Verdiskaping i Buskerud
|
|
- Linn Olsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013
2 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING? Hva legger man i verdi? Hva menes med skaping (av verdi)? Avgrensing av økonomisk verdiskaping Verdiskaping i økonomisk statistikk Fylkesfordelt nasjonalregnskap HOVEDPOENGER FRA FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP Fylkesfordelt bruttoprodukt Bruttoprodukt per sysselsatt Næringsfordelt bruttoprodukt Bruttoprodukt per sysselsatt i de ulike næringene BEDRIFTSSTRUKTUR I BUSKERUD REFERANSELISTE Side 2 av 16
3 Forord I forbindelse med oppstart av arbeidet med Regional delplan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud (med planperiode fra 2014 til 2020) har Utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune utarbeidet egne notater med kunnskapsgrunnlag. Hovedformålet med dette er å gjøre tilgjengelig relevant kunnskap som kan benyttes i forbindelse med arbeidet med planen, samt å identifisere og løfte fram eventuelle utfordringer som kan trekkes ut fra bakgrunnsmaterialet. Dette notatet har hovedfokus på verdiskaping i fylket, samt noen emner som dekker bedriftsstørrelser og organisasjonsformer. Vi håper at dette kan være interessant lesning og bakgrunnsmateriale for de involverte aktørene i planprosessen og alle andre som er opptatt av næringsutvikling i fylket. Drammen, Side 3 av 16
4 Hva menes med verdiskaping? Buskerud fylkeskommune er i gang med regional delplan for næringsutvikling med tittelen "Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling". Verdiskapingsbegrepet er et flertydig ord som benyttes av mange og om mangt, og det kan derfor være nyttig å reflektere litt over dette begrepet. Figur 1: Om verdiskaping Hva legger man i verdi? Innenfor økonomiske fag (spesielt innenfor samfunnsøkonomi) er begrepet ikke særlig mye i bruk, da det for mange blir et svært upresist begrep. For å definere begrepet verdiskaping må man reflektere over hva verdi betyr som i seg selv er et svært tvetydig begrep. Man kan for eksempel snakke om ulike sektorers eller næringers verdi, kulturelle-, miljø-, åndelige- eller helsemessige verdier. I næringsplanen er hovedfokus selvsagt (å skape) økonomiske verdier, men i debatter kan begrepet ofte flyte over i grenselandet mellom disse verdibegrepene. Mange setter likhetstrekk mellom verdiskaping og lønnsomhet, eller for eksempel verdiskaping og produktivitet. Dette er begreper som tilhører samme begrepsfamilie, men som strengt tatt betyr vidt forskjellige ting. Hva menes med skaping (av verdi)? Også dette begrepet kan tolkes vidt forskjellig. Mange setter likhetstrekk mellom verdiskaping og innovasjon, mens atter andre igjen setter likhetstrekk med produksjon av varer eller tjenester. Uansett handler dette også om ulike ting. Avgrensing av økonomisk verdiskaping Et annet viktig element, som man ofte kan støte på, er hvordan avgrensningen av faktorer som påvirker (verdi-)skapingen blir praktisert. For eksempel mener mange i vår nordlige landsdel at fiskerienes betydning er større enn det som er gjengs oppfatning. Hovedargumentet kan sortere under "sult"-kategorien; uten produksjon av mat kan man ikke produsere andre ting heller. Tilsvarende argumentasjon kan man ofte finne igjen med tanke på mer generelle utfordringer i for eksempel distriktene. Mange mener for eksempel at landbruket skaper ytterligere verdier (ringvirkninger) ut over det som kan måles som produserte varer. Hovedargumentet er at uten arbeidsplassene innenfor jordbruket hadde mange små samfunn vært fraflyttingstruet og derigjennom truet arbeidsplassene innenfor andre næringer i området. Side 4 av 16
5 Selvfølgelig finnes det gode poeng i flere av disse innfallsvinklene, men den vide og mangfoldige bruken gjør at verdiskapingsbegrepet blir et temmelig utvannet og upresist begrep. Statistisk sentralbyrå gikk (med noen få hederlige unntak / glipper) bort fra å bruke verdiskapingsbegrepet for mange år siden. Verdiskaping i økonomisk statistikk I økonomisk forstand er en meningsfylt definisjon av verdiskaping nettoproduksjonsverdi, altså verdien av produserte varer og tjenester minus det som er brukt i produksjonen. På denne måten får man kun med seg merverdien av selve produksjonsprosessen i alle ledd av samfunnet og unngår også dobbelttelling av verdier. Det mest brukte målet for økonomisk verdiskaping er nasjonalproduktet (BNP). BNP er et snevert begrep, og omfatter i praksis produkter og tjenester som det er mulig å finne tall for (i noen tilfeller blir det også konstruert tall for eksempel for svart økonomi). Internasjonale regelverk (SSB/ EUROSTAT/FN/OECD) definerer BNP som: BNP = Produksjon (produsentverdi) - produktinnsats (kjøperverdi) + importskatter + mva. + toll Ligningen er den mest