Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Faste vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl Bevertning kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 1/13 Særutskrift - Budal flerbrukshus AL - vedtektsendring 2012/4032 RS 2/13 Særutskrift - Oppfølging av vedtak i K- sak 87/12 - Handlingsplan med økonomiplan RS 3/13 Særutskrift - Budsjettregulering investeringsprosjekter Finansiering selvkostprosjekter Saker til behandling 2012/ /3904 PS 2/13 Plan for effektivisering - Midtre Gauldal kommune 2013/10 PS 3/13 PS 4/13 PS 5/13 PS 6/13 Bompengesøknad E-6 sør. Behandling i Midtre Gauldal kommune Budal Flerbrukshus - valg av representant med vararepresentant til styret - perioden Opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av selskapsavtalen - Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim 2012/ / / /4061 PS 7/13 Pressereglement for Midtre Gauldal kommune 2012/1738 Mulige andre saker. Møtet starter med informasjon om prosjektet Trondheimsveien. Informasjon vedr nytt system for distribusjon av møtedokumenter (digital politiker). Husk å ta med Ipad. Denne vil bli tatt inn for oppgradering. Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 PS1/13Referatsaker Side5

6 Saksframlegg Arkivnr. 614 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 84/ Saksbehandler: Knut Dukane Budal flerbrukshus AL - Vedtektsendring Dokumenter i saken: 1 I Budal flerbrukshus AL - vedtektsendring Budal flerbrukshus AL 2 S Budal flerbrukshus AL - vedtektsendring 3 X Vedtekter for Budal flerbrukshus A/L - vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre i sak 3/02 Vedlegg 1 Vedtekter for Budal flerbrukshus SA - revidert Møteprotokoll - ekstraordinær generalforsamling i Budal flerbrukshus AL den Vedtekter for Budal flerbrukshus A/L - vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre i sak 3/02 Saksopplysninger Budal flerbrukshus AL er registrert som selskap med begrenset ansvar. Fra 1 januar 2008 kom slike selskap inn under samvirkeloven. Eldre samvirkeforetak og økonomiske foreninger, som i dag er registret som foretak med begrenset ansvar (BA) blir underlagt samvirkeloven fra 1 januar Ekstraordinær Generalforsamling behandlet dette forholdet i møte 4 desember 2012 og vedtok å endre selskapsform fra A/L til SA og fremmet forslag til vedtektsendringer. Endring om dette må sendes Brønnøysundregistrene innen årets utgang. Side6

7 Vurdering Rådmannen har gjennomgått endringsforslagene og har ingen merknader bortsett fra at begrepet Andelshavere i vedtektene endres til Medlemmer Formannskapet må behandle saken etter kommunelovens 13 i møte 16 desember. Innstilling: 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens 13 hasteparagrafen. 2. MG kommune slutter seg til ekstraordinær Generalforsamling`s vedlagte forslag om endringer i selskapsform og vedtekter datert , bortsett fra at en endrer andelshavere til medlemmer. Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens 13 hasteparagrafen. 2. MG kommune slutter seg til ekstraordinær Generalforsamling`s vedlagte forslag om endringer i selskapsform og vedtekter datert , bortsett fra at en endrer andelshavere til medlemmer. Side7

8 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 83/ Saksbehandler: Knut Dukane Oppfølging av vedtak i K- sak 87/12 - Handlingsplan med økonomiplan Dokumenter i saken: 1 S Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett X Avgifter og gebyrer X Forslag til Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett I Innspill til budsjettforhandlingene Utdanningsforbundet v/støren Barneskole 5 I Innspill til budsjettforhandlingene - Budal oppvekstsenter konsekvenser av rådmannens forslag for Budal oppvekstsenter 6 I Åpent brev til kommunestyret i Midtre Delta Midtre Gauldal m.fl. Gauldal N Psykisk helsearbeid Knut Dukane 8 I Innspill til budsjettforhandlingene - Mental helse Midtre Gauldal angående dagsenteret "Spjeldet" 9 I Innspill til økonomiplanen - Støren pensjonistforening eldreomsorgen 10 S Oppfølging av vedtak i K- sak 87/12 - Handlingsplan med økonomiplan Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i møte 10 desember forslaget fra AP/H/KRF og V i saken Handlingsplan med økonomiplan. Side8

9 I vedtatt forslag er det under pkt Forutsetninger anført: Flertallsgruppen bestående av AP, H, Krf og V la i møte frem notat til Rådmannens økonomiplan for perioden Dette notatet danner grunnlaget for gruppens budsjettforslag her Tidspresset var stort, og ift vedtaket er det nå noe usikkerhet ift hva som kan ligge i deler av vedtaket, eller hva som skal følges opp mht forslag/punkter i notatet av Et av punktene er hva vedtaket nå innebærer ift antall sykehjemsplasser. Gitt budsjettramme innebærer nedleggelse av 24 plasser, Blå avd 10 plasser kr 1.373,- og 14 langtidsplasser kr 1.247,- Rådmannen oppfattet ut fra kommunestyrets behandling at kommunestyret vedtok nedleggelse av 10 plasser. Kommunen vil motta økte refusjoner for særskilte brukere i Rådmannen anbefaler derfor at R- 4 styrkes med kr 1.247,- av disse økte refusjonene for å kunne opprettholde 14 langtidsplasser. (Pkt 9 i innstillingen) Avklaring ift dette og andre punkter fremmer rådmannen i innstillingen. Innstillingen vil kunne bli supplert/avkortet etter formannskapets behandling. Ellers ble det i kommunestyret fra ordfører og varaordfører henvist til et notat Til budsjettvedtaket Dette notatet følger som en del av vedtaket nå. Økonomiavdelingen har og utarbeidet rammer mv for årene 2015 og 2016 basert på vedtatt forslag. Dette må gjøres før forslaget kan oversendes Fylkesmannen. Oversikt følger og rådmannens forslag er at disse vedtas. (Pkt 11 i innstillingen) Rådmannens innstilling 1. Formannskapet behandler saken i medhold av kommunelovens 13 hasteparagrafen. 2. Frivilligsentralen overføres fra R-5 til R-3. Kr ,- overføres fra R5 til R Avsatte transaksjonskostnader på kr ,- på R-8 delegeres til rådmannen å anvende ifm effektivisering av tjenester 4. Rådmannen delegeres myndighet iht Reglement for finansforvaltning pkt 1.6 å forestå nedsalg av finansporteføljen iht kommunestyrets vedtak. Etter nedsalget av finansporteføljen skal sammensetningen være som vedtatt i sak 2010/ revidert Finansreglement. 5. Finansreglementets 3.2 som omhandler andelen av rentesikret gjeld endres slik: Andelen rentesikret gjeld endres fra 0-75% til 0-90 % frem til Kommunestyrets vedtak mht ansettelses og innkjøpsstopp oppheves med virkning fra Kommunestyrets vedtak om sammenslåing innen R-4 innebærer og en utredning og sammenslåing av enhet for sykehjem og hjemmetjenester 8. Formannskapet og hovedutvalgene kan ifm budsjettbehandlingen foreta endringer i rådmannens tiltaksliste innenfor egen budsjettramme. Tiltak som er vedtatt av kommunestyret, jfr liste Spesifikasjon av tiltak pr. rammeområde kan ikke endres uten at sak fremmes i kommunestyret. Side9

10 9. Utvalg for helse og omsorg skal benytte økning i refusjon inntil kr 1.247,- for særskilte brukere, i 2013 innen egen budsjettramme for å ikke legge ned ytterligere 14 langtidsplasser ved sykehjemmet i Nedenstående tekst til budsjettvedtaket vedtas som en del av Flertallsgruppens forslag. 11. Nedenstående rammer for årene vedtas som del av flertallsgruppens forslag 12. I formannskapets vedtak av var følgende angitt mht endringsprosesser. Derfor vil det være veldig feil å svekke personalfunksjonen og rådmannens arbeidsgiverapparat for øvrig. Rådmannen forstår dette som en premiss i arbeidet med budsjettarbeid for R- 1 og ledelsesstruktur for øvrig. 13. I formannskapets innstilling av fremgikk det av notatet at budsjettprosessen i kommunen skulle endres slik at det er Formannskapet som utarbeider et saldert budsjett og fremlegger innstilling for kommunestyret. Rådmannen anbefaler at dette punktet følges opp ved at rådmannen fremmer sak om hvordan endringer i økonomiplanprosessen kan/skal gjennomføres innen Kommunen nedsetter en styringsgruppe som er ansvarlig for omstilling og effektiviseringstiltak som skal gjennomføres. Ordfører er leder. Medlemmer for øvrig: - Rådmann - Tilltsvalgt Rådmannen utarbeider plan ift effektiviseringstiltak for rammeområde 4 og 7 innen For å ikke miste tid nedsetter rådmannen arbeidsgrupper, iverksetter drøftinger med aktuelle arbeidstakerorganisasjoner ift med bemanningstilpasninger osv. på alle rammeområder snarest mulig. Forslaget til effektiviseringsplan behandles i Styringsgruppen, AMU, administrasjonsutvalget, Utvalg for helse og omsorg, formannskap og kommunestyret 16. Rådmannen utreder muligheter for å etablere et fond som kan anvendes i arbeidet med organisasjonstilpasninger 17. Vedtaket om reduksjon i rammen på R-7 på mill er klart på at effektiviseringen skal tas ut ift renhold og vaktmestertjenester. Skulle utredningene og arbeidet synliggjøre at det ikke vil være kostnadseffektivt å kun ta reduksjonen innenfor disse to områdene så fremmes sak om alternative nedskjæringer innen budsjettrammen på R-7 for formannskapet. Side10

11 ØKONOMIPLAN VEDTATT I KOMMUNESTYRETS MØTE Side11

12 Kommentarer til «Økonomiplan » Vedlagte økonomiplan for perioden er basert på Rådmannens «Handlingsplan med Økonomiplan » som ble behandlet i Formannskapets møte 26. november 2012, samt «Flertallsgruppen» budsjettforslag for 2013 som ble vedtatt i Kommunestyrets møte den 10. desember Sistnevnte budsjettforslag er inkludert i sin helhet i dette dokumentet. Økonomiplanen for årene er en videreføring av budsjettene for 2013, samt de utgiftskutt i 2014 som er foreslått av Rådmannen. Finansinntektene i perioden er trappet ned i takt med forventet nedsalg av den resterende del av de finansielle eiendelene. I tillegg er forventede aksjeutbytter justert ned i henhold til forespeilinger fra bl. a. Trønder-Energi. Side12

13 Tabell 1 Fellesinntektene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVA-kompensasjon Investeringskompensasjon Sum A Frie disponible inntekter B. Andre inntekter Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum B Andre inntekter C. Finansinntekter/-utgifter Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum C Finansinntekter/-utgifter D. Fonds Sum D Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum E Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Mer/-mindreforbruk (F+G) Tabell 2 Spesifikasjon av frie inntekter (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm A. Skatteinntekter Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt på verker og bruk Sum A Skatteinntekter B. Rammetilskudd Innbyggertilskudd Utgiftsbehovstilskudd Overgangsordning (INGAR) Utenfor overgangsordning Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønnstilskudd Selskapsskatt Inntektsutjevning Sum B Rammetilskudd Sum frie inntekter (AB) Side13

14 Tabell 3 Rammefordeling (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Sum fordelt Side14

15 Tabell 4 Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Investering i E-veier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet Støren Kirkelige Fellesråd - Den Norske Kirke Biler hjemmetjenesten - innløsning leasing Sum A Investeringsprosjekter B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn Boliger funksjonshemmede Soknedal Vannverk - ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt Vannmålere Flyktningeboliger Sum B Selvfinansierende prosjekter Sum investeringer (A+B) Side15

16 Tabell 5 Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Låneopptak Nye lån Egenfinansiering 33% Tidligere opptatte lån Tilskudd omsorgsboliger/sykehjem Husbanken B. Annen finansiering Bruk av fonds Salg av eiendom Soknes Leir C MVA kompensasjon MVA-kompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsp MVA-kompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inn Sum finansiering Side16

17 Rammeområde 1 - Folkevalgte/stab (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) 543 Pensjonsjusteringer 127 Lønns- og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret 94 Ny ramme Rammeområde 2 - Oppvekst (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 566 Lønns- og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret Ny ramme Rammeområde 3 - Kultur, fritid og voksenopplæring (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) -110 Pensjonsjusteringer 90 Lønns- og prisvekst 450 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret 0 Ny ramme Rammeområde 4 - Pleie og omsorg (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer Lønns- og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret Ny ramme Side17

18 Rammeområde 5 - NAV/Helse og familie (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) -381 Pensjonsjusteringer -396 Lønns- og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret 991 Ny ramme Rammeområde 6 - Næring, plan og forvaltning (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 9 Lønns- og prisvekst 409 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret 0 Ny ramme Rammeområde 7 - Eiendom og kommunalteknikk (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer 881 Lønns- og prisvekst Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret Ny ramme Rammeområde 8 - Fellesområdene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse Anm Ramme fra foregående år Endringer i aktivitetsnivået (konsekvensjust.) Pensjonsjusteringer Lønns- og prisvekst 113 Rammeutvidelser Tiltak Rådmannen Tiltak Kommunestyret 350 Ny ramme Side18

19 «Flertallsgruppens» budsjettforslag for 2013 Side19

20 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side 1: Forutsetninger Budsjettets hovedtrekk Begrensinger i effekten av gjeldsnedbetaling Side 3: Nedbetaling av gjeld Bufferfond Side 4: Inntekter og kommentarer til inntektene Side 5: Netto utgiftsramme pr. område Kommentarer til utgiftene Side 6: Spesifikasjon av tiltak pr. rammeområde Side 7: Investeringer Side 8: Kommentarer til investeringene Finansiering av investeringene Kommentarer til finansieringen Forutsetninger: Flertallsgruppen bestående av Ap, H, Krf og V la i møte frem et notat til Rådmannens økonomiplan for perioden Dette notatet danner grunnlaget for gruppens budsjettforslag beskrevet her. Side20

21 Budsjettforslaget har 3 hovedtrekk: 1. I løpet av planperioden skal kommunenes finansmidler selges i sin helhet. Kr. 185 mill. selges snarest mulig i Kr. 20 mill. av disse midlene skal anvendes til bufferfondsavsetning, mens det resterende beløpet, Kr. 165 mill. skal anvendes til nedbetaling av gjeld. Av bufferfondsavsetningen på Kr. 20,0 mill. er Kr. 4,0 mill. forutsatt brukt som egenfinansiering i de planlagte investeringene i Disse tiltak vil gi en langt større forutsigbarhet i kommunens økonomi, samt gi reduserte driftsutgifter i årene fremover. I tillegg vil kommunen får større handlingsrom hva angår fremtidige investeringer ettersom kommunens gjeld nå vil bli mer håndterlig. Gjelden pr. innbygger vil nå reduseres fra ca. Kr til ca. Kr En klar sosial profil med styrking av oppvekst-områdene samt pleie og omsorg. 3. Omorganiseringer. Sammenslåing innen rammeområde 4 Pleie og Omsorg samt effektivisering av deler av kommunens eiendomsdrift. Dette er forventet å gi mer rasjonell drift samt betydelig en utgiftsreduksjon. Begrensninger i effekten av nedbetalingen i gjelden. Budsjettforslaget innebærer som nevnt ovenfor, nedsalg av kommunens finansielle aktiva til bl.a. anvendelse av gjeldsnedbetaling. Kommunelovens 50.7 som omhandler dette, legger visse begrensninger når det gjelder minste avdrag som kan anvendes. Lovens ordlyd : «Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte». Dette er reglene om det såkalte minimumsavdraget som kan beregnes etter følgende formel: Minimumsavdrag = Årets avskrivninger *sum gjeld Sum anl.midler -1- Denne regelen skal sørge for at gjelden nedreguleres i takt med verdien på anleggsmidlene og legger begrensninger på hva som ellers måtte være den ønskede gjeldsnedbetaling. Side21

22 Basert på forutsetninger om minimumsavdrag, utviklingen i anleggsmidler etc., vil en gjeldsnedbetaling i området Kr. 170 mill. gi den beste anvendelsen. Nedregulering av gjelden ut over dette beløp vil ikke få full effekt. (Ref. ovennevnte formel) I de følgende beregninger er en nedregulering av gjelden med Kr. 165 mill. lagt til grunn. Enkeltheter omkring lån som er foreslått nedbetalt, er vist i tabellen på side 3. Selv etter avsetning til bufferfond, forventes det at kommunens finansielle aktiva vil være i størrelsesorden Kr. 60 mill. ved utløpet av 2013: A IB finans B Avkastning 2012 Estimat C UB finans 2012 A+B D Nedsalg primo E Verdi etter nedsalg C-D F Avkastning 2013 E*6,75% G UB finans 2013 E+F Alle transaksjoner er forutsatt primo 2013 med full effekt for hele året. -2- Nedbetaling av gjeld. Ved valg av lån som skal være gjenstand for nedbetaling, er to kriterier lagt til grunn; 1. Rentesats, d.v.s. dyre lån er valgt før billigere. 2. Løpetid, d.v.s. opprinnelig innfrielse av lånet må ligge langt frem i tid for å gi lengst mulig effekt. Side22

