PLANPROGRAM. Områdereguleringsplan for Kjerringøy Sentrum. Plan-ID

Transkript

1 PLANPROGRAM Områdereguleringsplan for Kjerringøy Sentrum. Plan-ID

2 1 Innledning Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planprogram Målet med planarbeidet Forholdet til forskrift om konsekvensutredning Lokalisering av planområdet Dagens situasjon Planstatus og føringer Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Andre føringer Beskrivelse av planområdet Arealbruk Eiendomsforhold Topografi og landskap Bebyggelse og anlegg Kulturminner og kulturmiljø Landbruk Grøntstruktur og friluftsområder Veisystem og trafikk Planendringer Planavgrensning Forslag om endringer i arealplaner Planprosess og medvirkning Høring av planprogram

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Kjerringøy sentrum har i dag fire gjeldende reguleringsplaner som mer eller mindre overlapper hverandre. Reguleringsplanene har stor variasjon i alder og er vedtatt mellom 1980 og Dette forårsaker at planens bestemmelser knyttet til utnyttelses og rammer for utbygging er svært differensiert i nærliggende områder. I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel foreslo kommunedelsutvalget på Kjerringøy en rekke ønskede endringer. Endringsforslagene omhandlet for det meste Kjerringøy sentrum, og som kun var løsbare på reguleringsplannivå. Forslagene gikk blant annet ut på mer like rammer for utbygging, mer tilrettelegging for dagens aktivitet, og enkelte trafikksikkerhetstiltak. Det har også tidligere vært en mulighetsstudie som har sett på en mulig løsning for en forbindelse mellom Kjerringøy sentrum og friluftsområdet på Store Kjerringøy. Dette er noe som ble vurdert tatt med i planprosessen med den nye områdeplanen. I tillegg er det i enkelte områder ikke utbygd i tråd med gjeldende reguleringsplaner, og det er elementer i planene som ikke har fungert i ettertid av vedtak. I stedet for å gjennomføre endringsprosesser på eksisterende reguleringsplaner, settes det i gang med å utarbeide et samlet og oppdatert plangrunnlag for hele Kjerringøy sentrum. I denne prosessen vurderes endringsforslag mottatt før og under planprosessen. 1.2 Hensikten med planprogram Et planprogram er et dokument som skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Formålet med planprogrammet er å få til en god planprosess og sikre tidlig avklaring av hvilke temaer som skal utredes og beskrives nærmere. Med god prosess vektlegges at materialet framstilles oversiktlig, at utredet materiale tidlig gjøres tilgjengelig slik at en sikrer best mulig dialog og medvirkning fra private og uttaleinstanser underveis. Planprogrammet skal sammen med varsel om planoppstart legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Planprogrammet fastsettes av PNM-komitéen og skal være grunnlag for det etterfølgende planarbeidet. 1.3 Målet med planarbeidet Målet er: Samle alle gjeldende reguleringsplaner (som blir opphevet) til en samlet områdereguleringsplan. Vurdere foreslåtte endringer innenfor utbyggingsområder. Gi like rammer for utbygging. Ivareta eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Oppdatere kartgrunnlaget etter ny plan- og bygningslov og ny kartforskrift. Innlemme bestemmelser fra ny kommuneplan. 3

4 1.4 Forholdet til forskrift om konsekvensutredning Områdereguleringsplanen faller ikke under forskrift om konsekvensutredning og vil ikke føre til vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Områdereguleringsplanen tilrettelegger ikke for nye utbyggingsområder, men kun tiltak i allerede regulerte utbyggingsformål. 1.5 Lokalisering av planområdet Planområdet ligger ca. 31 km (luftlinje) nordøst for Bodø slik det framgår av rød sirkel i figur nedenfor. Lokalisering av planområdet (rød sirkel). 2 Dagens situasjon 2.1 Planstatus og føringer Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel , vedtatt , er sentrale deler av sentrumsområdet avsatt til boligbebyggelse (se figur under). Omkring sentrum og Store Kjerringøy er avsatt til 4

