Et bilag fra forbundsledelsen Nr 2/2016. Leadership for change 4 Eli Gunhild møter 5 Sykepleierkongressen 8. Sykepleierløftet

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 2/2016 Leadership for change 4 Eli Gunhild møter 5 Sykepleierkongressen 8 Sykepleierløftet Sykepleierløftet er et overordnet grep for den politikken NSF jobber med å få gjennomslag for. Løftet består av sju ulike tiltak for å sikre befolkningen gode helsetjenester. Side /2016 1

2 SYKEPLEIERLØFTET NSF krever sykepleierløft Alle sykepleiere med ti års ansiennitet skal tjene over innen utgangen av Dette var ett av kravene da Norsk Sykepleierforbund la frem sykepleierløftet under NSFs samhandlingskonferanse i februar. TEKST OG FOTO: BODIL NILSEN Sykepleierløftet er et overordnet grep for den politikken NSF jobber med å få gjennomslag for. Løftet består av sju ulike tiltak for å sikre befolkningen gode helsetjenester. Vi ønsker at innbyggerne skal ha gode helse- og omsorgstjenester. Det vet vi at beslutningsaktører og folk flest også vil. Derfor trenger vi et sykepleierløft, sier forbundsleder Eli Gunhild By. Norske helse- og omsorgstjenester er blant de beste i verden, likevel står vi overfor store utfordringer: Stadig flere pasienter, mer kompliserte helsetilstander og økte forventninger til kvalitet. Altfor mange opplever at tjenestene ikke møter deres behov eller at rettighetene deres blir brutt. Sykepleierne er sentrale i løsningen på disse utfordringene. Derfor lanserer NSF sykepleierløftet. Sykepleierkompetansen Forbundsleder Eli Gunhild By er opptatt av potensialet i kompetansen til sykepleierne og hvordan den blir brukt. Sykepleierkompetansen brukes ikke alltid riktig. Det finnes en stor ubrukt arbeidskraftreserve blant sykepleierne, proppfull av verdifull kunnskap. Altfor mange jobber deltid, sykefraværet er for høyt, reell avgangsalder fra yrket er for lav. Og lønna er lite attraktiv, sier By. Samtidig er det en stor mangel på sykepleiere og særlig spesialsykepleiere. Dette krever tiltak som gjør yrket mer attraktivt og at man får til bedre ordninger for videreutdanning. For dårlig organisering og koordinering av sykepleiertjenesten fører ofte til kvalitetsforringelse, dårlig ressursutnyttelse og lite fagutvikling. DETTE KREVER NSF GJENNOM SYKEPLEIERLØFTET: En nasjonal strategi for mobilisering av arbeidskraft- 1 reserven, gjennom tiltak for heltid, rekruttering og arbeidstid Sykepleieryrket må ha rammevilkår som gjør at flere kan stå lenger i jobb og jobbe heltid. Det må også være mulig å jobbe til pensjonsalder uten å bli «Vi ønsker at innbyggerne skal ha gode helse- og omsorgstjenester.» utslitt og syk. Det må rett og slett bli mer attraktivt å utdanne seg til og jobbe som sykepleier. Dette krever gode arbeidstidsordninger, det krever tilrettelegging og det krever god nok bemanning. Helsevesenet trenger at all tilgjengelig arbeidskraft mobiliseres. Løsningen ligger ikke i å stramme inn regelverket og svekke vernet i arbeidsmiljøloven. 2 Innen utgangen av 2019 skal sykepleiere med 10 års ansiennitet tjene mer enn kroner I dag har en sykepleier i spesialisthelsetjenesten en minstelønn på kroner etter 10 år. Dessverre ligger ikke snittlønningene så mye over denne minstelønnssatsen. NSF har som mål at i 2019 så skal en sykepleier med 10 års ansiennitet eller mer, ha minst i lønn. Økt lønn har for det første et likelønnsperspektiv. Et skikkelig lønnsløft er nødvendig for å sikre nok sykepleiere i fremtiden og for å gjøre noe med den lønnsmessige urettferdigheten. Arbeidsgiverne må forstå at lønn er et virkemiddel også overfor sykepleiere. Frontfagsmodellen og den forståelsen som er lagt til grunn i Holden III gjør at lønnsveksten vil være jevn mellom sektorene. Da er det avgjørende at vi har arbeidsgivere som tør å prioritere. Å satse på sykepleierne er å satse målrettet på gode og effektive tjenester og velferd til befolkningen. 