Bedrifter, næringsstruktur og verdiskaping i Larvik. Analyse utarbeidet for Link Larvik AS 3. februar 2014

Transkript

1 Bedrifter, næringsstruktur og verdiskaping i Larvik Analyse utarbeidet for Link Larvik AS 3. februar 2014

2 Innledning og sammendrag Med verdiskaping menes de økonomiske merverdier som skapes gjennom produksjons- og tjenesteaktivitet. Verdiskapingen kommer bedriftene til gode som driftsresultat og arbeidstakerne til gode som lønn. I neste omgang er dette grunnlaget for arbeidstakernes kjøpekraft og skatteevne som igjen er grunnlaget for henholdsvis handel med varer og tjenester og offentlig velferdsproduksjon. Jo høyere verdiskapingen og lønningene er, jo høyere blir både vår private kjøpekraft og den offentlige velferdsproduksjonen. Verdiskaping per ansatt er et sentralt nøkkeltall for å sammenligne verdiskapingsnivå mellom næringer og mellom regioner. På oppdrag av Link Larvik AS har vi foretatt en analyse av bedrifter, næringsområder og tilhørende verdiskaping i Larvik. Oppdelingen i næringsområder er gjort ut fra den faktiske og konkrete strukturen i Larvik, uavhengig av offisielle næringskoder. Analysen kobler bedriftene til næringsområder og klynger de er involvert i. Flere av bedriftene kan knyttes til flere næringsområder. Vi sammenligner også næringsstrukturen i Larvik med regionen for øvrig, i første rekke resten av Vestfold og beskriver koblinger og ulikheter. Analysen er basert på analysen og modellen EY har utviklet for Vestfold fylkeskommune i forbindelse med Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon og som gjelder hele Vestfold. Det vises til rapport datert 13. desember 2013 som er tilgjengelig på Analysen skiller mellom direkte- og indirekte verdiskapende bedrifter. Direkte verdiskaping omfatter produksjon- og tjenestevirksomheter som selger til et marked utover larviksdistriktet. Indirekte verdiskaping omfatter bedrifter som i første rekke betjener et lokalt marked, dvs. butikkhandel, fast eiendom, lokale tjenester, entreprenører mv. De sistnevnte er ikke nærmere analysert og beskrevet. En oppsummering av resultatene av analysen er vist i et «oversiktskart» på side 7. Hovedresultatene kan oppsummeres som følger: Det største næringsområdet i Larvik målt i verdiskaping er en stor og bredt sammensatt engrosog handelsnæring Videre er næringsmiddelindustrien og logistikk/transport omfattende næringsområder Det regionale tyngdepunktet innen maritim/offshore/ elektronikk gjør seg i liten grad gjeldende i Larvik sammenlignet med resten av fylket Reiseliv står for en liten del av verdiskapingen, men en større andel i Larvik enn i Vestfold for øvrig Skog- og treindustri, steinindustri og til dels bygningsartikler er næringsområder som er sterke i Larvik og i mindre grad tilstede ellers i Vestfold Offshore leverandører, elektronikk, steinindustri og maritim virksomhet har et gjennomsnittlig lønnsnivå rundt NOK og ligger høyest. Men på grunn av høye driftsresultater er det steinindustri og engrosvirksomheten som har høyst total verdiskaping per arbeidsplass. Reiseliv (inkl. hotell og konferanse) har lavest verdiskaping per ansatt Avslutningsvis gir vi noen kommentarer og vurderinger om forholdet mellom denne analysen og næringspolitiske prioriteringer. Dersom økt verdiskaping er målet, må de næringspolitiske prioriteringene ta hensyn til hvilke næringsområder som er viktige kilder til verdiskaping. 2

3 Innholdsfortegnelse Side Innledning og sammendrag 2 Analysen og dens formål: Kartlegging av næringslivet i Larvik med vekt på «direkte» verdiskaping 4 Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? 5 Verdiskaping og næringsområder i Larvik 6 De største næringsområdene i Larvik målt i verdiskaping 7 En stor og bredt sammensatt engros- og handelsvirksomhet 8 Omfattende næringsmiddelindustri 9 Andre næringsområder 10 Verdiskaping per arbeidsplass 11 Regionale koblinger og regional sammenligning 12 Kommentarer og vurderinger 14 Vedlegg Datagrunnlag, utvalgskriterier og estimater 16 Analysens begrensninger 17 Næringslivet i Vestfold næringsområder og verdiskaping 18 Næringslivet i Vestfold fordelt geografisk 19 3