5 landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR), og hvor jordbruksarealene i øst inngår i hensynssone for landbruk, mens LNFR-områdene nærmest havet ligger innenfor hensynssone for friluftsliv. Det gamle handelstedet, skolen, kirka, samfunnshuset og prestegården er avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting. Havområdet ved Kjerringøy sentrum er båndlagt etter lov om naturvern da sjøarealet inngår i foreslått verneområde for Karlsøyvær i nordøst. I kommuneplanens bestemmelser er det gitt særskilt hensyn til Kjerringøy Handelssted: «Området ved og rundt Kjerringøy handelssted som er av betydning for inn- og utsyn skal beholdes uberørt, og det skal ikke innvilges dispensasjon for bygging til bolig- eller fritidsformål.» Kommuneplanens arealdel Reguleringsplaner Det er fire reguleringsplaner i Kjerringøy sentrum: Kjerringøy sentrum (vedtatt 1980) Kjerringøy sentrum (vedtatt 2003) Kjerringøy havn (vedtatt 2004) Larsvika og Hesthagen småbrukerfelt (vedtatt 2005) Utover kommuneplanen viser reguleringsplanene til næringsvirksomheter, havneformål, sjøhus, hotell, småbrukerfelt og naust. 5

6 Reguleringsplaner for Kjerringøy sentrum Andre føringer Fylkesplan for Nordland De arealpolitiske retningslinjene er en del av Fylkesplan for Nordland Målet for arealforvaltningen i Nordland er: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Relevante retningslinjer i forhold til denne områdeplanen er bl.a.: By- og tettstedsutvikling o o o Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. I arealplanleggingen skal transformasjon og fortetting i by- og tettsted og rundt kollektivknutepunkter vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse. Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. By- og stedsutvikling skal ivareta og bygge videre på viktige kulturhistoriske kvaliteter, stedets karakter og identitet. 6

7 o o o Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg ferdsel til lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Uteområder skal i størst mulig grad sikres en design med universell utforming. Naturressurser, kulturminner og landskap o Landskap som kulturelt, miljømessig og sosialt element, skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn både til helthetlige landskapsrom og landskapselementer. o Viktige naturområder må forvaltes slik at områdenes kvalitet ikke forringes. o Viktige friluftslivsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for å ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena. o Kulturminner og kulturmiljø av stor lokal, regional eller nasjonal verdi skal sikres gjennom den kommunale planleggingen som en ressurs og grunnlag for kunnskapsutvikling, næringsutvikling, opplevelse av historisk kontinuitet, stedsidentitet og aktiv bruk. Næringsutvikling o Arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget, herunder natur-, landskaps- og kulturverdier, for reiseliv. Kystsonen o Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng, og avklare ferdsel, farleder, fiske, akvakultur og natur- og friluftsområder. o Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. o Ved all arealplanlegging i kystsonen skal ferdselen til sjøs sikres. 2.2 Beskrivelse av planområdet Arealbruk Området i vest består av eldre og vernede bygg etter at stedet har funger som et viktig handelsted historisk sett. Kjerringøy handelssted er i dag et mye besøkt museumsområde. I moderne tid har bebyggelsen etablerte seg østover, og innehar flere tettstedsfunksjoner som ivaretar offentlige bygg som brannstasjon, kirke, skole, kafé, dagligvarebutikk, samfunnshus og omsorgsboliger. I tillegg er det bygd flere bolighus og naust. Planområdet har også en stor andel jordbruk og grøntområder med turstier. Det er også etablert havn med hotell, molo, småbåtplasser, sjøboder og fiskemottak. Figur under viser flyfoto med planavgrensningen. 7

8 Flyfoto som viser dagens arealbruk med planavgrensning (stiplet linje). Planområdet sett fra vest med Kjerringøy handelssted i forgrunn. 8

