Regional plan for verdiskaping og innovasjon

Transkript

1 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Hva er verdiskaping? Hvorfor er verdiskaping viktig? Hvordan skaper vi verdier? Hvor stor er verdiskapingen i Vestfold? Hvilke bedrifter og næringer har høyest verdiskaping? Kunnskapsgrunnlag for planprosessen 16. desember 2013

2 Innledning Dette dokumentet beskriver fakta, kunnskap og innsikt med relevans for arbeidet med å utarbeide Regional plan for verdiskaping og innovasjon for Vestfold (RPVI). Det er presisert i planprogrammet at planprosessen skal være kunnskapsbasert. Dokumentet er utviklet parallelt med høringen av planprogrammet som et startgrunnlag for planprosessen. Temaer som er behandlet i dette dokumentet: Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? Hvordan skapes verdier? Hva øker verdiskapingen? Verdiskaping i Vestfold Eksterne faktorer og trender som påvirker verdiskapingen fremover Forutsetninger i Vestfold for næringslivets verdiskaping Hvordan ser næringslivet i Vestfold ut? Dokumentet avsluttes med et oppsummerende bilde av muligheter og utfordringer, styrker og svakheter («SWOT»). 2

3 Innhold Side Om verdiskaping 4 Verdiskaping i Vestfold 7 Eksterne faktorer som påvirker oss 11 Vestfolds forutsetninger for verdiskaping 12 Vestfolds næringsliv 15 Oppsummerende kunnskapsbilde 20 3

4 Om verdiskaping Hva er verdiskaping? Med verdiskaping menes i denne sammenheng den økonomiske merverdi som skapes gjennom produksjons- og tjenesteaktivitet. Verdiskapingen kommer bedriftene til gode som driftsresultat og arbeidstakerne til gode som lønn. Brutto nasjonalprodukt (BNP) er det vanlige målet på verdiskaping: BNP = Produksjon (produsentverdi) produktinnsats (kjøperverdi) + importskatter, MVA og toll Sammenlignet med et bedriftsregnskap er BNP driftsresultatet før både avskrivninger og lønnskostnader. - Varer, råvarer og andre innkjøp BNP omfatter også offentlig forvaltning. Det er først og fremst verdiskapingen i privat sektor som er tema i Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Bedriftenes omsetning = Bedriftenes verdiskaping Lønn Driftsresultat (før avskrivninger) 4

5 Om verdiskaping Hvordan skapes verdiene? En lang rekke faktorer påvirker og bestemmer vår evne til å skape verdier. Tilgang på arbeidskraft, kapital og naturressurser er de sentrale innsatsfaktorene. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Av vår nasjonalformue utgjør verdien av arbeidskraften 85 prosent. Det viktigste verdiskapings- og effektivitetsmålet er derfor hvor store verdier vi skaper per sysselsatt (eller per arbeidstime). På lang sikt er det først og fremst vår produktivitet som bestemmer hvor mye verdier vi makter å skape. Men over tid er det først og fremst vår evne til å utnytte ressursene på en effektiv måte (produktivitet) som bestemmer vår verdiskaping. Og produktiviteten må hele tiden utvikles og økes hvis vår verdiskaping skal holde følge med verden omkring. Derfor er innovasjon en svært viktig faktor. Innovasjon Omstillingsevne Kunnskapsflyt Produktivitet og lønnsomhet Paul Krugman, professor i økonomi og nobelprisvinner: Productivity isn t everything, but in the long run it is almost everything Arbeidskraft Kapital Naturressurser Utdanning Forskning Offentlige rammevilkår Fysisk infrastruktur Kompetanse Teknologi Bedriftenes verdiskaping 5