3 En pasientfokusert bemanningsnorm Pasientsikkerhet og mulighet til å utøve sykepleie av god kvalitet er essensielt for gode helse- og omsorgstjenester. Det må være sammenheng mellom pasientenes behov og den kompetansen som er tilgjengelig. Derfor krever NSF at helse- og omsorgstjenestene innfører anerkjente retningslinjer for trygg bemanning. 4 Nasjonal oversikt over behovene for spesialsykepleiere og en opptrappingsplan for spesialutdanning Det er allerede i dag en stor mangel på spesialsykepleiere. Sammen med Analysesenteret har NSF gjort en undersøkelse som viser at det er faretruende mange spesialsykepleiere som nærmer seg pensjonsalderen. NSF har derfor bedt regjeringen om å lage en nasjonal oversikt over spesialsykepleiere, og en forpliktende opptrappingsplan for utdanningen av spesialsykepleiere fremover. NSF har også krevd at arbeidet med myndighetsgodkjenning av spesialsykepleiere, slik det er lansert i sykehusplanen og primærhelsemeldingen, blir igangsatt allerede i år. 2 02/2016

3 Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen (t.h.), var en av prominensene som gjestet Sykepleierforbundet og Samhandlingskonferansen i februar. Her sammen med NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By (t.v.). 5 7 Full lønn for sykepleiere under spesialisering Dette er et selvsagt krav for NSF. Avtalen med Spekter i 2014 om 80 prosent lønn under utdanning er et skritt i riktig retning. NSF har også både overfor Stortinget og regjeringen vært tydelig på at finansieringsordninger for kliniske masterutdanninger i kommunene må sikre sykepleiere full lønn under utdanning. Et kvalitetsløft i sykepleierutdanningene, blant annet gjennom nasjonale kvalitetskrav Et kvalitetsløft i sykepleierutdanningen må etableres gjennom nasjonale kvalitetskrav, styrket finansiering og formalisert samarbeid mellom utdanning og helsetjeneste. Dette er kapitalen vår og den må vi forvalte med største alvor. NSFs samhandlingskonferansen arrangeres årlig og er sammensatt at forbundsstyret, fylkesledere og faggruppeledere. Formålet er å styrke samhandlingen i organisasjonen og utvikle felles forståelse av politiske målsettinger og utfordringer for NSF. 6 Bedre rammevilkår for å utøve god ledelse av sykepleietjenesten Det er ikke ubetydelig hvem som leder sykepleietjenesten. Det er heller ikke ubetydelig hvor mange en leder må forholde seg til. God ledelse dreier seg om arbeidsvilkår, kvalitet i tjenestene og utvikling av fag. Dette må henge sammen. NSF har fått gjennomslag for en ny utdanning tilpasset sykepleieledere i kommunene. Forbundet skal jobbe aktivt fremover med ledelse i hele helsetjenesten, gjennom ledernettverket, krav til myndighetene og ledersamlinger. NSFs Samhandlingskonferanse arrangeres årlig. Formålet er å styrke samhandlingen i organisasjonen. 02/2016 3