9 2.2.2 Eiendomsforhold Bodø kommune eier store deler av de sentrale eiendommene i Kjerringøy sentrum, men det er også flere private eiere av eiendom, og spesielt i øst. Eiendommer innenfor planområdet - gnr/bnr: 124/1, 2, 6, 8, 11, 19, 21, 23, 24, 25, 27, 28, 29, 30, 31, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 44, 47, 48, 49, 50, 54, 55, 56, 57, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68, 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76, 79, 80, 82, 84, 85, 90, 92, 110, 111, 112, 116, 130, 134, 135, 136, 137, 138, 139, 140, 142, 143, 144, 145, 146, 147, 148, 149, 150, 151, 152, 153, 154, 155, 156, 157, 158, 159, 160, 162, 163, 167, 169, 171, 172 og / Topografi og landskap Planområdet ligger mellom fylkesvei 571 og havet. Terrenget er noe flatt nærmest fylkesveien, og spesielt i øst hvor områdene domineres av dyrka mark. Enkelte små og bakketopper er synlig i terrenget, og flere steder er disse vegetasjonsdekt av skog. Mot havet skrår landskapet gradvis nedover til strandsonen som for det meste består av svaberg i øst. I vest følges skogvegetasjonen enkelte steder helt ned til fjæresonen som her er grunn og blottes ved fjære sjø. Høyeste punkt i planområdet er Sethaugen som befinner seg rett øst ved avkjøringen fra fylkesveien hvor Kaiveien begynner, og er på 22 moh. Landskap og topografi i Kjerringøy sentrum. 9

10 Svingen ved kirka sett østover. Kjerringøy havn sett fra Gamle Handelsstedet. 10

11 2.2.4 Bebyggelse og anlegg Bebyggelsen innenfor planområdet er av stor variasjon. I vest ligger det gamle handelstedet hvor områdets bygninger er vernet og fungerer som museumsbygg i dag. Øst for det gamle handelstedet ligger en kirke, barne- og ungdomsskole, butikk og kafé. Sentralt ligger Zahl-fjøsen som innehar flere offentlige funksjoner som bibliotek, kontorer og galleri. I denne delen er også det meste av bolighusene lokalisert. I Kjerringøy havn drives det hotell, og området domineres av sjøhus som fungerer som både bolig og fritidsbolig. Sjøhusene er også etablerte på moloen i havna som strekker seg i en nordvestlig retning. Havna fungerer også som småbåthavn og fiskemottak. I planområdets østlige del ligger bo- og servicesenteret Bo-Godt og enkelte bolighus samt en gammel prestegård og samfunnshus. Langs kysten ligger det enkelte naust, men de fleste er konsentrert i Larsvika sentralt i planområdet. Parkeringsplassen ved butikken med butikken til høyre i bildet og kirka i bakgrunnen Kulturminner og kulturmiljø Det gamle Kjerringøy handelsted i vest består av et anlegg med 15 fredete bygninger hovedsakelig fra perioden , og er i dag fredet og fungerer som museumsområde. Anlegget er delt inn i tre tun og består av brygge, våningshus, butikk med kaianlegg, eldhus, grisehus, bakeri, stall, kjellerbygg, naust og smie. Øst for det gamle handelstedet ligger et fredet kirkested med en kirke som ble innviet i 1883 og en kirkegård av eldre dato. Det er omtalt kirkebygg på eiendommen tilbake til Sentralt i Kjerringøy sentrum ligger Zahl-fjøsen som er fra slutten av 1800-tallet. Fra samme tid ligger det også en prestegård øst i planområdet som er SEFRAK-registrert. 11

12 2.2.6 Landbruk Planområdets østlige del mellom Bo-Godtveien og fylkesveien er preget av fulldyrka jord, og er også regulert i gjeldende reguleringsplaner til landbruksområder. Enkelte områder langs fylkesveien og i nærhet til disse jordbruksfeltene benyttes til beite Grøntstruktur og friluftsområder Kjerringøy sentrum sitt viktigste kvalitetsområde for friluft er området tilknyttet Kjerringøy gamle handelsted. Området er godt egnet til kortere turer og rasting, samt muligheter for bading ved handelstedet. Det går også en opparbeidet turvei fra handelstedet til havna og Zahl-fjøsen. I tillegg ligger det et viktig leke- og rekreasjonsområde til friluftsaktivitet ved Kjerringøy Skole. Store og Lille Kjerringøy rett nordvest for Kjerringøy sentrum er også registrert som viktige friluftsområder i friluftskartleggingen gjennomført av Salten friluftsråd. Disse områdene er også statlig sikrede. Øyene kan nås med småbåt eller kajakk, og her er det badeplasser og mulighet for telting. Fra Kjerringøy havn og østover er det også en strandlinje mye brukt som nærturterreng. Landbruksareal med Prestgården i bakgrunnen. 12

