Sammendrag av rapporten vedrørende prøveprosjektet

Transkript

1 1 Mirror, Mirror- yrkesstudentenes bekymringer vedrørende deres utseende og dennes innflytelse på sluttresultater innen yrkesutdanning og suksess på arbeidsmarkedet. Sammendrag av rapporten vedrørende prøveprosjektet August, 2015 Sluttdokument Utarbeidet av Møllehagen

2 2 Kort sammendrag Nå for tiden kan spesielt unge mennesker ha problemer med sitt utseende og sin selvfølelse. Psykososial helse og trivsel er viktige faktorer som skal til for å oppnå gode eksamensresultater. Mirrorprosjektet varer fra november 2013 til oktober 2015, og tar for seg elevenes bekymringer for sitt utseende og konsekvensene dette har når det gjelder å fremme ferdigheter og oppmuntre elevene til å fullføre sin utdanning samt å støtte dem når de søker tilgang til arbeidsmarkedet. Dette er en rapport som beskriver resultatene av forsøksøktene med treningsprogrammet. Hoveddelen av rapporten er en analyse av en undersøkelse blant kursdeltakere som deltok i prøveprosjektet. Undersøkelsen ble utført av Møllehagen skolesenter, RSDBF, BEST, Pej Azores og TRADIUM i perioden mellom desember 2014 og april Innledningen gir relevant informasjon om prosjektet og utviklingen av opplæringsmateriellet sammen med en beskrivelse av hvordan testingen har vært organisert. Hoveddelen av rapporten er analysen av prøveøktene. Denne inneholder kvalitative og kvantitative elementer basert på prøvedeltakere og andre interesserte. Til slutt beskrives en oppsummering samt konklusjon.

3 3 INNHOLD: INNLEDNING.. 4 ORGANISERING AV TESTINGEN. 5 ANALYSE AV RESULTATENE AV FORSØKSØKTENE... 5 Oversikt over forsøksøktene i samarbeidsland Tilbakemeldinger vedrørende hensiktsmessigheten av det aktuelle kursprogrammet for CPD (Kontinuerlig Faglig Utvikling) Anbefalinger vedrørende nødvendige justeringer Tilbakemeldinger fra kursdeltakere under og etter øvelsene Tilbakemeldinger vedrørende antallet av deltakere på kurset TILBAKEMELDINGER FRA STRATEGISKE, RÅDGIVENDE GRUPPER OG ANDRE INTERESSERTE VEDRØRENDE KURSPROGRAMMET.. 11 STATISTISK ANALYSE FØR OG ETTER KURSDELTAKERNES EVALUERING. 12 Formidling og gjennomføring av kursprogrammet

4 4 INNLEDNING Et negativt kroppsbilde kan påvirke en persons selvtillit, som i sin tur kan føre til konsekvenser for andre aspekter av hans eller hennes liv, fra ytelser i skole og arbeid, til daglig interaksjon med venner og kolleger. De negative konsekvensene virker inn på alle viktige områder av livet, inkludert helse, psykososialt velvære, utdanning og i yrkeslivet samt at det kan føre til sosial ekskludering. Disse negative konsekvensene er anerkjent som formidable hindringer og derfor har EU sterkt oppfordret nasjonale myndigheter til å takle disse problemene. Målene med prosjektet Alle disse fakta settes i fokus i Mirror prosjektet, som har som mål å utvikle et kursprogram som kan øke bevisstheten og kunnskap for lærere vedrørende de potensielle konsekvensene av å ha et negativt kroppsbilde. Dette vil så føre til en endring av praksis - som igjen kan resultere i å minske frafall som en konsekvens av negativt kroppsbilde og dermed øke mulighetene for gjennomført utdanning for yrkesskoleelever i samarbeidsland. Utvikling av opplæringsmateriell Samarbeidet har ført til en utvikling et kursprogram bestående av 6 moduler: "Samfunn og kultur", "Konsekvenser", "Selvfølelse", "Mental Helse", "Psykologiske konsekvenser av bekymring over utseende" og "Kommunikasjon". MIRRORs kursprogram er basert på bevisbasert forskning, virkelige tilfeller, reflekterende spørsmål og didaktisk materiale. Hovedmålet med materialet er, for fagfolk som arbeider med unge (som kanskje sliter med et negativt kroppsbilde og lav selvfølelse), å skape mer oppmerksomhet rundt slike spørsmål, som, selv om de kan virke overfladiske, blir stadig mer alvorlig og alarmerende på grunn av innvirkningen det har på både fysisk og psykisk helse.

