Alkohol og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner

Transkript

1 Alkohol og folkehelse Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner

2 Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time

3 Who 1948: Helse Helse er en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte Ottawa charteret 1986 (WHO) en ressurs i dagliglivet, ikke et mål i seg selv. Helse er et positivt begrep som omfatter sosiale og personlige ressurser, samt fysisk kapasitet. Helse som begrep betyr opprinnelig «helhet»

4 I den nye måten å arbeide helsefremmende på (Benson & Latter, 1998) og som Starrin kaller "den folkelige helsemodellen" (1997), vil hjelper og den som trenger hjelp samarbeide for å oppnå helse. Hjelpers og mottakers mening har lik verdi og betydning, og mobilisering (empowerment), delaktighet og samarbeid blir vektlagt. Helse fremmes ved å styrke ressurser og handlingskompetanse, og eventuelt ved å endre betingelser (Gammersvik & Alvsvåg, 2009). Grunnlaget for folkehelsepolitikken i Norge bygger på ideologien i Ottawa charteret og har som mål å gjøre det lettere for den enkelte å ta ansvar for egen helse og øke kompetansen i å endre helseatferd (HOD, 2011). Ekspertstyrt handling skal endres til stor grad av brukerinvolvering og prosesser av samvalg. Inspirasjonen til denne tenkningen er hentet fra pedagogen Paulo Freires politiske modell for utdanning. Befolkningen skulle mobiliseres gjennom utdanning og bevisstgjøring til å kunne bli kritiske og aktive for å bedre sine kår (Hauge & Mittelmark, 2003). Sørlandet Sykehus

5

6 Folkehelse er overskriften Her sies det at mens en tidligere søkte å forklare alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren, legger en nå hovedvekten på forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og skaderisiko. Det er dette en forstår med å se alkoholproblemet som et folkehelseproblem NOU 1995: 24

7 Folkehelseperspektivet i alkoholpolitikken svarer til en forskyvning vekk fra individets problemer og over mot forhold som befolkningens gjennomsnittsforbruk, andelen storforbrukere i befolkningen, befolkningens drikkemønster, befolkningsgruppers skaderisiko, kvinnenes forbruk o.l. Det er ved å påvirke disse størrelsene en mener en vil oppnå de mest effektive resultater av en alkoholpolitikk.

8 ... bunner det i en erkjennelse av at store deler av det en forbinder med alkoholproblemet i en samfunnsmessig sammenheng først og fremst er forbundet med vanlig alkoholbruk, og ikke med langvarig og overdreven bruk

9 tiltak som begrenser tilgjengeligheten av alkohol for den enkelte, også virker til å kontrollere det totale forbruket av alkohol i et samfunn og til å redusere alkoholens skadevirkninger i samfunnet.

10 Totalkonsummodellen Det er en klar sammenheng mellom skader og totalkonsum i befolkningen En liter økning i totalkonsum vil gi 2000 flere voldssaker 250 flere årlige dødsfall 2,5 millioner økte fraværsdager Fra et folkehelsesynspunkt burde konsumet vært 15% lavere enn nåværende også i Norge

11 Rusens biologiske prinsipp Vår hjerne er innrettet på rus Evnen til å ruse oss er nødvendig for liv Rusen vil biologisk overstyre alt annet Vår tenkende hjerne vil overstyre rusen Loven overstyrer individuelle valg

12

13 Alkoholen bra for helsa? WHO: Helsegevinsten utgjør 3% av helserisikoen Metastudie fra 2006: 54 studier som samlet viste positiv helseeffekt. Korrigert for metodiske feil var det 7 studier igjen. Helseeffekten var borte.

14 Professor David Nutt: (Om det er en helsegevinst ved bruk av alkohol, er det) optimale daglige inntak 5 gram

15 Dersom det er en positiv effekt: må det være tilleggsfaktorer: Høy inntekt Dyr rødvin Fysisk aerob trening flere ganger pr uke Middelshavskost Høy utdannelse Ikke mer enn 1-2 enheter ved en anledning

16 Vold og ulykker 21% av trafikkdrepte i Norge er påvirket av alkohol eller narkotika barn lever med foreldre som har et problematisk alkoholkonsum Ved 70-80% av voldstilfellene er den som utøver vold, offer, eller begge, påvirket av alkohol.

17 Publikums trygghetsfølelse

18 Alkohol og konsekvenser Årsak til et 60-talls antall sykdommer Nær 400 årlige rene alkoholdødsfall sykehusinnleggelser der rus er hoveddiagnose Årsak til ca sykehusdøgn årlig

19 Områder der alkohol er risiko Muskel-skjelett Hormonelle Nervesystem Øye Hjerte-kar Lunger Svangerskap Nyrer Kreftutvikling flere organer Immunsystem Mage-tarm Autonome funksjoner Psykiske Pluss: Samvirkning med medisiner

20

21 Rusens betydning for folkehelsen er større desto bedre folkehelsen er

22 NATIONAL INSTITUTE ON DRUG ABUSE 2000

23

24 Alkohol som helseutfordring

25

26 Om Spinosa og glede Eller om avhengighetens forbannelse Tittilatio: Glede basert på lyst, knyttet til ett domene Hilaritas: Dyp glede som omfatter all vår sansning, hele vår tilværelse, alle våre omgivelser. Tittilatio blokkerer Hilaritas

27 Plos Medicine juli studier gjennomgått Mer enn personer Sosialt nettverk reduserte dødeligheten med 50% over 7.5 år. Forskjellen like stor som for røyking Forskjellen er større enn for overvekt og mangel på trening Påvist redusert aktivering av stresshormoner og stressentre i hjernen ved sosial støtte.

28 WebMD sept.2011 "In low or moderate amounts, alcohol causes euphoria [and] reduction of stress," says Dave. Stress reduction is good for the heart, he says, but it's not a reason to take up drinking if you're a nondrinker. (Prof. Ravi Dave) You also need to take the setting into account, Rogg tells WebMD. ''If you are sitting at home and having, one, two, three glasses of wine, that's more of an escape," he says. But if you are out with friends, having a glass or two? "That may offer invaluable relaxation. (Gary Rogg, ass. prof)

29

30 Utestedenes andel

31 Oppsummeringer Sosialt liv beskytter mot sykdom Sosialt liv uten alkohol er bedre enn sosialt liv med alkohol Alkohol i et sunt liv er bedre enn alkohol i et ellers usunt liv. Det er dårlig dokumentasjon på positive helseeffekter av bruk av alkohol Alkohol er en enorm folkehelseutfordring: sykdom, funksjonsnedsettelser og død

32 Bør vi stimulere til mer drikking ute? Alkohol på utesteder bedre enn alkohol hjemme og alene? Mindre totalforbruk Mer kontroll og oversikt Mer sosial gevinst Bedre økonomi på utestedene Større buffer mot overskjenking

33 Dialogen Konsekvenser for hvem? Autonomi og risiko? Konfrontasjon, eller samarbeid? Hvordan fyller vi våre roller?