23 Restgjeld Rente- Beregnet saldo Opprinnelig Konto Långiver Lån nr sats innfrielse Soknedal Sparebank ,90 % KLP ,05 % KLP ,05 % KLP ,05 % KLP ,05 % KLP ,75 % Kommunalbanken ,50 % TOTAL Bufferfond. Salg av finansielle aktiva ut over nedbetaling av gjeld nevnt ovenfor, er forutsatt av avsatt til bufferfond (disposisjonsfond). For 2013 er dette beløpet foreslått til Kr. 20,0 mill. Fondet er tenkt brukt til egenfinansiering ved fremtidige store investeringer, for å møte eventuelle fremtidige tap samt for å møte fremtidige svingninger i kommunens inntekter og utgifter. Avsetningen er ikke øremerket til noe spesielt formål, ettersom en slik øremerking ikke har noen rettslige forpliktelser. Avsetningen kan m.a.o. ikke med bindende virkning øremerkes f.eks investeringer. Kommunelovens 46.7 regulerer dette kun slik: «I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår.» Disposjonsfond vil være gjenstand for såkalte strykninger i tilfelle underskudd. -3- Side23

24 Inntekter. (Alle tall i Kr ) Budsjett Rådmann Flertallsgrp Beskrivelse Anm Endring A. Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd MVA-kompensasjon Investeringskompensasjon Sum A Frie disponible inntekter B. Andre inntekter 0 0 Salg konsesjonskraft Barnehagetilskudd Kalkulatoriske renter og avskrivninger Sum B Andre inntekter C. Finansinntekter/-utgifter 0 Renter Avdrag Finansinntekter Formidlingslån Sum C Finansinntekter/-utgifter D. Fonds Sum D Fonds E. Dekning av tidligere års merforbruk Sum E Dekning av tidligere års merforbruk F. Til fordeling drift (A+B+C+D+E) G. Rammefordelt H. Mer/-mindreforbruk (F+G) Kommentarer til inntektene: Inntektene er redusert med Kr. 2,091 mill. netto. Salg av kommunens finansielle eiendeler samt nedbetaling av gjeld og fondsavsetning har en negativ inntektsvirkning på Kr. 2,678 mill. i forhold til Rådmannens budsjetter. Basert på Statistisk Sentralbyrå s frem-skriving av befolkningsutviklingen i kommunen, er skatteanslagene oppjustert noe. (Økt innbyggertilskudd). Beløpet, Kr. 0,587 mill. har en positiv inntektsvirkning. -4- Side24

25 Renteutgiftene er forventet redusert med Kr. 4,3 mill. Rentesikring demper spareeffekten på renteutgiftene. Rentesikret andel vil i 2014 utgjøre 80% av gjelden og kreve endring i «Finansreglementet». Sparte avdrag på gjelden utgjør Kr. 4,5 mill. Reduserte avdrag er beregnet å utgjøre Kr. 7,4 mill. hvilket betyr at minimumsavdraget medfører at kommunen ikke får effekt i 2013 av avdrag tilsvarende Kr. 2,9 mill. Nedsalget av finansformuen er beregnet å medføre et netto inntektsbortfall på Kr. 11,5 mill. Netto utgiftsramme pr. utgiftsområde (Alle tall i Kr ) Budsjett Rådmann Flertallsgrp Beskrivelse Anm Endring R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Sum fordelt Kommentarer til utgiftene. Utgiftene viser en sterk styrking av området «Oppvekst». Barnehagesektoren samt skolesektoren får begge styrket sine budsjetter for «Pleie og Omsorg» får også i utgangspunktet styrket sine budsjetter med Kr. 2,0 mill. Til fradrag for dette er det innarbeidet innsparingstiltak med Kr. 3,8 mill. Hovedpostene i disse tiltakene er reduksjon i sykefraværet samt nedfasing av avdeling «Blå». Denne nedfasingen må sees i sammenheng med investeringsbudsjettet og de foreliggende planer om oppgradering av sykehjemmet til rom med en langt høyere standard enn det dagens rom har. Rammeområde R5, NAV/Helse og familie styrkes med Kr. 1,0 mill. Deler av «Eiendom og Kommunalteknikk» forutsettes effektivisert og det er innarbeidet en innsparing i kommunens drift med til sammen Kr. 5,1 mill. Som reduksjon av dette innsparingsbeløpet er avsatt Kr. 0,35 mill. til utgifter relatert til denne prosessen. (Avsatt i rammeområde R8). Totalt er netto utgiftsrammer redusert med Kr. 2,091 mill. Detaljer til de enkelte tiltak pr. rammeområde er spesifisert på side Side25

26 Spesifikasjon av tiltak pr. rammeområde: R1: Total endring i netto utgiftsramme: Økning Kr. 0,094 mill. Tilbakeføring av velferdstiltak som var kuttet i Rådmannens budsjettforslag. Økning Kr. 0,094 mill. R2: Total endring i netto utgiftsramme: Økning Kr. 3,473 mill. Bemanningsnorm 3,0 i barnehagene. Økning i rammen Kr. 1,963 mill. Drift av 9 nye plasser ved Liøya i 6 mndr. for å ta inn barn på venteliste. Økning i rammen Kr. 0,510 mill. Korrigering av innsparing i skolesektoren. Økning i rammen Kr. 1,000 mill. R4: Total endring i netto utgiftsramme: Reduksjon Kr. 1,848 mill. Opprettholdelse av 8 korttidsplasser. Økning i rammen Kr. 2,000 mill. Opphør av nattvakt Singsås og Soknedal f.o.m Reduksjon i rammen Kr. 0,129 mill. Nedfasing «Blå avd.» ved sykehjemmet. Forventet gjennomført pr Reduksjon i rammen Kr. 1,373 mill. (Ref. opp-pussing av sykehjemmet; se Investeringsbudsjettet) Reduksjon i fravær fra 11,3% til 10%. Med tillegg av forventet innsparing på vikarbruk ved sykefravær, er innsparingen beregnet til Kr. 1,528 mill. I forbindelse med den planlagte sammenslåingen av «Hjemmehjelpstjenesten» og «Sykehjemmet» er det antatt en innsparing på 1,5 årsverk stipulert til Kr. 0,818 mill. R5: Total endring i netto utgiftsramme: Økning Kr. 0,991 mill. Frivillighetssentralen opprettholdes. Økning i rammen Kr. 0,299 mill. Ungdomsklubben opprettholdes. Økning i rammen Kr. 0,257 mill. Dagsenteret opprettholdes. Økning i rammen Kr. 0,435 mill. R7: Total endring i netto utgiftsramme: Reduksjon Kr. 5,151 mill. Effektiviserte tjenester. Reduksjon i rammen med Kr. 5,1 mill. hvorav renhold utgjør Kr. 3,3 mill. Det resterende er vaktmestertjenester. R8: Total endring i netto utgiftsramme: Økning Kr. 0,350 mill. Rammeutvidelsen, Kr. 0,350 mill., gjelder forventede «transaksjonskostnader» relatert til effektivisering av tjenester. (Ref rammeområde R7.) -6- Side26

27 Investeringer (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Investeringsprosjekter Singsås Barnehage tilbygg Soknedal Skole Soknedal Barnehage Budal Skole og Barnehage Støren Barneskole Lysgård - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Investering i E-veier Boliger i.h.t. invandrerplan Støren Kirkelige Fellesråd Traktor Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Trygghetsalarm 200 Arbeidsbil snekker/vaktmester 300 Ombygging sykehjemmet Støren Kirkelige Fellesråd - Den Norske Kirke Biler hjemmetjenesten - innløsning leasing Sum A Investeringsprosjekter B. Selvfinansierende prosjekter Støren Vannverk Frøsethbassenget Kloakkrenseanlegg Forsetmoen Kloakkledninger Budal Kloakkrenseanlegg Moøya Budal renseanlegg Rognes Vannverk Vannrenseanlegg basseng Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn Boliger funksjonshemmede Soknedal Vannverk - ny vannkilde 800 Avløp Singsås boligfelt Vannmålere Flyktningeboliger Sum B Selvfinansierende prosjekter Sum investeringer (A+B) Kommentarer til investeringene. -7- Side27

28 Investeringene er beløpsmessig uendret i forhold til Rådmannens forslag. Investeringene i «Ombygging av sykehjemmet» samt «Omsorgsboliger Svartøymoen, trinn 2» er imidlertid begge forskjøvet ett år frem i tid til h.h.v og Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) Budsjett Beskrivelse A. Låneopptak Nye lån Egenfinansiering 33% Tidligere opptatte lån Tilskudd omsorgsboliger/sykehjem Husbanken B. Annen finansiering Bruk av fonds Salg av eiendom Soknes Leir C MVA kompensasjon MVA-kompensasjon av A i Tabell 4 Investeringsp MVA-kompensasjon av A i Tabell 1 Frie disp. inn Sum finansiering Kommentarer til finansieringen. Som en følge av endring i investeringstakten, er også finansieringsbehovet endret noe. Det er her lagt til grunn forutsetninger m.h.t. antall enheter og kostnad pr. enhet slik at tilskudd fra Husbanken er blitt beregnet. Ettersom detaljprosjektering av investeringene ennå ikke er foretatt, er disse tilskuddene å anse som veiledende : Til budsjettvedtaket Flertallsgruppen viser til Formannskapets vedtak av som består av rådmannens forslag til budsjett samt vedlagt notat. Vi vil også vise til Kommunestyrets vedtak av , da budsjett og økonomiplan ble behandlet. Kommunestyret vedtok da at Midtre Gauldal kommune skal gjennomføre en organisasjonsgjennomgang. Hensikten med dette er å finne forbedringspotensiale som kan gi innbyggerne bedre tjenester, samt å finne muligheter for effektivisering og økonomisk innsparing. Organisasjonsgjennomgangen viser så langt at det er behov for å iverksette tiltak. NHO service har laget en rapport som viser hvordan effektivisering kan gjennomføres i Midtre Gauldal kommune. Flertallsgruppen mener imidlertid at driften i sammenlignbare kommuner er et vel så viktig grunnlag Side28

29 å jobbe videre med. I tillegg til de kommuner vi vanligvis har sammenlignet oss med har vi også sett på Åmot kommune i Hedmark. Ut fra dette mener flertallsgruppen at det er mulig å oppnå innsparing gjennom kostnadseffektivisering. Vi vil særlig peke på pleie og omsorgssektoren samt renholds- og vaktmestertjenester. I budsjettet vil vi synliggjøre dette særskilt ved å redusere bevilgningene til EKT. For å få dette til må det gjennomføres en utredning innenfor de muligheter vi har i egen organisasjon, ved effektivisering. I denne prosessen er det viktig å informere og involvere berørte ansatte, bl.a gjennom fagorganisasjonene. Flertallsgruppen fører her opp viktige forutsetninger for videre arbeid; - Pleie og Omsorgsplanen gjennomføres - I årets økonomiplan viser vi til inndekning av flere «lavterskeltilbud» Flertallsgruppens vedtar med dette at en videreføring av tiltakene skal vedtas endelig av HO utvalget. Dette betyr at innretningen på tiltakene bestemmes av HO utvalget, noen av tiltakene kan i den behandlingen falle ut. - Frivilligsentralen legges fra administrativt til enhet for Kultur, Fritid og Voksenopplæring. For å nå målene i økonomiplanen må det gjennomføres en nøyaktig plan for effektiviseringstiltak snarest og senest Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannen fremmet følgende endring til pkt 9 i innstillingen: Utvalg for helse og omsorg skal benytte økning i refusjon inntil kr mill for særskilte brukere, i 2013 innen egen budsjettramme for å ikke legge ned ytterligere 14 langtidsplasser ved sykehjemmet i Bjørn Enge fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 14: Tillegg til styringsgruppa: Side29

30 Leder av utvalg for helse- og omsorg En representant fra opposisjonen Mandat for prosjekt med omstilling og effektivisering må fremlegges til politisk behandling. Tor Flagestad fremmet følgende endringsforslag til pkt 14: Administrasjonsutvalget skal være styringsgruppe for omstilling og effektiviseringstiltak som skal gjennomføres. Votering: Det ble først votert alternativt mellom rådmannens innstilling pkt 14 og Flagestads forslag. Flagestads forslag fikk 4 stemmer og falt. Enges tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Øvrige punkter enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Formannskapet behandler saken i medhold av kommunelovens 13 hasteparagrafen. 2. Frivilligsentralen overføres fra R-5 til R-3. Kr ,- overføres fra R5 til R Avsatte transaksjonskostnader på kr ,- på R-8 delegeres til rådmannen å anvende ifm effektivisering av tjenester 4. Rådmannen delegeres myndighet iht Reglement for finansforvaltning pkt 1.6 å forestå nedsalg av finansporteføljen iht kommunestyrets vedtak. Etter nedsalget av finansporteføljen skal sammensetningen være som vedtatt i sak 2010/ revidert Finansreglement. 5. Finansreglementets 3.2 som omhandler andelen av rentesikret gjeld endres slik: Andelen rentesikret gjeld endres fra 0-75 % til 0-90 % frem til Kommunestyrets vedtak mht ansettelses og innkjøpsstopp oppheves med virkning fra Kommunestyrets vedtak om sammenslåing innen R-4 innebærer og en utredning og sammenslåing av enhet for sykehjem og hjemmetjenester 8. Formannskapet og hovedutvalgene kan ifm budsjettbehandlingen foreta endringer i rådmannens tiltaksliste innenfor egen budsjettramme. Tiltak som er vedtatt av kommunestyret, jfr liste Spesifikasjon av tiltak pr. rammeområde kan ikke endres uten at sak fremmes i kommunestyret. 9. Utvalg for helse og omsorg skal benytte økning i refusjon inntil kr mill for særskilte brukere, i 2013 innen egen budsjettramme for å ikke legge ned ytterligere 14 langtidsplasser ved sykehjemmet i Nedenstående tekst til budsjettvedtaket vedtas som en del av Flertallsgruppens forslag. 11. Nedenstående rammer for årene vedtas som del av flertallsgruppens forslag 12. I formannskapets vedtak av var følgende angitt mht endringsprosesser. Derfor vil det være veldig feil å svekke personalfunksjonen og rådmannens arbeidsgiverapparat for øvrig. Rådmannen forstår dette som en premiss i arbeidet med budsjettarbeid for R- 1 og ledelsesstruktur for øvrig. 13. I formannskapets innstilling av fremgikk det av notatet at budsjettprosessen i kommunen skulle endres slik at det er Formannskapet som utarbeider et saldert budsjett og fremlegger innstilling for kommunestyret. Rådmannen anbefaler at dette punktet Side30

31 følges opp ved at rådmannen fremmer sak om hvordan endringer i økonomiplanprosessen kan/skal gjennomføres innen Kommunen nedsetter en styringsgruppe som er ansvarlig for omstilling og effektiviseringstiltak som skal gjennomføres. Ordfører er leder. Medlemmer for øvrig: Rådmann Tillitsvalgt Leder av utvalg for helse- og omsorg En representant fra opposisjonen 15. Rådmannen utarbeider plan ift effektiviseringstiltak for rammeområde 4 og 7 innen For å ikke miste tid nedsetter rådmannen arbeidsgrupper, iverksetter drøftinger med aktuelle arbeidstakerorganisasjoner ift med bemanningstilpasninger osv. på alle rammeområder snarest mulig. Forslaget til effektiviseringsplan behandles i Styringsgruppen, AMU, administrasjonsutvalget, Utvalg for helse og omsorg, formannskap og kommunestyret 16. Rådmannen utreder muligheter for å etablere et fond som kan anvendes i arbeidet med organisasjonstilpasninger 17. Vedtaket om reduksjon i rammen på R-7 på mill er klart på at effektiviseringen skal tas ut ift renhold og vaktmestertjenester. Skulle utredningene og arbeidet synliggjøre at det ikke vil være kostnadseffektivt å kun ta reduksjonen innenfor disse to områdene så fremmes sak om alternative nedskjæringer innen budsjettrammen på R-7 for formannskapet. Side31

32 Saksframlegg Arkivnr. 211 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 82/ Saksbehandler: Ingrid Berit Sørløkken Budsjettregulering investeringsprosjekter Finansiering selvkostprosjekter Dokumenter i saken: 1 S Budsjettregulering investeringsprosjekter Finansiering selvkostprosjekter X Budsjetteregulering investeringer oversikt Vedlegg 1 Budsjetteregulering investeringer oversikt Saksopplysninger Kommuneloven og forskrift om årsbudsjett og årsregnskap for kommuner, legger føringer for reglene om budsjettering og regnskapsføringer av investeringer. KRD har gitt ut en veileder som skal benyttes til budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet. Vurdering Veilederen legger noen rammer for avslutningen av investeringsregnskapet: Investeringsbudsjettet er ettårig, altså årsavhengig. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme. På bakgrunn av dette legges det fram budsjettreguleringer av investeringsbudsjettet for Vedlagte tabell viser alle prosjekter med ubrukte bevilgninger. Grunnene til at bevilgede midler ikke er brukt, kan være flere. Framdriftsplanen av prosjektene kan være endret av ulike grunner. Prosjektene kan også være tenkt til å gå over flere år. Ubrukte bevilgninger foreslås overført til Side32