4 Analysen og dens formål: Kartlegging av næringslivet i Larvik med vekt på «direkte» verdiskaping Analysens formål er å beskrive verdiskapingen i næringslivet i Larvik fordelt på de viktigste næringsområdene. Oppdelingen i næringsområder er gjort ut fra den faktiske og konkrete strukturen i Larvik og ikke bundet av offisielle næringskoder. Bedriftene er koblet til næringsområder og klynger de er involvert i. Flere av bedriftene kan knyttes til flere næringsområder. Vi sammenligner for øvrig næringsstrukturen i Larvik med regionen for øvrig, i første rekke resten av Vestfold og beskriver koblinger og ulikheter. Analysen er basert på analysen og modellen EY har utviklet for Vestfold fylkeskommune i forbindelse med Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon og som gjelder hele Vestfold. Det vises til rapport datert 13. desember 2013 som er tilgjengelig på Analysen skiller mellom direkte og indirekte verdiskapende bedrifter. Direkte verdiskaping omfatter produksjon- og tjenestevirksomheter som selger til et marked utover larviksdistriktet. Indirekte verdiskaping omfatter bedrifter som i første rekke betjener et lokalt marked, dvs. butikkhandel, fast eiendom, lokale tjenester, entreprenører mv. De sistnevnte er ikke nærmere analysert og beskrevet. Det er viktig å poengtere at den indirekte verdiskapingen som sådan ikke er verken «mindre verdt» eller underordnet annen verdiskaping. Begrunnelsen for å skille ut indirekte verdiskaping, er at disse virksomhetene grunnleggende sett bygger på kjøpekraft og produktinnsats generert av bedrifter med direkte verdiskaping. Vekst i bedrifter med direkte verdiskaping og vekst i lønnsnivå fører med seg et økt marked og økt verdiskaping for butikkhandel, fast eiendom, lokale tjenester mv. Samtidig er det klart at for eksempel en god og effektiv lokal eiendoms- og tjenesteyterbransje er en viktig forutsetning for den direkte verdiskapingen. Men struktur og effektivitet på indirekte verdiskaping ligger utenfor formålet med denne analysen. 4

5 Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? Nasjonal verdiskaping Produksjon (produsentverdi) - Produktinnsats (kjøperverdi) + Importskatter, MVA og toll = Verdiskaping = Brutto nasjonalprodukt (BNP) Med verdiskaping menes i denne sammenheng de økonomiske merverdier som skapes gjennom produksjons- og tjenesteaktivitet. Et lands verdiskaping måles som oftest ved bruttonasjonalprodukt (BNP). Tilsvarende tall for en bedrift vil være driftsresultat før avskrivninger og lønnskostnader (bruttoprodukt), med andre ord driftsinntekter minus innkjøp av varer, tjenester og andre innsatsfaktorer. Verdiskapingen kommer i første omgang bedriftene til gode som driftsresultat og arbeidstakerne til gode som lønn. I neste omgang er dette grunnlaget for arbeidstakernes kjøpekraft og skatteevne som igjen er grunnlaget for henholdsvis handel med varer og tjenester og offentlig velferdsproduksjon. Jo høyere verdiskapingen og lønningene er, jo høyere blir både våre private kjøpekraft og grunnlaget for den offentlige velferdsproduksjonen. Bedriftens verdiskaping Driftsinntekter - Innkjøp av varer, tjenester og andre innsatsfaktorer = Verdiskaping - Varer, råvarer og andre innkjøp som er det samme som Driftsresultat før skatt + Avskrivninger + Lønn = Verdiskaping Bedriftenes omsetning = Lønn = Verdiskaping Driftsresultat Kjøpekraft Skatt/avgift Kjøp av varer og tjenester Offentlig velferdsproduksjon 5