6 Om verdiskaping Hvorfor er verdiskaping viktig? Vår evne til å skape verdier danner grunnlaget for vår velferd. Høy verdiskaping gir høy kjøpekraft for personer og høy skatteevne. Og høy verdiskaping gir evne til nye investeringer og enda høyere verdiskaping på sikt. Lønn Kjøpekraft Kjøp av varer og tjenester Bedriftenes verdiskaping Skatt og avgifter Offentlig velferdsproduksjon Driftsresultat (før avskrivninger) Renter til långivere/ overskudd til eiere 6

7 Verdiskaping i Vestfold Verdiskapingen i Vestfold er lav og fallende sammenlignet med andre fylker i Norge I fylkesfordelt nasjonalregnskap bryter SSB nasjonale tall for BNP ned på landets 19 fylker (pluss kontinentalsokkelen m.m). For å sammenligne verdiskapingen mellom regioner, deles den på antall innbyggere eller sysselsatte. Det siste anses mest relevant fordi det tar hensyn til ut- og innpendling av regionen. Bruttoprodukt (verdiskaping) BNP per sysselsatt var NOK Dette utgjør 88 prosent av landsgjennomsnittet (Fastlands-Norge). Målt i verdiskaping per sysselsatt ligger Vestfold på 13. plass av fylkene (se figur). Plasseringen har vært fallende de siste 20 år. Relativ BNP per sysselsatt har falt fra 96 prosent av landsgjennomsnittet i 1993 til 88 prosent i NOK Verdiskaping per sysselsatt Siste statistikk for fylkesfordelt BNP er fra 2010, offentliggjort desember Kilde: SSB (fylkesfordelt nasjonalregnskap) 7

8 Verdiskaping i Vestfold Industri og offentlig sektor står for den største verdiskapingen totalt sett, men ikke per sysselsatt Det er store forskjeller mellom næringene i verdiskaping per sysselsatt. Det er hensiktsmessig å skille mellom lønn og driftsresultat. Noen næringer har meget høyt driftsresultat på grunn av høy kapitalintensitet og/eller høy grunnrente. Med grunnrente menes ekstraavkastning fra for eksempel naturressurser som olje og kraft. Lønn per sysselsatt gir et bilde av verdiskapingen som følger av kunnskap og kompetanse. Industrien står for den største verdiskapingen i Vestfold, etter offentlig sektor. Essos anlegg på Slagentangen utgjør en stor del av verdiskapingen i industrien. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri står for 3,8 milliarder kroner i verdiskaping (34 prosent av industriens verdiskaping og 12 prosent av sysselsettingen). Offentlig forvaltning står for 25,1 prosent av verdiskapingen, en del høyere enn landsgjennomsnittet på 22,5 prosent. Fylker med høy andel offentlig verdiskaping har gjennomgående lav verdiskaping per sysselsatt. De ti største næringsområdene i verdiskaping Verdiskaping per sysselsatt per næring i Vestfold Finansierings- og forsikringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Bergverksdrift Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Industri Vannforsyning, avløp og renovasjon Transport utenom utenriks sjøfart Utenriks sjøfart Bygge- og anleggsvirksomhet Post og distribusjonsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Varehandel og reparasjon av motorvogner Forretningsmessig tjenesteyting Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Overnattings- og serveringsvirksomhet Jordbruk og skogbruk Lønn/sysselsatt Driftsresultat før avskrivninger Verdiskaping per sysselsatt industrien i Vestfold Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri Produksjon av metaller Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Produksjon av møbler og annen industriproduksjon Trelast-, trevare- og papirvareindustri Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Kilde: SSB (fylkesfordelt nasjonalregnskap) Lønn/sysselsatt Driftsresultat før avskrivninger 8