13 Friluftskartleggingen utført av Salten friluftsråd. Havområdet utenfor Kjerringøy sentrum er en del av området som er foreslått som marint verneområde for Karlsøyvær (se figur under). Dette er et åpent kystområde på ca. 191 km 2, og har varierte naturtyper i sjø. Verneverdiene er knyttet til det undersjøiske landskapet med bunnen og bunnorganismene. Karlsøyvær er også et viktig hekkeområde for sjøfugl blant annet for vade-, måkeog alkefugl. 13

14 Foreslått verneområde i grønt, og planområdet er vist med svart sirkel. Info er hentet fra Naturbasen Veisystem og trafikk Planområdet grenser til fylkesvei 571 i sør, og det er flere avkjøringer langs veistykke forbi Kjerringøy sentrum. Hovedbebyggelsen i Kjerringøy sentrum har avkjørsel inn i Kaiveien som leder ned til Kjerringøy Havn. Fra Kaiveien nås bebyggelsen i øst langs Bo-Godtveien med enkelte internveier. I tillegg til kirka, butikkområdet, skolen og det gamle handelstedet, har enkelte private boliger avkjørsel fra fylkesveien. Det er i de siste årene satt i verk en ny linjestruktur for bussene i Bodø. Fylkesvei 571 ved Kjerringøy sentrum betjenes av linje 400 Bodø lufthavn-sentrum-mulstrand-kjerringøy-tårnvik. Det er dermed mulig å reise kollektivt mellom Bodø sentrum og Kjerringøy sentrum. Reisetiden fra Bodø sentrum til Kjerringøy sentrum er ca. 1 time og 20 min og har 2 avganger på hverdager. Bussen stopper ved avkjørselen til butikken i Kjerringøy sentrum. Utenfor butikken er det en større parkeringsplass som i hovedsak benyttes av skolen, kaféen Markens Grøde og butikken. Ved kirka er det en parkeringsplass som også benyttes av besøkende til det gamle handelstedet som ikke har eget areal til parkering på museumsområdet. I tillegg er det en større parkeringsplass sentral i sentrum, rett ved Zahl-fjøsen. Andre parkeringsområder for gjester er tilknyttet Kjerringøy havnehotell og Bo-Godt bo- og servicesenter, samt ungdomshuset. 14

15 3 Planendringer 3.1 Planavgrensning Figuren nedenfor viser planavgrensningen foreslått (området innenfor stiplet linje). Planområdet er på ca. 540 daa og omfatter alle de eiendommer som er nevnt i matrisen i kapittel Planområdet går delvis ut i sjø basert på gjeldende reguleringsplaner. Tiltakenes innvirkning på eiendommer som ikke er nevnt i kapittel forventes å være minimale. Før oppstart ble det mottatt innspill på utvidelse av planavgrensning og endringer sør og øst for fylkesvei 571. For å holde fokus på Kjerringøys mest tettbygde område, og der flere sentrumsaktiviteter foregår, er planavgrensning lagt nord for fylkesveien samt kirka, og vest for ungdomshuset. Planavgrensning. 3.2 Forslag om endringer i arealplaner I all hovedsak videreføres arealformålene og bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner, men vil oppdateres etter ny kart- og planforskrift. Det vil bli foretatt en sammenstilling av bestemmelsene som for det meste skal gi like rammer innenfor samme arealformål, og i tråd med vedtatt kommuneplanens arealdel Det er ønskelig å benytte planprosessen til å ta i mot innspill og forslag til planendringer, og som vil bli vurdert i utarbeidelse av ny områdereguleringsplan for Kjerringøy sentrum. Planprosessen tar sikte på en revidering av gjeldende plansituasjon, og legger i utgangspunktet ikke opp til nye utbyggingsområder. I forkant av planprosessen ble det ytret ønske om nye boligfelt, men nytt areal til boligformål vurderes i denne planen kun på allerede regulerte areal 15

