FLESBERG KOMMUNE. Blefjell. Rådmannens årsrapport 2014

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Blefjell Rådmannens årsrapport 2014 Mars 2015

2 INNHOLD Rådmannens innledning... 3 Sentrale utviklingstrekk... 4 Oversikt planarbeider... 6 Internkontroll og kvalitet... 7 Økonomisk analyse og nøkkeltall Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten NAV Numedal, Sosial- og flyktningtjenesten Helse- og omsorgsetaten Teknikk, plan og ressurs Likestilling Flesberg kommune Sykefravær Investeringer

3 Rådmannens innledning Årsmelding for Flesberg kommune 2014 legges med dette frem for behandling har vært preget av stor aktivitet på alle tjenesteområder. Endringer i sammensetning av brukere og brukerbehov innenfor de største etatene, helse og omsorg og oppvekst og kultur, gir betydelige utfordringer. KOSTRA-tallene er en kilde til å få frem sammenligningstall på de fleste områder. Foreløpige KOSTRA-tall viser at kommunen på flere områder ligger greit an i forhold til de kommunene vi kan sammenligne oss med. Til tross for sterkt press på økonomien, så finnes det heldigvis få tegn på at tjenesteomfang og kvalitet på tjenester så langt har vært skadelidende. Denne årsmeldingen bekrefter dette. Folketallet gikk litt ned i 2014, men trenden fremover er uansett positivt, og det pågår både boligbygging og andre satsninger i privat regi som ventelig gi en viss vekst i antall innbyggere i årene fremover. Regionalt samarbeid nevnes senere i meldingen, men samfunnsutviklingen levner liten tvil om at både næringsliv og det offentlige må samhandle i regioner for å være attraktive og kunne vinne kampen om både innbyggere og arbeidsplasser. Kravene til tjenesteytingen stiller mye større krav til samordning og spesialisering, og dette gjør i sin tur regionalt samarbeid helt nødvendig. Et eksempel i den sammenheng er samhandlingsreformen som Flesberg kommune ikke på alle områder vil kunne håndtere alene på en god måte. Derfor var det gledelig at Kongsberg, Flesberg og Rollag kommuner i 2014 kom i gang med felles legevakt. Samfunnsutvikling. I en fortsatt stram økonomisk periode for kommunen tror jeg det er overmåte viktig å være utviklingsorientert i forhold til de aktiva våre lokalsamfunn besitter. Det er selvsagt ikke tverrpolitisk enighet om alle virkemidler for å møte utfordringene til kommunen, og sånn vil det måtte være i lokaldemokratiet. Vekst i antall innbyggere, og prognoser om fortsatt vekst, innebærer et taktskifte for lokalsamfunnet i forhold til å møte fremtidens utfordringer. Dette handler i første rekke om å berede grunnen for nødvendige investeringer i samfunnsmessig infrastruktur på flere områder. I 2014 kom man i godt samarbeid med ivrige ildsjeler et langt skritt nærmere realisering av gang- og sykkelveg mellom Svene og Lampeland. At vi i juni endelig fikk stadfestet kommuneplanen vår var en av flere viktige døråpnere for dette viktige prosjektet, som har vært etterlengtet. Dette vil knytte sammen de to tettstedene på en veldig god måte, og i tillegg til bedret trafikksikkerhet, så vil prosjektet bidra til utvikling i hele området Lampeland - Svene. Dette er et godt eksempel på prosesser som skaper verdier lokalt. I lys av dette var det gledelig å fortsette arbeidet som en aktiv MOT-kommune også i Det er gledelig å se at dette arbeidet gir resultater og positive ringvirkninger i oppvekstmiljøet. MOT-arbeidet vil bidra til å gi våre unge en positiv holdning og en ballast til å mestre livet. Og ikke minst: MOT til å tørre å prøve. I tillegg til, og som del av MOT-arbeidet, legges det ned en betydelig innsats av frivillige og næringsliv gjennom hele året for å ivareta tilbud lokalt. Dette kommer på ulike vis oss alle til gode. Denne innsatsen er særdeles viktig å ta med seg på veien videre mot kommunens visjon om: innbyggere som tar vare på seg selv, hverandre og lokalsamfunnet.» Regnskapet for 2014 er fremlagt med et overskudd på drøyt kr. 0,7 mill. etter at disponeringer og avsetninger er foretatt som budsjettert. Ser man på driftsregnskapet, så er det merforbruk på enkelte områder, og driften på disse områdene må vies oppmerksomhet i tiden fremover. Det er vel kjent gjennom økonomiplanprosessen, og fjorårets resultat, at kommunen ville gå inn i også 2014 uten særlige buffere. En kan derfor være tilfreds med det resultatet som er fremlagt, men økonomiarbeidet må fortsatt vies sterk oppmerksomhet i årene fremover. Et viktig virkemiddel for økt handlefrihet er vekst i folketallet, selv om vekst også krever mer av kommunen i form av tjenestetilbud og infrastruktur. Til tross for litt nedgang i folketallet i 2014, så er det god grunn til optimisme i kommunen da trenden m.h.t. folketallet er positiv fremover. Flere mennesker i kommunen vil på den ene siden gi grunnlag for å opprettholde de tilbudene som finnes i dag både i offentlig og privat sektor. På den andre siden vil man sikre arbeidskraft, kompetanse og ressurspersoner til gode for både kommune, lag og foreninger og næringsliv. Jon Gj. Pedersen Rådmann 3

4 Sentrale utviklingstrekk Attraktivitet er sentralt m.h.t. utvikling av kommuner og lokalsamfunn. Modellen nedenfor er utviklet av Telemarksforskning og viser sentrale områder som påvirker attraktivitet og vekstkraft for kommuner og lokalsamfunn. Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Befolkning Arbeidsplasser Offentlige Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Vekst Nyetableringer Lønnsomhet NæringsNM Bedriftssattraktivitet Attraktivitetspyramiden Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Scenarier: Regional vekstkraft Kilde: Knut Vareide og Hanna Storm, Regional analyse Kongsbergregionen, Telemarksforskning (TF70/2012) 4

5 Befolkning Folketallet pr er på personer noe som er en nedgang på 11 personer det siste året: Sammensetning aldersgrupper pr 1.7.hvert år: Endring Endring / /14 Folkemengden i alt år år år år år og eldre Som tabellen viser gjelder denne spesifiseringen den 1.7. hvert år og endringene innen de forskjellige aldersgrupper de siste fem årene. Tabellen viser også at registrert folketallet pr var 30 personer flere enn ved årets slutt. Tabellen under viser endringen i folketallet det siste året med antall fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, netto innflytting og sum folkevekst: Som tabellen viser er det fødselsunderskudd på 1 person i 2014 og netto utflyttet 10 personer. Dette gir redusert folkemengde pr på 11 personer. 5

6 Regionalt samarbeid Numedalskommunene har lang tradisjon for interkommunalt samarbeid, og også i denne årsmelding rapporteres det om tettere samarbeid i Numedal. Det vises for øvrig til oversikt over interkommunale samarbeidsfora som har fulgt de to siste utgaver av økonomiplan og handlingsprogram. Det regionale samarbeidet har vært godt også i 2014, og da spesielt i regi av Kongsbergregionen der aktiviteten er stor og økende. Ved siden av et stadig større omfang av samarbeid på tjenestenivå, så er også Kongsbergregionen stadig mer synbar og viktig som en strategisk allianse. Dette er viktig for å kunne løse samfunnsoppgaver av regional betydning, men også for å kunne nå frem i prioriteringen i konkurranse med andre regioner. Det være seg innenfor samferdsel som sykehus for å nevne noe. Det henvises til egen årsrapport for Kongsbergregionen som viser omfanget av samarbeidet i Kongsbergregionen. I 2013 fattet både Flesberg og Rollag kommune vedtak om å inngå interkommunalt samarbeid om legevakt med Kongsberg kommune. Den interkommunale legevakten startet opp 2. juni Oversikt planarbeider Plan Finansiering Status (K-sak 12/14, februar 2014) Status Regulering og prosjektering gangveg Svene Lampeland 2. Ny hovedplan vann og avløp 3. Reguleringsplan crossbane Lampeland 4. Regulering snøscooterløyper 5. Regulering skoleformål 6. Utarbeide kommunal planstrategi 7. Kommunedelplan Blefjell 8. Reguleringsplan Moen industriområde. 9. Rullering kommuneplan Buskerud fylkes trafikksikkerhetsmidler, samt egen finansiering. Finansieres av tidligere avsatte midler til vann og avløpsprosjekter. Kr ,- Flesberg kommune Ikke igangsatt. Konsulentbistand reguleringsplan må innhentes, og prosjektet må organiseres. Innhenting av konsulentbistand pågår. Frist for tilbud er Vedtak om behandling i k.styret senest Konsulent engasjert i h.h.t. rammeavtale BTV. Igangsettes januar Avklare interesse fra grunneiere, samt avklare omfang (reguleringsplan eller kommunedelplan). Innhente tilbud fra konsulenter. Avhengig av vedtak våren 2014 vedr. ny skole/flerbrukshall. Ved evt. vedtak om bygging av skole/flerbrukshall på Stevningsmogen, så må det igangsettes reguleringsarbeider. Bør gjennomføres i 2015, og kommer forut for rullering av kommuneplanen. Innhente tilbud fra konsulenter. Elementer i nåværende plan bør oppdateres. Beslutning om revisjon hører hjemme i prosessen med kommunal planstrategi. Det ble jobbet mye med prosjektet 2. halvår 2014 med sikte på å komme i betraktning for bevilgning fra fylkeskommunen. Forprosjekt ble oversendt fylkeskommunen medio desember som planlagt. Ny hovedplan ble vedtatt av kommunestyret i juni 2014, og tiltak er lagt inn som prioriteringer i økonomiplan og handlingsprogram. Planen klar for 1. gangs politisk behandling pr Arbeidet utsatt, p.g.a. at regjeringen trakk forsøksordningen. Avventer ny lov/forskrift. Det har ikke vært kapasitet til å jobbe videre i 2. halvdel av 2014 med prosjektet. Ingen aktivitet i Ingen aktivitet i Ingen aktivitet i Ingen aktivitet i

7 Internkontroll og kvalitet Kommuneloven stiller krav til at det i årsberetningen skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Av aktuelle forhold som kan berøres i årsberetningen kan være: - Status oppfølging og gjennomføring politiske vedtak - Arbeid for etisk standard og kultur (reglement, refleksjon, bevissthet) - Innmeldte og lukkede avvik (trender, volum, typer m.v.) - Gjennomførte kontroller og særlige analyser - Planer om endringer på bakgrunn av erfaringer og analyse Internkontrollsystemer - kvalitetssystem Flesberg kommune har internkontrollsystemer på en rekke områder. En hovedutfordring er at disse er basert på forskjellige standarder; både papirbasert og digitale. Kommunen har ikke hatt et helhetlig kvalitetssystem der alle retningslinjer og prosedyrer er samlet. Ei heller felles system for avvikshåndtering og risikovurdering. Gjennom felles prosjekt og anskaffelse i regi av Kongsbergregionen fikk man på plass et system i 2013 (Kvalitetslosen), som skal være et helhetlig kvalitetssystem for kommunen. Første trinn av opplæring, og innlegging av eksisterende retningslinjer, prosedyrer, vedtekter m.v. ble gjennomført i I første halvår 2014 prioriterte en opplæring og iverksetting i bruk av systemet m.h.t. spesielt avvikshåndtering, og kom langt på vei i mål med dette. D.v.s. at håndtering av avvik i all hovedsak nå skjer via dette systemet. For andre halvår 2014 var målsettingen å gjennomføre kurs m.h.t. risikovurderinger. Dette innebærer kompetanse til å gjøre risikovurderinger av tjenestene i selve kvalitetssystemet. Kurs for mellomledere og oppstart av denne prosessen ble skjøvet til tidlig i Man vil for senere årsberetninger antakelig ha et bedre grunnlag for å rapportere innenfor temaet betryggende kontroll. Reglementer I 2014 ble arbeidet med hovedrevisjonen av kommunens delegasjonsreglement avsluttet, og saken ble behandlet i kommunestyret. Videre ble det utarbeidet og vedtatt reglement for folkevalgte organer. Tilsyn I årsmeldingene fremover vil en forsøke å oppsummere de tilsyn som har vært gjennomført på ulike tjenesteområder gjennom året. Nore og Uvdal kommune (vertskommune) Tilsyn innen fagområde Tilsyn utført av Status Barneverntjenesten i Numedal Fylkesmannen Ett avvik, frist til utbedring juni Avviket lukket. Rollag kommune (vertskommune) NAV Numedal - sosialtjenesten Fylkesmannen Ett avvik, se omtale av «Sosialtjenesten» senere i årsmeldingen. Status oppfølging og gjennomføring av politiske vedtak Kommunestyresaker i Flesberg kommune 2014: Dato: Saksnr. Sakstittel Status PS 1/14 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 2/14 Vestre Viken HF - idèfaserapport - høring Gjennomført. PS 3/14 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Flesberg kommune. Gjennomført, se status under planarbeider. 7

8 PS 4/14 Forprosjekt - Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Vedtak oversendt. Avventer behandling i andre kommuner. PS 5/14 Endring av barnehagepriser Gjennomført. PS 6/14 Godkjenning av midlertidig drift av Svene barnehage. Gjennomført. PS 7/14 Etablering av IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen Gjennomført etablering pågår. PS 8/14 Søknad om serveringsbevilling for Blefjellheisen Gjennomført. varmestue/gatekjøkken PS 9/14 Gnr 68/1-2 - Deling av grunneiendom. Gjennomført. PS 10/14 Gnr 9 Bnr 8 Søre Solum - Søknad om utsettelse av boplikt. Gjennomført. PS 11/14 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Maugerud, Gjennomført. del av GNR/BNR 8/3. Sluttbehandling etter pbl PS 12/14 Oversikt planarbeider Gjennomført. PS 13/14 Utbygging av Svene barnehage anbud og finansiering Gjennomført barnehagen ferdigstilt i Dato: Saksnr. Sakstittel Status PS 14/14 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 15/14 Valg av konsept for ny skole, flerbrukshall og evt. svømmehall Valg av konsept vedtatt, og forslag til forprosjekt fremlagt for behandling. PS 16/14 Forprosjekt ny skole, flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen - anbefalinger til videre arbeid INV PS 17/14 Søknad om støtte til infrastrukturtiltak og publikumsrettede tilbud - Strutåsen AS PS 18/14 Lampeland Øst - områdereguleringsplan, del av GNR/BNR Gjennomført. 110/42, m.fl. Pbl sluttbehandling PS 19/14 Fastsetting av minsteareal hjort og elg, samt kommunale mål Gjennomført. for forvaltning av hjortevilt. PS 20/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte Gjennomført. PS 21/14 Søknad om serveringsbevilling, salgs- og skjenkebevilling - Gjennomført. Blåberg Cafe- og dgligvare - eierskifte PS 22/14 Samarbeidsavtale, vertskommune avtale mellom Kongsberg Gjennomført. kommune og Flesberg kommune (legevakt) Rammer for forprosjekt vedtatt inkl. finansiering. Arbeidet med forprosjektet har ikke kommet i gang som planlagt p.g.a. manglende kapasitet internt. Vedtak meddelt søker. Dato: Saksnr. Sakstittel Status PS 23/14 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 24/14 Regnskap og årsrapport 2013 Gjennomført PS 25/14 Årsrapport finansforvaltning 2013 Gjennomført. PS 26/14 Gnr 101 Bnr 1 og 5 - Søknad om konsesjon Gjennomført. PS 27/14 Gnr. 133, b.nr 15 - søknad konsesjon. Gjennomført. PS 28/14 Forprosjekt Regionalpark Numedal Finansiering på plass som forutsatt, og forprosjektet avsluttes i Dato: Saksnr. Sakstittel Status PS 29/14 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 30/14 Rapport for 1. tertial budsjettjusteringer Gjennomført. PS 31/14 Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 Gjennomført. PS 32/14 Forstudie kommunestruktur - prosjektbeskrivelse Gjennomført. PS 33/14 Samarbeidsavtale mellom Flesberg kommune og Foreningen Gjennomført. Blefjell PS 34/14 VA - hovedplan Flesberg kommune Hovedplan vedtatt oppfølging av tiltak vil skje 8