9 Verdiskaping i Vestfold Vestfold har hatt en negativ utvikling i sysselsettingen i næringslivet etter finanskrisen Den totale sysselsettingen i Vestfold økte med 0,8 prosent fra 2007 til Mesteparten av denne veksten (0,7 prosent) skjedde fra 2011 til Tilsvarende tall for Norge som helhet var henholdsvis 4,2 prosent og 1,1 prosent. Som i resten av landet, falt sysselsettingen i næringslivet etter finanskrisen i Men fallet i Vestfold har vært langt sterkere enn landsgjennomsnittet. Og i motsetning til i Norge totalt sett, har sysselsettingen i næringslivet kun i svært liten grad tatt seg opp etter bunnen i Sysselsettingsutvikling i næringslivet Vestfold 95 Norge 94 Sysselsettingsutvikling - næringer Vestfold Sysselsatte 2012 Endring Endring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,65 % 3,62 % Informasjon og kommunikasjon ,71 % 3,89 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,83 % 3,53 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,95 % 0,92 % Elektrisitet, vann og renovasjon 804-2,07 % -0,37 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,50 % -1,17 % Forretningsmessig tjenesteyting ,05 % 2,27 % Industri ,18 % 1,00 % Transport og lagring ,75 % -0,06 % Jordbruk, skogbruk og fiske ,37 % -4,44 % Bergverksdrift og utvinning ,96 % -0,69 % Finansiering og forsikring ,37 % -7,38 % Sysselsetting utenom offentlig adm., undervisning og helse/sosial Kilde: SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk 9

10 Verdiskaping i Vestfold Vi ser igjen den lave verdiskapingen i inntektsnivå, skattenivå og kjøpekraft Inntekts- og skattenivå Den lave verdiskapingen i Vestfold ser vi igjen i inntektsnivået. Disponibel inntekt per innbygger i Vestfold var i 2010 NOK , 96 prosent av landsgjennomsnittet. Mens skattbar personinntekt var på kroner i gjennomsnitt for personer over 17 år i 2011 for landet som helhet, var inntektsnivået i Vestfold kroner, altså nesten 9 prosent under landsgjennomsnittet. Alle kommunene i Vestfold lå under landsnivået. Vestfold har en forholdsvis stor andel alderspensjonister og andel offentlige stønader for øvrig. Alderspensjon og offentlige stønader - andel Kjøpekraft Butikkomsetning målt per innbygger er lav i Vestfold. Kun tre fylker har lavere butikkomsetning per innbygger. Dette indikerer at vestfoldingene har lav kjøpekraft, selv om dette målet på langt nær er et fullgodt mål på kjøpekraft. NOK Butikkomsetning per innbygger Sør-Trøndelag Oslo Rogaland Hordaland Troms Akershus Vest-Agder Buskerud Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Telemark Nordland Nord-Trøndelag Oppland Vestfold Sogn og Fjordane Hedmark Østfold Nasjonalt gjennomsnitt Kilde: SSB (2013) Kilde: SSB (2013) 10

11 Eksterne faktorer og trender Viktige eksterne faktorer og trender som påvirker oss fremover Vår fremtidige verdiskaping avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de muligheter våre omgivelser gir oss. Kunnskap om hvordan markeder og rammebetingelser utvikler seg er sentralt. Samtidig er det lite vi kan vite om fremtiden. Evne til å respondere på endringer i omgivelsene er derfor sentralt for å lykkes. De seks faktorene og megatrendene nevnt til høyre utgjør uansett en viktig ramme for verdiskapingen i Vestfold i årene fremover. Den norske todelingen Petroleumsnæringen er svært viktig for Norge og det verdiskapingsnivået vi har i dag, så også for Vestfold. Oljeprisen og etterspørsel etter olje er av avgjørende betydning for investeringene i sektoren - og for aktiviteten i offshoreleverandør industrien. Petroleumsnæringens posisjon presser opp kostnadene og gjør det krevende for andre næringer å konkurrere om ressursene, særlig arbeidskraft Globalisering Verdenshandelen er i stadig vekst selv om finanskrisen dempet veksten særlig i noen av våre nære markeder i Europa. Det er stadig sterk vekst i fremvoksende økonomier på andre kontinenter Globaliseringen setter krav til omstillingsevne, men utgjør primært en mulighet for en liten økonomi som den norske og ikke minst et eksportrettet Vestfold Informasjonsteknologi og nye forretningsmodeller Utvikling av informasjonsteknologi forandrer samfunnet Dette gir forretningsmuligheter og stiller nye krav. Mer enn annen teknologiutvikling presser ny informasjonsteknologi frem nye forretningsmodeller Teknologi og automatisering Den teknologiske utviklingen går meget raskt. Dette påvirker også den globale industristrukturen. Automatiseringen skyter fart med ny teknologi og gjør at tilgang på billig arbeidskraft ikke lenger er like viktig. Dette reduserer tendensen til å flytte industriproduksjon fra høykostland, men utfordrer stadig vår omstillingsevne Miljø og teknologi Miljøutfordringene presser frem nye krav og rammebetingelser og gir nye muligheter innen teknologi- og forretningsutvikling Utvikling av miljøteknologi og fornybar energi representerer viktige markedsmuligheter Helse og teknologi En aldrende befolkning og etterspørsel etter helserelaterte tjenester utgjør et finansieringsproblem for velferdsstaten Ny teknologi og nye løsninger etterspørres og utgjør viktige forretningsmuligheter 11