6 Verdiskaping og næringsområder i Larvik Hva er klynger, næringsmiljøer, nettverk mv? Felles for disse begrepene er at de beskriver opphopning av bedrifter og virksomheter med visse fellestrekk. Klynger omfatter opphopninger hvor bedriftene har relasjoner som bedrer konkurranseevnen og verdiskapingen. I følge Harvardprofessor Michael Porter kjennetegnes sterke næringsklynger av tre såkalte «oppgraderingsmekanismer»: Innovasjonspress, komplementaritet og kunnskapsspredning. Men langt fra alle næringsmiljøer kan defineres som klynger. Analysen av næringslivet i Larvik har ikke tatt mål av seg til å analysere klyngesammenhenger i detalj. Vi bruker stort sett begrepet næringsmiljøer/-områder om grupper av virksomheter og tar ikke stilling til om næringsmiljøene er klynger. Den totale verdiskapingen i næringslivet i Larvik per 2012 er beregnet til 5,9 milliarder kroner basert på de bedriftene som er med i vår analyse, hvorav 3,6 milliarder kroner betraktes som direkte verdiskaping (62 %). De største ikke-lokale næringsområdene i Larvik er henholdsvis engros/handel, næringsmiddelindustri og skog- og treindustri. Den samlede verdiskapingen fra disse tre næringsmiljøene utgjør om lag 29 % av den totale verdiskapingen i Larvik. Store deler av handelsvirksomheten er relatert til næringsmiddelnæringen. Ut fra vår analyse av den direkte verdiskapingen i Vestfold, er det naturlig å kategorisere næringslivet i følgende næringsområder: Offshore leverandører Elektronikk Steinindustri Maritim Engros og handel (ekskl. lokal butikkhandel) IT- og software Skog- og treindustri Logistikk Bygningsartikler Næringsmidler Reiseliv Hotell- og konferansesenter Verdiskaping i Larvik 38 % 62 % Direkte verdiskaping Indirekte verdiskaping Disse næringsmiljøene danner grunnlaget for analysemodellen og utarbeidelsen av næringskartet for Larvik. Som «kartet» på neste side viser, er næringslivet i Larvik sammensatt og inneholder mange forskjellige og ulike næringsområder som ikke nødvendigvis er knyttet sammen. Engros- og handelsvirksomheten utgjør en stor andel av verdiskapingen og består av mange virksomheter. 6

7 De største næringsområdene i Larvik målt i verdiskaping Oversikten til høyre oppsummerer resultatene fra analysen. Alle bedrifter i Larvik er koblet til relevante næringsområder uavhengig av de offisielle næringskodene. Flere av selskapene kan knyttes til flere næringsområder. Dette er illustrert gjennom overlappende «sirkler» når det gjelder hovedsammenhengene. Logistikk og transport Maritim Elektronikk IT og software «Sirklene» representerer størrelsen på verdiskaping i selskapene knyttet til de ulike næringsområdene Steinindustri Oversikten er basert på regnskaper for Engros og handel Virksomhetene er delt opp i det vi har kalt for direkte og indirekte verdiskaping. Direkte verdiskaping omfatter produksjons- og tjenesteaktiviteter som hovedsakelig selger til et marked utover Larvik. Indirekte verdiskaping omfatter bedrifter som i første rekke betjener et lokalt marked, dvs. butikkhandel, fast eiendom, lokale tjenester, entreprenører mv. Det er den direkte verdiskapingen vi har analysert og kategorisert i denne oversikten. Hotell og konferanse Offshore leverandører Reiseliv Skog- og treindustri Bygningsartikler Næringsmidler Annet Lokale næringer og bedrifter innen handel, service, eiendom mv. 7

