Personsentrert omsorg. Kompetansepakke Utfordrende atferd

Transkript

1 Personsentrert omsorg Kompetansepakke Utfordrende atferd

2 Plandokumenter Utredning og diagnostisering av demens et satsingsområde Målet er at alle kommune i 2015 skal ha et demensteam, og satt utredning av demens i system

3 Kvalitetsforskriften kommunen skal utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleieog omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov", - skal sikre at brukere: opplever respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet et tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov

4 Internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.

5 Internkontroll Den/de ansvarlige for virksomheten skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helse lovgivningen

6 Når det som blir formidlet ikke blir forstått! Er ofte årsak til at pasienter motsetter helsehjelp Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, livssituasjon, erfaring og kulturog språkbakgrunn. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.

7 Begrepsavklaring Forsøk på samhandling Brudd i samhandling Tegn på motstand Aggitasjon Aggresjon samtykkekompetansevurdering

8 Tillitskapende tiltak De handlinger vi gjør i forhold til pasienten slik at han opplever situasjonen som trygg og støttende og som bidrar til størst mulig grad av samhandling.

9 Fra holdning til handling Undersøkelser viser at helsepersonell har i stor grad en personsentrert holdning(kada et. al, 2009). Dette betyr ikke nødvendigvis at handlingene rettet mot pasienten er det(malmedal et. al, 2009).

10 Hverdagskultur Reflekterende Hverdagskultur - Det vi gjør Hvorfor gjør vi slik? Hvordan forstår vi det?

11 Hverdagsledelse Klart definerte mål for helsehjelpen til den enkelte pasients behov og ønsker - baserer seg på systematisk kartlegging og evaluering av tiltak Målene blir formidlet gjennom tiltaksplaner og forankring i internkontrollsystem Via avdelinsgsleder gruppeleder til de som utfører helsehjelpen

12 Endring av perspektiv Person med DEMENS PERSON med demens

13 Oppgave- og handlingsfokusert Personsentrert Skyllerom Skitne kopper Gulvvask Klesvask Ryddig Rolig Personen sine følelser og opplevelser er i fokus

14 Psykologiske behov hos mennesker med kognitiv svikt TRØST IDENTITET INKLUSJON Å HA DET GODT FØLE VELVÆRE KJÆRLIGHET BESKJEFTIGELSE TILKNYTNING

15 TRØST Hjelper fremmer trygghet og minsker angst ved å: Vise omsorg og interesse for personen, Sørge for trygghet og sikkerhet (for eksempel med fysisk berøring - trøstende ord og gester) Skape en avslappet atmosfære, Tilpasse tempo til personen, Sørge for at personen får tid til å forstå og å oppfatte hva som skjer

16 IDENTITET Personer med demens kan trenge bistand til å ha en livshistorie ha kontinuitet med fortid At vi behandler personen som et fullverdig medlem av fellesskapet, og anerkjenner personen sin alder og erfaring Å ha en aksepterende holdning, og et positivt syn på mennesket Å glede seg over personen sine resultater og ferdigheter feire aktiviteter og oppgaver de lykkes med Å ha felles glede i samhandlinga er med på å opprettholde identiteten.

17 TILKNYTNING Flytting til institusjon utfordrer behovet for tilknytning. Vi kan støtte personen ved å: Anerkjenne og støtte personen som unik og enestående Være åpen for personen på en måte som er sensitiv ovenfor personens følelser og behov at vi gjør oss tilgjengelige og ønsker å se vedkommendes følelser og eller behov Anerkjenne den virkelighet som personen befinner seg i dvs validering. Det er følelsen til personen har 1.prioritet.

18 BESKJEFTIGELSE Å være involvert i aktivitet som er personlig meningsfylt, å ha innflytelse og kontroll: Å hjelpe personen med å bruke ressurser og ferdigheter de fremdeles har Å oppmuntre en person sitt engasjement innenfor sine referanserammer. Å behandle en person som fullverdig og likeverdig partner ift det som skjer, å rådføre seg med, å jobbe sammen i aktiviteter.

19 INKLUSJON Mennesket har behov for å være en del av en gruppe, og å føle seg velkommen og akseptert. For å imøtekomme behovet for inklusjon, må vi anerkjenne folk sin verdi. Vi må inkludere personen i samtaler og i aktiviteter som foregår. Vi kan bruke humor som er tilpasset den enkelte.