9 i påfølgende økonomiplaner og handlingsprogrammer. PS 35/14 Gnr 72 Bnr 1 og 2 - Deling av grunneiendom etter jordlovens Gjennomført. 12 PS 36/14 Forslag til reguleringsplan for Sjuvasslia hyttefelt, del av Gjennomført. GNR/BNR 13/3. Sluttbehandling etter pbl PS 37/14 Forslag til reguleringsplan for fritidsbebyggelse Juvenes, del Gjennomført. av GNR/BNR 7/1. Sluttbehandling etter pbl PS 38/14 Forslag til endring (pbl 12-14) av reguleringsplanen for Gjennomført. fritidsbebyggelse Åsland Østre, Vestre og Nordre GNR/BNR 17/4,5,6. Sluttbehandling etter pbl PS 39/14 Gnr 112/2 - Søknad om fritak i fra boplikt på Beier gård Gjennomført. PS 40/14 Gnr 10/24 F2 - Søknad om fritak i fra eiendomsskatt Gjennomført. PS 41/14 Gnr 8/1 F 2 - Søknad om fritak i fra eiendomskatt Gjennomført. PS 42/14 Gnr 10/2 - Søknad om fritak i fra eiendomsskatt Gjennomført. PS 43/14 Reglement for politiske organer Gjennomført. PS 44/14 Folkevalgtes godtgjørelser Gjennomført. Dato: Saksnr. Sakstittel Status PS 45/14 Meldinger, Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 46/14 Klage på deling av grunneiendom g.nr./b.nr 39/63 Gjennomført. PS 47/14 G.nr 66 b.nr 1- søknad om konsesjon. Gjennomført. PS 48/14 Søknad om fritak fra boplikt gnr.66 b.nr 1. Gjennomført. PS 49/14 Fagerfjell Vannverk A/S - Avklaring av kommunens fremtidige Gjennomført. rolle. PS 50/14 Kommunereformen - KS medvirkning i lokale og regionale Gjennomført. prosesser PS 51/14 IKA Kongsberg - endring av selskapsavtalen Gjennomført. PS 52/14 Kommunestyre- og fylkestingsvalget valgdager Gjennomført. Dato: Saksnr. Sakstittel Status PS 53/14 Meldinger Tatt til etterretning ingen oppfølgende aktivitet. PS 54/14 Rapport for 2. tertial budsjettjusteringer Gjennomført PS 55/14 Søknad om tilskudd til delfinansiering av byggeprosjekt i Gjennomført. Middelalderskogen 2014 PS 56/14 Budsjett og budsjettstyring innen teknikk, plan og ressurs - Pågående prosess i forvaltningsrevisjonsrapport PS 57/14 Leieavtale Flesberg samfunnshus AL Gjennomført. PS 58/14 Fritak fra sakkyndig nemnd eiendomsskatt Gjennomført. PS 59/14 Moen Næringspark A/S - fritak som styremedlem Gjennomført. PS 60/14 Søknad om konsesjon G.nr. 99 b.nr 5 og 10 Søre Berget Gjennomført. Dato: Saksnr. Sakstittel Status PS 61/14 Meldinger, Tatt til etterretning en melding fulgt opp med egen sak i møtet (69/14) PS 62/14 Overføring av bevilgninger fra 2014 til 2015 Gjennomført. PS 63/14 Handlingsprogram og økonomiplan Gjennomført. budsjettrammer 2015 PS 64/14 Søknader om spillemidler til idrett og fysisk aktivitet 2015 Gjennomført. PS 65/14 G.nr 122 bnr 3 - Beier - Søknad om utsettelse av boplikt. Gjennomført. PS 66/14 Søknad om konsesjon, Nordre Koppangen g.nr. 117, b.nr. 5. Gjennomført. PS 67/14 Søknad om godkjenning av utvidelse av Svene barnehage fra Gjennomført. 9

10 PS 68/14 Delegasjonsreglement Flesberg kommune Gjennomført. PS 69/14 Fritak fra sakkyndig nemnd eiendomsskatt Gjennomført. 10

11 Økonomisk analyse og nøkkeltall 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen beskrives kommunens balanseregnskap, investeringsregnskap og driftsregnskap for Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varige driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Balansen gir et reelt bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler, lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et godt grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. EIENDELER Faste eiendommer og anlegg/utstyr Aksjer, utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Fondsmidler Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udekket i investeringsregnskapet Endret regnskapsprinsipp Kapitalkonto Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld I forbindelse med analysen av balanseregnskapet ser vi nærmere på utviklingen av kommunens pensjonsforpliktelser, langsiktige gjeld og fondsmidler, samt arbeidskapital og likviditetsgrad Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estiamt påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl avgift

12 Tabellen viser kommunens regnskapsførte pensjonsforpliktelser pr I følge aktuarberegninger (estimat) er fremtidige pensjonsforpliktelser 247 millioner kroner, mens innestående pensjonsmidler er på 192 millioner kroner. Det vil si en underdekning på 55,7 millioner kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Akkumulert premieavvik: Opparbeidet differanse mellom innbetalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Her er pensjonskostnad beregnet til det «jevne nivået». Ny beregning foretas hvert år. Dersom det er innbetalt mer pensjonspremie enn beregnet kostnad til det «jevne nivået» blir differansen inntektsført i driftsregnskapet mot balansekonto i aktiva (kortsiktig fordring). Ordningen er begrunnet med at årsregnskapet dermed blir mer riktig Premieavvik (utgiftsføres i driften) Premieavvik (inntektsføres i driften) Netto premieavvik til utgiftsføring Tabellen over viser akkumulert premieavvik og viser at vi pr har ført 11,8 millioner kroner i fordring som skal utgiftsføres i driftsregnskapet de nærmeste årene. For 2015 vil utgiftsføringen utgjøre ca. 1,55 millioner kroner. 2.2 Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktige gjeld pr utgjør 90,5 millioner kroner. Av dette utgjør startlån (lån til videre utlån) 3,1 millioner kroner. Det er foretatt låneopptak på 12,9 million kroner til investeringsformål i 2014, jfr. vedtatt budsjett. Det er betalt 5,2 millioner kroner i avdragsutgifter. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag driftsregnskap Ekstraordinært avdrag Avdrag investeringsregnskap Lånegjeld Etableringslån, videre utlån Netto lånegjeld Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser. Fond Fond pr Netto endring i året Fond Som tabellen viser har kommunen ved utgangen av 2014 ca. 21,4 millioner kroner i fondsmidler. Dette er en økning på 13,6 millioner kroner fra året før. Den store økningen gjelder bl.a. inntektsføring av salg av kommuneskog, Blefjell 2010, og avsetning av dette salget til ubundne investeringsfond. Fondsmidlene grupperes i Disposisjonsfond, Ubundne investeringsfond, Bundne investeringsfond og Bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at alle fondsmidlene er disponert eller bundet til spesielle formål med unntak av 8,7 millioner kroner i ubundne investeringsfond pr : 12

13 Fond Til disposisjon Disposisjonsfond Tidligere disponert -786 Bundne driftsfond Næringsfond 0 Andre bundne fond/ørfemerket tilskudd Ubundne investeringsfond Kommuneskogfond disponert til forprosjekt skole Bundne investeringsfond Herav. Disponert -100 Sum fondsmidler Arbeidskapital Arbeidskapitalen, som er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, har som funksjon å virke som en likviditetsreserve for å fange opp forsinkelser mellom inn- og utbetalinger. I tillegg vil arbeidskapitalen inneholde reserver (fondsmidler) som kan benyttes til fremtidige investeringsformål. Endringen i arbeidskapitalen tilsvarer differansen mellom tilgang og bruk av midler, og er et interessant uttrykk for utviklingen av kommunens likviditet. Arbeidskapitalen Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring i arbeidskapitalen Tabellen viser endringen i kommunens arbeidskapital i perioden 2011 til I 2014 er arbeidskapitalen økt med 14,1 millioner kroner. Det vil altså si at kommunen har anskaffet 14,1 millioner kroner mer enn hva som er brukt av midler dette året. Økningen har sammenheng med inntektsføring av salg av kommuneskog, Blefjell 2010 AS på 13,6 millioner kroner. 2.5 Beregning av likviditetsgrader Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1,5 1,7 1,5 1,8 Likviditetsgrad 1 måler bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5. Som vi ser av tabellen over er likviditetsgraden til Flesberg kommune 1,8 i Den anbefalte likviditetsgraden er ikke absolutt, men gir en indikasjon på sunnhet i kommunens økonomi. Kommunes likviditet oppleves som tilstrekkelig. 3. Investeringsregnskap Forskriftene setter et klart skille mellom løpende drift og investeringer. Investeringsregnskapet viser utgiftene til investeringer og utlån og hvordan disse utgiftene og utbetalingene er finansiert. Kommunens brutto investeringer i 2014 utgjør 37,8 millioner kroner inkludert nødvendige avsetninger og utlån. 13

14 Tabellen nedenfor viser investeringsregnskapet for de fire siste årene INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning tildligere merforbruk Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon på investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert I Kommunestyre sak 62/2014 ble det vedtatt å overføre ubrukte midler bevilget til investering med 10,6 millioner kroner fra 2014 til Bevilgningen er overført i sin helhet selv om dette var 1,8 millioner kroner mer enn rest prosjekter tilsvarte. Dette betyr også at vi i 2014 avsatte 1,8 millioner kroner mindre til ubundne investeringsfond enn forutsatt i budsjettet. Det legges fram forslag til korrigering av overførte midler og avsetning til ubundne investeringsfond i saksfremleggelsen til regnskapet for Detaljert oversikt over investeringsprosjektene med kommentarer følger i siste del av årsrapporten. 4. Driftsregnskap Driftsregnskapet viser størrelsen på de løpende driftsinntekter og driftsutgifter og inneholder sentrale størrelser som brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For å se utviklingen over tid, presenteres ovennevnte størrelser for de fire siste år. 4.1 Driftsresultat Brutto driftsresultat viser forholdet mellom de løpende inntekter og utgifter knyttet til driften. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Regnskapsresultatet (regnskapsmessig mindre- eller merforbruk) fremkommer når vi korrigerer netto driftsresultat for interne avsetninger og bruk av tidligere avsetninger. Resultatstørrelsen forteller imidlertid lite om hvordan den økonomiske utviklingen har vært, men heller mer om samlet avvik i forhold til budsjett. 14

15 Tabellen nedenfor viser kommunens driftsresultat for de fire siste år. Driftsresultat Skatteinntekter Eiendomsskatt Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdrag på innlån Mottatt avdrag på utlån Utlån sosial og næring Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsresultat: Overføring til investeringsregnskapet Netto avsetninger Merforbruk Mindreforbruk Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 3,0 % 1,8 % -3,5 % 3,8 % Netto driftsresultat for 2014 er positivt med 8,6 millioner kroner, eller 3,8 % av kommunens inntekter. Dette er en stor endring fra 2013 hvor vi hadde negativt netto driftsresultat på 7,4 millioner kroner eller 3,5 % av totale inntekter. Den store endringen gjelder i stor grad inntektsøkning som innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen, utbytte fra e-verket og gave fra privatperson til Flesbergtunet og hjemmetjenesten. Gaven er avsatt til bundne driftsfond. Regnskapet er oppgjort med mindreforbruk på 0,75 millioner kroner. Dette er gjort etter at forutsatt avsetninger i tråd med budsjett er gjennomført. Avvik revidert driftsbudsjett og driftsregnskap 2014: Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik Politiske styring- og kontrollorgan Fellestjenesten Oppvekst- og kulturetaten Sosial- og barneverntjenesten Helse- og omsorgstjenesten Teknisk, plan og ressurs Ymse inkl premieavvik Flesberg kirkelig fellesråd Netto avvik drift Driften samlet i etatene har mindreforbruk på 1,6 millioner kroner. Oversikten viser også avvikene i hver etat, og at etatene Helse- og omsorg og Teknikk, plan og ressurs har negative avvik, mens etaten som omhandler NAV, barnevern og flyktningetjenesten har positivt avvik, som i stor grad gjelder flyktningetjenesten. Positivt avvik på Ymse gjelder inntektsført premieavvik. Avvikene kommenteres i årsmeldingen for hver enkelt etat. 15

16 Avvik andre utgifter inntekter: Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik 2014 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Eiendomsskatt på boliger og hytter Prosjekt innføring av eiendomsskatt Rammetilskudd Andre generelle statstilskudd (rentekompensasjon) Konsesjonsavgifter Konsesjonskraft, salg Renter, netto Avdrag Bruk av fond Avsetning til fond Overføring til investeringsregnskapet Avskrivninger (motpost) Inndekning av tidligere merforbruk Andre utgifter/inntekter og avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk Andre inntekter/utgifter som ikke påvirkes av etatenes drift har underskudd på 0,8 millioner kroner. Det største avviket er negativ skatteinngang og statstilskudd (rentekompensasjon). Det største positive avvik er reduserte renteutgifter/økte renteinntekter i forhold til anslag i budsjett for Lønnsutgifter: Endring /2014 Sum lønn Pensjon / avgift Totale lønnsutgifter Ref. sykelønn og fødselspenger Netto lønnsutgifter Lønn i % av sum driftutgifter 54 % 56 % 58 % 57 % Refusjon fra folketrygden i % av sum lønnsutgifter 5,30 % 4,90 % 4,50 % 3,58 % Tabellen viser at netto lønnsutgifter (lønn inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift, fratrukket refusjon fra folketrygden) er redusert med 1,2 millioner kroner fra 2013 til Dette viser ikke riktig utvikling av endring i lønnsnivå fordi kommunalt ansatte ved NAV kontoret og flyktningetjenesten er flyttet fra Flesberg kommune til Rollag kommune som ny arbeidsgiver fra Dette utgjorde 8,2 millioner kroner i lønnsutgifter i Faktisk endring er dermed en økning på ca. 7 millioner kroner. Refusjon folketrygden totalt i 2014 er redusert i forhold til Under vises fordeling mellom refusjon på sykemelding (egen sykdom) og refusjon p.g.a. fødselspermisjon: Refusjon folketrygden, sykemelding Refusjon folketryden, fødselspenger Andel av lønnsutgifter i forhold til totale driftsutgifter er i % og er en reduksjon fra året før. Dette må sees i sammenheng med reduserte lønnsutgifter i forhold til flytting av NAV kontoret til Rollag. 16

17 Oppsummering Regnskapet blir gjort opp med positivt netto driftsresultat på 3,8 % av kommunens inntekter eller 8,6 millioner kroner. Tar vi utgangspunkt i korrigert netto driftsresultat er dette 3,5 millioner kroner, eller 1,5 % av sum inntekter. Korrigert netto driftsresultat er Netto driftsresultat korrigert for premieavvik og mottatt utbytte fra Flesberg Elektrisistetsverk AS. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat skal være minimum 2-3 % av sum inntekter for å ha handlingsrom dersom kommunen får uforutsette utgifter eller inntektssvikt i året. Driftsregnskapet samlet sett for etatene (tjenesteproduksjon) har positivt avvik på 1,6 millioner kroner. De største avvikene framkommer innen enheten NAV Numedal (sosial) og flyktningetjenesten i tillegg til området 7 hvor premieavviket påvirker avviket. Avvikene er nærmere omtalt i årsrapporten. Overføring av midler fra 2014 til 2015 er gjennomført i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 62/2014; 0,2 millioner kroner til arbeidet med planarbeid, 0,15 million kroner til oppgradering av videoløsning og lesebrett til kommunestyret. De største avvikene i forhold til budsjett på andre utgifter og inntekter er lavere skatteinngang og kompensasjonstilskudd fra staten enn forutsatt i budsjettet, mens netto rente og avdragsutgifter ble noe lavere enn budsjettert. Til sammen utgjør avviket på andre inntekter og utgifter - 0,8 millioner kroner. Kommunens driftsregnskap er oppgjort med 0,75 millioner kroner i mindreforbruk. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Overføring av midler fra 2014 til 2015 er gjennomført med 10,6 millioner kroner i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 62/2014. Overføringen ble 1,8 millioner kroner høyere enn rest overførte prosjekter og står til disposisjon i investeringsbudsjettet for Finansieringen av for høy overføring er gjort ved å redusere avsetning til ubundne investeringsfond i forhold til budsjettert. Det foreslås regulering av disse forholdene i saksframlegget til regnskap og årsrapport for Kommunens fondsmidler som ikke er disponert pr er 8,7 millioner kroner. Hele beløpet gjelder ubundne investeringsfond. Det vil si at vi har ingen reserver til disposisjon i driften. Langsiktig gjeld pr er 90,5 millioner kroner. Dette er en økning fra i fjor på 8,3 millioner kroner og fra 2012 på 13,3 millioner kroner. Det er gjennomført låneopptak til investeringsformål med 12,9 millioner kroner og det er innbetalt 5 millioner kroner i avdrag i