12 Forutsetninger for verdiskaping i Vestfold Vestfold har mange gode forutsetninger for høy verdiskaping, men også noen svakheter Hvilke forutsetninger har Vestfold for høy verdiskaping? Som en del av arbeidet med å utvikle dette kunnskapsgrunnlaget, er det samlet og systematisert statistikk innen flere områder som på ulike måter kan være relevant. Dette materialet er samlet i et eget dokument. Befolkning, arbeidskraft og utdanning Vestfold har meget høy bostedsattraktivitet, og har i et langsiktig historisk perspektiv hatt befolkningsvekst. Men de senere årene har befolkningsveksten vært beskjeden og flyttetilveksten fallende Andelen personer i gruppen år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har økt de siste ti år Vestfold har høyest andel høyere utdanning blant fylkene på Østlandet utenom Oslo og Akershus og ligger høyt i nasjonal sammenheng. Andel av sysselsatte med lang høyere utdanning er imidlertid under det nasjonale nivået Fysisk infrastruktur. Den fysiske infrastrukturen er gjennomgående god og i positiv utvikling. Avstandene er korte og fylket tett befolket Omfattende utvidelse av veikapasitet (E18 og fylkesveier) Modernisering av jernbane Fergeforbindelser, flyplass og havner Bredbåndsdekningen og kapasiteten i Vestfold er blant de beste i landet Internasjonalisering Vestfold er blant fylkene i landet med høyest fastlandseksport og har høyest eksport blant østlandsfylkene. Veksten siste år har vært høy. Essos anlegg på Slagentangen står for ca. halvparten av eksporten Omstillingsevne Høy etableringsevne og glidning mellom næringsmiljøer kan tyde på omstillingsevne Tilgang på kapital Banksektoren er godt representert i Vestfold, dels med regionale hovedkontorer Ingen vesentlige institusjonelle eiermiljøer og eierfond er lokalisert i Vestfold Tilgang på naturressurser Begrenset tilgang til ressurser som er viktig for Norge for øvrig (kraft, olje, fisk) Men tilgang på steinforekomster, mineraler, skog, gode jordbruksarealer Nyetableringer og overlevelse Vestfold har en relativt høy etableringsfrekvens og overlevelse for nyetablerte foretak 12