20 Personhood = rang/status Et resultat av personsentrert omsorg er å opprettholde personhood (rang, status) til tross for nedgang i mental kapasitet. Status gis av andre ved å ha likeverdig forhold Vår sosial væremåte (våre handlinger) gjenspeiler dette

21 Degradering av personhood Individuelle behov og rettigheter blir ikke tatt i betraktning Sterke negative følelser ignoreres eller underkjennes Stigende isolasjon forekommer

22 Destruktiv sosialpsykologi Trusler Neglisjering Forsering av tempo Barnliggjøring Stempling Nedvurdering Anklage Forræderi Underkjennelse Umyndiggjøring Tvang Avbrytelse Objektivisering Stigmatisering Ignorering Forvisning Latterliggjøring

23 Positivt personarbeid Varme Omfavnelse Avslappet tempo Respekt Aksept Fest Anerkjennelse Ekthet Validering Myndiggjøring Fasilitering Engasjement Samarbeid Verdsettelse Inklusjon Tilhørighet Humor

24 Verdigrunnlag V verdsetting av personen som et fullverdig medlem av fellesskapet I får individualisert vurdering/omsorg P omsorg som tar utgangspunkt i S VIPS = personens perspektiv en støttende sosialpsykologi (relasjoner er avgjørende, positivt personarbeid i alle situasjoner, profesjonell samhandling) kraftfull kultur for god demensomsorg

25 Tom Kitwood: Den utvidede demensmodell Det antas at alle følgende faktorer innvirker på hvordan en person med demens handler, føler og tenker: NI: Nevrologisk svekkelse H: Helbred og fysisk tilstand B: Biografi livshistorie P: Personlighet SP: Sosialpsykologi

26 Funksjonsstøttende kommunikasjon RELASJONELL OPPVARMING Personen blir møtt på en trygghetsskapende og tillitvekkende måte TA PERSONENS PERSPEKTIV være oppmerksomt nærværende, oppmerksom på personens følelser og opplevelser, personens oppmerksomhetsfokus følges, og settes ord på VI SOM HJELPERE SKAL TILPASSE OSS rytme, tempo, stemmekvalitet TILPASSET TILRETTELEGGING TYDELIG LEDELSE unngå spørsmål INFORMASJON STEG FOR STEG FORUTSIGBERHET I HANDLINGSFORLØPET ANERKJENNELSE OG BEKREFTELSE

27 Kartlegging og utredning av demens på sykehjem Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen

28 Kartlegging Nevrologisk svekkelse Helbred og fysisk tilstand Journal, KDV, type demens? (MMS, klokketest, MR) ADL, somatisk status, delirium?, bivirkning? Cornell Livshistorie Personlighet Samtale med pårørende, kartlegge livshistorie NPI, BARS, samtale med pårørende Sosialpsykologi RA-skjema, livskvalitet, (Marte Meo, DCM)

29 Pleiefaglig detektivarbeid! En ting kommer sjelden alene Tilstander hos eldre er ofte multifaktorielle Hva bidrar mest til pasientens problem eller behov?

30 Komme i gang med utredning og kartlegging Bruke tiltaksplan i journalsystemet Definere mål for utredningen på bakgrunn av avdekte problem/behov Definere tiltak: hva som skal kartlegges og av hvem (faggruppe). Daglig journalføring: beskriver observasjoner og kartlegging. Henviser også til eksterne skjema

31 Utredningspakke for sykehjem

32 Se side Uten demensdiagnose Med demensdiagnose Delirium Smerter Atferd Kognitiv funksjon Kartleggingsverktøy Verktøy Ved innkomst Årskontroll Ved endring i pas tilstand Somatisk status og legemiddelbruk 3 x x x x x x x Spørreskjema til pårørende 4 x Bakgrunnsopplysninger* x x KDV 5 x x x x x MMSE-NR 7 x x Klokketest 11 x x ADL-vurdering 13 x x x x NPI-Q 15 x BARS 17 x Cornell 18 x x x x x Qualid 19 x x x Døgnregistrering* x x x OBS-demens* x x x

33 Ulike kartleggingsverktøy Skal ikke bruke alle Må bruke generelle for å en oversikt Gir også et godt utgangspunkt for å utarbeide statusrapporter ved årskontroll og ved endringer i pasientens situasjon De generelle kartleggingskjema vil avdekke hvilke områder man skal gå nærmere inn på

34 Hvorfor utredning? For helsepersonell Sikre en målrettet oppfølging i henhold faglige anbefalinger Individuelt tilpasset oppfølging med utgangspunkt i diagnose og behov

35 Hvorfor utredning? For pårørende: Innhente informasjon om sykdomsutviklingen Gi økt forståelse for personen med demens

36 Hvorfor utredning i sykehjem? For personen med demens Å utelukke andre sykdommer At omgivelsene tilpasser sine krav og forventninger Medisinering Sårbare for delirium Vurdering av samtykkekompetanse

37 Utredning i kommunehelsetjenesten Pasienter med klare symptomer på kognitiv svikt, hvor det ikke foreligger spesielle atferdsproblemer, eller annen kompliserende sykdom samtidig. Utredning skjer som hovedregel i et samarbeid mellom fastlege/sykehjemslege og kommunens helse- og omsorgstjeneste.

