle som regionens viktigste senter for handel styrkes. På bakgrunn av diskusjoner knyttet til utbygging av City Nord og medieoppslag som beskriver virkeligheten som enkelte forretningsdrivende i bykjernen opplever, foreslo administrasjonen å redusere antallet områder hvor ny forretningsvirksomhet kan etableres. Politisk vedtak: Bodø bystyre vedtok at dagens arealbruk skal videreføres for dette området (sone 16.1, 16.2 og 16.3). Dette innebærer at arealbruksformålet videreføres som kombinert formål 37

38 forretning/næring. Aktuell bestemmelse fra kommunedelplan for Sentrum er også i sin helhet videreført i Rønvikleira Rønvikleira inngikk tidligere i kommunedelplan for Indre Havn. Dette området består av næringsetableringer, forretningsetableringer (både dagligvarer, proffmarked og plasskrevende varetyper). Det er også boliger på Rønvikleira. Planforslaget åpner ikke for flere boliger på Rønvikleira. Foto: AN Det ble foreslått å videreføre en differensiert arealbruk hvor Jernbaneveien er skillelinjen. Mot sjøen skal områdene i hovedsak videreutvikles som næringsområder, mens områdene mot Nordstrandveien er vist med kombinerte formål hvor forretningsetableringer tillates inntil 3000 m². Politisk vedtak: Bodø bystyre vedtok at område endres fra næring til kombinerte formål hvor forretning kan tillates. Bestemmelser og plankart er justert etter dette. Forbud mot bilbaserte dagligvareetableringer Det fremkommer av rikspolitiske retningslinjer at bolig-, areal- og transportplanlegging skal samordnes, slik at det legges opp til en arealbruk som gir minst mulig transportarbeid. På bakgrunn av dette er det vedtatt en bestemmelse som setter forbud mot etablering av dagligvareforretninger som i hovedsak vil bli bilbaserte. Det vil kunne bidra til folkehelsegevinster at dagligvarebutikkene etableres enten i eller i nærheten av boligområdene slik at befolkningen kan sykle eller gå når de skal handle. Politisk vedtak: Bodø bystyre vedtok endringer i denne bestemmelsen, men hovedprinsippet ble stående. 38

39 4.2.6 Transport og parkering Overordnet transportsystem Jernbanen, rv. 80 og fv. 834, flyplassen og Bodø havn utgjør stammen i transportsystemet for byutviklingsområdet. Bypakke Bodø innebærer en storstilt satsing på både veg, kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og fotgjengere. Det foreligger en vedtatt Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (2009), og Kollektivplan Bodø (2011). Parkeringsbestemmelser Bystyret vedtok , sak 11/25, at det skulle utarbeides nye parkeringsbestemmelser, og har i sak 13/117 den vedtatt føringer for nye parkeringsbestemmelser. Det nye forslaget til parkeringsbestemmelser har hjemmel i plan- og bygningslovens 11-9 nr. 5, Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Forslaget følger opp bystyrets føringer med unntak av endring i avgrensing av sone B. Bodøsjøen er i sin helhet i sone C, mens sone B på Hunstad/Mørkved er utvidet til også å omfatte Hunstad kirke, skole og kultursenter, Mørkvedlia, sentrale deler av Hunstad Sør og Mørkvedbukta. Den delen av Hunstad sør som er med er Bydelssenter, næringsområder og de boligområdene som forutsettes utbygd med størst høyde og tetthet. De nye parkeringsbestemmelsene er tatt inn i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel, og erstatter «Parkeringsvedtekter for Bodø kommune», vedtatt Forslaget til parkeringsbestemmelser viderefører ordningen med frikjøp i sone A, tilsvarende sone 1 i bydel Sentrum. Viktigste endringer Redusert krav til parkering for boliger og kontorer/hotell i sentrale områder Boliger: Skilt mellom familieboliger (over 50 m²), små boliger for enslige/par (under 50 m²) og hybler/hybelleiligheter (under 25 m²) Utvidet sone B til å omfatte også indre havn, vestlige deler av Rønvik og sentrale deler av Hunstad/Mørkved. Endring av krav til parkeringsanlegg; satt til maksimal andel av tomtegrunn som kan brukes til parkeringsplass Boliger: Sone A bykjernen: Tidligere bestemmelser: Per boenhet 1 bilplass Nye bestemmelser: Per boenhet >50 m² 0,7 bilplass Per boenhet 50 m² 0,5 bilplass Hybel/hybelleilighet 25 m² 0,3 bilplass Sone B: 39

40 Tidligere bestemmelser: Per boenhet 1,5/2 bilplasser Nye bestemmelser: Per boenhet >50 m² 1,2 bilplasser Per boenhet 50 m² 0,8 bilplass Hybel/hybelleilighet 25 m² 0,3 bilplass Kontorer: Sone A bykjernen: Tidligere bestemmelser: 100 m² BRA 1 bilplass Nye bestemmelser: 100 m² BRA 0,5 0,8 bilplass (min./maks.) Sone B: Tidligere bestemmelser: 100 m² BRA 1 1,5 bilplasser Nye bestemmelser: 100 m² BRA 0,8 1,2 bilplasser (min./maks.) Virkning Enklere å bygge boliger i bykjernen og sentrale områder Tilrettelegging for mindre boliger Enklere å bygge kontorlokaler (og hotell) i bykjernen og sentrale områder Redusert arbeidstrafikk økt miljøvennlig transport (buss/sykkel) Like konkurransevilkår for forretning og næring Parkering Frikjøpsordningen innebærer at Bodø kommune må benytte fondet til etablering av nye offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg. I tillegg skal kravet til parkeringsdekning for Stormen konserthus og bibliotek løses, og plasser som fjernes erstattes. Byplan anbefaler at framtidig parkeringsbehov for utbygginger, offentlige og private, i bykjernen primært løses i større anlegg strategisk lokalisert inntil de viktigste samlevegene i sentrum, Sjøgata, Hålogalandsgata og Bankgata. Det foreslås derfor at det i kommuneplanens arealdel tilrettelegges for parkeringsanlegg under kvartal 99 (foran fylkeshuset), Rådhusparken/Solparken og Anna Benoniparken (øst for Bankgata). Rekkefølge, størrelse og atkomstløsning mv. utredes gjennom egne saker og gjennom detaljregulering. Gatebruksplan I forbindelse med rullering av kommuneplanen har Asplan Viak i samråd med Bodø Kommune foretatt en gatebruksanalyse for Bodø sentrum. Analysen har endt ut i en gatebruksplan som er en rapport som baserer seg på vedtatte planer for samferdsel og trafikk knyttet til Bodø sentrum, samt planer for byrom. Gatebruksplanen inneholder vurderinger og konkrete forslag til hvordan trafikkbildet kan utvikles, og hvilke fartsårer for gående, syklende og kjørende som bør prioriteres videre framover. Gatebruksplanen skal danne grunnlag for valg og prioriteringer i kommuneplanarbeidet, og er et grunnlag for revisjon av Bypakke Bodøs handlingsplaner, og for videre detaljregulering. 40

41 4.3 Arealbrukskategorier Byggeområder Boliger Utbyggingsbehovet antas å ligge på mellom 340 og 650 boliger per år avhengig av befolkningsveksten, der det mest sannsynlige er 450 boliger per år (SSB Høy framskriving). Det vises til boliganalysen i forslaget til boligpolitisk handlingsplan. Estimerte boligreserver per juni 2013 var følgende: Utbyggingsområder bolig Regulerte boligområder Antall boliger regulert Sentrum 500 Rønvik 50 Alstad (Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen) 950 Hunstad (Hunstad sør) 1300 Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved) 1300 Nordsia 100 Tverlandet 350 Saltstraumen 60 Skjerstad 30 Kjerringøy 30 Værran 20 Bodø 4690 Arealreserve bolig hvis i 2030 (342 boliger pr. år): 13 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (449 boliger pr. år): 10 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (654 boliger pr. år): 7 år Tabell hentet fra boliganalysen: Tabell 4-1: Områder med gjeldende reguleringsplaner for bolig + estimert arealreserve for bolig I tråd med prinsippene i samfunnsdelen skal dekningen av boligbehovet i planperioden i hovedsak skje gjennom utbygging innenfor byutviklingsområdet. Dette skal skje gjennom utvikling av nye boligfelt lokalisert til eksisterende hovedakser for kollektivtransport samt fortetting. Planforslaget legger opp til at største konsentrasjon av nye boliger kommer i Bodøsjøen (Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen), Hunstad (Hunstad sør) og Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved). Dette er en videreføring av tidligere plan. Nytt i denne planen er: Fortetting på Mørkved med ca. 170 nye boenheter, se kartillustrasjon Fortetting sentrum, utviklingsområde øst og vest, ca nye boenheter Åpner for boliger også i indre bykjerne Hellevik gamle skole i Saltstraumen er avsatt til boligformål 41

42 Videre planlegges det for betydelig utbygging på Tverlandet gjennom kommunedelplanen for Tverlandet, ca. 350 boliger. For Rønvikområdet videreføres rammene i tidligere kommunedelplan med et mindre fortettingspotensiale. Utenfor byutviklingsområdet gir planen rammer for utbygging i felt på Skaug, og spredt utbygging i ytterdistriktene. Totalt potensiale i foreliggende plan er ca boliger. Dette gir en reserve for år. Innenfor byutviklingsområdet legges det til rette for konsentrert småhusbebyggelse, lavblokk og blokkbebyggelse. I sentrumskjernen gis rammer for en bymessig tett bebyggelse. Denne bør helst skje kvartalsvis da det fremmer gode løsninger. Selvbygging vil i hovedsak måtte skje i distriktet eller som fortetting gjennom deling av store tomter. Etter vedtak i Formannskapet om salg av 100 m 2 tilleggsareal til eiendom g/bnr 138/3129 i Lunevollen, Rønvik, er det konkludert at dette areal blir vist som boligformål i ny kommuneplan. Det stilles krav til dokumentasjon i forbindelse med reguleringsplaner. Disse viderefører de kravene som var stilt i tidligere kommunedelplan for sentrum. 42

43 Forslag til fortettingsområder på Mørkved. 43

44 Fritidsboliger For alle områder for fritidsbebyggelse er det krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan. Det er utarbeidet retningslinjer og bestemmelser gjeldende for fritidsbebyggelse i kommunen (jf i gjeldende bestemmelser). Det er utarbeidet egne føringer for tilhørende anlegg som naust, brygger, flytebrygger med mer som angir krav til utforming og lokalisering (jf. 5.4). Naust er til forskjell fra fritidsbebyggelse et bygg utelukkende beregnet for opplagring av båt og redskaper og kan ikke benyttes til varig eller midlertidig beboelse. Nye hytteområder skal ikke være i konflikt med viktige natur, landskaps- eller friluftsområder, kulturlandskap, landbruksområder, drikkevannskilder eller reindriftsområder. Utbygging i strandsonen er ikke tillatt (jf. 1.8). Endringer I det nye planforslaget er det avsatt tre nye områder for fritidsbebyggelse; H134 Kråkåsen vest, H135 Høgset og H136 Sørvær. Det er foretatt endringer i bestemmelsene vedrørende fritidsbebyggelsens utforming og parkeringskrav. Planforslaget har satt et krav om gesimshøyde på inntil 4,5 m og mønehøyde på inntil 6,5 m (jf ). I tillegg er det satt et minstekrav for parkering for fritidsboliger på 1,2 (jf. 3.2). Til det nye planforslaget er det innført en soneinndeling innenfor avgrensingen til Bodømarka. Dette er vist i et eget temakart og som deler opp Bodømarka i tre soner. Til disse sonene er det knyttet egne bestemmelser for utvidelse av bygningsmassen og nyetableringer av fritidsbebyggelse (jf ). Næringsarealer Bodø kommunes reserver av tilgjengelige og tilrettelagte næringsarealer er svært begrenset. I tillegg er etterspørselen størst i sentrumsnære og sjønære områder, der arealene i hovedsak er reservert til marine virksomheter. Lille Hjartøy og Kvalvikodden er planavklarte. Imidlertid kreves det store investeringer for å tilrettelegge adkomst og byggemodne disse kommunale næringsområdene. Det er noen store planavklarte næringsområder som eies av enten andre offentlige myndigheter eller private eksempelvis Rønvikjordene N1 og Mørkved Sør. I områdeplanen for Hunstad Sør, som forventes planavklart i 2014, åpnes det for kombinerte formål langs Rv. 80 herunder også næring. Det er press på eksisterende næringsarealer for å omgjøre disse til andre formål, blant annet til boligformål. Det vises til Bystyresak sak PS 11/79 av Strategisk næringsplan for Bodø og handlingsplan for perioden som sier følgende: 44

45 En offensiv tilrettelegging av infrastruktur for næringslivet, herunder arealer på land og i sjø. Eksisterende næringsarealer skal i utgangspunktet ikke omdisponeres til andre formål. Viktig felles næringsrettet infrastruktur bør eies av kommunen. Bodø kommunes vekst forutsetter økt tilgang på tilgjengelige næringsarealer både på kort og lang sikt. Bodø kommune må opprettholde en restriktiv holdning til omdisponering av næringsareal til andre formål og samtidig starte arbeid for å få tilgang på mer næringsareal. Planlegging og tilrettelegging av nye områder er tids- og ressurskrevende. Det vil derfor være viktig å bidra til økt fortetting i de sentrumsnære områdene og ved Hunstad bydelssenter. Samtidig vil det være viktig å stimulere til flytting av tunge, arealkrevende virksomheter ut av sentrumsområder. Endringer I foreliggende planforslag er de fleste næringsarealene videreført fra gjeldende kommuneplan, dette med unntak av følgende endringer: Areal avsatt til Bodø Videregående skole avd. Nyholmsundet er avsatt til næring. Areal avsatt til eksisterende masseuttak i Misvær er avsatt til næring. Deler av en landbrukseiendom på Øyran i Misvær ar foreslått omregulert til campingplass. Areal avsatt til næring øst for Mørkved bydelssenter avsettes til framtidig boligområde (se konsekvensutredning). Areal avsatt til næring i Bodøsjøen (Salgslagstomta mm.) omdisponeres til bolig (se konsekvensutredning). Byutviklingsområdet i sentrum vest kan planlegges for sentrumsformål herunder bolig (se konsekvensutredning) Etter vedtak i Formannskapet om salg av 66 m 2 tilleggsareal til eiendom g/bnr g/bnr 32/921 i Skivika, er det konkludert at dette areal blir vist som næringsformål i ny kommuneplan. 45

46 Områder for skoler, barnehager og helsetjenester (offentlig og privat tjenesteyting) Bodø kommune er inne i en sterk befolkningsvekst. Prognosene hentet fra Boligpolitisk handlingsplan viser at Bodø vil vokse med om lag nye innbyggere fram til år 2030 (se tabell under). Prognosene i handlingsplanen viser videre at barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 og at barn i ungdomsskolen vil være tilnærmet uforandret i samme periode. Den sistnevnte gruppen vil øke igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca.16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst siste fem-årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2838 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % fram mot Den store økningen av eldre må antas å øke behovet for universelt tilrettelagte boliger og boliger med heldøgns bemanning. Tabell: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH), hentet fra boliganalysen til Boligpolitisk handlingsplan Personer Personer Personer Personer Personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Alle Denne befolkningsveksten og endringen i befolkningssammensetningen vil øke presset på det offentlige tjenestetilbudet. Dette gjelder spesielt mot slutten av prognoseperioden der den eldste gruppen pensjonister vil øke dramatisk. Analysene viser videre at de 3 mest sentrale kommuneplansonene har hatt den største befolkningsveksten i løpet av de 10 siste årene, og at sentrum er den klart største med innbyggere. 46

47 Aksetittel Tabell: Bodøs befolkning fordelt på bydeler 2002, 2007 og 2012, hentet fra boliganalysen i Boligpolitisk handlingsplan Sentru m Befolkningen fordelt på kommuneplansoner Rønvik Alstad Hunsta d Mørkve d Nordsia Saltstra umen Tverlan det Skjersta d Kjerring øy Værran Arealbehov i neste planperiode Den sterke befolkningsveksten, bosettingsstrukturen og sammensetningen av befolkningen vil kreve at kommunen har nok areal tilgjengelig, både på kort og på lang sikt. Dette gjelder spesielt areal for skole, barnehage, helse, idrett, samt grøntanlegg og parker innenfor byutviklingsområdet. Dette er spesielt viktig i de 3 sentrumsnære kommuneplansonene, men det vil også være viktig for Hunstad og Mørkved der det ligger betydelige boligreserver i neste planperiode. Kommunen har i dette planforslaget videreført alle arealbruksformålene på Rønvikjordene fra gjeldende kommuneplan. Dette fører med seg at områdene O1, O2 og O3 fortsatt vil være avsatt til offentlig service og tjenesteyting. Det samme gjelder for treningsfeltet (se planforslag), som også vil ha samme formål. Boligpolitisk handlingsplan har vært et viktig fundament for arbeidet med kommuneplanens arealdel og nytt revidert planforslag er i stor grad basert på de behov og utfordringer som fremkommer av dette planarbeidet. Dette innebærer at det i planforslaget er lagt til rette for fortetting i sentrum og på Mørkved. Alle areal avsatt til offentlig tjenesteyting fra gjeldene kommuneplan er videreført i nytt planforslag. Det er også startet opp områderegulering for ny skole i Mørkvedbukta og det foreligger forslag til ny kommunedelplan for Tverlandet. I KDP Tverlandet er det avsatt areal til offentlig service og tjenesteyting, samt areal for utvidelse av skoletomten. Vollsletta i Rønvik er under utvikling for økt tilrettelegging for offentlige tjenesteyting. Kommunen vurderer at forslag til ny kommuneplan i stor grad dekker de behov og utfordringer som fremkommer av Boligpolitisk handlingsplan, samt innspill fra Helse- og sosialavdelingen. Kommunen bør imidlertid, før neste revisjon av planen, gjennomføre en større behovsanalyse sett opp i mot befolkningsvekst, alderssammensetning og behov for arealer til offentlige tjenester og service i et langsiktig perspektiv. 47

48 Områder for råstoffutvinning I kommuneplanen vedtatt i 2009 finnes flere områder avsatt til råstoffutvinning og disse områdene har ligget inne som arealformål i kommuneplanen over flere planperioder. Innenfor de fleste arealene avsatt til råstoffutvinning har det foregått drift og uttak av mineralressurser over en lang periode og produksjonen har i dag opphørt eller det er sterkt redusert drift. sandtaket på Moen i Skjerstad, steinbruddet på Løding (vedtatt ny reguleringsplan til næring/industri) og kvartsbruddet ved Vatnvatnet. Når det gjelder Dolomittforekomsten ved Kvitberget/Ljøsenhammaren foreslås det å videreføre dette arealformålet i planforslaget. Ny reguleringsplan for dette tiltaket legges fram for bystyret i juni 2014 til sluttbehandling. Med bakgrunn i at uttaket av mineralressurser har opphørt endres kvartsbruddet ved Vatn- Vatnet til LNFR i ny plan. Det vektlegges at dette området ligger innenfor eller grenser opp til svært verdifulle frilufts- og naturområder som har stor betydning for allment friluftsliv og rekreasjon. Bildet viser området for dolomittbruddet til høyre og det gamle marmorbruddet på venstre side av fylkesveien. 48

49 4.3.2 Områder for Forsvaret Forsvaret har hatt og har en betydelig aktivitet i Bodø med Bodø hovedflystasjon som den største basen. Som kjent er luftforsvaret under omstilling og det er besluttet å flytte hovedflystasjonen til Ørlandet i Trøndelag. Forsvarets aktivitet ved Bodø hovedflystasjon vil sannsynligvis bli avsluttet innen utgangen av Den framtidige arealbruken knyttet til forsvarets areal ved flyplassen er ennå ikke avklart, men det er vedtatt oppstart av områderegulering av flyplassens nordlige del i for å tilrettelegge flyplassområdets sivile formål. Det er under utarbeiding et langsiktig prosjekt for utvikling av hele flyplassområdet med tanke på omforming til ny bydel og avklaring av endelig lokalisering av framtidig sivil lufthavn. Forsvaret og Forsvarsbygg disponerer flere eiendommer i kommunen, samt andre arealer med bruksinteresser, som i gjeldende arealdel er avsatt til ulike formål eller mangler dekkende formål. Forsvaret ønsker at disse arealene blir sikret etter nåværende plan- og bygningslov med de formål og/eller hensynssoner som gjelder, spesielt med det nye hovedformålet; Forsvaret. Forsvaret har interesser knyttet til følgende områder: 1) Bodø lufthavn/bodø flystasjon 2) Bodin leir 3) Reitan 4) Bestemorenga 5) Heggmoen skyte- og øvingsfelt 6) Øvingsfelt i sjø Forvarets eiendommer på Reitan og Bodin leir er avsatt med hovedformål Forsvaret i ny plan. Den sivile skytebanen på Bestemorenga vises som idrettsformål med hensynssone 360 (skytebane) i planforslaget, dette området er for øvrig omfattet av reguleringsplanen for Bestemorenga, en plan som fortsatt skal gjelde. Arealformålene for de øvrige interesseområdene for Forsvaret videreføres. Med bakgrunn i innspill fra Forsvaret under offentlig ettersyn er planbestemmelsene endret slik at Forsvaret vil kunne gjennomføre byggetiltak for lagerhall/flerbrukshall på Reitan uten plankrav. Ved senere byggetrinn eller byggetiltak som vil generere mer trafikk til Reitan, vil det gjelde krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for tiltaket. Planbestemmelser og retningslinjer er også klargjort, slik at det fremkommer direkte at Forsvaret skal få søknader om etablering av akvakulturanlegg innenfor hensynssonen til uttalelse Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNFR-formålet benyttes for å sikre områder for landbruksproduksjon, skogbruk, reindrift samt natur og friluftsliv. 49

50 LNFR omfatter det største arealet i kommuneplanens arealdel og i gjeldende kommuneplan ble denne arealkategorien delt opp i en generell LNF sone, samt LNF 1 (viktige natur- og friluftsinteresser) og en LNF 2 som omfattet områder klassifisert som særlige viktige landbruks- og kulturlandskapsområder. For å sikre boligbygging i områder for svært viktige landbruksområder var det avsatt areal for spredt boligbygging i ytterdistriktene. Bodø kommune har i foreliggende planforslag videreført alle LNF-områdene fra gjeldende kommuneplan, men oppdatert disse i henholdt til ny plan- og bygningslov. Dette innebærer at den tidligere LNF kategorien nå blir betegnet som LNFR og at de ulike interessene innenfor sonen i all hovedsak blir ivaretatt gjennom hensynssoner. Landbruk Bodø kommune har et rikt og variert landbruk som utgjør en stor ressurs for kommunen. Landbruket har vært og er et av grunnlagene for bosetting i ytter-distriktene i kommunen og er viktig for sysselsetting og ikke minst for trivsel og miljø i bygdene. Bodø kommune har siden sist revisjon av kommuneplanens arealdel vedtatt en egen næringsplan for landbruket. I denne planen blir både status og utfordringer for landbruket i kommunen beskrevet uttømmende, samt strategier og tiltak for landbruksnæringen. Næringsplanen for landbruket har vært et viktig grunnlagsdokument ved utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel, og planforslaget bidrar derfor til å sikre driftsgrunnlaget for landbruket i et langsiktig perspektiv. Det tidligere LNF 2 formålet er videreført i sin helhet og er angitt med egen hensynssone. Den tidligere LNF 2 sonen som omfattet områder for spredt boligbebyggelse er videreført i planen og vist som LNFR - spredt boligbebyggelse. Viktige landbruksområder De viktigste landbruksområdene i kommunen er i kommuneplanen avsatt til LNFR områder med hensynssone; landbruk. Denne hensynssonen, med tilhørende retningslinjer, er ment å ivareta de ulike interessene innenfor sonen og hensynssonen omfatter de viktigste matproduserende arealene, kulturlandskaps-områdene og viktige skogområder. Det er en målsetting at det ikke skal omdisponeres dyrka jord til utbyggingsformål utenfor byutviklingsområdet. Fenes sikres som landbruksområde på langs sikt. 50

51 Bildet viser geitedriften på Ljøsenhammarsetra, et område som er avsatt som kjerneområde for landbruket. LNFR spredt bolig og fritidsbebyggelse. LNFR områder med tillatelse til spredt boligbygging og fritidsbebyggelse er avmerket i plankartet og det er gitt bestemmelser og retningslinjer som fastsetter omfanget av ny bebyggelse. Spredt boligbebyggelse; Kommunen har videreført alle områder med tillatelse til spredt boligbebyggelse fra forrige kommuneplan og avmerket disse som LNFR; spredt boligbebyggelse. Spredt fritidsbebyggelse: Det er i denne revisjonen avsatt to områder som er tett utbygd med eksisterende fritidsboliger ved Soløyvannet og Vatnvatnet som LNFR - spredt fritidsbebyggelse. Innenfor disse områdene vil det ikke være tillatt å bygge nye fritidsboliger men bare utvidelse i samsvar med øvre grense fastsatt i bestemmelsene til planen. Det er gitt bestemmelser og retningslinjer til planen som fastsetter omfanget av ny bebyggelse. Bynært landbruk Innenfor byutviklingsområdet er det 2 områder avsatt til landbruk: Rønvikjordene og Fenes. Deler av Rønvikjordene er avsatt til viktig landbruks- og kulturlandskapsområde i gjeldende kommuneplan. Det ble i forrige revisjon av kommuneplanens arealdel inngått et kompromiss mellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland om arealbruken på Rønvikjordene. Dette videreføres i forslag til ny kommuneplan. Bodø kommune ser det som svært viktig at løsningen på langsiktig arealbruk følges opp av grunneier og landbruksmyndighetene slik at arealene blir drevet og holdt i hevd etter intensjonen for kompromissvedtaket. 51