5 5 Organisering av testingen Utprøving av kursprogrammet ble gjennomført i Østerrike, Danmark, Norge og Portugal i perioden fra desember 2014 til april De samarbeidende organisasjoner organiserte øvelsesdager og involverte både sine egne organisasjoner og eksterne deltakere. Målgruppen for testingen var yrkesrettledere, lærere, rådgivere, psykologer, sosialarbeidere, overlærere og arbeidsformidlere. Testingen ble organisert enten som hel- eller halvdags kurs. Kursdeltakerne ble bedt om å fylle ut evalueringsskjema for opplæringen, før og etter. Resultatene fra undersøkelsen i alle samarbeidsland som har deltatt i testingen, er oppsummert i denne rapporten. Basert på resultatene oppnådd i løpet av prøveperioden og som presenteres i denne rapporten, vil partnerskapet utføre de neste trinnene; for eksempel revisjon av kursprogrammet og ferdigstille didaktiske retningslinjer som vil gi informasjon for kursledere og tilretteleggere om hvordan de skal bruke kursprogrammet i sammenheng med å gi opplæring for yrkesrettledere, lærere, rådgivere, sosialarbeidere, overlærere og arbeidsformidlere. Analyse av resultatene av forsøksøktene Oversikt over forsøksøktene i samarbeidsland Nedenfor, i tabell 1, finnes en kort beskrivelse av forsøksøktene som er utført av partnerlandene som deltok i testingen. Videre gir vi mer informasjon om deltakernes tilbakemeldinger og erfaringer. Den siste delen av rapporten er forbeholdt statistisk analyse av før- og etter evaluering utført av kursdeltakerne i alle land som deltok i forsøkene.

6 6 Tabell 1. Oversikt over forsøksøktene i samarbeidslandene Samarbeidsland P0 Møllehagen/NO Total antall av forsøksøkter Total antall deltakere Total antall organisasj oner involvert i testing Beskrivelse av deltakere, målgruppe Deltakere som deltok på kurset var fra vår egen organisasjon (lærere som arbeider med barn med spesielle behov, skoleadministrasjon, arbeidsformidlere og rådgivere) samt eksterne deltakere (andre skoler for elever med spesielle behov, f.eks. Vibemyr skole samt en psykolog fra Pedagogisk Psykologisk Institutt i Stavanger). P1 RSBDF/NO Deltakerne bestod av sosialarbeidere, lærere, rådgivere og administrativt personell, alle ansatt utenfor RSBDF på en yrkesfaglig skole i Stavanger. P2 BEST/AT På instituttene BEST, Prisma, Bfi- og som uavhengige kursledere. I alt 15 deltakere deltok i undersøkelsen. Når det gjaldt yrke, ga 46 % av respondentene ingen informasjon om sitt yrke. 33 % av respondentene var lærere, hvorav 7 % arbeidet som vikarer, assistenter og / eller konsulenter.

7 7 P4Pej Azores/PT Deltagende var lærere og kursledere fra Escola Profissional do Pico, Pico Island, Azorene, to sykepleiere som utførte et forskningsprosjekt som er sentrert på "Suicidal atferd hos ungdom på øya Pico", en psykolog fra en annen videregående skole og en psykolog og en lærer fra yrkesskolen på naboøya Faial. P5 Tradium/DK Interne deltakere fra skolens avdelinger og eksterne deltakere fra kommunens senter for veiledning deltok