13 Forutsetninger for verdiskaping i Vestfold Høy innovasjons og forskningsaktivitet i næringslivet NIFU utgir i samarbeid med SSB og Norges forskningsråd årlig en rapport om det norske forskningsog innovasjonssystemet, den såkalte «Indikatorrapporten». Indikatorrapporten for 2013 forelå i september Hovedpunktene for Vestfold er vist til høyre. Noen hovedpunkter om innovasjon og FOU Innovasjons- og FOU-aktiviteten er over landsgjennomsnittet og voksende. Vestfold har høyest vekst av alle fylker de siste 10 årene. Næringslivet står for det meste av FOU-aktiviteten i Vestfold. Mens Vestfolds andel av FOU-aktiviteten i landet totalt sett var 2,8 prosent i 2012, var andelen av aktiviteten i næringslivet 5,0 prosent. Forskningen er hovedsakelig innen teknisk-naturvitenskapelige fagområder (særlig mikro-/nanoteknologi og vannrensing) Vestfold har egen høyskole med forskningsmiljø (HIVE). I tillegg har næringslivet i Vestfold nærhet til både høyskolene og forskningsmiljøene i Telemark og Buskerud. Høyskolene i Vestfold og Buskerud blir en høyskole fra 1. januar 2014 Vestfolds næringsliv har også regional nærhet til høyskole-, universitets- og forskningsmiljøene i Oslo og Akershus Instituttsektoren er svært liten i Vestfold Klyngeprosjekter: - NCE Nano og Microtechnology - Vannklyngen (Arena-prosjekt) Indikatorer for innovasjon og FOU: Andel finansiering fra Norges forskningsråd av totale FoU-utgifter Andel offentlig finansiering av FoU FoU-intensitet i næringslivet Andel sysselsatte med lang høyere utdanning Andel tilsagn Andel tilsagn fra Innovasjon fra Norge Innovasjon med innovasjon Norge med på nasjonalt innovasjon og internasjonalt på nasjonalt og internasjonalt nivå nivå Vestfold Norge FoU-utgifter per innbygger i universitetsog høgskolesektoren Andel FoU utført i næringslivet Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet Kilde: Indikatorrapporten, Norges forskningsråd (2013) 13

14 Forutsetninger for verdiskaping i Vestfold Bredt spekter av regionale og lokale offentlige funksjoner og virkemidler Det eksisterer et bredt spekter av regionale og lokale funksjoner og virkemidler for verdiskaping og innovasjon i Vestfold. Lokale næringsforeninger, samt NHO og LO mv, utgjør også viktig funksjoner og møteplasser i Vestfold. Regionalt partnerskap og samarbeid Verdiskaping Vestfold Regionalt partnerskap mellom myndigheter, arbeidslivets organisasjoner, høyskole og virkemiddelapparatet KS/KIV Kommunesamarbeidet i Vestfold Fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene Fylkeskommunen og flere av kommunene har dedikerte næringsrettede funksjoner og næringssjefer Lokalt partnerskap, samarbeid og virkemidler LINK Larvik AS Forum for Næringsutvikling (Larvik) Sandefjord Næringsforum Næringsforum Nøtterøy Statlig virkemiddelapparat Innovasjon Norge Norges Forskningsråd SIVA Oslofjordfondet Finansierer regional forskning og utvikling START i Vestfold Etablererveiledningen i Vestfold (interkommunalt samarbeid, 12 kommuner) Koordinatorer i Larvik, Sandefjord, Nøtterøy, Tønsberg, Horten og Holmestrand Ungt Entreprenørskap i Vestfold Samspill med utdanning og næringsliv om å utvikle entreprenørskap blant barn og unge Nettverksbanken Nettverkstilbud for etablerere og gründere Finansiert av fylkesmannen og Innovasjon Norge Connect Norge Østlandet Kompetansenettverk, kobler gründere og næringsliv Samarbeid offentlig privat, fylkeskommunen medlem VRI Vestfold Eies/finansieres av Verdiskaping Vestfold og forskningsrådet Arbeider for å øke innovasjon og verdiskaping i næringslivet Klyngeprosjekter NCE Micro- and nanotechnology Vannklyngen (Arena) Subsea Valley Gründerhuset (Nøtterøy) Holmestrand Næringsråd 14