52 Hvordan sikre driftsgrunnlaget for langsiktig landbruk på Fenes og andre bynære områder: Holde fast på målene i arealpolitikken om kompakt by Bygge tett i byutviklingsområdet og Tverlandet tettsted Legge til rette for flere boliger i sentrum Føre en streng praksis for omdisponeringer innenfor de viktige landbruksområdene Sikre Fenes gjennom klare politiske vedtak i kommuneplanens arealdel Grønn linje mellom utbygging og landbruk Det andre området som er avsatt til viktig landbruksområde, er Fenes i den østlige delen av byutviklingsområdet. Dette området videreføres i forslag til ny kommuneplan som viktig landbruks- og kulturlandskapsområde. Grensa mot framtidige utbyggingsområder går i nord mot Innstrandaveien og mot vest i plangrensa til områdereguleringsplanen for Mørkvedbukta skoleområde. På Fenes drives ett av landets beste gårdsbruk for formeringsbesetning for livdyr innen griseproduksjon. Bruket driver også med melkeproduksjon av høy kvalitet. Det er et mål å legge til rette for en arealbruk på langsiktig basis som sikrer driften av dette bruket. Hele området inkludert strandsonen sikres til landbruksformål. Søknader om mulige utbyggingstiltak/dispensasjonssøknader skal behandles restriktivt. Dyrka jord innenfor byutviklingsområdet på Mørkved som er avsatt til utbyggingsformål gjennom tidligere planvedtak, kan drives som landbruk fram til at arealene blir utbygd. Reindrift I Bodø kommune finnes to reinbeitedistrikt, der Bodøhalvøya mellom Sørfolda og Saltfjorden, er en del av Duokta reinbeitedistrikt og Saltfjorden er grense for Saltfjellet reinbeitedistrikt. Saltfjellet reinbeitedistrikt er Nordlands største reinbeitedistrikt med sørligste utstrekning inn i Rana kommune. Bodø kommune har med sin kystnære beliggenhet i første rekke stor verdi som vinterbeiteområder for reindriften. Men de høyereliggende fjellområdene med lier og dalganger utgjør vår- og sommerbeiter både for Duokta og Saltfjellet reinbeitedistrikter. Vinterbeiter er minimumsbeiter/ knapphetsfaktor i reindriften og her ligger dermed lista for distriktenes produksjonspotensial. Både Saltfjellet og Duokta reinbeitedistrikter ligger på et reintall opp mot fastsatt grense, og arealbeslag i vinterbeiteområdene vil dermed virke direkte inn på produksjonen. Disse interessene, samt trekkveier, er kartfestet og vist i eget digitalt kartverk på Reindrifts-forvaltningens hjemmeside og kommunen har i dette revisjonsarbeidet lagt datagrunnlaget i reindriftskartet til grunn ved konsekvensutredning av nye arealinnspill. 52

53 Bildet er tatt ved Tårnvik, Kjerringøy, og viser rein ved gården Tramoen. De største utfordringene for reindriftsnæringa i Bodø er i all hovedsak knyttet til konflikter mellom reindriftsinteresser og nye og eksisterende områder for fritidsbebyggelse, kraftproduksjon, landbruk og skogbruk, mineralutvinning, motorferdsel i utmark, påkjørsel på vei- og bane, samt tap av rein til fredet rovvilt. Endringer i plankartet Kommunen har i dette revisjonsarbeidet forkastet majoriteten av alle nye arealinnspill utenfor byutviklingsområdet. Dette fordi flere av forslagene var i strid med vesentlige natur-, friluftsliv-, landbruks-, og/eller reindriftsinteresser. De arealinnspill som er innpasset i planforslaget er ikke i konflikt med reindriftsinteressene, jfr. konsekvensutredningen. Hovedgrepet i planforslaget er at arealbruken fra gjeldende kommuneplan er videreført når det gjelder LNFR- områdene. Kommunen har imidlertid valgt å utarbeide et eget temakart over trekkveier for rein og hjortevilt. Dette kartet vil føre til at reindriftsinteressene blir synliggjort på en god måte i ny plan. Kommunen har også, med bakgrunn i konflikt mellom natur-, friluftsliv og reindriftsinteresser, valgt å ta ut flere områder avsatt til masseuttak i gjeldende plan. Disse områdene er marmorbruddet ved Kvitberget og kvartsbruddet i Vatnlia. En nærmere orientering om de vurderingene som er foretatt mhp. reindriftsinteressene finnes i konsekvensutredningen, her finnes også en oversikt over arealinnspill som er innpasset i revidert planutkast. Endringer i planbestemmelsene Med bakgrunn i innsigelse fra Sametinget ved offentlig ettersyn, har kommunen endret bestemmelsene til kommuneplanen slik at bestemmelsene er supplert med ny 1.7 Automatisk fredete kulturminner, samt ny 8.1. ledd, og 6, og

54 Innsigelse fra Sametinget. Sametinget har fremmet innsigelse til kommuneplanen. Dette betyr at bystyret ikke kan vedta planen med rettsvirkning. Sametinget fremmet en innsigelse i 3 punkter: 1. Planen synliggjør ikke i tilstrekkelig grad hvilke hensyn som ligger til grunn for ivaretakelse av samisk, kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. 2. Plandokumentene viser ikke hvordan kommunen har foretatt sine vurderinger av virkningen for reindrift og savner en samlet framstilling av hvilke grep som gjøres i plankart, bestemmelser og planbeskrivelse for å sikre naturgrunnlaget for reindriftsnæringa. 3. Forholdet til samiske kulturminner og kulturmiljøer er ikke tilstrekkelig sikret gjennom bestemmelsene til kommuneplanen. Det ble holdt et møte mellom byplan og Sametinget Byplan har etter møtet foreslått en løsning på innsigelsen. Kapitlet om Reindrift er utvidet på de punktene som Sametinget mente manglet og bestemmelsene for kulturminner er justert. Det ble avholdt mekling Meklingen førte frem til følgende omforente konklusjon: «Partene er enige i at hensynet til reindriften igjennom dialog mellom partene langt på vei er ivaretatt i det endelige plandokumentet. Det er enighet om at temakart med hensynssoner for friluftsliv og landbruk også omfatter de viktigste arealene for reindriften. Kommunen vil innenfor disse områdene også ta særlig hensyn til reindriften. Ved neste kommuneplanrevisjon gjennomføres det prosesser med sikte på å legge frem et temakart; hensynssone reindrift. Det legges ikke til rette for noen virksomhet i denne planperioden som truer reindriften, og da særskilt ved flaskehalsene. Det bør gjennomføres en bred prosess, i nær dialog med reinbeitedistriktene, før hensynssoner fastsettes på kartet. Reindriftsforvaltningens digitale kart og distriktenes driftsplaner legges til grunn ved rullering av vedtatt kommuneplan. På denne bakgrunn anses innsigelsen som løst. Sametinget vil så snart som mulig bekrefte ovenfor Bodø kommune at innsigelsen bortfaller.» Naturområder Bodø kommune er omkranset av naturområder med stor lokal, regional og nasjonal verdi. Innenfor disse naturområdene finnes et særegent plante- og dyreliv, samt unike landskapsutforminger og geologiske formasjoner. 54

55 Flora og fauna Bodø kommune spenner fra ytre øyvær med oseanisk klima til indre fjelldaler med mer kontinentalt klima. Mellom disse ytterpunktene finnes mange gradienter. Det er bratte tinder og dype fjorder, men også et mer gjestmildt landskap med lune viker og rundere former. Landskapet er i stor grad preget av menneskelig påvirkning opp gjennom tidene, og kulturlandskapet utgjør en viktig del av kommunenes areal. Den kalkrike berggrunnen vi finner i store deler av kommunen gir opphav til en rik flora med mange orkidéer og andre kalkkrevende planter. Den fredede og rødlistede orkidéen flueblom (hensynskrevende DC) har sin kjente nordgrense på Kjerringøyhalvøya. Blåveis har også sin nordligste kjente forekomst i kommunen. Begge er kjent fra flere lokaliteter i Bodø. Bildet viser Rødsildre (fylkesblomsten for Nordland) Naturverdiene i Bodø ble kartlagt i en egen rapport, datert ; «Karetlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold i Bodø kommune». Resultatet av denne rapporten er innpasset i den nasjonale databasen; og danner et viktig grunnlag for kommunens vurdering av tiltak og planer etter Naturmangfoldsloven. Utfordringer fremover vil være å oppdatere og kvalitetssikre registreringer for biologisk mangfold, herunder verifisere verdisettingen. Det er et mål at Bodø kommune til enhver tid skal ha en oppdatert oversikt over verneverdier innen biologisk mangfold og naturvern. Slik oversikt skal foreligge i en form som gjør dem tilgjengelige for planleggere, saksbehandlere og publikum generelt. Områder som er særlig viktige for vilt eller biologisk mangfold skal vurderes regulert til spesialområde naturvern. 55

56 Bodømarka Bodømarkas avgrensning er definert i kommuneplan. Markagrensen strekker seg mot Bratten i vest, Skautuva og grensen mot Sjunkhatten nasjonalpark i nord, Hunstad i sør og helt øst mot Mjønesfjellet. Markagrensen utgjør grensen mellom utbyggingsområdet og de store sammenhengende fjell-, og naturområdene sentralt på Bodøhalvøya. Markagrensen favner om de områder som den jevne bruker forbinder med Bodømarka. Bodømarka utgjør et samlet areal på ca daa. Bodømarka består av kupert og skogkledt terreng brutt av fjelltopper som Keiservarden, Hopsfjellet, Svensdalsfjellet og vestre del av Mjønesfjellet. I tillegg er det flere store vann som Soløyvatnet, Vatn-vatnet og Vågøyvatnet der sistnevnte også er innenfor nedslagsfelt for drikkevann. Ned mot bebyggelse renner større elver som eksempelvis Bodøelva og Futelva, og flere større elver ved Vatnvatnet som Heggmoelva, Allmenningselva og Storelva. Interesser i Bodømarka Privat eiendom utgjør omtrent 87 % av Bodømarka, mens Bodø kommune eier et totalt areal på ca. 15 km 2 fordelt på Svartnes ved Soløyvatnet, store deler av Heggmoen og en del spredte eiendommer. En rekke ulike brukerinteresser har betydning for allmennhetens tilgang til og bruk av marka. De viktigste interessene er byens arealbehov, landbruket, friluftsliv/idrett, biologisk mangfold, tekniske inngrep, samt grunneierinteresser. Disse interessene representerer verdier som er viktige for enkeltpersoner og samfunnet, både rent økonomisk og i en bredere sammenheng. I Plan for Bodømarka står det: «Bodømarka byr på en variert og mektig natur tett innpå byområdene og har en svært viktig funksjon som nærrekreasjonsområde for Bodøs befolkning. Tradisjonelt friluftsliv har lenge vært utøvd her. Bruken av marka har økt, samtidig som en rekke nye sports- og friluftsaktiviteter har meldt sin interesse. I sentrale deler av marka er det en betydelig landbruksaktivitet, og her finnes tekniske anlegg av forskjellige slag. Marka er med sitt rike dyre- og planteliv også viktig for det biologiske mangfoldet. Den økte bruken av marka gjør det til en utfordring å bevare for framtida de kvalitetene som gjør den til en svært viktig faktor for bodøværingenes trivsel og felles identitet.» I Bodømarka er det registrert omtrent 600 hytter hvorav 350 ligger rundt Soløyvatnet og 200 ved Vatnvatnet hvor også konsentrasjonen er størst, og et mindre antall i Svartvatnet/Kretjønnaområdet. I Bestemmelsene til gjeldende kommuneplan, under «Fritidsbebyggelse i Bodømarka» tillates ingen nye fritidsboliger, og maks BYA er satt til 70 m 2. I perioden er det planlagt en revisjon av planen for Bodømarka. Formålet med planen er å sikre en god forvaltning av Bodømarka. Planen er viktig fordi den setter et spesielt fokus på Bodømarkas store betydning som rekreasjonsområde for byens befolkning. Dette behandles i forhold til andre viktige interesser i Bodømarka i Bodømarka, for eksempel landbruk og skogbruk. Konklusjon soner i Bodømarka vises til kapittel om fritidsboliger. 56

57 Vernede områder Med bakgrunn i at det finnes en rekke områder med både regional- og nasjonal verneverdi i Bodø kommune så er en rekke områder vernet etter Naturmangfoldsloven og statlig sikret mot inngrep. Disse verneområdene er i dag fordelt på 15 naturreservater, 3 landskapsvernområder, to nasjonalparker og et marint verneområde. Verneområdene vises i kommuneplankartet. Bildet viserer Valnesvatnet med Falkflaugdalen og baksiden av Børvasstindene. Naturmangfoldsloven Offentlig myndighet skal legge naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper (nml. 8-12) til grunn i alle beslutninger som berører økosystemer, naturtyper og arter. Det tas derfor inn i bestemmelsene til kommuneplanen at alle reguleringsplaner må vurderes i henhold til naturmangfoldloven 7, jf Alle vedtak som fattes etter plan- og bygningsloven skal vurderes etter kapittel 2 i Naturmangfoldsloven. Loven stiller krav til dokumentasjon, vurdering og vektlegging av naturinteressene. De miljørettslige prinsipper er følgende: Kunnskapsgrunnlaget Føre-var prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 57

58 Vurdering av konsekvensene for biologisk mangfold skal være et fast punkt i alle saksframlegg som berører inngrep i LNFR sonen, dette gjelder både enkle byggesaker og detaljplanarbeid. Inngrep i særdeles viktige naturområder skal søkes unngått. Dersom tiltak likevel er nødvendig, skal det utløse plikt til å gjennomføre detaljert kartlegging av området mhp. biologisk mangfold og naturverdier i forkant av tiltaket. Tiltakene skal søkes tilpasset slik at en unngår forringelse av naturverdiene og eventuelt med krav om gjennomføring av avbøtende tiltak. Vurderinger etter Naturmangfoldsloven Kommunen har, ved konsekvensutredning av de enkelte arealinnspill, vurdert tiltaket med hensyn på konsekvenser for naturmangfoldet. Dette framgår av planprogrammet til kommuneplanen; «tema i konsekvensutredningen», samt konsekvensutredningen som er vedlagt dette planforslaget. Som det framgår av konsekvensutredningen er alle arealinnspill og forslag til nye tiltak vurdert i forhold til kjent kunnskap, hentet fra følgende baser; miljostatus.no, Rapport for viltkartlegging og Rapport for naturtypekartlegging. Alle arealinnspill som er innarbeidet i planforslaget er vurdert til ikke å ha negativ innvirkning på naturmangfoldet, herunder; landskap, økosystemer, naturtyper eller sårbare arter. Viltforvaltning Bodø er for mange kjent som havørnbyen på grunn av sitt store antall hekkende havørn i nærområdet. Det er 150 kjente hekkelokaliteter i kommunen, og man regner med at ca. 80 par hekker årlig. Kongeørn, vandrefalk og jaktfalk har også hekkelokaliteter i kommunen. Ellers er kommunen kjent for alle øyværene som er verdifulle hekkeområder for sjøfugl. På fastlandet finnes også flere viktige raste- og overvintringsplasser for ande- og vadefugler. I kystområdene er det mye oter. Av tradisjonelt vilt kan elg, storfugl og rådyr nevnes. Av de jaktbare viltartene er utgjør elgen den største ressursen i kommunen. Med et jaktuttak på om lag 190 dyr pr. år er Bodø nå den fjerde største elgkommunen i fylket. En stor utfordring når det gjelder forvaltning av hjorteviltet er de mange viltpåkjørslene på veg og jernbane og konflikter mellom elg og tettbebyggelse. For å ivareta viltinteressene i kommunen og for å forhindre viltpåkjørsler er det viktig at det etableres klare grenser mellom byggesonen og større sammenhengende grøntområder, samt at de viktigste trekkveiene for viltet blir ivaretatt i plansammenheng. Endringer De viktigste trekkveiene for viltet er vist på eget temakart som følger som vedlegg til kommuneplanen. Vann og vassdrag Det finnes flere fiskerike vann og vassdrag i kommunen med bestander av laks, røye, ørret og ål. Disse vassdragene har en viktig økologisk funksjon og stor rekreativ verdi for befolkningen. Vassdragene med elver, bekker og vann samt kantsonen rundt vassdragene har samlet sett en stor verdi og må ivaretas gjennom helhetlig forvaltning. 58

59 Nytt vanndirektiv fastsatt ved kgl. res 15. des setter nye krav til kommunens oppfølging av vannressursene. Bodø kommune jobber med oppfølging av vanndirektivet. Hovedmålet er at vann, vassdrag, grunnvann og kystvann skal ha "god økologisk tilstand" (tilnærmet naturtilstand) innen Vannforskriften Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i Nordland. Dette innebærer at fylkeskommunen etter forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) 21 har ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften. Fylkeskommunen har ansvar for at det innen utgangen av 2015 skal være på plass en regional forvaltningsplan med tiltaksprogram for hele vannregionen (planperiode ). Målsettingen med denne forvaltningsplanen er at man skal oppnå minimum god miljøtilstand for vannet i fylket jf. vannforskriftens 4. Når det i 2016 foreligger en vedtatt regional plan der miljømål for vannforekomstene er satt, skal det ikke planlegges for tiltak som er i strid med disse. Dette gjelder også arealinngrep. Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell der både sektormyndigheter og kommuner skal bidra med kunnskap, overvåkingsdata og tiltak. Kommunal sektor har ansvar for å foreslå og gjennomføre tiltak innenfor sine. De kommunale ansvarsområdene omfatter vann og avløp, landbruk og kommunal infrastruktur (veier mm). En lokal tiltaksanalyse på vannområdenivå som omhandler alle vannforekomster (innsjøer, elver og kystvann) som p.t. er vurdert til å være i risiko skal utarbeides innen utgangen av Denne tiltaksanalysen vil inngå som grunnlag for videre arbeid på regionalt nivå. Bodø kommunes arealer hører i all hovedsak til Skjerstadfjorden vannområde. Pr er 31 elver/bekker, 9 innsjøer og 2 kystvannforekomster i risiko i Bodø kommune. En stor andel bekker/elver er i risiko grunnet påvirkninger innenfor kommunale ansvarsområder, mens innsjøer hovedsakelig er påvirket av vassdragsregulering. For kystvannforekomster er Hjartøysundet-Nyholmsundet og Bodø havn i risiko grunnet miljøgifter i sedimenter. Miljøoppfølgingsprogrammet for Skjerstadfjorden (MOP) Programmet er tuftet i kommunalt vedtak i Bodø kommune. Det har vært to faser i programmet der det først ble laget en «fjordstandard» basert på EUs vanndirektiv. Deretter er det satt i gang en undersøkelse og analyse av Skjerstadfjorden, basert på fjordstandarden. Dokumentasjonen og rapport vil være ferdig utarbeidet innen utgangen av april Byggeforbud langs vann og vassdrag Bestemmelsene fra gjeldende kommuneplan videreføres, slik at det fremdeles er forbudt med byggetiltak i en sone på 50 m langs vann og vassdrag. Det foreslås presisert at for regulerte vann beregnes sonen på 50 m målt horisontalt fra høyeste regulerte vannstand. Hensynssone drikkevann Formålet med hensynssonen er å hindre forurensing av drikkevannskilden (råvannet). Sikring av nedbørsfeltet er en viktig del av sikring av vannkvaliteten og kommer i tillegg til rensing av råvannet. For de enkelte nedbørsfelt er det vedtatt egne klausuleringsbestemmelser som regulerer alle former for tiltak slik at drikkevannsinteressene overordnes andre interesser innenfor hensynssonen. 59

60 I Bodø kommune finnes det 10 vannverk som behandler vann fra ulike kilder og to vannverk for krisevannforsyning. Alle vannverk med klausulerte nedbørsfelt er avmerket i plankartet med egen hensynssone. Nr. Kommunale vannverk Kilde 1 Heggmovatnet vannbehandlingsanlegg (Hovedvannverk) Heggmovatnet 2 Saltstraumen vannverk Nedre Åselivatnet 3 Skaug vannverk Elv 4 Landegode vannverk Kleivikelva 5 Festvåg vannverk Svartvatnet 6 Helligvær vannverk Sjøvann 7 Givær vannverk Sjøvann 8 Misvær vannverk Grunnvann 9 Breivika vannverk Grunnvann 10 Vestvatn og Brekke vannverk Elv Vågøyvatnet vannverk (Krisevannforsyning) Vågøyvatnet Valnes vannverk (Krisevannforsyning) Grunnvannsbrønn i fjell Friluftsliv I Bodø kommune finnes store areal med mulighet for å utøve friluftsliv, dette er utmarksareal som i all hovedsak ligger innenfor LNFR-sonen. Foruten disse områdene finnes det i alt 28 områder som er statlig sikret til friluftsformål. Disse områdene dekker et areal på ca dekar. I tillegg finnes 7 km² med holmer og sjøareal i Karlsøyvær, samt andeler i felleseide fjellareal (Børelv). De store utmarksarealene, samt de statlig sikrede friluftsområdene representerer store verdier som allment tilgjengelige friluftsområder, både til generelt friluftsliv, fiske og til trening for Bodøs befolkning. De mest benyttede friluftsområdene ligger imidlertid nært opp til og delvis innenfor byutviklingssonen. De sentrumsnære friluftsområdene utenfor byggesonen er avgrenset av egen markagrense som omfatter Bodømarka og denne grensen er en direkte videreføring fra gjeldende kommuneplan. Friluftsområder og grøntdrag i tettbebyggelsen er ivaretatt gjennom egne reguleringsplaner eller de er vist som grønstruktur i kommuneplanen. Til høringen av planforslaget ble det vedtatt at det vurderes regulert for kyststi mellom Løpshavn og Geitvågen på Nordsida. Disse arealene langs kysten er avsatt til LNFR som ivaretar denne muligheten (jf. 1.8). Etablering av kyststi må skje gjennom egen en detaljreguleringsprosess. Endringer Alle de viktigste friluftsområdene i kommunen (tidligere LNF-1) er avmerket med egen hensynssone i plankartet med tilhørende retningslinjer som ivaretar interessene innenfor sonen. Denne hensynssonen omfatter også alle områder klassifisert som A+ i samsvar med friluftskartleggingen. I tillegg inngår kommunalt og statlige sikrede friluftsområder. Strandsonen Bodø kommune har en kystlinje på hele 802 kilometer, av dette utgjør kystlinjen langs fastlandet totalt 304 km, mens kystlinjer langs de 1188 øyene og holmene i kommunen utgjør totalt 430 km. 60

61 Verdiene knyttet til strandsonen er omfattende og inkluderer blant annet friluftsinteresser, landbruksinteresser, fiskeriinteresser, biologisk mangfold, næringsinteresser og interesser knyttet til boligbygging og samferdsel. Når det gjelder spørsmål om forvaltning og bruk strandsonearealene i kommunen så er det viktig å vurdere alle disse interessene opp mot hverandre, og at man i særlig grad vektlegger hensynet til fri ferdsel i strandsonen. Ved sist revisjon av kommuneplanen ble det gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid der målet var å kartlegge og definere sårbare områder som skulle beskyttes i et langsiktig perspektiv. Det ble også kartlagt områder som var egnet for utbygging, samt utarbeidet retningslinjer og bestemmelser som ivaretok interessene i strandsonen. Ved denne revisjonen av arealdelen har vi fått inn få innspill som berører strandsonen, og vi har kun foreslått å utvide arealet avsatt til småbåthavn i Tårnvik. I dette området vil det bli satt plankrav før utbygging kan skje. Med bakgrunn i at denne revisjonen i all hovedsak omhandler byutviklingsområdet og med bakgrunn i at vi har fått inn få innspill som berører strandsonen, vurderer vi det som hensiktsmessig i all hovedsak å videreføre gjeldende bestemmelser og retningslinjer fra gjeldende kommuneplan til ny arealdel. Endringer Ny planlov har gjort bestemmelsen om byggeforbud i 100-metersbeltet generell, slik at loven ikke lenger direkte unntar byggeområder. I revisjonen foreslås det derfor å innføre et unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet for områder som er avsatt til utbyggingsformål. I disse områdene foreslås det at byggegrensen mot sjø gjelder slik den fremgår i gjeldende reguleringsplan, eller fastsettes gjennom ny reguleringsplan Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag og sjøområder Kystsonen Det har tidligere, ved utarbeidelse av kystsoneplanen samt den foregående revisjonen av kommuneplanens arealdel, vært gjennomført omfattende prosesser knyttet til kystsoneplanlegging i Bodø. I de tidligere prosessene har kommunen lagt vekt på stor grad av medvirkning der statlige sektororgan som Fiskeridirektoratet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Mattilsynet og Kystverket har vært kontaktet for innspill. Næringsaktørene og deres interesseorganisasjoner var også sentrale samarbeidspartnere i planarbeidet. I tillegg har Bodø Kommune et samarbeid med tilgrensede kommuner om en felles forvaltning av kystsonen og Skjerstadfjorden. Kommunen vurderer at kommuneplanens arealdel vedtatt 2009, gir meget gode rammer for framtidig utvikling av kystsonen i kommunen. Arealbruken er derfor videreført i ny arealplan. I planforslaget vises akvakulturområdene enten i kombinasjon med andre formål eller som bare akvakultur (NFFFA eller A). For arealene som er avsatt til A -25 kan arealet fra 25 61