8 En stor og bredt sammensatt engros- og handelsvirksomhet Engros- og handelsvirksomhet omfatter i denne sammenheng ikke butikkhandel og annen lokal handel, i tråd med analysens avgrensninger. Engros- og handelsvirksomheten utgjør det største næringsområdet målt i verdiskaping. Virksomheten er bredt sammensatt av bedrifter med handel i til dels svært ulike produkter. Det synes å være få koblinger mellom bedriftene som handelsvirksomheter. Men flere bedrifter har produktmessige koblinger. Dette gjelder særlig næringsmidler, men også offshore leverandør, IT mv. Vi har derfor i figuren på forrige side illustrert hvordan engros- og næringsvirksomheten er overlappende med annen næringsvirksomhet i kommunen. Asko Vestfold/Telemark er den største virksomheten og er i vår analyse koblet til næringsmidler. Flere andre engrosog handelsvirksomheter, men mindre virksomheter, kan kobles til næringsmiddelindustri (til dels også med produksjonsvirksomhet). De fleste av de større virksomhetene i Larvik har eierskap og hovedkontor utenfor Larvik. Nasta (salg av gravemaskiner) er den største engros- og handelsvirksomheten med hovedkontor og eierskap i Larvik. De største engros- og handelsvirksomhetene: Verdiskaping (MNOK) 1. ASKO VESTFOLD/TELEMARK NASTA ATEA BREVINI NORGE FRITZØE ENGROS CANON BUSINESS SENTER V/T BAXT BJERKE SPEKEMAT LARVIK LØK BEVOLA NORGE 16 Totalt har vi koblet 145 virksomheter (med registrert aktivitet) til engros og handel. 8

9 Omfattende næringsmiddelindustri Næringsområdet næringsmidler omfatter som resten av analysen ikke enkeltpersonforetak. Dette gjør at størstedelen av landbruket ikke er inkludert i analysen. Foruten handelsvirksomheten Asko Vestfold Telemark, som er en av de største virksomheten i Larvik og er en ren handelsvirksomhet, består næringsområdet næringsmidler av mange mellomstore virksomheter med produksjon av næringsmidler. Norrek Dypfrys er den største av produksjonsbedriftene og er også den største med eierskap og hovedkontor i Larvik. For øvrig har Larvik flere produksjonsvirksomheter som er avdelinger av nasjonale og internasjonale foretak, blant annet Bakers, Ringnes (Farrisfabrikken), Findus og Denja. De største næringsmiddelvirksomhetene: Verdiskaping (MNOK) 1. ASKO VESTFOLD TELEMARK NORREK DYPFRYS BAKERS RINGNES FINDUS NORGE BAXT ORKLA FOODS DENJA BJERKE SPEKEMAT KANDA LARVIK LØK 17 Totalt har vi koblet 56 virksomheter (med registrert aktivitet) til næringsmidler. Mange av dem er avdelinger av nasjonale foretak. Verdiskapingen for flere av disse er estimert ut fra antall ansatte. 9

10 Andre næringsområder Bergene Holm er den virksomheten i Larvik som er registrert med høyest verdiskaping i vår analyse. Bergene Holm har hovedkontor i Larvik, og det meste av virksomheten ligger under hovedselskapet registrert i Larvik. Selskapet har en stor produksjonsvirksomhet i tilknytning til hovedkontoret på Amundrød, samt i Kvelde. Men Bergene Holm har også stor virksomhet og mange ansatte utenfor Larvik. Mye av verdiskapingen er derfor ikke egentlig hjemmehørende i Larvik. Larvik har for øvrig et bredt næringsliv hvor noe kan knyttes til regionale næringsområder (som offshore leverandør, maritim og elektronikk), men som også inkluderer virksomheter og næringsområder som i liten grad har regionale koblinger (som steinindustri): Larvik har en stor skog- og treindustri, men med få virksomheter. Bergene Holm er den dominerende aktøren (se omtalen til venstre). Andre virksomheter er Fritzøe Engros, Barkevik Bruk, Larvik Impregneringskompani, Alfa Tre og Woodtech Maritim, offshore leverandør og elektronikk er store næringsområder med sterke tilknytninger regional (se side 11). I Larvik er disse områdene mindre dominerende, men like fullt viktig. Jotron, IKM, NLI og Color Line utgjør de største virksomhetene. Det er nok sterkere koblinger regionalt enn mellom virksomhetene i disse næringsområdene Larvik har flere virksomheter innen bygningsartikler. Den største er Lett-tak Systemer IT- og softwarenæringen er ikke stor og består av mindre og hovedsakelig nisjebaserte virksomheter uten sterke koblinger seg imellom. Bibliotek-Systemer er den største virksomheten målt i verdiskaping Larvik har et betydelig antall logistikk- og transportvirksomheter. Color Line og Larvik Havn har høyest verdiskaping. DHL og Tollpost er eksempler på internasjonale logistikkaktører med terminaler i Larvik. For øvrig har Larvik et stort antall transport-, spedisjon- og lagervirksomheter som hver for seg er mindre målt i verdiskaping Steinindustrien er stor i Larvik, hovedsakelig relatert til utvinning av Larvikkitt. Lundhs er den dominerende aktøren og sto i 2012 for over 60 prosent av verdiskapingen Larvik har mye reiseliv, blant annet en stor campingnæring, men målt i verdiskaping er reiseliv ikke en stor næring. Color Line, Farris Bad og Grand hotel representerer 75 % av verdiskapingen. Antallet virksomheter er større enn det vi har registrert og analysert fordi mange virksomheter er organisert som enkeltpersonforetak. Men målt i verdiskaping vil disse virksomhetene hver for seg og samlet utgjøre en liten del 10