4 LEDELSE Vil styrke lederutviklingen Eli Gunhild By ønsket deltakerne i lederutviklingsprogrammet «Leadership for change» velkommen. Norsk Sykepleierforbund har gjennom flere år jobbet med ulike tiltak for å styrke satsingen på sykepleieledere. Et av tiltakene er det internasjonale lederprogrammet for sykepleiere «Leadership for change» som for første gang arrangeres i Norge. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Norsk Sykepleierforbund (NSF) har som det første sykepleierforbundet i Europa implementert International Council of Nurses (ICN) sitt lederprogram, «Leadership for change», som er spesielt rettet mot sykepleiere. Programmet skal styrke sykepleiernes lederskap. I januar ønsket NSFs forbundsleder Eli Gunhild By de 35 utvalgte deltakerne, alle sykepleieledere, fra hele landet velkommen til det første av to ukesamlinger, pluss to dager, studentene skal gjennom i løpet av året. I tillegg må studentene legge ned en betydelig egeninnsats i form av selvstudier. Viktig for NSF Ledersatsingen er viktig for oss i NSF. Vi ønsker å styrke våre ledere. Dere har en viktig og avgjørende rolle i endringstider som vi er inne i nå, og dette programmet er tilpasset dette og dere som sykepleieledere, sa Eli Gunhild By. Leadership for Change-programmet skal gjøre sykepleiere i stand til å bli strategiske ledere på ulike nivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten, i helseforvaltningen, i høyere utdanning og i samfunnet for øvrig. Programmets visjon er at deltakerne skal tilegne seg kunnskaper, strategier og muligheter, for å lede og utvikle komplekse og dynamiske helse- og omsorgstjenester. Sykepleieledere skal bidra til å utvikle profesjonen og være pådrivere for en helsepolitikk som sikrer befolkningen gode tilbud. Kurset ledes av en meget erfaren internasjonal kapasitet, LFC instruktør, Kristine Qureshi, PhD, RN, som er associate professor & senior director of global and public health nursing programme, University of Hawaii. LFC-programmets målgruppe er sykepleiere i lederstillinger i kommune- og spesialisthelsetjenesten, fra utdanningsinstitusjonene og andre posisjoner. Flere kvinnelige ledere 40 prosent av lederne i sykehus er kvinner, men vel 80 prosent av dem som jobber på sykehus er kvinner. Å være leder er en karrierevei. Mange av sykepleielederne jobber på pasientnært nivå og altfor få på toppnivå. Vi trenger flere sykepleiere og kvinner inn i toppstillinger, der har vi også helseministeren med oss, sa By. Forbundslederen benyttet anledningen til å uttrykke noen forventninger til deltakerne: Vi ønsker at dere skal støtte og inspirere hverandre, for det trenger vi som ledere, og mange ledere savner akkurat den støtten. Vi ønsker også at de prosjektene dere skal jobbe med i lederprogrammet får betydning for helse- og omsorgstjenesten, sa By. 4 02/2016

5 ELI GUNHILD MØTER Pasientfokusert bemanningsnorm Da helse- og omsorgskomiteen på Stortinget gjestet Norsk Sykepleierforbund og Eli Gunhild By, benyttet sistnevnte anledninga til blant annet å snakke om en pasientfokusert bemanningsnorm. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN I «pasientens helsetjeneste» er det nødvendig med normer for tilstrekkelig bemanning og kompetanse for å sikre virkningsfulle og trygge tjenester som tar pasientens behov for medvirkning på alvor, sa forbundsleder Eli Gunhild By de ti stortingspolitikerne og deres rådgivere fra helse- og omsorgskomiteen. Tilstrekkelig sykepleiekompetanse, også i kommunene, er avgjørende om «Vi mener at sykepleierne og sykepleiekompetansen er en avgjørende faktor for å lykkes.» man skal lykkes med å redusere veksten i sykehusbehandling. En pasientrettet bemanningsstruktur tar utgangspunkt i antall pasienter og deres behov og oppgavene som skal løses. Samtidig tar den høyde for ansattes sykdom og ferier. Dermed unngår man dyre overtidstimer og utstrakt vikarbruk. Helse- og omsorgstjenesten vil i fremtiden måtte forholde seg til en ny virkelighet med blant annet flere eldre