62 meters dyp og ned til havbunnen benyttes til fortøyning for akvakulturanlegg. Fra havoverflaten og ned til 25 meters dyp er disse områdene avsatt til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Tabellen under viser områder avsatt til akvakultur i planforslaget. Områdenr. Arealkategori Navn/sted 1 AF1 Indre Nevelsfjord 2 NFFFA2 A-25 Nevelsfjorden/Tårnvik Tårnvik 3 NFFFA A-25 Kjerringøy nord Kjerringøy nord 4 A A-25 Hallsteinhamn, Misten Hallsteinhamn, Misten 5 A Festvåg 6 NFFFA Vågøya 7 AF Geitvågen 8 NFFFA Landegode øst 9 NFFFA Skrellingen, Landegode 10 A Klevik, Landegode 11 NFFFA A-25 Helligvær Helligvær 12 NFFFA Bliksvær 13 Fjernet pga. verneformål Godøynes 14 AF Seivågskagen 15 A A-25 Sjetnes, Straumøya Sjetnes, Straumøya 16 NFFFA Fjellvika 17 A Elvefjord 18 AF Svefjorden 19 NFFFA A-25 Naurstad Naurstad 20 AFF A-25 Kvalnesbukta Kvalnesbukta 21 AFF Ervika, Skjerstad 22 AFF Utvik, Breivik 23 AFF Kjetnes, Breivik 24 AFF A A-25 Kvanndalen Kvanndalen Kvanndalen 25 A Kvikstadbukta (3 delområder) 26 A Nupen Saltstraumen Marine Verneområde Saltstraumen med tilhørende fjordsystemer og landskapsrom innehar natur- og kulturverdier som gjør det unikt både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Området utgjør et svært attraktivt rekreasjonsområde og reisemål både for Bodøs befolkning og tilreisende. Området har også en sterk posisjon i markedsføringen av regionen, og er en viktig ressurs for reiselivsnæringen. 62

63 Bakgrunn Med bakgrunn i at Saltstraumen, med tilhørende fjordsystemer, både har nasjonal og internasjonal verneverdi ble området vernet ved kongelig resolusjon den Formålet med opprettelsen av Saltstraumen marine verneområde var å ta vare på et område som inneholdt truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som hadde særskilt naturvitenskapelig verdi. Det var også en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstraumen gjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i området. Selv om selve Saltstraumen nå er vernet gjennom Saltstraumen marine verneområde, ønsker Bodø kommune at tettstedet Saltstraumen skal kunne utvikles. Det er et mål både å opprettholde befolkning, legge til rette for nye boligområder og legge til rette for utvikling av reiselivsnæringen i Saltstraumen. Etter vedtakelse av Saltstraumen marine verneområde trenges det tillatelse i forhold til to regelverk for å kunne etablere tiltak. Det foreslås en bestemmelse i kommuneplanens arealdel som presiserer at saker innenfor Saltstraumen marine verneområde først bør behandles etter verneforskriften, og deretter etter plan- og bygningslovens ordinære søknadssystem. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 24,7 km 2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen, og er vist på kommuneplankartet. 63

64 Kartutsnittet viser grensene for det marine verneområdet. 4.4 Bestemmelser og retningslinjer Med denne revisjonen av kommuneplanens arealdel oppheves kommunedelplanene innenfor byutviklingsområdet, med unntak for Tverlandet tettsted. Dette gir færre planer å forholde seg til, samt mer informasjon i kommunens overordnete arealplan. En konsekvens av opphevingen av kommunedelplanene er at bestemmelsene til kommuneplanens arealdel blir mer omfattende og detaljerte enn tilfellet har vært tidligere. Alle bestemmelser på kommuneplannivået innenfor byutviklingsområdet finnes nå på ett samlet sted i tilknytning til kommuneplanen. Det eneste unntaket fra dette er at kommunedelplanen for Tverlandet gjelder foran kommuneplanens arealdel på de fleste punkt. Noen av bestemmelsene fra de tidligere kommunedelplanene foreslås gitt generell anvendelse i hele eller i deler av kommunen. Dette gjelder for eksempel unntak fra plankrav. Etter offentlig ettersyn og høring er det ikke foretatt vesentlige endringer i bestemmelsene og retningslinjene. Som et forsøk på å imøtekomme Sametingets innsigelse er det foretatt mindre justeringer, se nærmere om dette under Reindrift og Sametingets innsigelse over. Forsvarsbygg har også kommet med uttalelser som har nødvendiggjort mindre tillegg til planbestemmelsene. Det er foretatt mindre justeringer av parkeringsbestemmelsene i tråd med uttalelser fra Statsbygg, UiN, Byggesakskontoret og Statens Vegvesen. Flere formuleringer er for øvrig språklig justert, uten at det med det er foretatt innholdsmessige endringer i planforslaget. Når det gjelder handel, er uttalelsen fra Bodø Næringspark tatt til følge på den måten at høringsforslagets skille mellom engroshandel og detaljhandel foreslås tatt ut. Retningslinjen 64

65 som synliggjør definisjonen på plasskrevende varetyper er også konkretisert på bakgrunn av denne uttalelsen. 4.5 Plankartet Plankartet er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningsloven av juli Det er valgt som et hovedgrep i denne revisjonen å øke detaljeringsgraden for kommuneplankartet for de bydelene innenfor byutviklingsområdet som det er vedtatt kommunedelplaner for. Ved dette grepet reduseres antall planer på kommuneplannivået betydelig, og mer informasjon finnes direkte i kommuneplanens arealdel. Ulempen ved dette grepet er at detaljeringsgraden på kommuneplanen, særlig på bestemmelsene, øker. Etter omkoding av kommunedelplanene til ny planlov er plankart og bestemmelser gitt en ny struktur. Det er laget et kommuneplankart, Bykartet, i målestokk 1:7500 som viser foreslått arealbruk for de områdene som tidligere ble dekket av kommunedelplanene for Sentrum, Rønvik/Saltvern, Indre Havn, Ytre Havn og Bodøsjøen, i tillegg til plankartet i målestokk 1: for hele Bodø kommune. Temakart med juridisk virkning: - Hensyn landbruk - Hensyn friluftsliv - Sentrum skjermings- og utviklingsområder - Kulturminner Sentrum - Naturvernområder - Soner for parkering og uteoppholdsarealer - Støysoner flyplass - Støysoner riksveg - Nøyaktighetsområder - Hinderflater flyplass Øvrige temakart: - Illustrasjonskart trekkveger elg og rein - Temakart fiskeri og havbruk - Illustrasjonskart Bydeler 65

66 4.6 Konsekvensutredningen Konsekvensutredningen av arealinnspill er gjennomført i henhold til planprogrammet (se katalog over arealinnspill for detaljer). I løpet av høringen av planforslaget har det ikke blitt mottatt noen kommentarer og merknader som fører til endringer av metoden for gjennomføring av konsekvensvurderingene. Utredningen gir en vurdering av hvert enkelt arealinnspill og en samlet vurdering av konsekvensene av planforslaget. Planprogrammet anses oppfylt. 4.7 Klimatilpasning og ROS-analyse ROS-analyse En Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal identifisere og forebygge uønskede hendelser, slik at tap av liv og helse eller skade på materielle verdier og infrastruktur kan unngås eller blir så små som mulig. ROS-analysen ved forrige rullering av kommuneplanen er tenkt videreført. I tillegg er det foretatt en ROS-vurdering som eget tema for hvert arealinnspill med fokus på snø- og steinskred, kvikkleireskred, samt havnivåstigning og stormflo. I forbindelse med forrige rullering av kommuneplan gjennomførte COWI i 2008 en helhetlig ROS-analyse for kommuneplanens arealdel. Denne ROS-analysen er videreført gjennom ny kommuneplan. Her ble følgende tema spesielt vurdert: Flom/ispåkjenning Skred/ras Radonstråling Høyspenningslinjer/elektromagnetisk stråling Brann/eksplosjon Påvirkning fra aktiviteter som kan medføre fare fra fokusområdene Trafikkuhell Ekstremvær, høy vannstand Brann Havstigning, stormflo og bølgepåvirkning Landhevingen i Bodø har stort sett vært større enn havnivåstigningen siden siste istid. På grunn av de pågående klimaendringer akselererer havstigningen. I tillegg vil en gitt verdi for havnivå også få tilleggsbelastninger grunnet stormflo og bølgepåvirkning. Summen av disse belastningene betyr at områder som ligger lavt og nært havet, vil bli liggende mer utsatt til i framtiden. Temaet havnivåstigning omfatter alle disse tre påvirkningene; stigning i havnivå, stormflo og bølgepåvirkning. Havnivåstigningen alene vil ha liten betydning for arealene langs sjøkanten. For avløpsanleggene derimot, som ligger et stykke under terrengnivå, vil dette kunne bety en god del, og etter hvert som havnivåstigningen akselereres må tiltak settes inn. Slike hendelser vil opptre sjelden og ha relativt kort varighet, men vil likevel kunne føre til store problemer for framkommelighet pga. overbelastning. Det vil også kunne gi betydelige skader på bygninger og anlegg med påfølgende økonomiske konsekvenser. Forventet havnivåstigning, 66

67 stormflo og bølgepåvirkning er til dels betydelig, og må derfor tas hensyn til i arealplanleggingen i områder som kan bli berørt. De mest utsatte stedene i Bodø er sentrumsnære områder og i tillegg til utbygginger i sjøkanten. Senter for klimaforskning (CICERO) har estimert framtidig havstigning og stormflohendelse med 100 års gjentaksintervall for år 2050 og 2100 i forhold til år 2000 for alle Nordlands kommuner med kystlinje. For Bodø og Skjerstadfjorden gir dette følgende estimater: År 2050 År 2100 Middelverdi Min verdi Max verdi Middelverdi Min verdi Bodø - Havstigning relativt til år 2000 (i cm) Skjerstad - Havstigning relativt til år 2000 (i cm) Bodø 100 års stormflohendelse (NN1954) Skjerstad års stormflohendelse (NN1954) Max verdi Flom Forventede klimaendringer og økt fortetting vil kunne medføre en økning i avrenningstoppene forårsaket av regn eller snøsmelting. Flomveier er de veiene vannet vil ta ved ekstreme avrenningshendelser der det normale avrenningssystemet (rør, bekkeløp mm) ikke har tilstrekkelig kapasitet. For å ivareta sikkerhet og forebygge skader er det viktig å ta hensyn til fungerende flomveier i arealplanleggingen for utsatte områder. Generelt er Bodø Kommune godt rustet mot flom, men Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) er under arbeid med flomkartlegging for elver med flompotensiale nært bebyggelse. For Bodø gjelder dette i hovedsak Bodøelva, Futelva og Lakselva. Lakselva er allerede flomkartlagt, og flomproblematikk tilknyttet Bodøelva løses gjennom utbygging av overvannsløp, mens Futelva skal kartlegges. Endringer i nytt planforslag Tidligere bestemmelse om miljø er endret, og omtaler nå både miljø, klima, biologisk mangfold samt havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning. Det tas inn i bestemmelsene til kommuneplanen at alle reguleringsplaner må vurderes i henhold til naturmangfoldloven 7, jf Videre foreslås det av hensyn til havnivåstigning og stormflo å fastsette en byggegrense mot sjø. Byggegrensen settes på kote 3,0 (NN1954) i Svefjorden, Skjerstadfjorden, Valnesfjorden og Misværfjorden. I kommunen for øvrig settes byggegrensen på kote 3,5 (NN1954). Det foreslås også som et krav at alle reguleringssaker og byggesaker i strandsonen skal inneholde vurderinger av effekt av havnivåstigning og bølgepåvirkning samt avbøtende tiltak. På bakgrunn av konkrete vurderinger av dette kan byggegrense i den enkelte sak settes både lavere og høyere enn fastsatte kote. 67

68 I det nye kommuneplankart er alle større trafo-stasjoner vist med formål bebyggelse og anlegg. I tillegg har gasstanken tilhørende det nye biobrenselanlegget på Rønvikjordene fått en hensynssone i radius på 100 meter for eksplosjonsfare. 68

69 5 OPPHEVING AV PLANER 5.1 Planer som oppheves Gjennom vedtak av planprogram for kommuneplanens arealdel utpekte Bystyret hovedutfordringer som revisjonen særlig skulle ha fokus på. Blant annet skulle krav til ute- og oppholdsareal i sentrum vurderes, i tillegg til at bestemmelser for flere av de gjeldende kommunedelplanene skulle justeres eller oppdateres. Det vedtatte planprogrammet for kommuneplanens arealdel innebar på denne bakgrunn at ikke bare kommuneplanens arealdel, men også flere av kommunedelplanene måtte revideres. Kommuneplanens arealdel fra 2009 var overordnet i sin arealbruksavklaring for byutviklingsområdet, mens kommunedelplanene for Sentrum, Rønvik/Saltvern, Indre Havn, Ytre Havn og Bodøsjøen detaljerte arealbruken videre. Det er valgt som et hovedgrep i denne revisjonen å øke detaljeringsgraden for kommuneplankartet for de bydelene innenfor byutviklingsområdet som det er vedtatt kommunedelplaner for. Ved dette grepet reduseres antall planer på kommuneplannivået betydelig, og mer informasjon finnes direkte i kommuneplanens arealdel. Ulempen ved dette grepet er at detaljeringsgraden på kommuneplanen, særlig på bestemmelsene, øker. Etter omkoding av kommunedelplanene til ny planlov er plankart og bestemmelser gitt en ny struktur. Det er laget et kommuneplankart i målestokk 1:7500 som viser foreslått arealbruk for de områdene som tidligere ble dekket av kommunedelplanene for Sentrum, Rønvik/Saltvern, Indre Havn, Ytre Havn og Bodøsjøen, i tillegg til plankartet i målestokk 1: for hele Bodø kommune. Bestemmelsene til de tidligere kommunedelplanene er gjennomgått og revidert, og summen av bestemmelsene er gitt en ny struktur. Flere bestemmelser fra kommunedelplanene foreslås som generelle bestemmelser for hele kommunen eller for byutviklingsområdet. Bestemmelsene inneholder også en matrise hvor ytre rammer for arealbruk, utnyttelsesgrad, høyder m.m. for de enkelte kvartaler/soner fremkommer. På bakgrunn av denne betydelige omstruktureringen av planverket foreslås følgende planer opphevet: Plantittel Planidentifikasjon Vedtatt Kommunedelplan Sentrum KDP Kommunedelplan Rønvik KDP Kommunedelplan Bodø KDP Indre Havn (Rønvikleira) Kommunedelplan Bodø Ytre Havn KDP

70 Kommunedelplan Bodøsjøen KDP Planer som fortsatt skal gjelde Kommunedelplan for Saltstraumen er vedtatt , og kommunedelplan for Tverlandet er vedtatt Disse kommunedelplanene skal fremdeles gjelde. Alle vedtatte reguleringsplaner foreslås også å gjelde foran kommuneplanens arealdel. Noen av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel foreslås likevel gitt forrang i forhold til alle øvrige planer. Dette gjelder bl.a. nye parkeringsbestemmelser og nye bestemmelser om uteoppholdsarealer. Dette fremgår av rettsvirkningsbestemmelsene til kommuneplanen. 70

71 6 INNKOMNE UTTALELSER UNDER HØRINGEN Under følger en tabell som oppsummerer uttalelsene og merknadene som er mottatt under høringsperioden av planforslaget. Disse uttalelsene er kommentert og vurdert i kolonnen helt til høyre. Dok. nr. Avsender Oppsummerte uttalelser 4 Marit Wahl m.fl. Ønsker å avsette deler av eiendommen 126/9 til fritidsboliger. 11 Misvær Sag Ønsker at grensen for industriområdet i Smånessan, Misvær, blir utvidet til å gjelde eiendommen med gnr. 226 bnr. 156/ Henri Skogvang, Tordenskj. gt. 10 På eiendommen drives det i dag et sagbruk og eiendommen bør derfor inngå i industri området. Bor i et av Terbovenhusene. Viser til at disse i planforslaget «vurderes revet for park eller parkering». Mener en slik båndlegging vil medføre en uholdbar situasjon for eierne og beboerne, og ber om klargjøring i tråd med målsettingene i planen. 13 Bodø friluftsforum Ønsker at følgende friluftsområder blir ivaretatt som hensynsone for friluftsliv: Valvikdalen/Stordalen, Markakorridor Norsia, Nævelsfjorden, Rønvikfjell v/svartvann, sti fra Svartvann til Vågøyvann, Bodøelv (med 100 m på hver side) og Storelva (med 50 m på hver side). Administrasjonens vurdering Nye arealinnspill blir ikke tatt inn i plan på nåværende tidspunkt. Omsøkt areal er i gjeldende regulerings-plan avsatt til næring/industri. Alle vedtatte regulerings-planer gjelder fortsatt og grunneier kan gjennomføre tiltak i samsvar med reguleringsplanen. Spørsmålet om Terbovenhusene er sammensatt. De inngår både i temaplan kulturminner som bevaringsverdige, Tordenskjoldsgate 8-10 inngår i reguleringsplan med rammer for økt byggehøyde/utnytting, og det er i høringsforslaget åpnet for å vurdere riving for å få større park. Dette er kommentert i saksframlegget under Bodø sentrum forslag til utviklingsområde øst, og anbefalt at endelig ramme for disse husene avklares i en samlet områderegulering. Det er stilt krav om slik plan, og det er kommunen som har ansvar for å lage den. Valvikdalen/Stordalen, Rønvikfjell v/ Svartvann, sti til Vågøyvann og Storelva er allerede i varetatt i temakart friluftsliv. Det er avsatt større kommunalt sikra friluftsareal i hensynsone for friluftsliv der friluftsinteressene ikke kommer i konflikt med andre interesser. Når det gjelder Bodøelv er dagens utbredelse i tråd med faktiske forhold, og en utvidelse av grøntområdet vil komme i konflikt med dyrka mark. 71

72 14 UiT, Tromsø museum Opplysninger om vern av kulturminner under vann. 15 Britt Eli Hanssen, Er født og oppvokst i Storgata, har Storgata 82 kontor der og mor som bor der. Mener det må finnes andre løsninger på boligbehovet enn å rive eksisterende bebyggelse for å gi plass for blokker. Mener det gir høy pris og vil ikke være egnet for barnefamilier. Det er behov for boligene som er der, og det må sees på alternativer hvor det ikke allerede er bebygd. Planbeskrivelsen er oppdatert. Dette er kommentert i saksframlegget under Bodø sentrum forslag til utviklingsområde øst. Konklusjonen er at utviklingsområde øst anbefales vedtatt, men med mindre utstrekning enn i høringsforslaget. Anbefales avgrenset mot øst ved Nøstgata. 16 Bodø gårdeierforening 17 Jon Sverre Sonesen m.fl. 18 Borettslaget Tordenskjolds gt. 8-10, Tordenskjolds gt. 8. Stormyra har konkurransefortrinn. Bykjernen har en rekke begrensninger som hindrer investeringer; byggehøyder, fasadevern, parkeringskrav, bruksbegrensninger og usikkerhet om parkeringsløsninger. Dersom investeringsviljen skal komme tilbake til Bykjernen, må forutsetningene endres, herunder må det legges begrensninger på avlastningssenteret. Ønsker å utvide boligområdet i Geitvågen med Gnr./Bnr. 28/5, 26/30 og 26/23. I tillegg ønskes det å etablere småbåthavn i Sjåvika. Gjelder Terbovenhusene. Ønsker klarlagt hvilke områder planen gjelder (avgrensing av utviklingsområde øst) og hva områdene skal benyttes til. Forholder seg til gjeldende reguleringsplan, plan nr Er positiv til at det planlegges nye boliger i sentrum og til fortetting. Innspillet er direkte knyttet til reguleringsplan for City Nord, men flere av punktene har relevans også for kommuneplanen. Det vises til kommentarer vedrørende byggehøyder, fasadevern, parkeringskrav og bruksbegrensninger til øvrige innspill og i saksfremlegget. Rammene for avlastningssenteret videreføres. Utviklingsmulighetene på Stormyra/Plassmyra utenfor avlastningssenteret begrenses i administrasjonens forslag. Nye arealinnspill blir ikke tatt inn i plan på nåværende tidspunkt. Det vises til konsekvensvurderingen, og det tilrås ingen utviding av foreslått boligformål. Det vises til kommentarer til dokument nr. 12 og 15, samt til saksframlegget. Er ikke enig i at Terbovenhusene er bevaringsverdige. 72

73 19 Skjerstad kommunedelsutvalg 20 Ljøsenhammer seterlag Har ingen merknader. Seterlaget har blant annet følgende merknader til planforslaget: Et framtidig dolomittbrudd ved Kvitberget vil gi store negative konsekvenser for seterdrifta, uopprettelig skade på naturen og kun kortsiktig samfunnsøkonomisk gevinst. Vi ber derfor kommunen om å endre arealet til LNF-område ut fra følgende: Setra på Ljøsenhammeren har vært i sammenhengende drift siden 50-tallet. I dag har 3 familier sine buskaper her, med over 300 geiter på beite. Fra oppflytting ca. 15 juni og en måneds tid framover er området som bruddet skal anlegges på det eneste alternativ til beite, siden dette arealet er det som først blir snøfritt. Et dolomittbrudd her vil ha stor negativ innvirkning på framtidig drift av setra. Veien inn til uttak anlegges i samme område. Dette, i tillegg til støy fra boring og sprengning, vil innvirke på dyras adferd hele sesongen. I tillegg til seter har det også vært kafedrift helt tilbake fra Området fikk i 1993 status som næringspark og turistanlegget hadde i sesongen 1999 et besøkstall på ca Totalt sysselsatte anlegget 10 personer i sommer-månedene. Vi synes derfor det er merkelig at dagens drift, og turistanleggets muligheter for turisme ikke har fått større fokus. Kommunen bør vurdere om det på sikt vil ha større positiv effekt å si nei til dolomittbruddet. Før endelig behandling ber vi om at PNMkomiteen foretar en befaring. Tas til orientering. Området er avsatt til masseuttak i gjeldende kommuneplan og denne arealkategorien er videreført i forslag til ny kommuneplan. Det pågår et reguleringsplanarbeid for arealet og framtidig arealbruk vil bli endelig avklart i forbindelse med dette planarbeidet. 73

74 21 Trollhaugan hytteforening I innspillet fra hytteforeningen blir det blant annet opplyst at: Ljøsenhammer seter var tidligere et aktivt og pulserende område, men denne aktiviteten er nå borte. Foreningen registrerer at dette gir tapte arbeids-plasser og mindre tilbud til friluftslivet i området. Alle hytteeierne i området (totalt ca. 250) har tidligere hatt muligheten til å bruke anlegget på setra som møteplass og som bygg for til vask og stell. Foreningene mener opprinnelig konsekvensutredning mangler omtale av bruddets konsekvenser for: -insektlivet -fuglelivet -sopp og lav Konsekvensutredningen har heller ikke vurdert konsekvensen av å flytte knusingen av stein til dagbruddet i Kvitberget, eller konsekvensen bruddvirksomheten vil ha for turisme og kulturlivet. Hytteforeningen har i innspillet redegjort for konsekvensene mhp. arbeidsplasser: Ljøsenhammer sæter - Næringspark Arbeidsplass for 3 familier pr. i dag med 250 geiter. Tidligere var det sysselsatte 10 personer i hele vår- og sommersesongen med opptil besøkende. Dolomittbrudd Oppstartsdriften vil anslagsvis gi 5-6 arbeidsplasser og bruddet vil ved full drift gi arbeidsplasser? Området er avsatt til masseuttak i gjeldende kommuneplan og denne arealkategorien er videreført i forslag til ny kommuneplan. Det pågår et reguleringsplanarbeid for arealet og framtidig arealbruk vil bli endelig avklart i forbindelse med dette planarbeidet. Området ligger som påpekt midt i et LNFR område med Landskapsvernområde som nærmeste nabo. Vegen må utbedres før normal drift av bergverket kan starte. Det vil si at man bytter usikre