11 Verdiskaping per arbeidsplass Verdiskaping per ansatt er et sentralt nøkkeltall Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det viktigste verdiskapingsog effektivitetsmålet er derfor hvor store verdier vi skaper per sysselsatt (eller per arbeidstime). Figuren til høyre viser verdiskaping per ansatt innenfor de ulike næringsområdene i Larvik. Søylene viser total verdiskaping og fordelingen på lønn og driftsresultat. Næringsområdene er rangert ut fra lønnsnivået. Offshore leverandører, elektronikk, steinindustri og maritim virksomhet har et gjennomsnittlig lønnsnivå rundt NOK og ligger høyest. Men på grunn av høye driftsresultater er det steinindustri og engrosvirksomheten som har høyst total verdiskaping per arbeidsplass. Næringsmidler, reiseliv (inkl. hotell og konferanse) har lavest lønnsnivå. Næringsmiddelnæringen er imidlertid ikke blant næringene som har lavest verdiskaping per arbeidsplass på grunn av høye driftsresultater. Verdiskaping per ansatt Offshore leverandører Elektronikk Steinindustri Maritim Engros IT og software Skog og treindustri Logistikk Bygningsartikler Næringsmidler Reiseliv Hotell/konferanse lønn Verdiskaping per ansatt (TNOK) Driftsresultat før avskrivninger 11

12 Regionale koblinger og regional sammenligning I forbindelse med arbeidet med Regional plan for verdiskaping og innovasjon utarbeidet EY i desember 2013 en analyse av næringslivet i Vestfold. Se utdrag av denne i vedlegg. I denne analysen fremkommer det at Vestfold har flere sterke næringsmiljøer. De største og sterkeste av disse har sitt utgangspunkt i to sentrale kompetanseområder: maritim/offshore og elektronikk. Larvik (sammen med Lardal) har 14 prosent av den direkte verdiskapingen i Vestfold i henhold til vår analyse (se figuren til høyre, hvor verdiskapingen er fordelt på fire områder i Vestfold). Analysen av næringslivet i Vestfold og Larvik viser at det regionale tyngdepunktet innen maritim/offshore/ elektronikk i liten grad gjør seg gjeldende i Larvik sammenlignet med resten av fylket, særlig i forhold til Sandefjord/Stokke og Horten. Men også i Larvik finnes enkelte sentrale aktører innen dette næringsområdet (blant annet Jotron og NLI Larvik). Andre Vestfoldnæringer tilknyttet dette området (helse, vannbehandling, forsvar) er så godt som ikke til stede i Larvik. Vestfold har mye engros- og handelsvirksomhet, næringsmiddelindustri og logistikk/transport. Innen disse områdene har også Larvik omfattende virksomhet og verdiskaping, og utover den totale andelen av verdiskapingen. Flere av de største næringsmiddelbedriftene er for øvrig eid av samme nasjonale og internasjonale konserner. Reiseliv har en større andel av verdiskapingen i Larvik enn i Vestfold for øvrig. Skog- og treindustri, steinindustri og til dels bygningsartikler er næringsområder som er sterke i Larvik og i mindre grad tilstede ellers i Vestfold. Fylkesfordelt direkte verdiskaping Larvik Sandefjord 14% Horten Tønsberg 32% 23% 31% Larvik: Larvik, Lardal Sandefjord: Sandefjord, Andebu, Stokke Tønsberg: Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Re Horten: Horten, Holmestrand, Hof, Svelvik, Sande Vi har ikke gjort tilsvarende verdiskapingsanalyse mot vest/grenland. Men en overordnet gjennomgang av de største bedriftene i Larvik viser en beskjeden kobling til næringslivet i Grenland, hvor ikke minst prosessindustrien fremdeles står sterkt. 12