18 Kommunens etater Fellestjenesten 1. Organisering/oppgaver Fellestjenesten har sekretariatsansvar for den politiske virksomheten, og er stabs- og støttefunksjon for kommunens administrative ledelse. Andre hovedansvarsområder er; personal, HMS, informasjon/ikt, arkiv- og sentralbordtjeneste. I tillegg sorterer alt av fellesutgifter under dette hovedansvarsområdet. Fellestjenesten ledes av personalsjefen. 2. Økonomistatus Økonomistatus 0. Politiske styring- og kontrollorgan 1. Fellestjenesten Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik Avvik i % ,5 % ,4 % Kommentar: Totalt er etaten i balanse med svært små avvik både når det gjelder Politisk styring og kontroll, og Fellestjenesten. 2.2 Sykefravær Sykefravær Totalt 1,29 % 3,02 % 1,18 % 2,69 % Langtid 0,61 % 0,74 % 0,00 % 1,79 % Korttid 0,69 % 2,28 % 1,18 % 0,90 % Kommentar: Sykefraværet i Fellestjenesten var i 2014 på et lavt nivå (2,69 %). Sykefraværet i FT har vært på et svært lavt nivå over mange år Investeringene Det vises til kommentarene i investeringsoversikten Personalressurser Generelt er turnover i hele kommunen (d.v.s. antall oppsigelser) i 2014 på ca. 5 % (12 i antall, hvorav tre har gått av med pensjon). Dette er en liten nedgang fra De administrative ansettelsesutvalgene foretok 66 ansettelser (24 faste og 42 midlertidige) mot 68 ansettelser året før. Likestilling - Se eget kapittel i årsmeldingen. Personalressursene i Fellestjenesten fordeler seg slik: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere Rådgivere/Saksbehandlere 3,5 4 3,5 4 3,5 4 Sum 4,5 5 4,5 5 4,5 5 Ang. kommentarer til årsverk med mer, se under pkt. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger. 18

19 2.5. Antall behandlede saker Antall behandling (etter sakstype) Antall Antall Antall Antall Skjenkesaker Personalsaker (permisjoner o.l) Andre personalsaker (lønn, disp.saker, osv.) Boligtilskudd/lån - Husbanken Tilskudd trossamfunn Diverse (tilskudd, uttalelser,næringssaker m.v.) SUM Inngående journalposter (dok./vedlegg i tillegg) * Antall behandlede saker i Fellestjenesten har gått noe ned i 2014 i forhold til foregående år. * Antall inngående journalposter har økt med ca. 15% fra 2013 til Dette er tall som naturlig nok vil variere noe fra år til år. Utvalg: Møter Saker Møter Saker Møter saker Administrasjonsutvalget Arbeidsmiljøutvalget Rådet for eldre og funksjonshemmede Motorferdselutvalget Komiteen for plan, næring og ressurs Komiteen for livsløp og kultur Formannskapet Valgstyret Valgnemnda Kommunestyret Sum Kommentar: Det er helt naturlig at antall saker i de ulike utvalg og komiteer varierer noe fra år til år. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2014: Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Arbeidsprogram/tiltak 2014 Videreutvikle arbeidsgiverplattformen med hovedfokus på ledelse. Bidra til videreutvikling av kommunens internkontrollarbeid via kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Revidering av seniorpolitisk plan er gjennomført. Det jobbes kontinuerlig med Kvalitetslosen. Bl.a. er internkurs om ROS-analyse gjennomført (ledere/mellomledere). Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid, IAhandlingsplan og løpende personalarbeid (mye av dette vil skje gjennom systemet Kvalitetslosen). En kontinuerlig prosess, bl.a. er det utarbeidet en mal for omstilling og endring etter krav fra Arbeidstilsynet. Revidering av IA-handlingsplan er påbegynt. Implementere personalmodul i samarbeid med de øvrige Numedalskommunene. Ikke gjennomført enda. Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger ( kap. 4, kap , kap. 5 og kap ) innen Alle forhandlinger gjennomført etter planen (ingen brudd). 19

20 Gjennomføre medarbeiderundersøkelse. Ikke gjennomført. Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel bygge-saksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Informasjon: Bidra med nødvendige ressurser til videreutvikling og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av kommunens nettsider og sosiale medier, herunder å tilrettelegge informasjon og tjenester for selvbetjeningsløsninger. Forbedre de direktesendte overføringene fra kommunestyremøter, og få til bedre arkiveringsløsninger på disse. Videreføre prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Kontinuerlig prosess. Selvbetjeningsløsninger er avhengig av løsninger for mottak i saks- og fagsystemer. Ikke gjennomført. Midler overført til Prosess med rydding/flytting i fjernarkiv til IKA (interkommunalt arkiv) er gjennomført (fram til 1980). Innføring av KS Svar-UT. Forberedelser er gjennomført, men igangsetting er ikke fullført. Utgi hytte-/fritidsmagasin i Numedal. Gjennomføres innen Utgitt som planlagt Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Etablering av felles driftsorganisasjon i Kongsbergregionen, som skal ivareta felles IKT-plattform og drift, vil komme på plass i løpet av Her vil kommunene måtte foreta mange strategiske vurderinger før iverksettelse som også vil omfatte representasjon i SuksIT. Grunnlaget for etableringen er på det nærmeste gjennomført og ny leder er ansatt. Implementere ny saksbehandlingsmodul ephorte 4 sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Prosjektet vil bl.a. innebære opplæring av alle som benytter denne saksbehandlermodulen. Gevinsten vil være bedre dokumentfangst og enklere saksbehandling. Implementeringen er gjennomført (versjon ephorte5 ble valgt). Opplæring av nye saksbehandlere er ikke gjennomført. Videreføre informasjonssikkerhetsprosjekt som en del av Kongsbergregionen, hvor det blir en hovedoppgave å følge opp informasjonssikkerhetsarbeidet på en hensiktsmessig måte, herunder at alle etater rapporterer status pr hvert år. Kontinuerlig prosess. Vurdere interkommunalt samarbeid innen kontroll av alkoholloven. Er ikke gjennomført Andre oppgaver Gjennomføre digitalisering av politisk utsending av dokumenter, innkjøp av nettbrett etc. til folkevalgte m.v. Er ikke gjennomført, men prosessen er startet. Vurdere felles sentralbordtjeneste med Rollag. Gjennomført. Forberede for digitalisering av arkiv. Ikke gjennomført. 20

21 Sluttføre arbeidet med revidering av reglementer for folkevalgte organer. Gjennomført. Sluttføre revisjon av kommunens politivedtekter innen Gjennomført. Sluttbehandling av hovedrevisjonen av delegasjonsreglementet. Sak til politisk behandling innen Gjennomført. Målindikatorer: Mål 2014 Resultat Kommentarer 2014 % avvik regnskap/budsjett 0-0,1% FT og politisk område er på det nærmeste helt i balanse. Medarbeidere: Vernerunder Ja Ja Gjennomført på vanlig måte. ingen spesielle funn Kompetansetiltak Mer målrettet Ja Vi har fokus på type opplæring som er nyttig og framtidsrettet med bl.a. aktiv bruk av KS Læring/Kompetanseforum Kongsbergregionen. Gjennomførte medarbeidersamtaler Ja Ja Ingen spesielle tiltak i denne forbindelse. Gjennomført medarbeiderkartlegging innen 1. juni Nei Fant ikke tid og ressurser til å gjennomføre dette. Tjeneste: Journalføring av post innen 3 dager Ja Ja Dette greier vi i hovedsak. Ansettelser innen en måned etter søknadsfrist Ja Ja Dette greier vi i hovedsak. I de tilfeller dette ikke skjer, er det gjerne etatene som trenger mer tid. Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved behov Ja Ja Er et konstant behov. Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Videreføres Ja, delvis Prosess med rydding i fjernarkiv og flytting til IKA (interkommunalt arkiv) er gjennomført. Intern IKT-bistand- og hjelp i administrasjon Elektroniske tjenester (selvbetjening): Telefonisk på dagen, ellers ila 2 dager Ja, delvis Dette er en viktig målsetting, men ikke alltid mulig å få til med de ressurser som vi har på området. Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider, intranett, sosiale medier og overføringer av kommunestyremøter på nett Gjennomføre Nei Ikke gjennomført (avventer i forhold til interkommunalt samarbeid) Videreutvikle Videreutvikle Intranett er i ferd med å fases ut til fordel for Kvalitetslosen. Utvalgte nøkkeltall KOSTRA: Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gr Brutto dr.utg. pr. innbygger Brutto dr.utg. politisk. styring pr. innbygger Netto dr.utgifter adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Brutto dr.utg. Administrasjon (funksj.120) Lønnsutg. i adm. styring og fellesutg. pr. innbygger Tabellen viser at Flesberg ligger noe over kommunegruppe 01 (som er vår referansegruppe) m.h.t. brutto driftsutgifter pr. innbygger, men er hele 77 % under Rollag og 54 % under Nore og Uvdal. Videre ser vi at i forbindelse med utgifter til Politisk styring og kontroll (pr. innbygger) ligger vi på linje med gr. 1, men godt under Rollag og Nore og Uvdal. 21

22 Vi ligger markant under våre naboer når det gjelder netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter (pr. innbygger), men over kommunegr.1. Det samme bildet får vi når vi ser bare på utgifter til Administrasjon (funksjon 120). Dette er helt i tråd med slik det har vært de siste år, og som har vist at utgiftene til administrasjon på disse indikatorene i Flesberg er betydelig mindre enn i våre to nabokommuner. Bildet om relativt lave utgifter til administrasjon forsterkes ytterligere når vi ser kun på lønnsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter hvor vi ligger betydelig under våre nabokommuner (ca. 36 % under Rollag og ca. halvparten av Nore og Uvdal). Det er et generelt trekk at administrasjonsutgiftene i små kommuner ligger relativt høyt i det vi ikke vil ha stordriftsfordeler. Tallene som framkommer kan også ha en sammenheng med noen forskjeller på hvor de ulike kommuner plasserer en utgift på funksjonsnivå, samt at tallene kan være påvirket av at noen kommuner har arbeidsgiveransvaret for interkommunale tjenester. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Fellestjenesten/sentraladministrasjonen har gjennom flere år vært preget av omstillingsprosesser, både organisasjonsmessige og datatekniske. Dette har vært krevende og omfattende prosesser, som bare har vært mulig å gjennomføre fordi vi har motiverte, engasjerte og ansvarsbevisste ansatte. I løpet av perioden ble det i FT gjennomført nedbemanning med 0,9 årsverk (tilsvarer nærmere 20% av arbeidsstokken). Vi har erfart at dette har medført en ekstra stor utfordring for avdelingen da vi ligger på etterskudd på flere områder og særlig innenfor videreutvikling IKT og sentral arkivtjeneste, samt journalføring og til dels publisering av postlister. Dette kan gå på bekostning av tid nok til å kvalitetssikre de oppgavene vi utfører. Vi har en kontinuerlig prosess på omfordeling av arbeidsoppgaver i avdelingen for å effektivisere driften. Ikke minst vil det stille store krav til vår avdeling når vi starter prosessen med overgang til fullelektronisk arkiv (dette prosjektet er, som nevnt annet sted, satt på vent inntil avklaring av prosess i Kongsbergregionen). Under behandlede saker, viser denne tabellen at det har kommet inn over 3000 innkommende dokumenter (ikke medregnet vedlegg), som alle skal journalføres, avklare saksbehandler, føres postlister, skannes og arkiveres. Dette innebærer et betydelig arbeid. 1. Hovedutfordringer framover Planlagt aktivitet (nye driftstiltak) fra 2015: I 2013 var det forutsatt å gjennomføre prosjektet fullelektronisk arkiv sammen med Rollag og Nore og Uvdal. Det ble i 2014 bestemt at dette prosjektet skal utsettes i påvente av hva kommunene i Kongsbergregionen vil bestemme seg for innenfor dette feltet. Her vil det evt. kunne bli et samarbeidsprosjekt for alle kommunene i regionen. Det er også mulig at forestående kommunereform vil kunne påvirke en slik prosess. Andre utfordringer er; innføring av KS Svar-Ut sammen med Nore- og Uvdal og Rollag, samt opplæring i Ephorte. Interkommunalt samarbeid: Skatteoppkreverfunksjonen Det er opprettet felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal. Kontoret holder til på Kongsberg og administreres av Kongsberg kommune. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Kommunens overføring til samarbeidet i 2014 utgjør kroner samtidig som det er tilbakebetalt kroner av akkumulert overskudd fra tidligere år. Det legges fram egen årsrapport for fagområdet skatt. Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene, FØNK Målsetting: Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27, hvor det kreves eget styre for samarbeidet. Styret består av rådmennene. Økonomisjefen er sekretær, har møteplikt og talerett. Arbeidsområder Følgende arbeidsområder er en del av fellesfunksjonen: 22

23 Regnskap 9 Lønn inkl sykefravær 8 Innfordring / fakturering 5 Antall firma: Budsjett/økonomiplan, økonomistyring 3 3 kommuner Rapportering (månedlig, tertial- og årsrapport) 3 3 kommuner 3 kommuner, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommune, 3 kirkelig fellesråd, Numedalsutvikling og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF 3 kommuner, Rollag boligstiftelse og Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Økonomi Felles økonomifunksjon i Numedal Utgifter eks mva. Fordelt Andel Overføring fra Nore og Uvdal kommune (kontorkommunen) % Overføring fra Rollag kommune (deltaker) % Overføring fra Flesberg kommune (deltaker) % Overføring fra andre, kirkelig Fellesråd, IKS, KF % Sum utgifter inneholder også vedlikeholdsavtaler og lisenser på økonomi- og rapporteringsverktøy kommunene bruker. Utgiftene fordeles mellom kommunene med ett grunnbeløp på pr kommune, resten etter aktivitet. Aktiviteten omfatter antall regnskapsbilag, utgående fakturaer og lønnsbilag. Fordelingen ble beregnet på nytt fra 2014 Personal: Fønk har nå 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fordeler vi stillingshjemlene ut fra andel betalte utgifter fra hver kommune får vi denne fordelingen: Nore og Uvdal Rollag Flesberg Annet Sum Stillingshjemler i Fønk ,09 2,17 2,78 0,26 9,30 Det vil altså si at Nore og Uvdal kommune bruker 4,09 stillingshjemler til å løse oppgavene i Nore og Uvdal, Rollag bruker 2,17 stillingshjemler og Flesberg bruker 2,78 stillingshjemler. Annet gjelder andre regnskap. Det er tilrettelagt for både mottak og sending av faktura i EHF format (elektronisk faktura). I 2014 er nesten 50 % av mottatte fakturaer i EHF format (elektronisk). Dette gir effektiv behandling av fakturaer som mottas i kommunen. Statens krav om rapportering via A-melding til skatteetaten fra er gjennomført. Tilretteleggingen i lønnssystemet har vært krevende og stor jobb som har pågått siste halvår i Vi startet opp prosjekt med innføring av elektronisk reiseregning i Modulen har vært utprøvd og korrigert i løpet av 2014 og vil bli tatt i bruk i hele organisasjonen i løpet av våren

24 Oppvekst- og kulturetaten 1. Organisering/oppgaver Oppvekst og kultursjef Grunnskoler Barnehager Kultur Bibliotek Driftsenheter: 2 grunnskoler, 3 barnehager, bibliotek, frivilligsentral. Leder: Oppvekst- og kultursjef Mellomledere: 2 rektorer, 3 barnehagestyrere, kulturkonsulent og bibliotekleder. Stabsfunksjon ellers i etaten: 1 pedagogisk konsulent for barnehage og skole, 2 kontorassistenter ved skolene, 2 IKT-veiledere 2. Ressursbruk 2.1 Økonomisk styring Økonomistatus Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik Avvik i % Oppvekst- og kulturetaten ,3 % Kommentar: Totalt er etaten i balanse. Merutgifter: Gjesteelev-plasser i skoler, andre kommuner. Barnehageplasser i private barnehager, andre kommuner. Skoleskyss Mindreutgifter: Kommunalt tilskudd til private barnehager i Flesberg kommune. Vakante delstillinger i administrasjonen (ca. 70 %). 2.2 Investeringer Det vises til kommentarer i investeringsoversikten. 2.3 Personalressurser Personal pr basert på økonomikontorets oversikt Årsverk 86,48 91 Kommentarer: Økningen skyldes utvidelse av Svene barnehage. 2.4 Sykefraværet Sykefravær Totalt 5,77 % 9,66 % 9,12 % 5,75 % Langtid 4,26 % 7,54 % 6,88 % 3,79 % Korttid 1,51 % 2,12 % 2,23 % 1,79 % Sykefraværet har som ventet gått ned i Etaten har hatt færre langtidssykemeldte, men også noe reduksjon i korttidsfravær. 24