75 arbeidsplasser mot det man har i dag og den betydning setra har for alle i nærområdet. Hytteforeningen ber avslutningsvis politikerne i Bodø Kommune om å vurdere om ikke turisme og geitedrift gir mange flere arbeidsplasser og mere positivt miljø enn bergverksdrift midt i innfartsvegen til Beiarn, Saltstraumen og Bodø. 22 AVINOR Det vurderes å etablere rettlinjet innflyging fra øst. Rettlinjet innflyging vil ha store fordeler i form av økt flysikkerhet, lavere minima og bedret regularitet. Endret innflygingsmønster vil påvirke støysonene. Noe av bebyggelsen på/rundt forlenget senterlinje i område Hunstad-Mørkved vil havne innenfor gul støysone. Andre boliger og institusjoner vil havne utenfor gul sone når Luftforsvarets jagerflyaktivitet fases ut. Det foreligger ikke revidert støysonekart for rettlinjet innflyging, og det knytter seg derfor usikkerhet til utstrekningen av eventuelle nye flystøysoner. Bodø kommune er kjent med arbeidet med etablering av rettlinjet innflyging fra øst. Når nye støysonekart foreligger, vil disse bli fremmet for bystyret til behandling. Nærmere forhold til eventuelle endrete flystøysoner må utredes i forbindelse med nye reguleringsplaner som skal utarbeides for fortettingsområdene på Mørkved, jf. planbestemmelsenes AVINOR anbefaler at kommunen avventer fortetting på Hunstad-Mørkved frem til nye støysonekart for rettlinjet innflyging foreligger. 24 Rønvikfjellet AS Har kommet med oppfølgende kommentarer og utdypinger for sitt arealinnspill. 25 B-KI Invest AS Ønsker at etablering av to boliger på eiendom 37/8, som ikke ble tatt med under vedtak av reguleringsplan ,blir hensyntatt i revisjonen av kommuneplanen. Planforslaget ivaretar dette ved at støyvurdering skal inngå i alle reguleringssaker innenfor byutviklingsområdet. Se bestemmelsene og 1.2 med retningslinje. Planforslaget opprettholdes. Det refereres til KU-vurderingen, og det anbefales ikke boligutbygging innenfor Bodømarka. Nye arealinnspill blir ikke tatt inn i plan på nåværende tidspunkt. 26 Per Torbjørn Jystad Kvalvika hører naturlig hjemme i Temakart bydelsstruktur viser at Rønvik bydel. Kvalvika vest for fylkesvegen i sin 75

76 27 Bodø kirkelige fellesråd Kirkene og gravplassene i Bodø er ikke tematisert, til tross for at de er viktige elementer i bybildet. helhet inngår i Rønvik bydel. Administrasjonen foreslår ingen endringer for kirker og gravplasser. Derfor er dette ikke tematisert. Domkirkekvartalet, Rønvik kirke og Bodin kirke bør få betegnelsen «kirke» på plankartet. Det pågår et arbeid med hensikt å utvide Domkirkens bygningsmasse. Dette bør hensyntas i planen. Rønvik menighet påpeker behovet for et areal til barnehageformål i kirkens nærhet. Bodø kirkelige fellesråd ønsker makebytte for parkeringsarealet nord for kirken med arealet i sør. Arealbruk omkring Bodin kirke anses for å være feil. Det er ikke ønskelig å gi påskrift for enkelte offentlige bygg. Rammene som tidligere er fastsatt for området rundt Domkirken endres ikke. Både kirke, skole og barnehage inngår i arealbrukskategorien «offentlig og privat tjenesteyting» på dette plannivået. Henvendelse om makebytte kan rettes til Bodø kommune, Eiendomskontoret. Feilene er rettet opp på plankartet. Det er behov for en større, offentlig parkeringsplass i tilknytning til Bodin kirke. Foreliggende arealdel har ikke med seg arealene som er øremerket utvidelse av Bodin kirkegård (Børsingveien). 28 Grunnskolekontoret Peker på områder hvor det er begrenset skolekapasitet forutsatt at det bygges i tråd med boliganalysen. Saltvernområdet: Svært begrenset kapasitet. En fortetting på 50 enheter spredt utover Det er i områdereguleringsplan for Albertmyra og omegn vist en parkeringsplass i nærheten av Bodin kirke. Det er ingen arealer i Børsingveien som er øremerket for utvidelse av Bodin kirkegård. Det aktuelle området er vist som offentlig tjenesteyting. Arealbruken er ikke detaljert ut over dette. Tidligere prosesser har pekt på området som egnet for en utvidelse av Bodin kirkegård. Beslutning om dette er ikke tatt. Bodø kommunes samfunnsdel har som én målsetting at man skal nå innbyggere i Dette forplikter, og planforslaget tilrettelegger boligreserver for å bidra til å realisere dette målet. Byplan mener man må kunne planlegge boligprosjekter til tross for utfordrende skolesituasjoner i enkelte bydeler. Av denne grunn er det gitt en rekkefølgebestemmelse for 76

77 en 12-årsperiode fordelt på inntaksområdene til Rønvik og Saltvern skoler skal kunne håndteres. En konsentrert utbygging tidlig i planperioden vil kunne medføre kapasitetsproblemer. Nye prosjekter i Saltvernområdet bør utsettes, samles og ses i forhold til en vurdering om utbygging av ny skole på Rønvikjordene. Rønvik bydel i 13.10, hvor formuleringen foreslås justert slik at dette klarere fremkommer. Bolig-, areal- og transportplanlegging skal samordnes, og dette blir i hovedsak styrende for hvor i kommunen nye boligområder plasseres. Sosial infrastruktur som skoler og barnehager bør plasseres på en måte som bygger opp under dette, og det må settes av midler til dette i kommunens budsjetter. Grønnåsen/Alstad/Bodøsjøen: Skolene har samlet sett ikke kapasitet til å ta elever fra planlagt utbygging i dette området. Grønnåsen skole har kapasitet til å ta unna litt mer enn det som er planlagt av boliger i Grønnåsens nærområde. Det meste av utbyggingen planlegges i inntaksområdene til Bodøsjøen og Alstad skoler. Omregulering av Bodøsjøveien 50 var ikke tatt med da Bodøsjøen skole ble dimensjonert. Hverken Bodøsjøen skole eller Alstad barneskole har kapasitet til å ta inn elever fra dette prosjektet. En utbygging av skolekapasiteten i dette området vil ikke kunne skje på mange år, ettersom utbygging av Tverlandet skole og Mørkvedbukta skole er prioritert foran. Utbyggingsprosjekter i Alstad/Bodøsjøen må utsettes, legges inn i en samlet plan og ses i sammenheng med når det er mulig å få utvidet skolekapasiteten i området. Mørkvedmarka skole har god kapasitet. Tilsvarende vurderinger som er gjort på Mørkved vedr fortettingsmuligheter kunne vært gjort for Løpsmarka og Grønnåsenområdet og i inntaksområdene til skoler i distriktene, hvor skolene har kapasitet til å ta flere elever. Betydelige deler av kommunens boligreserver ligger på Hunstad/Mørkved. Det er relevant for Byplan å vite hvilke skoler som har ledig kapasitet. Vi må imidlertid også hensynta hvor i kommunen etterspørselen for boliger er størst. 77

78 29 Stiftelsen Bispedømmerådets Eiendommer i Sør- Hålogaland, Tolder Holmers vei 1 Deres eiendom ligger helt inntil og på sørsiden av foreslått utviklingsområde vest. Viser til forslag til bestemmelser og illustrasjon for området, og håper på større variasjon i høyde, volum og forhold til tilstøtende bebyggelse. Flere av kvalitetene til bispedømmekontoret og bispeboligen vil bli redusert ved planlagt utbygging, og de forbeholder seg retten til å delta aktivt ved utarbeiding av detaljregulering. Finner det også sannsynlig at de vil fremme plan om utvikling av egen eiendom. Dette er kommentert i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Anbefalingen er at utviklingsområdet utvides slik at området mellom Tolder Holmers vei og Prinsens gate tas med i dette, samt at det utvides mot vest, og at det stilles krav om samlet områderegulering (kommunens plan). Eiendommen omdisponeres fra tjenesteyting til sentrumsformål. 30 Harald Olsen Grunneier på Storøya ved Valnesvika ønsker å utvikle et mindre hyttefelt m/4-6 enheter på eiendommen. Det blir vist til at dette innspillet ble levert inn til kommunen den , men at dokumentet må være feilført slik at det ikke har blitt behandlet som innspill til denne kommuneplanrevisjonen. 31 BodøSyklistene Temakart sykkel må være temakart til kommuneplanens arealdel. Kommunen har undersøkt denne saken og funnet ut at grunneier har levert inn innspill før oppstart av kommuneplanrevisjonen. Innspillet datert er ført på kommunedelplan for Saltstraumen som var under sluttbehandling i samme tidsperiode. Administrasjonen vurderer omsøkt eiendom som lite egnet for fritidsbebyggelse da store deler av eiendommen ligger innenfor 100 metersbeltet til sjø og arealet er eksponert mot omkringliggende sjøareal. Eiendommen er også regulert til landbruksformål i gjeldende reguleringsplan for Valnes. Temakart sykkel er lagt til planforslaget. Ved nye parkeringsanlegg er det ikke noen strategi for sykkelparkering. Begrepet «parkeringsanlegg» er dessuten gitt en for snever og lite fremtidsrettet definisjon. 32 Austerheim Hyttevel Hytteforeningen opprettholder sitt ønske om at område avsatt til Alle tiltak utløser krav om sykkelparkering etter parkeringsbestemmelsene. Når kulturkvartalet blir realisert blir byen tilført et stort antall nye sykkelparkeringsplasser. Området er avsatt til masseuttak i gjeldende kommuneplan og denne arealkategorien er videreført i forslag masseuttak ved Ljøsenhammeren blir 78

79 33 Helse- og miljøtilsyn Salten IKS tatt ut av planen og erstattet med LNFR- formål. Savner en aktiv implementering av folkehelsebegrepet og målsetningen i folkehelseloven i det overordna planarbeidet. Målbeskrivelsen burde knyttes opp mot folkehelsearbeidet. Byutvikling skal ivareta innbyggernes folkehelse gjennom tilrettelegging for møteplasser, grøntarealer i sentrum og boligområder, gang- og sykkelveier for å stimulere til fysisk aktivitet og bedre helse. til ny kommuneplan. Det pågår et reguleringsplanarbeid for arealet og framtidig arealbruk vil bli endelig avklart i forbindelse med dette planarbeidet. Frisk befolkning er et satsningsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Planforslaget legger godt til rette for sikring og bedring av folkehelsa i Bodø kommune. Gangforbindelser, revisjon av grønnstrukturplanen og lokalisering av nye dagligvareetableringer i trafikksikker gangavstand fra boligområder kan nevnes som eksempler på dette. Folkehelsebegreper og visjonen frisk befolkning bør brukes aktivt i strategibeskrivelsene i kommuneplanens samfunnsdel. Dette vil underbygge hvorfor vi planlegger som vi gjør. 34 Soløyvatnets Vel Merknader til kommuneplanens samfunnsdel. Ønsker lik BYA for fritidsboliger i hele kommunen på 120 m 2. Soneinndeling medfører en betydelig forskjellsbehandling. Grensen mellom sone 1 og 2 bør følge Skardalen og Bertneskaret. Savner særskilte bestemmelser for naust ved Soløyvatnet. Bodø Kommune må forby kjøring av vannscooter i Soløyvatnet. 35 Statsskog SF Marmorforekomst: Statsskog er kritisk til at område for masseuttak sør for Fylkesvei 812 er tatt ut av planforslaget. Kommunen ser at språkbruken mer aktivt kan innrettes med tanke på å presentere folkehelse og reduksjon av sosiale helseforskjeller som begrunnelser for hvorfor vi planlegger arealene som vi gjør. Dette tas til etterretning med tanke på kommende planprosesser. Samfunnsdelen blir behandlet i egen planprosess, og ble vedtatt Tas til orientering. Tas til orientering. 5.4 i gjeldende bestemmelser for tilhørende anlegg for fritidsbebyggelse ved sjø og vann/vassdrag gir detaljerte føringer for oppføring av naust for hele kommunen. Tas til orientering. Statsskog mener at stisystemet i sørlig retning, mot Saltfjellet Nasjonalpark, ikke går igjennom marmorbruddet. Marmorbruddet er et av flere utgangspunkt for turruter i sørvestlig retning. Stitraseene framkommer av 79

80 Dolomittforekomst: Statsskog ønsker at størrelsen på det avsatte arealet for dolomittbrudd blir utvidet noe østover. Dette for å sikre adkomsten til det fremtidige bruddet. Friluftsliv/vern: Det foregår nå en revisjon av Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder. Det er i den sammenheng fremmet forslag om utvidelse av verneområdet i området sør for marmorforekomsten - Hàvvamåkke. 36 Gunvald Johansen AS Varehandelen er i kontinuerlig endring og Gunvald Johansen AS må ha muligheten til å kunne tilpasse seg framtidige handelsmønstre. Kommuneplanens arealdel må ikke legge begrensninger for framtidig utvikling av en veletablert virksomhet. I gjeldende kommuneplan er det ikke satt begrensninger med hensyn til etablering av ny handel. Området er utpekt som område for arealkrevende og transportkrevende virksomheter, og dette ønskes videreført. De foreslåtte begrensninger vil være svært uheldige. Det er ikke ønskelig at planmyndigheten skal utelukke muligheten for handelsetablering uavhengig av varetype, da det ikke kan ses noen vektig begrunnelse for å begrense handelsetableringer her. offentlige kartverk. Det er ikke aktuelt å utvide arealet avsatt til masseuttak. Bodø kommune er i ferd med å sluttføre behandlingen av reguleringsplanen for Kvitberget dolomitt-brudd. Grensene for nasjonalparken og landskapsvernområdet, slik disse vises i temakart over naturvernområder, vil bli justert når endelig vedtak foreligger. Kommuneplanens arealdel foreslår en ny kurs for handel for Bodø kommune. Det fremkommer av handelsanalyser at kommunen må ta styring over handelen for å hensynta Bykjernen. Planforslaget nevner at Bykjernen og Avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra er og skal være kommunens tyngdepunkter for varehandel. Det aktuelle området foreslås til næringsområde. Dette innebærer etter ny planlov at forretning ikke er tillatt. Intensjonen med planforslaget er å gi et klart signal om at nye forretningsetableringer skal styres til enten Bykjernen eller Avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra. Administrasjonen mener dette er helt nødvendig, for å bedre Bykjernens konkurransesituasjon. 37 Merkurgården AS, Storgata 1 Her følgende kommentarer: Foreslår å stenge Prof. Schyttes gate mellom Dronningens gate og Sjøgata og fjerne parkering. Administrasjonen ønsker imidlertid ikke å sette stopp for at etablerte virksomheter i området (sone 16) kan videreføres og videreutvikles. Dette fremkommer av planbestemmelser og retningslinjer. Foreslår å fjerne parkering på Begge er regulert til plass/park. 80 Tas ikke stilling til i denne planen.

81 Hundholmen plass og Nedre torv. Storgata mellom Glasshuset og Sandgata må opparbeides med samme standard som ved Kulturkvartalet og samtidig. Det bør forsøkes med 2 3 timers gratis parkering. Viktig med lett tilgjengelig, gratis og forutsigbar parkering for et levende sentrum. Gata er regulert til gågate. Dette ligger utenfor rammene for denne planen. 38 Aage Steen Holm, Otto Sverdrups v. 6 Byggehøyder: Vanskelig å se en faglig begrunnelse for punkthus i en liten by her nord, viser til byer i Europa. Ønske om å bygge så høyt som mulig må balanseres mot nødvendigheten av å skape en harmonisk by. Anbefaler å se på europeiske byer som har klart å beholde sine gamle bykjerner. Konklusjon: Etablere tilstrekkelig med parkeringsplasser til erstatning for de som er gått tapt. Midlertidig ordning inntil behovet er dekket - med tidsavgrenset gratis parkering og tydelig angivelse av hvor det finnes ledige p-plasser. Likhet mellom aktørene hva gjelder byggehøyde og fasadeuttrykk. Revurdering av hvilke bygninger som er bevaringsverdige. Viser til foreslått utviklingsområde vest. Illustrerer ei viktig siktlinje fra øverst i Moloveien, over Molostua mot havna og havet. Denne må bevares gjennom reguleringsplan. Det som angår byggehøyder er kommentert i saksframlegget under Byform og byggehøyder. Som hovedprinsipp skal tapte parkeringsplasser erstattes, jfr Dette ligger utenfor rammene for denne planen. Det vises til saksframlegget under Byform og byggehøyder. Det vises til eget prosjekt for Storgata. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Den viste siktlinjen er viktig, og innspillet tas med i prosessen med å utarbeide områderegulering. 39 Arvid Olsen, Dronningens gt. 90A Eiendommen inngår i byutviklingsområde øst. Planen innebærer en massiv utbygging som vil omkranse de skjermede Det vises til kommentarene i saksframlegget under Bodø sentrum forslag til utviklingsområde øst. Innspillene vurderes som gode og viktige, og tas med i den videre områdene i Sone 6, og krever nøysom 81

82 og framtidsrettet planlegging slik at det blir et område både for å bo og leve. Har følgende innspill: Det må planlegges for en helhetlig områdeutvikling som sikrer at området får et harmonisk og egenartet uttrykk med gode kvaliteter, f.eks. ved bruk av arkitektkonkurranse. Det må tenkes byliv før byrom og byrom før bolig. Kommunen må ta rollen som premissgiver. Det må vurderes tiltak for å få barnefamilier inn i området (frykter høyt prisnivå). Finner foreslått byggehøyde for høy, og anbefaler 3 etasjer mot gate og en tilbaketrukket etasje. Det må settes av tilstrekkelig uteoppholdsareal rundt byggene, der minimums-krav på 1,5 m gange byggehøyden overholdes for å få gode lysforhold. Det foreslås krav om grønne tak som supplerende uteareal og miljøskapende tiltak. Videre foreslås miljøvennlige trafikkløsninger der bilbruk dempes og det tilrettelegges for å gå og sykle. Det bør legges til rette for nærbutikker. Advarer mot en blanding av bolig og næring som ikke fremmer et harmonisk bomiljø. Avslutter med et sitat: «Når en by vokser og områder transformeres, bør det resultere i økte kvaliteter for alle innbyggerne i en by, og ikke som en belastning for noen og en berikelse for andre.» prosessen med å utarbeide områderegulering. Byplan er ikke enig i redusert byggehøyde, og opprettholder forslaget fra høringen om 4 etasjer mot gate. 40 Kulturkontoret Ilstad bør utredes nærmere for etablering av et motorsportsenter hvor også gokart kan være inkludert etter innspill fra grunneier. Bestemorenga er mindre egnet Tatt til orientering. Landbruksinteressene på Fenes strekker seg til strandsonen, og blir prioritet her. Utvidelse av Bodømarkagrensen krever en 82

83 på bakgrunn av plasskrav og andre interesser. Ved sikring av landbruket på Fenes bør det nevnes at dette ikke hindrer etablering av kyststi i området. Bodømarka utvides med innlemming av deler av Tverlandsmarka, lifoten fra Bratten til Skaug og Festvågmarka. Kommunalt sikrede friluftsområder tas med i temakart for friluftsliv og nevnes. Det bør ikke tillates nye hytter i Bodømarka, og ikke utvidelse av eksisterende på mer enn 90 m 2 i sone 2, 3 og Løp-Skaug. Sone 1 bør dekke hele sone 2 utenom hytteområdene langs Soløyvatnet. Videre bør sone 3 innskrenkes til å gjelde hytteområdene på vestsiden av Vatnvatnet fra Hopen til Storøya. Resten blir sone 1. Grøntområdet på begge sider av Bodøelva utvides til 100 m fra Skjæringa til Maskinisten. Byplan bes, med utgangspunkt i kommunal delplan for idrett og friluftsliv , spesielt vurdere avsetting av konkrete areal til idrettsanlegg i bydelene sentrum, nedre Rønvik, Grønnåsen, Alstad og østover til Mørkvedlia idrettspark. Det bør etableres et større areal til arrangementer fortrinnsvis ved Maskinisten som også kan fungere som parkeringsareal. Bodø Kommune bør søke om å forby kjøring av vannscooter i Soløyvatnet og ved viktige friluftsområder. Mindre justeringer og tekstlige tilføyinger er spilt inn. 41 BOT / BFF Utvide grensen til Bodømarka i hovedsak i områdene rundt større prosess og blir ikke foretatt i denne revisjonen. Det kan vurderes å avsette større areal til hensynsone for friluftsliv innenfor de aktuelle områdene der friluftsinteressene ikke kommer i konflikt med andre interesser. Problemstillingen kan tas opp i revisjonen av planen for Bodømarka som starter opp i Kommunalt sikrede friluftsområder som er avsatt til LNFR blir vist i temakart for friluftsliv. Noen areal inngår i Sjunkhatten nasjonalpark. Areal som er avsatt til andre interesserer som landbruk, skytefelt eller fritidsbolig blir ikke tatt inn i temakartet for friluftsliv på dette tidspunktet i planprosessen. Tas til orientering. Dagens utbredelse er i tråd med faktiske forhold, og en utvidelse av grøntområdet vil komme i konflikt med dyrka mark. Nye arealinnspill til kommuneplan blir ikke behandlet på nåværende tidspunkt. Tiltaket vil være i strid med landrbuksinteressene. Tas til orientering. Tas til orientering. Utvidelse av Bodømarkagrensen krever en 83

84 Skaug, Mjelle og Festvåg. Det må ikke etableres nybygging av boliger eller fritidsboliger innenfor Bodømarkagrensen. Sone 3 i Bodømarka reduseres til eksisterende hytteområde fra Hopen og langs vestsiden av Vatnvatnet/Innervatnet inkl. Storøya. Sone 1 med 70 m 2 BYA, sone 2 med 90 m 2 BYA og Sone 3 mindre enn 120 m 2 BYA. Behov for oppdatering av friluftskartleggingen. Det må ikke plantes mer gran i Bodømarka, og unngå flatehogst. Tilrettelegge innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark i samarbeid med nasjonalparkstyret. Utvidelser av parkeringsplasser tilknyttet Bodømarka. Tidligere eiendommer i Bodømarka knyttet til Forsvarets aktivitet, spesielt Keiservarden, Junkerfjellet og Heggmoen, blir frigjort for allmennheten og vedlikehold av veier blir gjort i regi av Bodø Kommune. Det settes av fler midler til STImuli. Boligbygging ved Geitvågen. «Klattvis» utbygging av boliger på Nordsia er uheldig for friluftsarealet, og bør etableres ved eksisterende boligfelt. Restriksjoner på vannscooter harmoniseres med de regler som gjelder for annen motorferdsel på vann. 43 Nordlandsnett AS Den skisserte fortettingen av sentrum vil føre til et behov for å styrke de forsyningsveier for elektrisitet som eksisterer i dag. Dette gjelder særlig trafostasjonene Bodin, Rensåsen, Vestbyen og Havna samt kabelføringene til og fra disse. Det er meget viktig at et tilstrekkelig areal større prosess og blir ikke foretatt i denne revisjonen. Det er avsatt kommunalt sikrede friluftsareal i hensynsone for friluftsliv der friluftsinteressene ikke kommer i konflikt med andre interesser. Problemstillingen kan tas opp i revisjonen av planen for Bodømarka som starter opp i Administrasjonen opprettholder forslaget fra høringen. Utbredelsen av sone 3 er blitt redusert. Behandles ikke i kommuneplanens arealdel. En revisjon av friluftskartleggingen er planlagt medio Boligområdet ved Geitvågen blir tatt ut. Tas til orientering. De fire nevnte trafostasjonene er nå vist på plankartet som annen type bebyggelse og anlegg. Det er også knyttet bestemmelser til disse fire områdene, i tråd med innspillet. 84

85 omkring trafostasjonene holdes tilgjengelig for fremtidig utvidelse og etablering av føringsveier til og fra stasjonene. Atkomsten til stasjonene må sikres slik at de er tilgjengelige til enhver tid. Befolkningsveksten som ventes på Bodøhalvøya nødvendiggjør styrking av forsyningssikkerheten til byen. Nordlandsnett AS jobber med dette. 44 Tove Tangen Uttalelsen gjelder utviklings-område vest: Området i molorota (området rundt Molostua) bør reguleres til park med tanke på et helhetlig og attraktivt havnemiljø for allmennheten, og sees i sammenheng med moloen. I tilknytning til parken bør det opprettes avgiftsbelagt parkering for brukerne av marinaen og området. Foreslår videre at det i eller i tilknytning til Molostua tilrettelegges for utstilling av jekta Anna Karoline, hvor restaureringsarbeidet kan skje i full offentlighet bak glass, som en attraksjon og turistmagnet. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Innspillet tas med i den videre prosessen med utarbeiding av områderegulering. Museum/bygg for jekta Anna Karoline er tenkt lagt til Bodøsjøen. 45 Saltstraumen kommunedelsutvalg - Område for havbruk ved Seivåg bør tas ut av planen da det ligger innenfor område for marint vern. - Områder for havbruk på Fjellvika, Marvollvika og Elvfjorden bør tas ut av planen. - Det bør tillates spredt boligbygging på alle gårdsnummer: med unntak av gårdene som omfattes i kommunedel-planen for Saltstraumen og gårdene rundt Valnesvatnet og Børvatnet. Kommunen har ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel fokusert på byutviklingsområdet. Arealbruken for sjø- og landbruks- natur og friluftsområdene er i all hovedsak videreført fra gjeldende kommuneplan. Administrasjonen tilrår ikke at planforslaget blir endret på nåværende stadium i planprosessen. 46 Fauske kommune Mener at akvakulturanlegget som grenser til Fauske kommune ikke er en Dette akvakulturformålet som gjelder fra 25 meters dyp (A-25) er videreført 85

