MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING OG RUSPROBLMER. Stein Ketil Sauarlia psykolog Habiliteringstjenesten for voksne St.

Transkript

1 MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING OG RUSPROBLMER Stein Ketil Sauarlia psykolog Habiliteringstjenesten for voksne St. Olavs Hospital

2 Diagnostisk overskygging Fenomenet består i at symptomer på psykiske lidelser / rusproblemer blir vurdert som en del av det karakteristiske ved å være psykisk utviklingshemmet. Begrepet diagnostisk overskygging blir brukt om dette fenomenet og vurdert som forklaring på underrapportering og underdiagnostisering av psykiske lidelser / rusproblemer blant mennesker med psykisk utviklingshemning.

3 Kunnskap og kompetansekrav KUNNSKAP OG KOMPETANSE; MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING. KUNNSKAP OG KOMPETANSE; RUS, RUSMIDLER OG RUSBEHANDLING. KUNNSKAP OG KOMPETANSE; PSYKISKE LIDELSER.

4 MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING

5 Generelt om psykisk utviklingshemning Redusert spesialisering av hjerneområder som brukes for å løse ulike typer av oppgaver; bruker mer av hjernen enn det som er vanlig, bruker andre deler av hjernen enn det som er vanlig Mindre effektiv bruk av hjernen. Bruker andre metoder for å løse oppgaver; flere repetisjoner, flere hjelpebetingelser. Redusert automatisering. Redusert generalisering. Mentalt krevende og kognitiv belastende overbelastning

6 Diagnostiske kriterier for psykisk utviklingshemning 1. Evnenivå - signifikante begrensninger i intellektuell og kognitiv funksjoner: Intelligens: - Forstå sammenhenger - Resonnere - Planlegge - Løse problemer - Tenke abstrakt - Forstå ideer og språk - Forstå kompliserte årsakssammenhenger - Læringsevne - Hukommelse - Oppmerksomhet

7 Kognitiv funksjon: Evnen til å bearbeide store mengder informasjon effektivt. Programmere / planlegge atferd som har fordelaktige konsekvenser både i nået og på sikt. Løse problemer gjennom å oppdage underliggende prinsipper. Mestre komplekse situasjoner på en fleksibel og kreativ måte. Evne og motivasjon til i aktuelle situasjoner bruke tidligere læring i den hensikt å tenke ut betingelser og løsninger. Forutse handlinger i framtid.

8 Eksekutive (utøvende) funksjoner Evne til å definere problemer / oppgaver; problemløsning. Evne til å - planlegge - organisere - strukturere - igangsette - gjennomføre - overvåke - justere - avslutte - vurdere handlinger på en effektiv og fornuftig måte.

9 Eksekutive funksjoner (forts.) Handler om å: regulere atferd, kontrollere impulser inkl. tåle utsatt belønning og mestre frustrasjoner, håndtere følelser og aktivering, koordinere tanke og handling, dømmekraft.

10 Diagnostiske kriterier for psykisk utviklingshemning (forts.) 2. Betydelig svikt i tilpasningsatferd: Problemer med å effektivt mestre vanlige krav fra samfunnet en lever i, og utfordringer med hvordan de møter de standarder for personlig selvhjulpenhet og uavhengighet som forventes av en person i deres aldersgruppe. - Kommunikasjon - Selvhjulpenhet - Boferdigheter - Sosiale og mellompersonlige evner - Bruk av offentlige tjenester - Selvregulering - Funksjonelle akademiske ferdigheter - Arbeid - Fritid - Helse og sikkerhet

11 Diagnostiske kriterier for psykisk utviklingshemning (forts.) 3. Debut i utviklingsalder: Svikten i intellektuelle / kognitive evner og adaptive funksjoner må manifestere seg i utviklingsperioden dvs. før års alder.