25 Antall behandlede saker Saksbehandling Skole /SFO 170 skole 204 skole 202 skole 207 skole SFO * SFO* SFO * SFO* Barnehage * * * * Kultursaker Privat barnehage 17 7 SUM* Mangler oversikt p.g.a. av barnehage- og skoleadministrativt system Oppad * * * * 3. Resultatvurdering/måloppnåelse 3.1 Arbeidsprogram 2014 Pågående og nye prosjekter 2014 Utbygging Svene barnehage x Utbyggingen har ligget etter tidsskjema og innflyttingsdago er utsatt til medio mars Forprosjekt ny skole og flerbrukshall x Kommunestyret har i perioden vedtatt at forprosjekt skal gjennomføres. Arbeidet er ikke gjennomført. NY GIV - ungdomsskolen x Gjennomført og avsluttet. SKU- ungdomsskolesatsingen x Samarbeidet mellom HBV (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) og skolene har startet. Utviklingsveiledere fra Fylkesmannen har samarbeidet med skolelederne og gitt veiledning til personalet på ungdomsskolen. Tiltak Oppgradering av uteområdene ved Lampeland og Furuflata barnehage. Lyddemping Lampeland barnehage. Dette for å legge til rette for med spesielle behov, men også forebyggende med tanke på barns og voksnes hørsel x x Arbeidet med uteområdet ved Lampeland barnehage er ferdigstilt på baksiden av barnehagen. Ved Furuflata er arbeidet ikke igangsatt. Ikke ferdigstilt. Tilrettelegging for hørselshemmet elev på Flesberg skole x Gjennomført. Forebyggende tiltak (KLARA) i samarbeid mellom skole og barnevern. Tiltaket er i samsvar med nasjonale føringer som pålegger kommuner å prioritere tverretatlig forebyggende innsats for barn og unge, jfr. Rundskriv Q-16/2013. x Forebyggende tiltak er gjennomført på skolen, men samarbeidet med barnevernet har blitt noe mindre enn planlagt grunnet bemanningssituasjonen i barnevernet. Arbeidsprogram: Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Tiltak Periode Pr Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Sikre at pedagogisk personell i barnehagen får barnehageplass for sine barn. Dette for å beholde kvalifiserte førskolelærere i kommunale barnehager Gjennomført Minimum 1 dags kompetanseutvikling for barnehageansatte Gjennomført 2017 Videreutdanning i engelsk for 1 lærer, 30 studiepoeng Gjennomført 2015 Alle medarbeidere skal årlig få tilbud om minimum en Gjennomført 95 % 25

26 ... kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1)... holdningsskapende arbeid med fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Fokus på samarbeid skole/ hjem (4.1) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunstog kulturtilbud. Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger(3.1) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole- og flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) medarbeidersamtale Minimum 2 dagers kompetanseutvikling for mellomledere i skole og barnehage pr. år Tilby veiledning til nyutdanna/nyansatte ved behov IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs for lærere og elever på alle klassetrinn Gjennomført Gjennomført Gjennomført 92 % I samarbeid med andre etater ha en gjennomgang av retningslinjer 2014 Gjennomført for ambulerende team. Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved hver skole Gjennomført med fokus på oppfølging av skoleeiers forsvarlige system Gjennomgang og ny fordeling av arbeidsoppgaver på 2014 Gjennomført oppvekstkontoret og innen barnehageledelse. Gjennomføre tilsyn i barnehagen i h.h.t. til plan Interkommunal plan for tilsyn er sluttført. Implementere Kvalitetslosen Gjennomført Gjennomføre trekantsamtaler (foresatte, barnehage, skole) Gjennomført 2017 Gjennomføre tiltak i tråd med leseplan for skolen Gjennomført 2016 Nytilsatte lærere skal få innføring i verktøyet LUS (leseutviklingsskjema) Rektor gjennomfører to samtaler pr. år med lærer på trinnene for oppfølging av den enkelte elev Ikke gjennomført Gjennomført NY GIV på 10. trinn 2014 Gjennomført Gjennomføre tiltak i plan for Vurdering for læring 2014 Gjennomført Bruk av holdningsskapende programmet Det er mitt valg i Gjennomført skolene Gjennomføre MOT-turné 2014 Gjennomført Minst 4 årlige MOT- samlinger skal gjennomføres i alle avdelinger i kommunale barnehager der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Barnehage/skole skal delta i tverretatlig folkehelseprosjekt Gjennomført etter 2016 plan. Skolering av Ungdom med MOT Gjennomført Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr klassetrinn Kulturkontoret gir årlig tilbud om et arrangement i barnehagen Kulturkontoret i samarbeid med biblioteket gir 2 konserttilbud/foredrag for voksne. Ferdigstille interkommunal kulturplan som overordnet styringsdokument for kulturområdet. Gjennomført Gjennomført Gjennomført 2014 Gjennomført 2014 Ikke gjennomført. Arbeidsgruppe nedsatt. Følge opp kommunestyrevedtak fra desember Ikke gjennomført. 26

27 3.2 Måloppnåelse Målindikatorer: MÅL 2014 Resultat 2014 Økonomi: Avvik regnskap/ budsjett 0 0,3 % Nådd Kommentarer Medarbeidere: Tilbud om medarbeidersamtaler 100 % 95% Ikke nådd Sykefravær 8 % 5,75 % Nådd Gjennomførte dager etterutdanning pr. lærer 2 2 Nådd Gjennomførte dager etterutdanning pr. barnehageansatt 1 1 Nådd Antall lærere under videreutdanning (Kompetanse for kvalitet) 1 4 Nådd % lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Jfr. kostra-rapportering) Gjennomførte vernerunder i alle enheter 100 % 100% Nådd Tjeneste: Barnehagedekning - alle søkere med rett til barnehageplass 100 % 100 % Nådd Barn på venteliste (ikke rett til barnehageplass) pr okt. < 6 2 Nådd Elektroniske tjenester: Oppdaterte hjemmesider skolene Ja Ja Nådd 85 % 86 % Nådd i samsvar med tilsettinger. P.g.a. av sykefravær ligger resultatet likevel i praksis under måltallet. Resultater: % av elevene på 3. trinn over kritisk grense i lesing 85 % 75 % Ikke nådd Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn 1,9 43 Ny poengskala, ikke sammenlignbart. Se tilstandsrapport. Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn 2,9 48 «Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn 3,2 54,5 «Gjennomsnitt grunnskolepoeng 10. trinn 41,1 41,1 Nådd Gjennomsnitt elevundersøkelsen - mobbing <1,3 1,4 Ikke nådd 3.3 Utvalgte nøkkeltall KOSTRA - Kort om seksjoner/avdelinger og tilstandsrapport for grunnskolen Barnehage En klarte ved hovedopptaket å tilby barnehageplass til alle søkere som hadde rett til plass. I Furuflata og Lampeland barnehage har alle plasser vært i bruk, henholdsvis 30 og 66 plasser. Svene barnehage flyttet hele sin drift til Søre Moen eiendom i mars 2014 da utbyggingen av eksisterende barnehage ble startet. Lokalene som ble leid ble omgjort til barnehagedrift og godkjenning i midlertidige lokaler ble gitt. Fra august 2014 ble den midlertidige barnehagen utvidet fra 30 til 54 plasser. Økning i antall barn medførte behov for flere rom og flere ansatte. 26 av barna var under 3 år og trengte soveplass og flere lekerom. Egen avdeling for barn over 3 år ble etablert i 2. etasje. Personalet med styrer i spissen har i dette året igjen vist både endringskompetanse og endringsvilje, samt et imponerende løsningsorientert fokus. Eier av Huslende familiebarnehage la ned sin private drift fra november 2014, og de to barna med plass der fikk plass i Svene barnehage. Alle minoritetsspråklige familier ønsket barnehageplass på Lampeland i Dette kunne ikke innfris. En har også dette året hatt felles ledermøter for barnehagestyrerne i Numedal og interkommunal kompetanseutvikling både for ledere og andre ansatte i barnehagen. Blant annet med fokus på temaet barn og språk, samt lek i barnehagen. 27

28 Det har vært en økning i antall barn med behov for spesialpedagogiske tiltak og allmennpedagogiske styrkingstiltak. Det er viktig at barn som har språklige, emosjonelle og/eller atferdsvansker får hjelp tidlig. Tidlig innsats er et område som også prioriteres på nasjonalt nivå. Barnehagene i Flesberg Flesberg 2012 Flesberg 2013 Flesberg 2014 Gruppe Rollag 2014 Nore og Uvdal 2014 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 76,4 76,9 80,5 86,6 90,3 92,5 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 23,1 24,1 28,6 31,0 31,8 42,1 Antall plasser i bruk i kommunal barnehage har ligget rimelig stabilt de siste tre årene, men med en liten økning i Grunnen til dette er at noen barn har gått over fra privat til kommunal barnehage. Driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage er noe redusert sammenlignet med forrige år, og ligger godt under gjennomsnittet for gruppe 01- kommuner og betydelig under de to andre Numedalskommunene. Grunnen til dette er at barnehagene har vært helt fulle gjennom året. Det er vanskelig å rekruttere ansatte med barnehagelærerutdanning, og måltallet er noe lavere for Flesberg enn for de andre gruppe 01-kommunene Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen som del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jfr. opplæringsloven andre ledd. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Komiteen for livsløp og kultur har besluttet at tilstandsrapporten for grunnskolen skal være en del av kommunens årsmelding. I følge St.meld. nr. 16 ( ) er tidlig innsats vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Elevtall 2009/ / / / / /2015 Flesberg barneskole (5.-7.) Flesberg ungdomsskole Lampeland barneskole (1.-4.) TOTALT Elevtallet i grunnskolen har vært svært stabilt de siste årene Læringsresultater a. Muntlig eksamen 10. trinn på Flesberg skole kom våren 2014 opp i fagene engelsk, naturfag og norsk, 1/3 av elevene i hvert fag. I engelsk var gjennomsnittskarakteren 4,8, resultatet lå 0,4 over lands-/fylkesgjennomsnittet. I naturfag ble resultatet 4,2, det er likt med landsgjennomsnittet og 0,2 over sammenlignbare kommuner. I norsk ble resultatet 5,3, dette ligger høyt over (1,0) fylkesgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. b. Skriftlig eksamen Eksamensresultatet i engelsk var 3,1, det ligger 0,3 /0,4 under sammenlignbare kommuner/fylkesgjennomsnitt. Resultatet i matematikk var 2,6 som er 0,3 under fylkesgjennomsnitt. Kommentar/vurdering Resultatene på muntlig eksamen er svært gode. Eksamensresultatene i de to skriftlige fagene ligger noe lavere enn forventet. I skolens kompetanseutvikling vil en i 2015 ha fokus på skriving i alle fag, dette for å bidra til å gi elevene økt skrivekompetanse. c. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevens avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det er i følge Kunnskapsløftet (læreplanen) et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skoler. Avgangselevene 2014 fikk et gjennomsnittsresultat på 41,1 grunnskolepoeng. Det ligger 0,8 over nasjonalt nivå. 28

29 Kommentar/vurdering Å sette karakterer blir aldri en eksakt vitenskap. Vurdering av elevarbeid vil alltid bære preg av skjønn i tillegg til en del faste kriterier. Vi ser at resultatene kan svinge en del fra år til år, uten at det alltid er lett å finne årsakene til dette. En må ta høyde for en viss variabel med tanke på hvor streng/snill karaktersettingen av standpunktkarakterer på den enkelte skole er i forhold til praksis ellers i landet. Et godt resultat i 2014 gjenspeiler nok likevel at det var en klasse med mange faglig sterke elever, særlig i muntlige fag. Resultatet samsvarer likevel ikke helt med resultatene på skriftlig eksamen. Det ser ut til å være noe avstand mellom skolen sin karaktervurdering og andre skoler, siden den ligger signifikant over nasjonalt nivå. d. Nasjonale prøver Merknad: Poengskalaen er endret slik at det blir vanskelig å sammenligne med fjorårets resultater. 5. TRINN. Resultatet i engelsk er 44, dette ligger 4 poeng (p) under sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 01) og 6 p under fylkesgjennomsnittet. I lesing er resultatet 43, det ligger 7 p under fylkesgjennomsnitt. Resultatet i regning er 42, dette er 7p under fylkesgjennomsnitt. Kommentar/vurdering Det er svake resultater på 5. trinn. Lampeland skole gir uttrykk for at resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn som blir gjennomført på Flesberg skole tidlig om høsten er noenlunde som forventet, likevel noe svakere enn andre tidligere kartleggingsprøver. Resultatene på nasjonale prøver samsvarer bedre med skolens egne kartleggingsprøver enn året før. Personalet på Lampeland skole har hatt resultatdrøftinger rundt dette. Elevene var godt forberedt på selve prøveformen og har jobbet mye på å trene selve testsituasjonen. MÅL OG TILTAK Lampeland skole vil fortsatt ha fokus på å forberede elevene til de nasjonale prøvene, med mål om at flere av elevene i større grad skal beherske prøveformen og at flere kan få vise hva de egentlig kan. Det skal videre jobbes med å øke læringstrykket i klassen og samtidig ha fokus på sosiale ferdigheter. I basisfagene skal det arbeides kontinuerlig for å bedre elevenes læringsresultater og for å få flere elever opp på mestringsnivå 2 og 3, som er høyeste mestringsnivå på 5. trinn. For å klare dette, er lærerne helt avhengig av at foreldrene spiller på lag med skolen, slik at de også er støttespillere og pådrivere i barnas læringsutvikling. En gruppe elever gis ekstra tett oppfølging for å heve seg opp på et høyere nivå. Det er forventet bedre resultater neste høst ut fra resultatene på 4. trinn dette skoleåret. 8. TRINN. Engelskresultatet er 45, dette ligger 3 poeng (p) under sammenlignbare kommuner. Resultatet i lesing er 50, dette er 2 p over sammenlignbare kommuner og likt med landsgjennomsnittet. I regning får elevene 49, det er 1 p over kommunegruppe 01 og 1p under fylkes-/landsgjennomsnitt. Kommentar/vurdering Resultatene på 8. trinn har de senere årene vært langt bedre enn på 5. trinn. Det betyr at mange av elevene løfter seg resultatmessig fra 5. til 8. trinn. Resultatene i lesing og regning er gode og ligger på landsgjennomsnittet, mens engelskresultatet ligger litt under. Skolen har over tid arbeidet systematisk med lese- og skriveopplæring og tett resultatoppfølging. I nasjonale føringer blir det understreket at alle lærerne har et ansvar for å bidra til å stimulere/utvikle elevene sine leseferdighet. Det er ikke bare norsklæreren som sitter med dette ansvaret alene. Arbeidet med å utvikle leseferdigheter vil ha gode ringvirkninger for alle fag, og ikke minst for matematikkfaget der elevene får tyngre leseoppgaver oppover i klassene. MÅL OG TILTAK Det vil fortsatt være et mål å arbeide mot at flere elever når et høyere mestringsnivå, særlig i engelsk og matematikk. Skolen vil jobbe mer med tekstoppgaver i matematikk og være nøye med repetisjon i faget. 9.TRINN Resultatet i norsk er 57, dette ligger 3 p over nasjonalt nivå. Resultatet i regning er 52, dette ligger på landsgjennomsnittet. Kommentar/vurdering Resultatene på 9. trinn er gode. MÅL OG TILTAK Etter resultatsamtaler gir lærerne uttrykk for at det er et realistisk mål at noen av elevene kan klare å heve seg opp ett mestringsnivå. Det kan likevel være utfordrende, da noen elever sliter med motivasjonen. I denne sammenheng er skolen 29

30 opptatt av å fokusere på de elevene som trolig kan utnytte sitt læringspotensiale noe bedre. En vil samle alle elevresultatene i kartleggingsverktøyet VOKAL for dermed å få en oversikt over hvor en bør sette inn støtet. Skolen vil også evaluere gjennomførte kortkurs (korte fagkurs) Kompetanseutvikling Skolene har også dette året deltatt i utviklingsarbeid sammen med nabokommunene i Numedal der en har arbeidet med kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i «Vurdering for læring» og «UiU» (ungdomstrinn i utvikling) og skolebasert kompetanseutvikling på begge skolene, noe som er nasjonale satsingsområder. Fylkesmannen og Høgskolen i Buskerud og Vestfold samarbeider med kommunen og Flesberg skole. 4 lærere har vært under videreutdanning som gir studiepoeng Læringsmiljø 7. trinn Flesberg kommune Kommunegruppe 01 Buskerud fylke Nasjonalt Trivsel 3,8 4,3 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,2 4,4 4,5 4,4 Støtte hjemmefra 4,2 4,3 4,4 4,4 Faglig utfordring 4,0 4,1 4,1 4, Mestring 4,0 4,1 4,1 4,1 Motivasjon 3,7 3,9 4,1 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,8 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,6 1,3 1,2 1,2 Kommentar/vurdering: Resultatene på 7. trinn underbygger det skolen ser, nemlig en klasse som høsten 2014 har hatt en del utfordringer m.h.t. klassemiljøet. Trivselen har ikke vært så god som den pleier å være, og det er flere elever enn vanlig som melder at de en periode har følt seg utsatt for mobbing. Skolen ser at det i perioder har vært en røff omgangstone blant en del av elevene og noe som har vært vanskelig å få bukt med, selv om de voksne på skolen har satt i verk ulike tiltak. Det er 4 elever som melder fra om at de i tiden før undersøkelsen har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden. Tiltak: I tillegg til et mer stabilt lærerpersonale på trinnet, er det hentet inn ekstern veileder på trinnet som har fulgt både ansatte og elever tett opp, og det er iverksatt flere konkrete tiltak for å bedre klassemiljøet. Alle foresatte på trinnet har møtt ekstern veileder på foreldremøter eller i samtaler, og på denne måten er de foresatte blitt ytterligere involvert i utviklingsarbeidet på trinnet. Skolen er her helt avhengig av et godt samarbeid med hjemmene, og foreldrene blir oppfordret til å melde fra om det er noe de er bekymret for, enten det gjelder eget eller andres barn. 10. trinn Flesberg kommune Kommunegruppe 01 Buskerud fylke Nasjonalt Trivsel 4,3 4,1 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,8 4,0 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 3,8 3,9 4,0 3,9 Faglig utfordring 4,4 4,1 4,2 4,2 Mestring 3,9 3,9 4,0 4,0 Motivasjon 3,8 3,5 3,6 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 2,9 3,2 3,3 3,2 Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,2 1,2 Utdanning- og yrkesveiledning 4,3 3,8 3,7 3,8 Kommentar/vurdering: Trivselen er god på 10. trinn. Det er lite mobbing på trinnet. Resultatene på disse områdene ligger på landsgjennomsnittet. Når det gjelder faglig utfordring, motivasjon og yrkesveiledning, rapporterer Flesbergelevene bedre måltall enn de vi sammenligner oss med. Støtte fra lærerne, støtte hjemmefra og medvirkning gis noe lavere skåre enn ellers i landet. Selv om undersøkelser viser at det er god trivsel blant de fleste elevene på skolene, har vi også dette året hatt enkeltelever som viser svært utagerende atferd og dårlig impulskontroll. Dette har krevd tett voksendekning og behov for alternativ opplæring for enkelte elever. Skolen har elever som på ulike måter strever med livene sine, og vi ser fortsatt behov for større innslag av helsefaglig kompetanse i arbeidet med enkeltelever i skolehverdagen. Flesberg kommune topper statistikken i Buskerud med hensyn til prosentandel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. Kommunen ligger også høyt på statistikken når det gjelder barnefattigdom, og andel foreldre med høyskoleutdanning er lav. Dette får ringvirkninger i skolen, både når det gjelder barns læringsresultater og økt andel barn med psykiske, atferdsmessige og emosjonelle vansker. 30