intuitive og brukt i mange lærebøker 1. Den sier at BNP er summen av den "merverdi" som følger av fra produksjonsaktiviteten i hver enkelt bedrift, ikke helt ulikt brutto driftsresultat i bedriftsregnskapet. Både varer og tjenester inngår i produksjons- og produktinnsatsbegrepet i ligningen over. Et annet mye brukt begrep for verdiskaping er bruttoprodukt (BP), omtrentlig definert som: BP = Produksjon (produsentverdi) - produktinnsats (kjøperverdi) Avlønning til bedriftens innsatsfaktorer (kapital og arbeidskraft) inngår ikke i dette verdiskapingsbegrepet. BNP i faste eller løpende priser? Ofte snakkes det om BNP i faste eller løpende priser. Litt forenklet kan man si at endring i BNP i løpende priser kan skyldes to faktorer; den ene er at prisene på varer og tjenester har gått opp - den andre er at antall varer/tjenester produsert har økt. I praksis er det selvsagt en kombinasjon av disse. Det mest interessante er derfor måling av BNP i faste priser, siden dette er størrelsen som berører kjernen i de fleste diskusjoner av verdiskapingen nemlig om vi produserer mer eller mindre i forhold til en annen gitt periode. Fylkesfordelt nasjonalregnskap I mange sammenhenger er det interessant å bryte nasjonale tall for BNP og BP ned på mindre regioner, som for eksempel fylke. Som en del av den offisielle statistikkproduksjonen i SSB gjøres dette om lag en gang i året. Denne statistikken viser den nasjonale verdiskapingen fordelt på landets 19 fylker (pluss noe som kalles ekstrafylke = kontinentalsokkelen + utenlandske ambassader etc). 1 Det finnes også to andre avledede måter å beregne BNP på, men denne metoden er den mest brukte. De andre to ligningene er: = Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport Import = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter Produksjonssubsidier Side 5 av 16
6 Måten SSB beregner denne statistikken er noe omstridt, og har i etterkant av de siste frigivningene bidratt til en del presseoppslag. SSB beregner i utgangspunktet nasjonale tall for bruttoproduktet, fordelt på om lag 155 næringer og 650 produkter og tjenester. De nasjonale tallene blir så brutt ned på fylkesnivå ved å anvende fordelingsnøkler på et bredt spekter av variable. Beregningsmetoden har sine svakheter, men det må nevnes at SSB følger internasjonale konvensjoner og metoder, samt at resultatene i seg selv ikke er nevneverdig annerledes enn det man kan finne i andre vestlige land. Mye av presseoppslagene har i mange tilfeller spunnet rundt motstridende oppfatninger og ulike tolkninger av verdiskapingsbegrepet (diskutert tidligere). Hovedpoenger fra fylkesfordelt nasjonalregnskap De påfølgende avsnittene er hentet fra fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) som ble frigitt i desember Tallene omhandler brutto nasjonalprodukt og bruttoprodukt i løpende priser om ikke annet er oppgitt. Fylkesfordelt bruttoprodukt Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, var høyest i Oslo og Rogaland i Regnet per sysselsatt lå Oslo 19 prosent og Rogaland tolv prosent over landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen er en viktig faktor bak dette. Nærmere halvparten av produksjonen i bank- og finansnæringene er lokalisert i Oslo. Dette er en næringsgruppe som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av region, og som dermed trekker opp gjennomsnittet for Oslo mer enn i de andre fylkene. Figur 2: Bruttoprodukt per sysselsatt for fylkene, Kilde: SSB Side 6 av 16
7 Aktiviteten på Kontinentalsokkelen (utvinning av råolje og naturgass samt rørtransport) fordeles ikke på fylkene ved metoden som SSB anvender. Men oljerelatert aktivitet som befinner seg på fastlandet blir inkludert i det fylket der aktiviteten utføres. Kontinentalsokkelen hadde i overkant av en femtedel av landets bruttoprodukt i 2010, men kun 0,6 prosent av sysselsettingen. Oljerelatert virksomhet preger næringsstrukturen i Rogaland. Særlig viktig er tjenester tilknyttet utvinningsnæringen som alene utgjorde i overkant av elleve prosent av bruttoproduktet i dette fylket. Over halvparten av fylkenes totale bruttoprodukt av disse tjenestene kom fra Rogaland. Tabell 1: Bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt for fylkene, 2010, landssnittet = 100 Kilde: SSB Ser man på BNP per sysselsatt er Buskerud på 10. plass blant landets 19 fylker, mens BNP per innbygger rangerer fylket på 9. plass. Indeksverdien for BNP per sysselsatt er nærmere landssnittet enn om man måler BNP per innbygger, og skyldes blant annet at en stor andel av fylkets innbyggere pendler ut av fylket for å jobbe. Tilsvarende mønster finner man også for Akershus. Side 7 av 16