og ny teknologi. Samtidig skal norsk økonomi tilpasses endringer i statens inntekter. Dette fører til at offentlig sektor må gjennom en moderniseringsprosess for å sikre en fortsatt bærekraftig velferdsstat. Også helsevesenet må bli mer effektivt enn i dag. Sykepleierne og sykepleiekompetansen er en avgjørende faktor for å lykkes med visjonene om å løse utfordringene som helse- og omsorgstjenestene står overfor, sa By. Politikerne hadde også flere temaer de ønsket å diskutere med forbundet. Ett av disse var heltid- og deltidsutfordringene. Om lag 70 Prosent av stillingene i sykepleietjenesten er deltidsstillinger. Slitsom jobb Sykepleierne har en arbeidssituasjon der det er dårlig samsvar mellom oppgaver og ressurser, noe som blant annet gir et høyt stressnivå. Profesjonelt relasjonsarbeid er i seg selv psykisk utmattende hvis man ikke får tilstrekkelig tid til å hente seg inn igjen, sa By. For å rette opp i dette mener forbundslederen at forslaget til arbeidstidsutvalget ikke er veien å gå, med verre turnuser, mindre styring av egen arbeidstid og svekket mulighet for arbeidstakerorganisasjonene til å forhandle om turnuser. Forslaget truer trepartssamarbeidet som NSF mener er en viktig faktor for å utvikle gode løsninger for hvordan vi skal organisere helseog omsorgstjenesten til det beste for pasienten. Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos ønskes velkommen av NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By. 02/2016 5

6 FORSIKRING Tryggere med barneforsikring Heldigvis er det ikke så mange barn som blir utsatt for alvorlig ulykke eller sykdom, men for de få som rammes kan en barneforsikring utgjøre en stor forskjell. TEKST: KRISTIN SIMONSEN De viktigste forsikringene for barnet er de som trygger barnets fremtidige økonomi hvis det skulle bli syk eller skadet. Vi som bor i Norge har gode støtteordninger, men samtidig oppleves det ikke alltid tilstrekkelig. En barneforsikring er ment å gi familien større armslag samtidig som den skal sikre barnet en bedre økonomisk trygghet, sier fagansvarlig på NSFs Forsikringskontor, Kari-Lise Øymo. NSFs barneforsikring omfatter ulike forsikringsdekninger. Blant annet dekkes barnet ved medisinsk invaliditet ved sykdom eller ulykke med inntil 2,2 millioner kroner. Økonomisk trygghet ved ti utvalgte sykdommer som blant annet kreft, multippel sklerose (MS), leddgikt og cystisk fibrose og gir utbetaling på kroner når en av de ti diagnosene blir stilt. Mange har bare ulykkesforsikring Rene ulykkesforsikringer, enten de er gjennom idrettslag eller kjøpt privat, kan ikke erstatte en god barneforsikring. Øymo kan fortelle at en ulykkesforsikring har en langt lavere pris enn en barneforsikring, og det er det en grunn til. En barneforsikring omfatter langt mer enn bare ulykkeshendelser. Mens en ulykkesforsikring bare dekker hvis barnet har vært utsatt for en fysisk ulykke, dekker barneforsikringen blant annet også hvis barnet blir syk, eller får en belastningsskade. Sannsynligheten for å bli syk eller utsatt for en belastningsskade er dessuten langt større enn det er å bli utsatt for en ulykke, fortsetter hun. Av samlet invaliditetsutbetaling for NSFs barneforsikring utbetales det cirka 30 prosent ved medisinsk invaliditet ved ulykke, og cirka 70 prosent ved medisinsk invaliditet ved sykdom. En barneforsikring som inneholder en kombinasjon av begge dekningene er derfor det beste. Økonomisk bistand til familien Selv om de fleste kjøper barneforsikring med tanke på at barnet skal være forsikret, er det også viktig at den økonomiske situasjonen