15 Vestfolds næringsliv Vestfolds næringsliv er preget av mange små og mellomstore selskaper og store selskaper med hovedkontor utenfor fylket Største konserner (MNOK) Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Et flertall av de største virksomhetene har hovedkontor utenfor Vestfold. Jotun er eneste konsern hjemmehørende i Vestfold som kan defineres som en stor virksomhet i et norsk perspektiv og som har en global posisjon. (Oversiktene til høyere omfatter ikke avdelinger av selskaper utenfor Vestfold, for eksempel Nortura.) Omsetning Verdiskaping SCANDINAVIAN BUNKERING AS JOTUN A/S JOTUN A/S KONGSBERG MARITIME AS GAMBRO NORGE (2011) NOKAS AS KONGSBERG MARITIME AS AGILITY GROUP AS HYDRO ALUMINIUM ROLLED KOMPLETT AS (2011) PRODUCTS AS ASKO VESTFOLD TELEMARK AS TRESCHOW FRITZØE AS SKJEGGERØD AS TRAINOR AS HYDRO ALUMINIUM ROLLED PRODUCTS AS KOMPLETT AS BONG NORGE AS J. C. BROCH AS ALSO AS BERGENE HOLM AS NOKAS AS GE VINGMED ULTRASOUND AS TELEFAST AS CARLSEN FRITZØE AS TRESCHOW-FRITZØE AS AMEDIA RESSURS AS AGILITY GROUP AS OTTERLEI GROUP AS CARLSEN FRITZØE AS SAGA SHIPHOLDING (NORWAY) AS GE VINGMED ULTRASOUND AS ASKO VESTFOLD TELEMARK AS J. C. BROCH AS NOAH AS Bergene Holm AS VINGHØG AS AS PG KJØP 926 NORGIPS NORGE AS NASTA AS 770 HESNES HOLDING AS Basert på regnskapstall for 2012 Kilde: Proff Forvalt/EY 15

16 Vestfolds næringsliv Næringslivet i Vestfold næringsområder og verdiskaping Oversikten til høyre er hentet fra en IT og software analyse utført av EY basert på en gjennomgang av alle selskaper (og enkelte filialer/avdelinger) i Vestfold. De forskjellige selskapene er koblet til Engros og handel Offshore leverandører Maritim Skog og treindustri Landbruk næringsområder på tvers av de offisielle næringskodene. Flere av selskapene kan knyttes til flere næringsområder. Dette er illustrert gjennom overlappende sirkler. Analysen er basert på regnskaper for Netthandel Logistikk og transport Forsvar Elektronikk Helse og velferd Vannbehandling Næringsmidler Steinindustri Virksomhetene er delt opp i det vi har kalt for direkte og indirekte Hotell og konferanse Reiseliv Annet verdiskaping. Direkte verdiskaping omfatter produksjons- og tjenesteaktiviteter som hovedsakelig selger til et marked utover Vestfold. Dette inkluderer reiselivs- og konferansenæringene. Indirekte verdiskaping omfatter bedrifter som i første rekke betjener et lokalt marked, Lokale næringer og bedrifter innen handel, service, eiendom mv. Sirklene representerer størrelsen på verdiskaping i selskapene knyttet til de ulike næringsområdene dvs. butikkhandel, fast eiendom, lokale tjenester mv Kilde: Bedrifter og næringsmiljøer i Vestfold, analyserapport utarbeidet av EY, desember