31 Det er innført et TL-program på begge skolene, det betyr at skolen nå har flere elever som er trivsels-ledere for å bidra til at flere elever er med i positive aktiviteter og mer fysisk aktive i friminuttene. Skolene bruker holdningsskapende undervisningsopplegget «Det er mitt valg» i undervisningen og det er gjennomført MOT-samlinger Spesialundervisning og andre utvalgte områder Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 01 Nore og Uvdal Rollag Grunnskolen Korrigerte brutto driftsutg. grunnskole pr. elev (minus skolelokaler og skyss) Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 11,3 10, ,6 10 9,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 13,2 11,7 10,7 11,7 10,5 9,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, trinn 13,2 13,9 14,2 13,3 13,4 10 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) 10,8 9,9 11,2 9,7 12,1 8,2 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,3 18,7 19,2 19,9 18,2 23,9 Utgifter til undervisning pr. elev har økt noe og ligger vel kr over gjennomsnittet for gruppe 01-kommuner. Dette skyldes generell lønnsøkning og noe økning i ressursene til skolen. Nore/Uvdal og Rollag kommune bruker h.h.v. kr og kr mer pr. elev enn Flesberg kommune. Forskjellen på elevutgifter mellom Flesberg og de to andre Numedalskommunene er noe lavere enn forrige år. Når det gjelder lærertetthet, har Flesberg kommune større elevgrupper på alle trinn, sammenlignet med resten av Numedal. Spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning har gått noe opp i Måltallet ligger over Rollag og gruppe 01-kommuner, men under gjennomsnittet i Nore og Uvdal. Andel timer spesialundervisning er på 19,2 % av antall lærertimer totalt, dette er omtrent på samme nivå som gruppe 01-kommuner. På tross av kommunens satsing på spesialundervisning, er arbeidet i flere klasser fortsatt preget av til dels store utfordringer når det gjelder å legge til rette læringsmiljøet for elever med spesielle behov Gjennomføring i videregående skole Frafall i videregående skole data hentet fra Kommunehelsa statistikkbank: År Hele landet 25,4 25,8 25,8 25,4 25 Buskerud 26 27,1 27,2 27,5 26,8 Flesberg 23,4 27,4 25,3 26,7 20,7 Rollag 36 32,7 26,4 17,8 18,6 Nore og Uvdal 36,3 33,9 33,1 28,1 25,1 Flesberg kommune ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder gjennomføring i videregående skole, d.v.s. lavere frafallsprosent for elevene som avsluttet opplæringen i Grunnskoleopplæring for voksne Flesberg kommune kjøper tjenester innen grunnskoleopplæring ved Kongsberg norsksenter i Kongsberg kommune. Våren 2014 var det totalt 7 elever fra Flesberg kommune ved Kongsberg norsksenter og 1 elev høsten Allmenn kultur Den kulturelle skolesekken (DKS). Målsettingene for skolene i kommunens vedtatte lokale DKS-plan, med tilbud innen litteratur, musikk, scenekunst, kulturarv og visuell kunst, inkl. turneer fra Buskerud fylkeskommune ble gjennomført i h.h.t. plan. Den kulturelle oppvekstsekken (DKO). Utgifter dekket av kulturkontoret. Lampeland barnehage: Forestilling gjennomført. Den blå timen 31

32 Et samarbeidstiltak mellom 7 kommuner for å gi profesjonelle kulturtilbud på 20 institusjoner/bofellesskap. Finansieres hovedsakelig gjennom statlige midler fra Den Kulturelle Spaserstokk, samt et mindre kommunalt bidrag. 12 arrangementer ble gjennomført på Flesbergtunet (institusjon). Andre åpne arrangementer Samarbeid med Brageteatret om 2 forestillinger. Samarbeid med frivilligsentral, bibliotek og folkeakademi, om 1 høstarrangement, og bidratt med midler til lokalt foredrag og barneteaterforstilling på biblioteket. Middelalderuka Uken var vellykket også i Det ble gjennomført 43 programposter, med totalbesøk Flesberg hadde årets åpning og festivalutstiller kunstneren Yngvill Lassem (malerier). Årets internasjonale konsert: Vindu med Guillermo Rizzotto og ensemble Vindu (folkemusikk fra Numedal og Argentina). 166 publikummere. Dåsettunet Gjennomført årets sesong etter planen, 1 ny omviser. Besøkt av 973 (2013: 898) Kulturprisen Kulturprisen for Flesberg kommune 2014 ble tildelt Aud Kolset. Prisen er på kr diplom. Kulturmidler Årlig fordeling av kulturmidler: Lag og foreninger/allmenn kultur kr Idrett kr Prosjektmidler tildelt gjennom delegerte vedtak: kr Annet: Utgivelse av cd Vindu med Guillermo Rizzotto og ensemble Vindu, (også utgitt i Japan via G.R). Kultur Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totalt netto driftsutgifter Flesberg 2012 Flesberg 2013 Flesberg 2014 Gruppe Nore og Uvdal 2014 Rollag ,7 3,3 2,7 2,5 5,6 2,9 Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innbygger Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge pr. innbygger 6-18 år Utgifter for kultursektoren pr. innbygger ligger noe over gruppe 01-nivå, men som forventet under Rollag og Nore/Uvdal sine prioriteringer. Utgifter aktivitetstilbud til barn og unge er litt høyere enn året før, men svært mye lavere enn nabokommunene Bibliotek Det totale utlånet og antall besøk har gått ned også i 2014, mest gjelder dette antall besøk. Årsaken er sannsynligvis økt bruk av internett og media. Statistikk Utlån Besøk Hovedutfordringer framover Tverretatlig samarbeid for å gi enkeltbarn som trenger det, et bedre og mer helhetlig tilbud. Gi fremmedspråklige barn i barnehage og skole et tilfredsstillende og forsvarlig utbytte, både sosialt og faglig. En ser at samarbeid med hjemmene kan være en utfordring grunnet språk- og kulturforskjeller. Det er en stor utfordring å integrere minoritetsspråklige barn i barnehagen (28 plasser i 2015), dersom andelen av disse barna i en barnehage blir for stor. Det kan se ut til at det blir behov for å øke antall barnehageplasser på Lampeland, dersom kommunen tar sikte på å skaffe alle som søker innen frist, plass ved hovedopptaket. 32

33 NAV Numedal, Sosial- og flyktningtjenesten NAV NUMEDAL Interkommunal sosial- og flyktningetjeneste NAV jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter». Dette gjør vi gjennom å være «tydelig, tilstede og løsningsdyktige» (våre verdier) og med målsettingene nedfelt i virksomhetsstrategien vår (se under overskriften) Sektorens hovedarbeidsområde er å gi opplysning, råd og veiledning og iverksette tiltak som kan bidra til å løse, eller forebygge individuelle og/eller sosiale problemer. Brukeren settes i fokus med en god behovsvurdering eller en arbeidsevnevurdering der det er behov for det. Arbeid og aktivitet er målet. Revidert budsjett Økonomistatus Regnskap 2014 Avvik Avvik i % 2014 NAV i Flesberg (inkl. barnevern) rammeområde ,2 NAV Sosialtjenesten, vertskommune Rollag ,7 Flyktningetjenesten (Rollag og Flesberg) vertskommune Rollag Barnevern, Vertskommune Nore og Uvdal kommune * ,2 Mindreforbruket NAV skyldes delvis noe vakanse i stilling og sykepengerefusjon samt mindreforbruk økonomisk sosialstønad og kvalifiseringsstønad. For flyktningetjenesten er større statstilskudd enn budsjettert det utslagsgivende. Barnevern * Regnskapet er redusert med tilskudd fra Bufetat som gjelder 2014, men er utbetalt i 2015, på ca kroner og bruk av tidligere avsetninger på kroner. Dette utgjør differansen til statusen fra barneverntjenesten i Numedal. Sykefravær NAV Totalt 3,25 2,25 Korttid 0,5 0,96 Langtid 2,76 1,23 Årsverk / personell: Personal Årsverk Personer Årsverk Personer Årsverk Personer Ansatte NAV kommunalt 4,5 4 4,5 4 4,5 4 Ansatte NAV statlig Ansatte Flyktningetjenesten Flesberg og Rollag 2,2 3 3,2 4 3,2 4 Sum 11, , ,7 13 Kommentar: Statlig ansatte belastes NAV Buskerud, unntak ca. 50 % lederstilling. På kommunal side er det en 50 % tilling i vakanse. Kommunene deler lønnskostnader i NAV. Sosialtjenesten Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal kommuner har til sammen hatt 176 mottakere av sosialstønad. Dette er en økning på 9 fra foregående år. Sosialtjenesten hadde tilsyn fra fylkesmannen i mai Det resulterte i ett avvik. For å lukke dette har det vært jobbet med internkontrollrutiner, slik at man kan dokumentere at lover og retningslinjer følges. Blant annet har det resultert i et nytt søknadsskjema for sosialstønad som ivaretar i større grad krav til dokumentasjon og sporbarhet. Tjenesten sender mange klagesaker til Fylkesmannen, men får i all hovedsak medhold i disse sakene. Som en del av den kommunale internkontrollen er dette god bekreftelse på riktig lovforståelse og praktisering av regelverket. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2014 viser fortsatt svært gode resultater der brukerne gir tilbakemelding om god service og høy faglighet blant veilederne. Gjennomsnittlig score ligger en del over snittet i Buskerud. 33

34 NAV Numedal og NAV Kongsberg har felles tiltaksportefølje og controller. Her er det etablert et godt samarbeid, og vi har stort sett kunne benytte tiltak etter behov (selv om de er rammestyrte). Dette kan være ulike kurs, oppfølgingstiltak og avklaringstiltak. Ledighetsutviklingen følges nøye og det har gjennom hele 2014 vært en lav ledighet. I desember 2014 var det til sammen 56 arbeidsledige i hele Numedal. Det vil si under 2 % ledighet. Arbeidsmarkedsprognosene for 2015 forventer at ledigheten vil øke noe i året som kommer. Nyheten om planlagt nedleggelse av Kongsberg Automotive i Rollag kom på slutten av Dette er en hjørnesteinsbedrift, særlig i Rollag, men også viktig som arbeidsplass for hele Numedal. Ca. 100 personer jobber der og det har derfor vært satt inn mye ressurser på samarbeid med bedriften for å planlegge og aller helst unngå at deler av arbeidsstokken skal gå ut i arbeidsledighet. NAV Numedal jobber for øvrig tett ut mot arbeidsmarkedet og med enkeltbedrifter. Vi er helt avhengige av bistand fra bedriftene og arbeidsgiverne i kommunene til å ta imot våre brukere for praksis, utprøving og avklaring. Flyktningetjenesten Rollag kommune bosatte 13 flyktninger i 2014, Flesberg kommune bosatte 10. Dette inkluderer familieinnvandring. Dette er i tråd med kommunestyrenes vedtak. Flyktninger bosatt i Rollag tilbys introduksjonsprogram ved Numedal Videregående skole, mens man for flyktningene i Flesberg kjøper programinnhold av Kongsberg Norsksenter. En viktig del av programmet er å være i språkpraksis. Det har vært en stor utfordring å få til dette, og da særlig lokalt. Det betyr at mange må reise til Kongsberg for å finne egnede praksisbedrifter. Egnede boliger i sentrumsnære strøk er fortsatt en utfordring i begge kommuner. Det blir ofte en krevende og kostbar oppgave å få til ordninger rundt barnehage, SFO, helsestasjon, legebesøk m.m., samtidig som det for flyktningene er vanskelig med handling, transport, fritidstiltak o.l. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivning er lagt til NAV og man har valgt å styrke dette feltet både med kompetanseheving og økt bemanning. Det har i løpet av året vært jobbet med ca. 40 saker. Mange i samarbeid med namsmennene i Søndre og Nordre Politidistrikt, og det har blitt åpnet flere offentlige gjeldsordninger. Husbanken Bostøtte NAV Numedal har også Husbankens bostøtteordning for Flesberg og Rollag kommuner i sin tjenestemeny. Bostøtte gjennom Husbanken er et viktig virkemiddel i bekjempelse av fattigdom, og Flesberg og Rollag jobber aktivt for å benytte de mulighetene som er i sin veiledning av brukere. I Flesberg er det over året et snitt på 47 husholdninger som har mottatt til sammen kr kr. I Rollag er det tilsvarende 26 husholdninger som har mottatt kr kr. i statlig bostøtte. Arbeidsprogram: Satsingsområde i kommuneplan Tiltak Periode Tjenesteutvikling generelt 7.1 Tjenesteutvikling generelt Utvikle kvaliteten i tjenesten videre. Dette følges opp med månedlige målinger og nøye overvåkning av utvikling Målindikator: Målekort Satse på veilederkompetanse. Dette gjøres gjennom videreføring av opplæring i veiledningsmetodikk. Kursing i MI-metodikk (motiverende intervju)for alle ansatte og videreføring av kollegaveiledningsgrupper Kommunene scorer bra på målekortet, og har vært månedens markedskontor i Buskerud i løpet av Det har vært gjennomført kvalitetsmålinger på statlig side der NAV Numedal også oppnår gode resultater. I tillegg har den gjennomførte brukerundersøkelsen fra okt gitt gode tilbakemeldinger fra brukerne. Snittet i fylket for øvrig har gått ned Det jobbes fortsatt med kollegaveiledning og «Motiverende Intervju» som samtaleteknikk. Både veiledere og brukere opplever dette som en kvalitetsheving av samtalen og oppfølgingen. Alle ansatte på NAV og i Flyktningetjenesten har deltatt på kurs i Sikkerhet og konflikthåndtering samtidig som det har vært kjørt interne prosesser på refleksjon rundt beredskap og egensikring. 34

35 7.1 Tjenesteutvikling generelt Målindikator: Alle veiledere gjennomført opplæring Bosetting av flyktninger Målindikator: Oppfylle premissene i kommunestyrevedtakene Flyktningetjenesten har bosatt flyktninger i henhold til vedtak i både Flesberg og Rollag. I både Flesberg og Rollag jobbes det med å se på innholdet i introduksjonsprogrammet og hvordan man kan få enda bedre effekt av norsk- og samfunnsopplæringen som gis. Målindikatorer NAV sosialtjenester: Mål 2014 Resultat Kommentarer: 2014 Økonomi: Avvik i % (merforbruk +, mindreforbruk -) 0 35,5 Skyldes delvis refusjon sykepenger og mindre utbetalt enn budsjettert på økonomisk sosialstønad. Medarbeidere: Sykefravær i % <4 2,25 Godt resultat. En liten tjeneste er likevel svært sårbar og det gir fort store prosentvise utslag Medarbeiderundersøkelse / HKI* 24 25,6 Godt resultat på medarbeiderundersøkelsen. Godt over måltall. Brukere: Brukerundersøkelse brukertilfredshet i NAV, kvalitet på >4 5 Veldig godt fornøyd med resultatet tjenestene (karakter 1-6) Andel mottaker år som mottar økonomisk sosialhjelp i <20 21 Her må utviklingen følges nøye. forhold til andel av samlet brukermasse på økonomisk stønad Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere <2,6 2,8 Noe økning som vil måtte følges med på, men små endringer kan gi store utslag her Snitt antall måneder stønadslengde for økonomisk sosialhjelp år <4 4,2 Skyldes flere med supplerende vedtak (som tillegg til annen ytelse/inntekt) Andel i % som går over 6 måneder på stønad <30 29,5 Under landssnittet Hovedutfordringer framover Sosialtjenesten Planarbeid i kommunene Flyktningetjenesten Personell Utvikling i brukergrupper og fokus på arbeidsmarked vil følges nøye. Et særlig fokus vil være ungdom og barnefamilier. Brukere, ansatte og kommunenes behov må ivaretas inn i partnerskapet med staten. Delta i aktuelle planer i kommunene. Være en aktiv samarbeidspartner, og bidra til å arbeide tverrfaglig og med lag og organisasjoner. Følge med på samfunnsutviklingen og bistå med kompetanse til andre etater og tjenester. Videreføre den gode jobbingen. Sikre stadig faglig utvikling og delta på arenaer for informasjons- og erfaringsutveksling. Skape forutsigbare og klare rammer for både de som bosettes og de som jobber i tjenesten. Videreutvikle introduksjonsprogrammet i samarbeid med leverandørene. Jobbe med boligutfordringene og målene om spredt bosetting Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Sikre arenaer for faglig utvikling og erfaringsutveksling. Informasjon Generelt Sikre informasjon og opplæring i de digitale løsningene vi har. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett. Samarbeide tverrfaglig, interkommunalt og med frivillige organisasjoner for optimal tjenesteyting og effektivisering. 35