13 Lav verdiskaping og lav inntekt lavt skattegrunnlag Som forklart på side 5, vil vi se igjen et lavt verdiskapingsnivå i et lavt inntekts- og skattenivå. Verdiskaping per sysselsatt er lav i Vestfold sammenlignet med landsgjennomsnittet. Denne lave verdiskapingen ser vi igjen i en lav skattbar personinntekt. Alle kommunene i Vestfold har skattbar personinntekt under landsgjennomsnittet. Men Larvik (og Lardal) ligger lavest av alle kommunene i Vestfold, og lavere enn Grenland. Skattbar personinntekt (Snitt 2012, personer over 17 år og eldre) Norge Vestfold Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien I Vestfold-sammenheng viser våre analyser at næringsområdet maritim/offshore/elektronikk (med tilhørende næringer) har høyest lønn og verdiskaping per ansatt. Disse næringene er som nevnt i mindre grad tilstede i Larvik. Figuren til høyre viser samtidig at bedriftene innen disse områdene i Larvik har lavere lønn/verdiskaping per ansatt enn bedrifter i samme næringsområde i Vestfold. Forskjellen er særlig stor i maritim næring. Årsaken til dette kan vi finne i bedriftssammensetningen. Maritim virksomhet i Larvik er stort sett relatert til nærskipsfart, som gjennomgående har et lavere verdiskapingsnivå enn annen shippingvirksomhet (jf. Maritimt Forum, Maritim Verdiskapingsbok 2012). Samtidig har Larvik i større grad næringer og bedrifter med lavere lønn og verdiskaping, som reiseliv, logistikk/transport, bygningsartikler. Steinindustrien har høyest verdiskaping per ansatt. Det er også verd å merke seg at engros- og handelsvirksomheten i Larvik har både høyere lønnsnivå og høyere driftsresultat enn i Vestfold for øvrig. Samlet sett viser analysen en lavere verdiskaping per ansatt i Larvik enn i Vestfold for øvrig. Dette sammenfaller med inntektstallene for personer (se tabellen til venstre). Verdiskaping per ansatt Larvik og Vestfold Offshore leverandører Elektronikk Steinindustri Maritim Engros IT og software Skog og treindustri Logistikk Bygningsartikler Næringsmidler Reiseliv Hotell/konferanse Verdiskaping per ansatt (TNOK) Larvik Vestfold Lønn Driftsresultat før avskrivninger 13

14 Kommentarer og vurderinger Verdiskapingsnivået i næringslivet i Larvik er lavt, både i nasjonal og regional sammenheng. Dette gjenspeiles i et lavt inntekts- og skattenivå. Som nevnt er næringsstrukturen i Larvik en viktig forklaring. Hvordan kan dette verdiskapingsbildet brukes i næringspolitiske vurderinger? Først og fremst viser analysen hva som er de viktigste kildene til verdiskaping i Larvik. I de næringspolitiske prioriteringene må også andre faktorer tas hensyn til. Og analysen gir ikke et fullgodt grunnlag for hvilke prioriteringer og tiltak som bør velges. Men økt verdiskaping forutsetter uansett en dreining mot de største kildene til verdiskaping. Dersom økt verdiskaping er et mål, må de næringspolitiske prioriteringene ta hensyn til dette. Vi kan derfor med basis i verdiskapingsanalysen angi noen aktuelle næringspolitiske retninger. En økt kobling til de regionale næringsområdene med høy verdiskaping (maritim, offshore, elektronikk mv) er én slik retning. Larvik har allerede denne typen bedrifter, men i langt mindre grad enn resten av regionen. Et tiltak kan være å bygge synlighet og attraksjonsverdi for disse næringene. Særlig for deler av offshore leverandørnæringen er tilgang til areal, logistikk og infrastruktur viktig. Her kan Larvik tilby fasiliteter som andre deler av regionen ikke kan tilby. Steinindustrien har også høy verdiskaping, først og fremst høy lønnsomhet, men også et forholdsvis høyt lønnsnivå. Det er viktig å legge merke til at verdiskapingen per ansatt i engros/handel er høyere i Larvik enn ellers i Vestfold. Dette er også tilfelle for næringsmiddelindustrien. Selv om dette er næringer med relativt sett lav verdiskaping, er det store og viktige verdiskapere i Larvik. Det er særlig lønnsomheten (driftsresultatet) som er høyere i Larvik enn i Vestfold for øvrig. En videreutvikling av disse næringene, særlig engros/handel, kan derfor være et godt verdiskapingstiltak. I den andre enden har reiseliv lavest verdiskaping per ansatt og utgjør totalt sett en liten del av verdiskapingen i Larvik (selv om andelen er større i Larvik enn ellers i Vestfold). Vekst i denne næringen vil dermed ikke direkte være en viktig kilde til verdiskaping. Reiselivsnæringen har riktignok ringvirkninger blant annet i form av lokal handel og service, men handel og service er også aktivitet med lav verdiskaping per ansatt. Analysen viser hvor kildene til verdiskaping er i dag, ikke hva som er fremtidens verdiskaping. Selv om dagens næringsstruktur utgjør basis også for fremtidens verdiskaping, er det viktig at det legges til rette for utvikling av nye virksomheter og nye områder. Men uansett bør potensialet for økt verdiskaping være et grunnleggende hensyn når de næringspolitiske prioriteringene gjøres. 14