33 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens Regulering av investeringsbudsjettet for 2012 vedtas ihht vedlagte tabell. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens Regulering av investeringsbudsjettet for 2012 vedtas ihht tabell. BUDSJETTREGULERING INVESTERINGER 2012 Prognose INVESTERINGSPROSJEKT Ansva r Funks j Regnskap Budsjett 2012 Budsjettregulering IKT - Felles IKT - Felles overføres , , , , IKT - Felles , , ,00 Side33

34 IKT - Felles overføres , GSK , , , GSK - Overføres til , E-veg i Budal , , , E-veg i Budal - Overføres , , Fylkesveg 632 Folstadgrenda , , , Fylkesvei Overføres , Støren vassverk.utbygging Støren vassverk.utbygging Frøset vannbehandling og grunnv.brønner , , , , , , , , Støren vassverk - Utb. Overføres , E-veier E-veier Overføres , , , , , , Singsås kirke - Parkeringsplass , , , Singsås kirke - Park.pl Overføres , , Bosetting av flyktninger , , , Bosetting av flyktninger Overf , E-veier , , , E-veier Overføres , Fylkesveier , , ,00 Side34

35 Fylkesveier - Overføres , Utbygingsarealer , , , Utbyggingsarealer - Overføres , Kloakkrenseanlegg Forsetmoen , , , Kloakkrenseanl Forsetm- Overføres , Vannverk Rognes,Bonesplassan , , , Vannverk Rognes- Overføres , E- veier E-veier Overføres , , , , Prosjektering/opprusting av bruer , , , Prosjekt/opprust. av bruer- Overføres , Fylkesveier - tilskudd , , , Fylkesveier - tilskudd - Overføres , Støren barneskole , , , Støren barneskole Overførers , Kloakkledning , , , Kloakkledning - Overføres , Utskiftning hovedvannledning , , , Utskiftning hovedvannledning - Overf ,00 Side35

36 Prosjekt investering bygg , , , Prosjekt investering bygg , Kommunale utleieboliger(lysgården) , , , Kommunale utleieboliger (Lysgården) , Soknedal barnehage , , , Soknedal barnehage , E-veier , , , E-veier , Kommunale veier og sikkerhet , , , Kommunale veier og sikkerhet , Boliger ihht. Innvandrerplan , , , Boliger ihht. Innvandrerplan , Kloakkledning Moøya. Renseanlegg , , , Kloakkledning Moøya. Renseanlegg , Soknedal Tjenestesenter - Ombygging , , , Soknedal Tjenestesenter - Ombygging , Omsorgsboliger - Svartøymoen Omsorgsboliger - Svartøymoen , , , , Vannrenseanlegg, basseng Vannrenseanlegg. Basseng , , , ,00 Side36

37 Støren Vannverk. Frøseth h.basseng , , , Støren Vannverk. Frøseth h.basseng , Finansiering av investeringsprosjekt ,00 Side37

38 Sakertilbehandling Side38

39 Sakertilbehandling Side39

40 Saksframlegg Arkivnr. 034 Saksnr. 2013/10-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5/ Eldres råd 5/ Utvalg for helse og omsorg 2/ Administrasjonsutvalget 1/ Arbeidsmiljøutvalget 3/ Formannskapet 5/ Kommunestyret 2/ Saksbehandler: Knut Dukane Plan for effektivisering - Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 S Plan for effektivisering - Midtre Gauldal kommune 2 X Prosjektmandat - sammen om en bedre kommune - prosjekt fulltidsorganisering og prosjekt arbeidsglede og nærvær 3 X Referat - møte i styringsgruppa for prosjekt fulltidsorganisering og arbeidsglede/nærvær - dato Side40

41 Vedlegg 1 Prosjektmandat - sammen om en bedre kommune - prosjekt fulltidsorganisering og prosjekt arbeidsglede og nærvær 2 Referat - møte i styringsgruppa for prosjekt fulltidsorganisering og arbeidsglede/nærvær - dato Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 87/12 Handlingsplan med økonomiplan at det skulle utarbeides en plan for effektivisering for rammeområde 4 og 7 innen Formannskapet vedtok i sak 83/12 den , med hjemmel i kommunelovens 13, å opprette en styringsgruppe som er ansvarlig for omstilling og effektiviseringstiltak som skal gjennomføres. Leder for gruppen er ordfører og øvrige medlemmer er Jorid E. Bjørnevoll, Tor Flagestad, Per I Almås, (HTV) og rådmann. Vurdering Hensikten med planen som fremlegges for kommunestyret er å avklare styringsgruppens mandat og oppgaver, samt gi føringer for prosessen/ene. Planen er på nåværende tidspunkt meget overordnet, men når styringsgruppen oppnevner ulike prosjektgrupper og gir mandat, mål og føringer så blir det langt mer detaljert. Dette arbeidet blir gjort når styringsgruppen har fått dannet seg et helhetlig bilde av alle løpende og kommende prosjekter. Oppnevnte styringsgruppe har kun hatt tid til et møte for å behandle planen, men ble enige om etterfølgende innstilling. Deltakelse og medvirkning fra ansatte er nødvendig og viktig i prosessene som skal gjennomføres og når prosjektgrupper/arbeidsgrupper opprettes så skal tillitsvalgte være representert. Det vil også være viktig å sette sammen diverse prosjektgrupper med rett type kompetanse. I dette ligger bl.a at arbeidsgruppene kan være sammensatt med ansatte på tvers av enheter, og det vil kunne være hensiktsmessig å benytte ekstern kompetanse. Prosjektgrupper som må nedsettes er bl.a: - Oppussing blå avdeling - Arbeidsglede og nærvær - Fulltidsorganisering (heltid) innen pleie og omsorg - Omstilling og effektivisering innen EKT - Omorganisering av nattevaktfunksjon i Singsås og Soknedal - Vurdere om/når det kan være aktuelt å foreta en gjennomgang/evaluering av to-nivå modellen. Side41

42 Informasjon er en meget viktig faktor i omstillingsprosesser. Dette forholdet må vektlegges, og styringsgruppen må utarbeide en informasjonsplan. Varaordfører er leder for administrasjonsutvalget, samt at han skal ha særskilt fokus på næringsutvikling. I tillegg har han en sentral rolle i prosjektet Saman om en betre kommune I arbeidet/prosessene som kommunen går inn i nå bør han gis en godtgjøring tilsvarende 80% for å kunne ha nødvendige tidsressurser til å følge opp på en god måte. Ekstrakostnadene ved dette dekkes av tildelte prosjektmidler fra Saman om en betre kommune Styringsgruppens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar nedenstående overordnede plan for effektivisering: a. Styringsgruppen for omstilling og effektivisering Mandat Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak i sak 87/12 og formannskapets vedtak i sak 83/12 skal styringsgruppen opprette prosjekt/arbeidsgrupper og utarbeide føringer, rammer, mandat og mål for disse. Styringsgruppen kan videre initiere endringer i prosjektstruktur, mandat og sammensetningen av prosjektgruppene når det er naturlig at dette ikke gjøres av rådmannen eller andre utvalg. Videre skal styringsgruppen følge opp framdriften i arbeidet, kvalitetssikre arbeidet og understøtte arbeidet i prosjektene med nødvendige avklaringer. Styringsgruppen skal ha fokus på at prosjekt/arbeidsgruppene settes sammen med god og hensiktsmessig kompetanse. Herunder kunne anvende ekstern kompetanse. Eventuelle kostnader med dette belastes R-8 inntil kr ,- Styringsgruppen kan initiere til og oppnevne nye delprosjekter hvor det er naturlig at dette ikke gjøres av andre utvalg eller rådmannen. Styringsgruppen skal tilrettelegge for god informasjon om arbeidet i prosjektet/ene til kommunestyret og i organisasjonen for øvrig, herunder utarbeide informasjonsplan. Medlemmer Erling Lenvik, Jorid E. Bjørndalsvoll, Tor Flagestad, Per I Almås og rådmann. b.tilbakemelding/informasjon Styringsgruppen må i mandatbeskrivelsene ha fokus på at informasjon og tilbakemeldinger og må gis til respektive hovedutvalg og administrasjonsutvalget c. Representasjon av tillitsvalgte Tillitsvalgte skal være representert i alle prosjektgrupper iht Hovedavtalens bestemmelser. d. Frikjøp av varaordfører Varaordfører godtgjøres tilsvarende 80% stilling så lenge prosjektet Saman for en betre kommune løper som medlem av styringsgruppen for prosjektet. Varaordfører kan ikke være prosjektleder. Kostnadene føres og dekkes på budsjettet av tildelte prosjektmidler. Side42

43 e. Oppsigelser Kommunens målsetting er å unngå oppsigelser av fast ansatte i størst mulig grad, jfr og vedtak i Administrasjonsutvalget i sak 11/12 den 26 nov 2012 Avtale om prinsipper og prosedyrer ved nedbemanning i MG kommune f. Generelt Organisasjon og personalavdelingen og økonomiavdelingen skal på beste måte understøtte arbeidet i prosjektgruppene med faglige avklaringer, økonomiske beregninger o.a. som prosjektgruppene ber om. Spesielt viktig vil det være å følge gjeldende bestemmelser i avtale og lovverk ift nedbemanning/omplassering. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Bjørn Enge fremmet følgende forslag: Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsetter at det fremlegges statusrapport på hvert møte. Lars Woldmo fremmet følgende forslag: Det forutsettes brukermedvirkning i alle arbeidsgrupper som nedsettes. Forslag fra Bjørn Enge og Lars Woldmo enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsetter at det fremlegges statusrapport på hvert møte. Det forutsettes brukermedvirkning i alle arbeidsgrupper som nedsettes. Saksprotokoll i Eldres råd Bjørn Enge fremmet følgende forslag: Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsetter at det framlegges statusrapport på hvert møte. Lars Woldmo fremmet følgende forslag: Side43

44 Det forutsettes brukermedvirkning i alle arbeidsgrupper som nedsettes. Forslag fra Enge og Woldmo - enstemmig vedtatt. Vedtak Eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsetter at det framlegges statusrapport på hvert møte. Det forutsettes brukermedvirkning i alle arbeidsgrupper som nedsettes. Side44

45 PROSJEKTMANDAT Sammen om en bedre kommune Prosjekt fulltidsorganisering Prosjekt arbeidsglede og nærvær Side45

46 Innledning Midtre Gauldal er en kommune i omstilling. Omstillingsarbeidet har et klart definert overordnet mål, alle kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå. Kommunen har også tidligere, i , deltatt i det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet. Målsetting var bl.a., -Best mulig ressursbruk i alle ledd og på alle nivå i organisasjonen. -Tilfredse brukere gjennom kontinuerlig forbedring og utvikling av tjenestene. -Styrket endringskompetanse hos ledere og medarbeidere. Vi anser prosjektet sammen om en bedre kommune som et positivt bidrag til omstillingsprosessen. I prosjektet vil vi ha særlig fokus på konstruktiv dialog med ansatte, gode rutiner for informasjon og kommunikasjon, samt fokus på organisasjonskultur. Vårt utgangspunkt er at vi har betydelige utfordringer i forhold til arbeidstidsordninger i form av mange deltidsstillinger med til dels svært lave stillingsandeler. I tillegg har Midtre Gauldal kommune høyt sykefravær, i 2012 var dette gjennomsnittlig på 8,3%. Disse utfordringene er særlig fremtredende innenfor områder som pleie og omsorg og renholdstjenester. Prosjektet har en tidsramme f.o.m Mål for prosjektet Gjøre den kommunale organisasjonen mer robust og handlekraftig gjennom bærekraftige arbeidstidsordninger. Utvikle et godt arbeidsmiljø som skaper trivsel og økte nærværsfaktorer. Dette skal bidra til bedre tjenester for innbyggerne. Ønsket effekt: Omfang Eliminere uønsket deltid Større fleksibilitet God organisasjonskultur (eierskap til virksomheten) Økt trivsel målt ved hjelp av medarbeiderundersøkelse Økt nærværsfaktor langsiktig mål 95% Reduksjon av utgifter til sykefravær Økt kompetanse på nærværsarbeid Prosjektet omfatter følgende hovedarbeidsområder: Gjennomføre ulike kartlegginger Utvikling av arbeidstidsordninger, særlig innen pleie og omsorg Skape vinn vinn forståelse, gjennom videreutvikling av medarbeiderskap Oppfølging av sykemeldte Forebygging av sykdom og fravær Trivselstiltak på arbeidsplassen Kompetanseutvikling Prosjektet er en del av og samordnes med øvrig effektiviseringsarbeid. Side46

47 Forventet gevinst Bedre kvalitet på tjenestene Bedre fleksibilitet og effektivitet Arbeidsglede og trivsel Økt nærvær og dermed redusert vikarinnleie Attraktive arbeidsplasser Økt kontinuitet i personalet Bedre ressursutnyttelse Måles ved hjelp av: Brukerundersøkelser Medarbeiderundersøkelser Sykefraværsstatistikk Uførestatistikk Flere søkere til ledige stillinger Forankring Kommunestyret har gjort vedtak i forbindelse med behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan om at det skal gjennomføres en organisasjonsgjennomgang. Administrasjonsutvalget har fulgt dette opp i møte gjennom en egen sak om fremtidige arbeidstidsordninger i kommunen, med særlig fokus på pleie og omsorg. Formannskapet har i vedtak besluttet å søke opptak i programmet Saman om ein betre kommune. Av vedtaket fremgår det at Formannskapet har opprettet en felles styringsgruppe for prosjektene fulltidsorganisering og prosjekt arbeidsglede og nærvær. Styringsgruppen består av varaordfører Bjørn Enge, leder, Kari Stensås, tillitsvalgt for Fagforbundet og Bodil Brå Alsvik, assisterende rådmann. Økonomi og ressurser Prosjektet finansieres med årlig tilskudd fra KRD kr For året 2013 er kommunen i tillegg tildelt kr i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Prosjektet drives med egne personalressurser; ledere, folkevalgte, tillitsvalgte, verneombud, personalkontor, BHT og NAV. Prosjektorganisering Styringsgruppen har ansvar for ledelse og framdrift i prosjektet. Bjørn Enge, leder Kari Stensås Bodil Brå Alsvik Side47

48 Det opprettes prosjektgrupper/arbeidsgrupper etter behov: Prosjektgruppe fulltidsorganisering: Gruppen vil bestå av styringsgruppens leder, ledere innen pleie og omsorg, verneombud, tillitsvalgt og ressurspersoner Prosjektgruppe arbeidsglede og nærvær: Prosjektleder og virksomhetsteamet Fulltidsorganisering: Leder av styringsgruppen har i egenskap av å være leder i Administrasjonsutvalget hatt ansvar for å iverksette dette arbeidet i 2012, og skal være ansvarlig for drive denne delen videre. Arbeidsglede og nærvær: Prosjektleder er personalleder Inger-Marie Bråten Fordeling av tildelte midler Prosjektet har for 2013 til disposisjon: kr Midlene fordeles slik: Vikarutgifter, møter, kurs etc, Kompetanseheving for ansatte, Reiser og driftsutgifter Til sammen kr Prosjektledelse og ansvar kr For prosjektleder arbeidsglede og nærvær tas dette inn i kommunens budsjett. For leder av styringsgruppen skal arbeidstid i prosjektet godtgjøres i samsvar med løpende innrapportering. Side48

49 Side49

50 Referat Styringsgruppen for prosjekt fulltidsorganisering og arbeidsglede/nærvær hadde møte torsdag kl Styringsgruppen består av Bjørn Enge, leder, Kari Stensås, hovedtillitsvalgt Fagforbundet og Bodil Brå Alsvik, assisterende rådmann. Sak til drøfting: Mandat for prosjektet samt budsjett. Det ble fremlagt forslag til prosjektmandat, dette ble drøftet. Styringsgruppen vil bemerke at prosjektmandatet må være et levende dokument og forutsetter at mandatet vil måtte endres og videreutvikles. Budsjettet ble drøftet innefor rammen av tildelte midler. Styringsgruppen mener at dette er en foreløpig fordeling og at en må komme mer detaljert tilbake til budsjettet etter hvert som prosjektet utvikles. Bjørn Enge, leder Side50