8 8 Tilbakemeldinger vedrørende hensiktsmessigheten av det aktuelle kursprogrammet for CPD (Kontinuerlig Faglig Utvikling) Kontinuerlig faglig utvikling (CPD) er en kombinasjon av tilnærminger, ideer og metoder som vil hjelpe deg med å administrere din egen læring og vekst. CPD er ofte levert som en strukturert pedagogisk metode med et klart mål at øvelsene skal være slik at de kan umiddelbart tilpasses virkelige situasjoner. Basert på tilbakemeldinger gitt av kursdeltakerne vedrørende det aktuelle kursprogrammet, er programmet definitivt egnet og kan innføres for kontinuerlig faglig utvikling i yrkesskoler i alle samarbeidslandene. Lærere har generelt ikke så mye kunnskaper om viktigheten av en persons utseende, og det er et meget viktig og interessant kurs for deres profesjonelle vekst. Kurset fokuserer på refleksjoner og bidrar til læring for arbeidsformidlere arbeidstakere, lærere og rådgivere. Noen deltakere har allerede spurt om dette kurset vil være noe de kan få gjort tilgjengelig på sine egne skoler. Kursmateriellet er faktisk ganske identisk i de samarbeidende land, og har samme struktur og layout på alle språk. Anbefalinger om nødvendige justeringer Ifølge tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere som deltok i testingen, er kursprogrammet bra som det er og trenger derfor ikke særlig mange justeringer. Hver enkel kursleder kan tilpasse materialet for hans / hennes individuelle behov i henhold til målgruppe, faglig nivå, antall deltakere, kursets varighet osv. Kursprogrammet inneholder materiale på ulike faglige nivåer, og dette styrker det materielle og gir en mange muligheter for gjennomføring. I de fleste samarbeidsland, er digital læring, interaktiv debatt og refleksjoner betraktet som et viktig aspekt for å lykkes med treningen sammen med praktiske og virkelige hendelser. De fleste samarbeidslandene presenterte materialet i Power Point format. Norge har uttalt at denne metoden er enkel og omfattende i stedet for lange og kompliserte bøker fulle av teori. For å bedre forståelsen, har danskene funnet det nyttig å skape og distribuere et hefte for noen moduler, hefter basert på tilbakemeldinger fra deltakerne. Flere yrkesskoler var raskt ute for å tilføre litt statistikk om frafall samt en del nasjonal

9 9 statistikk som de fant interessant nok til å bli publisert på nettsiden til Mirror, Mirror: Utover dette viste de fleste yrkesskoler og kursledere interesse over muligheten for utdanningsmyndighetene å inkludere temaet og materiell av dette prosjektet som en del av den ordinære læreplanen på de yrkesfaglige utdanningssystemene i samarbeidslandene. Tilbakemeldinger fra kursdeltakere under og etter øvelsene Kursdeltakerne uttrykte at de sakene som hadde blitt nevnt var veldig viktige og interessante, og de var interessert i å lære mer. Mange yrkesskolelærere uttrykte viktigheten og nytten av denne opplæringen og derfor integrere dette temaet i læreplanen for lærere ved universitetet. I generelle termer, i alle samarbeidsland som utførte forsøksøktene, ble deltakerne veldig engasjert og deltok aktivt i diskusjonene med sine refleksjoner. De fant temaene som ble diskutert svært relevante, både i forhold sitt arbeid innen yrkesutdanning så vel som for sine daglige aktiviteter. Mange deltakere hentet relevante og illustrerende eksempler fra sitt arbeid og personlige erfaringer. Dette illustrerer hvor viktig denne utviklede opplæring er til å belyse kunnskap om problemer med eget utseende. De statistiske resultatene av evalueringen viste også at selv om gruppene som deltok i prøvetestingen i samarbeidslandene hadde virkelig høy selvoppfatning om sitt kunnskap om disse problemene før trening, viste evalueringen til slutt at deltakernes bevissthet og kunnskap hadde økt etter treningsøktene. Noen sitater fra deltakernes testing i partnerlandene: "Alt dette kan være nyttig for oss alle i fremtiden, forutsatt at våre departementer og skolestyrelser er godt informert og kan skape økt kjennskap om dette prosjektet og alle relevante forhold som utvikler seg rundt det"; "Jeg visste at det er studenter som er misfornøyd med sitt utseende, men jeg visste ikke at det er så mange"; "Det er meget bra at vi kan være i stand til å hjelpe disse elevene og vite hvordan vi skal snakke med dem"; "Det er direkte sammenheng mellom et eget, negativt kroppsbilde og avbrutt utdanning. Nå forstår jeg hvorfor";

