Glimt fra forskning på reiseliv

Transkript

1 Glimt fra forskning på reiseliv Egil Petter Stræte, Bygdeforskning januar 2010 Forskningsrådets reiselivsseminar, Gardermoen 1

2 Hovedpunkter Mange små bedrifter, men stor næringsvirksomhet Mange matbedrifter ønsker å vokse inn mot reiseliv Reiselivet endrer forståelsen av bygda Bygdeturismebedrifter er innovative Men innovasjon skjer i små steg Vel så viktig som innovasjon er spredning av innovasjon 2

3 Bygdeforskning studerer: Bygdeliv og kultur samspill, endring, nye tilpasninger Ressurs, miljø og landskap bruk/vern, naturforvaltning, kulturlandskap kulturarv, forvaltning av fellesgoder Landbruk og næringsutvikling HMS, kulturelle, økonomiske og forvaltningsmessige spørsmål Matproduksjon og forbruk sosiale, økonomiske og politiske spørsmål langs verdikjeda 3

4 Hvem er vi? 33 ansatte: 29 forskere (inkl bistillinger) + studenter Sosiologer, geografer, statsvitere, sivilagronomer, sosialantropologer, siviløkonomer og fiskerikandidater 74 prosent har doktorgrad 4

5 Spesifisering av vår forskning Bygdetilknyttet Basert på lokale ressurser Tilbydersiden: Fortrinnsvis småskala, mikrobedrifter, SMB Etterspørrersiden Forvaltning av ressurser Lokalsamfunns omdømme og posisjon i forhold til omverden 5

6 Aktuelle prosjekter (1/3) Mat, kultur og reiseliv Strategisk instituttprogram Finansiering: Norges forskningsråd Hovedmål: Utvikle en kunnskaps- og kompetansebase om kulturbasert reiseliv og lokal matproduksjon som kan danne grunnlag for bygdeutvikling og regional utvikling Samarbeidspartnere: Universitetet i Innsbruck, Universitetet i Salzburg, ETOUR Østersund, Roskilde Universitetssenter. Prosjektleder: Seniorforsker, dr.ing Gunn-Turid Kvam. 6

7 Aktuelle prosjekter (2/3) Vekststrategier for lokale matbedrifter Finansiering: Matprogrammet (KMB)/Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift (FFL), FMLA Nord- og Sør-Trøndelag og Oppland, Valdres Matforum, Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Tine. Prosjektleder: Seniorforsker, dr.ing Gunn-Turid Kvam. Innovasjon i små reiselivsbedrifter i distriktene: Hvordan organisere og samarbeide for forbedringer og vekst? Finansiering: Natur og næring (KMB)/Forskningsrådet, Jordbruksavtalen (JA), Sparebank1 Midt-Norge. Prosjektleder: Direktør, dr.polit, Egil Petter Stræte. 7

8 Aktuelle prosjekter (3/3) Naturbasert gårdsturisme - utfordringer og muligheter Finansiering: Natur og næring (KMB)/Forskningsrådet, Jordbruksavtalen (JA), HANEN, Sparebank1 Midt-Norge. Samarbeidspartnere: NTNU, NORUT, HANEN. Prosjektleder: Forskningsleder, dr.polit, Marit S. Haugen. Bygda som skaper sitt eget image: Når bygder markedsfører seg for å overleve Finansiering: Natur og næring (forskerprosjekt)/forskningrådet. Prosjektleder: Seniorforsker, dr.polit, Mariann Villa. 8

9 Sysselsetting og omsetning i distriktene Reiseliv Kulturliv (Kilde: Forbord og Stræte 2008) 9 Lokal mat 7 prosent av sysselsettinga i distriktene = verdiskaping

10 Tilbydere innen bygdeturisme og gårdsmat Små familiebedrifter Aktørene har ofte høyere utdanning Innflyttere eller tilbakeflyttere til bygda Litt flere kvinner enn menn blant dem Kombinasjon med landbruk 70 prosent av virksomhetene tilbyr overnatting Omtrent halvparten tilbyr servering Betydelig optimisme i næringa Nasjonal kartleggingsundersøkelse våren 2009 av HANENS medlemmer. 10

11 Nordmenns interesse for gårdsturisme Sommeren 2007 besøkte 7% en bondegård som tar imot turister. Dette er en fordobling fra 1991 Flest kvinner, eldre og barnefamilier, men størst økning i besøkende blant unge mellom 15 og 25 år 10% sier at de i stor grad er interessert i en bondegårdsferie neste sommer, mens ytterligere 20% sier de er litt interessert Voksende etterspørsel Nye kundegrupper 11

12 Gårdsturismen som organisert sektor Case-studie sammenligner gårdsturismens organisering i Norge og to Alpe-regioner (Nord-Tyrol og Sør-Tyrol) Noen hovedfunn: Gårdsturismen har en klar sektororganisering og er etablert som næring i alle tre områdene, men ulikt m.h.t. produktspekter, organisasjonsstruktur og institusjonelle løsninger Bredere produktspekter (inkl. lokal mat) i Norge og Sør-Tyrol. I Nord-Tyrol (og Østerrike) overnatting det klare hovedproduktet Offentlig regulering i Sør-Tyrol (egen lov) og organisert som del av bondeorganisasjonen. I Nord-Tyrol og Norge ingen egen lov. Godkjenningsordning og gradering av gårdsturismeforetak i de to Alpe-regionene. Ikke i Norge 12