36 Barneverntjenesten i Numedal Barneverntjenesten i Numedal har hatt et turbulent år med utfordringer knyttet til personal og ledelse. Fra midten av januar og ut hele året har en stilling stått i vakanse. Noe som har ført til behov for bistand av konsulent i noen saker. Ellers har det i 2014 vært prioritert å få på plass samarbeidsarenaer i alle tre kommunene, samt få oversikt over mangler og behov i de lovpålagte oppgavene. Barneverntjenesten har også i 2014 fått øremerkede tilskudd til to saksbehandlerstillinger i 100 % for hele Numedal. Samarbeid Det er gjennomført samarbeidsmøter med helsesøstrene og psykiatritjenestene i Numedal. Samarbeidsmøtene var nyttige i forhold til avklaring av forventninger til hverandre, og la et godt grunnlag for utvikling av videre samarbeid. Det er etablert noe ulike samarbeidsarenaer i de forskjellige kommunene, blant annet er det etablert faste treffpunkter til helsestasjon i Rollag, da barneverntjenesten ikke har stedlig kontor der. Pr er følgende faste samarbeidsarenaer på plass i kommunene: Flesberg: samarbeidsmøter med helsestasjon og skoleledelse, tverrfaglig team for skole og barnehage, egne samarbeidsmøter med skoleledelsen Flesberg skole, barneverntjenesten har en fast representant i folkehelseprosjektet «Opptur mellom linjene». Rollag: barnevernleder har jevnlig møtt enhetsledere, konsultasjonsteam for skole og barnehage, månedlig samarbeidsmøte med helsestasjon/psykiatritjenesten/kommunepsykolog. Nore og Uvdal: konsultasjonsteam for skole og barnehage, rusforebyggende team, tverrfaglig møte m/ lokal tannhelsetjeneste, barnevernleder deltar i ressursgruppen omkring Ungdataundersøkelsen. Felles: møte to ganger pr. år med fagsjef HSB og rådmennene, felles møte m/ psykiatritjenestene i Numedal. Barneverntjenesten gikk ut med et tilbud til alle skolene og barnehagene i Numedal våren 2014 om en informasjonsrunde fra barneverntjenesten om den interkommunale tjenesten, lovverk og meldingsrutiner. Pr har kun skolene i Flesberg og Rollag, samt barnehagene i Rollag benyttet seg av tilbudet. Internkontroll og planer Barneverntjenesten har egen superbruker i kvalitetssikringssystemet Kvalitetslosen. Dette er et felles satsningsområde i Kongsbergregionen, og barneverntjenesten er kommet godt i gang med dette. Pr er alt av planer, veiledere, lovverk, prosedyrer/rutiner lagt inn. Opplæring av ansatte og implementering av systemet er fokus videre i Organisasjonsplan er fortsatt under utarbeidelse. Denne ble ikke prioritert i 2014, da det var viktig å få tjenesten opp å gå i forhold til de lovpålagte førstehåndsoppgavene. Antall årsverk: Barneverntjenesten i Numedal Barneverntjenesten i Numedal ligger godt an i forhold til antall saker pr. saksbehandler. Lange avstander innenfor barnevernets dekningsområde fører til mye ressursbruk og tid, noe som ikke synliggjøres i statistikken. Tjenesten dekker et svært stort geografisk område, der man følger opp sårbare, lite mobile grupper av befolkningen. I tillegg er det krevende å forholde seg til flere ledd og samarbeidspartnere i tre ulikt organiserte kommuner. Økonomiske rammer 2014: Budsjett NUK 2014 Resultat 2014 Avvik Nore og Uvdal (vertskommune) Rollag kommune Flesberg kommune

37 KOSTRA tall: NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år 5,7 5,5 1,9 1,6 4,7 1,8 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år 7,9 8,6 6,1 4,3 7,4 6,2 Netto driftsutgifter per barn med tiltak Halvårsrapportering Fylkesmannen: Rapport fra Fylkesmannen NUK NUK Rollag Rollag Flesberg Flesberg Antall bekymringsmeldinger Antall undersøkelser Antall barn i tiltak Antall barn med tiltak innen familien/hjemmet Antall barn med tiltak utenfor familien (fosterhjem/institusjon) Tiltak etter 18 år på egen hybel/bolig Merknader Fylkesmannen: Numedal Gjennomsnitt Buskerud Numedal Gjennomsnitt Buskerud 1.halvår halvår halvår halvår 2014 Fristoversittelser i undersøkelsessaker 53,8 % 3,5 % 4,2 % 1,9 % Andel barn uten omsorgsplan 0 % 2,7 % 0 % 1,7 % Andel uten tiltaksplan 2,1 % 9,6 % 0 % 6,90 % Andel henlagte undersøkelser 23,5 % 58,6 % 58,3 % 55,5 % Fosterhjemsarbeid: I mars 2014 gjennomførte fylkesmannen i Buskerud tilsyn av oppfølgingsarbeidet med fosterhjem i alle tre Numedalskommunene. Tilbakemeldingen etter tilsynet var mye positiv tilbakemelding på oppfølgingen av både fosterbarn og fosterhjemmene, men kommunen fikk avvik på at det i flere hjem ikke var nok oppfølgingsbesøk i alle fosterhjemmene i 2012 og Barneverntjenesten fikk en frist på tilbakemelding på hva som måtte gjøres for å forbedre arbeidet. Det ble utarbeidet en plan hvor tjenesten selv satte en frist til på at rutinene og oppfølgingen skulle være etter lovens krav. I januar 2015 fikk barneverntjenesten tilbakemelding om at fylkesmannen var fornøyd med gjennomføring og resultatene av planen, og tilsynet ble avsluttet ( avviket lukket). Undersøkelser: Barneverntjenesten hadde i første halvdel av 2014 en stor utfordring når det gjaldt andel fristoverskridelser og utvidelse av frist ved undersøkelser. I andre halvdel har tjenesten rettet sterkt fokus på gjennomføring og oppfølging av undersøkelsene. Det er blitt utarbeidet rutiner for både oppstart og gjennomføring med frister underveis. Systemet fungerer og jobbes med kontinuerlig. I andre halvdel 2014 har antall fristoverskridelser gått betraktelig ned, og utviklingen går i riktig retning. 37

38 Helse- og omsorgsetaten 1. Organisering/oppgaver Helse og omsorg er inndelt i fire avdelinger med hver sin driftsleder: Sykehjemmet, hjemmetjenestene, tjenester til funksjonshemmede og kjøkkenet. Helse er et samlebegrep for helsesøster, jordmor, psykiatriske sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter og folkehelsekoordinator. Helse er organisert direkte under helse og omsorgssjef. 2. Ressursbruk Økonomistatus Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik Avvik i % 4. Helse- og omsorgsetaten ,0 % Kommentar: Tjenester for funksjonshemmede har fått 3 nye boliger, og med det 3 nye brukere som har blitt tildelt tjenester. Ekstra innsats i en overgangsperiode for brukerne har kostet mer enn beregnet. I tillegg har satsen for omsorgslønn økt kraftig i løpet av Akutt-tiltak til et barn har medført økte kostnader. På tross av økt refusjon til ressurskrevende brukere gikk denne tjenesten i et merforbruk på ca ,- kr. Hjemmetjenestene fikk ,- mindre i inntekter enn budsjettert, og har gått i merforbruk med kr ,- Institusjon Flesbergtunet gikk i balanse i I 2014 hadde kjøkkenet et merforbruk på kr ,-. Årsaken var at utstyr for kr ,- gikk i stykker og måtte erstattes. Videre ble det noe mer innkjøp av mat enn budsjettert. Kjøkkenet har vært gjennom en periode med mye sykdom. Det er nå ansatt ny kjøkkensjef, og økonomien ser ut til å komme mer under kontroll igjen i Helsetjenestene gikk i et mindre forbruk p.g.a. lønnsmidler til lege som ikke ble benyttet. Det var satt av lønnsmidler til ett kommuneoverlegeårsverk. Det ble annonsert 3 ganger uten resultat, men etter siste utlysning fikk kommunen kontakt med en lege som nå er ansatt i 20% stilling som kommuneoverlege for Rollag og Flesberg har vært et aktivt år med mye positiv aktivitet. Etaten er preget av et engasjement for å sikre god kvalitet på tjenestene. Kompetansen innenfor psykisk helse økes ved at 2 personer går på videreutdanning i psykisk helsearbeid. Kompetanse er generelt et satsningsområde, og flere utdannes til helsefagarbeidere. Det er videre utdannet 13 veiledere i Lean arbeid/prosesser. Kvalitetsutvikling. Etaten har utarbeidet en etisk plattform, og det foreligger plan for videre arbeid med etikk. Lederutvikling /veiledning har pågått gjennom hele året. Etaten har søkt om, og fått, tilskudd til utvikling og utdanning av medarbeidere på kr ,- i Rekruttering av høyskole- og universitetsutdannede medarbeidere er vanskelig. Bl.a. ingen søkere på lege- og sykepleierstillinger. Folkehelse/tverrfaglig samhandlingsprosjekt/tidlig intervensjon: Prosjektet «Opptur mellom linjene». Forstudiet er avsluttet, og forprosjekt starter i Personalressurser Personalressursene har fordelt seg slik: Årsverk Personer Årsverk Personer Ledere Saksbehandler Fysio og ergoterapeut 1,94 3 1,94 3 Lege og psykolog 0,83 2 0,90 3 Psykiatriske sykepleiere 1,6 2 1,6 2 Jordmor og helsesøster 2,3 3 2,3 3 Vernepleier og aktivitør, fagarbeider og assistenter 11, Fagarbeider og aktivitør 7,5 13 assistenter 2,9 5 Omsorgslønn 2,06 5 2,41 5 Støttekontakt 2,9 5 1,

39 Avlastning + + 1,25 5 Offentlig godkjent sykepleier institusjon 6, ,86 10 Offentlig godkjent helsefagarbeider institusjon 15, ,6 29 Assistenter institusjon 1,56 6 1,17 5 Offentlig godkjent sykepleier hjemmetjenestene 3,48 4 5,4 8 Offentlig godkjent helsefagarbeider hjemmetjenestene 7, ,55 11 Assistenter hjemmetjenestene 4,37 8 4,8 11 Lærlinger Vaktmester og sjåfør 0,9 2 0,9 2 Kjøkken: kokk og assistent 3,5 5 3,5 5 Sum 72,60 (+) 83(+) 78, Økning i antall årsverk fra 2013 til 2014: Stadig økning i krav til tjenesteyting etter samhandlingsreformen har medført behov for å utvide sykepleietjenesten med 40%. Da har man en sykepleier som går på topp av all annen bemanning 5 dager pr. uke. Det er nå så mange oppgaver som krever sykepleierkompetanse at dette er helt påkrevet for å kunne gi alle brukere tilstrekkelige og gode tjenester. Hjemmetjenestene er økt med 1,8 årsverk på natt. Tallene over kan variere litt. Årsak: Antall ikke ført tidligere, nye stillinger, antall personer i en funksjon/kan variere over tid. Antall personer som får støttekontakter varierer, samt at antall personer som får omsorgslønn og antall avlastere vil variere. Sykefraværet Sykefravær, legemeldt Totalt 14,21 % 11,40 % 7,99 % 6,56 % Langtid 10,45 % 9 % 5,11 % 4,48 % Korttid 3,76 % 2,40 % 2,88 % 2,08 % Kommentar: Fortsatt reduksjon i sykefraværet. Etaten holder stadig et fokus på sykefravær. På slutten av 2014 var det egenmeldte sykefraværet meget høyt. Årsaken var mange og kraftige luftveisinfeksjoner og mage/tarm infeksjoner. Mange ansatte har småbarn, og har mye fravær p.g.a. syke barn, noe som ofte medfører at de blir syke selv etterpå. Dette er en utfordring når man har perioder med infeksjoner lokalt. Antall behandlede saker Adm. behandlede saker (etter sakstype): Vedtak etter Lov om sosiale tjenester 4-2a - e miljøarbeid, omsorgslønn, støttekontakt m.v. 33 * * * 10 Vedtak etter lov om sosiale tjenester 4 2a e. Hjemmehjelp Vedtak etter Lov om helsetj. Hjemmesykepleie + psyk psykiatri Opphold i sykehjem, korttid/langtid 111/6 Avlastning 44 Krise/akutt 17 Lindrende 52/7 64/9 94/9 89/9 1 Oppfølging 18 Rehabilitering 21 Vurdering 10 Diverse (tilskudd, ledsagerbevis m.v.) Utskriving fra langtidsopphold Det er et stort press på tjenestene. Samhandlingsreformens filosofi er at behandling skal foregå så nær brukerens nærmiljø som mulig. Vi har i dag flere brukere som mottar avansert medisinsk sykepleiebehandling i hjemmet fordi det er etter brukers ønske, og det er til brukers beste. Både fysisk og psykisk meget dårlige brukere kommer ut av sykehus svært mye tidligere enn vi har vært vant til og disse brukerne er ofte dårligere, og krever avansert medisinsk behandling og oppfølging. Det krever mer spesialisert kompetanse i etaten, og ressursene må dreies. De brukere som har liten funksjonsnedsettelse vil ikke få tjenester på annet vis enn for å gi opplæring i hvordan man kan mestre dagliglivets oppgaver med minst mulig belastning. 39

40 Barn med psykiske plager og adferdsavvik er en utfordring for familiene, skoler, barnehager og helsetjenesten. Det kreves utstrakt samarbeid og samhandling mellom forvaltningsnivå, etater og faggrupper for å finne gode tiltak og løsninger, samt fordele begrensede ressurser på en riktig måte. Skole, barnevern og helse arbeider tett sammen om flere felles brukere. På tross av krevende utfordringer har pleie og omsorg klart å ta imot alle brukere, og gi tjenester til alle som har krav. Det er etablert gode rutiner for søknad om tjenester, vedtak og saksbehandling. Et tverrfaglig sammensatt vedtaksteam fungerer som kommunens koordinerende enhet og vurderer alle søknader. Tjenester blir tildelt eller avslått i henhold til hvilke krav brukerne har i henhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenesten i kommunene. Det stilles større krav til oss som kommune. Flere av våre ansatte trenger mer formell kompetanse, og kommunen trenger flere med høyskoleutdanning for å kunne møte disse kravene. Dette gir oss spesielle utfordringer, og det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannede personer. I 2014 ble det eks. lyst ut etter sykepleier tre ganger uten å få respons. 2.1 Resultatvurdering/måloppnåelse Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe 1 Rollag Nore og Uvdal Legeårsverk pr innb. 8,5 8,4 8,3 7,9 10,8 12,2 15,7 Fysioterapiårsverk pr innb. 10, ,1 8,9 15,2 13,8 Andel over 80 år på institusjon 13,8 13,6 14,5 14,3 14,1 17,8 18,6 Korr.brutto dr.utgifter pr. institusjonsplass Korr.brutto dr.utgifter pr. mottaker av hjemmetjenester Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr.uke, hjemmesykepleie 1,9 2 2,8 2,6 4 2,5 7,7 Pågående og nye prosjekter 2014 Status pr Lederutvikling. Lage ny lederplattform. x Ledergruppen har fått veiledning. Ny lederplattform vil være klar i 2015 Fokus på rekruttering. x Utfordringer med rekruttering av sykepleiere og kommunelege. Kvalifisering: medikamentkurs, hospitering, annen kompetanse utvikling. x Helse og omsorgsetaten har kompetanseutviklingsplan som brukes aktivt. Kompetanseløftet. Godt samarbeid med Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus (Kongsberg modellen) med kursing og kompetanseheving. Dette er et felt hvor etaten ligger et stykke etter. Her er et forbedringspotensial, og man trenger mer kompetanse. Oppdatere informasjon om etatens tjenester på x nett Aktiv deltakelse i interkommunale samarbeidsfora x Etatsleder deltar aktivt i interkommunalt samarbeid i Numedal, Kongsbergregionen og samarbeid med helseforetaket. Deltar i lokalt samarbeidsutvalg. Velferdsteknologi. Øke bruken av tekniske løsninger for å møte fremtidens utfordringer med «for få» hender til å gjøre jobben. Etaten drives i økonomisk balanse i Månedlig rapportering. Etaten har savnet månedlig oppfølging fra økonomi avdelingen. x x Det satses på nytenking og teknikk. Velferdsteknologi med tekniske løsninger er allerede godt tilgjengelig, men innføring vil kreve kompetanseheving på bred front. Forstudie om velferdsteknologi ferdig i 2014 i regi av Kongsbergregionen. Etaten har fått nye brukere som har krevet mer tjenester enn budsjettert. Økte lønnssatser og omsorgslønn. Etaten gikk i merforbruk med ca. kr ,-. Interkommunal legevakt x Kongsberg interkommunale legevakt startet 2. juni Tiltak Nye boliger og nye brukere i Nærstugo. Behov for økt bemanning. Fokus på kvalitet: Arbeid med prosedyrer og rutiner. K leanmetodikk Folkehelseprosjektet: Opptur mellom linjene Tverrfaglig tilnærming til barn og familier i en tidlig fase og gjennom hele oppveksten Utlysning av Interkommunal Kommuneoverlege og sykehjemslege 100% stilling i Status pr x Tjenesten startet opp x x Kvalitetslosen prosedyrer og rutiner for pleie og omsorg er i hovedsak lagt inn. Prosedyrer for Helse står igjen vil ferdigstilles første halvår Prosjekt rapport levert mars 2015 til vurdering av om prosjektet skal videreføres og gå over i et forprosjekt. Ansatt interkommunal kommuneoverlege i 20 % stilling. 40