15 Vedlegg

16 Datagrunnlag, utvalgskriterier og estimater Datagrunnlaget er hentet fra Proff Forvalt som i hovedsak henter sin informasjon fra Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. I tillegg til det kvantitative datagrunnlaget er det også benyttet en rekke kvalitative kilder for å supplere og kvalitetssikre analysen og modellen den bygger på. Følgende selskapsformer er inkludert i datagrunnlaget: Aksjeselskap (AS) Allment aksjeselskap (ASA) Ansvarlig selskap (ANS) Norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) Underavdeling (UNDERAVD) Selskap med begrenset ansvar (BA) Selskap med delt ansvar (DA) For å isolere verdiskapingen som tilfaller Larvik benyttes individuelle selskapstall fremfor konserntall, da sistnevnte kan inkluderer verdiskaping som er skapt av selskaper utenfor kommunen og således tilfaller andre geografiske områder. Gitt disse kriteriene får vi et datagrunnlag bestående av observasjoner (bedrifter), med tilhørende regnskapsdata og informasjon. Av disse defineres 645 selskaper som direkte verdiskapere, mens de resterende selskapene defineres som indirekte verdiskapere. Av ulike årsaker kan det være tilfeller hvor bedrifter som er vesentlige aktører i Larvik ikke har regnskapstall tilgjengelig (vesentlig bedrifter som ikke er aksjeselskaper). Likevel vil det i de fleste tilfeller bli offentligjort tall på antall ansatte i disse bedriftene for siste regnskapsår (2012). For å sikre datagrunnlagets fullstendighet og kvalitet, har vi benyttet næringsmiljø- /bransjeestimater for å fastsette verdiskapingen fra disse bedriftene. Estimatene beregnes på bakgrunn av et vektet gjennomsnitt av verdiskaping per ansatt innenfor hvert av de ulike næringsmiljøene, for deretter å multipliseres med antall ansatte i en spesifisert bedrift. I de tilfeller hvor bedriften er involvert i mer enn en bransje benyttes estimatet for det næringsmiljøet hvor bedriften har høyest aktivitet. For å minimere eventuelle avvik mellom reell- og estimert verdiskaping, vil kun bedrifter av en viss størrelse og omfang estimeres, da det anses å være vesentlige forskjeller i verdiskapingen fra små foretak til større- og veletablerte bedrifter. Av den totale verdiskapingen i dette datasettet er om lag 8% estimert verdiskaping. 16