12 Grader av psykisk utviklingshemning Grad Benevnelse IQ-verdier Mental alder Forekomst F70 Lett 50 <70 fra 9 til under % F71 Moderat fra 6 til under 9 10 % F72 Alvorlig fra 3 til under % F73 Dyp under 20 mindre enn %

13 Årsaker til psykisk utviklingshemning Prenatale årsaker (før 28. svangerskapsuke): Kromosomfeil, stoffskiftesykdommer, rusmisbruk (Føtalt alkoholsyndrom (FAS)), sykdom. Perinatale årsaker (fra 28. svangerskapsuke til 4 uker etter fødsel), 10 % av årsakene: Fødselskomplikasjoner, alvorlige infeksjoner, blodtypeuforlikelighet. Postnatale (over 4 uker etter fødsel), 8 % av årsakene: Hodeskader, hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse, surstoffmangel, sult og feilernæring, strålebehandling ved hjernesvulster. Understimulering, omsorgssvikt / alvorlig traumatisering. Påvist årsak i % hos mennesker med lett psykisk utviklingshemming. Påvist årsak hos % hos mennesker med moderat, alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming.

14 Forekomst Pr var det administrativt kjente mennesker med psykisk utviklingshemning ( = kommunal innrapportering til departementet og som gir grunnlag for rammetilskudd og evt. øremerkede tilskudd for at kommunen skal gi omsorgstjenester). Det antas at mellom og mennesker med psykisk utviklingshemning i Norge trenger bistand. Statistisk: 2,4 % av befolkningen dvs. pr skal det statistisk være omlag mennesker med psykisk utviklingshemning i Norge (befolkningstall ca ).

15 FOREKOMST RUSPROBLEMER HOS MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING

16 DANMARK: MISBRUK UTEN BEHANDLING Thomas Gruber & Jonna Andersen (2001) Spørreskjemaundersøkelse til alle danske kommuner med innbyggertall over kommuner. Svar fra 32 kommuner; svarprosent 71 % Målgruppen: Psykisk utviklingshemmete som mottok kommunale tjenester / støtte. Kommunene representerte psykisk utviklingshemmete som mottok bo- og tjenestetilbud. Misbruk definert i samsvar med kriteriene for avhengighet i ICD-10.

17 MISBRUK UTEN BEHANDLING (forts.) RESULTATER: 201 personer eller 5,9 % ble rapportert å ha et rusproblem. Av de 201 var 73 % menn og 27 % kvinner. (Av alle var 55 % menn og 45 % kvinner.) Rusmiddel: 87 % alkoholmisbruk 5 % hasjmisbruk 2 % opiater/sentralstimulerende 6 % 2 eller flere stoffer Varighet av misbruksproblemer: 81 % over 12 mnd. 9 % 6 12 mnd. 7 % 1 6 mnd. 1 % under 1 mnd.

18 MISBRUK UTEN BEHANDLING (forts.) Misbruk og boform: Egen bolig 65 % (46 %) Bofellesskap 32 % (45 %) Foreldre 0 % ( 4 %) Annet 2 % ( 5 %) Behandlingstilbud: Av 201 ble det oppgitt at 99 personer (49 %) hadde mottatt behandling de siste 12 mnd. 86 % kun Antabus av lege, 7 % Antabus + misbruksfaglig rådgivning, 3 % Metadon + misbruksfaglig rådgivning 4 % annen behandling Ingen fikk døgnbehandling Initiativ til behandling: 59 % personalet, 13 % pårørende / foreldre, 12 % brukeren selv, 11 % andre, 5 % saksbehandler.

19 SKOTLAND: COOPER, S.-A., SMILEY, E., MORRISON, J., WILLIAMSON, A. & ALLAN, L. (2007) UTVALG: 1023 DIAGNOSTISERT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE, 16 ÅR OG ELDRE. GRAD AV UTVIKLINGSHEMNING BASERT PÅ TIDLIGERE JOURNALFØRTE IQ-TESTER OG ADAPTIV FUNKSJONSEVNE KARTLAGT MED VINELAND.

20 SKOTLAND (forts.) RESULTATER: 54 % AV HELE UTVALGET BLE KLINISK VURDERT TIL MULIG, SANNSYNLIG ELLER HELT SIKKERT Å HA EN PSYKISK LIDELSE PUNKTPREVALENS KLINISK DIAGNOSTISERT RUSLIDELSE: MENN KVINNER TOTALT HELE UTVALGET 1,4 % 0,4 % 1,0 % LETT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE 2,5 % 1,0 % 1,8 % MODERAT TIL DYPT PSY.UTVIKL.HEM. 0,8 % 0 % 0,5 % PUNKTPREVALENS MANUALBASERT DIAGNOSTISERT RUSLIDELSE (ICD-10, DSM-IV-TR, DC-LD) TOTALT HELE UTVALGET 0,8 %

21 Kunnskapsstatus + Bruk av rusmidler (alkohol og narkotika) blant mennesker med psykisk utviklingshemning er mindre enn i befolkningen for øvrig. Forskjellen i bruk mellom utviklingshemmete og befolkningen for øvrig er mindre når det gjelder alkohol enn narkotika. Psykisk utviklingshemmete debuterer seinere, bruker rusmidler sjeldnere og bruker færre rusmidler.