41 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Etaten har følgende tilbud/tjenester. Visjon for etaten: Livskvalitet i alle livets faser Langtidsopphold i sykehjem for brukere som trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Alle andre tiltak er forsøkt, eller vurdert som ikke forsvarlige tilbud for brukeren. Kortidsopphold i sykehjem er et tilbud for brukere som trenger: 1. Opptrening/oppfølging etter sykdom eller sykehusopphold. 2. Vurderingsopphold. Vurdering av hvilket tjenestetilbud som er riktig for brukeren, basert på funksjonsvurderinger. 3. Opphold ved nytt behov eller krise. Brukere kan få et tilbud når det blir ledig plass. 4. Opphold i forbindelse med terminal sykdom og død. 5. Avlastningsplasser. Dagsenteropphold er et dagtilbud til hjemmeboende eldre med tilbud om mat, sosialt samvær, fysisk trening og stimulering. Transport til og fra hjemmet. Omsorgsboliger. Tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. Beboerne får tjenester fra hjemmebaserte tjenester. Nærstugo 3 nye boliger og 3 nye brukere i boliger for unge funksjonshemmede med omfattende hjelpebehov. Tjenesten bygges opp i forhold til brukernes behov, og er bemannet med gode fagpersoner. Hjemmesykepleien gir et sykepleietilbud til hjemmeboende. Syke- og hjelpepleiere reiser rundt i hele kommunen for å gi tjenester til hjemmeboende. Trygghetsalarm er et tilbud til eldre hjemmeboende som er utrygge i sin hjemmesituasjon. Hjemmehjelp er et tilbud til hjemmeboende eldre som er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål. Saksbehandling. Etaten saksbehandler og gir tjenester i henhold til lov og funksjonsnivå. Helsetjenesten: Helsesøster, jordmor, fysioterapeut og lege gir tjenester i form av svangerskapsomsorg, helsestasjonsarbeid og skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom en gang pr. uke. Forebyggende helsetjenester. Habilitering og rehabiliteringstjenester: Ergo- og fysioterapeuter. Psykiatriske sykepleiere arbeider blant brukere som har problemer med å takle hverdagen. Ved samtaler, forskjellige støttetiltak og kursing, blir brukerne satt i stand til å mestre sin tilværelse. Legene er viktige og nødvendige samarbeidspartnere i helse- og omsorgsarbeidet. Kjøkkenet betjener hele senteret, både beboerne på avdelingene og i boligene samt brukerne av dagtilbudet og levering av mat til hjemmeboende eldre. Flesbergtunet er et senter der unge og gamle har funksjonelle og gode boliger tilpasset deres behov. Biblioteket oppsøkes av tunets beboere, av barna fra barneskolen og fra bygdas innbyggere for øvrig. Det skaper liv til senteret. Kantinen betjenes av brukere som har et arbeidstilbud i kantinen + frivillige. Arbeidsprogram 2014 Fokus på mennesker Lederutvikling Kommentar Lederplattform utviklet videre LEAN opplæringen er gjennomført. Fortsatt fokus på å utarbeide nye prosesser i 2015 Myndiggjorte medarbeidere K-lean som metode Kvalitetslosen brukes aktivt til avviksmeldinger Rekruttering: Rett person på rett sted Kvalifisering: Medikamentkurs, hospitering, annen kursing Vi har flere utenlandske sykepleiere uten autorisasjon ble det innført nye autorisasjonskrav. Sykepleiere fra land utenfor EU har store problem med å få godkjenning. Godt samarbeid med Kongsberg sykehus. Kongsberg modellen kompetanseutveksling mellom kommunen og helseforetak. Etikk seminar november Etisk plattform behandles politisk i Jevnlige møter mellom ledere og ansatte for felles utveksling av utfordringer og mulige Møter mellom ledere og tillitsvalgte og verneombud minimum 2 ganger pr. halvår. 41

42 løsninger Fokus på informasjon Informere godt om etatens utfordringer og tjenestetilbudet Etatsjef deltar i komite for Livsløp og kultur for å oppdatere og gi informasjon om status i etaten. Informere om utfordringer som følge av samfunnsendringer Gir info internt i ledergruppa og til folkevalgte om endringer og om svingninger i utfordringer som følge av samfunnsendringer Delta på møter med frivillige lag og foreninger Folkehelsekoordinator har deltatt på møter med frivillige, sanitetsforeningene, pensjonistforeningen og andre foreninger. Oppdatere informasjon på kommunens nettsider - ta i bruk sosiale medier Informasjon på nettsider og sosiale medier kan bli bedre. Kompetanse og kapasitet er kritiske faktorer. Aktiv deltakelse i interkommunale samarbeidsfora Vurdere etatens ressurser til IKT med ønske om 50 % stilling i 2015 Deltar aktivt i interkommunale arbeidsgrupper lokalt i Numedal og regionalt. Sterkt behov for IKT-medarbeider til å drive med utvikling av nye prosjekter samt bistå med støtte. Ønske om samarbeidsstilling med Rollag i 2016 Fokus på økonomi Etaten drives i økonomisk balanse i 2014 Økonomimøter hver måned i 2014 i forbindelse med månedsrapportering Sterkt fokus på økonomi og kostnadsdrivere. Alle ledere kjenner sitt budsjett og sin økonomi godt. Fokus på å holde budsjett. På grunn av økte krav til tjenester gikk etaten i et merforbruk i Fokus på tjenestene Endring av tjenestetilbudet tilpasset Samhandlingsreformen: Øke antall korttidsplasser til 8. Antall korttidsplasser er nå 6. Kommunale KØH plasser i sammenheng med interkommunal legevakt i Kongsberg. Kommunale øyeblikkelig-hjelp-senger i Kongsberg (samarbeidsprosjekt) etableres innen Er i prosess med dette. Akutt innleggelse på Flesbergtunet mulig, dersom det er ledig plass. Øket samhandling mellom fastlegene og hjemmetjenestene/institusjon Hjemmetjenestenes kapasitet på kveld er økt. Flere med stor funksjonshemming bor hjemme i 2014 Natt-tjeneste etablert høsten Helårseffekt i 2014 Natt-tjeneste gir mange hjemmeboende mer trygghet. Behandling mulig gjennom hele døgnet. Høy innsats fra fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenestene i begynnelsen av en rehabiliteringsfase etter sykdom kan øke brukernes funksjonsnivå og mestringsnivå for å kunne bo hjemme lenge Innsatsteam og hverdagsrehabilitering er etablert. Økonomisk, faglig, menneskelig lønnsomt. Økt lagerkapasitet på hjelpemidler Økt krav til kunnskap og faglighet. Økt bevissthet og fokus på bruk at tekniske løsninger. Velferdsteknologi. Velferdsteknologi er fremtiden. Prosjekt med utprøving av forskjellige produkter i Kongsbergregionen. Psykiatritjenesten: Flere pasienter skal behandles i kommunehelsetjenesten. Sterkt press på tjenesten. Problem å gi tjenester til alle som har krav. Etaten ønsker å øke bemanningen med 50% i 2015 og 50% fra Interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Numedalskommunene, NAV og DPS om psykisk langtidssyke. Kommunen har fått og får stadig mange nye flyktninger. Dette har gitt økt arbeidspress på helsesøster og helsetjenestene. Ressursene økt. Helsesøster har fått en noe bedre arbeidshverdag. 42

43 Helsenett Meldingsløf tet Større fokus på folkehelse og samfunnsm edisin Øke antall sykepleiere Ressurs saksbehand ling Økt legeressurs i kommunen. Øke plasser i dagsenter Helsenettet er implementert. Det har medført store endringer i etatens rutiner og prosedyrer i forhold til kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten, HELFO, fastlegene, laboratorier og apotek Prosjekt: Opptur mellom linjene, et kunnskaps-basert helhetlig/tverrfaglig arbeid i forhold til folkehelse fra Resultatmålet er å utjevne sosiale forskjeller. Vi vet at det er sammenheng mellom utdanning og livskvalitet og livslengde. Det er gjennomført et forstudium og det fortsetter med et forprosjekt. Stimulere ansatte til å benytte kommunens stipendordning: Kvalifisere utenlandske sykepleiere. Interkommunalt samarbeid om en forvaltningsenhet (2015). Økt behandling lokalt krever økte legeressurser. Flesberg kommune legger inn flere pasienter i sykehus relativt sett enn nabo kommuner. Det er krav til kommunen om å etablere et eget dagtilbud til demente innen Endre brukernes fokus fra å være passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Kunnskap om hva som skaper uhelse, og hvordan man kan leve med kronisk sykdom og smerter og fremover. Helsenett er på plass, og meldingsløftet er innført og fungerer Fortsatt gjenstår det noe før legetjenesten utnytter helsenettet fullt ut. Sektorovergripende prosjekt å sikre barns oppvekstvilkår, samhandling mellom helse, barnevern og barnehage/skole. Gi barn forutsetninger for å kunne lære, og få en utdanning, få et godt liv og god helse. Forstudien avsluttet i Forprosjekt starter mars Kontakt med fylkeskommunen om prosjektmidler. Kontakt med HBV for følgeforskning. To personer vil være aktuelle for stipend i 2015 dersom de blir tatt opp på studiet. Ikke aktivitet på dette området enda. Systemrevisjon mars 2015: Avvik: vedtakene ikke i henhold til forvaltningsloven. Behov for fagkompetanse på forvaltning (50% stilling) En av fastlegene er tilpliktet en 20% stilling som sykehjemslege. Kommuneoverlege i 20% interkommunal stilling. Arbeidsoppgaver: Planarbeid. Helsestasjonen ivaretatt av fastlegene. Etaten etablerer et lite tilbud til pasientgruppen i Folkehelseperspektiv og myndiggjøring av den enkelte bruker fortsetter. Øyeblikkelig hjelp og storlegevakt - interkommunalt samarbeid. Interkommunal er i drift fra Øyeblikkelig hjelpsenger i tilknytning til legevakt/sykehus nytt prosjekt. Kongsberg, Rollag og Flesberg interkommunale legevakt fra Det arbeides videre med kommunale øyeblikkelig hjelp senger i samarbeid med Kongsberg. Skal være etablert før

44 Teknikk, plan og ressurs Organisering/oppgaver Etatssjef Driftsavdeling Landbruk/skog Plan og miljø Oppmåling/byggesak Teknikk, plan og ressurs er organisert med etatssjef som leder, og med en driftsavdeling som paraply for utearbeidene og renholdere. I tillegg kommer landbruk, skogbruk, plan- og miljø, brann- og feiing, samt oppmåling/byggesak. Økonomistatus Revidert budsjett 2014 Regnskap 2014 Avvik Avvik i % 6. Teknikk, plan og ressurs ,0 % Fordelt slik: Teknikk, plan og ressurs: Drift utenom selvkostområdene Teknikk, plan og ressurs: Drift selvkostområdene Kommentarer: Det er et samlet merforbruk på kr for etaten. Selvkostområdene under viser samlet et mindreforbruk, mens merforbruket totalt er å finne i drift utenom selvkostområdene. Det er områdene administrasjon, kommunale veger og drift av Stevningsmogen Fritidspark som bidrar til merforbruket. Den største enkeltfaktoren er kommunale veger der man tidlig på året fikk utfordringer p.g.a. mye snø/strøing. I motsatt retning trekker at man gjennom 2014 har holdt igjen på vedlikehold av kommunale bygg; noe som har begrenset merforbruket. I tillegg har også en mild høst medvirket positivt. For Stevningsmogen Fritidspark skyldes merforbruket dels engangsanskaffelser, samt økt aktivitet generelt. Her er budsjettet justert noe for Personalressurser Hovedgrupper ansatte Årsverk Ledere Konsulenter/Plan- næring 1,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Saksbehandler/avding./drift/oppmåling 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 Saksbehandler (sekretær) Skogbrukssjef 1 0,6 0,6 0,6 0,6 Driftsteknikere, feier, driftsoperatører Renholdere 8,2 8,2 8,2 8,2 8,2 Totalt 24,8 22,4 22,4 22,4 22,4 Kommentarer: Sykefravær Sykefravær Totalt 8,52 % 1,93 % 6,02 % 4,50 % Langtid 7,24 % 0,20 % 4,33 % 3,19 % Korttid 1,28 % 1,72 % 1,68 % 1,31 % 44

45 Kommentarer: Sykefraværet ligger innenfor målsettingen på 5 %. Antall behandlede saker(delegasjonssaker) Adm. beh. (etter sakstype): Byggetillatelser, hus, hytter, veier etc * Delegerte dispensasjonsvedtak etter Pbl * Fradeling Utslippstillatelse spredt boligbygging * Seksjonering 2 3 Reguleringsplaner/endring av plan 3 * Renovasjonssaker/kommunale avgifter * Ferdigattester 61 * Antall nye eiendommer oppretta (matrikkelen - ny) Motorferdsel i utmark * Konsesjonssaker Skogsveger/landbruksveger Skogavgiftssaker Delingssaker etter jordloven Vedtak produksjonstillegg (jordbruk) Vedtak regionalt miljøprogram (jordbruk) SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket) Andre saker, bl.a. samlevedtak adressering (21), BU-midler (2) Totalt * *P.g.a. vakanser er oversikten for 2014 ufullstendig. Arbeidsprogram 2014: Pågående og nye prosjekter Planlegging av ny felles barneskole/flerbrukshall i samarbeid med oppvekst og kulturetaten. Nytt vannverk i Flesberg. Videreføre allerede planlagte arbeider med en annen lokalisering av vannkilde for å sikre vannforsyning i hele Fleksåslia boligfelt Kommentarer Se omtale tidligere i meldingen. x x To nye brønner ble satt ned og prøvepumping er gjennomført. (Mattilsynet krever 6 mnd. drift av prøvepumping). Så langt viser en av brønnene meget gode resultater. Utvidelse brannstasjon prosjektering, se investeringsoversikt Renovasjon. Utredning om felles renovasjonsordning i Kongsbergregionen (forprosjekt). Renovasjon. Fortsette utfasing av gamle hytterenovasjonscontainere og videreføre planlegging av ny renovasjonsordning for kommunes fritidsbeboere. Må også sees i sammenheng med ovenfor nevnte prosjekt Adressering og gatenummerering. Kommunestyret har vedtatt gatenavn til fastboende. Skilting starter i 2013, og prosessen går videre ut perioden. Implementering av IK Bygg pågår, og dette vil gi bedre grunnlag for styring og prioritering av utgiftene til vedlikehold av kommunens bygningsmasse, ref. mål i k.sak 44/12. x x x x Utsatt, ref. vedtak i økonomiplan og handlingsprogram. Kommunestyret har vedtatt at Flesberg kommune skal delta videre i prosjektet. Avventer behandling i noen av de andre kommunene i Kongsbergregionen. Ødelagte containere byttes. Utenom dette utføres ikke større investeringer i påvente ovenfor nevnte rapport. Skilt er satt opp i løpet av sommeren. Adressering av resten av bygda starter opp til høsten før man tar for seg hytteområdene. GK ventilasjon vant EPC anbudet og gjennomførte analyser i andre halvdel av Tiltakspakke vil være klar til politisk behandling tidlig i Vurdere felles eiendomsskattekontor med Initiativ er tatt og dette vurderes sammen med organiseringsprosessen i x nabokommuner etaten. Grønn dal. Fortsette samarbeidet utover i perioden Samarbeidet fortsetter p.g.a. nødvendige data som innhentes av status x for Numedalslågen, ref. EU`s vanndirektiv. System for tettere oppfølging og bedre gjennomføring av Gjennomført. x investeringstiltak. Månedlig rapportering. Vurdere interkommunalt samarbeid innenfor bl.a. x Ikke jobbet med i