51 Saksframlegg Arkivnr. Q12 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 3/ Saksbehandler: Knut Dukane Bompengesøknad E-6 sør. Behandling i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 I Saksfremlegg bompengesøknad - første sending Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 I Saksfremlegg bompengesøknad E6 sør Sør-Trøndelag fylkeskommune 3 I Trondheimsveien - E6 sør - bompengesøknad - notat Sør-Trøndelag fylkeskommune av I Informasjonsfilm "Trondheimsveien" Trondheimsveien 5 S Bompengesøknad E-6 sør. Behandling i Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Sør Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet et felles saksfremlegg ad bompengesøknad E-6 sør. Dette følger her: Bompengesøknad E6 sør Jaktøysletta Oppland/Hedmark grense. Bakgrunn. Arbeidet med betydelig oppgradering av den nasjonale transportkorridoren E6 sør/rv3 har pågått i svært mange år. Flere fylkesting har gjennom årene i tilknytning til det nasjonale transportplanarbeidet vært svært tydelige på at investeringer i denne korridoren må prioriteres. Oppgraderingen har til nå vært preget av partielle utbedringer, som hver for seg har bedret fremkommelighet og trafikksikkerhet på de strekninger hvor investeringene er iverksatt, for eksempel. Melhus sentrum, men som har forsterket inntrykket av svært variabel standard. E6 Trondheim-Oppland grense er viktig del av en nasjonal transportkorridor og er Midt- Norges viktigste hovedveg, sammen med Rv 3 Ulsberg-Hedmark. Disse vegene har i dag en standard på disse strekningene som er særmerkt ved store standardsprang, vegbredde og Side51

52 kurvatur som ikke på noen måte er tilpasset dagens og fremtidens transport og gir betydelige hindringer for utvikling i tettstedene vegene går gjennom. Store deler av dagens hovedveinett er dermed ikke tilpasset kravene til trafikksikkerhet og fremkommelighet og er betydelig hemmende for næringslivet i hele Trøndelag, og tilsvarende for den nasjonale/internasjonale transporten nord-sør. Det er også for dette prosjektet gjennomført en konseptvalgutredning. Den gjennomførte konseptvalgutredningen er for en del basert på intensjoner og vedtak i gjeldende Nasjonal transportplan (NTP) både regionalt og i Stortinget. Dette gjelder særlig Oppdal sentrum og Vindalsliene-Korporals bru, som begge var foreslått utbygd/startet opp i første del av perioden. Fylkesrådmannen finner det naturlig å peke på de forslag som fremkommer fra etaten i forslag til NTP , hvor det først er ved +45% (i forhold til planteknisk ramme) at Vindalsliene- Korporals bru ligger inne med midler til oppstart i Bompengesøknaden tar utgangspunkt i en forutsetning om at +45% legges til grunn. Dagens nasjonale infrastruktur både på vei og bane er svært sårbar gjennom bla Soknedalen. Forholdene har tidvis resultert i at landet er «delt i to» når det gjelder landverts transport med de ulemper og økte kostnader det medfører på grunn av at alternative ruter er lengre. Behovet for en betydelig opprusting på strekningen nødvendiggjør økt handlingstempo og best mulig samarbeid mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket. Vedtak av betydning for bompengesøknaden, herunder prinsippvedtak om bompengefinansiering. Fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet følgende prinsippvedtak i møte 19. juni 2006: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune slutter seg til forslaget om prosjektfinansiert utbygging av strekninger på E6 Oppland grense-tonstad og Rv3 Hedmark grense-ulsberg for å få en sammenhengende, raskere og mer rasjonell utbygging av strekningene. Dette forutsetter at planarbeidet på de aktuelle prosjektstrekningene intensiveres. 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune mener prinsipielt at det fullt ut er en statlig oppgave å finansiere stamvegnettet og beklager at dette ikke følges opp i statsbudsjettet. Med bakgrunn i den økende konkurranse om gjennomføringen av slike prosjekt mener Sør- Trøndelag fylkeskommune at det er nødvendig med lokale bidrag i finansieringen og gir sin tilslutning til at strekningen finansieres delvis med bompenger. Det forutsettes at det på strekninger der det ikke finnes alternativ vei, bør lokaltrafikken skjermes mest mulig mot bomavgift. Alle berørte kommuner på strekningen Jaktøysletta Oppland/Hedmark grense har behandlet saken og har gjort tilsvarende prinsippvedtak om sammenhengende utbygging og bompengefinansiering av E6 sør/rv3 i Dette gjelder følgende kommuner: Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal. Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet høringsuttalelse til NTP i møte 22. april 2008, sak 24/09 og uttalte bla. følgende: Sør-Trøndelag fylkeskommune mener det er helt nødvendig med en utbedring av Sør korridoren. Dette gjelder E 6 i Trondheim (Tonstad Jaktøyen) med lokale tilknytningsveier, E 6 Melhus Støren, E 6 sør for Støren og Rv.3. Det er også viktig at sentrumstiltakene på E 6 i Oppdal gjennomføres som foreslått i NTP i Sluppen Stavne må også sikres finansiering slik at parallell utbygging kan skje med E6-sør. Riksveg 3 er selve livsnerven for landverts nyttetransport mellom det sentrale Østlandsområdet og Midt-Norge. På lange strekninger av Rv. 3 har storbiltransporten 30cm. til disposisjon på hver side av bilen. Med høye biler og dagens dårlige kurvatur sier det seg Side52

53 selv at denne trafikken er risikobetont. Trafikksikkerheten er på et lavmål og ulykkesfrekvensen stor. På strekningen Ulsberg Kolomoen er det ikke mulig å snakke om 0- visjon. Stortinget vedtok NTP i juni I vedtaket heter det bla at flertallet er kjent med at kommunene langs E6 og rv 3 mellom Oppland/Hedmark grense og Trondheim har gått inn for prinsippet om delvis bompengefinansiert utbygging av E6/rv 3 på denne strekningen. Flertallet er også positiv til et slikt initiativ som betrakter utbyggingen som èn samlet utbygging. Statens eventuelle andel i et slikt bompengeopplegg vil utgjøre den statlige finansieringen av de prosjekter som ligger inne i NTP Flertallet ber departementet om å bidra til at en eventuell bompengefinansiert utbygging av E6/rv 3 gjennomføres på en slik måte at prosjekter som ligger inne i (Oppdal sentrum og Korporals bru - Vindalsliene), ikke får forsinket oppstart. Dette vedtaket samsvarte svært godt med de regionale og lokale politiske vedtakene og ambisjonene for raskest mulig utbygging av hovedveinettet sør for Trondheim. Vedtaket i Stortinget innebar at arbeidet med planavklaring og finansieringsløsning innenfor rammen av en helhetlig og sammenhengende utbygging måtte intensiveres. Strekningen sørover fra Trondheim til Jaktøysletta omfattes av Miljøpakke Trondheim. Det har derfor vært naturlig at utviklingsprosjektet Trondheimsveien har tatt utgangspunkt i strekningen fra Jaktøysletta til Oppland/Hedmark grense. KVU E6 sør/rv3 Jaktøysletta Oppland/Hedmark grense. Til grunn for KVU-arbeidet ligger følgende samfunnsmål: I 2040 har transportkorridoren E6/rv.3 mellom Trondheim grense og Hedmark/Oppland grense et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods. Anbefalingen er basert på et mulig fremtidsbilde for korridoren i 2040, og bygger på at strekningen har stor grad av fleksibilitet for gradvis utvikling til den framtidige situasjonen. Det mest prekære investeringsbehovet for å nærme seg effektmålene er nord for Ulsberg, hvor trafikkmengdene er høye og vegstandarden lav. I tillegg er det her strekningene med best samfunnsøkonomisk lønnsomhet finnes. Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet Konseptvalgutredningen for strekningen i møte 25.april 2012, sak 35/12 og vedtok følgende: 1. Sør-Trøndelag fylkesting mener at samfunnsmålet som ligger til grunn for konseptutviklingen kunne vært mer offensivt, og at etableringen av et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods, som er betydelig bedre enn dagens system, må synliggjøres i den kommende Nasjonale transportplan Sør-Trøndelag fylkesting slutter seg til det valgte kombinasjonskonsept for vegutbygging E6/Rv3 slik det fremgår av Konseptvalgutredning, og anbefaler at dette legges til grunn for videre planlegging og gjennomføring. 3. Sør-Trøndelag fylkesting slutter seg også til konklusjonene hva angår konsept 5 Jernbane, og forutsetter at dette inngår i en samlet vurdering av nye transportkonsept knyttet til fullstendig elektrifisering av Trønderbanen/Meråkerbanen Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet Regional transportplan for Midt-Norge i møte 25.april 2012, sak 38/12, og uttalte bla følgende: Økt fremdrift på viktige riksvegprosjekter på E39 og E6. Staten bør legge til rette for å starte prøveordning med prosjektfinansiering langs viktige strekninger på riksvegnettet. Staten bør foreta en grundig gjennomgang og oppdatering av sine transportmodeller og modeller som blir brukt til samfunnsøkonomiske analyser. Side53

54 Riksvegene må planlegges og bygges ut ikke bare for personbil, men også for kollektivtrafikk og gående og syklende. Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet høringsutkast til ny nasjonal transportplan for perioden i møte 20.juni 2012, sak 58/12, og uttalte bla følgende: Fylkestinget ber om at E6 /Rv3 sør for Trondheim (Jaktøyen-Hedmark-Oppland grense) blir prioritert i første del av NTP , denne del av E6 er den desidert dårligste del av E6. Utbyggingen må skje som ett prosjekt, og det må legges til rette for en samlet prosjektfinansiering slik at det blir en sammenhengende utbygging. Fylkestinget vil be Stortinget om å prioritere opp samferdselssektoren vesentlig i den kommende NTP-perioden. Selv med en økning på 45 % i forhold til inneværende periode vil vi ikke kunne følge opp de prioriterte prosjekter i Trøndelag. Skal vi kunne ta igjen forsømt vedlikehold og manglende investering vil rammen for kommende vegplanperiode måtte økes vesentlig utover de 45 % som er antydet som øvre ramme fra samferdselsetatene. Det må legges til rette for økt framdrift på viktige riksvegprosjekter på E39, E6 og RV3. Riksvegene må planlegges og bygges ut ikke bare for personbil, men også for kollektivtrafikk, gående og syklende. Helhetlig drøfting. Oppsummering av dagens situasjon for vegstrekninger. Korridoren har fem naturlig strekninger som hovedinndeling. Hver av disse strekningene er relativt like med tanke på topografi, dagens vegstandard, bebyggelse, mulig jordbrukskonflikter m v, men med relativt store forskjeller strekningene imellom. Ulsberg Hedmark grense: Dagens veg har avkjørsler men relativt få utenom en parsell på ca. 4 km gjennom Innset. Gjennomsnittlig ÅDT (30 % tunge). Relativt høy ulykkeskostnad per kilometer og ulykkesfrekvens over gjennomsnittet for korridoren. Gjennomsnittlig fartsgrense 73,9 km/time. Varierende kurvatur med forbikjøringsmulighet noen steder. Ingen gang- og sykkelveg. Oppland grense - Oppdal: Dagens veg har i prinsippet avkjørsler på hele strekningen, men sør for Driva er det svært lite bebyggelse. Gjennomsnittlig ÅDT for (22 % tunge kjøretøy). Gjennomsnittlig fartsgrense 78,0 km/time. Veg med god kurvatur de fleste steder, mange bra muligheter for forbikjøring. Ulykkesfrekvensen som gjennomsnittet for korridoren. Separat gang og sykkelveg inn mot Oppdal. Oppdal - Ulsberg: Dagens veg har avkjørsler mer eller mindre tett på hele strekningen, særlig inn mot Oppdal. Gjennomsnittlig ÅDT (20 % tunge). Gjennomsnittlig fartsgrense 72,2 km/time. Høy ulykkesfrekvens gjennom Oppdal, ellers på nivå med gjennomsnittet for korridoren. Brukbar til god kurvatur med forbikjøringsmulighet på lange deler av strekningen. Separat gang og sykkelveg inn mot Oppdal. Ulsberg Berkåk: Dagens veg har avkjørsler på hele strekningen, men i praksis svært få på den sørligste delen mot Ulsberg. Gjennomsnittlige ÅDT er (23 % tunge). Gjennomsnittlig fartsgrense 65,1 km/time. Ingen sikre forbikjøringsmuligheter på grunn av dårlig kurvatur. Ulykkesfrekvens over gjennomsnittet for korridoren, mest der det er randbebyggelse nær Berkåk. Separat gang- og sykkelveg bare på en mindre del nær Berkåk. Berkåk Støren: Dagens veg har avkjørsler på nesten hele strekningen, men lange strekninger med liten tetthet. Vegen går gjennom to tettsteder (Berkåk, Soknedal). Gjennomsnittlige ÅDT er (19 % tunge). Det er høyest ulykkesfrekvens der horisontal og vertikalkurvaturen er dårligst. Gjennomsnittlig fartsgrense 74,7 km/time. Deler av strekningen har lange stigninger med dårlige forbikjøringsmuligheter og dårlig kurvatur, noe som reduserer kjørefarten for tunge kjøretøy. Separat gang- og sykkelveg bare på mindre del nær Berkåk. Støren - Jaktøyen: Dagens veg er delvis avkjørselsfri veg av god standard i 2-4 felt, men Side54

55 delvis gammel vegtrasé med randbebyggelse gjennom tre tettsteder (Kvål, Ler, Lundamo). Dagens gjennomsnittlige ÅDT er (14 % tunge). Det er høye ulykkeskostnader på de deler av strekningen som har gammel vegtrasé. Gjennomsnittlig fartsgrense er 75,4 km/time. Trafikkbelastningen er så stor at kjørefart reduseres i rushperioder. Parseller med randbebyggelse og avkjørsler har stort sett separat gang- og sykkelveg. Stortingsmeldingen om NTP for perioden (St. meld ) [5]. inneholder en oversikt over de mål som regjeringen foreslo og som lå til grunn for Stortingets vedtak. Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken ble utrykt på følgende måte: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Denne behovsformuleringen er ytterligere presisert i de fire prikkpunktene som er sitert nedenfor: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. Transportsystemet skal være universelt utformet. Korridoren har en dominerende plass i transport mellom nord og sør i Norge. Nasjonale mål om reduserte avstandskostnader vil derfor ha betydning for brukere over store deler av landet. Korridoren er særlig viktig for eksportrettet virksomhet på Nord-Møre, i Trøndelag og store deler av Nord-Norge. Dermed er korridoren også et viktig ledd i tilrettelegging for næringsmessig utvikling av disse delene av landet. Korridoren har en ulykkeskostnad på veg som er relativt høy som følge av relativt store trafikkmengder over store avstander. Dette er en så viktig veg i nasjonal sammenheng at den trenger en betydelig reduksjon i ulykkeskostnader om nasjonale mål for slik reduksjon skal bli nådd. Vegens standard er varierende med hyppige sprang i standard. Målet om sammenhengende standard er ekstra relevant for denne lange nasjonale korridoren. Effekten av befolkningsvekst vil reflekteres i de etterspørselsbaserte behovene. Øvrige behov identifisert fra lokale planer kan summeres opp på følgende måte: Redusert reisetid regionforstørring. Tettstedsutvikling i alle kommuner, men sterkest fokusert for de 4 i Melhus kommune Reduserte klimagassutslipp fra transport Bedre trafikksikkerhet Utvikling av lokal næringsaktivitet og nærings- og serviceareal I denne sammenhengen er følgende begrep benyttet til å beskrive trafikantenes individuelle og kollektive behov: Tilgjengelighet: transportmuligheten er tilgjengelig for alle trafikantgrupper med akseptabel oppetid (andel av årets timer der transportmuligheten er tilgjengelig) Framkommelighet: akseptabel gjennomsnittlig reisehastighet. Pålitelighet: forutsigbar reisetid, risiko for forsinkelse, andel av reiser innen rammen av definert forsinkelse. Sikkerhet: god sikkerhet for alle. Komfort: akseptabel reisekomfort og reiseopplevelse. Mange behov er relativt allmenngyldige for brukere av enhver hovedveg. For den aktuelle korridoren kan det pekes på noen særlige forhold: En stor del av trafikken er lange reiser. Dette gjelder særlig sør for Støren. En stor del av trafikken har start eller mål i Trondheim. Innbyggertall og økonomisk Side55