13 Bygdeimage - når bygder markedsfører seg for å overleve Kjerringøy, Fjærland, Herand, Vestfossen 13

14 Bygdeimage Om prosesser og samarbeid som resulterer i et bygdeløft Forklart gjennom ti bud : Vær rolig på at bygdeimaget vil være mangetydig Ha oversettere mellom grupperinger på stedet La ulike ressurser møtes Vinn motvillige og lunkne 5. Ha åpne dører 6. La økonomi og samfunnsmål være som hand i hanske 7. Ha noe å vise til 8. Vis dere fram for andre og få andre til å bære promoteringsframstøtet videre 9. Utnyttes og ekspandere 10. Elsk fram koplere

15 Bygdeturisme: konkurrerende ruraliteter? Reiselivstilbydere er aktive stemmer i prosessene som skaper bygda og oppfatningene om den Bygdefolks, reiselivstilbyderes og turisters mangeartede forestillinger om bygda møtes i reiselivsbygda Reiselivsutviklingen endrer det bygderommet det lever av å selge 15

16 Bygdereiseliv Landbruk for landbrukets skyld og/eller for turisten? Foto: Svein Frisvoll 16

17 Bygdereiseliv Museum og/eller levende lokalsamfunn? Foto: Svein Frisvoll 17

18 Kulturarv og staging i foretak som kombinerer landbruk og turisme og hjem og arbeidsplass Case-studie av utvalgte seterturisme-foretak i Valdres og i Bregenzerwald, Østerrike I begge sammenhenger er seterlivet, fjell- og seterlandskapet løftet til nasjonale ikoner og nasjonal kulturarv i nasjonalromantikken Dette gir føringer for dagens næringsutøvere både muligheter og begrensninger Formål å gi innsikt i forhold rundt kulturarv og staging (iscenesetting) når både to næringer skal kombineres (seterdrift og reiseliv) og turistproduktet er et hjem/privat sfære og en profesjonell sfære 18

19 Seterturisme Bregenzerwald, Østerrike. Foto K. Daugstad 19

20 Seterturisme Valdres. Foto K. Daugstad 20

21 Matbedrifter i vekst Nettbasert spørreundersøkelsen vår 2008 Mål: undersøke om bedriftene hadde vekstambisjoner Utvalg: 839 virksomheter 293 svar, dvs. svarprosent: 34,9 Resultater: 37 prosent av lokale matbedrifter driver med servering som en del av virksomheten. De fleste er gårdsforedlere og serverer fra gården Ca halvparten selger i stor grad produkter ved direkte salg/servering fra gården 18 prosent svarere at de samarbeider om turisme/reiseliv 21

22 Videre satsinger i matbedrifter For 25 prosent er det svært aktuelt å utvikle nye kundegrupper innenfor reiselivs- og turistmarkedet I underkant av 20 prosent svarer at det er svært aktuelt å inngå samarbeid om gårdsturisme For like mange er det svært aktuelt å begynne med servering av lokal mat. for mange lokale matbedrifter er reiseliv et viktig marked og et marked de ønsker å øke satsingen på videre fremover over halvparten av bedriftene driver med- eller har planer om å starte med servering reiseliv er et av de området bedriftene først og fremst samarbeider om og de ønsker å utvikle nye samarbeid på dette området 22

23 Hva betyr innovasjon? studie av sjøfiske Innovasjon innbefatter å: introdusere et nytt reiselivsprodukt til en region tilby en rekke produkter videreutvikle eller forbedre innholdet i produkter tilby integrerte produktpakker Innovasjonsbegrepet trenger empirisk utforskning 23

24 Innovasjonsaktivitet i gårdsturismevirksomheter Tradisjon og sedvaner er viktige. Vekt på kulturarv og forbindelser til historien i utviklingen av nye produkt. Sosiale relasjoner viktig i den kreative prosessen, til gjestene (kundeskapt utvikling), men også til familiemedlemmer, eksperter og andre kompetansepersoner. Forholdet til lokalsamfunnet er også viktig Innovasjonene skjer sakte og kontinuerlig. De representerer tilføyelser til det som eksisterer fra før, og bare i sjeldne tilfelle radikale nyvinninger. 24

25 Innovasjon Samarbeid og nettverk er en forutsetning for innovasjon og produktutvikling og dermed for å utvikle denne delen av reiselivsnæringa Innovasjon avgjørende som pådriver for utvikling og fornying Er viktighet av innovasjon overdrevet? Spredning av innovasjoner og tilpasning av produkter er viktigere for lokal og regional utvikling ressurskrevende Ikke mye innovasjon å se i våre casebedrifter, men noen bedrifter er det vi klart vil kalle innovative i måten de tenker og handler Men undersøkelse viser at bygdeturismebedrifter er innovative 25

26 Spørsmål for videre forskning (1/2) Fortsatt mangel på kunnskap om hvordan innovasjon konkret foregår innen reiseliv Maktforhold og definisjonsmakt i forhold til utvikling av næring knyttet til friluftslivsaktiviteter Utforske hvordan bygdeimage endrer seg 26

27 Spørsmål for videre forskning (2/2) Ambisjoner, strategier og erfaringer med lokal mat i reiselivssammenheng Hvordan kan lønnsomheten og volumet av bygdeturisme økes? Et kritisk spørsmål er hva og hvor det markedsmessige potensialet faktisk ligger? 27