til familien kan opprettholdes hvis barnet skulle ha behov for spesiell pleie og omsorg etter en ulykkesskade eller ved sykdom. I noen tilfeller kan det også være behov for ombygging av boligen. Dette har igjen å gjøre med omsorg for barnet, og er noe NSFs barneforsikring har ivaretatt, påpeker Øymo. Hun forteller videre at økonomisk bistand til merutgifter til nødvendig pleie og tilsyn, og dagpenger ved sykehusopphold og langvarig sykdom er dekninger som er med i NSFs barneforsikring, men som ikke er med i alle barneforsikringer. Det kan være en god hjelp for familien hvis barnet eksempelvis får en kronisk sykdom og blir langvarig sykt. Har du bestemt deg for å kjøpe barneforsikring er det viktig å sette seg inn i hva forsikringen omfatter. «En barneforsikring omfatter langt mer enn bare ulykkeshendelser.» Mens en ulykkesforsikring bare dekker hvis barnet har vært utsatt for en fysisk ulykke, dekker barneforsikringen blant annet også hvis barnet blir syk, eller får en belastningsskade. Illustrasjonsfoto: yaymicro.com Det er mange ulike barneforsikringer på markedet i dag, og dekningene kan være forskjellig. Den avgjørende faktoren bør derfor ikke alltid være pris, avslutter Øymo. 6 02/2016

7 PENSJON Sykepleiere i flere små stillingsbrøker får fra 1. april pensjonsopptjening for den samlete stillingsprosenten. Illustrasjonsfoto: John Nordahl. Nye regler i sykepleierpensjonsordningen De nye innmeldingsreglene i sykepleierordningen vil få konsekvenser både for pensjonister som ønsker å jobbe ved siden av pensjonen, og sykepleiere i små eller kombinerte stillinger, som nå er sikret pensjonsopptjening for den samlete stillingsprosenten. TEKST: FORHANDLINGSAVDELINGEN For pensjonister: Fra 1. april i år vil minstegrensen for innmelding i KLP bli endret fra 14 timer per uke til 20 prosent av full stilling. Dette får konsekvenser for alderspensjonister som har innrettet seg på å jobbe inntil 14 timer per uke ved siden av pensjon. Disse må redusere arbeidet til under 20 prosent stilling. En overskridelse av 20 prosentgrensen kan få konsekvenser både for pensjonen dette året og senere pensjonsutbetalinger. Hvor mye 20 prosent utgjør kommer an på turnusordningen, noe som må avklares med arbeidsgiver. Flere stillinger hos samme eller ulike arbeidsgivere ses i sammenheng i forhold til 20 prosentgrensen. Etter nyttår har mange pensjonister kontaktet Norsk Sykepleierforbund (NSF) og uttrykt sin misnøye med denne endringen fordi de hadde innrettet seg på å jobbe inntil 14 timer per uke. NSF har kontaktet det aktuelle departementet for å få avklaring på om sykepleiere kan jobbe på såkalt pensjonistlønn uten å få avkortning i pensjonen. I tariffavtalen med blant andre KS er det en avtale om pensjonistlønn, som NSF mener kan supplere sykepleierlovens bestemmelser. Dette har vi foreløpig ikke fått svar på. Vi vil informere på våre nettsider nsf. no så snart vi mottar et svar på dette. Spørsmål om konsekvenser av å arbeide ved siden av pensjon må rettes til KLP. 20 prosentgrensen gjelder ikke bare sykepleiere, men alle lovfestete pensjonsordninger. For sykepleiere i små stillingsbrøker eller kombinerte stillinger: Bakgrunnen for den nye minstegrensen for innmelding, er at deltidsansatte har blitt diskriminert ved å bli holdt utenfor pensjonsordningen. Dette er ulovlig og ble fastslått av Arbeidsretten i en dom i Ved å senke grensen for innmelding vil betydelig færre oppleve slik diskriminering. NSF har støttet en senket grense for innmelding for å gi flere rett til pensjon. Lovendringen innebærer også en stor