8 Bruttoprodukt per sysselsatt Tabell 2: Bruttoprodukt per sysselsatt for 1993, 2000 og 2010, gjennomsnitt for Norge = 100 Kilde: SSB Tabellen viser fylkene i forhold til landsgjennomsnittet/landsnivået, og vil være påvirket av endringer i både teller (fylket) og nevner (landet). Vi ser at Buskerud lå godt over landsgjennomsnittet i 1993 og har gradvis hatt synkende bruttoprodukt per sysselsatt sammenlignet med landsgjennomsnittet. De siste 20 årene har næringsstrukturen i fylket endret seg en god del. Samtlige fylkesverdier vil påvirkes av de nasjonale konjunkturene og næringsutviklingen på nasjonalt nivå (nevneren). For eksempel påvirker de oljerelaterte inntekter den nasjonale økonomien i noe større grad i dag enn tidligere. Hovedstadsområdets næringsstruktur påvirker også de nasjonale tallene i stor grad gjennom blant annet den sterke samlokaliseringen av bankog finanstjenestene. Ser vi på de fylkene som lå ti prosent eller mer under landsgjennomsnittet kan man finne fire fylker som går igjen i alle de tre overnevnte årgangene. Det gjelder våre to nordligste fylker, Troms og Finnmark, i tillegg til Nord- Trøndelag og Oppland. Side 8 av 16
9 Næringsfordelt bruttoprodukt Figur 3: Bruttoprodukt og sysselsettingsandeler i Buskerud for 2010, næringsfordelt, prosent Kilde: SSB Industri Helse- og sosialtjenester Varehandel og reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Offentlig admistrasjon og forsvar Boligtjenester, egen bolig Undervisning Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning Forretningsmessig tjenesteyting Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Transport utenom utenriks sjøfart Omsetning og drift av fast eiendom Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Vannforsyning, avløp og renovasjon Jordbruk og skogbruk Post og distribusjonsvirksomhet Bergverksdrift 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Sysselsetting som andel av totale sysselsetting Bruttoprodukt som andel av fylkets totale bruttoprodukt Figuren viser på hvilke næringer som bidrar til fylkets verdiskaping. Det største bidraget til verdiskaping finner vi innenfor industrien, som står for over 17 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt, mens bare 14,3 prosent av fylkets sysselsatte arbeider innenfor denne næringen. Måler vi per sysselsatt er helse- og sosialtjenester den største i fylket, et mønster som man kan finne igjen i mange av landets fylker. Side 9 av 16
10 Bruttoprodukt per sysselsatt i de ulike næringene Figuren i dette avsnittet gjenspeiler fylkets næringsstruktur i form av både sysselsetting og bruttoprodukt. Merverdien som skapes per sysselsatt i de enkelte næringene varierer selvsagt ganske mye. For eksempel er bruttoproduktet per ansatt høyere innenfor finansiell tjenesteyting og industri enn for eksempel innenfor offentlig forvaltning, noe som følger av konvensjonen for hvordan bruttoproduktet i offentlig forvaltning er definert (se eventuelt Statistisk sentralbyrå 2013 for mer detaljer). Figur 4: Bruttoprodukt per sysselsatt i Buskerud, næringsfordelt, 1000 kr Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Vannforsyning, avløp og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Industri Informasjon og kommunikasjon Offentlig admistrasjon og forsvar Bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Transport utenom utenriks sjøfart Undervisning Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Post og distribusjonsvirksomhet Varehandel og reparasjon av motorvogner Helse- og sosialtjenester Jordbruk og skogbruk Innenfor næringen elektrisitets-, gass og varmegjenvinning finner vi det høyeste bruttoproduktet per sysselsatt, mens finansierings og forsikringsvirksomhet følger deretter. Alle næringene som ligger på toppen av denne listen er kapitalintensive næringer relativt sett. Side 10 av 16
11 Mer om industrinæringene i fylket Figur 5: Bruttoprodukt per sysselsatt i Buskerud, ulike industrinæringer, 2010 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Industri totalt Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av møbler og annen Gummivare- og plastindustri, Produksjon av metaller Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Trelast-, trevare- og papirvareindustri Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Figuren viser at det innenfor produksjon av metallvarer, elektrisk utsyr og maskiner vi finner det høyeste bruttoproduktet per sysselsatt innenfor industrien. Også innenfor de ulike industrinæringene varierer det mye hvor arbeidskraftskrevende produksjonsvirksomheten er. Side 11 av 16