86 47 Nordland Fylkes Fiskarlag videreføring av gjeldende plan, men framstår som en ny lokalitet. Fiskarlaget ønsker at kommuneplanen skal være konfliktdempende og ha fokus på bærekraftig forvaltning av sjø- og strandareal. Kystsoneplanen bør bli oppdatert med følgende informasjon: Gyte- og oppvekstområder for ulike fiskeslag, tradisjonelle fiskeplasser, korallrev, låssettingsplasser og ankringsplasser. AK- områdenes plassering må være drøftet med interessegruppene i kystsonen. Det bør ikke være anledning til å gi dispensasjon fra planen uten at alle interesse-gruppene er enige. Fiskarlaget ber om at kommunen fjerner merkingen av flerbruksområder i plankartet. Akvakultur-områdene bør også inneholde areal for fortøyning og hele området må få en farge. Fiskarlaget vil opplyse om at bruken av flubenzuroner (kitinhemmere) til avlusning i oppdrett har økt betydelig de senere år. Dette kan ha betydelig negative effekter på marine arter. Det finnes gyte- og oppvekstområder i Skjerstadfjorden, Misværfjorden, Valnesfjorden, Mistfjorden, Saltfjorden, Eidkjosen, Nevelsfjorden og i Landegodefjorden. Det er også registrert låssettingsplasser i Seivåg, nord for Godøynes og øst for Beiarkjeften, samt på nordsida av Løpsvika. fra gjeldende plan, men har pga. ny kartforskrift fått samme farge som andre akvakulturformål. Kommunen har ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel fokusert på byutviklingsområdet. Arealbruken for sjøområdene er i all hovedsak videreført fra gjeldende kommuneplan. Innspillet fra Fiskarlaget gir god informasjon om fiskeriinteressene i kommunen og flere av temaene som blir tatt opp vil være relevante ved en framtidig revisjon av sjødelen av kommuneplanen. 48 Synnøve Hillestad/ Eva Hillestad/ Thor A. Hillestad, Ivar Det er registrert flere store fiskeområder hvor det drives tradisjonelt fiske og det er registrert korallrev på Terra og på Steinsvær. Uttalelsen gjelder utviklingsområde øst. Dette er kommentert i saksframlegget under Bodø sentrum forslag til 86

87 Lunds v. 8 Konstaterer med sjokk og vantro at noen av de eldste husene som ble bygd etter frigjøringen skal bort for å skaffe byen nye boliger, oppfattes som et overgrep mot de som bor og hører hjemme der. Har ikke tro på at det som kommer vil bli bra, men vil føre til at det siste litt åpne området hvor en kan se havet forsvinner. Viser til Østre skoleplass som et dårlig eksempel, og mener generelt at kommunen har godkjent mange byggeskandaler. Påpeker at det er hjemmene deres det er snakk om som blir berørt, og at det skaper avmakt og frustrasjon. Forstår heller ikke hastverket med å få behandlet planen. Gir til sist uttrykk for at de ikke er interessert i å avgi sin eiendom. utviklingsområde øst. Konklusjonen er at utviklingsområde øst anbefales vedtatt, men med mindre utstrekning enn i høringsforslaget. Anbefales avgrenset mot øst ved Nøstgata. 49 Gunvald Johansen Bygg AS Har innspill vedrørende kvartal 3 i sentrum (mellom Storgata og Sjøgata, og mellom Biskop Kroghs gate og Urtegårdsgata): Viser til at byggehøyde mot Sjøgata i matrisen er satt til 17 m, mens det i planbeskrivelsen er sagt at høyden mot Sjøgata øst for torget er 20 m. Forutsetter at gesimshøyden i kvartalet settes til 20 m pluss to tilbaketrukne etasjer. 50 Breivika Velforening Velforeningens nedslagsfelt er innenfor «kvartalet» Tolder Holmers vei, Hernesveien, Fredensborgveien, Hammaren til Breivik-fjæra. Uttalelsen gjelder foreslått omformingsområde vest for molorota. Viser til at det har pågått og pågår omfattende fortetting i området, der de mener det er gitt dispensasjoner fra parkeringskrav og krav til uteareal med henvisning til eksisterende grøntområder. Fortettingen har også Byggehøyde på 20 m gjelder i reguleringsplan for området mellom Nedre torv og NAV bygget samt kvartal 5 øst for Jernbaneveien/Bankgata. Byplan anbefaler å holde fast på den nedtrapping som ligger inne i tidligere planer for Sjøgata videre østover. Byggehøyden er derfor ikke endret i henhold til innspillet. Det er dessuten bare tillatt med en tilbaketrukket etasje. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Innspillene tas med i den videre prosessen med utarbeiding av områderegulering. bidratt til trafikkøkning, og vedtatt 87

88 51 Arne Rennedal/ Berit Wågønes, Tolder Holmers vei 8 (Breivika brygge) fortau langs Tolder Holmers vei er ikke oppfylt. Vedrørende foreslått utbygging har velforeningen følgende bemerkninger: Forutsetter at hensynet til infrastruktur og parkeringskapasitet ivaretas minimum i tråd med krav i planog bygningsloven, og at stikkveger/smågater i nedslagsfeltet skjermes for fri parkering. Forutsetter at all trafikkregulering setter hensynet til trafikksikkerhet høyt. Forutsetter at eksisterende grøntarealer skjermes og forblir buffersoner. Har som naboer kommentarer til foreslått utviklingsområde vest: Mener Bodø kommune/ utbyggerne har fortettet slik at utsikten mot sjøen og havna i stor grad er stengt, og at siktlinjer/utsikt derfor burde bevares. Utbygging med foreslått byggehøyde vil stenge deres utsikt mot sentrum og skjerme for morgensol, som kan føre til sterk verdiforringelse. Området rommer i dag båtoppstillingsplasser og slip og utsikt til sjøen med dagens bebyggelse, og de ønsker at det tas vare på dette og fortettes andre steder. Ønsker promenade langs sjøen mellom moloen og bystranda til Bodø panorama. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Hensynet til Breivika brygge søkes ivaretatt så langt som mulig i områdereguleringsplanen. Generelt må det sies at forandring er påregnelig i sentrale områder, og utsikt kan bli begrenset. 52 Vatnet Grunneierlag Ønsker at det gis rom for at inntil 25 hytter kan etableres i sone 3 i Bodømarka. Kvartsbruddet ved Vatnet Gård og sandtaket i Heggmoen tas ut. Det anbefales ikke etablert flere hytter enn det som er fastsatt i høringsforslaget. Disse områdene er tatt ut/vises ikke i kommuneplanens arealdel. 88

89 53 Sveinung Bertnes Råheim Ønsker at startes med en forvaltningsplan for Bodømarka. Støtter seg til en felles utnyttelsesgrense for hele kommunen på 120 m 2 BYA. Det er et svært omfattende plandokument som det er vanskelig å få oversikt over. Plankartet har dårlig oppløsning, og det er vanskelig å finne sammenhengen mellom plankartet og de aktuelle bestemmelsene. Det burde i mye større grad vært brukt tabeller som kunne hjelpe oversikten og det må være samsvar mellom påskrift og bestemmelsene. Den utstrakte bruken av temakart gjør det uoversiktlig. I områdene for offentlig og privat tjenesteyting langs Thallevegen må barn og unges aktivitet i området vektlegges ved utvikling. Det ønskes ikke trafikkøkning på Thallevegen, ei heller virksomhet som endrer karakteren på området i større grad. Områdets verdi som del av sammenhengende grønnstruktur må hensyntas. Det bør også settes byggehøyder slik at ikke de nærmeste boligområdene blir murt inne. Avdelingen for oppvekst og kultur starter opp arbeidet med å utarbeide ny plan for Bodømarka i løpet av Tas til orientering. Plankartet ble i løpet av høringsperioden gjort tilgjengelig i webinnsynsløsningen til Bodø kommune. Administrasjonen har laget matriser med bestemmelser som er knyttet til enkeltsoner og til dels kvartaler. Dette er et grep vi er fornøyde med, men det stiller store krav til nøyaktighet fra vår side. Kommunen er trygg på at det er et godt grep å bruke temakart avgrenset for de enkelte overordnete hensyn framfor at alle disse interessene skulle framgått av selve arealplankartet. Områdene for offentlig og privat tjenesteyting langs Thallevegen er en videreføring av kompromissløsningen for Rønvikjordene fra forrige kommuneplanrevisjon. Vi viderefører de tidligere fastsatte rammer for disse områdene. 54 T. Kolstad Eiendom AS Vel etablert snarveg fra trafostasjon i Reinslettvegen ned til Anders Benums veg bør sikres i arealdelen som en viktig snarveg for lokalbefolkningen. Snarvegen er under press fra private. Generelt: Mener det bør åpnes for boliger i 2. etasje. Dagens fasadevern hemmer utviklingen i sentrum, og bør gjennomgås på nytt og optimaliseres i forhold til videre utvikling. Det må åpnes for å bygge høyere i bykjernen, med mer fleksibel Bodø kommune skal rullere sin grønnstrukturplan. Innspillet angående snarvegen langs Kirkeveien fra Reinslettveien til Anders Benums vei vil bli vurdert i den sammenheng. utnyttelse. Kommentert i saksframlegget, Boliger i indre bykjerne. Det vises til eget prosjekt for Storgata. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Byform og byggehøyder. 89

90 Parkeringsbestemmelser: Mener kravet til boliger i sone A må reduseres (leiligheter under 25 m²-ikke krav, større leiligheter 0,5) Reduksjon for boliger i sone B. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Parkeringsbestemmelser. Ytterligere reduksjon anbefales ikke. Rønvikleira: Bør ikke stilles krav til parkering under bakken, kostbart pga. havnivå. Bør ikke stenges for dagligvarehandel. Det bør åpnes for boliger mot Nordstrandveien. I område 37.5 (mellom Jernbaneveien og Dreyfushammarn) bør det åpnes for utvikling av kontorer og forretninger i tillegg til næring viktig med fleksibilitet. Kravet gjelder parkerings-anlegg, ikke nødvendigvis under bakken. Kommenteres under avsnitt om handel i saksframlegget. Byplan kan ikke anbefale mer boliger enn det som allerede er godkjent. Arealene forbeholdes næring, kontorer, og handel. Byplan tilrår at disse arealene forbeholdes næring som foreslått, og at det ikke åpnes for forretninger. Tilgjengelighet til sentrum: Haster med å få på plass gode parkerings-løsninger og utnytte eksisterende parkering bedre; herunder innføre to-timers fri parkering. Må ikke stenge Storgata mellom Stormen og Glasshuset før disse p- plassene er erstattet. Korttidsparkering for handlende. Beholde eksisterende gjennomkjøring i Prof. Schyttes gate med parkering. Åpne Dronningens gate, minimum en vei. 55 Beiarn kommune Beiarn kommune ber om at følgende mulige veiutbedringer medtas i kommuneplanens arealdel: - Fv utbedring av bru i Vesterlia. Dagens løsning tilfredsstiller ikke kravene ift. vektbelastning eller bredde og utgjør en hemsko for næringstrafikk til og fra Beiarn. Dette er forhold som ligger utenfor denne planen. Her er det gjeldende reguleringsplan for Nerbyen som gjelder og gir rammene. Dette er forhold som ligger utenfor denne planen. Dette er forhold som ligger utenfor denne planen. Dette er forhold som ligger utenfor denne planen. Innspillet om Fylkesveiutbedringer mellom Bodø, Beiarn og Saltdal vil bli innpasset i planbeskrivelsen til kommuneplanen. Kartillustrasjonen vil følge planen som vedlegg. 90

91 - Fv812 - Tunnel mellom Oldereid og Hogndalen/Børelv. Vil redusere avstanden mellom E6/Beiarn, Misvær og Fv17/Bodø, og i tillegg ta bort et vanskelig veiparti og en vanskelig fjellovergang. - Fv Utbedring/Tunnel over Saltdallia. Veistandard på Fv812 over Saltdallia er i dag dårlig og vanskeliggjør adkomst mot E6/Saltdal og ønsket næringsutvikling. - Fv813 - Utbedring/Tunnel Beiarfiellet. Det er gjort noen utbedringer oppå fjellet, men veistandarden er fortsatt delvis dårlig, særlig gjelder dette på Beiarsiden av fjellet. Vi ber om at Bodø kommune medtar den delen som er innenfor sin kommunegrense. 56 Norconsult AS Innspill vedrørende kvartal 25 (mellom Kongens gt. Og Dronningens gate, og mellom mellom Sandgata og Prof. Schyttes gate), på vegne av grunneier Geir Bjarne Hansen: Det bør åpnes for lik byggehøyde i felt B4 som B8 (tillates to tilbaketrukne etasjer). Samme byggehøyde i E6 som i B5, dvs. økning 1 m. Det tillates bolig i 1. etasje mot Kongens gate. Bevaring av bunker under bakken i felt E6 fjernes. Innspillene er begrunnet i forhold til lys, utnyttingsmulighet/vanskelighet i forhold til god arealutnyttelse og forhold til omgivelsene. Her er det reguleringsplanen for Nerbyen, kvartalene 21, 22, 24 og 25 som gjelder. Høydefastsettingen var gjort ut fra et prinsipp om å trappe ned høyden mot sørvest for å slippe inn lys til bebyggelsen i kvartalet. Det var særlig tenkt på situasjon hvor boliger inngår i bygningsmassen. Byggehøyden er lavere enn det som generelt er åpnet for mot Dronningens gate i dette området. Byplan vil ut fra dette ikke motsette seg at det kan vurderes økt høyde. Dette må skje gjennom detaljregulering, der helheten og forholdet til gate og nabobebyggelsen vektlegges sterkt. Kravet knyttet til arealbruk opprettholdes, men det vises til generell bestemmelse for sentrumsformål. Vern av bunkeren opprettholdes. 91

92 57 Opplysningsvesenets fond v/asplan Viak 58 Karl Erik Bjerk, Tolder Holmers vei 8 (Breivika brygge) 59 Borettslaget Tordenskjoldegate 4 6 v/leder Hege Kranå, Tordenskjoldsgate 6 (underskrevet av beboerne) Uttalelsen gjelder gnr. 138/1775, bispeboligen i forhold til foreslått nytt utviklingsområde vest. Håper framtidig reguleringsplan vil vise variasjon i høyder og volum i møte med eksisterende bebyggelse. Utvikling av området vil gi området ny karakter og gi deres eiendom en ny kontekst å relatere seg til, der kvaliteten for bispeboligen vil reduseres. Vil vurdere å starte en prosess for å se på mulig høyere utnytting og ny arealbruk for sin eiendom, og ønsker å delta mer aktivt i forbindelse med utarbeiding av ny detaljregulering for området. Ønsker at arealplanen kan åpne for utvikling av eiendommen gnr. 138/1775. Bemerker at det ikke må bygges høyere i foreslått utviklingsområde vest enn i dag. Høyere bebyggelse vil ødelegge utsikten til molorota for han og hans naboer, og forringe verdien av leilighetene. Uttalelsen gjelder de såkalte Terbovenhusene innenfor utviklingsområde øst. Alle ønsker å bo i huset, som alle har ny-restaurerte leiligheter, gode utearealer, sentral beliggenhet og lav fellesgjeld. Ønsker at huset skal bevares! Protesterer på eventuell fjerning av hus for å utvide parken. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Eiendommen til bispeboligen inngår i foreslått utvidelse av utviklingsområde vest, med krav om områderegulering. Eiendommen inngår i reguleringsplanen for Nerbyen, og omfattes av bygningsvern. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Hensynet til Breivika brygge søkes ivaretatt så langt som mulig i områdereguleringsplanen. Generelt må det sies at forandring er påregnelig i sentrale områder, og utsikt kan bli begrenset. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Bodø sentrum forslag til utviklingsområde øst. Videre vises det til kommentarene til dokumentene nr. 12, 15, 18og 39. Mener dessuten at: Byggehøyden for nybygg bør være 92

93 maks 3 etasjer + en tilbaketrukket etasje (med henvisning til Østre skolepark). Blokk ikke attraktive for barnefamilier. Ikke etterspørsel etter nye lokaler for handel (1. etasje), med henvisning til tomme lokaler i sentrum. Parkering under parken mulig selv om huset bevares. 60 Statsbygg Det er ikke ønskelig å videreføre dagens parkeringsdekning for Universitetet i Nordland. Normene i forslaget til kommuneplanens arealdel avviker noe fra det som er lagt inn i forslag til detaljregulering for Universitetet i Nordland. Kommuneplanen for Bodø gir en relativt høy parkeringsdekning sammenlignet med andre universitetsog høyskolebyer i landet. Det legges også opp til noe mindre sykkelparkering i Bodø sammenlignet med foreslått detaljregulering. Kommuneplanens arealdel foreslås justert i tråd med forslaget til detaljregulering for Universitetet i Nordland. Kommuneplanens forslag til parkeringsbestemmelser justeres i tråd med innspillet. 61 Bodø Boligutleie AS v/jan Ove Edvardsen Det bør legges opp til mer direkte kollektivforbindelser fra UiN til sentrum med en tydelig definert holdeplass på campus. Dette er avgjørende for en god framtidig utvikling av Mørkved bydel. Statsbygg hadde satt pris på konkrete områder avsatt til studentboliger i nær tilknytning til UiN. Er positiv til økt fortetting i sentrum. Har følgende merknad: Foreslått regel om næring i 2. etasje bør fjernes. Foreslått ramme for byggehøyde bør økes ytterligere og gjøres mer fleksibel. Parkeringshus i sentrum bør legges Forholdet håndteres gjennom detaljregulering for Universitetet i Nordland, hvor det tilrettelegges for bussholdeplasser på begge sider av Høgliveien. Det er ikke adgang gjennom plan- og bygningsloven å regulere områder spesifikt til studentboliger. Kommentert i saksframlegget, Boliger i indre bykjerne. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Byform og byggehøyder. Vedtatt av bystyret. 93

94 62 Universitetet i Nordland til Solparken. Kommuneplanens arealdel er i stor grad sammenfallende med de ønsker og behov Universitetet i Nordland har for den langsiktige utviklingen av Bodø. Avsetting av areal til bolig, offentlige institusjoner, logistikk og andre servicefunksjoner må ta hensyn til at Bodø er en studentby i vekst. Det er stor mangel på boliger som studenter kan bo i, både i det private leiemarkedet og studentboliger. Det må derfor settes av tilstrekkelig areal til å øke boligforsyningen i Bodø, det må bygges variert og med mulighet for utleie. Universitetet støtter opp om Statsbygg sitt innspill vedrørende parkering for bil og sykkel, samt kollektivakse/kollektivknutepunkt. Universitetet ønsker at noen av fortettingsområdene i deres umiddelbare nærhet, avsettes til studentboliger. Tas til etterretning. Det er avsatt areal for å kunne realisere målsetningen om et innbyggertall på i Planperioden går frem til Boligmarkedet har vært et hovedområde i planarbeidet, og Bodø kommune har også nylig vedtatt boligpolitisk handlingsplan. Det er fokus på boligmarkedet og det å sikre at det bygges og tilbys varierte boliger i byen. Parkeringsbestemmelsene revideres i tråd med Statsbygg sitt innspill. Det vises til kommentar til Statsbygg sitt innspill. Det er viktig at sørsiden av Mørkvedbukta er tilgjengelig enten som Universitetsformål eller som formål som kan understøtte Universitetets profil. 63 Norconsult AS Uttalelsen gjelder kvartal 3 i sentrum (mellom Storgata og Sjøgata, og mellom Biskop Kroghs gate og Urtegårdsgata) og er på vegne av John Salomonsen Eiendom: Det vises til generell bestemmelse om at byggehøyden kan økes på deler av bygget der det ligger til rette for det forutsatt at «andre deler av bygget reduseres slik at gjennomsnittshøyden holdes innenfor gesimshøyde». Denne ønskes fjernet for kvartal 3. Innspillet tas med videre i områderegulering for Mørkvedbukta skoleområde. Bestemmelsen opprettholdes som generell bestemmelse for områder avsatt til sentrumsformål. For bykjernen åpnes det for en ekstra etasje. Viser til kravet om at 2 Hovedregelen om 45 grader tilbaketrukne etasjer skal være tilbaketrekning opprettholdes pga. 94

95 avtrappet innenfor en vinkel på 45 grader ( b). Denne ønskes endret for kvartal 3, slik at vegglivet kan være likt for de to øverste etasjene i kvartal 3. Ønsker åpning for at deler av gesims kan overstige 14,0 m mot gate for å få mer variert fasadeuttrykk. lysforhold og opplevelsen av gaterommet. Mindre avvik fra generell bestemmelse kan vurderes i detaljregulering. Foreslår at trapperom ikke trenger å være tilbaketrukket, men kan markeres som et vertikalt element i fasaden. 64 Byggesakskontoret Har merknad til 3 Parkeringsbestemmelser: Det bør gis konkrete minstebestemmelser for henting/bringing ved barnehager og skoler. Parkeringskrav for pårørende og besøkende til helseinstitusjoner og sykehus. Parkeringskrav for boliger i fellesanlegg bør reduseres. 65 Sametinget Sametinget har i brev datert , reist innsigelse til planforslaget. Innsigelsen er reist med bakgrunn i følgende forhold: 1. Planforslaget sikrer ikke samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. 2. Planforslaget sikrer ikke reindriftsinteressene i kommunen. 3. Planforslaget tar ikke hensyn til samiske kulturminner og kulturmiljø. I brevet fra Sametinget blir det blant annet opplyst at et viktig hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter den nye plan- og bygningsloven er behovet for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv. Sametinget har vurdert at planforslaget i liten grad synliggjør hvilke hensyn som er av stor betydning for sikring og Det åpnes for dette i planbestemmelsene. Dette er kommentert i saksframlegget, under Parkeringsbestemmelser. Sametinget har fremmet innsigelse til kommuneplanen. Dette betyr at bystyret ikke kan vedta planen med rettsvirkning. Denne situasjonen kan løses på 2 måter: - Bodø kommune foretar endringer i planen slik at Sametinget finner faglig grunnlag for å trekke innsigelsen - Kommunen og Sametinget finner ikke en omforent løsning på innsigelsen, og det betyr at innsigelsen går til mekling hos Fylkesmannen og videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse dersom meklingen ikke fører fram til løsning. Det ble holdt et møte mellom byplan og Sametinget Byplan har etter møtet foreslått en løsning på innsigelsen der kapitlet i planbeskrivelsen om reindrift er utvidet, og bestemmelsene for 95

96 utvikling av samisk kultur i kommunen, hvilke typiske samiske næringer som finnes, og hvilke rammevilkår som den samiske befolkningen i kommunen mener er vesentlige for å sikre en bærekraftig utvikling av den samiske kulturen. Sametinget anser dette som en mangel ved planen og har derfor reist innsigelse til planforslaget. Sametinget kan heller ikke se at Samisk natur- og kulturgrunnlag er inkludert som tema i konsekvensutredningen. Dette ser Sametinget også på som en mangel ved planen, og har derfor reist innsigelse til planforslaget med henvisning til kulturminneloven 3 og PBL 5-4. Sametinget kan ikke se at kommunen har hatt dialog med Reindriftsforvaltningen og de enkelte distriktene, og heller ikke hvilke hensyn som er tatt i forhold til reindriftsnæringa i planen. Sametinget kan ikke se at plan-dokumentene viser hvordan Bodø kommune har foretatt sine vurderinger av virkningene for reindrift slik lovkommentaren til 3-1 i plan- og bygningsloven krever. Sametinget forventer derfor at man ser på de samlede virkningene av nye utbyggings-områder, og at dette blir sett opp i mot alle tidligere inngrep og planlagte inngrep innenfor de enkelte reinbeitedistrikt. Sametinget ser dette som en mangel ved planforslaget og har derfor reist innsigelse, jamfør plan og bygningsloven 5-4 og Sametingets planveileder. kulturminner er justert. Det er administrasjonens standpunkt at det ikke foreligger noen arealkonflikter med reindriftsnæringa i kommuneplanen, og de grønne områdene er utvidet med reindrift, dvs LNFR-områder. Det er også tatt inn et temakart som viser flyttleiene til reindriftsnæringa. Byplan mener innsigelsen ikke er konkret og/eller basert på reelle arealbrukskonflikter. Sametinget har heller ikke pekt på konkrete arealbrukskonflikter i innsigelsen eller senere møte. Det har i planprosessen og planforslaget vært lagt stor vekt på å vurdere reindriftsnæringas interesser i forhold til konkrete arealinnspill (hytteområder) i konsekvensutredningene. Etter dialogen med Sametinget er det kommet til en forståelse på punktene 1 og 3 der Sametinget mener at innsigelsen kan vurderes trukket, men pr står alle punkter fremdeles ved lag. På punkt 2 om reindriftsnæringas interesser, har Sametinget bedt om at det blir holdt et møte med de to reinbeite-distriktene i kommunen for en dialog, og for å se på hvordan planen kan sikre naturgrunnlaget for reindrifta i tilstrekkelig grad. Det er på skrivetidspunktet for denne saken ikke satt noe tidspunkt for et slikt møte, da det har vært vanskelig å få endelig tilbakemelding fra reinbeitedistriktene. For administrasjonen har det vært vanskelig å forstå hvordan denne innsigelsen kan løses. Byplan mener at reindriftsnæringas nærings-grunnlag er svært godt ivaretatt i plandokumentene, og har kommunisert dette til Sametinget. Så lenge det ikke pekes på konkrete arealbrukskonflikter eller konkrete forbedringspunkter ser ikke administrasjonen hvordan 96