56 utvikling i Trondheim vil i stor grad styre trafikkutviklingen i korridoren. Det finnes alternative ruter til de lange reisene i korridoren, men omvegene er lange med delvis dårlig transportstandard. Storparten av næringsliv og befolkning i Midt- Norge er helt avhengig av korridoren for ekstern kontakt. Det samme gjelder også Nord-Norge, særlig for områdene sør for Narvik. Vegen går gjennom mange tettsteder, særlig i Melhus, og har i tillegg lange strekninger med mange avkjørsler. Dette gir ulemper med tanke på miljø, sikkerhet og framkommelighet. Konklusjonen for eksisterende veg er: For den alt overveiende del av de aktuelle vegstrekningene, er standarden lavere enn vegnormalstandard. Varierende standard, avhengig av veghistorikk Dårlig linjeføring, horisontalt og vertikalt Mangelfull bredde Dårlig klassedeling av vegnettet gjennom lokal tettbebyggelse Manglende frostsikring og ujevne telehiv på deler av strekningen. Prosjektet skal gi: Jevn vegstandard God framkommelighet God kjørekomfort til alle årstider De forskjellige trafikantgruppene kan holde sin kjørefart uten vesentlige forsinkelser Kjøretidene skal være forutsigbare Bedret sikkerhet Redusere ulykker, skader. 0-visjonen tilstrebes. God kommunikasjonen internt i kommunene og i regionen. Tettstedsutviklingen og kollektivknutepunkt. Ny E6 vil i meget stor grad bidra til å rydde opp i de trafikale forhold og miljøforholdene i de mange tettstedene langs veien. Dessuten vil en ny E6-føring gi betydelige muligheter for utvikling av attraktive og funksjonelle tettsteder, både som service-og næringsområder og for konsentrert boligbygging. Følgende tettsteder vil ved gjennomføring av prosjektet få en ny trafikal situasjon: Melhus ( prosjektet er gjennomført, og gir et svært godt eksempel på hvordan rammebetingelsene for tettstedet endrer seg dramatisk etter vegomleggingen). Kvål. Her vil ny trase tangere tettbebyggelse langs østsida av Gaula. Eksisterende E6 vil betjene lokaltrafikk og bli fylkesveg. Nærmeste kryss mot ny E6 blir ved Skjerdingstad. Ler. Her vil ny veg på vestsiden nødvendiggjøre en tverrforbindelse mellom ny E6 og gammel E6 (som blir nedklassifisert). Dette gir et svært godt grunnlag for en kollektivterminal i/ved tettstedet. Lundamo. Ny veg på vestsiden fjerner gjennomgangstrafikken. Dagens E6 er en betydelig barriere i tettstedet. Soknedal. Ny E6 vil tangere tettstedsbebyggelsen og vil innebære at gjennomgangstrafikken fjernes. Nytt to-planskryss vil forenkle den lokale tilknytning til tettstedet og bedre de trafikale forholdene dramatisk. Plassering av en kollektivterminal her kan være aktuelt. Berkåk. Hovedalternativet innebærer at mesteparten av ny E6 vil passere tettstedet i tunnel. Dette innebærer store muligheter for å utvikle Berkåk som et funksjonelt handels- og servicesenter i årene fremover. Berkåk er et kollektivknutepunkt både for jernbane og buss, og forholdene vil ligge godt til rette for å utvikle en kollektivterminal. Plansituasjonen. Rennebu kommune/midtre Gauldal kommune: Kommunedelplanforslag for strekningen Ulsberg Berkåk - Løklia er utarbeidet. Etter vedtak i begge kommuner er planforslaget sendt ut på høring. Det forventes trasevedtak i Side56

57 kommunestyrevedtak i mars Planforslaget omhandler ett hovedalternativ og tre sekundære alternativer. Midtre Gauldal kommune: Arbeidet med ny og samlet reguleringsplan for Vindalsliene - Korporalsbrua (Soknedal) er i sluttfasen og forventes godkjent i kommunestyret i desember Planen avløser tre tidligere vedtatte reguleringsplaner, som måtte endres av hensyn til nye vegnormalkrav om midtrekkverk. Den nye planen får meget små konsekvenser for tidligere vedtatt vegtrase. Melhus kommune: Kommunedelplan for strekningen Håggå - Skjerdingstad er godkjent i Melhus kommunestyre Reguleringsplanarbeid vil starte i Prosjektets utbyggingsrekkefølge. Ulsberg Storpynten Tiltak ikke forutsatt iverksatt før etter Storpynten - Berkåk nord Kostnad: 1370 mill.kr. Berkåk nord Løklia Kostnad: 910 mill.kr. Løklia Vindalsliene. Tiltak ikke forutsatt iverksatt før etter Vindalsliene Korporalsbrua Kostnad: 770 mill.kr. Korporalsbrua Storløkkja Kostnad: 310 mill.kr. Storløkkja - Håggå Tiltak ikke forutsatt iverksatt før etter Håggå - Gylland Kostnad: 20 mill.kr. Gylland - Hovin (Foss) Kostnad: 130 mill.kr. Hovin (Foss) - Røskaft Kostnad: 130 mill.kr. Røskaft Skjerdingstad Kostnad: 3360 mill.kr. Skjerdingstad Jaktøyen Tiltak ikke forutsatt iverksatt før etter Sum kostnader er 7000 mill kr i 2014 prisnivå og inkl mva i hht beregningsregler før Det legges opp til å etablere 6 bomstasjoner på ny E6 mellom Ulsberg i Rennebu kommune og Jaktøya i Melhus kommune og 4 bomstasjoner på parallellvegnettet: På ny E6 Storpynten i Rennebu kommune. På ny E6 Garli i Midtre Gauldal kommune (på grensen mot Rennebu kommune). På ny E6 Korporalsbrua i Midtre Gauldal kommune. På ny E6 Håggå i Melhus kommune (på grensen mot Midtre Gauldal kommune).. På ny E6 Røskaft i Melhus kommune. På ny E6 Skjerdingstad i Melhus kommune. På eksisterende E6 ved Garli i Midtre Gauldal kommune. På parallellveg ved Håggå i Melhus kommune På eksisterende E6 ved Røskaft i Melhus kommune.. På eksisterende E6/parallell lokalveg ved Skjerdingstad i Melhus kommune. Når det etableres 6 bomstasjoner på ny E6, vil en del trafikanter, særlig lokaltrafikk mellom tettstedene, kunne velge andre kjøreruter for å unngå å betale bompenger. Med ny E6 vil eksisterende E6, samt deler av lokalveinettet kunne fungere som attraktive omkjøringsveger. For å begrense trafikklekkasjen til parallellvegsystemet vil det bli satt opp 4 bomstasjoner på de mest aktuelle strekningene. Det er gjort foreløpige grove beregninger av hvilket takstnivå som er nødvendig for å kunne bompengefinansiere 50 % av en samlet utbygging for 7000 mill kr. Bomstasjon Takst 2012-kr. Takst 2012-kr Lett bil Tung bil Storpynten Side57

58 Garli Korporalsbrua Håggå Røskaft Skjerdingstad Taksten for tung bil (over 3500 kg) beregnes som takst tilsvarende 3 ganger taksten for lett bil. Rådmannens oppsummering. Utbyggingen av ny E6 i Sør-Trøndelag må ses i sammenheng med utbyggingen sør for fylkesgrensen. Utbyggingen i Gudbrandsdalen (Ringebu-Otta) vil fortsette i høyt tempo med bakgrunn i nylig godkjent bompengesøknad i Stortinget (Prop. 51S( ). Hovedinnsatsen her vil særlig knyttes til omlegging forbi tettsteder og midtdeler; altså i tråd med de ambisjoner som ligger til grunn for E6 i Sør-Trøndelag sør for Trondheim. Samlet sett vil disse prosjektene, sammen med sterk satsing på Dovrebanen, bidra til en betydelig bedring av transportforholdene på strekningen med hensyn til fremkommelighet, trafikksikkerhet og tidsbruk, og dermed bedre næringslivets konkurransekraft i forhold til viktige markeder utenfor fylket. Utbyggingen av ny E6 sør vil bidra til økt hastighet og dermed reduserte reisetider lokalt og regionalt. Dette vil bidra til regionforstørring og redusere tidsavstanden mellom Trondheim og kommunene/sentrene sør for Trondheim. Utbyggingen av ny E6 sør vil, med bakgrunn i Konseptvalgutredningen (KVU), innebære investeringskostnader på knapt 11 mrd.kr. over en periode på år, og 7 mrd. kr. frem til 2023 i henhold til foreliggende søknad. Dette innebærer, etter rådmannens oppfatning, betydelige muligheter for næringslivet i regionen i anleggsperioden, både med hensyn til entreprenørvirksomhet/underleveranser og leveranser i form av varer og tjenester for øvrig. I Gudbrandsdalen regnes det med at 1000 personer er i arbeid under anleggsperioden, og det er ingen grunn til å tro at aktiviteten blir lavere i vår del av E6. Foreliggende bompengesøknad tar utgangspunkt i en statlig finansieringsandel på 50%. Med bakgrunn i trafikkgrunnlaget og akseptabel bombelastning er det ikke mulig å finansiere hele strekningen mellom Jaktøysletta og Oppland/Hedmark grense. Full utbygging og evt. lavere bomsatser vil kreve høyere statsandel. Det er tatt utgangspunkt i søknaden i dagens finansieringsregime. Evt. endringer i dette på sikt vil også kunne endre rammebetingelsene for prosjektet. Det er lagt opp til at bomstasjonene settes opp ved anleggsstart på de aktuelle utbyggingsetappene, dvs. parallellinnkreving. Innkrevingsperiode for hver bomstasjon er foreslått til 15 år, som er det nivået Samferdselsdepartementet normalt forutsetter. Det medfører, med det opplegget som ligger i søknaden, at siste bom rigges ned senest i Den totale belastningen på hele strekningen vil variere over tid etter hvert som bomstasjonene settes i drift. Det finnes flere modeller for bompengeinnkreving, men foreliggende søknad legger til grunn en mest mulig lik belastning knyttet til den enkelte utbyggingsetappe. I søknaden er det valgt en «spredningsmodell» fremfor en modell med få bomstasjoner for eksempel på kommunegrensene. Rådmannen mener at bompengesøknaden, slik den foreligger, gir en mest mulig rettferdig belastning både regionalt og lokalt. Avslutningsvis vil rådmannen understreke at manglende investeringer i den viktigste riksvegen i fylket gjennom flere år, har medført mange ulykker og tidvis store fremkommelighetsproblemer både for gods- og persontransport. Standarden har ikke fulgt med i samfunnsutviklingen og det er akkumulert et behov som i løpet av de neste år må tilfredsstilles. Bompengesøknaden må oversendes Vegdirektoratet så snart lokale vedtak foreligger. Justeringer i saken i VD kan innebære at saken må behandles på nytt i kommunestyrene og Side58

59 fylkestinget 1. halvår Søknaden er imidlertid utarbeidet i tett samarbeid med Statens vegvesen region Midt og skulle således ha en standard som ikke skulle indikere omfattende endringer. Dette er selvfølgelig avhengig av hvilke beslutninger som gjøres i kommunale og fylkeskommunale organer. Innstilling. xxxxxxx kommune gir sin tilslutning til foreliggende bompengesøknad knyttet til utbygging av E6 sør Oppland/Hedmark grense Jaktøyen på strekningen Storpynten Skjerdingstad i Sør-Trøndelag med en kostnadsramme på 7 mrd. kr.(2014-kr eks. kompensasjon for merverdiavgift.) xxxxxxx kommune slutter seg til finansieringsopplegget basert på minst 50% (inkl.dagens merverdiavgift på 9%) statlig finansiering og maksimalt 50% bompengeinntekter og med innkreving parallelt med anleggets fremdrift. xxxxxxx kommune slutter seg til prinsippene for plassering av bomstasjonene, samt satsene ved den enkelte bomstasjon i tråd med bompengesøknaden av. sine forutsetninger. xxxxxxx kommune forutsetter at anlegget bygges ut kontinuerlig med sikte på ferdigstillelse i Rådmannens vurdering (Midtre Gauldal kommune) Det vises innledningsvis til forutgående saksutreding og utarbeidet bompengesøknad. Saksutredningen og søknaden synliggjør er det av meget stor betydning på mange områder at prosjektet blir realisert. Spesielt bør en merke seg at antall trafikkuhell vil kunne reduseres betraktelig. Midtre Gauldal kommunestyre fattet i k- sak 21/09 den følgende vedtak: Midtre Gauldal kommune mener prinsipielt at det fullt ut er en statlig oppgave å finansiere stamvegnettet, og beklager at dette ikke følges opp i statsbudsjettet. Med bakgrunn i den økende konkurranse om gjennomføring av slike prosjekt mener Midtre Gauldal kommune at det er nødvendig med lokale bidrag i finansieringen og gir sin tilslutning til at strekningen Oppland grense Tonstad E6 og Rv 3 Hedmark grense Ulsberg finansieres delvis med bompenger. Det forutsettes at det på strekninger der det ikke finnes alternativ vei, bør lokaltrafikken skjermes mest mulig mot bomavgift. De springende punktene i saken er: - hvor stor andel av utbyggingene skal finansieres ved bompenger - i hvor stor grad skal lokalbefolkningen bidra til finansieringen. (Plassering av bompengestasjoner) I forslag til innstilling er bl.a følgende formulert: xxxxxxx kommune slutter seg til finansieringsopplegget basert på minst 50% (inkl.dagens merverdiavgift på 9%) statlig finansiering og maksimalt 50% bompengeinntekter og med innkreving parallelt med anleggets fremdrift. xxxxxxx kommune slutter seg til prinsippene for plassering av bomstasjonene, samt satsene ved den enkelte bomstasjon i tråd med bompengesøknaden av. sine forutsetninger. Etter rådmannens oppfatning må det være et absolutt krav at statlig bidrag skal utgjøre minst 50%, og det må arbeides videre for å få statlig medfinansiering på et høyere nivå. I perioden vil bompengebelastningen for å kjøre hele strekningen utgjøre 180 kr og det må arbeides med alternativer som kan redusere dette beløpet. Side59

60 Foreslått bomstasjon på Korporals bru vil kunne medføre at en del trafikanter vil benytte alternativ vei;- Soknedal Strinde E-6, men det er ikke noe godt alternativ. Veien er smal, stedvis bratt, svingete og er ikke utbygd for å håndtere en større trafikkmengde og ulykkesrisikoen vil være betydelig. Rådmannen mener derfor at foreslått bompengestasjon på Korporals bru bør flyttes til Fossem bru sør for Soknedal sentrum. Dette vil og bidra til å oppfylle vedtaket om at lokalbefolkningen skal skjermes mest mulig ift bomavgift. Alternativt at det utredes modeller som kan gi rabatt til lokalbefolkningen Planen synliggjør et kompromiss mellom ønskelige utbygginger ift kjørefelter/standard/hastighet og faktoren økonomi. Ser en frem i tid burde f.eks fire felts vei vært anlagt fra Klett til avkjøring til FV- 30, men alle ønskelige tiltak må og sees opp mot totale investeringskostnader og hvor høye bompengesatser som er akseptable. Samtidig med utbygging av E-6 bør kollektivtilbudet og forbedres. Som angitt innledningsvis er det meget viktig at prosjektet blir en realitet. Kommunen må derfor ikke fatte vedtak som medfører at prosjektet ikke blir en del av kommende Nasjonal transportplan Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune gir sin tilslutning til foreliggende bompengesøknad knyttet til utbygging av E6 sør Oppland/Hedmark grense Jaktøyen på strekningen Storpynten Skjerdingstad i Sør-Trøndelag med en kostnadsramme på 7 mrd. kr.(2014-kr eks. kompensasjon for merverdiavgift.) 2. Midtre Gauldal kommune slutter seg til finansieringsopplegget basert på minst 50% (inkl.dagens merverdiavgift på 9%) statlig finansiering og maksimalt 50% bompengeinntekter og med innkreving parallelt med anleggets fremdrift. Maksimal bompengesats synes for høy og den statlige andelen bør økes. 3.Midtre Gauldal kommune slutter seg til prinsippene for plassering av bomstasjonene, bortsett fra at foreslått bompengestasjon ved Korporals bru flyttes til Fossem bru sør for Soknedal sentrum, alternativt at det utarbeides rabattordninger for lokalbefolkningen, samt satsene ved den enkelte bomstasjon i tråd med bompengesøknaden/notat dat sine forutsetninger. 4. Midtre Gauldal kommune forutsetter at anlegget bygges ut kontinuerlig med sikte på ferdigstillelse i Side60

61 Trondheimsveien,E6 sør Oppland/Hedmark grense- Jaktøya. Bompengesøknad Utbygging og finansiering av E6 på strekningen Storpynten Skjerdingstad Sør-Trøndelag fylkeskommune,trondheim Side 61