22 Kunnskapsstatus (forts.) - Selv om bruk av rusmidler er mindre blant mennesker med psykisk utviklingshemning, har de en økt risiko for å utvikle rusrelaterte tilstander (skadelig bruk, avhengighet). Psykisk utviklingshemmete trenger mindre eksponering for rusmidler før de får et behandlingsbehov har kortere ruskarriere før de får en ruslidelse. Forekomst av problematisk rusbruk øker med økende kognitiv funksjon. Dette kan ha sammenheng med fysisk og økonomisk uavhengighet, økt tilgang på rusmidler og risikosituasjoner som følge av økt sosial deltakelse.

23 SÅRBARHET

24 GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR RUSMISBRUK - ARBEIDSLØSHET - MANGLENDE FRITIDSAKTIVITETER - SOSIAL ISOLASJON - FATTIGDOM - TRAUMER / OVERGREP - TILKORTKOMMING PÅ SKOLE - RUSPROBLEMER I FAMILIEN - PSYKISKE PROBLEMER / LIDELSER

25 GENERELLE RISIKOFAKTORER FOR RUSMISBRUK (forts.) PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING GIR IKKE BESKYTTELSE MOT NOEN AV DE FAKTORENE SOM BIDRAR TIL RUSPROBLEMER I BEFOLKNINGEN.

26 RISIKOFAKTORER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING - MEDISINSKE TILSTANDER (EPILEPSI) OG MEDISINBRUK. - EN SELVOPPLEVD FØLELSE AV ANNERLEDESHET SOM SKAPER BEHOV FOR Å PASSE INN. - NEGATIVT SELVBILDE OG LAV SELVFØLELSE KAN FØRE TIL AT KONSEKVENSENE / EFFEKTEN AV RUS OPPLEVES SOM POSITIVE FORSTERKERE. - BEHOV FOR SOSIAL TILHØRIGHET OG OPPMERKSOMHET. - SÅRBARHET FOR PÅVIRNING AV ANDRE; ØKT SUGGESTIBILITET.

27 RISIKOFAKTORER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING (forts.) - BEHOV FOR MESTRING. - VANSKER MED Å GJØRE ÅRSAK VIRKNING SLUTNINGER VANSKER MED Å SE SAMMENHENGEN MELLOM RUSBRUK OG KONSEKVENSER. - LÆRINGS- OG HUKOMMELSESPROBLEMER. - KUNNSKAPSMANGEL VEDRØRENDE RUS OG RUSMIDLER. - DÅRLIG SELVREGULERENDE ATFERD EKSEKUTIVE FUNSKJONSVANSKER.

28 KONSEKVENSER

29 KONSEKVENSER AV RUSBRUK PROBLEMER MED LOVEN Westermeyer, Phaobtong & Neider (1988): 7 % hadde fått advarsler eller arrestert og satt i fengsel grunnet ordensforstyrrelser, overstadig beruselse eller fyllekjøring. Søndenaa, Rasmussen, Palmstierna & Nøttestad (2008): Omlag 10 % av en fengselspopulasjon har IQ < 70 (lett utviklingshemning). Av disse hadde 40 % en rusproblematikk. PROBLEMER MED ARBEID Krishef & DiNitto (1983 & 1984): 1/3 hadde skulket jobben grunnet alkoholbruk, 2 % hadde hatt konflikter med arbeidsgiver eller blitt sparket fra arbeidsplassen.

30 KONSEKVENSER AV RUSBRUK (forts.) SOSIALE PROBLEMER Westermeyer et. al. (1988): mistet kjærester, venner osv. FAMILIEPROBLEMER Krishef (1986): 13 % hadde opplevd familiekonflikter grunnet drikking; krangling og slagsmål. HELSEPROBLEMER Den generell helsetilstanden hos psykisk utviklingshemmete øker risikoen for fysisk og psykisk skade ved rusbruk.