12 Figur 6: Bruttoprodukt- og sysselsettingsandeler i Buskerud, ulike industrinæringer, 2010 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Trelast-, trevare- og papirvareindustri Gummivare- og plastindustri, Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av møbler og annen Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Produksjon av metaller 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % Sysselsetting som andel av total sysselsetting i industrien Bruttoprodukt som andel av total bruttoprodukt Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Av figur 6 ser vi at det er innenfor produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner vi finner den industrinæringen som har den høyest andelen på hele 26,6 prosent av industriens totale bruttoprodukt. Også denne næringen har flest antall sysselsatte, men sett i forhold til verdiskapingen i næringen er det relativt få sysselsatte (se figur 5). Side 12 av 16
13 Bedriftsstruktur i Buskerud Tall fra SSB viser at det var registrert bedrifter i Buskerud per 1. januar Av disse var det om lag 62 prosent som ikke er oppgitt å ha noen ansatte. I denne hovedgruppen vil alle enkeltmannsforetak med bare eier som eneste ansatt være plassert. Det vil si at hovedvekten av fylkets bedrifter består av små enheter, for eksempel selvstendig næringsdrivende / enkeltmannsforetak. Dette mønsteret gjenspeiler seg i bedriftsstrukturen i Norge, og er ikke et område hvor Buskerud skiller seg nevneverdig fra resten av landet. Tabell 3: Antall bedrifter i Buskerud, gruppert etter antall ansatte, Totalt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Dersom man ser nærmere på hvordan bedriftsstørrelsene fordeler seg prosentvis kan man se at grupperingene på bedriftsstørrelse ikke endrer seg mye over tid men er relativt stabile. Tilsvarende tabell for Norge viser en prosentfordeling som ikke er særlig ulikt tabellen for Buskerud. Landsgjennomsnittet for kategorien "ingen ansatte" er på 60,8 prosent. Tabell 4: Andel bedrifter, gruppert etter antall ansatte, prosent, Buskerud Ingen ansatte 60,2 61,0 60,8 60,8 61,8 1-4 ansatte 21,5 21,2 21,5 21,8 21,4 5-9 ansatte 8,0 7,9 7,8 7,5 7, ansatte 5,2 5,1 5,0 5,1 5, ansatte 3,6 3,4 3,4 3,4 3, ansatte 1,0 0,9 1,0 1,0 0, ansatte 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 250 ansatte og over 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Side 13 av 16
14 Figur 7: Antall bedrifter i Buskerud, sektorfordelt, Bedrifter i alt Husholdningene/Personlig næringsdrivende Ikke-finansielle foretak Offentlig forvaltning Ideelle organisasjoner 371 Finansielle foretak 183 Uoppgitt/andre Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Over bedrifter sorterer under kategorien husholdninger/personlig næringsdrivende, og utgjør nærmere 50 prosent av de registrerte bedriftene i fylket. Majoriteten av disse har få eller ingen ansatte ut over eieren selv. De ikke-finansielle foretakene er i stor grad bedrifter med organisasjonsformer som for eksempel ASA eller ANS Videre er det drøye bedrifter innenfor offentlig forvaltning i fylket. Side 14 av 16
15 Figur 8: Antall bedrifter, sektorfordelt, , Norge og Buskerud Husholdningene/Personlig næringsdrivende Ikke-finansielle foretak 46,2 49,3 45,7 43,5 Offentlig forvaltning 5,8 5,3 Ideelle organisasjoner Finansielle foretak Uoppgitt/andre 1,5 1,3 0,8 0,6 0,0 0,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Hele landet Buskerud Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Den sektorfordelte framstillingen av bedriftspopulasjonen i fylket viser at svært mange av fylkets foretak er personlig næringsdrivende bedrifter. Disse utgjør over 49 prosent av bedriftspopulasjonen i fylket og ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet for tilsvarende kategori. Dette er en indikasjon på at fylket kan ha en noe høyere andel med små og mellomstore bedrifter enn landsgjennomsnittet. Side 15 av 16
16 Referanseliste Statistisk sentralbyrå (2013): Økonomiske analyser 2/2013, Fylkesfordelt nasjonalregnskap Side 16 av 16
Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013
Regional plan for verdiskaping og innovasjon Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Vestfolds plan er alles plan - lokale forhold kan dra nytte av felles satsing Sammen skal vi: Løse
DetaljerArbeidsnotat. Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221
Arbeidsnotat Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsnotat nr 221 Steinkjer 2007 Skognæringens økonomiske betydning for kystfylkene Knut
DetaljerDette notatet inneholder et sett med indikatorer som har til hensikt å beskrive utviklingen i Trøndersk næringsliv i året som har gått.
Dette notatet inneholder et sett med indikatorer som har til hensikt å beskrive utviklingen i Trøndersk næringsliv i året som har gått. Utviklingen i indikatorene vil bli målt årlig. Notatet er skrevet
DetaljerAkademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen
Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet
Detaljer9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)
Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)
DetaljerTOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D
s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,
DetaljerNasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
DetaljerFylkesfordelt nasjonalregnskap 2010: Verdiskapingen i Oslo og Rogaland på topp
Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2010: Verdiskapingen i Oslo og på topp Edita Zahirovic og Øystein Berge Bruttoprodukt per sysselsatt var høyest i Oslo og i 2010. Husholdningenes disponible inntekt per innbygger
DetaljerRingvirkninger av norsk havbruksnæring
Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerØkonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse
FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi
DetaljerSå mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen
Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data
DetaljerTromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD
Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
Detaljer20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008
20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerBedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked
Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som
DetaljerBIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011
BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerNAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015
NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerNAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme
NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer
DetaljerLegemeldt sykefravær etter næring. Kvartal
Om statistikken Næring Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Avtalte dagsverk Beskriver bedriftens hovedsakelige virksomhet NACE-fordeling. Standardgruppering fra SSB på to siffer SN-2007 innført fra
DetaljerBransjefordeling i Stange
Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2
DetaljerEt fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25.
Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25. september 2013 1. Hvordan har arbeidsmarkedet endret seg siste 20 år?
DetaljerNAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014
NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerDe økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt
De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0
Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?
DetaljerFoto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -
Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.
DetaljerVerdiskapning i landbruksbasert matproduksjon
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon
DetaljerBruk av engelsk i norske bedrifter
Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerMai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus
Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser
Detaljer3 Verdiskapning i STN-området1
3 Verdiskapning i STN-området1 Per Tovmo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sammendrag I denne artikkelen har jeg foreslått et opplegg for å beregne samlet verdiskapning i området i Finnmark
DetaljerHistorisk verdiskaping fra Norges naturressurser. Analyser for Norsk olje og gass
Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Analyser for Norsk olje og gass Innhold - Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Introduksjon Verdiskaping (BNP) per næring i et historisk perspektiv
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk
REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene
DetaljerThon Hotel Linne
Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Thon Hotel Linne - 17.11.2016 Men først et bakgrunnsteppe Thon Hotel Linne - 17.11.2016 «Sakset fra» Lav rente lenge? Dagens rentebane Sysselsetting
DetaljerFISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
DetaljerBedriftsundersøkelsen 2015 Østfold
Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerBedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold
Bedriftsundersøkelsen 2017 Østfold 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV «Bedrift» i NAVs undersøkelsen defineres som en offentlig eller
DetaljerFremtidens kompetansebehov
Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015
DetaljerKunnskap om fremtidige kompetansebehov. Utvalgsleder Steinar Holden
Kunnskap om fremtidige kompetansebehov Utvalgsleder Steinar Holden Særlig utsatt: Regnskapsførere, maskinoperatører, selgere, butikkansatte, resepsjonister, forsikringsog finansmedarbeidere Minst utsatt:
DetaljerBedriftsundersøkelsen Buskerud
2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til
DetaljerNotat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse
Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerFigur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.
Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt
DetaljerJuni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus
Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser
DetaljerResultater Bedriftsundersøkelsen 2016
Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser for Vest-Agder følgende: Hovedtrekk: - 19 prosent av bedriftene forventer oppgang i
DetaljerEt regionalt arbeidsliv i endring
Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino
DetaljerFoU og innovasjon i norsk næringsliv
FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9
DetaljerAnalyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet
Næring Analyse av det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet Faktaunderlag næringsplan 2019 Innholdsfortegnelse 1 NÆRINGSSTURKTUR... 3 2 UTVIKLING I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 4 3 KOMPETANSEKREVENDE VIRKSOMHETER...
DetaljerArbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1
Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter
DetaljerArbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland
Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000
DetaljerIndikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser
Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerIII NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE
III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE OM BEDRIFTSUNDERSØKELSEN ANALYSEDESIGN BEDRIFTENE ARBEIDSMARKEDSREGIONER FUNN OG RESULTATER FORVENTNINGER
Detaljer// Notat 3 // Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
// Notat 3 // 2017 Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? NAV August 2017 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse
DetaljerAndelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge
Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal. O3 Oslo 4,5 4,5 4,2 4,2 4,2 0,6 Frogner 3,4 3,5 3,2 3,1 3,2 3,7 St. Hanshaugen 3,5 3,5 3,0 3,1 3,2 4,5 Sagene
DetaljerSSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.
SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst
DetaljerHvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?
Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerFARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/16 FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt 1. Litt om produktivitet og automatisering
DetaljerKOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 973/2007. av 20. august 2007
Nr. 16/558 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 973/2007 2012/EØS/16/43 av 20. august 2007 om endring av visse EF-forordninger innenfor særlige statistikkområder
DetaljerMedlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening
Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings
DetaljerBedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2014
// NAV Aust-Agder Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 214 // Fagkompetanse - viktigere enn noen gang INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Hovedresultater... 4 Sysselsettingsforventninger... 4 Rekrutteringsproblemer...
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerUtvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerBedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5
Bedriftsundersøkelsen 2015 Buskerud Side 1 av 5 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til 950, 450 færre
DetaljerOmstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016
Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 1 Balanse mellom nåtid og fremtid 2 Tilgang og avgang blant lønnstakere Årlig endring i antall
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerFormuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles
Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerNæringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning
Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting
DetaljerOslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19
Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?
DetaljerNæringstall fra
Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerArbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014
Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerKompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata
Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata Pål Børing Sveinung Skule Arbeidsnotat 3/2013 Arbeidsnotat
DetaljerStatistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 4 Arbeids- og næringsliv
Statistisk årbok for Oslo 2014 Kapittel 4 Arbeids- og næringsliv 03.12.2014 Kapittel 4 Arbeids- og næringsliv I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Sysselsatte etter næring, arbeidssted og
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerNHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014
NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter
DetaljerKapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerPROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl
Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av
Detaljer// NOTAT. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark. Positivt arbeidsmarked i Hedmark
// NOTAT NAVs bedriftsundersøkelse 2017 Hedmark Positivt arbeidsmarked i Hedmark NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som gjenspeiler
DetaljerKvartaler og året 2016 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartal og år
Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter Kvartaler og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartal og år Utgis av NHO/Lønn og tariff på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell 2:
DetaljerNr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010
Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010 2015/EØS/58/61 av 10. august 2010 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til tilpasninger
DetaljerTrekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø
Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og
Detaljer