62 Trondheimsveien,E6 sør Oppland/Hedmark grense- Jaktøya. Bompengesøknad Utbygging og finansiering av E6 på strekningen Storpynten Skjerdingstad Dettedokumentetbeskriverbehovetfor utbedring/ombyggingav E6 pådennestrekningenog hvilken framdrift og finansieringsomkanforventes. Notatetharfølgendetema: 1. Bakgrunn 2. Behov 3. Utbyggingsprosjekter 4. Politiskevedtak 5. Trafikkgrunnlag 6. Finansiering 1. Bakgrunn Arbeidetmedbetydeligoppgraderingav dennasjonaletransportkorridorene6 sør/rv3har pågåtti sværtmangeår. Flerefylkestinghargjennomårenei tilknytning til detnasjonale transportplanarbeidet værtsværttydeligepåat investeringeri dennekorridorenmåprioriteres. Oppgraderingenhartil nåværtpregetav partielleutbedringer,somhverfor segharbedret fremkommelighetog trafikksikkerhet pådestrekningerhvor investeringen er iverksatt,for eksempel.melhussentrum,mensomharforsterketinntrykketav sværtvariabelstandard. E6 Trondheim-Opplandgrenseer viktig del av ennasjonaltransportkorridorog er Midt- Norgesviktigstehovedveg,sammenmedrv. 3 Ulsberg-Hedmark.Dissevegenehari dagen standardpådissestrekningenesomer særmerktvedstorestandardsprang, vegbreddeog kurvatursomikke pånoenmåteer tilpassetdagensog fremtidenstransportog gir betydelige hindringerfor utvikling i tettstedenevegenegårgjennom.storedeleravdagenshovedveinett er dermedikke tilpassetkravenetil trafikksikkerhetog fremkommelighetog er betydelig hemmendefor næringsliveti heletrøndelag,og tilsvarendefor dennasjonale/internasj onale transportennord-sør. At andelenstorekjøretøyer sværthøy,med13-15 % i byområdetog % påstrekningene sørfor Melhus,gjør sammenmeddengjennomgåendedårligevegstandarden, til at transport påstrekningener enstorbelastningfor bådeyrkessjåførerog annentrafikk. Selvom ulykkesfrekvenseni desenereår er redusertogsåpådennestrekningen,gir derelativt store trafikkmengdenehøgeulykkeskostnader.strekningenutgjør0,3 % av landetsriks- og fylkesveger,mendenrepresenterer1,0% av ulykkeskostnadene. Dengjennomførtekonseptvalgutredningen (omtaleunder)er for endel basertpåintensjoner og vedtaki gjeldendenasjonaltransportplan (NTP) båderegionaltog i Stortinget. DettegjeldersærligOppdalsentrumog Vindalsliene-Korporalsbrua, sombeggevar foreslått utbygd/startetoppi førstedel av perioden.somnevntover,bevilgetstortinget10 mill.kr. for arbeidetmedprosjektering/byggeplanlegging i 2012medsiktepåoppstarti Fylkesrådmannenfinner detnaturligå pekepådeforslagsomfremkommerfra etateni forslag 2 Side62

63 til NTP , hvor detførster ved+45%(i forhold til plantekniskramme)at Vindalsliene-Korporalsbrua ligger innemedmidler til oppstarti 2014.Dersomplanteknisk rammeleggestil grunnfor deneste10 årene,vil detbli en«anleggspause» i Soknedalenpå5 år etterat detaljplanleggingener gjennomført.detteer ikke i trådmedtidligereforutsetninger. Opprustingeni Soknedaloppfattessomet nødvendiginitialprosjektfor helee6- sørutbyggingen,og enutsettelsetil 2018vil få alvorligekonsekvenserfor bådedenregionale utviklingeni fylket og for nødvendigearealavklaringeri kommunenepåstrekningen. Denvåtevinteren2012har medall tydelig vist hvor sårbardagensnasjonaleinfrastrukturer bla gjennomsoknedalen.forholdenehartidvis resulterti at landeter delt i to nårdetgjelder landvertstransportmeddeulemperog øktekostnaderdetmedfører.behovetfor enbetydelig opprustingpåstrekningennødvendiggjørøkt handlingstempoogbestmulig samarbeid mellomstatensvegvesenog Jernbaneverket. 2. Behov Mangebehover relativt allmenngyldigefor brukereav enhverhovedveg.for denaktuelle korridorenkandetpekespånoensærligeforhold: En stordel av trafikken er langereiser.dettegjeldersærligsørfor Støren. En stordel av trafikken harstarteller mål i Trondheim.Innbyggertallog økonomisk utvikling i Trondheimvil i storgradstyretrafikkutviklingeni korridoren. Det finnesalternativerutertil delangereisenei korridoren,menomvegeneer lange meddelvisdårlig transportstandard. Storpartenav næringslivog befolkningi Midt- Norgeer helt avhengigav korridorenfor eksternkontakt.det sammegjelderogså Nord-Norge,særligfor områdenesør for Narvik. Vegengårgjennommangetettsteder,særligi Melhus,og hari tillegg lange strekningermedmangeavkjørsler.dettegir ulempermedtankepåmiljø, sikkerhetog framkommelighet.ulykkesbelastningenlangsnåværendee6 er megethøg. Konklusjonenfor eksisterendeveger: For denalt overveiendedel av deaktuellevegstrekningene, er standardenlavereenn vegnormalstandard. Varierendestandard,avhengigav historikk mht utbedringsperiode Dårlig linjeføring, horisontaltog vertikalt Mangelfull bredde Dårlig klassedelingavvegnettetgjennomlokal tettbebyggelse Manglendefrostsikringog ujevnetelehivpådelerav strekningen. Krav til framtidigvegnett: Jevnvegstandard Godframkommelighetil alleårstider Godkjørekomforttil alleårstider De forskjelligetrafikantgrupperkanholdesin kjørefartutenvesentligeforsinkelser Kjøretidenskalværeforutsigbar 3 Side63

64 Sikre forutsigbarerammebetingelser for utvikling av tettstedeneog knutepunktenelangs stamveien. Sikker,effektiv og rask kommunikasjontil/fra Trondheimog internti regionen. Bedreog merfunksjonelletettsteder,samtmereffektiv og forutsigbararealbruk. Frigjøringav eksisterendeveiermedstørrevekt pålokal kollektivtransportog gang-og sykkeltrafikk. Bidragtil, sammenmedsatsingpåøkt kapasitetpåjernbanen,å styrke konkurransesituasjonen for trøndersknæringslivog reduserelogistikkostnadene 3. Utbyggingsprosjekter Aktuelle utbyggingsprosjekterer drøftetog prioritert i konseptvalgutredningen KVU E6/rv. 3 Oppland/Hedmarkgrense- Jaktøya Til grunnfor KVU-arbeidetsomble gjennomførti periodenjuni 2010til januar2012ligger følgendesamfunnsmål(fastsattav Samferdselsdepartementet): I 2040har transportkorridoren E6/rv.3 mellom Trondheim grenseog Hedmark/Oppland grenseet effektivt og trafikksikkert transportsystemfor personerog gods. I KVUèn er detanbefaltet konseptfor vei somer enblandingav deulike konseptene. Dessutener detmedbakgrunni dettegitt enbeskrivelseav aktuelledelstrekninger,somer brukt sombakteppefor detviderearbeidet. Anbefalt konseptfor veg, «kombinasjonskonseptet» Anbefalingener basertpået mulig fremtidsbildefor korridoreni 2040,og byggerpåat strekningenharstorgradav fleksibilitet for gradvisutvikling til denframtidigesituasjonen. Det mestprekæreinvesteringsbehovet for å nærmesegeffektmåleneer nordfor Ulsberg,hvor trafikkmengden er høyeog vegstandardenlav. I tillegg er detherstrekningenemedbest samfunnsøkonomisk lønnsomhetfinnes. Samferdselsdepartementet skriveri brevtil Vegdirektoratet bl.a.: Regjeringenhar behandletsakenpå grunnlagav KVU, KS1og denlokal høringen. Konklusjonener at videreplanleggingav utbyggingenskalta utgangspunkti Kombinasjonskonseptet.Gjennomføringenbaserespå enoppdelingi hensiktsmessige enkeltprosjekter. Prioritering avstatligetiltak vil bli vurderti arbeidetmedntp departementet ber omat Statensvegvesenfølgeroppsakeni nærtsamarbeidmedlokalemyndigheter. Det mestprekæreinvesteringsbehovet for å nærmesegeffektmålen er nord for Ulsberg,hvor trafikkmengdener høyeog vegstandardenlav. I tillegg er dether strekningenemedbest samfunnsøkonomisk lønnsomhetfinnes. 4 Side64

65 Gjennomgangav delstrekninger Rv 3 Hedmark grense Ulsberg gir et relativtbeskjedentbidragtil samfunnsøkonomisk lønnsomhet.trafikkmengden er lave,menstrekningenharstorandeltungekjøretøyog deler av strekningenframstårsomenflaskehalsi forhold til transportrutengjennomøsterdalen.av hensyntil mål for framkommelighetog ulykker,børstrekningenbyggesut til enenhetlig standardmed8,5 metersvegbreddesomi konsept2, menmedfleksibelrealisering.ny veg forbi Innsetblir detstørsteenkeltprosjektet. E6 Oppland grense Engan harpåmestepartenav strekningenenvegstandardi samsvar medvegnormalene,medunntakav noenfå partier.ny vegpåstrekningengir høyekostnader og lav nytte.en utbedringi samsvarmedkonsept1 anbefalesog ansestilstrekkelig i overskueligframtid. E6 Engan - Oppdal - Ulsberg er enrelativt lavtrafikkertstrekningderdet anbefaleså utbedrevegeni henholdtil konsept1. Omleggingi Oppdalsentruminngåri referansealternativet, og vil bli gjennomførtuavhengigav konseptvalget. E6 Ulsberg - Vindalsliene er enlangparsellhvor ogsåvegløsninggjennomeller forbi Berkåkinngår.Pådennestrekningener trafikkmengdenehøyereennsørfor Ulsberg,og ny vegmedmidtrekkverkanbefale somi konsept3 og 4. Strekningenkannaturligdelesi flere etapper. Ny vegforbi Berkåksentrumog ny Skaumaog Stavåbruer er enetappesombørprioriteres høytpåstrekningen,dadetgir godinnkortingog reisetidsgevinst. E6 Vindalsliene Korporals bru a skali utgangspunktet ikke gjørestil gjenstandfor konseptuelldrøftingi henholdtil mandat.det foreliggergodkjentreguleringsplanfor strekningensomer basertpåenvegutformingsomer for smaltil å kunnegi midtrekkverk. Trafikkmengdenvil i utredningsperiodenbli såhøyat vegnormalenetilsier midtrekkverk,og detbesteer å byggevegentil framtidig standardmedmidtrekkverkmedengang.det er derforgjennomførtenomreguleringsomgir vegstandardi samsvarmedforslagtil nye vegnormaler. Korporals bru a Håggå.Påstrekningener deti dagenrelativt godveg,delvis avkjørselsfri og medfartsgrense80-90 km/time.konsept3 og 4 innebærerutvidelsetil 12,5meterog midtrekkverkmellomkorporalsbru og kryssmedfv 30, og to nyefelt mellomkryssfv 30 og Håggå.Det er betydeligekostnadervedå utvidevegenpåstrekningenog bidragettil samfunnsøkonomisknytteer lav. Detteanbefalesderforgjennomførtførstnårhensynetil kapasiteteller ulykkessituasjonentilsier det. Det børimidlertid sikresplangrunnlagfor planlagtstandard. For Håggå- Skjerdingstad er detnylig sluttførtenkommunedelplanprosess medvedtaki Melhuskommune Denvalgtetraseenførerny E6 delvispåvestsidaav gaulaog i enca4,6 km langtunnel.mellom Røskaftog Skjerdingstadbrukesvegstandardmed4.felt 5 Side65

66 somgrunnlagfor kostnadsberegningen. For delstrekningenhåggå Røskafthardagens tofeltsvegrimelig godtraseog kanutviklestil 2-3-felts vegmedmidtrekkverk. For Skjerdingstad Jaktøya er detnylig bygddelvisfirefeltsvegog delvistofeltsvegmed midtrekkverk.med utvidelsetil fire felts vegpådensørligstestrekningenvil detgi mulighet til 100km fartsgrenseoveren8,5km langstrekning.dettegir godtrafikantnyttemedrelativt liten investering.men dagenssikkerhetssituasjonpåstrekningener megetgod.kapasitetener ogsågodforeløpig,menhervil detteendresovertid og strekningenvil framståsomen flaskehalsi detstrekningenlengersørblir bygdsut til fire felt. Krav til framtidigvegnett: Jevnvegstandard Godframkommelighetil alleårstider Godkjørekomforttil alle årstider De forskjelligetrafikantgrupperkanholdesin kjørefartutenvesentligeforsinkelser Kjøretidenskalværeforutsigbar Sikre forutsigbarerammebetingelser for utvikling av tettstedene og knutepunktenelangs stamveien. Sikker,effektiv og raskkommunikasjontil/fra Trondheimog internti regionen. Bedreog merfunksjonelletettsteder,samtmereffektiv og forutsigbararealbruk. Frigjøringav eksisterendeveiermedstørrevekt pålokal kollektivtransportog gang-og sykkeltrafikk. Bidragtil, sammenmedsatsingpåøkt kapasitetpåjernbanen,å styrke konkurransesituasjonen for trøndersknæringslivog reduserelogistikkostnadene Plansituasjonen. Rennebukommune/MidtreGauldalkommune: Kommunedelplanforslagfor strekningenulsberg Berkåk- Løklia er utarbeidet.ettervedtak i beggekommunerer planforslagetsendtut påhøring.det forventestrasevedtaki kommunestyrevedtak i mars2013. Planforslagetomhandlerett hovedalternativog tre sekundærealternativer. Midtre Gauldalkommune: Arbeidetmedny og samletreguleringsplanfor Vindalsliene- Korporalsbrua(Soknedal)er i sluttfasenog forventesgodkjenti kommunestyreti desember2012.planenavløsertre tidligerevedtattereguleringsplaner,sommåtteendresav hensyntil nyevegnormalkravom midtrekkverk.dennye planenfår megetsmåkonsekvenserfor tidligerevedtattvegtrase. Melhuskommune: Kommunedelplanfor strekningenhåggå- Skjerdingstader godkjenti Melhuskommunestyre Reguleringsplanarbeidvil startei Side66

67 4. Politiske vedtak Vedtak av betydning for bompengesøknaden,herunder prinsippvedtak om bompengefinansiering. Fylkestinget i Sør-Trøndelag fattet følgendeprinsippvedtak i møte19. juni 2006: 1. Sør-Trøndelagfylkeskommunesluttersegtil forslagetomprosjektfinansiertutbygging av strekningerpå E6 Opplandgrense-Tonstadog Rv3Hedmarkgrense-Ulsbergfor å få ensammenhengende, raskereog merrasjonell utbyggingav strekningene.dette forutsetterat planarbeidetpå deaktuelleprosjektstrekningeneintensiveres. 2. Sør-Trøndelagfylkeskommunemenerprinsipielt at detfullt ut er enstatlig oppgaveå finansierestamvegnettetog beklagerat detteikkefølgesoppi statsbudsjettet.med bakgrunni denøkendekonkurranseomgjennomføringenav slikeprosjektmenersør- Trøndelagfylkeskommuneat deter nødvendigmedlokalebidrag i finansieringenog gir sintilslutning til at strekningenfinansieresdelvismedbompenger.det forutsettes at detpå strekningerder detikkefinnesalternativ vei, bør lokaltrafikkenskjermes mestmulig motbomavgift. Alle berørte kommuner påstrekningenoppland/hedmarkgrense Jaktøyaharbehandlet sakenog hargjort tilsvarende prinsippvedtakom sammenhengende utbyggingog bompengefinansieringav E6 sør/rv3i 2006.Dettegjelderfølgendekommuner:Melhus, Midtre Gauldal,Rennebuog Oppdal. Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlethøringsuttalelsetil NTP i møte22. april 2008,sak24/09og uttaltebla. følgende: Sør-Trøndelagfylkeskommunemenerdeter helt nødvendigmedenutbedringav Sør korridoren.dettegjelder E 6 i Trondheim(Tonstad Jaktøyen) medlokale tilknytningsveier, E6 Melhus Støren,E 6 sørfor Størenog Rv.3.Det er ogsåviktig at sentrumstiltakenepå E6 i Oppdalgjennomføresomforeslåtti NTPi Sluppen Stavnemåogsåsikresfinansieringslik at parallell utbyggingkanskjemede6-sør. Riksveg3 er selvelivsnervenfor landvertsnyttetransportmellomdetsentrale Østlandsområdetog Midt-Norge.På langestrekningerav Rv.3 har storbiltransporten30 cm til disposisjonpå hversideav bilen. Medhøyebiler og dagensdårlige kurvatursier detseg selvat dennetrafikkener risikobetont.trafikksikkerhetener på et lavmålog ulykkesfrekvensenstor. På strekningenulsberg Kolomoener detikkemulig å snakkeom 0-visjon. StortingetvedtokNTP i juni 2009.I vedtaketheterdetbla at flertallet er kjent med at kommunenelangse6 og rv 3 mellomoppland/hedmarkgrenseog Trondheimhargåttinn for prinsippetom delvisbompengefinansiert utbyggingav E6/rv 3 pådennestrekningen. Flertalleter ogsåpositiv til et slikt initiativ sombetrakterutbyggingensomènsamlet utbygging.statens eventuelleandeli et slikt bompengeoppleggvil utgjøredenstatlige finansieringenav deprosjektersomligger innei NTP Flertalletberdepartementet 7 Side67