16 for utbygging. I tillegg er det mottatt ønsker om trafikksikkerhetsmessige planendringer i form av reduksjon av avkjørsler og fortau ved bestemte steder. Det har også blitt forespurt om en mulig fast forbindelse over til Store Kjerringøy fra Kjerringøy havn, og i form av en lav molo og/eller bro. Etter møte mellom Nordland Fylkeskommunen, Nordlandsmuseet og Bodø Kommune, , ble det gjort klart at det ikke er ønskelig med fler permanente konstruksjoner over sundet. Overgangsløsning til Store Kjerringøy blir dermed ikke tatt med i det videre planarbeidet. Følgende endringstiltak vurderes i planarbeidet: Stenge adkomst til parkeringsplassen i vest tilhørende kirka. Kombinertformål med bolig for arealet tilknyttet dagligvarebutikken og Markens Grøde som i dag er regulert til forretning/kontor/industri. Kombinertformål på Zahl-fjøsen i stedet for kun kontor. Stenge sørlige avkjørsel til brannstasjonen da krysset Bo-Godtveien Kaiveien er noe trafikkfarlig som følge av dagens løsning. Fortau langs Bo-Godtveien. Vurdere framtiden til småbrukerfeltene SF1, SF2 og SF3. Alternativt å omregulere til boligformål eller opprettholde reguleringsstatus. SF2 blir vurdert omregulert til naust og friområde. Bevaring av Prestegården, og med omregulering til boligformål. Justere gang- og sykkelveien forbi Prestegården. Justere naustsituasjonen i Larsvika. Problematisk med naustrekke (N8) hvor det er etablert kum over nausttomter og begrenset manøvreringsplass. S7 i havna blir avsatt til fiskebruk. Generell justering av byggegrenser og bestemmelser for å gi like rammer innenfor arealformålene. Sikre tydeligere vern av Kjerringøy handelssted og dets 15 fredete bygninger, Kjerringøy Kirkested i tråd med Fylkeskommunens innspill. Vurdere vern av «Kvitbrygga» i havna. 16

17 4 Planprosess og medvirkning I tråd med Plan- og bygningsloven er Bodø kommune ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og reguleringsplan etter vurdering av høringsuttalelser og innspill til planarbeidet. Nedenfor fremgår et forenklet flytskjema for planprosess med konsekvensutredning: Flytskjema for planprosess. I forhold til flytskjemaet er vi nå kommet frem til at vi sender et forslag til planprogram til høring i 6 uker. Planprogrammet skal fastsettes og vedtas i PNM- komiteen. Planvarsel med utkastet til planprogram er annonsert i Avisa Nordland og tilsendt offentlige myndigheter, lag/foreninger, berørte parter og grunneiere pr. brev. Neste mulighet for å komme med innspill vil være når planforslaget er klart og besluttes lagt ut til offentlig ettersyn. 17