31 KONSEKVENSER AV RUSBRUK (forts.) MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING OPPLEVER DE SAMME RUSRELATERTE KONSEKVENSENE SOM BEFOLKNINGEN ELLERS. MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING HAR DÅRLIGERE FORUTSETNINGER FOR Å MESTRE DE RUSRELATERTE KONSEKVENSENE AV RUSBRUK.

32 HELSEPROBLEMER; PSYKISK LIDELSE Mennesker med psykisk utviklingshemning har økt sårbarhet for og forekomst av psykiske lidelser. Mennesker med rusproblemer har økt sårbarhet for og forekomst av psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser. Mennesker med psykisk utviklingshemning og rusproblemer har en forsterket risiko for (alvorlige) psykiske lidelser som må behandles samtidig med rusproblemet.

33 SÅRBARHETER OG KONSEKVENSER; I SUM Mennesker med psykisk utviklingshemning er utsatt for opplevelser og erfaringer som predikerer rusproblemer. Mennesker med psykisk utviklingshemning opplever og erfarer de negative konsekvensene av rusproblemer. I kraft av å være psykisk utviklingshemmet har de dårligere forutsetninger for å håndtere rusmidler og rusbruk / rus, mestre risikofaktorer og unngå negative konsekvenser. Mennesker med psykisk utviklingshemning som bruker rusmidler, har en økt risiko for å utvikle rusinduserte og rusrelaterte problemer.

34 BEHANDLINGSTILPASNINGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING

35 FUNKSJONELLE BEGRENSNINGER SOM PÅVIRKER BEHANDLING OG TILTAK OVERFOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING: KOMMUNIKASJON: Språkferdigheter Leseferdigheter Skriveferdigheter Evne til å lytte LÆRING: Oppmerksomhet Forståelse Hukommelse Anvendelse PROBLEMLØSNING: Oppmerksomhet på og gjenkjennelse av problemer Identifisering av alternativer Vurdering av mulige konsekvenser og ulike alternativer Velge det optimale alternativet

36 FUNKSJONELLE BEGRENSNINGER SOM PÅVIRKER BEHANDLING OG TILTAK OVERFOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING (forts.) SOSIALE FERDIGHETER: Forståelse av sosiale koder og verdier Impulskontroll Intimitet Samtaleferdigheter Empati EKSEKUTIVE FUNKSJONER: Planlegging og organisering Motivasjon og iverksettelse Kontrollere og bedømme Beslutningstaking EVNE TIL Å IVARETA SEG SELV MOBILITET Funksjonelle begrensninger må identifiseres og behandlingen tilpasses og være i samsvar med dem.

37 GENERELL TILRETTELEGGING AV TILTAK OG BEHANDLINGSTILBUD INVOLVER BRUKEREN TIDLIG TILTAKSUTFORMING / BEHANDLINGEN MATERIELL MÅ GJØRES LETT Å LESE OG FORSTÅ. UNNGÅ ABSTRAKT SKRIFTLIG MATERIALE OG SPRÅKBRUK. BEHANDLER MÅ FORSIKRE SEG OM AT INFORMASJON OG MATERIELL ER FORSTÅTT. REPETISJONER. KORTERE BEHANDLINGS- / SAMTALETIMER. FLERE BEHANDLINGS- / SAMTALETIMER.

38 GENERELL TILRETTELEGGING AV TILTAK OG BEHANDLINGSTILBUD (forts.) SUPPLERE GRUPPEBEHANDLING MED INDIVIDUELL BEHANDLING. STYRKE MOTIVASJONEN MED BELØNNING FOR OPPGAVEFULLFØRELSE. BRUK PRAKTISKE ØVELSER FOR Å LÆRE FERDIGHETER ROLLESPILL, MODELLÆRING OG TRENING AV FERDIGHETER I VIRKELIGE SITUASJONER. FORSTERK STØTTE FRA PÅRØRENDE ELLER TJENESTEYTERE. TETT OPPFØLGING / ETTERVERN OG RASK HÅNDTERING AV TILBAKEFALL.

39 Takk for meg!