forbedring for deltidsansatte sykepleiere. Flere stillinger hos samme eller ulike arbeidsgivere innenfor sykepleierordningen kan legges sammen for å oppfylle 20 prosentkravet. Dette betyr for eksempel at nyutdannete sykepleiere, som må jobbe i flere lave deltidsstillinger hos ulike arbeidsgivere for å oppnå full stilling, fra 1. april i år vil få pensjonsopptjening for den samlete stillingsprosenten. Sykepleiere som har kombinerte stillinger med eksempelvis 20 prosent på sykehus og 80 prosent i en kommune vil også fra 1. april i år få dette innmeldt som 100 prosents stilling. 02/2016 7

8 SYKEPLEIERKONGRESSEN Meld deg på kongressen Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Lise Færevaag, Kari Tangen og Kristin Simonsen Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til FYLKESLEDEREN Påmelding til sykepleierkongressen er nå åpnet. På nsf.no finner du all informasjon om årets store happening september på The Qube, like ved Gardermoen flyplass. Tema for kongressen er ny tid nye roller. #Innovasjonskraft. TEKST: KRISTIN VEISTEN Kongressen åpner tirsdag 27. september klokken og avsluttes onsdag 28. september klokken Vi kan tilby mange spennende forelesere, både nasjonale og internasjonale. Vi har allerede et innholdsrikt program, som du finner på NSF sine nettsider. Deltakeravgift Som NSF-medlem får du to hele kongressdager for kun 2200 kroner. Dette inkluderer fagkongress, lunsj, og utstilling. For 400 kroner ekstra kan du delta på kongressmiddagen tirsdag kveld. Meld deg på nå, for deltakeravgiften øker 15. juni. «Framoverlent ledelse» En av prekonferansene som arrangeres mandag 26. september er årets lederkonferanse. Den har fokus på innovativ og nyskapende ledelse. Hvilke krav vil stadige endringer i helse- og omsorgssektoren stille til sykepleielederne i fremtiden? Er sykepleieledere nok framoverlent og åpne for fornyelse? Vil sykepleieledere løfte seg fra å drive forvaltning til å drive aktivt lederskap? Tema for lederkonferansen er «Framoverlent ledelse», og allerede i dag kan du melde deg på årets lederkonferanse. Se mer på nsf.no. Utvidet frist Utvidet frist for levering av abstrakter til posterpresentasjoner og muntlig foredrag: 1. april. Meld deg på i dag: sykepleierkongressen.no Navn: Kari Værnes Fiske Alder: 47 år Posisjon i NSF: Fylkesleder i Sør-Trøndelag Tid Som Fylkesleder: Siden juni 2015 AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR: Jeg er opptatt av å presentere sykepleierløftet til medlemmer og på arenaer der jeg møter politikere og ansatte i kommunene. Mitt mål er å påvirke utformingen av helsetjenesten i fylket. Nok og riktig kompetanse er en forutsetning for å utforme «pasientens helsetjeneste». Sykepleiernes lønns- og arbeidsforhold er viktige faktorer for å kunne lykkes med dette. Dagens situasjon med forestående kommune- og fylkessammenslåinger er også noe som opptar meg for tiden. Det er viktig at NSF er en synlig aktør for å få til en best mulig helsetjeneste i de nye kommunene og fylkene. Samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er et like viktig tema nå som det var i oppstarten av samhandlingsreformen. Det er nødvendig med en god og stabil sykepleiekompetanse på alle forvaltningsnivå. Konsekvensene av sykepleiemangelen er blitt tydeligere. Våre medlemmer er bekymret for om spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vil greie å ruste seg for nåtidens og morgendagens krav. Norsk Sykepleierforbund må fortsette å påvirke for å gi befolkningen den helsetjenesten de fortjener. KONTAKTINFO: Telefon: E-post: karfis@nsf.no 8 02/2016