18 5 Høring av planprogram Varsel av planoppstart og høring av forslag til planprogram datert ble sendt ut til grunneiere, naboer og høringsetater, og annonsert i Avisa Nordland Planprogrammet lå ute til høring i perioden Ved merknadsfristens utløp var det kommet inn 12 innspill. AVSENDER HOVEDPUNKT I INNSPILL KOMMENTAR Den Norsk Kirke Bodø kirkelige fellesråd Beboere tilknyttet Larsvika og Hesthagen: Hans-Aksel Johnsen, Ida og Erlend Bendiksen, Ingrid M. Drevvatne og Kjell Hugvik Svenn-Arne Holmen Kjerringøy kommunedelsutvalg Ønsker at eiendom gnr. 124 bnr. 2 øst for prestegården blir regulert til bolig. Kritisk til å omregulere småbrukerfeltene til boligformål da disse er med på å gi et landlig preg. Ikke utnyttet i dag, men ønsker muligheten for framtiden, og feltene har høy verdi som grønne lunger i boligområdet. Åpning for bolig i SF2 vil kunne komme i konflikt med tilgrenset friareal. Ser ikke behov for ytterligere boligtomter i Kjerringøy sentrum. Det er etablert en kum i forbindelse med sjøfiberkabel til Kjerringøy som blokkerer nausttomter i N8. En justert plassering av naustene innenfor SF2 bør vurderes. Stiller seg bak forslagene til beboere tilknyttet Larsvika og Hesthagen nevnt over. Positiv til lik BYA og endrede byggelinjer for bedre tomteutnyttelse, men stiller spørsmål ved tettere bebyggelse. FR1 forblir friområde, og at det her etableres en kyststi/tursti i stedet for fortau i Bo-Godtveien. Vedtak Kjerringøy kommunedelsutvalg slutter seg til de endringstiltak som skal vurderes i planarbeidet. I tillegg må følgende med i det videre arbeidet: Overgang til store Kjerringøy Næringsareal Mer areal til parkering Som nevnt i planprogrammet er det ikke ønskelig å regulere nytt areal til utbyggingsformål i denne planprosessen. I tillegg er det tilstrekkelig regulert boligareal i Kjerringøy sentrum. Tas med i vurderingen av utformingen av ny områdeplan. I utgangspunktet er det tilstrekkelig regulert areal til boliger, og det registreres at eksisterende formål ønskes videreført. Situasjonen i Larsvika vil bli vurdert slik at naustene får en mer hensiktsmessig plassering. Tas til vurdering. BYA blir satt etter kommuneplanens generelle bestemmelser for boliger utenfor byutviklingsområdet på 30 %. FR1 er tenkt videreført og formålet vil kunne hjemle etablering av tursti her. Når det gjelder overgang til Store Kjerringøy refereres det til tidligere prosess, og møte med fylkeskommunen Det går tydelig fram at enhver løsning med overgang over sundet vil bli påklaget av kulturminnemyndighetene. Når det gjelder areal til næring og parkering går det ikke tydelig nok fram hvor eller til hvem arealet er tiltenkt. Både utenfor Zahl-fjøsen og butikken er det 18

19 Kjerringøy skole og barnehage v/elisabeth Søfting Kystverket Nordland Nordlandsmuseet, Kjerringøy Handelssted Kjerringøy skole og barnehage Nedsatt fartsgrense til 30 km/t fra «Kjersksvingen» og forbi avkjørselen til Kaiveien. Fartsdump foran skolen. Skilting av innkjøring forbudt på skolen og på tilførselsveien til barnehagen. Nedsatt fartsgrense til 50 km/t på hovedveien i Fjære. Elever ferdes langs veien når de går til og fra busstopp. Elever fra boligfeltet krysser to parkeringsplasser på vei til skolen, en utfor Zahlfjøsen og en utfor butikk/ skole/barnehage. Kan disse sikres på en bedre måte evt. gjøres mer oversiktlig? Ønskelig med fartsdumper i boligfeltet. Planarbeidet må synliggjøre hvordan fiskeriinteressene i havna skal ivaretas. Stenge innkjøring i vest til parkeringsplassen tilhørende kirka for privatbiler, men ikke buss. Utvidelse av dagens parkering eller alternativ parkering nært handelstedet. Bedret løsning for gående fra parkeringsplassen til gangveien mot handelsstedet. Vernevedtak for steinkonstruksjoner og potetkjeller på kommunalt eid parsell ved handelsstedet. Klarere retningslinjer i vern av siktsone fra handelsstedet. Bestemmelsen fra kommuneplanen løftes fram i planarbeidet. Vern av Kvitbrygga i havna. Ønsker skilting, nedsatt fartsgrenser og fartsdumper. 19 regulert parkeringsareal som ikke er utnyttet. Det presiseres at planens hovedhensikt ikke er å regulere nye utbyggingsområder. Slike trafikksikkerhetstiltak løses ikke reguleringsplaner. Det anbefales å kontakte Byteknikk for å diskutere løsninger. Første avkjørsel fra Kaiveien til parkeringsplassen utenfor Zahlfjøsen er tenkt stengt av. Kaiområde der fiskerinæringen opererer (S7) blir vurdert regulert til formålet fiskebruk. I forbindelse med detaljregulering er det kun mulig å fjerne innkjøringen, og skilting blir ikke behandlet i planprosesser. Byteknikk må kontaktes hvis innkjøringen kun skal skiltes, og at innkjøringen skal bestå. Det er ikke mulig å utvide eksisterende parkering uten å ta landbruksareal, og som ikke anbefales. Mangel på tilgjengelig areal forhindrer muligheten for nye parkeringsplasser i nærheten til handelsstedet. Ved Zahlfjøsen er det uutnyttet regulert areal til parkering. Endringstiltak vurderes. Er allerede vernet i gjeldende reguleringsplaner, og vil bli videreført i ny plan. Blir tatt inn i bestemmelsene. Tas til vurdering. Løses ikke i reguleringsplaner, og det bes tatt kontakt med Byteknikk for disse tiltak. Nordland Kjerringøy handelsted: Alle momenter tas med i det videre