17 Vestfolds næringsliv Hva er klynger, næringsmiljøer, nettverk mv? Felles for disse begrepene er at de beskriver opphopning av bedrifter og virksomheter med visse fellestrekk. Klynger omfatter opphopninger hvor bedriftene har relasjoner som bedrer konkurranseevnen og verdiskapingen. I følge Harvardprofessor Michael Porter kjennetegnes sterke næringsklynger av tre såkalte «oppgraderingsmekanismer»: Innovasjonspress, komplementaritet og kunnskapsspredning. Langt fra alle næringsmiljøer kan defineres som klynger. Analysen viser at i overkant av 60 prosent av verdiskapingen er «direkte» og litt under 40 prosent «indirekte» (eller lokalt rettet). Det er førstnevnte som blir analysert videre ut fra resonnementet at det er denne delen av verdiskapingen som er utgangspunktet også for vekst i indirekte/lokal verdiskaping. Vestfold har flere sterke næringsmiljøer. De største og sterkeste av disse har sitt utgangspunkt i to sentrale kompetanseområder: maritim/offshore og elektronikk. Totalt sett representerer bedrifter vi har knyttet til denne gruppen av næringsmiljøer en verdiskaping på 10,5 milliarder kroner. Bedriftene i denne gruppen av næringsmiljøer har en høy verdiskaping per ansatt, inkludert et høyt gjennomsnittlig lønnsnivå. Verdiskaping per ansatt i de ulike næringsmiljøene Elektronikk Maritim Offshore leverandører Vannbehandling Forsvar Helse og velferd IT og software Steinindustri Skog og treindustri Engros Logistikk Næringsmidler Netthandel Reiseliv Analysen av næringslivet i Vestfold i dette dokumentet har ikke tatt mål av seg til å analysere klyngesammenhenger i detalj. Vi bruker stort sett begrepet næringsmiljøer om grupper av virksomheter. Hotell/konferanse Verdiskaping per ansatt (TNOK) lønn Driftsresultat før avskrivninger Kilde: EY 17

18 Vestfolds næringsliv IT Software Maritim Offshore Elektronikk Mikro-/nanoteknologi Helse Forsvar Vannbehandling Maritim/offshore Maritim og offshore leverandørindustrien glir i økende grad over i hverandre i Vestfold som i resten av landet. Nedslagsfeltet til næringen i Vestfold er bredt. Bedriftene opererer i eller i randsonen av tre tyngdepunkt som defineres som klynger: Offshore subsea-utstyr, som i stor grad drives av tunge miljøer i Kongsberg (FMC) og på Fornebu (Aker Solution). Leverandørene er organisert i Subsea Valley Flytende oljeproduksjon, med solid kompetanse i Sandefjord, men som i særlig grad drives av tunge miljøer på Sørlandet, organisert i Node-klyngen Elektronikk til maritim og offshore, med tyngdepunkt i Horten og Kongsberg og med Kongsberg-gruppen som den mest sentrale aktøren Flere av de største virksomhetene tilknyttet dette næringsområdet tilhører imidlertid ikke disse tyngdepunktene. Dette gjelder blant annet Jotun. Det er også noe internasjonalt rettet skipsfartsaktivitet i Vestfold, med Saga Shipholding, Hesnes-gruppen og Nordic American Tankers som de største aktørene. I tillegg kommer Color Lines virksomhet. Elektronikk Vestfold har en stor elektronikknæring med tilknytning til flere andre bransjer: En meget stor del av virksomheten er knyttet til maritim og offshore, med Kongsberg Maritime som den sentrale aktøren En del av virksomheten er rettet mot forsvarsprodukter, med Kongsberg og Vinghøg som sentrale aktører Også helserelatert elektronikk er en viktig del av elektronikknæringen, med GE Vingmed Ultrasound som den sentrale aktøren Mange av bedriftene er knyttet til mikro- /nanoteknologiklyngen som er en NCE (Norwegian Centre of Expertise). Elektronikknæringen har tilknytning til høyskolemiljøet i Horten. Næringen står selv for en meget stor forskningsaktivitet. Det er også bedrifter i Vestfold som er knyttet til Systems Engineering-klyngen (NCE) som holder til i Kongsberg. 18