10 10 "Flott kurs, fint å ha slike diskusjoner med mine kolleger og lete etter løsninger"; "Jeg var litt skeptisk før kurset fordi jeg vet mye om dette fra før, men jeg har fortsatt mye å lære. Kjempebra.". "Hvor annerledes en person TROR han / hun ser ut, har betydning for hvordan personen føler seg. Hvor annerledes en person FAKTISK ser ut, SIER LITE om hvordan personen føler seg". Tilbakemeldinger vedrørende antall deltakere på kurset Som vist i Tabell 1, ble nesten alle øvelsesøkter levert til grupper på i alt 15 personer. De fleste partnerland følte at dette antall deltakere var perfekt; det er antatt at det fremkommer diskusjoner og refleksjonsøkter samt arbeid med saker som en del av dette kurset. Dersom man har mange engasjerte deltakere, kan diskusjonene bli veldig tidkrevende, og det vil ikke bli særlig tid til overs for foredrag og presentasjon av selve forskningsmaterialet. TRADIUM rapporterer at det er greit med grupper på deltakere, men det kan være en god idé å bringe sammen yrkesgrupper, slik at det, for eksempel, er bare lærere eller kursledere på kurset. De mener også at det vil også være en god ide å gi svært korte presentasjoner (uten dialog) for større grupper - svært informasjonsorientert. Det ville skape en generell forståelse av temaet til en bredere målgruppe.

11 11 Tilbakemeldinger fra strategiske, rådgivende grupper og andre interessenter vedrørende kursprogrammet De forskjellige prosjektpartnerne involverte sin strategisk rådgivende gruppe (SAG) og andre interessenter i løpet av forsøksøktene og fikk en del tilbakemeldinger fra dem vedrørende de utviklede materialene. De pekte på det høye, faglige nivået mens de samtidig så muligheter for å tilpasse dette til gruppens behov. De har kommentert at materialet som presenteres er ganske nytt for dem og at yrkesskolelærere kan dra nytte av det. De likte også ideen om å utvikle didaktiske retningslinjer og utleveringsark. Partnerskapet har som mål å nå yrkesskoler, sosialskoler, faglige og utdanningsrelaterte institusjoner, inkludert universiteter og regionale, nasjonale og europeiske organer med ansvar for utforming og gjennomføring av regionale, nasjonale og europeiske utdannings- og opplæringspolitikk samt sikre mest mulig vidt omfattende formidling og best mulig virkning av Mirror- prosjektet. Norsk SAG har uttalt at det er veldig bra at kursprogrammet har en bred referanse til forskning. De diskuterte relevansen mht. hvor forskningen kom fra, men konkluderte med at dette var uten betydning siden lærerne baserer seg i hovedsak på forskning fra USA, New Zealand og Storbritannia når det gjelder pedagogikk / skoleutvikling. TRADIUM rapporterer at deres SAG medlemmer er interessert i å bruke opplæringsmateriellet for at skoler innen sosiale- og helsetjenester kan trene noen lærere. De ser også på mulighetene for å kombinere materialet med temaet «trivsel på arbeidsplassen». Det er også viktig å legge merke til at Universitetet på Azorene er interessert i å inkludere dette kurset i pensum for fremtidige lærere ved universitetet, i trinn for pedagogiske metoder ved Instituttet for Høyere Utdanning.

12 12 Statistiske syntese analyse gjort av kursdeltakerne før og etter evaluering For å sikre de beste resultatene og måle effekten av øvelsene, har partnerskapet utviklet et evalueringsskjema som måler deltakernes kunnskaper til beslektede emner før og etter kurset, deltakernes holdning til temaer i prosjektet og for å få tilbakemeldinger fra deltakerne. Nedenfor presenterer vi resultatene av en kombinert analyse av deltakernes evaluering vi fikk etter prøveøkter i Østerrike, Danmark, Norge og Portugal. Kursdeltakerne ble bedt om å svare på følgende spørsmål:

13 13 1. "Jeg kan beskrive hva som menes med kroppsbilde" 2. "Jeg kan beskrive psykiske helseforhold" 3. "Jeg kan beskrive et synlig forskjellig eller skjemmende utseende" 4. "Jeg kan beskrive årsakene til at personer med et negativt kroppsbilde lider «5. "Jeg kan beskrive de psykologiske og sosiale utfordringer / problemer som folk med et synlig forskjellig / skjemmende utseende kan møte" 6. "Jeg kan beskrive de negative helseforhold som er forbundet med misnøye av utseende eller kroppsbilde" 7. "Jeg kan beskrive ulike typer tiltak som benyttes til å løse bekymringer om en persons utseende" 8. "Jeg kan beskrive selvtillit" 9. "Jeg kan beskrive hvordan samfunn og kultur påvirker vår utseende" 10. "Jeg kan identifisere elever som er bekymret over sitt utseende" 11. "Jeg kan beskrive hvordan negativt kroppsbilde kan hindre yrkesskoleelever i å fullføre sin utdanning" 12. "Jeg kan beskrive effektiv kommunikasjon " 13. "Jeg kan ha en samtale med mine studenter vedrørende utseende " 14. "Jeg kan støtte elever med bekymringer eller problemer med sitt utseende" I Tabell 2 nedenfor kan du se de samlede resultatene av gjennomsnittet av svarene, gitt av alle deltakerne på en skala fra 1 til 10, før og etter øktene:

14 "Jeg kan beskrive hva som menes med kroppsbilde" "Jeg kan beskrive psykiske helseforhold" "Jeg kan beskrive et synlig forskjellig eller skjemmende utseende" "Jeg kan beskrive årsakene til at personer med et negativt kroppsbilde lider " 5. "Jeg kan beskrive de psykologiske og sosiale utfordringer / problemer som folk med et synlig forskjellig / skjemmende utseende kan møte" "Jeg kan beskrive de negative helseforhold som er forbundet med misnøye av utseende eller kroppsbilde" "Jeg kan beskrive ulike typer tiltak som benyttes til å løse bekymringer om en persons utseende" "Jeg kan beskrive selvtillit" "Jeg kan beskrive hvordan samfunn og kultur påvirker vår utseende" "Jeg kan identifisere elever som er bekymret over sitt utseende" "Jeg kan beskrive hvordan negativt kroppsbilde kan hindre yrkesskoleelever i å fullføre sin utdanning" "Jeg kan beskrive effektiv kommunikasjon " "Jeg kan ha en samtale med mine studenter vedrørende utseende " "Jeg kan støtte elever med bekymringer eller problemer med sitt utseende" 14 Tabell 2: Sammendrag av resultatene av deltakernes evaluering Pre Post , ,5 8,6 7,6 5,5 8,5 6,5 8,7 9, ,4 9 5, ,7 7,8 4

15 15 Formidling og gjennomføring av kursprogrammet Etter å ha samlet responsen fra partnerlandene som deltar i testing, basert på deltakernes tilbakemeldinger, kan vi si at problemet som Mirror-prosjektet arbeider med er svært relevant for alle deltakere. Deltakerne er interessert i å få mer kunnskap, praktisk informasjon, og å bli holdt orientert om prosjektets resultater og videre utvikling, samt å motta nyhetsbrev. Kursledere vil sikkert være interessert i formidling og gjennomføring av kursprogrammet fordi det er mangel på materialer for lærere på dette feltet, og de er interessert i å lære mer om disse forholdene og dele denne informasjonen med sine kolleger. De arbeider med elever med bekymringer vedrørende sitt utseende hver eneste dag, og de opplever hvor mange negative konsekvenser slike negative kroppsbilder kan ha for dem. Lærerne må lære hvordan de kan snakke med elevene om disse problemene og hvordan de kan hjelpe dem. Statistikk som ble presentert var også alarmerende for mange av deltakere. Deltakerne har sagt at de kommer til å dele denne informasjonen med sine kolleger fordi de vet at de vil være interessert. Materiellet i kursprogrammet er også relevant i hverdagslivet, som også gjør det enkelt å spre og snakke om. For eksempel har noen skoler i Stavanger-distriktet uttrykt sin interesse etter forsøksøktene, vedrørende samarbeide og gjennomføring av dette kurset.