17 Analysens begrensninger Modellen bygger på et kvantitativt datagrunnlag hentet fra Proff Forvalt, og det forutsettes at dette grunnlaget samsvarer med virkeligheten. Likevel kan det være tilfeller hvor det er mindre avvik som følge av manglende- eller avvikende informasjon ved innrapportering fra bedriftene. På et aggregert nivå vil disse tilfellene ha svært begrenset påvirkning på resultatene. Det vil også være tilfeller hvor data på en rekke større verdiskapere ikke foreligger som følge av selskapets organisasjonsform. Et eksempel på et slikt bedrift er Farrisfabrikken (Underavdeling av Ringnes AS) som er en vesentlig aktør innen næringsmiddelindustrien i Larvik, og næringslivet i Vestfold for øvrig. Selskapet er klassifisert som en underavdeling, hvor regnskapsinformasjon ikke innrapporteres slik som ordinære aksjeselskaper. I slike tilfeller har vi kontaktet de individuelle virksomhetene dette vedrører i forsøk på å innhente tilstrekkelig informasjon om disse. Dersom vi ikke har lykkes med dette har vi benyttet estimater som vi mener er representative for bedrifter innenfor de definerte bransjene (se side 5). Enkeltpersonforetak er ikke inkludert i analysen og tilhørende verdiskaping er heller ikke estimert. De aller fleste enkeltpersonforetak vil klassifiseres som indirekte verdiskaping i vår avgrensning og dermed ikke være relevant for hovedformålet med analysen. Som en del av prosessen ved å kartlegge næringsmiljøer i Larvik, er det i modellen lagt opp til at en bedrift kan være involvert i flere enn et næringsmiljø. Ettersom vi ikke har informasjon om hvor stor andel av disse bedriftenes verdiskaping som tilfaller hvilken bransje, beregnes verdiskaping på aggregert nivå. Som en konsekvens vil en bedrifts totale verdiskaping kunne være inkludert i mer enn et næringsmiljø, og følgelig «dobbeltregnes» verdiskapingen. For å kompensere for dette beregner vi i hvor stor grad verdiskapingen fra enkelte næringsmiljøer overlapper hverandre. Vi plasserer bedriftens/virksomhetens verdiskaping der foretaket eller avdelingen er hjemmehørende. Ansatte utenfor Larvik i selskaper som er hjemmehørende her også medregnes i verdiskapingen i Larvik. Se side 10 for omtale av Bergene Holm AS. 17

18 Næringslivet i Vestfold næringsområder og verdiskaping Oversikten til høyre oppsummerer resultatene fra analyse av næringslivet i Vestfold utført for Vestfold fylkeskommune i forbindelse med arbeidet med Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Analysen er tilgjengelig på Alle bedrifter i Vestfold er koblet til næringsområder på tvers av de offisielle nærings-kodene. Flere av selskapene kan knyttes til flere næringsområder. Dette er illustrert gjennom overlappende «sirkler» når det gjelder hovedsammenhengene. Oversikten er basert på regnskaper for Netthandel Logistikk og transport Engros og handel Offshore leverandører Forsvar IT og software Maritim Elektronikk Vannbehandling Helse og velferd «Sirklene» representerer størrelsen på verdiskaping i selskapene knyttet til de ulike næringsområdene Skog og treindustri Landbruk Næringsmidler Steinindustri Hotell og konferanse Reiseliv Annet Lokale næringer og bedrifter innen handel, service, eiendom mv. 18

19 Næringslivet i Vestfold fordelt geografisk Maritim/offshore Elektronikk Reiseliv Steinindustri Vi har vist geografisk fordeling av noen av de regionale næringsområdene. Det vises for øvrig til analysen av næringslivet i Vestfold tilgjengelig på Sirklene viser verdiskaping og tallet antall selskaper i henholdsvis: Larvik: Larvik, Lardal Sandefjord: Sandefjord, Andebu, Stokke Tønsberg: Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Re Horten: Horten, Holmestrand, Hof, Svelvik, Sande Engros/handel Logistikk/transport Næringsmidler Skog- og treindustri 19

20 EY Assurance Tax Transactions Advisory Om EY EY er den mest globale organisasjonen innen revisjon, skatt og avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning. Med ansatte i 150 land bidrar våre tjenester og vår kunnskap til å bygge tillit og skape bærekraftig vekst i finansmarkedene og i økonomier rundt om i verden. Vi vil at alt vi gjør skal bidra til at offentlige og private virksomheter fungerer bedre for våre medarbeidere, kunder og samfunnet vi opererer i. Navnet EY kan representere den globale organisasjonen eller et eller flere av medlemsfirmaene i Ernst & Young Global Limited, som hver er atskilte juridiske enheter. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap med begrenset ansvar, yter ingen tjenester til kunder Ernst & Young AS All Rights Reserved