19 Vestfolds næringsliv Engros, handel og logistikk Vestfold har et meget stort antall engros- og handelsbedrifter av ulik karakter, for eksempel ITprodukter, gravemaskiner, dagligvarer mv. I hovedsak har bedriftene få relasjoner seg imellom. Fra IT-handel er det bygd opp et miljø av netthandelsselskaper, med Komplett i spissen. Det er flere koblinger mellom disse og engrosselskapene Både engros- og netthandel er drivere for logistikkvirksomheten i Vestfold Enkeltstående bedrifter Vestfold har et bredt næringsliv og flere små og store virksomheter som ikke naturlig kan knyttes til noen av næringsområdene. Blant de store bedriftene kan nevnes: Hydro Aluminium i Holmestrand NOKAS Amedia Ressurs Hilding Anders (Jensen-madrasser) Ellers er det flere selskaper innen produksjon av bygningsmaterialer mv (som ikke hører inn under tre- og skogbransjen). De største er Norgips, Steni og Lett-tak Systemer. Andre næringsmiljøer Vestfold har en variert IT og software-næring. Denne er i ikke ubetydelig grad knyttet til andre viktige næringer som maritim og offshore, men Visma Retail er største aktør Tre-/skogindustrien og steinindustrien er selvstendige næringer uten sterke forbindelseslinjer til andre næringer. Henholdsvis Bergene Holm og Lundhs er dominerende aktører i de to næringene Vestfold har en bred næringsmiddelindustri med Nortura, Tine og Matbørsen som de største aktørene. Flere mindre virksomheter er knyttet til fylkets landbruk Landbruket er ikke en del av analysen av bedrifter og næringsmiljøer i Vestfold, men verdiskapingen næringen representerer er vist i hovedoversikten på side 16 basert på tall fra SSB fra 2010 Reiselivs- og hotell/konferansenæringene består av et stort antall virksomheter. Verdiskaping relatert til Sandefjord lufthavn er inkludert i tallene og utgjør mer enn en tredjedel. De store hotellene utgjør i underkant av en tredjedel av verdiskapingen. Vestfold er et stort campingfylke, og campingplassene utgjør en stor andel av antall virksomheter, men en begrenset del av den direkte verdiskapingen 19

20 Oppsummerende kunnskapsbilde Et oppsummerende kunnskapsbilde for Vestfold og verdiskaping - om våre omgivelser og om oss selv Målet er å komme frem til et omforent bilde av Vestfolds viktigste muligheter og trusler (våre omgivelser) samt styrker og svakheter (oss selv). Basert på denne kan vi lage en kunnskapsbasert og målrettet plan for økt verdiskaping i Vestfold. Styrker og svakheter gjelder først og fremst relativt til landet for øvrig Omgivelsene: våre viktigste muligheter og trusler Petroleumsnæringen utgjør store markedsmuligheter for næringslivet i Vestfold som ellers i landet Samtidig presses næringslivets konkurransedyktighet på grunn av høye kostnader Globaliseringen utgjør en stor mulighet for å nå nye markeder, men setter krav til stor omstillingsevne Teknologisk utvikling og automatisering setter krav til omstilling og gir muligheter for lønnsom produksjon i Norge Utvikling av informasjonsteknologi gir store forretningsmuligheter og presser frem nye forretningsmodeller Bedriftene må forholde seg til stadig strengere miljøkrav Utvikling av miljøteknologi og velferdsteknologi utgjør nye og viktige forretningsmuligheter for innovative bedrifter Oss selv: våre viktigste styrker og svakheter Vediskapingen per sysselsatt er lav Vestfold har en høy bostedsattraktivitet Gjennomgående høy standard på fysisk infrastruktur Internasjonalt rettet næringsliv og høy eksportandel Høy andel av befolkningen har høyere utdanning, men andelen sysselsatte med lang høyere utdanning er under det nasjonale nivået Høy innovasjons- og FOU-aktivitet, særlig i næringslivet Bredt spekter av regionale og lokale offentlige virkemidler Tilknytning til flere sterke næringsmiljøer, men mer i randsonen av klyngene enn i sentrum 20