97 planforslaget kan ivareta reindriftsnæringas næringsgrunnlag på en bedre måte. Byplan mener også at Sametinget ikke har basert innsigelsen på de siste retningslinjene som er kommet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om bl.a. grunnlaget for å fremme innsigelse. Vi har fått bekreftet fra departementet at retningslinjene for å fremme innsigelse også gjelder Sametingets bruk av innsigelsesinstituttet. Innsigelsen er ikke geografisk avgrenset, men knytter seg til kommuneplanens arealdel, altså hele Bodø kommune. Kommuneplanens arealdel for Bodø vil derfor ikke ha rettsvirkning på noen punkter verken for plankart eller bestemmelser - før innsigelsen trekkes, alternativt etter mekling og eventuelt vedtak i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Administrasjonen anbefaler bystyret å fatte vedtak om å ta saken til mekling hos Fylkesmannen i Nordland dersom dialogen med Sametinget ikke fører fram. 1. Innsigelse pga. manglende omtale/vurdering av samiske kulturminner: Vår KU utredning var i hovedsak basert på dataene som ligger inne i Miljøstatus.no. Her inngår også samiske kulturminner, samt reindriftsinteresser. Dvs. vi har vurdert hensynet til samiske kulturminner og det er omtalt, ref. metodedelen til konsekvensutredningen. 2. Innsigelse pga. hensynet til reindrifta: Se samme punkt som ovenfor det er omtalt og vurdert. Vi har imidlertid ingen oversikt over 97

98 den samlede virkningen av alle nye og tidligere utbyggingsformål, ettersom vi i svært liten grad har lagt inn nye arealinnspill. Vi har derfor ikke sett at planen er i konflikt med reindriftsinteressene. 66 Samfunnskontoret Hyttestørrelsene bør ikke bli økt før det foreligger en revidert plan for Bodømarka. Sonekart Bodømarka: Sone 1 justeres til Engan i øst, og som en randsone rundt Sjunkhatten nasjonalpark. Sone 2 dekker resten av Bodømarka med maks hyttestørrelse på 90 kvm. Arealplanen bør signalisere at Bodø Kommune ønsker et samarbeid med Fauske- og Saltdal kommuner om felles forvaltning av kystsonen og Skjerstadfjorden. Byplan bør vurdere om forslag til arealplan er i henhold til ulike faktorer som virker inn på helsetilstanden som blant annet livsstil, fysisk aktivitet, bomiljø, skoletilbud, fysisk miljø, sosiale møteplasser, inkludering og mangfold. Kommet med kommentarer/forslag til justeringer i planbestemmelser og planbeskrivelse, samt til underlagsmaterialet «Gatebruksplanen». Administrasjonen opprettholder forslaget fra høringen. Ny plan for Bodømarka har planlagt oppstart i Det er foretatt enkelte justeringer av sonegrensene. Tas til orientering. Det eksisterer i dag allerede et nært samarbeid mellom kommunene for forvaltning av sjøområdene. Planforslaget har et fokus på fortetting i byutviklingsområdet av boliger som blant annet forhindrer økte klimagassutslipp, og som forhindrer nedbygging av grøntareal. Grensen for Bodømarka blir ikke innskrenket, og kartet som viser hensyn for friluftsliv er utvidet. Det er i tillegg utarbeidet nye bestemmelser for uterom som skal ivareta boligers tilgang på uteareal og lekeplasser i nærområdet. Det er også avsatt flere nye areal til idrettsformål for å sikre området for framtidige idrettsanlegg. Tas til orientering. 67 Bodø Næringsforum BNF ønsker at alle utviklere og investeringslystne gårdeiere i bykjernen får mer frie tøyler enn man tidligere har hatt å bli møtt med smidighet. Mener at punkthus i Nerbyen må legges dit hvor eierne selv ønsker å bygge. Mener videre at det bør økes med Tas til orientering. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Byform og byggehøyder. Det vises til kommentarer i 98

99 3 5 punkthus øst for Glasshuset, og begrunner det med sol- og lysforhold til leiligheter. Er av den oppfatning at strengt fasadevern ikke er en god løsning når det går på bekostning av en byutvikling, og går inn for en oppmykning av dette. Ønsker at det tilrettelegges for sammenhengende baldakiner mot gatene. Mener det må være tillatt med bolig fra 2. etasje. Det må tilrettelegges for fortetting i indre kvartal med punktbygg. Mener byggehøyden må fastsettes i hvert enkelt utviklingsprosjekt. Viser til behandling av reguleringsplanen for City Nord, og mener et vedtak om utbygging må utløse langsiktige og direkte midler/penger samt interne kommunale ressurser til et apparat/organisasjon som sammen med Bodø gårdeierforening og butikkene i sentrum skal jobbe for å øke den positive aktiviteten og attraktiviteten i bykjernen, og at kommunen tar et ansvar. Støtter forslaget om parkeringsanlegg under parkene, og mener Rådhusparken/Solparken må bygges først. Oppfordrer Bodø kommune om å inngå avtaler med eiere av private p-anlegg nær Stormen for å løse dets behov, herunder utvidede åpningstider. Det må tillates parkeringshus i tillegg til parkering under terreng. saksframlegget, Byform og byggehøyder. Det vises til eget prosjekt for Storgata. Dette er tillatt innenfor reguleringsområdet for Nerbyenplanen. Planen endret slik at dette tillates generelt i sentrum. Kommentert i saksframlegget, Boliger i indre bykjerne. Se kommentar over om punktbygg. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Byform og byggehøyder. Vedtatt sentrumsutviklingsprosjekt i sak 14/41 (Detaljregulering for City Nord) vil bli fulgt opp. Vedtatt av bystyret. Tas til orientering angår ikke denne planen. Det er generelt tillatt med parkeringshus knyttet til utbyggingsprosjekter. Egne parkeringshus må godkjennes gjennom detaljregulering. Oppfordrer til grundig og helhetlig planlegging av trafikkflyten ved framtidige byggeprosjekt i Tas til orientering angår ikke denne planen. 99

100 68 Beboerne i Tolder Holmers vei 3a-3b-5-7a-7b-9a og 9b sentrum. Mener Dronningens gate må åpnes for biltrafikk igjen. Foreslår at bestemmelsen for område (Rønvikleira) endres, slik at det tillates både fiskerirelatert virksomhet og industrivirksomhet som har klare sjørelaterte behov. Mener at de fortrinn Bodø har som logistikk knutepunkt «ikke går mer tapt pga. kommunale myndigheters reguleringer». Krever derfor at området mellom hurtigrutekaia og jernbanen må være avsatt til et eget lukket område for full utnytting av intern logistikk, og at veien i sin helhet legges rundt området, vha. kulvert eller bru. Uttalelsen gjelder foreslått nytt utviklingsområde vest. Konsekvensen av utbygging med de fore-slåtte rammer vil kunne bli en massiv vegg mot deres boliger, noe som er helt uakseptabelt. Konsekvens er drastisk fall i markedsverdi. Har følgende innspill: Innspill nr. 1 krav om helhetlig utnyttelse av området, dvs. at kvartal 107 tas med i byutviklingsområdet. Foreslår å fjerne Tolder Holmers vei og tilliggende boliger for å få et større areal til utvikling og som kan gi en helhetlig og bymessig utvikling. Ønsker videreføring av havnepromenade fra moloen til Breivika. Innspill nr. 2 tanker om alternativ utnyttelse av tomtene i Tolder Holmers vei 4 6. Mener at Løvold/ Jakhelln eiendommene har et særlig «kulturelt potensial» - i betydningen muligheter for å utvikle noe som kunne bli representativt for byen vår og dens posisjon i landsdelen. Dette Tas til orientering angår ikke denne planen. Planen endret på dette punkt. Områderegulering for Bodø stamnetterminal gjelder. Det vises til denne plansaken og planmaterialet. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Innspillene tas med i den videre prosessen med utarbeiding av områderegulering. 100

101 skyldes dets historie med sjørettet virksomhet og dets beliggenhet. En bør derfor ha andre visjoner for området enn bolig/næring, utvikle alternative løsninger og ta den tiden som trengs i utviklingen av området. 69 Jahn Skille Innspill vedr. nr. 7a. (Ref. konsekvensutredningen). - Tiltakshaver mener at det ikke er korrekt at han ønsker å avsette 13,5 dekar til boligformål. Riktig areal skal være 6 dekar. - Arealet er ikke i bruk og er klassifisert som uproduktiv skog. - Arealet inngår i innmarksområde på Fjære og er ikke et friluftsområde. - Når det gjelder krav om busstransport så opplyses det at alle bygdene på Kjerringøy har busstransport til sentralskolen pr. i dag. - Området har trygg avkjørsel via kommunal vei. Innspill 7b - Tiltakshaver opplyser at omsøkt areal ikke inkluderer veikanten ref, naturtypekartleggingen. - Ikke kjent med at det er et automatisk fredet fornminne i området. - Arealet er ikke et friluftsområde. - Når det gjelder krav om busstransport så opplyses det at alle bygdene på Kjerringøy har busstransport til sentralskolen pr. i dag. Administrasjonen har ved vurdering av de enkelte innspill i konsekvensutredningen, forholdt seg til eksisterende registreringer i offentlige databaser og rapporter. Det er i den nasjonale basen over kulturminner (Askeladden) registrert et mindre gravfelt i området bestående av to gravhauger fra jernalderen. Innspill 7c - Dette arealet er ikke et friluftsområde men registrert som innmarksområde. - Mener at det er feil å argumentere med nærheten til Fjære naturreservat ettersom rettsforliket med Staten ved opprettelsen av Kommunen vurderer det som relevant å vise til Fjære naturreservat ved vurdering av ny arealdisponering i nærområdet. Ny arealbruk vil potensielt kunne redusere verneverdiene innenfor naturreservatet. verneområdet presiserte at nærhet 101

102 70 Direktoratet for mineralforvaltning til reservatet ikke skulle forhindre tiltak på eiendommen 127/4. - Deler av omsøkt areal er innenfor 100 metersbeltet og grunneier ønsker derfor å justere innspillet slik at boligene flyttes opp i skråningen mot øst utenfor 100 metersbeltet. Innenfor kommunens grenser finnes en dolomittforekomst av nasjonal verdi og en marmorforekomst av regional verdi. Begge ligger ved Ljøsenhammeren. DMF anbefaler at dolomittforekomsten blir liggende i kommuneplanens arealdel som område for råstoffutvinning. Når det gjelder marmorforekomstene, så er disse av regional verdi, og DMF tilrår at kommunen avsetter arealet til råstoffutvinning. Det er registrert en forekomst av apatitt i Misværdalen. Denne ressursen kan være av nasjonal betydning og forekomsten kan være drivverdig om år. DMF ønsker at kommunen sikrer forekomsten i plankartet. Grustaket på Moen i Misvær er en regionalt viktig grusressurs og DMF vil anbefale at grusressursen utnyttes i størst mulig grad før området avsettes til næring/industri. DMF kan imidlertid ikke se at kommunen har satt av nye områder til byggeråstoffene pukk og grus og vil anbefale at dette avsettes i kommuneplanen. Kommunen har videreført arealbruken for dolomittforekomsten fra gjeldende plan, men ønsker ikke å videreføre arealbruken for marmorforekomsten. Det er ikke ønskelig å avsette denne forekomsten som hensynssone i plankartet før det foreligger et detaljert kartgrunnlag. Kommunen er ikke kjent med andre aktuelle næringsetableringer innenfor grustaket på Moen i Misvær og vil anta at ressursen blir utnyttet til det fulle før ny virksomhet blir etablert. 71 Ragnhild Waldahl og Ada Holmen Uttalelsen gjelder forslag til utviklingsområde øst. Er skeptiske til foreslått økt byggehøyde og økt utnyttelse, som vil endre karakteren av en stor del av sentrum på en måte som er Dette er kommentert i saksframlegget under Bodø sentrum forslag til utviklingsområde øst. Konklusjonen er at utviklingsområde øst anbefales vedtatt, men med mindre utstrekning enn i høringsforslaget. irreversibel. Konsekvensen vil 102

103 være mindre lys og utsikt og mindre grønt. Mener det er feilaktig at byen er lite utnyttet, hevder at byen kommer på femteplass i landet mht. tetthet. Mener byen må utvikles på ikkeutnyttede områder, gjerne knyttet til kollektivknutepunkter. Tror ikke at større tetthet nødvendigvis vil stimulere handelen i sentrum. Mener videre at det må satses på å utvikle Bodøs egenart i stedet for å prøve å bli en storby. Mener planen ikke tar høyde for økt behov for barnehage og skole, eller stimulerer til blandet befolkning. Ved utarbeiding av detaljerte reguleringsplaner bes om at det tas hensyn til lys og siktlinjer og nødvendig byggeavstander. Er opptatt av at dagens grunneiere må få reelt valg om å beholde eiendommene sine eller delta i utvikling, dvs. at dagens bokvaliteter må opprettholdes. Anbefales avgrenset mot øst ved Nøstgata. Innspillene tas med videre i prosessen med utarbeiding av områderegulering. 72 Fortidsminneforening en Nordland Ang. Kulturminneplan: Støtter en slik plan og ser det som sterkt beklagelig at det ikke er satt i gang et slikt arbeid tidligere. Minner om mulighet for tilskudd fra Riksantikvaren til et slikt arbeid. Øvrige merknader til planforslaget: Har tidligere etterspurt kriterier som er lagt til grunn for valg av bevaringsområder. Ang. utviklingsområde øst: Positiv til at «bevaringsverdige bygg i Storgata gis spesiell vurdering i videre planlegging», men savner nærmere omtale av Terbovenhusene og Anna Benoni parken. Både husene og parken bør beholdes. Støtter bestemmelsene til 103 Tas til orientering. Dette får en komme tilbake til i forbindelse med kulturminneplanen. Tas til orientering. Tas til orientering.

104 73 Ragnhild Strauman, Dronningens gt. 59 byggeområder som omfattes av temakart kulturminner, Angående bestemmelser til Rønvikområdet, 13.6, savner at bevaringsområdene er med i matrisen. Mener Bodin gård også bør omfattes av vern. Mener generelt at kulturvern er en del av miljøvernet og del av kulturbyen Bodø, og at det ikke er tilstrekkelig vurdert i planen. Uttalelsen gjelder forslag til utviklingsområde øst. Er huseier i kvartal 39, som ble tatt inn i foreslått utviklingsområde, og hvor det har pågått en planprosess for utbygging av del av kvartalet (Kløveren Eiendom AS). Føler seg lurt av at rammene endres slik at det nå åpnes for større høyde etter en lang reguleringsprosess og vedtatt rammetillatelse. Mener at småhusbebyggelsen i resten av kvartalet blir skadelidende. Vil som nabo sette seg sterkt i mot at det gis tillatelse til enda større byggehøyde enn det som vedtatt reguleringsplan for kvartal 39 tillater. Stiller derfor følgende krav: At kvartal 39 trekkes ut av utviklingsområdet, og at gjeldende reguleringsplan opprettholdes. Eller: At all bebyggelse i kvartal 39 får like rammevilkår, at det ikke kan iverksettes et utvidet byggeprosjekt med mindre hele kvartalet innreguleres og at alle huseierne får mulighet til å kjøpe seg ut pga. endrede vilkår. Finner det avslutningsvis underlig at bodø kommune ønsker å sanere denne delen av byens identitet og historie. Dette er rettet opp. Dette får en komme tilbake til i forbindelse med kulturminneplanen. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Bodø sentrum forslag til utviklingsområde øst. Foreslått avgrensing av utviklingsområdet innebærer at kvartal 39 kommer utenfor dette. Gjeldende rammer i vedtatt reguleringsplan blir da gjeldende. 74 Rita Karlsen m.fl. Ønsker å avsette areal på deler av eiendommen 127/6 til 3-4 hyttetomter. Eiendommen er allerede avsatt til fritidsboliger i H

105 75 Statens Vegvesen Statens vegvesen ber Bodø kommune om å ta ut område for ny boligbebyggelse på Myklebostad. Fylkesvegen har 80 km/t fartsgrense på strekningen, det er 5 km til nærbutikk og skole i Løpsmark og motsatt veg er det 7 km til skole på Skaug. En utbygging her vil bryte med Bodø kommune sine prinsipper om å bygge en kompakt by. Det vil også være i strid med nasjonale mål om samordnet areal- og transportplanlegging, der arealplanleggingen skal gjennomføres på en slik måte at transportarbeidet som arealplanleggingen skaper blir minimalisert. Gang/sykkelvegen langs fv834 er ikke bygd enda, og det er heller ikke satt av penger til dette de nærmeste årene. Statens vegvesen støtter de geografiske restriksjonene som settes for etablering av dagligvareforretninger. Bestemmelsen bør av hensyn til de myke trafikantene suppleres slik at det fremgår at dagligvareforretninger skal etableres i «trafikksikker» gang/sykkelavstand fra boligområder. Restriksjonene bør også medtas i matrisen i del C for å lette oversikten i planen. Det bes om at parkeringskravet til fritidsbebyggelse i sone C økes til 1,5 parkeringsplasser. Dette praktiseres av Statens vegvesen for å ivareta hensynet til gjesteparkering. Ved store utbygginger vil kravet reduseres. Administrasjonen tilrår at boligfeltet på Myklebostad tas ut av planforslaget. Se nærmere kommentarer i saksfremlegget og til uttalelsen fra Fylkesmannen i Nordland. Bestemmelsen om dagligvareforretninger suppleres. Matrisen justeres ikke. Parkeringskravet økes til 1,2 i sone C for fritidsbebyggelse. Økningen er stor nok til at uttalelsen ivaretas for de enkeltstående hytter langs riks- og fylkesveger. Faktoren brukes også for beregning av antall parkeringsplasser i fellesarealer ved større feltutbygginger. Når det gjelder avkjørsler er holdningsklassene fra forrige arealplan stort sett videreført. Vi ber om at ordet restriktiv byttes ut med streng, slik at språkbruken blir i samsvar med «Rammeplan for avkjørsler». Vegene RV17 og RV834 må videre endres til FV17 og FV834, da vegene endret Tas til følge, planforslaget oppdateres. 105

106 eierstatus i Siste setning i 10.1 må endres til «Langs FV934 Valvik- Kjerringøy, FV812 og FV813 praktiseres mindre streng holdning til avkjørselssøknader». Ber om at retningslinje til suppleres slik at det fremgår at bestemmelsen ikke gjelder langs RV80, FV17 og FV834. Sone 3 Bodømarka må innskrenkes et stykke nordover slik at enkeltsøknader om avkjørsler fra RV80 til nye hytter unngås. Temakartet for støysoner riksveg må vises i farger med henholdsvis rød og gul støysone og lesbarheten må bli bedre. Retningslinje for støy er dessuten oppdatert, og det bør vises til gjeldende retningslinje. 76 Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet har ingen merknader til planforslaget. Dette tas ikke til følge. Retningslinjen gjelder generelt for arealbrukskategorien. Viser til bestemmelse 10.1 som ivaretar Statens Vegvesens interesser i disse sakene. Det er ikke tillatt med nye hytter generelt i sone 3, men kun innenfor nærmere avgrensete områder langs Vatn-Vatnet. Det er derfor ikke behov for innskrenking av sone 3 av denne grunn. Temakart støysone riksveg er tegnet i tråd med kart- og planforskriften. Planbestemmelsene viser nå til gjeldende retningslinje for støy Akvaplan-niva AS Firmaet ber om at NFFFA8 området i Landegodefjorden blir utvidet eller at det innføres et A - 25 område tilknyttet dette området. Spesielt i området sør og øst for Bjørnøya bes områdene utvides da dette er noe smalt for et moderne oppdretts-anlegg. 78 Vatnet Vel Ønsker at det gis rom for at inntil 25 hytter kan etableres i sone 3 i Bodømarka. Kvartsbruddet ved Vatnet Gård og sandtaket i Heggmoen tas ut. Ønsker at startes med en forvaltningsplan for Bodømarka. Støtter seg til en felles utnyttelsesgrense for hele kommunen på 120 m 2 BYA. Administrasjonen har undersøkt oppdrettsanleggets plassering i forholdt til avsatt akvakulturområde i kommuneplanen, og finner ikke at det er behov for justering av grensene for oppdrettsanlegget. 79 Breivika Eiendom AS Er eier av Breivika Eiendom AS, som Det vises til kommentarene i v/ellisiv Løvold inngår i foreslått utviklingsområde 106 Det anbefales ikke etablert flere hytter enn det som er fastsatt i høringsforslaget. Disse områdene er tatt ut/vises ikke i kommuneplanens arealdel. Avdelingen for oppvekst og kultur starter opp arbeidet med å utarbeide ny plan for Bodømarka i løpet av Tas til orientering.