46 feietjeneste/forebyggende brann. Kommuneplanen. Avgjørelse hos Miljøverndepartementet på de innsigelser som påhviler planen i løpet av 2013/14 Klima- og energiplan. Bidra ved oppfølging av vedtatt plan (flere områder). x x Kommuneplanen ble stadfestet av departementet juni Gjennomføres, ref. EPC-prosjekt. Tiltak Sammen med oppvekst og kulturetaten planlegge ny avdeling barnehage i Svene. Prosjektering og oppføring, se investeringsoversikt. Sammen med helse og omsorgsetaten planlegge, og oppføre, nye tilrettelagte boliger ved Flesbergtunet (yngre funksjonshemmede), se investeringsoversikt Påkobling av boliger Svene vest til Svene renseanlegg og oppgradering av renseanlegget, se investeringsoversikt. Planlegges vinteren 2013, og utføres sommeren Litt opppussingsarbeider våren 2014 Bistå ved plangjennomgang og utarbeidelse av salgsavtale før salg av kommunens boligområde i Lampeland Øst-planen Fullføre prosjektet med innføring av eiendomsskatt vil fortsatt kreve en del av TPR-etaten. Nytt faktureringssystem for vann, avløp, renovasjon og tømming av private slamavskillere. Innført for vann, avløp, renovasjon og eiendomsskatt i Slammodulen innføres i Gjennomgang av rutiner ved etaten for å frigjøre ressurser til bl.a. gjennomføring av investeringsoppgaver, samt foreta en helhetlig vurdering av oppgavefordelingen i løpet av Fortsette å gjennomføre tilstandsvurdering av Lyngdal og Svene/nytt renseanlegg på Moen for mottak av slam, ettersom slamlagunen på Fossan vil bli lagt ned, se investeringsoversikt. Planarbeider: a) Kommunal planstrategi skulle ha vært utarbeidet og behandlet innen okt/nov 2012, b) Kommunedelplan for Blefjell er moden for revidering, c) Utarbeide/revidere reguleringsplan for Moen industriområde, d) Gang- og sykkelvei fra Lampeland til Søre Moen m.v. Jobbe med løsninger ressursmessig for å komme videre disse planrelaterte arbeidene Kommentarer Byggearbeidene startet opp 2. april 2014, og bygget overlevert i x første kvartal x x x x x X x x Innflytting som planlagt og boligene ble tatt i bruk i juli Ble ferdigstilt høsten Nødvendig oppussing er nå utført, men brudd på ledningen like før årsskiftet gjør at ny fremtidig løsning må vurderes. Midlertidig løsning etablert. Planen er vedtatt. Salgsprosessen gjenstår. Er gjennomført i h.h.t. plan på en god måte, men har blitt mer kostnadskrevende enn først antatt. En del registreringsarbeid og opplæring bl.a. gjenstår før man er fullt ut operativ i bruk av slammodulen. Påbegynt i 2014 og inngår som del av organiseringsprosessen i etaten. Prosess satt i gang i 2014 med sikte på ny løsning for behandling av slam sammen med Rollag kommune. Se «Status planarbeider» Målindikatorer Tekst skrevet med kursiv referer til utdrag Mål 2014 Kommentarer fra kommuneplan, bla hovedmålsetninger og strategier: Økonomi: % avvik av regnskap/budsjett 0-2,0 %. Medarbeidere:.. attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2,6): Noen omprioriteringer gjennomført i Dette arbeidet fortsetter i Videreføres i Noen endringer foretatt som følge av prosess med organisering i etaten. Gjennomføre minst 50 % medarbeidersamtaler 100% gjennomført. hvert år. kompetanseutvikling: Delta i aktuelle kurs som Fylkesmannen tilbyr. Deltatt i kurs ang. planbehandling og planog bygningsloven. Sykefravær <5 % 4,50% Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne: (2,6) Fortsatt overholdelse av tidsfrister å få saksbehandlingstiden ned til 14 dager. Saksbehandlingstiden var pr. 2. tertial på 15 dager på enklere byggesaker, men var i 2014 dessverre adskillig lengre på enkelte andre sakstyper. 46

47 Jord, daa av Flesbergs areal er jordbruksareal, fordelt på 90 bruk. 6 områder i kommunen fremstår med høye kulturverdier og er viktige å holde i hevd: (3.2) Skog. Årlig hogstkvantum er beregnet til m3. med en førstehåndsverdi på 26 mill. inntekter fra transport og lokal foredling kommer i tillegg med 50 mill: (3.2) Fisk og vilt: (3.2) Fortsette å bidra med søknadshjelp og midler gjennom statlige støtteordninger. Fortsatt utføre minst 10 % tilsyn i skogavgiftssaker. Hjelper til ved forespørsler fra aktuelle drivere. Det betales ut ca. 4-5 mill. kr. i vår kommune gjennom disse ordningene. Utføres i h.h.t. regelverk. Fortsette tildeling av midler innenfor gitte Tildeling er gjennomført. rammer. Helse- miljø og sikkerhet: Sørge for å sende inn søknad om midler til Gjennomført. Trafikksikkerhetsplan: (3.10) oppfølging av planen, og at tildelte midler blir brukt. Fortsette gjennomføring av trafikksikringstiltak, bla planlegging av ny gangvei fra Søre Moen til Lampeland. Samfunnssikkerhet og beredskap: (3.11) Midler til nødvendig kursing avsatt i budsjett, Delvis gjennomført. Utvalgte nøkkeltall KOSTRA: P.g.a. vakanser i etaten har det ikke blitt rapportert KOSTRA-data innen første rapporteringstidspunkt. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Administrasjon: 2014 har vært et krevende år. Driftssjef har hatt permisjon i 2014, og ass. driftssjef har vært konstituert i deler av stillingens innhold. Tilsynsingeniør har i denne perioden vært ansatt i vikariat som avd.ing. drift av vann, avløp, renovasjon og vei og byggeledelse. Teknisk sjef ble langtidssykemeldt tidlig høst 2014, og følgelig har det vært krevende m.h.t. drift av etaten samtidig som det også har vært jobbet med fremtidig organisering av etaten. Skogbruksaktivitet Flesberg 2014: Skogbruksaktiviteten i Flesberg har i 2014 vært god. Det er opprettet nye salgskanaler gjennom året, etter bortfall av innenlands industri i Numedalsbanen er tatt i bruk for transport av virke og flis til Sverige. Nytt av året er en skjerpet konkurranse omkring kjøp av tømmer og andre skogtjenester i kommunen. Avvirkning: Det er avvirket m3 virke for salg i Flesberg i Dette er vesentlig opp fra fjoråret. Det er plantet ca planter gjennom året. Dette antallet er sterkt knyttet til avvirkningstallet i foregående år. Det er utført ungskogpleie/avstandsregulering på ca dekar gjennom året. Aktiviteten på bygging og opprustning av skogsbilveger har vært god, med 5 ferdiggodkjente anlegg på til sammen ca. 4 km. Driftsavdelingen (FDV): Budsjettet for forvaltning, drift og vedlikehold er TPR-etatens største med en budsjettramme på nesten 13 mill. I kommunens EPC-prosjekt, så er det i 2015/2016 satt av inntil 9,9 millioner kroner til mer enn 80 energibesparende tiltak i kommunale bygg. Mange av disse tiltakene har relativ lav lønnsomhet, men er påkrevd som følge av et vedlikeholdsetterslep. Det forventes energibesparelse på over kwh/år etter gjennomføring av alle tiltakene. Brann beredskap: Type hendelser / utrykninger Skog-/gressbrann Bygningsbrann ABA automatisk brannalarm Trafikkulykke First Respond - ambulanseoppdrag Andre oppdrag (redning, kontroll av branntilfelle ++) Sum Utrykninger Det har vært en kraftig økning i First Respond-oppdrag. Dette har gitt et nytt risikobilde hvor risikoanalyser bekrefter at det er nødvendig med endringer i beredskapstjenesten. Det er særdeles viktig å få på plass et 47

48 kjøretøy som dekker behovene i det nye risikobildet, hvor investeringssum utgjør kroner + mva. Brann forebyggende: Brannsyn ble foretatt ved 100 % av alle kommunens særskilte brannobjekter. Plan og miljø: Kommuneplanen ble stadfestet av departementet i juni Landbruk/viltforvaltning: Starte prosess med nye driftsplaner for elg og hjort. 2 HOVEDUTFORDRINGER FRAMOVER Større utredninger/arbeider: Gjennomføring av EPC-prosjekt Det vil bli gjennomført over 80 ulike energibesparende tiltak i kommunale bygg de neste 2 årene. Avsatt inntil 9,9 millioner kroner i 2015/2016 Planlegging av ny felles skole/ flerbrukshall på Stevningsmogen. I samarbeid med Oppvekst og kulturetaten bidra i planprosessen for ny skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Adressering og nummerering: Innkjøp og oppsetting av skilt i bygda foregikk i 2013 og Arbeid med nummerering av resten av kommunen, samt skilting vil fortsette i 2015 og Utbedringer brannstasjon Planer: Kommunal planstrategi Salg av kommunale boligarealer i Lampeland Øst-planen. Det foreligger et pålegg fra Arbeidstilsynet om krav til utbedringer i form av tilstrekkelige arealer til utstyr, toalett/dusj, påklednings- og oppholdsrom. I påvente av ny kommunestruktur og evt. endringer i beredskapstjenesten så gjennomføres utbedringer i 2015 som sikrer midlertidig akseptabel løsning. Må utarbeides og behandles, og vil avklare hvor stort behovet er for rullering av kommuneplanen inn i neste kommunestyreperiode. Planen vedtatt, og utarbeidelse av salgsavtaler, taksering og selve salgsprosessen gjenstår. Det er satt av kroner til tiltaket i Arbeidsgruppe er nedsatt og det jobbes med å få til gode/rimelige løsninger basert på en del egeninnsats. Bør prioriteres når andre større prosjekter er kommet i god prosess (gangveg, skole/flerbrukshall, salg boligområde). I tillegg til innleid bistand må en påregne en del ressursbruk internt. Crossbane Lampeland Planen sluttbehandles i Hovedplan VA Oppfølging av tiltak i planen, jfr. bevilgninger og prioriteringer i økonomiplan og handlingsprogram. Avgjørende at man i tillegg til innleid bistand har tilstrekkelig med interne ressurser for å holde fremdriftsplanene. Andre oppgaver: Renovasjon. Deltakelse i felles renovasjonsordning for Kongsbergregionen dersom nok av de andre kommunene slutter seg til samarbeidet. Kommunestyret har vedtatt at Flesberg kommune skal delta i samarbeidet. Ikke alle kommunen har behandlet saken. Grønn Dal-samarbeidet Organisasjon og medarbeidere Fortsette samarbeidet i 2014, oppfyllelse av EU s vanndirektiv. Et hovedfokus fremover blir å følge opp økonomiplan og handlingsprogram m.h.t. organisering av etaten med fokus på: Struktur, organisering, internkontroll og oppgavefordeling HMS og personal Arbeidsflyt (LEAN) Gjennom Grønn Dal får kommunen nødvendige data ang. vannkvaliteten i Numedalslågen, som vi er pliktige til å hente inn. Det er krevende å gjennomføre organisasjonsendringer når ikke alle funksjoner og kompetanseområder er på plass. En må derfor påregne noe tid på denne prosessen. 48

49 Likestilling Flesberg kommune ARBEID MED LIKESTILLINGSSPØRSMÅL 1. Innledning I følge likestillingsloven 1a, 3. ledd plikter Flesberg kommune å redegjøre for likestilling i kommunen. Tradisjonelt er arbeidsmarkedet i kommunesektoren kjønnsdelt. Det er ikke noe unntak i Flesberg kommune hvor bildet er at det er en sterk kvinnedominans innenfor pleie og omsorg og i oppvekstetaten, mens det er flest menn som jobber i Teknikk, plan og ressursetaten. Flesberg kommune har som mål at likestilling mellom kjønnene skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er ca. 81 % kvinner. 2. Kvinner i lederstillinger Øverste administrative ledernivå i Flesberg består av rådmann, fem etatssjefer og økonomisjef. Fordelingen mellom disse er 4 kvinner og 3 menn. Under disse finner vi mellomledere som har ansvaret for ulike avdelinger. Pr var det 9 kvinnelige mellomledere og 3 menn i mellomlederstilinger (til sammen 12 mellomledere). Tiltak: I rekruttering av ledere skal den best kvalifiserte ansettes uavhengig av kjønn. I de etater hvor et kjønn er sterkt underrepresentert, vil vi spesielt oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. 3. Lønnsutvikling Flesberg kommunes lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn og som også vil framgå av kommunens lønnspolitiske plan. Ufaglært/faglært Endring 13/14 Kvinner % Menn ,6% Høgskolegrupper Kvinner ,8% Menn ,1% Ledere (m/personalansvar) Kvinner * ,5% Menn ,1% Kommentar: *Årsaken til at lønn kvinner (ledere) har gått ned, er at det ble overført 3 barnehagestyrere fra kap. 4 til kap. 3 i lønnsforhandlingssystemet. Som en videre kan se av tabellen, har det vært en god lønnsutvikling for samtlige grupper i Når deg gjelder kategorien ledere, er dette kommunens toppledergruppe og mellomledergruppa. Tiltak: Det skal til enhver tid være et fokus rundt likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette vil ikke minst være aktuelt ved nyrekruttering. 4. Kvinner og menn i driftsenhetene Som nevnt er Flesberg kommune en svært kvinnedominert arbeidsplass. Dette er synlig i alle enhetene med unntak av de enhetene som tradisjonelt har vært mannsdominert, d.v.s. tekniske tjenester, vaktmestere og brann- og redningstjenesten. Eksempelvis er det i barnehagesektoren bare ansatt to menn ved utgangen av Kjønn fordelt etter alder - Faste stillinger Alder andel kvinner andel menn totalt aldersfordeling 0-39 år 70 86,42 % 11 13,58 % 100,00 % 81 30,80 % år 66 84,62 % 12 15,38 % 100,00 % 78 29,66 % år 59 80,82 % 14 19,18 % 100,00 % 73 27,76 % 61 år ,97 % 9 29,03 % 100,00 % 31 11,79 % Totalt ,51 % 46 17,49 % 100,00 % ,00 % Ser vi på ansatte fordelt etter alder ser vi at kvinnedominansen er sterk innenfor alle aldersgrupper. 49

50 Tiltak: Det må arbeides for å få ansatt flere menn i sterkt kvinnedominerte yrker. Her vil uten tvil også sentrale myndigheter måtte bidra gjennom kampanjer og andre stimuleringstiltak. 5. Deltidsarbeid Oversikten nedenfor viser at det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Dette er i tråd med det bildet som er for landet forøvrig. Tiltak: I HO-etaten har det i flere år vært arbeidet med å vurdere ulike typer turnus som kan gi flere ønsket stillingsstørrelse. Dette arbeidet skal fortsette. I tillegg skal det være fokus i forhold til fortrinn ved ansettelser (jfr. HTA 2.3.1). Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 82,3 % 82,5% Antall menn % andel menn 17,7 % 17,5% Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 5,6 % 4,2% Antall menn i ledende stillinger 6 5 % andel menn i ledende stillinger 2,4 % 1,9% Kommentar: Med ledende stilling menes rådmann, etatssjefer og mellomledere (avdelingsledere). Fordeling heltid/deltid Tekst Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89,5 % 85,5% Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 10,5% 14,8% Kommenter: Som en ser av tabellen, har andelen kvinner ansatt i deltidsstillinger gått noe ned fra 2013 til Det er også viktig å understreke at ikke all deltid er uønsket deltid, men eksakte tall har vi ikke her. 50

51 Sykefravær Kommentar: Det totale sykefraværet i kommunen har en positiv utvikling med en reduksjon på fra 7,63 % i 2013 til 5,82 % i Korttidssykefraværet er stabilt på ca. 2 %, og langtidssykefraværet er redusert fra 5,47 % i 2013 til 3,92 % i Alle etatene har hatt en veldig positiv utvikling innen sykefravær. Etaten for sosiale tjenester og barnevern (NAV) er ikke registrert i Flesberg i 2014 da arbeidsgiveransvaret er overført Rollag kommune for NAV-Numedal og flyktningetjenesten og Nore og Uvdal kommune for barneverntjenesten. 51