68 om å bidratil at eneventuellbompengefinansiert utbyggingav E6/rv 3 gjennomførespåen slik måteatprosjektersomliggerinnei (Oppdalsentrumog Korporalsbru - Vindalsliene),ikke får forsinketoppstart. Dettevedtaketsamsvartesværtgodtmedderegionaleog lokalepolitiskevedtakeneog ambisjonenefor raskestmulig utbyggingavhovedveinettetsørfor Trondheim. Vedtaketi Stortingetinnebarat arbeidetmedplanavklaringog finansieringsløsninginnenfor rammenav enhelhetligog sammenhengende utbyggingmåtteintensiveres. StrekningennærmestTrondheim(Jaktøya Tonstad)omfattesav MiljøpakkeTrondheimsom dermedinngåri finansieringsløsningenfor dennebypakken.det synesnaturligat utviklingsprosjektetar utgangspunkti strekningensørfraoppland/hedmarkgrensetil Jaktøya(kommunegrensamot Trondheim). Tettstedsutviklingen og kollektivknutepunkt. Ny E6 vil i megetstorgradbidratil å ryddeoppi detrafikaleforhold og miljøforholdenei de mangetettstedenelangsveien.dessutenvil enny E6-føringgi betydeligemuligheterfor utvikling av attraktiveog funksjonelle tettsteder,bådesomsørvis- og næringsområderog for konsentrertboligbygging. Følgendetettstedervil vedgjennomføringav prosjektetfå enny trafikal situasjon: Melhus (E6-omlegginger gjennomført,og gir et sværtgodteksempelpåhvordan rammebetingelsene for tettstedetendrersegdramatiskettervegomleggingen). Kvål. Her vil ny trasetangeretettbebyggelselangsøstsidaav Gaula.EksisterendeE6 vil betjenelokaltrafikk og bli fylkesveg.nærmestekryssmot ny E6 blir vedskjerdingstad. Ler. Her vil ny vegpåvestsidenav Gaulanødvendiggjør entverrforbindelsemellomny E6 og gammele6 (somblir nedklassifisert).dettegir et godtgrunnlagfor et kollektivknutepunkt i/ved tettstedet. Lundamo. Ny vegpåvestsidenfjernerdetmesteav gjennomgangstrafikken. DagensE6 er en betydeligbarrierei tettstedet. Soknedal.Ny E6 vil tangeretettstedsbebyggelsen og vil innebæreat gjennomgangstrafikken fjernes.nytt to-planskryssvil forenkledenlokaletilknytning til tettstedetog bedrede trafikale forholdenemerkbart. Plasseringav et kollektivknutepunktherkanværeaktuelt. Berkåk. Hovedalternativetinnebærerat ny E6vil passeretettstedeti tunnel.detteinnebærer storemuligheterfor å utvikle Berkåksomet funksjonelthandels- og servicesenteri årene fremover.berkåker et kollektivknutepunktbådefor jernbaneog buss,og forholdenevil ligge godttil rettefor å videreutvikledette. 8 Side68

69 5. Trafikkgrunnlag. Når detetableres6 bomstasjonerpåny E6,vil endel trafikanter,særliglokaltrafikk mellom tettstedene,kunnevelgeandrekjøreruterfor å unngåå betalebompenger.med ny E6 vil eksisterendee6, samtdelerav lokalveinettetkunnefungeresomattraktiveomkjøringsveger. Forå begrensetrafikklekkasjentil parallellvegsystemet vil detbli sattopp4 bomstasjonerpå demestaktuellestrekningene. Det er gjort foreløpigegroveberegningerav hvilket takstnivåsomer nødvendigfor å kunne bompengefinansiere50 % av ensamletutbyggingfor 7000mill kr. Bomstasjon Takst 2012-kr. Takst 2012-kr Lett bil Tung bil Storpynten Garli Korporalsbrua Håggå Røskaft Skjerdingstad Takstenfor tungbil (over3500kg) beregne somtaksttilsvarende3 gangertakstenfor lett bil. For å beregneframtidig trafikk trafikkgjennombomstasjonenebenyttesregional Transportmodell(RTM) somtar hensyntil generelletrafikkprognoserog erfaringsmessig trafikkreduksjonvedinnføringav bompenger. Transportmodellenharnoensvakheterog gir ofte resultatersommåkalibreresmot registrerte trafikkmengder.dett er gjort i tabellennedenfordertrafikktall (ÅDT = antallkjøretøy/døgn) sombenyttesi finansieringsberegningene oppførti sistekolonne Bomstasjon Utenbom Vurdert Med bom (tellinger) reduksjon (vurdert) ÅDT 2010 medbom ÅDT 2010 Storpynten % Garli % Korporalsbrua % Håggå % Røskaft % Skjerdingstad % Trafikktalleneer samletantallkjøretøysompassererbomsnittet(inkludertparallellveger). Etterspontanreduksjonen i trafikkenvedinnføringav bompenger,antastrafikkutviklingenå følgeprognoserfor NTP utarbeidetav Transportøkonomiskinstitutt. For Sør-Trøndelaggjelderårlig trafikkvekst: :1,4% :1,5% :1,3% :1,0% 9 Side69

70 6. Utbyggings- og finansieringsopplegg. Konseptvalgutredningenomhandlerstrekningenfra Opplandgrense/Hedmarkgrensetil Jaktøyai Melhus.Kostnadsanslaget i KVU er 10,8mrd.kr. (2012-nivå), og forutsetterutbedringsstandard sørfor Ulsbergog «møtefriveg» påstrekningennordfor Ulsberginnen2040. Trafikkgrunnlageter sværtvarierendepåstrekningen. Lite trafikk i sørog myei nord. Dersomenleggertil grunn50/50-delingmellombompengerogstatligandel,ogforutsetteren rimelig belastningbådefor lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk,vil ennåen«smertegrense» for betalingsevnen,og dermedinntektspotensialet. For å sikreoppstartpådet sammenhengende prosjektetsåsnartsommulig, samtidigsom bompengetaksteneholdespået akseptabeltnivå, foreslåsenetappevisutbyggingpå strekningenulsbergtil Jaktøyabasertpåparallell-innkrevingetterhvertsomdelprosjektene starteropp. Prosjektetsutbyggingsrekkefølge. Ulsberg Storpynten Tiltak ikke forutsattiverksattfør etter2028. Storpynten- Berkåknord Kostnad:1370mill.kr. Berkåknord Løklia Kostnad: 910mill.kr. Løklia Vindalsliene. Tiltak ikke forutsattiverksattfør etter2028. Vindalsliene Korporalsbrua Kostnad: 770mill.kr. Korporalsbrua Storløkkja Kostnad: 310mill.kr. Storløkkja- Håggå Tiltak ikke forutsattiverksattfør etter2028. Håggå- Gyllan Kostnad:20 mill.kr. Gyllan - Hovin (Foss) Kostnad:130mill.kr. Hovin (Foss)- Røskaft Kostnad:130mill.kr. Røskaft Skjerdingstad Kostnad:3360mill.kr. Skjerdingstad Jaktøyen Tiltak ikke forutsattiverksattfør etter2028. Sumkostnaderer 7000mill kr i 2014prisnivåog inkl mvai hht beregningsregler før (medforventetfull mva-påslagfor vegutbyggingfra 2013blir totalkostn.ca8100mill kr). Det leggesopptil å etablere6 bomstasjonerpåny E6 mellomulsbergi Rennebukommune og Jaktøyai Melhuskommuneog 4 bomstasjonerpåparallellvegnettet: Påny E6 Storpynteni Rennebukommune. Påny E6 Garli i Midtre Gauldalkommune(pågrensenmot Rennebukommune). Påny E6 Korporalsbruai Midtre Gauldalkommune. Påny E6 Håggåi Melhuskommune(pågrensenmot Midtre Gauldalkommune).. Påny E6 Røskafti Melhuskommune. Påny E6 Skjerdingstadi Melhuskommune. PåeksisterendeE6 vedgarli i Midtre Gauldalkommune. PåparallellvegvedHåggåi Melhuskommune PåeksisterendeE6 vedrøskafti Melhuskommune.. PåeksisterendeE6/parallelllokalvegvedSkjerdingstadi Melhuskommune. Det er lagt til grunnparallell-innkrevingi beggeretningeri alle bomstasjonene.det legges opptil eninnkrevingstidpr. bomstasjonpå15 år fra iverksettingstidspunktet. 10 Side70

71 Taksteni bomstasjonenepåeksisterendee6/parallellvegsettestil sammebeløpsomtaksteni nærmestebomstasjonpåny E6. Det leggestil grunn10 % rabattfor alle kjøretøymedelektroniskbrikke og ingenrabatter utoverdette.for lettebiler antasbrikkeandelpå70 %, for tungebiler 100%. Bomstasjon Takst 2012-kr. Takst 2012-kr Bomperiode Lett bil Tung bil Storpynten Garli Korporalsbrua Håggå Røskaft Skjerdingstad Innkrevingskostnaderantaså bli omtrent1 kr pr kjøretøypasseringsamtomtrent0,5 mill kr til tekniskdrift pr år.etablerings- og rivningskostnaderkommeri tillegg. Det foreslåtte innkrevingsoppleggetog deforutsetningersomligger til grunn,gir samletnetto bompengeinntekter somkanfinansiereinvesteringskostnader på3500mill.kr. Dette utgjør 50%av desamledekostnadenepå7000mill.kr. påstrekningenstorpynten Skjerdingstad. PåstrekningenUlsberg(Oppdal) Jaktøyen(Klett) vil gjennomsnittligbompengebelastning for helestrekningeni perioden ligge på113kr for lett bil. Maksimal bompengebelastningvil være180kr. i 6 år midt i perioden(sefigur under). 11 Side71

72 Detaljer i finansieringsopplegget I finansieringsberegningener detbenyttetfølgendestandardverdier: Lånerente 6,5% p.a. Økningi bomavgiftihht KPI 2,5% årlig Økningi anleggskostnader 4,5% årlig Bomperiode,startvedanleggsstart 15 år (parallellinnkreving) Utbyggingsplan(foreløpig) Investeringsfordeling(mill kr 2014-nivå) År Forutsatt Hovin- Vindalsl- Gyllan- Korpbru- Røskaft- Storpynt Berkåk- Statlig Røskaft Korpbru Hovin Storløkj Skjerding Berkåk Løklia bevilgn SUM Mangeforutsetningerkanendresegundervegsi ensålangperiode,såutbyggingsplanen, bomtakster,bomperiodelengdem.m.vil måttejusteresetterdet. Detskalogsågjennomføresenkvalitetssikringi Vegdirektoratetav alle forutsetningerog beregningerfør bompengesøknaden (proposisjonstekst)sendestil Samferdselsdepartementet 12 Side72

73 - / i Side 73

74 01 10 i Side 74

75 L IJ I Ii i L ii 2 2 _ I % \ c _ % 9 _ i J N L i d L A. / ; : / 1 : I 1 c - Ä _ 4 -, _ u _ I )J J -# c J ) 0 - _ o _ i - I g? t - _ 2 r I r 1 c H - o l - ) 1 - I - r) )Ç % % I- / /!,/, fr 0 0 / - o o o -o C ) ca I. ç: ;Ç 0 / / : : d Z H d rjc Side 75 [ -1 d

76 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/124-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 4/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Budal Flerbrukshus - valg av representant og vararepresentanter til styret - perioden Saksopplysninger I henhold til vedtekter for Budal Flerbrukshus AL 3 b skal andelslaget ha et styre på 5 medlemmer, 2 representanter med personlige varamedlemmer valgt av Budal samfunnshus B/A og 3 representanter med personlige vararepresentanter valgt av Midtre Gauldal kommune. Følgende representerer nå Midtre Gauldal kommune: Jens Olav Hov 2012/2013 Odd Vårvik 2012/2013 Ingrid Storlimo 2011/2012 Vararepresentanter: Jorun Marie Svardal /2012 Eva Karin Aune 2011/2012 Det må derfor velges en ny representant samt 3 vararepresentanter. Da det er personlige vararepresentanter, er det hensiktmessig at 2 velges for 1 år. Rådmannens innstilling Saken oversendes valgnemnda som innstiller til kommunestyret. Side76

77 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2013/59-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 5/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Godkjenning av ny selskapsavtale - Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Dokumenter i saken: 1 I Opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av selskapsavtalen - Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Saksopplysninger På styremøte 5. september 2012 vedtok styret i IKA Trøndelag at Agdenes og Frøya kommune skulle opptas som medeiere i IKA Trøndelag fra Opptak av nye kommuner og endring av selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Oppdatert selskapsavtale følger vedlagt. Eierandelen som fremkommer er et resultat av det årlige driftstilskuddet til IKA. For dagens eiere vil utvidelsen med nye eiere bety at eierandelen i selskapet vil minske noe. Utvidelsen vil ikke ha noen praktisk betydning for det årlige driftstilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet. Vurdering Rådmannen har ingen merknader og tilrår at kommunestyret godkjenner forslag til ny selskapsavtale. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner vedlagte selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS: Side77

78 i Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar Fylkeskommunene og kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Selskapets firma er "IKA Trøndelag Iks". Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frosta kommune 4. Frøya kommune 5. Grong kommune 6. Henme kommune 7. Hitra kommune 8. Holtålen kommune 9. Høylandet kommune 10. Inderøy kommune 11. Klæbu kommune 12. Leksvik kommune 13. Levanger kommune 14. Lierne kommune 15. Malvik kommune 16. Meldal kommune 17. Melhus kommune 18. Meråker kommune 19. Midtre Gauldal kommune 20. Namsskogan kommune 21. Oppdal kommune 22. Orkdal kommune 23. Os kommune 24. Osen kommune 25. Rennebu kommune 26. Rissa kommune 27. Roan kommune 28. Røros kommune 29. Røyrvik kommune 30. Selbu kommune 31. Skaun kommune 32. Snillfjord kommune 33. Snåsa kommune 34. Steinkjer kommune 35. Stjørdal kommune 36. Trondheim kommune 37. Tydal kommune 38. Verdal kommune 39. Ørland kommune 40. Åfj ord kommune 41. Nord-Trøndelag fylkeskommune 42. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side78

79 2 Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør- og Nord-Trøndelag fylker og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel Iks, fastsettes årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utreknet i prosent og gir slik fordeling: Deltakere/eierandel 1. Agdenes kommune 1, Os kommune 1,31 2. Bjugn kommune 1, Osen kommune 1,12 3. Frosta kommune 1, Rennebu kommune 1,41 4. Frøya kommune 1, Rissa kommune 1,92 5. Gron kommune 1, Roan kommune 1,11 6. Hemne kommune 1, Røros kommune 1,83 7. Hitra kommune 1, Røyrvik kommune 1,02 8. Holtålen kommune 1, Selbu kommune 1,67 9. Høylandet kommune 1, Skaun kommune 1, Indere kommune 1, Snillf ord kommune 1, Klæbu kommune 1, Snåsa kommune 1, Leksvik kommune 1, Steinkjer kommune 2, Levan er kommune 2, Sf ørdal kommune 2, Lierne kommune 1, Trondheim kommune Malvik kommune 2, Tydal kommune Meldal kommune 1, Verdal kommune Melhus kommune 2, Ørland kommune Meråker kommune 1, Åf ord kommune Midtre Gauldal kommune 1, Nord-Trøndelag fylkeskommune Namssko an kommune 1, Sør-Trøndelag fylkeskommune dal kommune 1, Orkdal kommune 2,34 100,00 Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side79

80 3 Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra innbetaling, basert på folketall og oppgaver, første gang i Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. Eierandelen skal likeens justeres ved inn- og utmelding. 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakeme oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakeme har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakeme varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Arsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakeme 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side80

81 4 Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Ved votering har hvert medlem en stemme hver. 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsj ett for virksomheten. Styret vedtar detalj ert budsj ett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner. Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45, for så vidt gjelder tilskuddet. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara. En representant for Statsarkivet skal ha møte- og talerett i styret. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side81

82 5 representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret tilsetter personalet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å ansette vikarer, ekstrahjelp og prosjektmedarbeidere for inntil 1 år. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning. Kommunelovens regler i 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens 31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side82

83 6 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jf selskapsavtalen 24. Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet. 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan og tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen. Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak innenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens 51 nr Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret. 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side83

84 7 Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder. 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet. 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet. Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap 4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne. Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. Nye medlemmer taes opp etter nærmere bestemmelser i representantskapet. Søknad må foreligge innen 1. juli. 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte deltaker kan med minimum 1 V2 års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap 30. Oppsigelsen må være styret i hende senest 1. juli. Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forskrifter fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side84

85 8 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 29 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side85

86 Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stj ørdal kommune Trondheim kommune Tydal kommune Verdal kommune Ørland kommune Afjord kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013 Side86

87 Saksframlegg Arkivnr. H43 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 6/ Utvalg for helse og omsorg 3/ Saksbehandler: Oddveig Børset Interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim Dokumenter i saken: 1 S Interkommunal samarbeidsavtale om krisesenter mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim 2 Avtaleforslag Saksopplysninger Lov om kommunale krisesentertilbud ble vedtatt i juni 2009, med ikrafttredelse fra Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig hjelpetilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning og/ eller et trygt og midlertidig botilbud. Tidligere ble krisesentrene finansiert med 80 % fra staten og 20 % fra vertskommunen, altså i den kommunen krisesenteret ligger. Lovendringen innebærer en plikt for den enkelte kommune til å sørge for at tilbudet finnes tilgjengelig for alle som trenger det. Lovendringen førte også til en endring av finansieringsmodellen, der kommunene får overført midler i rammeoverføringen der beløpet er utregnet etter antall innbyggere. Det er opp til hver enkelt kommune hvordan tilbudet utformes så lenge det oppfyller lovkravene. Dette tilbudet er svært viktig, men behovet er ikke så stort at det er hensiktsmessig for hver liten kommune å etablere selvstendige tiltak, og dette løses i de aller fleste tilfeller gjennom interkommunalt samarbeid der flere kommuner inngår avtale med en vertskommune. I vårt område er det to alternativer Krisesenteret i Trondheim og Krisesenteret i Orkdal. Midtre Gauldal fikk en invitasjon om samarbeid fra Krisesenteret for Orkdal og omegn i På det tidspunktet var kommunen i gang med en utredning om interkommunalt samarbeid på de fleste tjenesteområder, der resultatet i kommunestyret ble en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeidet med Trondheimsregionen. I fbm. utredningsarbeidet i forkant av vedtaket ble det gjort en henvendelse til Trondheim Side87