38 Utredning i spesialisthelsetjenesten Pasienter med kun mistanker om kognitiv svikt, men ingen overbevisende symptomer på kognitiv svikt Pasienter med klare kognitive symptomer og samtid tegn på atferdsproblemer, eller andre kompliserende sykdommer Yngre personer (under år)

39 Mål med utredningen Diagnostisere demens i et så tidlig stadium som mulig (utelukke andre årsaker) Når diagnosen er stillt, må legen vurdere om det er hensiktsmessig å starte legemiddelbehandling Vurdere behov for oppfølging og tildeling av tjenester for pasient og pårørende

40 Hvilken type demens? Alzheimer Vaskulær Lewy Parkinson med demens Risikogrupper: - Multinfarkt syndrom - Hjerneslag - Alkoholmisbruk

41 Hvem har ansvar for hva? Sykehjemslegen Ansvarlig for utredning, MMS, klokketest, medisinsk diagnostikk, behandling av demenssykdommen og evt somatiske og/eller psykiatriske tilleggsproblemer Helse- og omsorgspersonell Samtaler med pårørende, innhente livshistorieopplysninger, livskvalitet I samarbeid KDV, ADL, NPI, BARS, Cornell

42 Klinisk demensvurdering (KDV)

43 Spørreskjema til pårørende Det mest brukte anamneseskjema i verden for å vurdere om pasientens kognitive kapasitet har endret seg de siste 10 år Skjema kan fylles ut av pårørende selv, men bør gjennomgås sammen En skåre høyere enn 3,44 indikerer at det foreligger kognitiv svikt av en slik grad at demens kan være årsaken

44

45 Demens? Pseudodemens? Moderat til alvorlig depresjon påvirker kognitiv status og ADL-skåre Grupper med høy risiko for å utvikle depresjon: - Personer med demens - Personer med store funksjonstap over kort tidsrom

46 Dersom en pasient har en demens med MMS skåre lavere enn 20 kan MADRS og GDS ikke benyttes Cornell skala kan tas i bruk.

47 Cornell skal for depresjon Nærperson til pasienten skal intervjues Kort samtale med pasienten for å sjekke at egne inntrykk er i overensstemmelse med nærpersonens opplysninger Skåre 7 11 indikerer mild grad av depresjon Skåre 12 eller mer indikerer moderat til alvorlig grad av depresjon

48 Cornell

49 Journalføring av motstand mot nødvendig helsehjelp Det blir et eget journalbilde for å dokumentere motstand/utfordringer i for hold til gjennomføring av helsehjelp

50 Journalføring av motstand Beskrive forhold som kan påvirker samhandlingen Beskrive tiltak som er prøvd ut for å unngå motstand Resultat av tiltak

51 Se side Uten demensdiagnose Med demensdiagnose Delirium Smerter Atferd Kognitiv funksjon Kartleggingsverktøy Verktøy Ved innkomst Årskontroll Ved endring i pas tilstand Somatisk status og legemiddelbruk 3 x x x x x x x Spørreskjema til pårørende 4 x Bakgrunnsopplysninger* x x KDV 5 x x x x x MMSE-NR 7 x x Klokketest 11 x x ADL-vurdering 13 x x x x NPI-Q 15 x BARS 17 x Cornell 18 x x x x x Qualid 19 x x x Døgnregistrering* x x x OBS-demens* x x x

52 NPI-Q

53 BARS

54 Døgnregistreringsskjema (RA) Gruppa rundt pasienten/bruker må ha en felles forståelse av hva som skal registreres. Skal det prøves ut tiltak, må alle gjennomføre tiltak i henhold til planen

55 Kartlegging RA-Skjema

56 Oppsummering Utfordrende atferd skjer ikke isolert fra sosiale relasjoner All atferd er kommunikasjon Vår samhandling og innsats bidrar både til økning og reduksjon av problemer Dette handler ikke om av vi har skyld i problemene, men at personen forholder seg til seg selv, oss, omgivelsene og det vi gjør!

57 Øvingsoppgave 1 Du som står i en situasjon der du skal hjelpe en eldre mannlig pasient med en demensdiagnose med morgenstell. Når du skal hjelpe pasienten med å vaske nedentil, gjør pasienten seksuelle tilnærminger til deg og kommer med ufine og slibrige bemerkninger. Du avleder han og sier at slikt ikke passer seg gjentar at du skal hjelpe han slik at han får vasket seg. Når du gir han vaskekluten vasker han seg selv nedentil. Hvordan vi du dokumentere morgenstellet til pasienten?

58 Svaralternativ 1. Da jeg hjalp pasienten med morgenstell ble han ufin og han kløp meg i rumpa. 2.Pasienten fikk hjelp morgenstell. Greier å vaske deler av kroppen selv med tiltrettelegging og veiledning. Han har behov for grensesetting i forbindelse med hjelp til intimhygiene. 3. Pasienten fikk hjelp til morgenstell