20 Fylkeskommune Det bør reguleres en hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570) rundt Kjerringøy handelssted som en buffersone. Det bør fremgå av plankart (H730) eller bestemmelser at de 15 fredete bygningene er fredet som enkeltobjekter. Det bør presiseres i bestemmelsene at de fredete bygningene skal forvaltes etter kulturminnelovens bestemmelser, og at alle tiltak som direkte eller indirekte berører de fredete kulturminnene må forelegges regional kulturminnemyndighet til uttalelse før tiltak iverksettes. Det bør inngå i bestemmelse at det ikke tillates å sette i gang tiltak som er i strid med fredningen eller hensynet til områdets helhetlige kulturmiljøverdier. Videreføre kommuneplanens bestemmelse om føringer for å ivareta innog utsyn til og fra handelsstedet. Nordland fylkeskommune ser det for øvrig som svært positivt at tiltak som omhandler forbindelse over fra Kjerringøy havn til Store Kjerringøy ikke tas med i planarbeidet, nettopp med bakgrunn i de visuelle konsekvensene et slikt tiltak ville fått i forhold til handelsstedet. Kjerringøy Kirke: Ved all planlegging av tiltak i kirkens nære omgivelser skal det tas hensyn til kirkens plassering og virkning i landskapet. Bør inngås i hensynssone for bevaring av kulturmiljø (H570) sammen med handelsstedet. Vern av jordkjeller og steinkonstruksjon, og gi forbud mot riving/fjerning i bestemmelsene. Middelalderkirkegården må reguleres med hensynssone for fredet kulturminne (H730). Kjerringøy prestegård: Bør gis vern mot riving og føringer planarbeidet. 20

21 Nordlandsnett Statens Vegvesen Tone Sandvik Universitetet i Tromsø for ivaretakelse av bygningens ytre rom og eksisterende/opprinnelige materiale og bygningselementer, samt eventuelt åpnes for tilbakeføring til dokumentert tidligere utseende. Det vil være viktig å unngå byggetiltak i de nære omgivelsene rundt gården. Informerte om ledningsnettet og retningslinjer i forhold til elektriske anlegg. Alle atkomster må dimensjoneres og utformes i henhold til vegnormalen N100 Veg- og gateutforming. Økt trafikk må ikke gå utover trafikksikkerheten på fylkesveien. Informerer om endret krav til byggegrense fra fylkesvei som er endret fra 15 m til 50 m fra veiens senterlinje, og byggelinjene i plan må være gjenstand for gjennomgang og revisjon. Øke tomtestørrelse for ubebygde tomter rundt Sæthaugen for å øke interessen for tilflytting. Behov for opprusting av lekeplass mot Bo- Godtveien for å gjøre den mer attraktiv. Ønsker bru over til Store Kjerringøy Ønsker detaljopplysninger om eventuelle nye tiltak i sjø for å kunne vurdere behovet marinarkeologisk befaring på et tidlig tidspunkt. Tas til orientering. Tas inn i bestemmelsene. Tas til orientering Tomtestørrelser blir ikke vurdert i planarbeidet. Ubebygde tomter har omtrent samme størrelse som bebygde tomter rundt Sæthaugen. Behandles ikke i reguleringsplaner. Det bes ta kontakt med Byteknikk for slike tiltak. Dette er vurdert i oppstartsfasen, men som nevnt har kulturminnemyndighetene gitt klare signaler på at dette er lite ønskelig av hensyn til handelstedet. Tas til orientering. Det planlegges foreløpig ingen nye tiltak i sjø. 21