88 krisesenter om å gå inn i samarbeidet der. Da hadde Trondheim allerede inngått avtaler med Melhus, Klæbu og Malvik. Vår begrunnelse for å henvende oss dit, var at personer fra Midtre Gauldal som har benyttet krisesenter i de fleste tilfellene har benyttet seg av Trondheim, samt at det er mer praktisk mht. transport for de som ikke kan reise dit i egen bil. Loven om krisesentre setter krav til at det skal finnes et tilbud både for menn og kvinner, bl.a. skjermet botilbud for begge grupper. Orkdal har ikke botilbud for menn. Vår invitasjon om samarbeid med Trondheim ble avvist i 2010, med begrunnelse i at kapasiteten allerede var sprengt ved Trondheim krisesenter pga. av pågående ombygging av lokalene. Midtre Gauldal kommune tegnet derfor avtale om krisesentertilbud med Orkdal i 2011 og Høsten 2012 fikk vi en henvendelse fra Trondheim krisesenter der vi ble invitert til samarbeid. Ombyggingen er nå ferdig og de har igjen tiltrekkelig kapasitet. Brukere av krisesenteret kan dra dit direkte på eget initiativ, eller de kan først kontakte det lokale hjelpeapparatet og få bistand til å komme seg dit. Vi hadde et tilfelle i 2012 der vi kontaktet krisesenteret i Orkdal, men ble avvist fordi det var fullt. Ved krisesenteret i Trondheim har vi hatt tre brukere fra Midtre Gauldal i løpet av Dersom Midtre Gauldal går inn i samarbeidet, inngås avtalen i hht. Kommunelovens 28 om vertskommunesamarbeid, med Trondheim som vertskommune. Myndighet delegeres fra de samarbeidende kommunene til rådmannen i Trondheim, og rapportering og evt. drøftinger om samarbeidsavtalen skal gjøres i styringsgruppa for det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet, der Midtre Gauldal er med. I det vedlagte avtaleforslaget ser vi at Midtre Gauldal med forbehold om politiske vedtak kan tre inn i samarbeidet fra Kommunes andel av driftsutgiftene er beregnet ut i fra siste års faktiske utgifter med prosentvis fordeling mellom kommunene basert på innbyggertall pr For vår del vil dette utgjøre kr ,- i En avtale forutsetter at alle de samarbeidende kommunene gjør vedtak om å ta Midtre Gauldal inn i samarbeidet. Vurdering For en liten kommune som Midtre Gauldal er det utenkelig å bygge opp et tilfredsstillende krisesentertilbud for våre innbyggere alene, noe som betyr at vi må inngå i et større samarbeid med andre for å oppfylle lovkravet om et krisesentertilbud. Trondheim krisesenter har nå både tilfredsstillende kvalitet og kapasitet. Erfaring viser at det er dette alternativet som blir benyttet når innbyggere fra vår kommune trenger en plass. En avtale om krisesenter vil bli innlemmet i det øvrige styringssystemet for interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet, noe som innebærer vi ikke må etablere nye administrative fora for beslutninger og styringssystemer. Økonomiske konsekvenser Kostnader for drift av krisesentertilbud er lagt inn i rammeoverføringene og beløpet justeres hvert å i hht. innbyggertall. I budsjettforslaget for Helse og familie er det lagt inn en utgift på kr ,- til dette formålet i Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune inngår avtale om samarbeid om Krisesenter med Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim med Trondheim kommune iht. KL 28 a og b som vertskommune fra og iht. vedlagte avtaleforslag. Side88

89 Bystyret Interkommunalt krisesentertilbud - godkjennelse av ny samarbeidsavtale Forslag til vedtak: Det interkommunale krisesentertilbud for kommunene Melhus, Klæbu, Malvik og Trondheim utvides til å gjelde Midtre Gauldal kommune fra Organiseringen skjer etter kommuneloven 28 a jfr. 28b, som et administrativt vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune som vertskommune. Bystyret godkjenner samarbeidsavtalen om interkommunalt krisesentertilbud for kvinner, barn og menn. Bakgrunn Trondheim kommune overtok virksomheten for Krisesenteret i Trondheim fra Det ble etablert et interkommunalt krisesentertilbud til kvinner, barn og menn for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim, fra samme tidspunkt. Vertskommunemodell som styringsform hjemlet i kommuneloven 28 a jfr. 28 b ble innført med Trondheim som vertskommune. Midtre Gauldal ønsker nå å tre inn i det interkommunale samarbeidet om krisesentertilbudet. Denne saken omhandler forslag til ny interkommunal samarbeidsavtale om krisesentertilbud mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune. Dagens situasjon ved krisesenteret Ved vurdering av utvidelse av krisesentertilbudet til også å gjelde for Midtre Gauldal kommune er det innhentet informasjon om dagens situasjon ved senteret. Krisesenteret har botilbud både for kvinner, menn og barn. Botilbudet for kvinner består av eget hus med ni beboelsesrom med plass for både mor og barn på samme rom. Tilbudet for menn uten/med barn er lokalisert i andre lokaler. Det er øremerket en hybel til menn uten barn, tilbudet for menn med barn gis i en egen leilighet øremerket til formålet. Leiligheten er sikkerhetsklarert av politiet, og den er også blitt benyttet for kvinner med barn. Belegget ved krisesenteret i 2012 (18.des 2012) Krisesentertilbudet for kvinner består av ni beboelsesrom. Ser vi på bruken av rommene har det vært 68 netter med fullt belegg og 249 netter uten fullt belegg. Lavest belegg i juli måned hvor det i gjennomsnitt ble benyttet kun fem rom, og med mai, november og desember med fullt belegg. Dette viser en variasjon uavhengig av årstid. For hele året er det i snitt 7,5 rom som er i bruk pr natt. 1 Side89

90 Krisesenteret har et stort innredet loft som kan benyttes når det er fullt belegg på huset. Det legges da ut madrasser evnt at sofaer benyttes. I perioden er loftet benyttet 26 netter. 14 av disse nettene fordi det var fullt ellers på huset, 12 av nettene fordi beboere valgte å bruke loft. Leiligheten øremerket menn med barn er blitt benyttet i 147 døgn. Tabell 1 viser antallet brukere, gjennomsnittlig botid og samlet overnattingsdøgn ved krisesenteret i 2010 og 2012: 2010 Gjennomsnittlig botid i 2010, dager Pr Antall kvinner Antall menn 4 Antall barn Samlet overnattingsdøgn kvinner Samlet overnattingsdøgn barn Samlet overnattingsdøgn menn Antall døgn leiligheten er benyttet Gjennomsnittlig botid i 2012,dager Lengden på oppholdet varierer fra et døgn til flere måneder. Oversikten viser en økning i gjennomsnittlig botid ved senteret siden Tabell 2 viser kommunetilhørighet blant kvinnelige brukere av krisesenteret i 2012: Kommune Trondheim 61 Klæbu 3 Malvik 2 Melhus 1 Midtre Gauldal 3 Sarpsborg, Rissa, Oslo, Ullensaker, Drammen, Våge og Orkdal Uten kommunetilhørighet/utenlandske 4 Totalt 83 antall 9 Krisesenteret avviser ikke personer som tilhører andre kommuner, så fremt det er plass ved senteret. Ved fullt belegg kan de henvise til andre krisesentrer, men de forvisser seg om det er ledig plass først, evnt de henviser personer videre til det øvrige hjelpeapparatet. 2 Side90

91 Samarbeidsavtale Det er laget en samarbeidsavtale i tråd med kravene i kommuneloven 28e som er: 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkesstyret selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a) angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b) hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c) tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d) underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e) det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f) nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g) annet som etter lov krever avtale. 3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. 4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet. Vedlagt samarbeidsavtale har ivaretatt alle punkt i loven som gjelder for vertskommunemodellen, jf kommuneloven 28 a jfr. 28 b. I tillegg inneholder samarbeidsavtalen eget punkt om samhandling og rapportering. Rapportering skal skje til styringsgruppen for det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet. Samarbeidskommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal lager egen sak til politisk behandling i sine kommunestyrer. Arbeidstakerorganisasjonene er informert om utvidelse av det interkommunale samarbeidet om krisesentertilbudet. Vurdering Rådmannen anbefaler utvidelse av krisesetertilbudet til også å gjelde innbyggere tilhørende Midtre Gauldal kommune ut fra følgende årsaker: - Ut fra beleggsoversikt anses krisesenteret å ha kapasitet til en utvidelse, da belegget ved krisesenteret varierer fra halvfullt til fullt. Pr 18.desember 2012 var det kun 68 netter med fullt belegg. - Krisesenteret har lagt til rette for å ta i mot brukere når det er fullt belegg både ved å benytte leiligheten som er øremerket menn med barn og benytte tilrettelagt loft for overnatting. 3 Side91

92 - Brukere fra Midtre Gauldal kommune benytter allerede i dag krisesentertilbudet. Helge Garåsen Kommunaldirektør Gunn Sølvi Nyeggen rådgiver Vedlegg: - Interkommunal samarbeidsavtale om krisesentertilbud mellom Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim kommune 4 Side92

93 KLÆBU KOMMUNE MALVIK KOMMUNE TRONDHEIM KOMMUNE MIDTRE GAULDAL KOMMUNE MELHUS KOMMUNE INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSAVTALE OM KRISESENTER MELLOM KLÆBU, MALVIK, MELHUS, MIDTRE GAULDAL OG TRONDHEIM Denne avtalen avløser tidligere inngått interkommunal samarbeidsavtale mellom Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim kommune av med bakgrunn i at Midtre Gauldal trer inn i det interkommunale samarbeidet fra Omfang og formål Avtalen omfatter tjenester for alle innbyggere (barn, unge, voksne, eldre både kvinner og menn) hjemlet i Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterloven). Tilbudet skal være tilgjengelig for personer som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner, og som har behov for et trygt og midlertidig botilbud. Tilbudet skal være faglig forsvarlig, dvs. ihht definerte lov - og forskriftskrav. 2. Lovhjemmel og myndighet Avtalen er inngått i henhold til kommuneloven 28b om vertskommunesamarbeid. Trondheim kommune er vertskommune. Myndighet er delegert fra rådmannen i Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal til Rådmannen i vertskommunen Trondheim. Ansvarlig for daglig drift og ledelse av det interkommunale Krisesenteret er Trondheim kommune v/rådmannen. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet er overført fra samarbeidskommunene Klæbu, Malvik og Melhus til vertskommunen fra , og overføres fra Midtre Gauldal fra Vertskommunen sørger for at fylkesmannen orienteres i henhold til kommuneloven 28e nr 4. 5 Side93

94 3. Beskrivelse av krisesentertilbudet Krisesentertilbudet skal være gratis og skal: - omfatte et helårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud - omfatte et dagtilbud - gi brukerne støtte, veiledning/rettledning, hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet - omfatte et helårs og heldøgns tilbud der personer kan få råd og rettledning/ veiledning pr telefon - gi brukerne oppfølging i reetableringsfasen Kvalitet på tjenestene og kompetansekrav i forhold til ansatte skal være i samsvar med lov om Krisesenter med gjeldende forskrifter. Lokalisering Lokalene skal være sikre og være gjennomgått/vurdert i nært samarbeid med Politiet. Kvinne/barn: tilbudet lokaliseres i eksisterende lokaler i Trondheim. Mann/barn: tilbudet lokaliseres i egnet bolig i Trondheim kommune. Ved behov for utvidelse av tilbudet og større lokaler skal også lokalisering i de andre kommunene vurderes. 4. Økonomi Vertskommunen har ansvar for å sikre god økonomistyring (inkl. budsjett- og regnskapsansvar) i virksomheten. Grunnlaget for kommunenes delbetaling til vertskommunen Trondheim tar utgangspunkt i siste års faktiske kostnader, og fordeles prosentvis ihht innbyggerantall i hver enkelt kommune ved siste årsskifte (pr 31.12). For 2013 er totale kostnader anslått til ca 8,55 millioner, noe som vil gi en kostnad på kr 38,88 pr innbygger pr år. Kostnadene fordeler seg som følger: Antall innbyggere Kostnad 2013 Totalt Klæbu Malvik Melhus Midtre Gauldal Trondheim Faktura sendes ut etterskuddsvis til samarbeidskommunene 2 ganger per år; per og Side94

95 Hvis andre kommuner tilsluttes, skal ikke dette forringe tilbudet til allerede eksisterende inngåtte samarbeidskommuner. I tillegg vil dette automatisk bety kostnadsreduksjon pr innbygger. Det samme prinsippet om økonomisk beregning gjelder såfremt en av kommunene trekker seg fra inngåtte avtale. Dette vil da bety en økt kostnad pr innbygger. 5. Samhandling og rapportering Rapportering skal skje til styringsgruppa for det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften skal behandles i styringsgruppa for Trondheimsområdet, men endelig avgjørelse fattes av kommunestyre/bystyre før iverksettelse. Verskommunen har ansvar for dokumentasjon og arkivering. Samarbeidskommunene kan på forespørsel få opplysninger om personer som tilhører deres kommune. 6. Informasjon til innbyggerne Hver kommune har ansvaret for å informere sine innbyggere om krisesentertilbudet. 7. Tvist Dersom det oppstår tvist om forståelse av denne avtalen, skal dette drøftes mellom partene dersom en av partene ber om dette. Tvisten skal søkes løst ved forhandlinger mellom partene før den bringes inn for de ordinære domstolene. 8. Avtalens virkningstidspunkt og varighet Avtalen trer i kraft fra og gjelder inntil den sies opp av en av partene. Hvis det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen, kan avtalen kreves reforhandles med 3 måneders varsel. Ved oppsigelse, gjelder en gjensidig oppsigelsestid på 1 år fra 1. i påfølgende måned. Trondheim for Klæbu for Malvik for Melhus for Midtre Gauldal for Trondheim Kommune kommune kommune kommune kommune 7 Side95

96 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 6/ Administrasjonsutvalget 8/ Administrasjonsutvalget 19/ Kommunestyret 7/ Saksbehandler: Inger-Marie Bråten Pressereglement for Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: 1 S Pressereglement for Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Pressereglementet for Midtre Gauldal kommune er ikke revidert siden Forslag til pressereglement er basert på kommuneloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og arbeidsmiljøloven. Vurdering Forslag til pressereglementet for Midtre Gauldal kommune er ment å gi tillit til våre medarbeidere og at Midtre Gauldal kommune gir inntrykk av å være en åpen organisasjon i forhold til pressen. Rådmannens innstilling Utkast til Pressereglement av for Midtre Gauldal kommune vedtas. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd. Side96

97 Vedtak Utkast til Pressereglement av for Midtre Gauldal kommune vedtas. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget foreslår følgende endret tekst i pressereglementet: Ansattes forhold til pressen informasjonsansvar forslag til endret/ny formulering: Det er rådmannen som har det overordnete informasjonsansvaret i kommunen. Den enkelte enhetsleder har ansvar for informasjonen i forhold til eget tjenesteområde/enhet. Det er spesielt viktig at opplysninger om saker av vurderingsmessig og/eller strategisk karakter gis av overordnet innenfor tjeneste-/fagområdet, eller den som gis fullmakt til dette. Det er viktig at pressen så langt som mulig får svar på sine henvendelser, derfor kan også saksbehandlere gi saksinformasjon om faktiske forhold når dette er klarert med overordnet. Enstemmig vedtatt. Vedtak Administrasjonsutvalget foreslår følgende endret tekst i pressereglementet: Ansattes forhold til pressen informasjonsansvar forslag til endret/ny formulering: Det er rådmannen som har det overordnete informasjonsansvaret i kommunen. Den enkelte enhetsleder har ansvar for informasjonen i forhold til eget tjenesteområde/enhet. Det er spesielt viktig at opplysninger om saker av vurderingsmessig og/eller strategisk karakter gis av overordnet innenfor tjeneste-/fagområdet, eller den som gis fullmakt til dette. Det er viktig at pressen så langt som mulig får svar på sine henvendelser, derfor kan også saksbehandlere gi saksinformasjon om faktiske forhold når dette er klarert med overordnet. Side97

98 Side98

99 Utkast Sist endret: PRESSEREGLEMENT Side99