107 vest. Har følgende betraktninger og kommentarer: Utviklingsområde vest kan med rett planlegging og utnyttelse bli en forlengelse av sentrum og forsterke bykjernen. Det har mulighet til å bli som Solsiden i Trondheim, bare mer sentral. Innhold og utnyttelse må vurderes nærmere. Det foreslås å vurdere å endre gatemønsteret fra øst-vest gående gater for å bryte frem-herskende vinder og øke bydelens attraktivitet. Det er en grunnleggende forutsetning at bydelen gis høy utnyttelse, men samtidig ønskelig at bebyggelsen ikke blir for tett slik at havet skjules, og nærliggende friområder må bevares. Mener høyhus gjør det enklest å oppnå havkontakt, noe som er det prinsipale ønsket. Alternativt må byggehøyde som et minimum for nedre del av området tillates til kote 29, samme som Moloveien 6 og Bodø panorama. Utbyggingsområdet må sees i sammenheng med tilliggende områder inkludert friområdene. 80 Erik Tjærandsen Kyststi på Nordsia må ikke komme i konflikt med landbruket, og må eventuelt føres utenom disse arealene. 81 Gjermund Carlsen Eiere av fritidseiendommene i Mjåvassli og Osan følger seg forskjellsbehandlet ved å være i sone 1 i Bodømarka. Ønsker å flytte grensen mellom sone 1 og 2 vestover og la den følge Soløyvannsveien og opp Skardalen. 83 Christian Jakhelln AS Eier av Molo Slip og Mek AS, som igjen eier Tolder Holmers vei 4, som er en del av foreslått utviklingsområde vest. Er positiv til forslaget og ser det saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Innspillene tas med i den videre prosessen med utarbeiding av områderegulering. Traseen blir ikke detaljbehandlet på kommuneplannivå. Grensen mellom sone 1 og 2 er justert for å hensynta dette. Det vises til kommentarene i saksframlegget under Forslag til utviklingsområde vest. Innspillene tas med i den videre 107

108 som viktig å se området i en større sammenheng. Har vedlagt et forslag til utvidet avgrensing av utviklingsområdet som tar med både tilliggende område opp til Prinsens gate og hele molorota. Ser for seg at området langs Tolder Holmers vei i hovedsak planlegges for boliger, med mulighet for næringsareal i første etasje. Ser videre for seg en mer offentlig bebyggelse langs moloen og i molorota. Ønsker byggehøyde opp til kote 29, som Moloveien 6 og Bodø Panorama, men mener det beste vil være en variert byggehøyde for å slippe inn lys og luft til området. prosessen med utarbeiding av områderegulering. 84 Salten Brukshundklubb Avsetting av areal til klubbhus, parkering og treningsbane ved Løding grusbane. 85 Stadssalg AS Innspill vedr Børsingveien 2a. Stadssalg er uenig i forslaget om å ikke tillate nye dagligvareetableringer nord for RV80 på strekningen Grønnåsenkrysset Thallekrysset. Det er ønskelig at eiendommen får tillatelse til å etablere dagligvareforretning. Det har vært flere møter med Statens Vegvesen hvor det er gitt positive tilbakemeldinger angående dagligvareetablering på eiendommen. Stadssalg Eiendom ser ikke noen grunn til forbud mot dagligvareetablering i dette området, og ønsker en ny runde med saksbehandling på dette punktet. 86 Stadssalg AS Innspill vedr Jernbaneveien 69a. Stadssalg er uenig i forslaget om å ikke tillate nye dagligvareetableringer mellom Nordstrandveien og sjøen. Det ønskes en skriftlig bekreftelse på at gbnr 138/4679 er godkjent med dagligvareetablering. Denne er ennå ikke bygd. Arealet er avsatt til idrettsformål i kommunedelplanen for Tverlandet. Større tiltak er avhengig av ny adkomstløsning under jernbanen. Begrunnelsen for å sette forbud mot dagligvareetableringer i dette området fremgår av høringsforslaget. Kommunen er forpliktet til å samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen. Arealplanleggingen skal gjøres på en slik måte at transportarbeidet blir minimalt. Derfor har vi foreslått forbud mot dagligvareetableringer i områder hvor disse i hovedsak vil være bilbaserte, som for denne konkrete eiendommen. Administrasjonen opprettholder forslaget. Det vises til kommentar til uttalelse 85 fra Stadssalg. Hensikten med bestemmelsen er å styre arealbruken fremover i tid. Det betyr at dersom det er gitt en byggetillatelse for dagligvareforretning, så endrer ikke 108

109 87 Stadssalg AS Innspill vedr Olav Vs gt 102. Stadssalg er uenig i forslaget om ikke å tillate nye dagligvareetableringer mellom Olav Vs gt og flyplassen, og ønsker at eiendommen 138/3503 kan brukes til dagligvareforretning for fremtiden. Stadssalg ønsker en ny runde med saksbehandling på dette punktet. 88 Bodø Gårdeierforening Ser store utfordringer for bykjernen pga. utbygging av City Nord i avlastings-senteret, publikumssvikt og reduksjon i varehandel. For å få en positiv utvikling av bykjernen må følgende innarbeides i arealplanen: Mer fleksibel bygge-høyde, inntil 8 etasjer og flere høyhus. Krav om forretning i 2. etasje må utgå. planforslaget situasjonen for eiendommen. Det vises til kommentar til uttalelse 85 fra Statsbygg. Det vises videre til kommentar til uttalelse 36 fra Gunvald Johansen AS. Denne eiendommen ligger i et område avsatt til næring. Etter ny planlov tillates det ikke forretning i slike områder. Administrasjonen foreslår at området videreutvikles som et næringsområde. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Byform og byggehøyder. Kommentert i saksframlegget, Boliger i indre bykjerne. 89 UNO design og arkitektur AS 90 Svein og Arnt Åsbakk ANS Revisjon av fasadevern. Forbedret tilgang til sentrum i samarbeid med næringsdrivende. Åpning av Dronningens gate for gjennomkjøring. Parkeringsplasser må ikke fjernes før parkeringshus står ferdig. To timers gratis parkering i bykjernen. Redusert krav til parkeringsdekning for leiligheter i bykjernen. Foreslår et samarbeids-prosjekt for hele sone 1, ikke bare Storgata. Uttalelsen er identisk med innspill ved oppstart. Denne er referert tidligere, se kap. 7 Innkomne innspill, nr. 29, i planbeskrivelsen til høring. Det er gledelig å se at Bodø kommune har sett den langsiktige verdien av å Det vises til eget prosjekt for Storgata. Ansees løst i planen. Tas til orientering angår ikke denne planen. Tas til orientering angår ikke denne planen. Tas til orientering angår ikke denne planen. Dette er kommentert i saksframlegget, under Parkeringsbestemmelser. Er ikke tatt til følge. Byplan anbefaler at det avgrenses til Storgata som forutsatt i høringsforslaget. Innspillet er kommentert tidligere. Det vises for øvrig til saksframlegget, der temaene er kommentert. Bodø kommune har gjennom dette planforslaget tydeliggjort at 109

110 bevare dyrkamarka på Fenes/Bertnes. Slik forslaget foreligger vil store deler av driftsgrunnlaget fortsatt mistes, men det er bra det ikke planlegges å omregulere enda mer dyrka mark i området. Det vises til jordlovens 9, og med den begrunnelse bør arealer hvor arbeidet med det bestemte formålet ennå ikke er igangsatt, reguleres tilbake til LNFR-formål. 91 Forsvarsbygg Bodø lufthavn Bodø hovedflystasjon skal nedlegges og flyttes til Ørland, mens flyplassdriften blir sivil. I kommuneplanen er flyplassen avsatt til samferdselsformål/lufthavn. Forsvarsbygg har ingen kommentarer til dette. Bodin leir Bodin leir benyttes i dag til 132 Luftving. I tillegg er Forsvarets Sanitet og Heimevernet etablert i leiren. Området er i nytt forslag avsatt til Forsvaret. Forsvarsbygg er tilfreds med denne formålsendringen. driftsgrunnlaget for gårdsdrift på Fenes/Bertnes ikke skal settes under ytterligere press. Områdene som omtales er satt av som framtidig boligreserve, som næringsområde, som skoleområde og som fremtidig område for offentlige formål (Universitetet). Flere av disse områdene har en slik langsiktighet i seg at det ikke vil være riktig å vurdere en tilbakeføring til LNFRformål nå. Det er satt i gang reguleringsplanarbeid for enkelte av disse områdene, mens andre etter sin art har preg av å være avsetninger som kommunen ikke på det nåværende tidspunkt kan si når vil komme til eventuell utbygging. Tas til orientering. Tas til orientering. Reitan militærbase Reitan er hovedbase for Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). Hoveddelen av virksomheten foregår i fjellanlegg, men enkelte kontorfunksjoner og støttefunksjoner er plasser utenfor fjellanlegget. Det er vedtatt at Generalinspektøren i Luftforsvaret (GIL) med stab skal flytte til Reitan. Det samme gjelder 110

111 Luftforsvarets stasjon på Mågerø, samt Luftforsvarets programmerings-senter. Reitan vil i fremtiden huse all operativ virksomhet i Bodø-regionen, og det forventes store investeringer. Det vil være nødvendig å oppføre ny bygningsmasse på ca m2 bruttoareal, fordelt på 3 byggetrinn. I tillegg må det etableres nytt kryss og veiforbindelse mellom leiren og riksveien, samt sikring. Forsvarsbygg er svært interessert i å diskutere rammebetingelser for nevnte forhold med Bodø kommune, og det er derfor ønskelig med et møte i forbindelse med merknadsbehandlingen i etterkant av offentlig ettersyn. Administrasjonen har avholdt møte med Forsvarsbygg den Forsvarets skyte- og øvingsfelt Bodø kommune har i forslag til kommuneplan avsatt Forsvarets øvingsområder til hensynssoner. Innenfor to av sjøfeltene (Lyngvær og N11) er det større områder som også er avsatt til akvakultur. Forsvarsbygg mener at akvakultur og militære skyteog øvingsfelt i sjø ikke er kompatible formål. Forsvarsbygg ønsker derfor at det tilføyes bestemmelser til planen som sikrer Forsvarets interesser ved søknad om etablering av akvakulturanlegg. Konklusjon Forsvarsbygg ber om at det vurderes ytterligere presiseringer av følgende forhold: 1) Rammebetingelser for utbygging av Reitan. 2) Mulig utvidelse av område for perimetersikring på Reitan. 3) Bestemmelse til hensynssoner/formål som sikrer forsvarlig utbygging av akvakulturanlegg innenfor sjøfeltene Lyngvær og N11. På bakgrunn av uttalelsen samt informasjon som fremkom i møtet nevnt over, er planforslaget endret slik at Forsvaret vil kunne gjennomføre byggetiltak for lagerhall/flerbrukshall uten plankrav. Ved senere byggetrinn eller byggetiltak som vil generere mer trafikk til Reitan, gjelder det et krav om utarbeidelse av detaljregulering. Planbestemmelser og retningslinjer er videre klargjort, slik at det fremkommer direkte at Forsvaret skal få søknader om etablering av akvakulturanlegg innenfor hensynssonen til uttalelse. 92 Bodin bondelag Kyststi på Nordsia må ikke Traseen blir ikke 111

112 komme i konflikt med landbruket, og må eventuelt føres utenom disse arealene. Boligområdet i Geitvågen tas ut og LNFR med hensyn landbruk forblir. Framtidig næringsareal på Fenes/Bertnes blir avsatt til LNFR. Antall daa redusert dyrkamark blir redegjort i KDP Tverlandet. Rønvikjordene, Vågønes og Bodøgaards landbruksareal blir vist som LNFR med hensyn landbruk. Streng praktisering av spredt bebyggelse i landbruksområder. 93 Naturvernforbundet Innspill til planforslaget: 1. Kunnskapsgrunnlaget for planen bør oppdateres. 2. Det må bare avsettes «rene AKområder», og andre gruppers interesser må ivaretas bedre i forvaltning og i planprosessen. 3. Fortøyningsområdene må innlemmes i de rene AKområdene. 4. Ber om at det blir tatt hensyn til registrerte gyte- og låssettingsplasser ved behandling av konsesjonssøknader for akvakultur. 5. Ber om at planmaterialet blir oppdatert med nye registreringer/ eksisterende registreringer for bruk av sjøarealene, gyte- og oppvekstområder, låssettingsområder, fiskeplasser, viktige områder for biologisk mangfold, ankringsplasser og fiskens vandringsveier. detaljbehandlet på kommuneplannivå. Boligområdet i Geitvågen blir tatt ut. Framtidig næringsareal i henhold til vedtatt områdeplan for Mørkved sør. Kommentar til KDP Tverlandet blir ikke behandlet i kommuneplanen. Landbruksområdene på Rønvikgjordene er avsatt til landbruk og blir vist i temakartet for hensyn landbruk. Blir hensyntatt gjennom planbestemmelsene. Bodø kommune har ved denne revisjonen hatt fokus på byutviklingsområdet. Vurdering av nye og eksisterende oppdrettslokaliteter har derfor ikke vært prioritert, og vil ikke bli prioritert i denne revisjonen. Det samme gjelder for utformingen av akvakulturlokalitetene, der arealbruken fra gjeldende kommuneplan i all hovedsak har blitt videreført. Bodø kommune ønsker til enhver tid å ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag for vår planlegging. Kommunen vil derfor, i forkant av en framtidig revisjon av sjødelen av kommuneplanen, gjennomgå eksisterende data og kunnskapsgrunnlag for kystsonen. AK Lokaliteter 1. I gjeldende kommuneplan er det lagt ut store areal til akvakultur. Flere av disse ak- områdene er ikke i drift i dag. Dersom det blir drift innenfor områdene vil dette 112

113 være ødeleggende for Saltstraumen marine verneområde og Ljønesøya Naturreservat. 2. Ber om at følgende lokaliteter tas ut av planforslaget: AK - områdene (Utvik, Ervika, Kvalnesbukta og Naurstad). Bakgrunnen er AK områdenes plassering i.f.t. registrerte gyteområde, verneinteresser og vandringsveier m.m. 4. Ber avslutningsvis om at alle AKområder som ikke er tatt i bruk fram til nå blir tatt ut av planen. 95 Jernbaneverket Mener avstand til nærmeste togstopp bør tas med i KUvurderingene og i planleggingen av nye utviklingsområder. Kommunale planprosesser bør vises på kartet. Redegjør utydelighet i bestemmelsenes 10.8 og 14.7 Jernbanens areal må vises på plankartet. Støyberegninger fra jernbane bør tas med i støykart. Ønsker fler parkeringsplasser ved togstopp. 96 UNO design og arkitektur AS Øke BYA til % i Bodøsjøen Spilt inn et byggeprosjekt i Skeiddalen. 97 Asbjørn Vågan Grunneier har følgende kommentarer: 1. Jordvernet må stå sterkt i arealplanen. 2. Dyrket og dyrkbare arealer innenfor H28 må ikke omdisponeres til hytter/bolighus og fritidshus. 3. Område H29 må ikke bygges ut Tatt til orientering Av hensyn til kartets lesbarhet er disse planprosessene ikke vidt på kart. Tatt til orientering er omformulert. Jernbanens areal blir vist på kart. Støyberegninger blir vist i temakart. Parkeringsareal til togstopp blir hensyntatt på reguleringsplannivå. Ved den kommunale parkeringsplassen tilhørende togstasjonen i Bodø sentrum er det naturlig å samarbeide ut i fra denne stasjonens parkeringsbehov. Det er satt en generell utnyttelsesgrad for byutviklingsområde på 35 %. Nye arealinnspill blir ikke tatt inn i plan på nåværende tidspunkt. Nye byggeprosjekt blir behandlet på reguleringsplannivå. Administrasjonen vurderer at hensynet til landbruksinteressene og jordvernet er godt ivaretatt i planforslaget. Bodø kommune har ved denne revisjonen hatt fokus på byutviklingsområdet. Vurdering av eksisterende utbyggingsområder for fritidsboliger 113

114 98 Valnesvatnet grunneierlag 99 EPP AS v/petter Guttelvik ytterligere pga. strid med landbruks- og kulturminneinteresser. 4. Ønsker at hele bygda Vågan blir avsatt til LNFR med hensynssone landbruk (kjerneområde landbruk). Dette inkl. H28, H29 og areal for Forsvaret på Reitan. Ønsker at motorbegrensningen i kommunedelplan for Bodømarka for Valnesvatnet fjernes. Har følgende generelle merknader: Regel om næring i 2. etasje må fjernes. Foreslåtte rammer for økt byggehøyde bør økes ytterligere og gjøres mer fleksibel for å kunne realisere målsettingen om flere boliger i sentrum. Parkeringskravet bør lempes ytterligere særlig for små leiligheter i indre bykjerne. Må se på Sone 1 som egen plan med kvartalsvis ramme for utvikling. Ønsker meget fleksible rammer, og at det tillates større byggehøyder over eksisterende bygg. Fasadevern i sentrum bør bort. Parkeringshus bør bygges i Solparken, og det bør vurderes samme virkemidler for denne som for Torggarasjen. har derfor ikke vært prioritert. Blir ikke behandlet i kommuneplanen. Plan for Bodømarka skal revideres fra Kommentert i saksframlegget, Boliger i indre bykjerne. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Byform og byggehøyder. Dette er kommentert i saksframlegget, under Parkeringsbestemmelser. Er ikke tatt til følge. Det vises til kommentarer i saksframlegget, Byform og byggehøyder. Det vises til eget prosjekt for Storgata. Vedtatt av bystyret. Se egen tabell under 100 Nordland Fylkeskommune 101 Fylkesmannen i Nordland Se egen tabell under 102 Gnist Arkitekter AS Uttalelsen gjelder eiendommen Kongens gate 56 (Kjolesalongen). U-graden bør tilpasses dagens, dvs. BYA=75 %. Byggehøyden økes tilsvarende byggehøyden for Politihuset, dvs. 10 m gesims + 1 inntrukket etasje. Begrunnelsen er tilpasning til dagens Dagens u-grad (BYA = 75 %) gjøres gjeldende for eiendommen. Byggehøyden økes til 10 m gesimshøyde for hjørnebygget Kongens gate 56, gnr. 138/968. For det øvrige utviklingsområdet opprettholdes gesimshøyden på 9 114

115 bruk og situasjon, samt tomtas spesielle beliggenhet inne i Rensåsparken og nær Politihuset, samt eksisterende etasjehøyde. Rammene bør dessuten gjøres gjeldende for utviklingsområde 2 i sone Bodø Næringspark De siste 10-20årene har norsk handel vært gjennom en strukturendring som har ført til at de fleste lokale og regionale engroslager har blitt avviklet. Ny strategi og ny målgruppe for Bodø næringspark er derfor meislet ut. Det har vært tett kontakt med Bodø kommune om rammebetingelsene for de virksomheter som kan lokaliseres i næringsparken. Bodø næringspark har primært rettet seg mot virksomheter med plasskrevende varetyper. I dag er Bodø næringspark sin bygningsmasse i hovedsak fylt opp med butikker av denne typen. m. Bakgrunn for utvikling av Bodø Næringspark tas til orientering. Det er stor grad av variasjon i butikkenes handelskonsepter, både med tanke på hvem kunden er, samt butikkenes varesortiment. I KDP Indre Havn og områderegulering for stamnettterminalen er det tillatt med handel med plasskrevende varer i Bodø Næringspark. Det er vanskelig å skille mellom detaljhandel og engroshandel, og det er utfordrende å dra grensen for hvilke varetyper som er plasskrevende og ikke. Den foreslåtte begrensningen på 3000 m² medfører at det blir utfordrende og lite forutsigbart å fastsette hvilke virksomheter som kan tillates eller ikke innenfor Bodø Næringspark. Dette vil kunne føre til ressurskrevende prosesser både i forhold til potensielle leietaker og med Sondringen som planforslaget legger opp til mellom engroshandel og detaljhandel tas ut på bakgrunn av innspillet. Det erkjennes at deler av den tradisjonelle tenkingen rundt handel og handelsetableringer er utdatert. Begrensningen på 3000 m² kommer fra gjeldende fylkesplan for Nordland, som har en regional planbestemmelse som overstyrer gjeldende planer. Dette gjelder også KDP Indre Havn og områderegulering for Stamnettterminalen. Det innebærer ingen endring av eiendommens rettslige status at fylkesplanens begrensning nå fremgår direkte av kommuneplanens arealdel. Begrensningen videreføres. 115

116 offentlige myndigheter. Det foreslås at planforslaget endres slik at: - Handel med plasskrevende varer skal være tillatt i Bodø næringspark, og det skal ikke skilles mellom detaljhandel og engroshandel. - Begrensningen på maksimalt 3000 m² må fjernes (dette er en innskjerping i forhold til gjeldende reguleringsplan). Det må være enkeltvarens volum, vekt og håndteringsegenskaper som avgjør om den faller inn under begrepet plasskrevende varetype. Skillet mellom varetyper som er plasskrevende og øvrige varetyper har mye for seg fremdeles, tross i bransjeglidning og stadige tilpasninger til de ulike regelverk. Skillet foreslås derfor videreført, men uttalelsen hensyntas slik at definisjonen av plasskrevende varetyper er endret. Det finnes også urimelig at det ikke nå skal tillates flere etableringer av dagligvareforretninger mellom Nordstrandveien og Jernbaneveien. Forbudet vil være konkurransevridende. Bodø Næringspark foreslår at det fremdeles skal være tillatt å etablere dagligvarebutikker i dette området. Når det gjelder dagligvarebutikker vises det til kommentarer til Stadssalg AS sine innspill. Arealbruken som foreslås for sone er vanskelig å forstå all den tid eiendommene i området for øvrig nå er bebygd med kontorbygg eller forretninger. Tomten er lite egnet til det foreslåtte formålet. Deler av denne eiendommen er nylig ervervet fra De deler av Rønvikleira som ikke allerede er utbygd må sikres til bruk som er relevant gitt beliggenheten. Områdene på Rønvikleira som ligger mellom jernbanen og havnen er indrefileter, og det kreves derfor at områdene forvaltes med omhu slik at 116

117 Bodø kommune, og sett i lys av salget har kommunen vel egentlig gitt signaler om at den deler næringsparkens syn på saken. Det foreslås derfor at område reguleres til forretning 1 jf. gjeldende kommunedelplan, slik at det kan brukes til lett næringsvirksomhet som kontor og forretning samt allmennyttige og offentlige virksomheter. 106 NVE NVE anbefaler på det sterkeste at kommunen avmerker områder utsatt for skred som hensynssoner og tilknytter bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Kommunen må synliggjøre potensiell områder med fare for kvikkleireskred og kommunen må innpasse bestemmelser som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet. NVE ber om at energianlegg blir omtalt i plandokumentene og avmerket i plankartet. Samfunnssikkerhet Fare for flom, erosjon og skred skal vurderes for alle nye byggeområder. Tilsvarende sikkerhetskrav skal også legges til grunn ved fortetting, tilbygg og bruksendring i områder der det er potensiell fare. man sikrer seg at arealene utnyttes på optimal måte. Arealbruken i sone videreføres. Administrasjonen vurderer at NVE sin oversikt over skredutsatte områder er for grovmasket til å kunne benyttes som hensynssone i plankartet. Uttalelsen imøtekommes derfor ikke. Det foreslås imidlertid bestemmelser som setter vilkår for bygging og tiltak innenfor områder merket med skredfare i skredkartene, jfr Det vises også til at Bodø kommune generelt har plankrav for tiltak, og at det for alle detaljreguleringsplaner skal utarbeides egen ROS-analyse. Det er ikke foretatt en kvikkleirekartlegging i Bodø kommune. Det finnes derfor ikke et kartgrunnlag for at dette skal kunne synliggjøres. Bestemmelsenes 1.6 foreslås imidlertid utvidet slik at uttalelsen ivaretas. Se kommentar til Nordlandsnett, dokumentnr. 43. Ivaretas i bestemmelsenes 1.2 med retningslinjer. Flom og erosjon Stor vannføring og brå vannføringsøkning i små bratte vassdrag kan medføre omfattende erosjon og masseavlagring. Nye byggeområder skal plasseres sikkert 117

118 mot en 200-arsflom. Det foreligger ingen flomsonekartlegging i Bodø kommune. Kommunen skal sørge for at elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt blir vurdert og at sikkerheten for bebyggelse ivaretas. NVE synes det er positivt at det i planbestemmelsene 1.8 Strandsone og vassdrag. 5. ledd er definert en sone på 50 meter langs vann og vassdrag hvor det er forbudt med byggetiltak. Skredfare NVE anbefaler at kommunen avmerker områder utsatt for skred som hensynssoner og tilknytter bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. NVE ser at det er foreslått 3 tiltak som ligger innenfor skredutsatt område uten at det er markert hensynssone og/ eller tilknyttet bestemmelser som setter vilkår om at skredfaren skal utredes for reguleringsplan vedtas. Disse 3 områdene er: innspill nr. 3b boligtomt på Eide, Kjærringoy. Innspill nr. 53 masseuttak på Vika ved Mohus i Misvær. Innspill nr. 14 idrettsformål i Stordalen. NVE ber om at disse områdene tas ut av planen, eventuelt at det avmerkes hensynssoner på plankartet og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak. Kvikkleire Dersom det planlegges ny bebyggelse på arealer med marin leire må det gjøres en vurdering av om grunn- og terrengforholdene er slik at det kan være fare for kvikkleireskred. Kommunen må synliggjøre potensiell fare for kvikkleireskred i større grad i plandokumentene. I tillegg må det i planen stilles krav om ivaretakelse av tilstrekkelig sikkerhet. Dette er kommentert foran. De aktuelle områdene tas ikke ut av planen, og det settes heller ikke av hensynssone i tilknytning til dem, jf. tidligere kommentarer. Det vises til 1.2 om krav til utarbeidelse av detaljreguleringsplaner. ROS-analyse skal utarbeides for alle detaljreguleringsplaner. 1.6 presiserer at det kreves geotekniske undersøkelser/skredfaglig rapport i områder som har enten marine avsetninger eller ligger i skredutsatt område. Kommentert over. Energianlegg Sentral og Regional-nettanlegg. Kommentert over. 118

119 transformatorstasjoner og andre større anlegg som krever konsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven, men bør vises som hensynssone i plankartet. Mindre kraftledningsanlegg innenfor områdekonsesjonene faller innenfor virkeområdet til plan- og bygningsloven og kan avsettes i plankartet som teknisk infrastruktur. Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune Uttalelser Vesentlige planfaglige merknader: Planens oppbygging: Det er krevende å sette seg inn i planforslaget. Senere revisjoner bør etterstrebe å gjøre planforslaget mer lesbart for publikum. Rettsvirkningsbestemmelsene bidrar til en komplisert struktur i kommunens planhierarki, hvor man må forholde seg til flere planer og ulike plannivå. Det ville være en fordel om kommunen lyktes med å få en bedre og mer oversiktlig fremstilling av plansystemet i kommunen. Senere revisjoner bør etterstrebe mer tydelighet på dette punktet, slik at det klarere kommer frem hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Handel: Avgrensningene av avlastningssenteret på Stormyra/Plassmyra og Hunstad Bydelssenter må tas inn i plankartet. Kommunen bør enten avgrense sentrumsformålet til den indre bykjerne, eventuelt utarbeide en planbestemmelse som sier at det kun er innenfor den indre bykjerne at kjøpesentre på mer enn 3000 m² kan etableres. Kommentar Tas til orientering. Planforslaget er omfattende og innholdsrikt og det er utfordrende å finne balansepunktet hvor man imøtekommer og sjekker ut alle interesser, samtidig som planforslaget er oversiktlig og enkelt. Tas til orientering. Rettsvirkningsbestemmelsene videreføres i hovedsak fra gjeldende kommuneplan. Revisjonen fører derfor verken til en forbedring eller forverring når det gjelder oversikten i Bodø kommunes plansystem. Avgrensningene tas inn i juridisk bindende temakart. Det tas inn en planbestemmelse som avgrenser området for etablering av kjøpesentre over 3000 m² til indre bykjerne. Planen vurderes til å være i tråd med regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre. Tas til etterretning. Fylkeskommunen mener planforslaget vil gi negative konsekvenser for sentrum, siden det åpner for videre utbygging av forretninger på Stormyra og på Hunstad. Fylkeskommunen foreslår at kommunen stiller seg bak de faglige anbefalingene om at omsetningen i Det er administrasjonens vurdering at handelsanalysen ikke direkte gir et faglig råd om en handelsbalanse på i sentrums favør. Denne handelsbalansen ligger snarere som en kjøpesentrene utenfor sentrum ikke skal overstige 40 % av 119

120 omsetningen i Bodø. Hvis rådet følges, vil det være naturlig som en konsekvens å vurdere om kommunen skal tillate videre utbygginger av kjøpesentrene utenfor sentrum, herunder City Nord. Fylkeskommunen forutsetter at ingen av reguleringsplanene som fremdeles skal gjelde foran kommuneplanens arealdel, åpner for forretninger på mer enn 3000 m² på andre steder enn i bykjernen, på Stormyra eller Hunstad. Det legges til grunn at det ikke åpnes for forretning i sone En eventuell ny reguleringsplan for sone som innebærer økte rammer sammenlignet med eksisterende, er ikke avklart i forhold til regional planbestemmelse. Enhver endring/utvidelse ut over rammer som er gjennomgått i uttalelsen kan være i strid med regional planbestemmelse, og vil kreve at forholdet avklares særskilt. Planforslaget har ikke samlet vurdert konsekvensene av alle handelsetableringer utenfor bykjernen. Fylkeskommunen vurderer det slik at kommunen nå tillater så store handelsetableringer utenfor sentrum at det vil være usikkert i hvilken grad det er rom for vekst i handelsetableringer i sentrum. premiss for analysen og for de konklusjoner som analysen gir. Det er hverken sannsynlig eller ønskelig at kommunen skal legge denne typen begrensninger på næringsaktører i kommunen. Vi mener fremdeles at det er viktig å ha to målsettinger i handelspolitikken at Bodø skal styrke sin stilling som handelsby OG at Bykjernen skal være hjertet i Bodø, også for handel. Reguleringsplan for Bodø stamnettterminal inneholder områder hvor det tillates handelsetableringer. Det er gitt eksakte kvadratmeterbegrensninger for detaljhandel i reguleringsplanen, men ikke tilsvarende begrensninger for adgangen til å etablere forretning med plasskrevende varetyper. Det tillates ikke forretning i sone Tas til etterretning. En eventuell ny reguleringsplan vil måtte avklares med en søknad om samtykke til fravikelse av regional planbestemmelse. Jf. kommentar over. Planforslaget setter en ny kurs basert på de føringer som ligger i allerede vedtatte planer. Antallet handelsarenaer er gjennom planforslaget begrenset sammenlignet med tidligere planforslag. Bodø kommune tar samtidig initiativ til et samarbeidsprosjekt kalt «Sentrum i sentrum», hvor Bykjernens utfordinger og levekår skal stå i fokus. Planfaglige merknader: Fylkeskommunen er positiv til kommunens krav om at det må utarbeides områderegulering for utbyggingsområdene på Rønvikjordene. Fylkeskommunen har ingen merknader til endringene som foreslås i Bodømarka når det gjelder fritidsboliger. Tas til orientering. Tas til orientering. 120

121 Samferdselsfaglig uttalelse: Planforslaget beskriver i liten grad framtidig utvikling av kollektivtilbudet i byen. Det etterlyses en tydeligere henvisning i planbeskrivelsen til tidligere og pågående planprosesser som i stor grad tar for seg kollektivtransporten. Forslaget inneholder ikke et juridisk bindende temakart for kollektivtransport som vedtatt i Kollektivplan Bodø. Et slikt kart bes kommunen utarbeide, i tråd med intensjonene i Kollektivplan Bodø pkt Dette kan gjøres som egen planprosess, alternativt kan det være en del av hovedplanen for samferdsel som kommunen har vedtatt skal utarbeides. Planbeskrivelsen er utdypet. Innspillet vedrørende temakart for kollektivtransport oversendes til arbeidsgruppen for hovedplan for samferdsel. Kulturminnefaglig uttalelse: Det er særlig viktig at alle planlagte byggetiltak i Værran og Landego sendes til kulturminnefaglig vurdering, siden det ikke er gjennomført kartlegging av førreformatoriske kulturminner der. Bestemmelsen 10.8 bør endres til «Gang/sykkelveger kan bygges uten ny reguleringsplan der det ligger til rette for det. Plankartet sone Askeladden-ID (gårdshaugen på Bodøgård) er båndlagt i detaljplan for Bodøsjøen, og det bes om at denne hensynssonen vises også i bykartet. Dette gjelder også for Askeladden-ID (gravfelt nord for Bodøsjøen Camping) Det må klart komme frem av bestemmelsene til planen at ingen utbyggingsområder er avklart i forhold til automatisk fredete kulturminner. For hvert område og for hver enkelt sak må tiltaket forelegges kulturminnemyndighetene for vurdering om og på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres. Fortetting i sentrum innebærer økte byggehøyder. Byggehøyden er et vesentlig karaktertrekk ved et bymiljø, og nye byggehøyder får ofte vesentlige konsekvenser ut over det/de bygg det direkte gjelder. Kulturminnevern i en by i sterk vekst må forstås som administrasjon av endring. Det skal ikke være et hinder for endring, men en hjelp til å foreta endringene på en måte som skjer med minst mulig tap av kulturminneverdier og dermed byens historie og identitet. Planforslaget er et godt verktøy for å kombinere vekst med bevaring av identitetsskapende elementer. Reguleringsplan for utviklingsområde Vest bør hensynta det definerte målet om å sikre fysisk og visuell kontakt mellom sjø og land. Der hvor målestokk tillater det, bør fredete kulturminner/kulturmiljøer vises som hensynssone for båndlegging etter kulturminneloven. Alle byggetiltak sendes rutinemessig til kulturminnemyndighetene. Formuleringen endres. Plankartet endres slik at hensynssonene fremkommer. Planbestemmelsene klargjøres på dette punktet. Innspillet er verdifullt og tas med videre i arbeidet som skal gjøres med områderegulering for Utviklingsområde Øst, regulering av Utviklingsområde Vest samt i prosjektet som skal gjennomføres i samarbeid mellom kommunen og gårdeiere, for å se på utviklingsmuligheter av gårder som har vern. Tas til orientering 121

122 Det bør tas inn i del C for og at områdene omfatter bevaringsverdig bebyggelse. Matrisen inneholder heller ikke informasjon om alle verneverdige bygg innenfor gjeldende kommunedelplan for Rønvik, f eks sone 25, hvor det inngår to hensynssoner for kulturmiljø. Matrisen bør oppdateres slik at det blir samsvar mellom plankart og bestemmelser. Riktig hensynssone for området rundt Nordland kultursenter er H570. For «Breidablik» er H730 det rette. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland Uttalelser Planforslaget er noe uryddig og vanskelig tilgjengelig på bakgrunn av: bestemmelsene er omfattende, og det er knyttet ulike bestemmelser til ulike deler av kommunen, plankartet har forskjellig detaljeringsgrad i ulike deler av kommunen, og gjeldende detaljplaner følges bare delvis opp i det foreliggende forslaget, mange temakart og utredninger er lagt til grunn, noen temakart har juridisk binding for arealbruken, men er ikke gjengitt som hensynssone / bestemmelsesområde på plankartet. Vi hadde gjerne sett at det var foretatt en nærmere vurdering av de samla konsekvensene av disse omdisponeringene i kapittel 8. Dette gjelder spesielt konsekvensene av lokalisering av flere boliger i sentrum for bl.a. barn og unges oppvekstsvilkår, men også konsekvensene av omdisponering av 66 daa friområder og 11 daa fulldyrka jord. Etter det vi kan se er dette en mangel sett i forhold til planprogrammet, der det stilles krav om at også samla konsekvenser av planlagt arealbruk skal utredes, jf. utredningsmetodikken som er beskrevet her. Lokalisering av et nytt område for boliger nord-øst for Geitvågen vil, som det går fram av konsekvensutredningen, bryte med kommunens strategi om kompakt by. En slik lokalisering er heller ikke i tråd med nasjonale og regionale retningslinjer om å redusere transportbehovet og unngå press for ytterligere byspredning, som lett vil bli resultat om et slikt område tillates her, og arealpolitiske retningslinjer. Dette arealet ligger videre innenfor hensynssonen for landbruk, og består i sin helhet av dyrkbar mark som lett kan dyrkes opp. Det vil fremstå som uheldig om kommunen her opprettholder forslag om utbyggingsområde for boliger, uten at det er klargjort et sterkt behov for dette. Ut fra dette bør området tas ut av planen, dvs. at det fortsatt forblir LNFR-område og en dyrkingsreserve. I den grad området opprettholdes bør det vurderes rekkefølgebestemmelser som sikrer at mer tettstedsnære områder bygges ut først. Formålsgrensen for fritidsboliger H134 bør trekkes godt unna den fulldyrka jorda i nordvest. Dette vil være vesentlig for å sikre at hensynet til jordvernet ivaretas på reguleringsplannivå, selv om en buffersone mot dyrkajorda også kan utarbeides i en slik sammenheng. Lokalisering av trase for ny bru til Kjerringøy er ikke utredet i henhold Matrisen oppdateres Plankartet rettes opp Kommentar Tas til orientering. Se kommentar til Fylkeskommunens innspill for utdyping. Med bakgrunn i at relativt små areal blir omdisponert ser vi ingen grunn til å utdype konsekvensene utover det som er dokumentert i KU-vurderingene av arealinnspillene. Boligarealet på Myklebostad blir tatt ut. Etablering av større boligfelt utenfor eksisterende boligstruktur er ikke i tråd med strategien om en kompakt by. Boligområdet vil i hovedsak medføre økt ressursbruk til tilrettelegging av teknisk infrastruktur og nedbygging av landbruksareal. Se KU-katalog for fler detaljer. Nord for Løpsmark er det en omtrentlig boligreserve på minst 295 boenheter. Formålsgrensen blir ikke innskrenket da forholdet til dyrka mark er tilstrekkelig utdypet. Traseen tas ut av plankartet og vises på 122

123 til forskrift om konsekvensutredninger. Det er derfor ikke anledning til å markere den med juridisk bindende linje på plankartet. I den grad det er hensiktsmessig å ha denne med nå, kan traseen markeres som båndlagt for senere regulering. Landbruksområdene på Rønvikjordene bør tas med i hensynssonekart for landbruk. I visse områder i kommunen er det tillatt med spredt bolig- og/eller fritidsboligbebyggelse (nåværende eller nye områder). Særlig langs Misværfjorden utgjør disse områdene ganske store arealflater i områder som også er beiteområder for reindrifta. Det bør stilles krav om at søknader om byggetillatelse i disse områdene sendes til reinbeitedistriktene (henholdsvis Duokta og Saltfjellet reinbeitedistrikt) og Fylkesmannen for uttalelse før det gis bygge-tillatelse. Dette for å sikre at det ikke tillates oppføring av bygg på uheldige plasser i forhold til reindriftas interesser. Viktig at planen også opprettholder og utvikler grønnstrukturene i sentrum, og har bestemmelser som sikrer at grønne områder og korridorer bevares. I og med at planen legger opp til betydelig boligbygging i sone A (bl.a nye boenheter i utviklingsområde øst og vest), hadde vi gjerne sett at det forelå en vurdering av konsekvensene av dette (vi ser at befolkningsframskrivingen viser at det vil bo ca barn og unge mellom 0 og 15 år i Bodø sentrum i 2030). Vi hadde også gjerne sett at det forelå ei vurdering av hvor mange barn det er som her vil vokse opp i leiligheter under 50 m2, uten tilgang på felles lekearealer, og med 5 eller 12 m2 tilgjengelig uteareal å oppholde seg på Temakartet for støy har etter det vi kan se svært «grov» oppløsning, og vil trolig ikke være godt nok for å avgrense gyldighetsområdet. Det fremgår av at det langs sterkt trafikkerte veier kreves støyfaglig rapport i henhold til T Etter vår vurdering burde disse inngått på linje med riksveger i temakartet. Skytebanen på Bestemorenga er vist som Hensynssone H360. Gjeldende støysonekart for skytebanen burde etter vår vurdering også vært vist som hensynssone for støy. Om kommunen ønsker å opprettholde et mest mulig levende sentrum i Bodø, er det viktig at det også gis tilfredsstillende rammer for lokalisering av handelsvirksomhet her. Det er i denne sammenhengen viktig at områdene for kjøpesenter på Stormyra er avgrenset i forhold til arealene i gjeldende plan. Det fremstår derfor som mindre heldig at det nå fremmes forslag om at størrelsen på hytter i området nå økes til 120 m2 BYA, fordi dette vil føre til privatisering av tilliggende områder. Vi viser i denne sammenhengen til utredningen som er gjort av Bodø kommune, der det konkluderes med at størrelsen på hytter ikke bør økes. Kommunen bør for øvrig ta inn områder som er vernet etter naturvernloven som hensynssone H720 også i det analoge plankartet. I den grad det skal knyttes bestemmelser til soner av arealdelen, bør disse sonene avgrenses spesielt på plankartet. Dette gjelder bl.a. for illustrasjonskart for framtidige samferdselsprosjekter. Landbruksområdene på Rønvikjordene skal vises i hensynssonekartet for landbruk. Det foreligger slike retningslinjer i bestemmelsens Planforslaget har et fokus på å legge til rette for en kompakt by, men samtidig å sikre grønnstrukturen i sentrum. Det er også utformet nye bestemmelser for uterom som skal ivareta boligers tilgang på uteareal og lekeplasser i nærområdet, og som skal ligge til grunn i detaljplaner. Tas til orientering. Tas til orientering. Se kommentar til Fylkeskommunens innspill. Administrasjonen opprettholder forslaget fra høringen. Tas inn i det analoge kartet. Sonene for Bodømarka fremkommer av juridisk bindende temakart. 123

124 sonene i Bodømarka. Ut fra hensynet til jordverninteressene gjør vi spesielt oppmerksom på at kommuneplanens arealdel bør vise landbruksformål i H25 hvor det i detaljreguleringsplanen for området er avsatt til formål «jordbruk». Selv om det eventuelt er bestemmelser som sier at gjeldende reguleringsplan gjelder, vil en avsetning av hele området til fritidsboligformål på kommuneplannivå kunne åpne for nye reguleringsplaner som legger til rette for utbygging på dyrkajorda. Det går fram av bestemmelsenes del C at kvartal 99, d.v.s. arealet nedenfor fylkesbygget, skal være friområde med parkeringsanlegg under bakken. På plankartet er imidlertid dette arealet avsatt til sentrumsformål. Formålet bør endres til friområde, på samme måte som f.eks. kvartalene 51 og 59. Dette fordi plankartet som helhet viser planlagt virksomhet på bakken. Parkeringsanlegg her kan bare synliggjøres i den grad også andre parkeringsanlegg under bakken synliggjøres i et eget vertikalt plannivå, jf. kartforskriftens 10, 2. ledd. Kommet med enkelte kommentarer/forslag til justeringer i planbestemmelser. Tas til orientering. På kommuneplannivå kan ikke detaljer i reguleringsplaner ivaretas. Formålet endres til friområde. Planforslaget er justert på følgende punkter: Unntak fra plankrav for inntil 10 boenheter er fjernet Forbud mot massetak i strandsonen omfatter også landbruksvirksomhet Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen nevnes i retningslinje til 1.8 Uriktige henvisninger til hensynssoner er rettet opp Begrepet «4-årsperioden» erstattes av «planperioden» Planbestemmelsene er gjennomgått/språkvasket slik at plankravet nå gjelder allment for utbyggingsområder Bestemmelser om vannscooter er tatt ut Det fremkommer av matrisen del C hvilke områder som er bevaringsverdige. Når det gjelder rettsvirkningsbestemmelsene, vises det til kommentarer til uttalelsen fra Nordland Fylkeskommune. 124

125 Uttalelser ved ny høring (5. juli 15. august 2014) Avsender Oppsummerte uttalelser Statens vegvesen Ingen merknader Administrasjonens kommentarer Fortidsminneforeningen, Nordland avdeling Bodø gårdeierforening Kritiserer at høringen av de foreslåtte endringene skjer i ferietida. Mener uttalefristen burde forlenges. Har følgende merknader angående kulturminnevern: 1. Det henvises til uttalelse ved ordinær høring avgående Terbovenhusene med omkringliggende areal -Anna Benoniparken, at både husene og parken bør bevares. 2. Forutsetter at bestemmelsen om vern av Godtemplarhuset videreføres som i Temaplan kulturminner. 3. Forutsetter at bestemmelsene for kvartalene 13 a og 13 b angående vern videreføres som i Temaplan kulturminner. 4. Forutsetter at bestemmelsene om vern av fasader langs Kongens gate og Torvgata mot rådhuset i kvartal 26 videreføres som i Temaplan kulturminner. 5. Ber om en gjennomgang av de øvrige kvartalene med hensyn til vern av verdifull gjenreisningsbebyggelse med særskilt kvalitet. Dette gjelder særlig verdifulle bygningsmiljø i bykjernen i forhold til økt byggehøyde, og nevner Dronningens gate kvartal 20-26, og forholdet mellom Torvgata/Kongens gate og Solparken. Solparken må ikke endres uten at det tas hensyn til helheten i den gamle byplanen fra 1940-tallet. Opprettholder sin tidligere uttalelse angående bykjernen. Tar opp følgende momenter: Når det gjelder uttalefristen så har fortidsminneforeningen avgitt sin uttalelse, og ingen andre har anmodet om utsatt frist. Når det gjelder bygningsvern, så gjelder Temaplan kulturminner inntil den eventuelt blir avløst av ny kulturminneplan eller at det gjennom reguleringsplaner vedtas endrede bestemmelser. Det er besluttet at det skal utarbeides en kulturminneplan for hele kommunen, som inkluderer rullering av gjeldende kulturminneplan for sentrum. Dette er en prioritert planoppgave som etter kommunens planstrategi skal utføres i For Solparken er det startet opp et arbeid med detaljregulering som forutsetter parkering under grunnen og park på grunnen. Uttalelsen er i liten grad relatert til de punktene som var til ny høring. 125

126 Arvid Olsen Dronningens gt. 90A 1. Byggehøyden må gjøres mer fleksibel enn 4+2 etasjer. Mener høyder opp til 8 etasjer bør være mulig. Flere høyhus for å utnytte indre del av enkelte kvartaler. 2. Kravet om forretning i 2. etasje må utgå. 3. Fasadevernet må revideres. 4. Tilgjengeligheten til sentrum må forbedres. Dronningens gate må åpnes. 5. Parkeringsplasser må ikke fjernes før nye står ferdig, og det må innføres to timers gratis parkering i bykjerna. Krav til parkering for små boliger må reduseres. 6. Mener prosjekt for Storgata bør utvides til å omfatte hele sone 1. Olsen er beboer i kvartal 36, nabokvartal til utviklingsområde øst. Hadde uttalelse ved første gangs høring hvor han kommenterte at de nye byggene kan framstå som massive kolosser på omgivelsene. Er bekymret for virkningen for de som bor inntil utviklingsområdet, at bokvaliteten og verdien av boligene forringes. Mener dessuten kommuneplanen ikke stiller kvalitetskrav til det nye utviklingsområdet, og heller ikke krav til planprosessen videre. Viser i den forbindelse til kommunalog moderniseringsdepartementets veileder Grad av utnytting Beregningsog måleregler, som bl.a. omfatter følgende temaer: Plassering av bebyggelse og bebyggelses-struktur, herunder tilpasning av ny bebyggelse og overgang til omgivelsene. Bokvalitet Grøntområder Uteoppholdsareal Kommunens virkemidler Han mener denne inneholder mange momenter og anbefalinger for det 1. Med foreslåtte endringer er byggehøyden i sentrale deler økt til 7 etasjer. Øvrige forhold er avklart i bystyrets vedtak. 2. Er avklart i bystyrets vedtak. 3. Forutsettes gjort i vedtatt rullering av kulturminneplanen, som også skal utvides til å omfatte hele kommunen. 4. Ikke til høring. 5. Avklart, ikke til høring. 6. Avklart, ikke til høring. Synspunktene tas til orientering. Når det gjelder veilederen, så er den oppdatert i inneværende år og er kjent for administrasjonen. 126

127 Ingolf A. Bergquist, IvarLunds vei 10 A Henning Hansen, Mary Brattøy, Mirian Brattøy, Nøstgata 3 Ada Holmen, Oslo, og Ragnhild Holmen Waldahl, Nøstgata 4 videre arbeid med reguleringsplan. Protesterer på og er i mot fortetting med boliger over flere etasjer som foreslått. Mener de som bor der i dag har et personlig forhold til området og til bykjernen, og benytter tjenestene der i stedet for City Nord. Tror ikke fortetting og nye beboere får samme personlige forhold til området og til bykjernen, og tror derfor ikke at en slik opphoping av mennesker som planlegges vil skape mer liv i sentrum. Boligen ligger i kvartal 36, øst for definert utviklingsområde. Protesterer på det sterkeste på byggehøyden. Sol og lysforhold på dag og ettermiddagstid vil forringes for de som bor på den andre siden av gaten, og ny bebyggelse vil oppleves som en massiv mur. Foreslår nedtrapping mot eksisterende bebyggelse med småbypreg i områdene som ikke planlegges omformet. Er grunneiere/ beboer i sentrum. Eiendommen ligger innenfor utviklingsområde øst. Er sterkt kritiske til foreslått økning av bygningshøyden til etasjer. Mener endringen har store konsekvenser for omkringliggende bebyggelse og byens karakter. Viser til kvalitetsnormen for uteareal og forholdet mellom byggehøyde og uterom (1 : 1,5). Økningen vil føre til at en trenger en avstand på 31 m mellom byggene for å få tilfredsstillende lysforhold på bakkeog gateplan. Dette er ikke mulig med dagens gatestruktur, og vil ha store negative konsekvenser for framtidig bokvalitet. Påpeker også at virkningen av økt høyde i forhold til vind på bakkeplan ikke er utredet. Påpeker videre økt trafikkbelastning, og manglende konsekvensvurdering av dette. Tar også opp spørsmålet om skolekapasitet i sentrum. Merknaden går ikke spesielt på ytterligere økning av byggehøyden, som er tema for høringen. Overgangen mot det som er definert som skjermingsområder vil være et viktig tema i oppfølgende områderegulering. Disse eierne/beboerne hadde også uttalelse ved første gangs høring. Det vises til Byplans tidligere vurderinger av byggehøyde. Uttalelsen tas til orientering og bringes fram til behandlingen. 127

128 Påpeker at Østre Skolepark i dag er det som skiller seg ut i forhold til bydelens karakter, og at en byggehøyde på ytterligere en etasje dermed vil harmonere enda dårligere med omkringliggende bebyggelse, skape en vegg og et fremmedelement både sett fra havnen og fra kvartalene utenfor byutviklingsområdet. Konkluderer med at en ekstra etasje vil ha langt flere negative enn positive konsekvenser for fremtidens Bodø. 7 SAMLEDE VIRKNINGER AV PLAN Kommuneplanens arealdel er å anse som en miljøvennlig plan, der Naturmangfoldet er ivaretatt. Dette skyldes i hovedsak at fokuset i denne revisjonen av kommuneplanens arealdel har vært på byutviklingsområdene, og fortetting innenfor disse. I tillegg er det ingen nye arealforslag som går på akkord med viktige naturressurser eller friluftsinteresser. Under følger et omtrentlig estimat for tap eller økning av areal for arealformål i kommuneplanen. Tallene er basert på innspillene for ny arealbruk (jf. katalog for innspill). AREALFORMÅL ØKT ELLER TAP AV AREAL I OMTRENTLIG OMFANG Havn +1 daa. ( m 2 ) LNFR -111 daa. ( m 2 (hvorav m 2 fulldyrka jord)) Friområde -66 daa. ( m 2 ) Idrettsanlegg +93 daa. ( m 2 ) Frititidsbebyggelse +35 daa. ( m 2 ) Offentlig og privat -40 daa. ( m 2 ) tjenesteyting Næringsbebyggelse -57 daa. ( m 2 ) Boligformål +125 daa. ( m 2 ) Fritids- og turistformål +5 daa. (5 000 m 2 ) Naturmangfoldslovens krav om vurderinger etter 8-12 er foretatt, og de samlede virkninger av planforslaget på biologisk mangfold er minimal. Utbyggingsområdene er lagt innenfor byutviklingsområdet og sikrer med dette de grønne områdene i kommunen. Grønnstrukturen i byutviklingsområdet skal også sikres i omformings- og fortettingsprosjekter. Planforslaget legger til rette for inntil 1500 nye boenheter i sentrum og på Mørkved. Totalt har kommunen med dette en planlagt arealreserve for ca nye boenheter. 128

129 Design: Kommunikasjon, Bodø kommune